Forfall meldes på tlf til resepsjonen, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Sauherad kommune Møteinnkalling Tilleggssaker Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 13:00 Forfall meldes på tlf til resepsjonen, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Dokumenter som ikke er tilsendt, kan du få kopi av på kommunehuset. Dokumenter som ikke er offentlige, blir utlevert i møtet. Dersom medlemmene på forhånd ønsker å gjøre seg kjent med innholdet i disse dokumentene, er de tilgjengelige på kommunehuset. Saksnr Sakstittel 103/15 Unge talenter i Midt-Telemark - NAV kontorene 104/15 Kommunestruktur/kommunereform - orientering om status og fremdrift 105/15 Bosetting av flyktninger Mette Haugholt ordfører Side 1 Side 1

2 Sauherad kommune Arkiv: FA-F06, TI-&85 Saksmappe: 15/ Saksbehandler: Hans Erik Utne Dato: Unge talenter i Midt-Telemark - NAV kontorene Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 103/15 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Sauherad Kommune godkjenner fremlagte samarbeidsavtale om Unge Talenter i Midt Telemark. Side 2 Side 2

3 Sammendrag Midt-Telemark tinget har i sitt møte sak 002/15 behandlet sak om samarbeidsavtale om Unge Talenter i Midt-Telemark. Midt-Telemarkrådet anbefaler de tre kommunene å organisere dette samarbeidet etter kommunelovens bestemmelser om administrativt vertskommune samarbeid 28-1 bokstavene a, b, e, f, h, i, j og k. Avtalen ligger ved saken i sin helhet. Bakgrunn Kommuneloven 28-1 finnes i sin helhet på denne linken Hans Erik Utne rådmann Dokumentliste fra saken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Midt-Telemarkrådet Vedtak i Midt-Telemarktinget - Samarbeidsavtale om Unge talenter i Midt- Telemark Trykte vedlegg: Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Vedtak i Midt-Telemarktinget - Samarbeidsavtale om Unge talenter i Midt Telemark _2_P.doc Side 3 Side 3

4 NAV kontorene i Midt-Telemark - satsing på ungdom Arkivsaknr: 12/2962 Jnr.: Arkiv Saksbehandler 15/19566 K1-026, K2- Erling Rønnekleiv F06 Forvaltn. organ: Dato Sak nr. Midt-Telemarktinget /15 Vedtak: Midt-Telemarktinget tilrår kommunestyra om å vedta følgjande samarbeidsavtale: Samarbeidsavtale om Unge talenter i Midt- Telemark Avtalen bygger på kommunelovens bestemmelser om administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 bokstavene a, b, e, f, h, i, j og k. Avtalen gjelder fra : Pkt 1 Deltakerkommuner og vertskommune Samarbeidet om Unge Talenter Midt-Telemark omfatter følgende deltakerkommuner: Bø, Nome og Sauherad. Bø kommune er vertskommune. Nome og Sauherad kommuner er samarbeidskommuner. NAV stat er også en samarbeidspartner, dette reguleres internt på NAV kontorene som har felles leder for kommunale og statlige oppgaver og er en del av partnerskapsavtalen mellom kommunene og NAV stat. Pkt 2 Hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet skal legges til vertskommunen Samarbeid om oppgavene, avgjørelsesmyndighet og myndighetsutøvelsen hjemles i kommunelovens 28 bokstavene a, b, e, f, h, i, j og k. Det interkommunale samarbeidet i Unge Talenter Midt-Telemark omfatter kommunenes oppgaver etter sosialtjenesteloven 17. Side 4

5 Rådmannen i den enkelte deltakerkommune tildeles myndighet til å treffe avgjørelser i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, etter disse her nevnte lover på de områder som tilligger kommunen. Rådmennene i samarbeidskommunene instrueres om å videredelegere sin myndighet til rådmannen i vertskommunen. Rådmannen i vertskommunen delegerer myndighet videre til NAV leder i Bø som har det operative arbeidsgiveransvaret og det faglige oppfølgingsansvaret for tjenesten. Vedtak etter Lov om sosiale tjenester, eventuelt også 17, gjøres av den kommunen hvor brukeren er bosatt. Pkt 3 Tidspunkt for overføring av myndighet og avgjørelsesmyndighet Myndighet etter denne avtale overføres fra Pkt 4 Underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen Unge talenter Midt-Telemark utarbeider årsrapporter med vedtaksstatistikk og øvrig relevant statistikk for tjenesten som sendes deltakerkommunene i tråd med rapporteringsrutiner som til enhver tid gjelder i Midt-Telemark samarbeidet, samt for rapporteringsrutiner som gjelder i NAV. NAV leder i Bø har ansvaret for at det faglige samarbeidet med deltakerkommunene holdes i hevd. Pkt 5 Det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen Vertskommunen har budsjettansvar, ansvar for tilfredsstillende lokaler og driftsmidler for kontoret og arbeidsgiveransvar for de ansatte ved Unge Talenter Midt-Telemark. Unge Talenter Midt-Telemark skal følge de til enhver tid gjeldende budsjettrutiner for interkommunale samarbeid i Midt-Telemark. Netto driftskostnader for Unge Talenter Midt-Telemark fordeles på deltakerkommunene etter gjeldande fordelingsnøkkel, jfr rutinehåndbok for Midt-Telemarksamarbeidet. Prinsippet for fordelingsnøkkel for tiltaket Unge Talenter Midt-Telemark skal være folketallsfordeling. Pkt 6 Nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet Den enkelte deltaker kan med ett års varsel si opp sitt deltakerforhold i vertskommunesamarbeidet. Avtalen slutter da å gjelde ved første årsskifte etter at 1 år har gått. Dersom ansvaret for tjenesten ved opphør av samarbeidet tilbakeføres til den enkelte kommune skal ansatte ved kontoret ha rett til stilling i de aktuelle kommunene. Pkt 7 Annet som etter lov krever avtale Side 5

6 Der ikke annet er særskilt nevnt i denne avtalen gjelder kommunelovens 28 bokstavene a, b, e, f, h, i, j og k. Pkt 8 Annet som deltakerkommunene ønsker å nevne i avtalen Endring av denne avtalen kan gjøres av kommunestyrene dersom alle deltakerkommunene gjør likelydende vedtak om dette. I tillegg til denne avtalen skal Unge Talenter Midt-Telemark følge rutinehåndbok for det interkommunale samarbeidet i Midt-Telemark når det gjelder administrative rutiner. De ansattes medvirkning skal skje i henhold til hovedavtalens bestemmelser. MTT-002/15 Tilråding: Tilrådinga var einstemmig Midt-Telemarktinget tilrår kommunestyra om å vedta følgjande samarbeidsavtale: Samarbeidsavtale om Unge talenter i Midt-Telemark Avtalen bygger på kommunelovens bestemmelser om administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 bokstavene a, b, e, f, h, i, j og k. Avtalen gjelder fra : Pkt 1 Deltakerkommuner og vertskommune Samarbeidet om Unge Talenter Midt-Telemark omfatter følgende deltakerkommuner: Bø, Nome og Sauherad. Bø kommune er vertskommune. Nome og Sauherad kommuner er samarbeidskommuner. NAV stat er også en samarbeidspartner, dette reguleres internt på NAV kontorene som har felles leder for kommunale og statlige oppgaver og er en del av partnerskapsavtalen mellom kommunene og NAV stat. Pkt 2 Hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet skal legges til vertskommunen Samarbeid om oppgavene, avgjørelsesmyndighet og myndighetsutøvelsen hjemles i kommunelovens 28 bokstavene a, b, e, f, h, i, j og k. Det interkommunale samarbeidet i Unge Talenter Midt-Telemark omfatter kommunenes oppgaver etter sosialtjenesteloven 17. Rådmannen i den enkelte deltakerkommune tildeles myndighet til å treffe avgjørelser i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, Side 6

