Kritiske synspunkter om
|
|
- Kjetil Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kritiske synspunkter om partnering Entreprisejuridisk seminar september 2006 Jan Ole Similä
2 Case Er partnering ensbetydende med harmoni? Utvikling av tillit og samspill Samlinger og reiser for planlegging og relasjonsbygging Intensjonen Felles mål, åpen kommunikasjon, respekt, ærlighet, kreativitet, forpliktelse, Harmonien brytes Ikke samsvar mellom planer og økonomi Enhver er seg selv nærmest Underentreprenørene kalles inn, en for en Brooklyn Bridge,
3 Kontraktregimenes grunnleggende ulike utgangspunkt Menneskelig rasjonale Atferd Psykologiske mekanismer - Motivasjon - Identifikasjon - Makt Situasjonsbestemte mekanismer - Ledelsesfilosofi o risikotilnærming o tidsramme o mål - Kulturelle forhold Klassisk kontrakt Det økonomiske mennesket Tjener seg selv - Lavere ordens/økonomiske behov (psykologisk sikkerhet, økonomi), Ytre motivasjon - Lav verdi forpliktelse - Institusjonell makt (legitim, tvangsmessig, belønning) - Kontrollorientert o Kontrollmekanismer o Kortsiktighet o Kostnadskontroll - Individualisme, Høg maktavstand Relasjonskontrakt Det selvrealiserende mennesket Tjener kollektivet - Høyere ordens behov (vekst, utvikling, selvrealisering), Indre motivasjon - Høg verdi forpliktelse - Personlig makt (ekspert) - Involveringsorientert o Tillit o Langsiktighet o Prestasjonsfremmende - Kollektivistisk kultur, Lav maktavstand
4 Ulike utgangspunkt (og mål) gir ulik praksis Det klassiske Det relasjonelle Kommunikasjon er begrenset og formell Alt blir målt i økonomiske termer Starten og slutten av kontraktsforholdet er klart definert Komplett og spesifisert planleggingen Lite forhandling mens kontrakten løper Kontrakten er bindende for partene Samarbeid ikke påkrevd mellom partene etter at kontrakten er påbegynt Partenes bidrag og belønninger er spesifisert i kontrakten Regler og rettigheter er spesifisert Ingen uselvisk atferd er forventet, eller inntreffer Uforutsette problemer er ikke forventet. Oppstår dette reguleres det av egne punkter i kontrakten. Kommunikasjonen er omfattende, og både formell og uformell Mange forhold er vanskelig å måle. Partene foretar ingen/få målinger Starten og slutten av kontraktsforholdet er vanskelig å definere Begrenset spesifikk planlegging før kontrakt etableres Omfattende felles planlegging Kontrakten er veiledende for partene Suksess er avhengig av samarbeid mellom partene i forhold til planlegging og utførelse Fordeler/ulemper deles mellom partene Regler og rettigheter er ikke-spesifiserte og ikke målbare Betydelige forventninger om uselvisk atferd Problemer forventes og løses via samarbeid
5 Ulike kontraktsmodeller krever ulike mentale kart
6 Generelle kontraktsmessige utfordringer Rapporter fra praksis Mangler på ledelsesmessige ferdigheter på kontraktsområdet (Boardman, Poschmann, Vining, 2005) Kontraktsledelse oppfattes som det svake ledd i kontraktsprosessen (Johnston, Romzek, Wood, 2004) Kontraktsledelse har lav status og vies lite oppmerksomhet fra toppledelsen (Kelman, 2002) Har manglet gode verktøy for å evaluere ulike kontraktstyper, som medfører at det er vanskelig å avgjøre om resultatene er gode eller ikke (Fernandez, 2005) Usikkerhet om virksomheters modenhet når det gjelder organisering og ledelse av kontraktsprosesser
