Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Hebekk skole Møtedato: Møtetid: Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL ORIENTERING: Leder for Ski Idrettsråd, Vidar M. Nordby, orienterer. TIL BEHANDLING: OK-1/13 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2012 OK-2/13 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET OK-3/13 KOMMUNAL FORSKRIFT FOR ORDENSREGLEMENT I SKI KOMMUNES SKOLER, JF OPPLÆRINGSLOVENS 2-9, RUNDSKRIV UDIR OG FORSKRIFT Ski, Johan Kristian Bjerke Leder

2 Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur OK-21/12 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Sakliste OK-22/12 HANDLINGSPROGRAM FOR KULTURMINNER I AKERSHUS OK-23/12 FYLKESKOMMUNAL MUSEUMSPOLITIKK OK-24/12 FELLES HANDLINGSPLAN FOR SKI KOMMUNES BARNEHAGER, SFO OG GRUNNSKOLER. ORIENTERING OM DEN FORESTÅENDE PLANPROSESSEN OK-25/12 ORIENTERING OM VOKSENOPPLÆRINGEN, AVDELING GRUNNSKOLE OK-26/12 ORIENTERING OM SAKSBEHANDLINGSTID I PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) Protokoll Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder J. Kristian Bjerke H Nestleder Ola Øygard PP Medlem Aud Flesner H Medlem Andre Kvakkestad FRP Medlem Berit Rødsand H Medlem Lise Vistnes KRF Medlem Rune Sletner AP Medlem Anja Bjørlo Rismyhr AP Medlem Gunn-Anita Uthus AP Medlem Vetle Bo Saga AP Medlem Camilla Edi Hille V 11 av 11 representanter til stede i møtet. Det fremkom ingen kommentarer til innkallingen. Repr. Ola Øygard etterlyste Mette Skrikerud sin oversikt over virksomhet Kultur og fritids arbeidsoppgaver. Det vil bli sendt ut snarest. Protokollen fra ble forøvrig godkjent i møtet. Fra administrasjonen møtte Kjell-Arne Ekeberg, Mette S. Skrikerud, Elin Buene, Stein Kjelland Olsen og Evy Hansen.

3 OK-21/12 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for vedtas i samsvar med hovedoversikter i Forslag til budsjett og handlingsplan , kapittel 5. Herunder: a) Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene b) Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme 2. Handlingsplan for oppfølgning av Ski kommuneplan i økonomiplanperioden vedtas som vist i Forslag til budsjett og handlingsplan kapittel Overordnet målkart vedtas i samsvar med Forslag til budsjett og handlingsplan a) Det tas opp lån i 2013 på inntil 217,4 mill. kroner til investeringsformål med avdragstid på 30 år. b) Det tas opp startlån på 70 mill. kroner til videre utlån med avdragstid på 30 år. 5. Kommunale gebyrer fastsettes slik det fremgår av vedlegg. 6. Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling: Det ble etterspurt en spesifikasjon av rammeendringen for skole i budsjettet. Dette vil bli sendt ut til representantene. Leder J. Kristian Bjerke fremmet nytt forslag til vedtak: Forslag til budsjett og handlingsplan tas til orientering. Votering: Leders forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Utvalg for Oppvekst og kulturs uttalelse til Formannskapet: Forslag til budsjett og handlingsplan tas til orientering. OK-22/12 HANDLINGSPROGRAM FOR KULTURMINNER I AKERSHUS Forslag til vedtak: Ski kommune gir sin tilslutning til forslag til fylkeskommunens Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Utvalg for oppvekst og kulturs behandling: Enstemmig vedtak. Side 2

4 Utvalg for oppvekst og kulturs vedtak: Ski kommune gir sin tilslutning til forslag til fylkeskommunens Handlingsprogram for kulturminner i Akershus OK-23/12 FYLKESKOMMUNAL MUSEUMSPOLITIKK Forslag til vedtak: 1. Forslag til fylkeskommunal museumspolitikk tas til orientering. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling: Enstemmig vedtak. Utvalg for oppvekst og kulturs vedtak: 1. Forslag til fylkeskommunal museumspolitikk tas til orientering. OK-24/12 FELLES HANDLINGSPLAN FOR SKI KOMMUNES BARNEHAGER, SFO OG GRUNNSKOLER. ORIENTERING OM DEN FORESTÅENDE PLANPROSESSEN Forslag til vedtak: 1. Den vedlagte prosjektplanen for utvikling av forslag til felles handlingsplan for Ski kommunes barnehager, SFO og grunnskoler tas til orientering. 2. Forslaget til handlingsplan legges fram til behandling i folkevalgte organ våren Utvalg for oppvekst og kulturs behandling: Enstemmig innstilling. Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling til Kommunestyret: 1. Den vedlagte prosjektplanen for utvikling av forslag til felles handlingsplan for Ski kommunes barnehager, SFO og grunnskoler tas til orientering. 2. Forslaget til handlingsplan legges fram til behandling i folkevalgte organ våren OK-25/12 ORIENTERING OM VOKSENOPPLÆRINGEN, AVDELING GRUNNSKOLE Forslag til vedtak: Tas til orientering. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling: Enstemmig vedtak. Side 3