7 etter disse her nevnte lover på de områder som tilligger kommunen. Rådmennene i samarbeidskommunene instrueres om å videredelegere sin myndighet til rådmannen i vertskommunen. Rådmannen i vertskommunen delegerer myndighet videre til NAV leder i Bø som har det operative arbeidsgiveransvaret og det faglige oppfølgingsansvaret for tjenesten. Vedtak etter Lov om sosiale tjenester, eventuelt også 17, gjøres av den kommunen hvor brukeren er bosatt. Pkt 3 Tidspunkt for overføring av myndighet og avgjørelsesmyndighet Myndighet etter denne avtale overføres fra Pkt 4 Underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen Unge talenter Midt-Telemark utarbeider årsrapporter med vedtaksstatistikk og øvrig relevant statistikk for tjenesten som sendes deltakerkommunene i tråd med rapporteringsrutiner som til enhver tid gjelder i Midt-Telemark samarbeidet, samt for rapporteringsrutiner som gjelder i NAV. NAV leder i Bø har ansvaret for at det faglige samarbeidet med deltakerkommunene holdes i hevd. Pkt 5 Det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen Vertskommunen har budsjettansvar, ansvar for tilfredsstillende lokaler og driftsmidler for kontoret og arbeidsgiveransvar for de ansatte ved Unge Talenter Midt-Telemark. Unge Talenter Midt-Telemark skal følge de til enhver tid gjeldende budsjettrutiner for interkommunale samarbeid i Midt-Telemark. Netto driftskostnader for Unge Talenter Midt-Telemark fordeles på deltakerkommunene etter gjeldande fordelingsnøkkel, jfr rutinehåndbok for Midt- Telemarksamarbeidet. Prinsippet for fordelingsnøkkel for tiltaket Unge Talenter Midt-Telemark skal være folketallsfordeling. Pkt 6 Nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet Den enkelte deltaker kan med ett års varsel si opp sitt deltakerforhold i vertskommunesamarbeidet. Avtalen slutter da å gjelde ved første årsskifte etter at 1 år har gått. Dersom ansvaret for tjenesten ved opphør av samarbeidet tilbakeføres til den enkelte kommune skal ansatte ved kontoret ha rett til stilling i de aktuelle Side 7

8 kommunene. Pkt 7 Annet som etter lov krever avtale Der ikke annet er særskilt nevnt i denne avtalen gjelder kommunelovens 28 bokstavene a, b, e, f, h, i, j og k. Pkt 8 Annet som deltakerkommunene ønsker å nevne i avtalen Endring av denne avtalen kan gjøres av kommunestyrene dersom alle deltakerkommunene gjør likelydende vedtak om dette. I tillegg til denne avtalen skal Unge Talenter Midt-Telemark følge rutinehåndbok for det interkommunale samarbeidet i Midt-Telemark når det gjelder administrative rutiner. De ansattes medvirkning skal skje i henhold til hovedavtalens bestemmelser. Kopi av saksutredning med vedtak sendes: Dokumenter i saken: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 3 U Fylkesmannen i Telemark Søknad Talenter for framtida, Midt- Telemark 4 I Arbeids- og Tilsagn om tilskudd 1,6 mill velferdsdirektoratet 5 I NAV Telemark Tilskudd til innsats overfor ungdom Talenter for framtida ved NAV Telemark over statsbudsjettet kapittel 0621 post 63 for I Fylkesmannen i Telemark Oversendelse av søknad vedr bruk av ubenyttede tilskuddsmidler fra 2013 i I NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet Tilskudd til innsats overfor utsatt ungdom Talenter for framtida ved Midt-Telemark over statsbudsjettet kapittel 0621 post 63 for 2014 Bekreftelse på mottatt tilsagn ref 11/ U NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet 11 I Torunn Brukåsa Kleiva Søknad om overføring av midler Midt- Telemarkrådet I MTNU Signert rekvisisjon Side 8

9 12 U Torunn Brukåsa Kleiva; Målfrid Nygaard Laskemoen - NAV 14 U Oppfølgingsseksjonen Tjenesteavdelingen Økonomistatus_aug14 Søknad om tilskudd til innsats overfor utsatt ungdom, Talenter for framtida Midt-Telemark X Notat Unge talenter 16 I Torbjørn Teigen Talenter for framtida Dokument. følger som kopiert vedlegg. Øvrige dokumenter i saken er tilgjengelige ved servicekontoret i rådhuset. Sammendrag. Faktiske opplysninger Mot slutten av siste prosjektår har NAV leiarane gjort opp status og gjeve si vurdering av korleis ein best kan bruke erfaringane frå prosjektet i vidare drift. Deira vurdering er oppsummert i notat som er gjengjeve her: Til: Midt telemark rådet Fra: Lederne ved NAV kontorene i Midt Telemark 1. Sammendrag Unge Talenter Unge talenter er ett av tiltakene i prosjektet Talenter for framtida som NAV kontorene i Midt Telemark fikk prosjektmidler til å drive i 3 år. Dette er siste år i prosjektet, og det vurderes å være behov for å videreføre prosjekttiltaket Unge talenter inn i ordinær drift. Fortsatt som felles tiltak i Midt Telemark. Notatet redegjør for erfaringene med prosjektet, og foreslår organisering, noen endringer samt finansieringsbehov framover. Notatet er basert på presentasjon i felles partnerskapsmøte i Midt Telemark Faktiske forhold a. Bakgrunn/ om prosjektet Talenter for framtida og Unge Talenter De tre NAV-kontorene i Midt-Telemark har fått tildelt prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsetaten for å styrke arbeidet med ungdom i NAV-kontorene. Prosjektet har fått navnet Talenter for framtiden i Midt-Telemark. Prosjektperioden går over tre år, fram til 31. desember Side 9

10 Prosjektet har omfattet følgende: Etablere forebyggende tiltak overfor ungdom år Styrke det oppsøkende og utadrettede arbeidet overfor ungdom o Karriereveiledning og økonomirådgivning i ungdomsskolene og videregående skoler i Midt Telemark o Samarbeidsavtale med politiet o Nærmiljøgrupper i Bø og Nome med deltakelse fra NAV Utvikle modeller for samarbeid o Etablering av tverrfaglige konsultasjonsteam Styrke koordinering, samordning og kjeding av eksisterende tiltak og virkemidler o Ungteam i NAV-kontorene o Ungdomsnettverk i Midt-Telemark o Samarbeid med Oppfølgingstjenesten og videregående skoler Utvikle tilrettelagte tiltak og virkemidler for ungdom etter lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen Sikre tett individuell oppfølging og losfunksjon o 12 informasjon og generell forebyggende virksomhet o 17 opplysning, råd og veiledning o 18 stønad til livsopphold o 28 rett til individuell plan o 29 kvalifiseringsprogram Prosjektet har vært vellykket, og det har blitt etablert gode rutiner for samhandling og økt fokus på arbeidet med ungdom i hele Midt-Telemark. Unge talenter med Talenthuset, ble etablert som ett av tiltakene i prosjektet. Dette er et såkalt ungdomshus i regi av NAV hvor arbeidsledig ungdom møter opp for blant annet motivasjonskurs, karriereveiledning og jobbsøking. Det er et ønske om å videreføre Unge Talenter etter at prosjektperioden er slutt, for på denne måten å beholde kompetansen og kunnskapen som har blitt tilegnet i prosjektet. I prosjektperioden har det blitt tydelig at ungdom må følges opp tettere enn andre brukere i NAV. Den hyppige kontakten og de personlige relasjonene som har blitt etablert i Unge Talenter, har gitt svært positive resultater for en del ungdom som ellers sannsynligvis ville ha vært passive sosialhjelpsmottakere i dag. b. Målgruppe Målgruppen for Unge Talenter er ungdom i alderen år som er registrert ved NAVkontorene i Midt-Telemark. Dette kan være ungdom som mottar sosialhjelp, dagpenger, arbeidsavklaringspenger eller andre ytelser, men som er arbeidsledige og/eller har droppet ut av skole. Kjennetegn ved mange av disse ungdommene er: Ikke fullført videregående skole Lavt selvbilde, har ikke tro på seg selv og egne evner/muligheter Dårlig eller ikke sosialt nettverk Ustabil oppvekst Dårlig økonomi Rus Dårlige rammer og døgnrytme Søvnproblem og dårlig kosthold Sliter med «hvor skal jeg begynne» Vant til å stikke av fra forpliktelser Side 10