7 Tillit er en grunnleggende premiss for relasjonskontrakter Det er et vanskelig konsept, hvor man ikke skal være naiv Tillit er et eksistensvilkår for vårt sosiale liv og bygger på gjensidighet, og i teologien betrakter man tillitsfull atferd som ubetinget, uten behov for begrunnelse (Lagerspetz, 2000) Økonomene nytter ikke begrepet tillit, men risiko, hvor utfordringen er å beregne nytten av en gitt relasjon (Williamson, 1996) Granovetter (2002) har en pragmatisk tilnærming, hvor han skriver at tillit er situasjonsavhengig, og at detaljer i den sosiale strukturen er det som avgjør tillitsnivået mellom partene Har aktørene den samme forståelsen av hva partnering er, og innebærer i forhold til begrepet tillit? Ja bidrar til stabilisering av relasjonen Nei kan føre til destabilisering av relasjonen
8 Om tillit og (for) nære relasjoner Et vesentlig argument for relasjonskontrakten er at den skal bidra til å generere overskuddsverdier Mulig økt lønnsomhet via økt sikkerhet og bedre muligheter for planlegging, men samtidig mulig redusert lønnsomhet som følge av reduserte valgmuligheter (Dore 1996) Fare for generell reduksjon av kvalitet, prestasjoner, m.v. dersom de individuelle og de institusjonelle relasjonene blir for gode (Jeffries, Reed 2000) The closer the partnership or relation, the greater the potential for corrupt practice (Walker, Davis 1999)
9 En åpen prosess bygd på sosial ansvarlighet Ledelsesmessig kan dette by på utfordringer Åpenhet og involvering kan skape økt kompleksitet ved at mange forventninger og ambisjoner skal løses innenfor en avgrenset kontrakt Store ambisjoner og intensivt samarbeid krever betydelig prosessledelse, hvor særlig seleksjonsprosessen blir viktig å holde orden på (Card, 2005, Klijn og Teisman, 2005 og Greve og Ejersbo, 2005) Sosial ansvarlighet drives frem av våre motiver, intensjoner og karakter, noe som skaper utfordringer for spesifikasjonsnivået i kontrakten og designet av kontrakten Spesifikasjonsnivået knyttes bl.a. til partenes ansvar, resultatmål, forpliktelser og leveransekrav Kontraktsdesignet knyttes bl.a. til generering av resultatdata, partenes autonomi og risikofordeling (Johnston og Romzek, 2005)
10 Den klassiske (juridiske) kontraktstilnærmingen står sterkt Men forskning kan tyde på at vi bør se nærmere på dette Kontrakten må reduseres til et begrenset, presist konsept, slik som det juridiske konseptet, hvis formål er funksjonelt. (Ghestin, 2002) Tillit korrelerer positivt med variabler som måler både indre og ytre effektivitet av kontrakten (Fernandez, 2005) Faktisk kostnad sml. med prosjektert kostnad, faktisk kostnad sml. med kostnader ved å gjøre det selv, kvalitet på arbeidet, etterlevelse av krav, overholdelse av tidsfrister, service/oppfølging, etterlevelse av lov/regelverk, og bruker- /kundetilfredshet
11 Er dere klare for partnering? Kompetanseprofilen Den klassiske kontrakten Relasjons kontrakten
12 Hvordan ser vår kompetanseprofil ut? Den klassiske kontrakten Relasjons kontrakten
Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21
Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den
DetaljerHvorfor team. Forhold som indikerer behov for team: Teamarbeid er ressurskrevende Team et virkemiddel for å utnytte ulike
Ledertrening Overgangsordningen 7. september 2010 Team og teambygging: Noen utfordringer Professor Senter for Europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen BI Hvorfor team Teamarbeid er ressurskrevende
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerDEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...
DetaljerKlimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli
Klimanettverk Østfold Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Agenda Klima- og energiarbeidet i Østfold Bakgrunn for Klimanett Østfold Sosial kapital og erfaring
DetaljerSikkerhet i samhandlingsfasen i bygg- og anleggsprosjekter. Litteraturgjennomgang
Sikkerhet i i bygg- og anleggsprosjekter. Litteraturgjennomgang Gardermoen, 6.april 2017 Eirik Albrechtsen, Stine Skaufel Kilskar 1 Bakgrunn og hensikt Intervjuer utført i SIBA-prosjektet (Tinmannsvik
DetaljerOPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com
OPQ Profil OPQ Kandidatrapport Navn Sample Candidate Dato 21. mai 2014 www.ceb.shl.com INNLEDNING Denne rapporten er konfidensiell, og er kun beregnet for den personen som har fullført personlighetstesten
Detaljer23.09.2010. Teamarbeid en reise uten kart og kompass? Mål. Film
Teamarbeid en reise uten kart og kompass? Teamarbeid en reise uten kart og kompass? Kjetil Andreas Hansen Side 1 Mål Bli bevisst betydningen av å gjennomføre effektive teammøter Bli bevisst bevarings-
DetaljerMORTEN AAGAARD PARTNER, METIER LEGAL SAMSPILLKONTRAKTER - GIR BILLIGERE OG BEDRE BYGG
MORTEN AAGAARD PARTNER, METIER LEGAL SAMSPILLKONTRAKTER - GIR BILLIGERE OG BEDRE BYGG Samspillkontrakter gir billigere og bedre bygg Metierkonferansen 1. juni 2016 www.metierlegal.no Samspill temaer Hva
DetaljerProfesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Nasjonal vårkonferanse om etikk, Gardermoen, 12 mars 2012 Siri Tønnessen Førsteamanuensis, Høgskolen i Harstad Disposisjon Begrepsavklaring Dilemma: Prioriteringer
DetaljerHva kreves av kommunale ledere. i dagens arbeidsmarked? Foredrag for Norsk Kommunalteknisk Forening. Forum for administrasjon og ledelse
Hva kreves av kommunale ledere i dagens arbeidsmarked? Foredrag for Norsk Kommunalteknisk Forening Forum for administrasjon og ledelse 8. mars 2007 OVERSIKT Har kommunale ledere spesielle utfordringer?
DetaljerBalansen mellom tillit og kontroll i store komplekse prosjekter. Anna Swärd- PhD Senter for Byggenæringen BI
Balansen mellom tillit og kontroll i store komplekse prosjekter Anna Swärd- PhD Senter for Byggenæringen BI Hvordan kan tillit skapes i temporære relasjoner? Hva kan gjøres tidlig i prosjekter for å sette
Detaljer2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer
2007 - Gullet kom hem Suksessfaktorer Når forandringens vind blåser, setter noen opp levegger. Andre bygger vindmøller. 70 000 hyller Brann på festplassen Alt vi gjør som og sier som ledere, medarbeidere
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerMuligheter og snublesteiner for bedrifter som ønsker seg ut i internasjonale markeder. VRI-samling, Alta, mars 2010 Gro Alteren, Forsker
Muligheter og snublesteiner for bedrifter som ønsker seg ut i internasjonale markeder VRI-samling, Alta, 15-16 mars 2010 Gro Alteren, Forsker Hvorfor fokusere på internasjonalisering? Vi trenger flere
DetaljerAnna Swärd Post doktor Senter for Byggenæringen Handelshøyskolen BI 7 mars 2016
Erfaring med samhandlinghva skal til for å lykkes og hva hemmer prosessen? Anna Swärd Post doktor Senter for Byggenæringen Handelshøyskolen BI 7 mars 2016 Forskningsprosjektet Samarbeid mellom BI og Policy
DetaljerNyutdannede førskolelæreres handlingsrom Veiledning som et systemisk og kulturelt redskap. Førsteamanuensis Elin Ødegård
Nyutdannede førskolelæreres handlingsrom Veiledning som et systemisk og kulturelt redskap Førsteamanuensis Elin Ødegård Bakgrunn for presentasjonen Doktorgraden Nyutdannede førskolelæreres mestring og
DetaljerForventninger til samhandling mellom entreprenør og byggherre/svv
Arctic Entrepreneur, 17. 19. januar 2017 Forventninger til samhandling mellom entreprenør og byggherre/svv Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet Skal si noe om Forventninger til samhandling
DetaljerVeileder for samhandling
Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode
DetaljerPraktisk bruk av forskningsresultater
Frokostseminar om samhandling i samferdselsprosjekter Praktisk bruk av forskningsresultater Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet Skal si noe om Hvorfor samhandling Forankring Forventninger
DetaljerSkyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor
Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor SBNKonferansen 2015 Stavanger 21. oktober Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Cloud 1 Cloud Drift Outsourcing
DetaljerHvordan kan du kommunisere for å få økt PÅVIRKNINGSKRAFT?