5 Utvalg for oppvekst og kulturs vedtak: Tas til orientering. OK-26/12 ORIENTERING OM SAKSBEHANDLINGSTID I PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling: Enstemmig vedtak. Utvalg for oppvekst og kulturs vedtak: Saken tas til orientering. Rektor Stein Kjelland Olsen presenterte til slutt Ski ungdomsskole og orienterte representantene om skolen. Ski, J. Kristian Bjerke leder Side 4

6 Saksbehandler: Kjell-Arne Ekeberg Arknr.: B00 &32 Arkivsak: 13/122-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for oppvekst og kultur 1/ Kommunestyret / NASJONALE PRØVER HØSTEN 2012 Forslag til vedtak: 1. Saken tas til orientering 2. Rådmannen forutsetter at skolene og skolens samarbeidspartnere fortsatt skal arbeide for best mulig læringsutbytte for elevene i Ski kommune i tråd med nasjonale og lokale føringer Ingress/hovedbudskap: Saken omhandler resultater på nasjonale prøver gjennomført på alle grunnskolene i Ski høsten Nasjonale prøver gjennomføres på 5.trinn, 8.trinn og 9.trinn. Nasjonale prøver gjennomføres i lesing, regning og engelsk. På 9. trinn er det ikke nasjonale prøver i engelsk. Ski kommune har som nye målsetninger at kommunen skal være blant den beste tredjedelen av landets kommuner og at man skal ha en positiv utvikling fra år til år. I denne politiske saken vil resultatene på nasjonale prøver høsten 2012 presenteres både på kommunenivå og skolenivå. Saksopplysninger: Sett i forhold til de ambisjoner som er satt av kommunestyret, har man delvis måloppnåelse på 5.trinn ved at kommunen ligger i den beste tredjedelen i landet i lesing, regning og engelsk, men vi har ikke framgang fra året før. Resultatene på 8.trinn og 9.trinn gir heller ikke indikasjoner på full måloppnåelse pr. i dag. Trenden er positiv på 8.trinn. Kommunen er blant den beste tredjedelen i landet, og vi har framgang fra året før i regning og engelsk. I lesing har kommunen ikke framgang fra året før. Resultatene på den enkelte skole varierer i større grad. Her har flere skoler positiv utvikling. Det er fra år til år er utfordrende å kunne oppnå signifikante forbedringer. Et systematisk og målrettet arbeid innenfor gitte, felles satsningsområder vil kunne medføre signifikante forbedringer på sikt. For at en endring skal være signifikant, må det være en forskjell på min. 0,2 på 5. trinn (3-delt skala) og minimum 0,3 på ungdomstrinnet (5-delt skala). Skoleeier og skolens ledelse vil følge utviklingen nøye. Se nedenfor med tanke på resultater for kommunen samlet og den enkelte skole. Se vedlegg 2 for innspill fra den enkelte skoleleder. Side 2

7 5.trinn høsten 2012 Lesing Regning Engelsk Ski kommune (samlet) 2,1 2,1 2,0 Bøleråsen skole 2,1 2,3 2,1 Finstad skole 2,0 2,0 1,9 Hebekk skole 2,1 2,2 2,1 Kråkstad og Skotbu skoler 2,0 2,1 1,9 Langhus skole 2,2 2,2 2,3 Siggerud skole 2,0 2,3 1,8 Ski skole 1,9 2,0 1,9 Vevelstadåsen skole 2,2 2,0 2,2 8.trinn høsten 2012 Lesing Regning Engelsk Ski kommune (samlet) 3,2 3,3 3,0 Haugjordet ungdomsskole 3,1 3,1 3,0 Kråkstad og Skotbu skoler 3,4 3,8 3,2 Siggerud skole 3,4 3,0 2,6 Ski ungdomsskole 3,2 3,4 3,0 9.trinn høsten 2012 Lesing Regning Engelsk Ski kommune (samlet) 3,5 3,4 - Haugjordet ungdomsskole 3,5 3,3 - Kråkstad og Skotbu skoler 4,1 3,8 - Siggerud skole 3,1 2,9 - Ski ungdomsskole 3,6 3,7 - Vurdering: Saken fremmes for å synliggjøre og dokumentere de sentrale skolefakta som nasjonale prøveresultatet er, samtidig som disse resultatene benyttes for å gjøre prioritere videre arbeid med sentrale føringer og lokale målsetninger. Rådmannen vurderer at satsningen på områder som lesing, godt læringsmiljø og vurdering for læring har vært hensiktsmessig og gir resultater. Selv om alle målsetningene ikke er oppnådd, vurderes det ikke å være behov for større endringer innenfor de prioriteringer som er gjort, men det anbefales å spisse innsatsen ytterligere. Anbefalinger om veien videre vil komme i Handlingsplan for barnehage, SFO og skole, som vil foreligge til politisk behandling våren Rådmannen er kjent med anbefalinger fra pedagogiske forskningsmiljøer om å ha få satsningsområder for å kunne jobbe godt effektivt med å implementere disse. Rådmannen er trygg på at skolene i kommunen generelt jobber godt, og vurderer det som viktig å satse på utvalgte områder. Disse satsningsområdene vil være i tråd med nevnte handlingsplan, som vil bli rullert hvert tredje år. Rådmannen ber om at prosjektgruppen, som arbeider med å utarbeide Handlingsplan for barnehage, SFO og skole, spesielt vurderer siste års fokusområder med tanke på hvordan disse områdene skal videreføres i handlingsplanarbeidet da disse er politisk forankret. Det har vært satset spesielt på følgende: Felles utviklingsarbeid blant skolene i Ski pr. i dag: Skolene skal fortsatt arbeide med lesing som grunnleggende ferdigheter på alle trinn, da lesing er en forutsetning for godt læringsutbytte Positivt læringsmiljø og holdningsskapende arbeid med fortsatt søkelys på elevenes arbeids- og læringsmiljø samt arbeid mot mobbing er fortsatt et satsningsområde. Rådmannen ser med tilfredshet at stadig flere av skolene arbeider etter PALS-modellen. Side 3