11 Ikke tro på hjelpeapparatet Disse ungdommene trenger mer og tettere oppfølging enn andre arbeidsledige, og vil fort falle fra om de plasseres i ordinære arbeidsmarkedstiltak eller får oppfølging som ordinære arbeidssøkere eller sosialhjelpsmottakere. Det er ønskelig at øvre aldergrense for tiltaket etter hvert økes fra 25 år til 30 år, men det er gruppen under 25 år som vil bli prioritert. c. Hvem dette gjelder I januar 2014 var det registrert 180 unge under 25 år ved de tre NAV-kontorene i Midt- Telemark. Dette tallet inkluderer arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Fra januar 2014 og fram til sommeren 2015 hadde tallet sunket noe til ca 150 personer. I løpet av 2014 mottok 170 ungdommer sosialhjelp i Midt Telemark, de aller fleste av disse var registrert som arbeidsledige samtidig som de mottok sosialhjelp. d. Beskrive tiltaket (det nye og det gamle) Unge Talenter i prosjektperioden: Unge Talenter startet opp i «Røde kors-huset» i Ulefoss. Det var samlinger for ungdommen tre dager per uke, og det har vært kontinuerlig opptak av nye ungdommer. Mye av oppfølgingen har vært basert på AI-metodikk (Appreciative Inquiry), og de ansatte i prosjektet bruker mye av den første tiden på motivasjon og kartlegging av mål. Målet for de fleste av ungdommene har vært å komme tilbake til skolen for deretter å skaffe seg en jobb. I Unge Talenter har det derfor vært fokus på utdanningsmuligheter og søknadsfrister til utdanning. I mellomtiden har de fleste av ungdommen vært i arbeidspraksis både innen offentlig og privat sektor i nærområdet. Det har også blitt gjort avtaler direkte med utdanningsinstitusjoner for å få til tilrettelagt undervisning. I tillegg har flere fått læringsplass i løpet av tiden de har vært i Unge Talenter. For de ungdommene som ikke har hatt som mål å komme inn på skole, har motivasjon og jobbsøking fått det største fokuset. En del av disse har gått rett ut i jobb, mens andre har fått jobb etter først å ha vært i en arbeidspraksis. Unge Talenter fungerte i «Røde kors-huset», men det oppstod ganske raskt et behov for et eget lokale hvor ungdommen kunne ta ansvar for ulike oppgaver og hvor utstyr kunne bli værende til neste samling. På slutten av 2014 ble derfor Unge Talenter flyttet til lokaliteter i Bø. Det nye lokalet blir kun benyttet av Unge Talenter, og ungdommen selv har fått oppgaven med å holde bygget ryddig og pent. Dette er en forholdsvis enkel oppgave som gir ungdommene et eieforhold til stedet og økt motivasjon. Unge talenter har hatt kontinuerlig opptak. Det har ikke vært en tidsbegrensning på hvor lenge ungdommen kan delta i Unge Talenter. Unge Talenter etter prosjektperioden: Unge Talenter fungerer godt i dag, men det er et behov for noen mindre endringer: Målgruppen utvides til unge under 30 år, men ungdom under 25 år vil prioriteres. I motsetning til tidligere vil alle nyregistrerte ungdom i NAV måtte møte på Unge Talenter rett etter at de har tatt kontakt med NAV-kontoret. En eventuell søknad om sosialhjelp kan ferdigstilles på Talenthuset, og førstegangssamtale gjennomføres både i Unge Talenter og i NAV-kontoret alt ettersom hva som er hensiktsmessig. Mer av den ordinære oppfølgingen i NAV, som for eksempel behovsvurderinger og aktivitetsplaner, vil framover gjennomføres i Unge Talenter. For å systematisere oppfølgingen med AI-metodikk, vil det etter nyttår gjennomføres kurs a 4-5 ukers varighet. De nyregistrerte ungdommene skal møte på kurset, mens alle som har gjennomført kurs skal være ute i arbeidspraksis. Det er et mål av minst 50 prosent av kursdeltakerne skal være sosialhjelpsmottakere. Unge Talenter skal fortsatt være et lavterskeltilbud, men for å unngå at noen blir gående lenge i kurset skal ungdom som har større helseutfordringer tilbakeføres til NAV-kontoret og følges Side 11

12 opp av Ungteam der. Godt og tett samarbeid mellom Unge Talenter og resten av de tre NAVkontorene (spesielt Ungteam og markedsteam) vil fortsatt være veldig viktig. e. Resultater Fra oppstart i januar 2014 og fram til sommeren 2015 har det vært 80 ungdommer innom Unge Talenter. Resultatet er: 22 til jobb (28 prosent) 6 begynt på skole (8 prosent) 6 fått lærlingplass/tilbud om lærlingplass fra høsten (8 prosent) 20 ut i praksisplass/ andre NAV-tiltak (25 prosent) 24 har søkt skole (30 prosent) 7 har flyttet (9 prosent) 4 er skrevet ut (5 prosent) 5 har blitt borte (6 prosent) f. Utfordringsbildet Arbeidsmarkedet har endret seg betraktelig de siste 20 årene, og de fleste arbeidsgivere krever minimum fagbrev til sine stillinger. En undersøkelse gjennomført av NAV Telemark viser at kun 4 prosent av bedriftene er interessert i å ansette personer uten fullført utdanning og arbeidserfaring. Analyser fra SSB viser at denne trenden forsterkes i årene som kommer, samtidig som gruppen (spesielt gutter) uten fullført utdanning øker. Med andre ord står ungdom uten fullført utdanning i fare for å bli langtidsmottakere av sosialhjelp og/eller varig utenfor arbeidslivet. g. Krav om aktivitetsplikt Stortinget har vedtatt en forsterket aktivitetsplikt i Lov om sosiale tjenester gjeldende fra 1. januar Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad. I beskrivelsen står det: «Kommunen må både kunne tilby lavterskel aktivtetstiltak for personer som vil ha arbeid som et langsiktig og usikkert mål, og arbeidsrettede aktiviteter for personer som har arbeidsevne, men som har behov for å vedlikeholde sin kompetanse i påvente av et egnet arbeidstilbud. Mellom disse ytterpunktene vil det være behov for ulike grader av tilrettelagte kompetansehevende aktivitetstilbud. Lavterskel aktivitetstiltak vil kunne være et organisert dagtilbud som gir struktur i hverdagen, sosial kontakt, hjelp til å avklare den enkeltes opplæringsbehov og opplæring i ferdigheter som er nødvendige eller hensiktsmessige for å kunne få et arbeid eller for å kunne fungere i et arbeidsmiljø. Aktiviteten som pålegges skal være individuelt tilpasset den enkeltes behov og funksjonsnivå.» Unge Talenter vil sikre aktivitetsplikten for ungdomsgruppen i alle de tre kontorene. Beskrivelsen av aktivitetsplikt i lovverket sammenfaller med planene for Unge Talenter. h. Organisering av Unge Talenter Det er ønskelig å videreføre Unge talenter som interkommunalt samarbeidstiltak i Midt Telemark. Prosjekttiltaket er organisert med Bø som vertskommune. Det foreslås at dette videreføres i tråd med kommunelovens 28 (kap 5A) «vertskommunemodellen». Bø kommune blir vertskommune med arbeidsgiveransvar for ansatte i tiltaket. Lønnskostnader og fellesutgifter (husleie, strøm mv) deles mellom kommunene etter vedtatt fordelingsnøkkel for samarbeidstiltak i Midt Telemark: Bø 34% Nome 37% Side 12