Hvordan kan du kommunisere for å få økt PÅVIRKNINGSKRAFT? Innlegg ved: Årskonferansen for nye ledere i staten 2014 Linda Lai, PhD, Professor i organisasjonspsykologi og ledelse, Handelshøyskolen BI. (linda.lai@bi.no)
DetaljerVERDIER OG ETIKK I CRAMO
VERDIER OG ETIKK I CRAMO Kjære kollega og samarbeidspartnere, I Cramo er det gjennomført et omfattende arbeid for å utarbeide og implementere visjon, strategi og de verdier som skal prege konsernet. Disse
DetaljerInsentiver i kunnskapsbedrifter
Insentiver i kunnskapsbedrifter Trond E. Olsen, NHH og SNF www.nhh.no Utfordringer ved insentivdesign i kunnskapsbedrifter En kunnskapsbedrift er en bedrift der kompetanse er den viktigste innsatsfaktor.
DetaljerMot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer. I forhold til eller i tillegg til hva?
Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer I forhold til eller i tillegg til hva? Belønning Endring Tradisjon Relasjon leder/medarbeider Arild Bryde Tradisjoner Verkstedoverenskomsten 1907
DetaljerSosial kapital, nettverk og karriere
Sosial kapital, nettverk og karriere NTNU Kapital? = ressurser som kan konverteres noe som kan anvendes for å oppnå noe noe som gir avkastning Kapitalformer Kapitalkapital = penger & ting Human kapital
Detaljer1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN
1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER
DetaljerUtvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Forprosjekt til Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27. april 2017 Svein Erik Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar
DetaljerOlympiatoppens modell for trenere i norsk toppidrett
12.januar 2018, Oslo Olympiatoppens modell for trenere i norsk toppidrett Innhold 1. Innledning 2. Definisjoner 3. Olympiatoppens trenerfilosofi 4. Mål for Olympiatoppens utviklingstiltak for toppidrettstrenere
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerUtvikling av Sammenhengskraft i Varde Kommune En strategisk relasjonell tilnærming til samhandling
Utvikling av Sammenhengskraft i Varde Kommune En strategisk relasjonell tilnærming til samhandling Mål med presentasjonen Introduksjon til endringsprosessen og hva som ble resultatet Gi et eksempel på
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerSamspillet med administrasjonen. Morten Strand Rådmannen
Samspillet med administrasjonen Ab Arbeidsøkt kt5 Morten Strand Rådmannen DELKAPITLER Hva er rådmannens ansvar? Delegering til rådmannen Roller og rolleforståelse Tiltak for god samhandling God arbeidsgiverpolitikk
DetaljerFlerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/
Flerkulturell kommunikasjon Nadia Ansar 27/10-2011 Objektiv kultur: Sosiale, politiske, økonomiske og språklige systemer. Subjektiv kultur: De lærte og delte mønstre av holdninger, handlinger og verdier
DetaljerSamarbeidsforum internkontroll
Samarbeidsforum internkontroll 10. desember 2013 13.12.2013 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Samarbeidsforum hjelp til selvhjelp! Bidra til å videreutvikle statlige virksomheters og departementers
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
Detaljer«Relasjonskompetanse - avgjørende for samhandling og gode resultater»
KS Midt-Norge Nord-Trøndelag Stiklestad 24.02.14. En liten smakebit..av «Relasjonskompetanse - avgjørende for samhandling og gode resultater» Lise Holsen Relasjonsledelse Norge Connect Us As Å lede i endring
DetaljerDommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 2016
Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 2016 Formiddagens program Motivasjon Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 2016 Motivasjon Defineres som: De faktorer som setter i gang og som styrer atferden
DetaljerNy håndbok V860 Samhandling Nye verktøy for å organisere samhandlingsprosessen og konflikter
Bransjemøte 2017, 8. februar - Bergen Ny håndbok V860 Samhandling Nye verktøy for å organisere samhandlingsprosessen og konflikter Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet Skal si noe om Hvorfor
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
DetaljerInnledning Lederens A-faktor Måle- og samtaleverktøyet «relasjonskompetanse»... 16
5 Forord... 11 Innledning... 13 Lederens A-faktor... 14 Måle- og samtaleverktøyet «relasjonskompetanse»... 16 Kapittel 1 Menneskeinteresse... 23 1 Generell positiv nysgjerrighet på mennesker... 24 2 Aktivt
DetaljerLøsningsforslag oppgavesett 22
Løsningsforslag oppgavesett 22 OPPGAVE 1 a) Her bør det drøftes hvorvidt kriteriene (kjennetegnene) til et prosjekt er oppfylt, dvs. - Konkret mål - Begrensede ressurser - Temporært (start og slutt) -
Detaljerviews sammenligningsprofil
views sammenligningsprofil Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no views
DetaljerFoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13
FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 Innhold i dag: Lars Arild Myhr: Om prosjektet og modulen Forventning, motivasjon og mestring. Arne Jordet: Klasseledelse
DetaljerKONTRAKTER FOR PROGRAMVAREUTVIKLING. Ståle L Hagen UiO 20. april 2016 www.selmer.no
KONTRAKTER FOR PROGRAMVAREUTVIKLING Ståle L Hagen UiO 20. april 2016 www.selmer.no Praktisk kontraktsrett En kontrakt er en avtale som mellom partene etablerer en bindende forpliktelse 3l å gjøre eller
DetaljerKartleggingsresultater LP-modellen i Danmark. Thomas Nordahl Kolding 29.04.09
Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark Thomas Nordahl Kolding 29.04.09 Utvalg og svarprosent Undersøkelsen er gjennomført i 172 danske grunnskoler høsten 2008. Relativt representativt utvalg av skoler
DetaljerLederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no
Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter
DetaljerAnskaffelser muligheter og utfordringer for bade- og svømmeanlegg
Svømmehallkompetanse, Hamar, 17. mars 2016 Anskaffelser muligheter og utfordringer for bade- og svømmeanlegg Anette Søby Bakker, juridisk rådgiver 29.03.2016 1 Forskjellige utfordringer ved anskaffelser
DetaljerDESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON
DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON John Richard Hanssen Trondheim, 14. januar 2014 14.01.2014 Medlem i Atelier Ilsvika og Skapende sirkler. Begge virksomhetene (samvirkene) er tverrfaglige i grenselandet
DetaljerKontraktsstrategi for store prosjekter
Kontraktsstrategi for store prosjekter Professor Handelshøyskolen BI Prosjekt Norge BI, 07.04. 2016 Hva kjennetegner prosjekter? Relativt klart definerte engangsoppgaver med gitte tids- og ressursrammer,
DetaljerProfessor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø
Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk
DetaljerSykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen
Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser En biopsykososial modell Stein Knardahl sforhold Statens arbeidsmiljøinstitutt 14.02.11 Job strain modellen Krav Kvantitative
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerMedarbeidere er gull, glede og gruff. Forstå hvordan du møter, utfordrer og omdanner motkrefter til drivkrefter. reidar.hillesund@craftinghouse.