8 . (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling). Seks skoler er allerede PALSskoler". Gode læringsmiljø virker fremmende på elevenes læringsutbytte og andre skoler jobber etter modeller som bl.a. EQ og KIEL. Skolene skal videreføre arbeidet med tiltakene fra prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Flere evidensbaserte tiltak for tilpasset opplæring skal innarbeides. Ny GIV videreføres, da de metodene som brukes i Ny GIV vurderes å gi bedre opplæring for alle elevene i Ski-skolen. Felles kompetanseheving blant skolene i Ski pr i dag: Kompetansehevende tiltak innenfor rammen av GNIST og Kompetanse for kvalitet videreføres. Herunder regionvise etterutdanningskurs i temaene klasseledelse, vurdering for læring / sluttvurdering, grunnleggende ferdigheter og systemtiltak tilpasset den enkelte elev. I tillegg vil det arrangeres lokale kurs for å heve lærernes kompetanse i å bruke bl.a.: - It s learning - elektroniske tavler ( smartboards ) - e-lector og innføring av annen pedagogisk programvare Hver høst vil det fortsatt arrangeres samling for nytilsatte lærere. Skoleeier vil, som tidligere, følge opp og analysere resultatene fra nasjonale prøver og kartleggingsprøvene i samarbeid med skolene og Pedagogisk virksomhet. Rådmannens ledergruppe, som administrativ skoleeier, vil følge opp resultatene med den enkelte skole i det årlige skoleeiers tilsynsmøte. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen vurderer at Ski kommune har en effektiv skoledrift med forholdsvis gode resultater. På de fleste av de nasjonale prøvene skårer kommunen blant den beste tredjedelen av landets kommuner, slik kommunestyret har satt som mål. Det er gledelig når man samtidig vet at Ski kommune foregående år iht KOSTRA-tall for 2011 benyttet gjennomsnittlig ca. 40 millioner mindre enn kommunene i kommunegruppe 13. Ski kommunes relativt gode resultater tyder på en effektiv og god faglig bruk av de tildelte midlene. Rådmannen vurderer at befolkningen i Ski har gode sosioøkonomiske forutsetninger i form av bl.a. godt inntekts- og utdanningsnivå. Av den grunn er det grunn til å anta at elevenes iboende ressurser er relativt gode når de kommer til skolene i Ski. Rådmannen vil fortsatt vurdere om ressursinnsatsen og personalets kompetanse er tilstrekkelig for å gi elevene det læringstrykket som er nødvendig, for å nå de målsetningene som kommunestyret setter. Rådmannen er fornøyd med at man for 2013 har klart å styrke skolenes økonomiske ramme noe. Rådmannen mener at det er behov for å videreføre denne styrkningen i årene som kommer, slik at man har ressurser til å gjennomføre nødvendige tiltak for god, tilpasset opplæring til alle elevene. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En god skole for alle vil være gunstig med tanke på bærekraftig utvikling. Gode oppvekstvilkår og en god skole er grunnelementer i barns utvikling. Dermed vil barna bli voksne, som kan delta i familie-, samfunns- og arbeidsliv på en konstruktiv måte. Side 4

9 Konklusjon: Ski kommunes skoler gir i hovedsak et godt tilbud til elevene både faglig og sosialt. Det må satses ytterligere for å nå nasjonale føringer og lokale målsetninger på alle områder. Felles satsning på viktige områder vil utdypes i egen Handlingsplan for barnehage, SFO og skole, som vil foreligge til politisk behandling våren Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Nasjonale prøver samlet for kommunen b) Nasjonale prøver oppsummering fra hver skole Side 5