13 Sauherad 30% Ansvar, finansiering og oppfølging av brukerne følger bostedskommunen. NAV lederne i Midte Telemark Bø, Nome og Sauherad utgjør fagstyre for tiltaket. Fagstyret rapporter til Midt Telemark rådet og til NAV Telemark. Det utarbeides samarbeidsavtale som beskriver tiltaket: ansvar organisering finansiering - rapportering. i. Finansiering Unge Talenter må bemannes med 2 årsverk. Kostnadene fordeles slik: Kommunene: Finansierer samlet ett årsverk (ca kr) pluss husleie ( kr), strøm, internett, drift (ca kr). NAV-kontorene: Finansierer samlet ett årsverk (ca kr). Bidrar med økonomirådgivning, karriereveiledning, IA-rådgiver ol. NAV Telemark: Finansierer IKT-kostnader (innkjøp / etablering / utgifter knyttet til fagprogram) Kostnad er ikke avklart når notatet skrives. Beregnet framtidig besparelse i sosialhjelp: kr på årsbasis Kostnadene over må ses i sammenheng med verdien av å ha et ungdomshus i området. Allerede i dag er det utstrakt samarbeid mellom Unge Talenter og kommunene og eksterne aktører, og mulighet for å utnytte lokalet til andre nyttige formål testes også ut. Eksempler på annen verdiskaping er: Jobbsøkerkurs arrangeres hver måned for eldre arbeidssøkere. Nabolokalet er base for Ny Giv i Bø Ungdomshuset kan fungere som base for samarbeid om forebyggende ungdomsarbeid (for eksempel med helsestasjon, psykisk helsearbeid, rusforebyggende arbeid, politi, Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen) Annet samarbeid med kommunene i dag er ART 2000 og Full pakke i Nome, samt samarbeid om lærlingplasser og praksisplasser i kommunene. 3. Vurdering a. Hva koster det å la være I tillegg til direkte kostnader ved utbetaling av lovpålagt sosialhjelp, både på kort og lang sikt, vil det være knyttet samfunnsmessige kostnader ved ikke å videreføre Unge Talenter. Eksempler på slike kostnader kan være ungdomskriminalitet, oppblomstring av rusmiljøer og høy ungdomsledighet. Et velfungerende ungdomshus kan bidra til at Midt-Telemark blir betraktet som et godt sted å bo og vokse opp, og vil være med på å oppfylle kommunenes hovedmålsettinger. De vedtatte endringene i aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere bør også tas med i kostnadsbetraktningene. Om Unge Talenter ikke videreføres, må aktivitetsplikt for ungdom organiseres på en annen måte, en kostnad som uansett vil ligge til kommunene/nav. Etter dette har Bø kommune vedteke prinsippielt at dei ynskjer å vidareføre dette tiltaket i ordinær drift. Sauherad og Nome har positiv innstilling frå rådmannene i same sak, men vil la saka følgje prosessane med budsjett for Side 13

14 Med den føresetnad at prosjektet blir vidareført i ordinær drift, er det viktig å få på plass også formell avtale etter kommunelova 28, samt formelle vedtak om kostnadsfordeling. Vurdering Rådmennene har samla tilrådd at alle kommunane går inn for at dette tiltaket skal innarbeidast i ordinær drift. Rådmennene har vurdert fordelingsnøkkel for kostnadsfordeling og meiner at for dette tiltaket er folketallsfordeling den mest rettferdige. Dette er difor innarbeida som fordelingsnøkkel i rådmennene sitt budsjettforslag. Det er på denne bakgrunn utarbeidet forslag til vertskommuneavtale etter kommunelovens paragraf 28 for å formalisere samarbeidet på tilsvarende vis som øvrige interkommunale samarbeid om tjenesteproduksjon i Midt-Telemark. Oppsummering - konklusjon Samarbeidsavtale etter 28 i kommuneloven legges fram som innstilling i saken der Midt- Telemarktinget gir tilråding til kommunestyrene. Sted Midt-Telemark Dato Stempel underskrift Erling Rønnekleiv regionrådssekretær Side 14

15 Fra: Erling Rønnekleiv Sendt: Til: Bø - Postmottak Bø kommune;nome - Postmottak Rådhuset;Sauherad - Postmottak Kopi: Bjørn G. Andersen;Åse Egeland;Hans Erik Utne;Målfrid Nygaard Laskemoen - NAV;Arne Morten Berntzen - NAV;Christine Vatne Emne: Unge talenter særutskrift - tilråding til kommunestyra Ny 28 avtale for tiltaket Unge talenter må formaliseres i kommunestyrene i kvar kommune. Mvh Side 15

16 Sauherad kommune Arkiv: FE-026 Saksmappe: 13/ Saksbehandler: Hans Erik Utne Dato: Kommunestruktur/kommunereform - orientering om status og fremdrift Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 104/15 Kommunestyret Rådmannens innstilling: * Side 4 Side 16

17 Sammendrag Sauherad Kommune har besluttet å utrede ny kommunestruktur. Nytt kommunestyre har ikke behandlet kommunereform som politisk sak. Ordfører har satt dette opp som sak for å: Orientere om prosesser som pågår Gi kommunestyremedlemmene muligheter til å gi politisk signal Bakgrunn Forhandlingsutvalget Medlemmer Ordfører Mette Haugholt AP Varaordfører Alf Rose Sørgaarden, KRF Per Simon Slettebø, SP Personlig vara Aslaug Norendal, V Torstein Haukvik, KRF Erik Søndergaard, H Forhandlingsutvalgets oppgave er å fremforhandle utkast til intensjonsavtale mellom de aktuelle kommunene. Pågående prosesser Ny kommune Midt-Telemark består av Bø, Nome og Sauherad. Pågående forhandlinger med ambisjon om å levere felles intensjonsavtale i januar Ny kommune Øst-Telemark består av Notodden, Hjartdal, Sauherad og Seljord. Felles planleggingsmøte avholdes i desember 2015 der plan for forhandlinger legges. Reformens mål Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet Innbyggerhøring Inndelingsloven regulerer fastsettelse og endring av kommunegrenser. Inndelingslova 10 sier at innbyggerne bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om en eventuell sammenslåing. Juridisk sett pålegges ikke kommunene å holde innbyggerhøring, og kommunene står i tilfelle fritt å velge høringsmetode. Form på innbyggerhøring legges frem for beslutning i kommunestyrets møte Tentativ tidslinje for kommunestyrets beslutningspunkter Januar 2016 KS beslutter innbyggerhøring Februar 2016 KS behandler intensjonsavtale som skal høres Mars- april 2016 Innbyggerhøring gjennomføres Mai 2016 Politiske avklaringer mellom partene etter innbyggerinvolvering dersom behov Juni 2016 Endelig beslutningspunkt i kommunestyret Side 5 Side 17