Medarbeidere er gull, glede og gruff. Forstå hvordan du møter, utfordrer og omdanner motkrefter til drivkrefter Mennesker i samspill er gull, glede og gruff Hvordan verdsette sine medmennesker og hvordan
DetaljerLøsningsforslag oppgavesett 9
Løsningsforslag oppgavesett 9 OPPGAVE 1 I et prosjekt må man identifisere og planlegge de mange arbeidsoppgaver som skal utføres. Denne prosessen starter med en prosjekt- eller arbeidsnedbrytning. Dette
DetaljerCOACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012
COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 TANKESETT RELASJON FERDIGHETER METODIKK PERSONLIG COACHINGROLLE COACHING/veiledningsHUSET Handle Lære Skape Endre Filosofi Psykologi Kom.teori Ledelse Susann
DetaljerLøsningsforslag oppgavesett 12
Løsningsforslag oppgavesett 12 OPPGAVE 1 er til dette prosjektet kan være: Vitenskapelige ansatte Administrativt ansatte (eksamenskontoret) Øvrige administrativt ansatte Ledelsen ved Høyskolen Høyskolestyret
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerHVORFOR? HVA? -Livshjulet HVORDAN? 4 store... Dagen i dag... Små skritt store prestasjoner Verdien av hardt arbeid. Men. Stress?
Depositphotos.com 4 store... Små skritt store prestasjoner Verdien av hardt arbeid Stress (mm.) asjon Relasjon Fokus/konsentrasjon Dagen i dag... HVORFOR? Litt om det som «tar» Litt om det som «gir» Noen
DetaljerLedelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger. Ledelsen holder streng kontroll med arbeidet til de ansatte
NOCM Dimensjoner og ledd Autonomi Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger Ledelsen har tillit til at folk kan ta arbeidsrelaterte beslutninger uten å innhente tillatelse først Ledelsen
DetaljerTrivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU
Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %
DetaljerThe Human Factor. NiTs Salgsdag 24. aug 2016 Tregården. Rune Zahl Gerhardsen CERTES Norge AS
The Human Factor NiTs Salgsdag 24. aug 2016 Tregården Rune Zahl Gerhardsen CERTES Norge AS Hva gjør vi når det viktigste organet slutter å fungere? Hvor ligger problemet? Målet må være å skape en positiv
DetaljerArbeidsgiverstrategi 2013 2020
Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.
DetaljerMotivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14
Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerRelasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide
Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS Nina Kramer Fromreide Når er du i flytsonen? Hvor henter du din energi fra? Organisasjoner som produksjonssystemer. Relasjoner som motivasjonskilde for trivsel og læring
DetaljerTillitens rolle i samfunnssikkerheten
Tillitens rolle i samfunnssikkerheten Hva er sosial tillit og hvorfor er den en forutsetning for et trygt og sikkert samfunn? Kirsten Juhl 2018 SOSIAL TILLIT er en overordnet kritisk samfunnsfunksjon LAV
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerSenter for byggenæringen, BI
Senter for byggenæringen, BI Senterets overordnede målsetning er å styrke og støtte BAEnæringens arbeid med å øke verdiskapingen i næringen, og samtidig øke forståelsen hos myndighetene for denne næringens
DetaljerDRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5
DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er
DetaljerMEDARBEIDERDREVET INNOVASJON. kristin@maaltidetshus.no kristin@fairwind.no
MEDARBEIDERDREVET INNOVASJON kristin@maaltidetshus.no kristin@fairwind.no Medarbeiderdrevet innovasjon er innvolvering av menneskene i hele organisasjonen i innovasjonsarbeidet, gjennom strategisk, systematisk
DetaljerDypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE
Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor
DetaljerInnholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18
Innholdsfortegnelse Forord... 15 Innledning... 17 Disponering og oppbygging av boka... 18 Kapittel 1 Læring... 21 Innledning... 21 Læring på skolen og i hverdagslivet............................. 23 Hva
DetaljerLederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009
Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Overordnet målsetting Utvikle en profesjonell administrativ service for den faglige ledelsen og derigjennom bidra til at NTNU når sine
DetaljerSamhandling og samarbeid harmoni eller anarki?