10 Vedlegg 1 Ski kommune - nasjonale prøver høsten 2012 Bakgrunnsinformasjon Det er viktig å merke seg at det er forskjellige elevgrupper som måles mot hverandre for hvert skoleår. Resultatene sier ikke noe om utviklingen hos den enkelte elev eller elevgruppe fra det ene året til det andre. Dette følges opp på den enkelte skole ved hjelp av nasjonale prøver, andre prøver og kartleggingsprøver og vurdering av elevens arbeid. Skoleeier vurderer at det er naturlig med variasjoner fra det ene året til det andre, men man at man må følge resultatene da de er med på å si noe om utviklingen av skoleverket i Ski. De samme resultatene gir indikasjoner på om det er noen områder som må følges spesielt på kommunalt nivå. Utover dette vil resultatene lokalt på den gi indikasjoner på hvilke områder den enkelte skole må ha fokus på, og for den enkelte klasse og elev vil resultatene være med på å vurdere læringsutbyttet. Statistisk sett må det være en variasjon på minst +/- 0,2 på en tredelt måleskala (5.trinn), og 0,3 på en femdelt skala (8. og 9.trinn), for at variasjonen skal være signifikant. I Ski er det årskull på ca. 400 elever og derfor skal det store endringer til før det medfører signifikant endring i resultatene. I et langsiktig og målrettet arbeid vil man kunne bedre resultatet, selv om det kan være utfordrende med signifikante endringer på kommunenivå. Det er som sagt naturlig med mindre endringer fra år til annet når det gjelder nasjonale prøver og når man måler ulike elevgrupper. Av den grunn vil skoleeier forholde seg til 0,2 og 0,3-regelen for å luke ut det som er naturlige svingninger og dermed har liten signifikant varians. Større svingninger (over 0,2 eller 0,3) kan skyldes mer vesentlige endringer som bør vurderes når man analyserer resultatene. Her vil det være tett samarbeid mellom skoleeier og den enkelte skole bl.a. hjemlet i skoleeiers tilsyn jf. Opplæringslova Mht nasjonale prøver på 8.trinn og 9.trinn er det like prøver elevene gjennomfører. Siden man gir samme prøve er det statistiske sett forventet en faglig framgang som i snitt på landsbasis vil være 0.4 poeng i lesing og 0,3 poeng i regningpoeng. På 9.trinn gjennomføres det ikke pr. i dag nasjonale prøver i engelsk.

11 Resultater på nasjonale prøver høsten trinn Skoleeiers vurdering av resultater på 5.trinn Lesing I Ski kommune er resultatene i lesing stabile. Høsten 2012 skårer elevene i Ski det samme som på nasjonale prøver høsten Ski kommune scorer imidlertid bedre enn landsgjennomsnittet og på samme nivå som Akershus. Resultatene på de ulike skolene i kommunen varierer i større grad da dette er mindre populasjoner. Regning I regning er også resultatene stabile på kommunenivå og elevene i Ski skårer over landsgjennomsnittet og likt som Akershus fylke. Engelsk Resultatene på de nasjonale prøvene i engelsk har også vært stabile de årene man har gjennomført prøvene. På de to første målingene (2008/09 og 2009/10) scorer Ski kommune over landsgjennomsnittet og likt med Akershus, men på siste måling scorer vi lavere enn Akershus og likt med resultatet nasjonalt. Vurdering sett i forhold til kommunens ambisjonsnivå I lesing høsten 2012 skårer den beste tredjedelen av kommunene fra 2,1-2,5. Ski kommune ligger i denne øverste tredjedelen blant kommunene i landet med et resultat på 2,1, men vi har ingen framgang fra året før. I regning høsten 2012 skårer den beste tredjedelen av kommunene fra 2,1-2,6. Ski kommune ligger i denne øverste tredjedelen blant kommunene i landet med et resultat på 2,1, men vi har ikke framgang fra året før. I engelsk høsten 2012 skårer den beste tredjedelen av kommunene fra 2,0 2,5. Ski kommune ligger i denne øverste tredjedelen med et resultat på 2,0. Det ble ikke gjennomført nasjonal prøve i engelsk høsten Sammenlignet med resultatet i 2010 ligger vi på samme nivå med 2,0.

12 8.trinn Skoleeiers vurdering av resultater på 8.trinn Resultatene på de nasjonale prøvene i engelsk, lesing og regning fra 2008/ /13 viser en variasjon på 0,1-0,2 og er derfor ikke signifikante. Lesing Resultatene høsten 2012 er på 3,2. Dette er likt med kommunes resultat året før og likt med Akershus og over landsgjennomsnittet. Regning Resultatene høsten 2012 viser framgang fra 3,1 til 3,3. Dette er en positiv utvikling, men variasjonen er ikke signifikant. Ski kommune skårer her likt med Akershus og bedre enn landsgjennomsnittet. Engelsk I engelsk er det en framgang på 8.trinn fra 2,9 til 3,0. Utviklingen er positiv, men heller ikke her signifikant. Her skårer kommunen likt med landsgjennomsnittet, men lavere enn Akershus. Vurdering sett i forhold til kommunens ambisjonsnivå: I lesing høsten 2012 skårer den beste tredjedelen av kommunene fra 3,1 3,7. Ski kommune ligger i denne øverste tredjedelen blant kommunene med et resultat på 3,2, men vi har ingen framgang fra året før. I regning høsten 2012 skårer den beste tredjedelen av kommunene fra 3,1 3,7. Ski kommune ligger i denne øverste tredjedelen av kommunene i landet med et resultat på 3,3 og vi har framgang fra året før. I engelsk høsten 2012 skårer den beste tredjedelen av kommunene fra 3,0 3,5 Ski kommune ligger likt med andre kommuner som også skårer blant den beste tredjedelen i landet (3,0) og vi har framgang fra året før (2,9). Utvikling fra 5.trinn til 8.trinn Elevene på 5.trinn måles i forhold til 3 mestringsnivåer, mens 8.trinn har 5 mestringsnivåer. Derfor er sammenligning av resultatene på 5.trinn (elever som gikk i 5.klasse høsten 2009) med samme elevgruppe på 8.trinn (elever som gikk i 8.klasse høsten 2012) vanskelig, fordi elevene måles etter forskjellige skalaer. Resultatene på 8.trinn (et par måneder etter at elevene begynte på ungdomsskolen) sier