18 Nyttige verktøy til folkevalgte På denne linken finner du som folkevalgt flere nyttige verktøy og veiledere Vurdering * Konklusjon Hans Erik Utne rådmann Trykte vedlegg: Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Brev_kommunereform_utsendt oktober (L)(254771).pdf Informasjon innbyggere Kommunereform aug2015.pdf Side 6 Side 18

19 Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/ Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen. Invitasjonen er forankret i et bredt flertall på Stortinget (Innst. 300 S ( )). Kommunene har fulgt opp invitasjonen. Mange har hatt gode lokale prosesser der både politikere, medarbeidere, innbyggere, frivillig sektor og næringslivet har vært involvert i diskusjoner om kommunens framtid. Nye kommunestyrer skal nå ta dette arbeidet videre. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle dere som er valgt inn i kommunestyrer for de fire kommende årene. Å bli folkevalgt er en tillitserklæring fra innbyggerne i kommunen. Dere har et viktig arbeid foran dere, både som ombudsmenn og som ledere. Jeg gleder meg til å samarbeide med dere. En av de første, og viktigste, oppgavene dere står overfor er å bli kjent med kommunen. Hvordan opplever innbyggerne kommunen, hvilke utfordringer venter og hvordan kan kommune og lokalsamfunn møte disse utfordringene? Jeg ser denne oppgaven som en selvfølgelig del av det å utøve politisk lederskap og forvalte velgernes tillit. Kommunereformen er en god anledning til å gjøre denne jobben. Noen oppfatter kommunereformen som en systemendring og et komplisert politisk arbeid. Til syvende og sist handler den om to forhold. Det første er hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der folk bor, nå og i framtiden. Det andre er hvordan vi kan utvikle en kommunesektor med kraft og handlingsrom. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.: Side

20 Som lokalpolitikere gikk dere ikke til valg på å forvalte systemer, men for å gi innbyggerne gode barnehager og skoler, gode helse- og omsorgstjenester og utvikle attraktive lokalsamfunn og sunn næringsutvikling. Kommunereformen er en mulighet til å diskutere hvordan vi skal få dette til, også i et års perspektiv. Da trenger vi færre og større kommuner med sterkere fagmiljø og et velfungerende lokalt selvstyre. Jeg håper dere benytter muligheten til å ruste Kommune- Norge for framtiden. Kommunereformen oppdraget fra Stortinget Stortinget har sluttet seg til de overordnede målene for kommunereformen (Innst. 300 S ( )). Målet om gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor er grunnleggende for å sikre gode lokalsamfunn i hele landet. Vi ønsker å ta vare på og videreutvikle den norske og nordiske modellen med sterke velferdskommuner som har stort lokalt selvstyre. Reformen skal også styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling i alle deler av landet. Det vil si bedre styring av arealbruk, boligbygging, transport, næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap og miljø og klima. Et annet mål med reformen er å gjøre kommunene så økonomisk solide at de kan takle uforutsette hendelser, drive effektivt og løse oppgaver som ikke er lovpålagte. Kommunereformen skal også styrke lokaldemokratiet. Større kommuner kan ta ansvar for flere oppgaver. Det kan gi grunnlag for å redusere den statlige detaljstyringen. Vi ønsker kommuner som kan løse sine oppgaver selv og ikke er avhengige av nabokommuner for å løse lovpålagte oppgaver. Da Stortinget behandlet rammene for kommunereformen, understreket et bredt flertall at det er behov for endringer i dagens kommunestruktur. Mye er endret siden siste store endring av kommunestrukturen på begynnelsen av 1960-tallet: Kommunikasjonsmulighetene er bedret Næringsstrukturen er forandret Bosettingsmønsteret har endret seg som følge av tiår med sentralisering. Omfang av og innhold i offentlige tjenester er blitt flere og mer komplekse Kravene til fagkompetanse og tverrfaglig samarbeid har økt både i tjenesteytingen og forvaltningen Forventningene til innbyggere og næringsliv er noe helt annet enn for 50 år siden Kommunestrukturen fra 1960-tallet er verken tilpasset dagens eller morgendagens utfordringer. Kommunereformen handler ikke om å forandre Norge, men at Norge er forandret. I tiårene som kommer vil det bli færre i yrkesaktiv alder per pensjonist, og det blir flere med omsorgsbehov. Mange kommuner vil møte store utfordringer når de skal rekruttere Side 2 Side 20

21 fagpersoner og spesialister til de mange oppgavene kommunene skal løse. I byområdene er dagens kommunegrenser mange steder en hindring for å kunne håndtere den sterke veksten og sikre en god areal- og samfunnsplanlegging. Erfaringene fra sammenslåinger som er gjennomført er gode, og viser at nye kommuner får en positiv utvikling, se Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 (Vedlegg 1). Milepæler i reformen Da Stortinget behandlet Kommuneproposisjonen 2016 i juni viste flertallet til Innst. 300 S ( ) der det het at "alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma". I Innst. 375 S ( ) utdyper flertallet at de i begrepet utredningsplikt legger til grunn "at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli." Det er bred enighet på Stortinget om at det er behov for endringer i kommunestrukturen dersom vi skal nå våre nasjonale velferdsmål. Stortingsflertallet er klar på hva det forventer at kommunene skal gjøre i reformarbeidet. Forventningen strekker seg utover bare det å vurdere om kommunen kan fortsette alene også i tiårene framover. En grundig prosess med nabokommuner, der også innbyggere involveres, gjør at kommunestyrene vil ha et godt grunnlag til å fatte vedtak innen 1. juli 2016 om hvordan de skal møte framtidens utfordringer. Dette er hovedløpet i kommunereformen. Ved å følge det kan en ny kommune som hovedregel være klar til 1. januar Kommuner som ønsker at en sammenslåing skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2018, bør fortrinnsvis gjøre vedtak om dette innen utgangen av Kommunestyrevedtakene skal sendes fylkesmannen, som skal vurdere om vedtakene er i tråd med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsflertallet har bedt om. Departementet vil på bakgrunn av tilrådningen forberede en proposisjon for Stortinget, som legges frem våren Regjeringen vil også følge opp Innst. 333 S ( ) om nye oppgaver til større kommuner og forslag om redusert statlig detaljstyring. Dette vil også legges frem for Stortinget våren Både regjeringen og stortingsflertallet har gitt uttrykk for at kommunereformen bygger på frivillighet og gode lokale prosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet kan likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner for at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn (Innst. 300 S ( )). Verktøy og økonomiske virkemidler Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilbyr ulike verktøy for kommunene i arbeidet med kommunereformen. I tillegg gir departementet økonomisk støtte til en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete. Fylkesmennene har fått en viktig rolle i kommunereformen. De skal legge til rette og veilede kommunene. Side 3 Side 21