Samhandling og samarbeid harmoni eller anarki? www.inn.no «Godt nok?» Fylkesmannen i Møre og Romsdal, 21. og 22. november 2018 Hanne Glemmestad, studieleder/høgskolelektor BA sosialt arbeid, Institutt
DetaljerHvordan bygge godt samarbeidsklima? Temadag NFF, 14. mai 2019 Lena E. Bygballe
Hvordan bygge godt samarbeidsklima? Temadag NFF, 14. mai 2019 Lena E. Bygballe www.bi.no/bygg Målsetning og agenda Koble tidlig involvering til samarbeid Hvorfor samarbeid og hva er det egentlig? Hvordan
DetaljerMedarbeidersamtale et verktøy for godt samarbeidsklima, økt motivasjon og måloppnåelse.
Medarbeidersamtale et verktøy for godt samarbeidsklima, økt motivasjon og måloppnåelse. En menighet er på mange måter en spesiell arbeidsplass, ikke minst fordi vi her opererer i skjæringspunktet mellom
DetaljerVEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015
VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk
DetaljerINEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid
INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner Egil Øvrelid Kapittel 4 - Organisasjonskultur Bygstad 2018 En organisasjon er.. Et sosialt
DetaljerEtiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket
Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket 1. Innledning... 3 2. Generelle bestemmelser... 3 2.1. Hensynet til brukerne... 3 2.2. Hensynet til NBs omdømme... 4 3. Lojalitet... 4 3.1. Lydighetsplikt...
DetaljerPå lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
Detaljerinnenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t
u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe
DetaljerEndringsledelse. Nordlandssykehusene tirsdag den 7. November 2006 Johan Grieg Alberts. 1 www.metier.no Metier
Endringsledelse Nordlandssykehusene tirsdag den 7. November 2006 Johan Grieg Alberts 1 www.metier.no Metier Å drive utvikling og omstilling faller lettere dersom lederen gjør bevisst bruk av: Generell
DetaljerENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE
ENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE I DE KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE Sarpsborg, 25.1.18 Professor, dr. philos UiT, Norges arktiske universitet FORELESNINGENS KILDER: Kirkhaug, R. (2013/2018). Verdibasert
DetaljerLederstil Motivasjon
Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner
DetaljerAgnete Vabø 03/11 2014
Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November
DetaljerKLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage
KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerVurdering for profesjonslæring
Vurdering for profesjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning NORALF, Tromsø Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret bidrar til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning
DetaljerSamarbeid på tvers - hvordan videreutvikle arbeidsformer og kultur?
Samarbeid på tvers - hvordan videreutvikle arbeidsformer og kultur? Mangfold i roller og kompetanse Samarbeid på tvers Typer av samarbeid Praktiske læringsmekanismer Lagorganisering og gjennomføringskraft
DetaljerDrivere og utfordringer i nettverk
Drivere og utfordringer i nettverk 2+2= Klarhet i formål Oversikt over ressurser Handtering av uenighet Etablering av spilleregler Regi Utvikling av lærende team ++ Bastø / kriminalomsorgen/politi/nav/buf-etat
DetaljerFagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå
Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Aina Hauge Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Kirurgisk Klinikk Stavanger Universitetssjukehus Lederutfordringer på overordnet nivå Felles mål
DetaljerShells generelle forretningsprinsipper
Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning
DetaljerNSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning
NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for
DetaljerVedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne
Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg
Detaljer09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering
AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse
Detaljer