13 lite om ungdomsskolenes innsats med å heve elevenes læringsutbytte. Nasjonale prøver høsten i 8.klasse er derfor mer et mål på barnetrinnets bidrag til læring fra nasjonale prøver på 5.trinn og ut barnetrinnet. Som resultatene sett i forhold til ambisjonsnivå viser er resultatene på 5.trinn og 8.trinn stort sett like ved at man når ambisjonsnivået for kommunen ved å være i den beste tredjedelen i landet. Skoleeier vurderer derfor at barnetrinnet klarer og å gi elevene et godt faglig utbytte fra 5.trinn og ut barneskolen. 9.trinn Skoleeiers vurdering av resultater på 9.trinn Lesing Resultatene på 9.trinn er noe lavere i høst enn det var høsten 2011, men nedgangen er ikke signifikant. Siden høsten 2010 har det vært en nedgang på 0,1 hvert år og utviklingen må følges nøye av ungdomsskolerektorene og skoleeier. Ski kommune skårer likt med landsgjennomsnittet, men lavere enn snittet i Akershus. Regning Resultatene over en treårs periode viser at utviklingen har vært stabil og kommunen skårer til 3,4. Dette er likt med landsgjennomsnittet, men under gjennomsnitt for Akershus. Engelsk Det gjennomføres ikke nasjonale prøver i engelsk på 9.trinn. Vurdering sett i forhold til kommunens ambisjonsnivå: I lesing høsten 2012 skårer den beste tredjedelen av kommunene i landet fra 3,5 4,3. Ski kommune ligger i denne øverste tredjedelen blant kommunene, men vi har en nedgang fra året før, selv om denne ikke er signifikant. I regning høsten 2012 skårer den beste tredjedelen av kommunene fra 3,5 4,0. Ski kommune skårer 3,4 og er ikke blant den beste tredjedelen av landets kommuner. Kommunen har heller ikke bedring fra året før. Utvikling fra 8.trinn til 9.trinn Sammenligning av resultatene på 8.trinn (elever som gikk i 8.klasse høsten 2011) med samme elevgruppe på 9.trinn høsten 2012 vil kunne si noe om ungdomsskolenes bidrag til å heve elevenes læringsutbytte. Høsten 2011 har elevene på 8.trinn en score på 3,2 i lesing. Samme elevgruppe (9.trinn)

14 scorer 3,5 høsten Det er positiv utvikling, men noe lavere enn hva som er forventet ut ifra at det er samme prøve som gjennomføres og man forventer en framgang på 0,4. Elevene på 8.trinn høsten 2011 scorer 3,1 i regning. Samme elevgruppe scorer 3,4 høsten 2012 som 9.klassinger. Her er variasjonen positiv signifikant ved at elevene har en utvikling likt med det som er forventet. Fritaksprosent på Nasjonale prøver 5.trinn Lesing 1,0 1,2 0,5 1,3 1,4 Regning 0,7 2,3 0,3 1,3 0,8 Engelsk 1,2 2,6 0,5-0,8 Fritaksprosent på Nasjonale prøver 8.trinn Lesing 0,3 0,0 0,3 0,5 0,3 Regning 1,5 0,0 0,0 0,2 0,8 Engelsk 0,0 0,0 0,0 0,5 0,6 Fritaksprosent på Nasjonale prøver 9.trinn Lesing - - 0,0 1,0 0,2 Regning - - 0,0 0,8 0,2 Engelsk Skoleeiers vurdering Kommunen og skoleeier har som mål at kommunen skal ha lavt fritak på nasjonale prøver. Men fritaksprosenten vil kunne variere fra skole til skole avhengig av elevgruppe. 5.trinn Samlet fritaksprosent for lesing, regning og engelsk i Ski kommune er 1,0 % høsten 2012 mot 2,1 % i Akershus og 4,0 nasjonalt. 8.trinn Samlet fritaksprosent for lesing, regning og engelsk i Ski kommune er 0,6 % høsten 2012 mot 1,0 % i Akershus og 2,2 nasjonalt. 9.trinn Samlet fritaksprosent for lesing og regning i Ski kommune er 0,2 % høsten 2012 mot 1,5 % i Akershus og 2,5 nasjonalt. Tabellen over gjenspeiler praktisering av fritaksordningen i kommunen og at skolene i kommunen har en lav fritaksprosent. Det er i tråd med Utdanningsdirektoratets veileder om nasjonale prøver. Ski kommune har lavere fritaksprosent enn Akershus og landet for øvrig. Kommunen har en spesialundervisningsprosent på ca. 7,5 % ved oppstart av skoleåret 2012/13 og skoleeier er svært fornøyd med at skolene har opprettholdt en lav fritaksprosent. Skoleeiers igangsatte eller planlagte tiltak for bedre læringsutbytte Skoleeier har iverksatt tiltak for både lærerne og ledelsen ved skolene. Tiltakene varierer noe fra skole til skole, men flere tiltak er felles for alle skolene i Ski. Dette gjelder følgende områder.