22 Det nettbaserte verktøyet NY KOMMUNE gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for den nye kommunen. NY KOMMUNE ble oppdatert i oktober Veilederen Veien mot en ny kommune tar for seg de lokale prosessene frem til et vedtak om sammenslåing i kommunestyret. Veilederen bør brukes sammen med nettverktøyet NY KOMMUNE. I vår lanserte departementet en ny veileder for utvikling av lokaldemokratiet, som skal gi ideer og inspirasjon til god demokratisk praksis gjennom eksempler, relevante verktøy og utprøvde metoder fra kommuner som jobber godt med lokaldemokratiet. Samtidig ble det også lansert et debatthefte "Lokaldemokrati og kommunereform", som kan brukes i arbeidet med å utvikle lokaldemokratiet når kommuner skal slå seg sammen. Debattheftet vil bli sendt til alle kommuner i høst. Verktøyene, også debattheftet, er tilgjengelige på Regjeringen legger opp til at de økonomiske virkemidlene i reformperioden, det vil si der det blir fattet nasjonale vedtak innen , skal være tydelige og forutsigbare for alle kommuner. Departementet vil gi støtte til kommunenes engangskostnader knyttet til sammenslåing. Støtten vil bli utbetalt etter en standardisert modell og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen (se tabell 1 nedenfor). Kommuner som slår seg sammen får også en reformstøtte som kan brukes til det kommunen selv mener er mest hensiktsmessig. Denne støtten er differensiert etter antall innbyggere i den nye kommunen (se tabell 2). Tabell 1. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Side 4 Side 22

23 Tabell 2. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet er en gunstig og langsiktig ordning som gjør at kommunene får god tid til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Inndelingstilskuddet sikrer at den nye kommunen får beholde alle tilskudd i inntektssystemet, også regionale tilskudd som for eksempel småkommunetillegget, som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner. Tilskuddet utbetales i 15 år etter sammenslåingen, før det trappes ned over 5 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av året sende ut et høringsforslag om nytt inntektssystem for kommunene. I dette arbeidet vil regjeringen legge vekt på at kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene. Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Nytt inntektssystem vil tre i kraft fra Vi er opptatt av å gi kommune forutsigbarhet i kommunereformen. Derfor beregnes inndelingstilskuddet ut fra inntektssystemet i 2016 for alle kommuner som blir slått sammen i reformperioden. Endringer i inntektssystemet i perioden vil med andre ord ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for disse kommunene. I desember vil departementet komme med en ny veileder som tar for seg fasen etter at det er gjort nasjonalt vedtak om sammenslåing og fram til en ny kommune er etablert. Her vil vi redegjøre for prosess og saksgang i en sammenslåingsprosess; hvilke vedtak må fattes, hvilke organer må og kan opprettes med hvilke arbeidsoppgaver og fullmakter, funksjonstid, hvilke styringsdokumenter bør utarbeides med mer. Hensikten er å vise rammene dere kan arbeide innenfor når dere skal bygge en ny kommune. De fleste kommunestyrene har nå konstituert seg for de fire neste årene. Jeg regner med at arbeidet med kommunereformen for de aller fleste kommuner er over i en fase der utredningene er gjort. Nå er tiden inne for at de politiske initiativene og forhandlingene kan ta til for alvor. Arbeidet med kommunereformen innebærer at dere som folkevalgte har et ansvar utover å løse viktige oppgaver i inneværende periode. Ansvaret handler om å ruste kommunene for Side 5 Side 23

24 framtiden. Dette gir dere som tillitsvalgte og politiske ledere en unik mulighet til å forme framtidens Kommune-Norge. Jeg ønsker dere til lykke med arbeidet. Med hilsen Jan Tore Sanner Fylkesmannen i Oslo og Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Akershus Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Fylkesmannen i Finnmark Statens hus, Damsveien VADSØ Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Fylkesmannen i Møre og Fylkeshuset 6404 MOLDE Romsdal Fylkesmannen i Nordland Statens Hus, Moloveien BODØ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oslo og Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Akershus Fylkesmannen i Rogaland Postboks STAVANGER Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Telemark Postboks SKIEN Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Fylkesmannen i Vest-Agder Postboks 513 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Fylkesmannen i Vestfold Postboks TØNSBERG Fylkesmannen i Østfold Postboks MOSS Kommunesektorens organisasjon Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Side 6 Side 24

25 Sauherad Kommune - Servicetorget August 2015 KOMMUNEREFORMEN Informasjon til innbyggerne om den pågående prosessen Kommunereformen Regjeringen har besluttet å gjennomføre en kommunereform hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Vi ønsker å gjøre informasjonen om prosessen best mulig tilgjengelig for deg som innbygger. Dette er en overordnet informasjon som sendes ut til alle husstander i kommunen i august Hans Sundsvalen, ordfører Regjeringens mål for reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet Åpne møter Alle politiske møter i denne prosessen er åpne og kunngjøres på kommunes hjemmesider. Hvem skal beslutte om Sauherad skal så seg sammen med andre kommuner? Det skal kommunestyret i Sauherad beslutte. Hva har kommunestyret besluttet så langt i 2015? KS-007/15 - vedtak: Sauherad kommune går inn i to forprosjekt etter invitasjon fra Bø kommune og Notodden kommune. Ordføreren kommer tilbake til kommunestyret for endelig vedtak når det er klargjort hvilke kommuner som ønsker delta i forprosjektene og hva som skal utredes. Forprosjekta må inkludere konsekvensutredning for den enkelte kommune ved eventuelle grensejusteringer KS-042/15 - vedtak: 1.Kommunestyret oppnevner et forhandlingsutvalg som sammensettes slik: - Ordfører - Varaordfører - Leder av det største opposisjonspartiet. Forhandlingsutvalget får fullmakt til å fatte vedtak som gjelder forprosjektet og som sikrer framdrift av dette, samt forhandle frem utkast til intensjonsavtale mellom de aktuelle kommunene. 2. Rådmann deltar i utvalgets møter og sørger for praktisk bistand til utvalgets arbeid. 3. Forhandlingsutvalget skal bruke formannskapet med 1 representant fra partier som ikke er representert i formannskapet, som politisk referansegruppe før hvert forhandlingsmøte. 1 Side 25

26 Sauherad Kommune - Servicetorget August 2015 Lokale milepæler fremover JUNI Forhandlingsutvalget startet opp sitt arbeid. AUGUST / SEPTEMBER Forhandlingsmøter gjennomføres SEPTEMBER Kommunevalg OKTOBER Nyvalgt kommunestyre på plass. NOVEMBER Kommunestyret drøfter og vedtar hvordan innbyggerne skal høres i spørsmålet om kommunesammenslåing. DESEMBER Forhandlingsutvalget legger frem for kommunestyret forslag til intensjonsavtale om sammenslåing med andre kommuner. FEBRUAR/MARS Innbyggerhøring gjennomføres MAI/JUNI Kommunestyret tar stilling til sammenslåing med andre kommuner. Siste frist for vedtak fra kommunen er 30.juni. Hvor kan jeg holde meg oppdatert? Kommunens hjemmesider har søkemuligheter og flere menyvalg - Regjeringens nettside Fylkesmannens nettside menyvalg «kommunereform» «kommunereform». 4. Hovedtillitsvalgte og hovedverneombud skal involveres i de ulike forprosjektene gjennom deltaking i referansegrupper 5. Det interkommunale forhandlingsutvalget gis følgende mandat: Utarbeide en intensjonsavtale som beskriver bl.a.: Mål og prinsipper for sammenslåingsprosessen Kommunens navn og symboler Mål for den nye kommunen Tjenestetilbud herunder lokalisering og struktur Kompetanse og tjenesteproduksjon Kommunikasjon, samfunns- og næringsutvikling Økonomiforvaltning Fremtidige investeringsprosjekter Effektivisering Kommunen som arbeidsgiver Informasjon 6. Utredningen bør være ferdig slik at den kan fremlegges for kommunestyret tidlig i Forhandlingsutvalget orienterer fortløpende administrasjonsutvalget, formannskapet og kommunestyret om utvikling og status i forhandlingene. 8. Rådmannen utarbeider forslag til en plan som skal sikre at innbyggere, lag og foreninger, næringslivet, tillitsvalgte og ansatte blir tilstrekkelig informert, og at de får anledning til å uttale seg og gjøre sitt syn gjeldende og derved anledning til å medvirke i kommunestrukturprosessen. 9. Rådmannens forslag til plan legges frem for kommunestyret til godkjenning. Kan jeg snakke med kommunestyre? JA. Du finner oversikt over alle kommunestyrerepresentanter på kommunens hjemmesider. De setter pris på om du tar direkte kontakt. 2 Side 26