15 Felles satsningsområder for alle skolene i Ski pr. idag: Fortsatt fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Fortsatt fokus på positiv samhandling, positivt læringsmiljø og antimobbearbeid (fra januar 2013 vil bl.a. seks av kommunens 10 skoler delta i utviklingsarbeidet PALS) Fortsatt fokus på god klasseledelse Arbeide for å utvikle bedre tilpasset opplæring og redusere behovet for spesialundervisning og innarbeide flere evidensbaserte tiltak for alle elever i Ski slik at alle skoler skal ha en god verktøykasse Planlagt og gjennomført Ny GIV på alle skoler med ungdomstrinn hvor lærere fra hver av disse skolene har deltatt på nyttig kursering. Her har alle ungdomsskolene i kommunen positive erfaringer, men det bør som nevnt i kulepunkt over fokuseres ytterligere på tilpasset opplæring, da Ny GIV er tenkt for elever på 10.trinn Etablere gode og velfungerende ressursteam på alle skoler i kommunen som gir grunnlag for tett samhandling mellom skolene, PPT og øvrig hjelpeapparat og igangsetting av ytterligere tilpasset opplæring / systemtiltak. Her har skolene i november 2012 rapportert inn langt flere anbefalt evidensbaserte tiltak enn tidligere og dette vurderes svært positivt Felles kompetanseheving pr. idag: Det er gjennomført flere felles kompetansehevende tiltak og de fleste av disse vil videreføres innenfor rammen av GNIST og Kompetanse for kvalitet; herunder regionvise etterutdanningskurs innen temaene klasseledelse, vurdering for læring, sluttvurdering, grunnleggende ferdigheter og systemtiltak tilpasset den enkelte elev og lokale kurs for å heve kompetansen til lærere for å kunne bruke bl.a. It s learning, smartboards, e-lector og pedagogisk programvare i undervisningen, samt samling for nytilsatte lærere Videreutvikle ressursteam på alle skoler i kommunen som gir grunnlag for tett samhandling mellom skolene, PPT og øvrig hjelpeapparat og fortsatt utvikle gode tiltaksskisser innenfor verktøykassen med systemtiltak (tilpasset opplæring) Handlingsplan for barnehage, SFO og skole: Felles satsningsområder og videre utviklingsarbeid for barnehage, SFO og skole vil i løpet av skoleåret 2012/2013 drøftes og sammenfattes i Handlingsplan for barnehage, SFO og skole. Målsetningen med arbeidet er å fokusere på sentrale områder ut ifra behov for å bedre det faglige og sosiale læringsutbyttet for barn og elever i Ski. For Ski kommune Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef

16 Vedlegg 2 Bøleråsen skole - nasjonale prøver høsten 2012 Resultater på nasjonale prøver høsten trinn Vurdering av resultater på nasjonale prøver Skolens vurdering av resultater på 5.trinn Engelsk Årets elever scorer som forventet. Lærerne mener nytt læreverk og bruk av bøker til veiledet lesing hjelper på forståelsen. De mener videre at å trene på ord i sammenhenger; dvs hele setninger hjelper elevenes ordforråd. Vi mangler resultater fra fjoråret grunnet dataproblemer under gjennomføring. Lesing Elevene scorer stort sett som forventet. Lærerne mener noen kunne klart bedre med bedre konsentrasjon. Vi har søkt å løfte elevene opp fra prøveklasse 1 til 2, noe vi mener å ha lyktes med. Leseveiledere har vært inne på trinnet i forkant, og lest med grupper. De har særlig vektlagt lesestrategier. Lærerne har fulgt opp med repetert lesing. Repetert lesing er lesing av samme tekst, tilpasset ferdighetsnivå, flere ganger for å få opp lesehastigheten. Regning Her skårer elevene til dels som forventet, men lærerne viser til at noen elever scorer lavere enn forventet fordi de slurver eller ikke har tid til å lese oppgavene. Andre har skåret høyere enn forventet. Vi ser sammenheng mellom problem med lesing og lese tekst i regneoppgavene. Flere har forståelse, men savner strategier.