27 Sauherad kommune Arkiv: FA-F30 Saksmappe: 13/ Saksbehandler: Tone Sissel Kise Dato: Bosetting av flyktninger Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 105/15 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Sauherad Kommune bosetter etter anmodning 30 flytninger i 2016 og 45 flyktninger i Antall barn og unge (alder år) begrenset til 7 for 2016 og 12 for Rådmannen får fullmakt å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen. Side 7 Side 27

28 Sammendrag Viser til anmodning om bosetting fra IMDI datert og til kommunestyrets temamøte Informasjon gitt på temamøtet følger saken. Bakgrunn Sauherad kommune har siden år 2000 bosatt kontinuerlig flyktninger, etter den anmodningen som kommunen har fått. I denne perioden har kommunen bygd opp en god og faglig tjeneste som er i stand til å bosette flytninger og kunne gi de et godt tilbud i Sauherad. I de siste årene så har anmodningen fra IMDI økt og vi har bosatt flyktninger fra mottak og overføringsflyktninger. I høst fikk vi en anmodning fra IMDI, som var et rammevedtak over tre år På grunn av flyktningstrømmen som har skjedd i verden denne høsten, så har IMDI kommet med en ny anmodning, som gjelder for 2016 og 2017, der vi blir anmodet om å bosette enslige mindreårige, som er i alderen mellom 15 og 18 år. Sauherad kommune bosatte denne gruppa for 5 år siden, men avsluttet dette pga av færre anmodninger og utfordringer i formen som de ble bosatt i. Vi faset da ut denne tjenesten og kompetansen ved TIK Skal vi si ja til å ta imot enslige mindreårige, må det bli i mindre antall enn det vi har blitt anmodet om. Sauherad kommune må bygge opp igjen denne kompetansen og involvere barnevernet på en annen måte enn vi gjorde sist, fordi en har endret på måten å bosette enslige mindreårige på. Tjenesten for Integrering og Kompetanse kan og vil ha mulighet til å ta på seg denne oppgaven, men en må gjøre dette sammen med Midt Telemark barnevern. Vurdering Det å bosette flyktninger i kommunen, utfordrer flere tjenester, som skole, barnehage og helse. Disse tjenestene har også i den tiden en har bosatt opparbeidet seg kompetanse på dette området. På grunn av at vi ikke vet hvem som kommer, er det vanskelig å forutse hvilke utfordringer disse tjenesten vil få. De siste årene har vi bosatt mange overføringsfamilier, som kan være en utfordring for disse tjenestene. Men signalene som blir gitt er at nå er det en del enslige voksne som sitter i mottak å venter på å bli bosatt. Videre vil ikke skolen bli berørt av bosetting av enslige mindreårige. De vil ha rett til grunnskole, men vil få dette ved voksenopplæringen som vil ha et fullverdig treårige grunnskoleløp for voksne fra høsten 2016 På helse er utfordringene størst hvis det er barnefamilier som kommer. Men både skole, barnehage og helse har klart å ta unna det vi har bosatt til nå. I 2015 var det 34 personer. Utfordringen kan være ved TIK på kapasitet. Dette gjelder på boveiledning og programrådgiver rollen. Vi må vurdere kapasiteten i 2016, opp mot hvor mange som kommer som har rett til introduksjon. Grunnen til at vi har lykkes så langt er tett oppfølging. Konklusjon Sauherad kommune har god kompetanse på bosetting av flyktninger gjennom flere år. Vi ser at det er utfordringer ute i verden og at kommunene må ta imot flere nå og de kommende årene. Side 8 Side 28

29 Det er viktig at de ulike tjenestene som blir berørt bygger videre på den kompetansen de har og bidrar til et godt samarbeid i flyktningarbeidet. Sauherad kommune har både kapasitet og kunnskap til å ta imot det en blir anmodet om, men at en må starte med færre enslige mindreårige og så øke det etter hvert. Dette for å bygge et godt tilbud og en god kompetanse Hans Erik Utne rådmann Dokumentliste fra saken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - Sør Anmodning om bosetting av flyktninger i U Integrerings- og Bosetting av flyktninger mangfoldsdirektoratet - Sør 6 I Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - Sør Informasjon om bosetting av flyktninger i 2014 og I Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - Sør Purring - svar på forespørsel om økt bosetting av flyktninger i 2014 og I Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise 10 I Bø og Sauherad Amnesty Angående dugnad for flyktninger fra Syria: Hva vil Sauherad kommune gjøre? 11 U Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Forespørsel bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningekrise 12 I Trondheim kommune Nasjonal dugnad for å bosette flyktninger 13 I Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Bosetting flyktninger - ekstratilskudd til kommuner 14 I Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Anmodning om bosetting av flyktinger i Sauherad kommune 2015/16 og plantall I Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - Sør Etterspørsel om bosettingsvedtak av flyktninger 18 U IMDI Sør Svar på anmodning om bosetting 2015/16 og I Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 Trykte vedlegg: Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Anmodning om bosetting av flyktninger i Informasjon til kommunestyrerespresentanter i Telemark.pdf IMDI-Sauherad kommunestyre pptx ord og begreper knyttet til bosettingsarbeid.doc TIK- Presentasjon Kommunestyret ppt Side 29 Side 9

30 Postadresse: Postboks 8059 Dep OSLO lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Sauherad kommune 3812 AKKERHAUGEN Brevet bes distribuert til: Rådmann Ordfører Besøksadresse: Tordenskjoldsgt 65, Fylkeshuset Internett: E-post: Sentralbord: Telefaks: DERES REF VÅR REF DATO THE Org.nr: Bankkonto: Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 IMDi viser til tidligere anmodning/planbrev om bosetting av flyktninger i 2016 sendt juni/aug Her ble Sauherad kommune bedt om å bosette 30 flyktninger i I dette brevet oppdateres anmodningen til kommunen for 2016 etter at bosettingsbehovet for 2016 har økt. Flyktningkrisen og det store antallet asylsøkere som ankommer Norge, medfører økt behov for bosetting av flyktninger generelt og enslige barn og unge flyktninger spesielt. Derfor må det bosettes langt flere flyktninger enn det antallet IMDi tidligere har anmodet kommunene om. Nasjonalt utvalg, som er sammensatt av representanter fra kommune og stat, har oppjustert tidligere bosettingsbehov og fastsatt at det vil være behov for å bosette minst flyktninger i Det er økning på nær 30 prosent sammenlignet med tidligere anmodning på for Foreløpig plantall for 2017 er oppjustert til minst flykninger, som er en økning på nær 60 prosent sammenlignet med tidligere plantall på For mer informasjon om behovet for bosetting av flyktninger, se IMDi sine hjemmesider Det er en særlig stor økning i antallet enslige barn og unge under 18 år (enslige mindreårige) som skal bosettes i Oppdaterte prognoser viser at det er behov for å bosette minst enslige mindreårige i Foreløpig plantall for 2017 er oppjustert til minst enslige mindreårige. Om lag 20 prosent av de enslige mindreårige er under 15 år. På denne bakgrunn går IMDi ut med en anmodning til alle bosettingskommuner om også å bosette enslige mindreårige. Side 30

31 På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, anmodes Sauherad kommune om å ta imot 30 flyktninger i 2016, hvorav 15 enslige barn og unge. I tillegg ber vi Sauherad kommune om å legge til grunn følgende foreløpige plantall for 2017: Minst 45 flyktninger i 2017, hvorav minst 20 enslige barn og unge. Plantallet inkluderer også disse. Det er stor usikkerhet knyttet til ankomster av asylsøkere i 2016 og IMDi vil i løpet av 2016 oppdatere kommunen på bosettingsbehovet for 2017 i det årlige anmodningsbrevet, og så langt som mulig gi foreløpige plantall for 2018 og IMDi ønsker å understreke betydningen av forutsigbare vedtak for antallet flyktninger som kommunen skal bosette. Vedtaket må inneholde et konkret antall personer som skal bosettes i Vi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente. Skulle det av ulike grunner ikke la seg gjøre å realisere bosettingsplassene inneværende år, ber vi om at ubenyttede plasser overføres til neste års bosetting. Økonomi og rammevilkår I statsbudsjettet for 2016 og i tilleggsnummer om økte asylankomster foreslår regjeringen å øke det særskilte tilskuddet med kroner per enslige, mindreårige flyktning som blir bosatt i 2016, og et ekstratilskudd på kr per flyktning som kommunen bosetter i 2016 utover det antallet kommunen ble anmodet om for For mer informasjon om de ulike tilskuddsordningene som følger med bosetting av flyktninger, se IMDi sine hjemmesider ( Kontakt med IMDi om anmodningen IMDi deltar gjerne på møter med kommunene om bosetting av flyktninger. Dersom kommunen ønsker mer informasjon om anmodningen eller om bosetting av flyktninger generelt, ta gjerne kontakt med IMDi regionkontor Sør. For å legge til rette for en mest mulig forutsigbar bosetting i 2016, ber vi om kommunens svar innen Vedtaket bes sendt skriftlig og på e-post til IMDi post@imdi.no med kopi til KS v/nina Gran nina.gran@ks.no. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid med Sauherad kommune! Side 31 2

32 Med vennlig hilsen for lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Ingrid Sætre Torhild Helgesen Regiondirektør IMDi Sør Seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: Fylkesmannen i Telemark, KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon 3 Side 32

33 Bosetting av flyktninger D SRV NY - Sn Side

34 Sauherad kommune IMDi Sør Side 34

35 Bosetting 2015 pr Side 35

36 Bosetting av flyktninger 2016 og 2017? Side 36

37 Bosetting av flyktninger 2016 og 2017? Side 37

38 BOSETTINGSKLARE I MOTTAK PR INNVILGEDE VEDTAK I 2016 (UDI og UNE) OVERFØRINGS -FLYKTNINGER I BOSETTINGSBEHOV Side 38

39 Antall innvilgelser - foreløpig prognose Antall søknader Vedtak i UDI Dublin, henlagte Dublin og andre henlagte saker Antall andre henlagte saker Saker til realitetesbehandling* Innvilgelsesprosent realitetsbehandlede 76 % 84 % Antall innvilgelser uten begrensninger UDI** Antall omgjøringer i UNE som gir grunnlag for bosetting *** Totalt antall innvilgelser som gir grunnlag for bosetting kvartal kvartal (videreføres til neste år) * Inkluderer innvilgelser med og uten begrenseninger. ** For 2017 til 2020 inkluderere eventuelle innvilgelser med begrensninger. *** Det er ikke gjort ny vurdering av antallet etter 2016, kun en videreføring Side

40 BOSETTINGSKLARE I MOTTAK PR INNVILGEDE VEDTAK I 2017 (UDI og UNE) OVERFØRINGS -FLYKTNINGER I FORELØPIG PLANTALL Side 40

41 Bosettingsbehov Utviklingen av bosettingsbehovet i 2016 og 2017 ikke korrigert for antallet som bosettes Overføringsflyktninger Bosettingsklare flyktninger i mottak Side 41

42 NB! Viktig endring i ankomstbildet bosettinger derav 4400 enslige mindreårige Av disse ca 20% under 15 år OBS! Bufetat sin rolle Agder og Telemark: 570 enslige mindreårige Hvor kommer de fra? Afghanistan Eritrea Syria Side 42

43 Nye anmodninger til kommunene uke 48 Agder og Telemark 2016: Fylke Anmod sendt juli/aug. Ny anmodning Telemark 698 (53) 755 (200) Aust-Agder 524 (36) 575 (165) Vest-Agder 671 (30) 855 (205) Total 1893(119) 2185 (570) Økning = 292 bosettingsplasser fordelt på 48 kommuner Side 43

44 Harmonisering Begynnende prosess for 2016 Nasjonalt Utvalg nov.: - vedtatt full gjennomgang av kriteriene for anmodning i forkant av prosessen for Side 44

45 Statsbudsjettet forslag 2016 Økninger: 25 mill særskilt tilskudd til enslige mindreårige 50 mil ekstratilskudd på bosettingsfeltet 7 mill kartlegging av kompetanse (NOKUT) 10 mill Jobbsjansen 2 mill ICDP (HP mot radikalisering) 2 mill støtte- og botilbud utsatte for TVE og æresrelatert vold Side 45

46 Statsbudsjettet tilleggsnr pr. enslige mindreårige som bosettes i 2016 Volumsøkninger EM og integreringstilskuddspostene= 503,4 Utredning av hvordan kommuner skal kunne velge mellom dagens refusjonsordning på 80% eller stykkprisfinansiering Reduksjon i antall norsktimer som tilbys asylsøkere fra 250 til 175 St. melding om integrering våren 2016 Ekspertuvalg langsiktige konsekvenser som følge av høy ankomst av asylsøkere Side 46

47 Viktige stikkord Dimensjonering av tjenesteapparatet Side 47

48 Viktige stikkord Kompetanse Budsjettstyring Side 48

49 Offentlig Robuste integreringskommuner Privat Frivillig Kilde. J.E. Grindheim; Offentlig Forvaltning, Agenda Kaupang 2014 Side 49

50 Prioriteringer IMDi Kapasitetsoppbygging og kapasitetsutnyttelse av bosettingsplasser i kommunene Tjenesteutvikling: bidra til at våre samarbeidspartnere har kapasitet, kvalitet og kompetanse til å gjennomføre godt bosettings- og integreringsarbeid: - Kompetanseheving til nye og uerfarne kommuner, nyanasatte. Inkl. EM. - Kvalifisering og sysselsetting - Økt bruk av frivilligheten - Videreutvikling av tolkefeltet Side 50

51 Prioriteringer IMDi forts. Systematisk samarbeid med velferdssektorene på nasjonalt og regionalt nivå Utvikling av digitale verktøy Innspill til politikkutvikling Side 51

52 19 Side

53 IMDi Sør profil på FB: Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Sør God konferanse! Side 53

54 TIK Kommunestyret Slik jobber vi Sauherad kommune, Tjenesten for Integrering og Kompetanse Side 54

55 Historikk Politisk forankring Det startet med RUF Flyktningtjeneste Voksenopplæring TIK Side 55

56 Side 56