17 Lærerne ønsker at det tas ut en gruppe elever på tvers av klassene som får regnekurs i grunnleggende ferdigheter, samt regnestrategier. Sammenlikning med tidligere år: Når vi sammenlikner med tidligere resultater, mener vi det er viktig å se på elevgruppene. Vi sa følgende om elevresultatene i som viste en god del laver snitt enn årets Trinnet har flere elever med atferdsproblemer, som skaper uro og har forstyrret læringsmiljøet over tid. I tillegg er 10 % av elevene tospråklige. Flertallet av de tospråklige elevene og elevene med individuell opplæringsplan (IOP) er på mestringsnivå 1, særlig i engelsk og regning. Skifte av lærere, som skulle hatt spesial undervisning, systemtiltak og grunnleggende norsk, har svekket oppfølging og kontinuitet. Mange av elevene synes ikke det er viktig å prestere, og viser liten utholdenhet. Selv om vi vet at elevene har lært lærings- og lesestrategier, har de i liten grad klart å overføre dette til andre fag. Elementer vi mener har bidratt til gode resultater i år: Systematisk trening i og bruk av lesestrategier, og veiledning av personalet i bruk av leseog læringsstrategier. Videre mener vi systematikk og oppfølging av lærerne i form av trinnsamtaler i forkant, underveis og i etterkant av kartleggingsprøver er med på å bevisstgjøre arbeidet overfor elevene. Skolens vurdering av resultater på 8.trinn Vurdering av resultatene på 8.trinn og en vurdering av utvikling for elevgruppen fra 5.trinn til 8.trinn Lesing Vi ser samme profil med hensyn til fordeling for årets 8.trinn som da de gikk i 5. Det vil si forholdsvis få i laveste prøveklasse og en forholdsvis stor gruppe i midten. Engelsk Vi ser det samme i engelsk som i lesing. Profilen er lik. Elevgruppen skåret høyt også i Arbeidet som er gjort i forhold til lærings- og lesestrategier mener vi har overføringsverdi også til engelsk. I tillegg mener vi at læreres fagkompetanse i faget har gitt godt grunnlag. Regning I regning gjorde denne gruppen det veldig bra også i , og har fortsatt i samme spor. Fritaksprosent på Nasjonale prøver Lesing 1,4 0,0 0,0 0,0 1,7 Regning 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Engelsk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Erfaringer med gjennomføring av nasjonale prøver Vi ser at dette begynner å bli en innarbeidet praksis mange lærere har deltatt på, noe som letter forarbeid, gjennomføring og etterarbeid. Lærere bruker Udirs sider til veiledning i tillegg til den skoleledelsen bidrar med. Vi hadde i år nok fungerende pc-er og et datasystem som fungerte. Det legges til rette for prøveavvikling der det tas hensyn til elever med noen spesielle behov. Kjent lærer under

18 prøveavvikling trygger elevene i prøvesituasjonen, der noen elever er veldig nervøse. Møter med lærere i forkant og i etterkant av prøvene sammen med fagveiledningene fra Utdanningsdirektoratet gir språk og begrep for å kunne kommunisere og se forbedringsområder. Vi kontaktet ungdomsskolen før prøvene og informerte om elever vi anbefalte fritak eller spesiell tilrettelegging for. Vi ser fremdeles at flere elever presterer lavere enn forventet når vi ser på resultat for den enkelte. Det bør være en oppgave både for avleverende skole og ungdomsskolen å motivere for større grundighet og utholdenhet, samt fremme viktigheten av å prestere etter evne uavhengig om det gis karakter eller ikke. Skolens igangsatte eller planlagte tiltak for bedre elevenes læringsutbytte Alle lærerne har fått opplæring i lesestrategi for å trene lesing i alle fag av leseveilederne. Skolen har en plan over hva som forventes av lesestrategier på ulike trinn, og hvilke tiltak som kan settes i gang dersom elever ved kartlegging viser for lav lesehastighet eller manglende forståelse. Vi har i tillegg språkverksted og begrepslæring for å løfte elever som ikke har IOP, men som ligger i gråsonen. Lærere trener på lesestrategier og lesehastighet med tilpasset vanskegrad (repetert lesing). Videre vil vi øve oppgavetyper til nasjonale prøver som legges ut på Utdanningsdirektoratets sider også for 7. trinn. Dette vil gjøre elevene trygge på oppgavetypen. Vi vil opprettholde nåværende praksis med systematisk veiledning og oppfølging med lærere i form av trinnsamtaler med ledelsen og leseveiledere. Vi har skaffet utstyr til å drive mer tilpasset undervisning i klassene, parallelt med utvikling av systemtiltak (lese-, matte- og mestringskurs).vi bygger nå ut boksamlinger til veiledet lesing i engelsk. Utdanningsdirektoratets nye analyseredskap for året, vil kunne bli en god hjelp framover når det blir godt nok utviklet for alle prøvetypene. Her kan vi blant annet lese av oppgavetyper elevene gjør det spesielt bra på eller sliter med på trinnet, og dermed dele gode erfaringer og ta grep om svake områder. For Bøleråsen skole Anne Melsom rektor

19 Finstad skole - nasjonale prøver høsten 2012 Resultater på nasjonale prøver høsten trinn Vurdering av resultater på nasjonale prøver Skolens vurdering av resultater på 5.trinn Vi er fornøyd med årets resultater, men ser samtidig at vi ligger litt under resultater for kommunen dette året. Det er imidlertid ikke signifikant variasjon på resultater på lavere skår enn kommunesnittet. Vårt overordnede mål har vært å få flere elever fra nivå 1 opp til nivå 2, og flere elever løftet fra nivå 2 til nivå 3. Generelt er resultatet noe lavere enn foregående år, og vi mener at lite trening på data kan være en av flere årsaker til at elevene ikke presterer like høyt som tidligere år. Lesing: Vi ser at flere jenter enn gutter ligger i nivå 3 i lesing, og at vi fortsatt har noen utfordringer med å løfte flere elever fra 1 til 2 og nivå 2 til 3. Fem av elevene ligger et poeng fra å være løftet opp i høyere mestringsnivå. Resultatene i år er som forventet, da vi i elevgruppen også har deltagelse fra flere elever med lesevansker og IOP. Vi skårer noe lavere i lesing enn vi har gjort tidligere år, og det er fortsatt for mange elever i nivå 2 ifht. skolens målsetning. Engelsk: Resultatene står i samsvar med resultatene i lesing, og vi ser en utfordring å løfte flere elever til et høyere nivå. Det er jobbet til dels med veiledet lesing også i engelsk. Det er ingen store forskjeller på skår mellom gutter og jenter. Resultatene ligger noe under det vi tidligere har skåret i engelsk. Regning: Resultatene i regning skiller seg ikke ut fra de andre områdene i NP. Det er flere av elevene som skårer bra i alle tre fagområder; det er ikke vesentlige forskjeller mellom gutter og jenter. Vi har for mange elever i nivå 2 ifht. skolens ambisjoner.

20 Skolens vurdering av resultater på 8.trinn Vurdering av resultatene på 8.trinn og en vurdering av utvikling for elevgruppen fra 5.trinn til 8.trinn Lesing 5.trinn 2009 hadde 2, 2 i snitt. Ski kommunes snitt var da 2,0. Finstad skoles elever på 8.trinn 2012 hadde 3,1 i snitt. Kommunens snitt ligger på 3,2. Regning 5.trinn 2009 hadde 2, 2 i snitt. Ski kommunes snitt var da 2,1. Finstad skoles elever på 8.trinn 2012 hadde 3,3 i snitt. Kommunens snitt ligger på 3,3. Engelsk 5.trinn 2009 hadde 2,1 i snitt. Ski kommunes snitt var da 2,1. Finstad skoles elever på 8.trinn 2012 hadde 2,8 i snitt. Kommunens snitt ligger på 3,0. Utvikling over tid Vi har klart å holde det faglige nivået oppe i en utvikling over tid, og innenfor alle fagområder har vi klart å løfte elevene til et bedre resultat. Det er vi fornøyd med, men vi kan fortsatt jobbe for å løfte flere elever opp fra nivå 2. Fritaksprosent på Nasjonale prøver Lesing 0,0 4,5 0,0 0,0 0,0 Regning 0,0 2,2 0,0 0,0 0,0 Engelsk 0,0 11,1 0,0-0,0 Erfaringer med gjennomføring av nasjonale prøver Vi har fulgt fritaksreglene ihht. Opplæringslovens 2.8 og 5.1 strengt. Skolen ser positivt på NP. Det oppleves som gode prøver, men det stilles fortsatt noen spørsmålstegn om vi også kartlegger digitale ferdigheter like mye som engelsk / regning. Vi har innarbeidet gode rutiner for å jobbe før, under gjennomføring og etter NP. Vi jobber med NP i fellestid; innhold, målsetning lokalt på egen skole, refleksjon i fht. analyser (Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis?) Elevene har fått god instruksjon/ informasjon på forhånd, og blitt gitt trygge rammer under gjennomføringen. Det har vært satt av ressurser til å gjennomføre NP i liten gruppe for elever særskilte vansker (IOP). IKT-avdelingen har sørget for at vi i år hatt helt problemfri gjennomføring vedr. datatekniske utfordringer. Utviklingsarbeid basert på skolens vurdering Skolens igangsatte eller planlagte tiltak for bedre elevenes læringsutbytte Vi har leseveileder som jobber med lesing på alle trinn etter vurderinger/ resultater av kartlegging. I tillegg er det avsatt ressurser til systemtiltak i matematikk. Vi har satset bredt på innkjøp av mye litteratur til veiledet lesing i engelsk. Generelt har vi for mange elever i nivå 2, og vi antar at skolens satsning på leseveileder over tid vil gi gode resultater. Kartlegging av lavere trinn, viser i dag resultater som kan tyde på at vi kommende år vil prestere bedre på NP enn årets resultater. Elevkullet som er testet i år, har hatt svært sporadisk tilgang til data som pedagogisk