MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Lihøve Møtedato: Tid: 10.00

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Lihøve Møtedato: Tid: Det innkalles med dette til møte i PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicekontoret på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 3/15 14/589 GBNR 040/002 - KLAGE PÅ VEDTAK 4/15 14/880 GBNR 056/013 - OMBYGGING OG BRUKSENDRING 5/15 14/1032 GBFNR 108/003/002 - TILBYGG Leirfjord, Sigvald Meisfjord Leder

2 Sak 3/15 GBNR 040/002 - KLAGE PÅ VEDTAK Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 040/002 Arkivsaksnr.: 14/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/15 Plan- og næringsutvalget /15 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Plan- og Næringsutvalget(PNU) finner ikke grunn til å omgjøre vedtak gjort i sak 01/15 i møte som følge av klage datert Klager anfører ingen nye eller relevante momenter som kan tillegges tilstrekkelig vekt til å medføre endret saksutfall. 2. Saken sendes til Fylkesmannen for videre behandling. 3. Vedtaket fattes med hjemmel i Plan- og bygningsloven Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 1/15 Behandling: Administrasjonssjefens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Med henvisning til Plan og bygningslovens(pbl.) 21-6, 2.ledd avvises søknaden. Det framstår som klart at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter. Saksutredning: Saken omhandler klage på vedtak fattet av Plan- og Næringsutvalget(PNU) i sak 1/15 i møte PNU fattet følgende vedtak: «Med henvisning til Plan og bygningslovens(pbl.) 21-6, 2.ledd avvises søknaden. Det framstår som klart at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter.» Side 2 av 15

3 Sak 3/15 Klagen begrunnes i «feil rettanvendelse, feil forståelse av faktum og saksbehandlingsfeil.» Det anføres: 1. Kommunen framviser manglende forståelse for hvilke rettigheter Tomtefesteloven gir fester. Det vises til Tomtefesteloven 16, 1.ledd og Høyesterettsavgjørelse inntatt i RT Herunder bemerkes det videre at: «Rettighetene i tomtefesteloven kan for ordens skyld ikke innskrenkes i avtale, jf. Loven 4.», samt at forholdet til reguleringsplanen er betydningsløst, da «en reguleringsplan i sin alminnelighet ikke vil inneholde nærmere detaljer om antall båtplasser.» 2. Ved å anvende Pbl involverer kommunen seg i en privatrettslig tvist uten å ha hjemmel til det. 3. Det foreligger saksbehandlingsfeil, da kommunen har brutt Forvaltningsloven ved å bruke for lang tid før vedtak ble fattet. Mottatt klage er for øvrig innholdsmessig identisk med brev som ble lagt fram for PNU før de fattet vedtak i saken. Lenke til kart: Vurderinger: Angående rettslig stilling og råderett Lov om tomtefeste(tomtefestelova) 16, 2.ledd sier følgende: «Ved feste av tomt til anna enn bustadhus og fritidshus har festaren rett til å bruke tomta i samsvar med føremålet med festet, slik tida og tilhøva krev. Festaren må ikkje nytte rådveldet sitt slik at det vert uturvande til skade eller ulempe for bruken av tomta etter at festet er avvikla. Er tomta festa bort på uavgrensa tid utan oppseiingsrett for bortfestaren, gjeld fyrste ledd fyrste punktum tilsvarande.» Tomtefestelova 4 sier følgende: «Ingen kan avtale eller gjere gjeldande vilkår i strid med føresegnene i lova, utan når dette er sagt i lova eller går fram av samanhengen.» Klager anfører, helt korrekt, at fester som hovedregel har råderett over en festeeiendom som om han var grunneier. Derimot er denne retten begrenset ved Tomtefesteloven 16, til å måtte være i samsvar med formålet med festet. Formålet framkommer i avtale mellom partene som «anlegg og drift av fortøyningsanlegg». Klager anfører også, helt korrekt, at Tomtefestelova 4 gjør at det ikke kan inngås avtale som strider mot reglene i lova. Det klager ikke har rett i er at dette spørsmålet dreier seg om antall båtplasser eller omfang av fortøyningsanlegg. Om så var tilfelle, så ville man kunne argumentert for at tiltaket var innenfor det som er festet i avtale og, i en forlengelse av dette, i tråd med gjeldende reguleringsplan. Side 3 av 15

4 Sak 3/15 Selve påstanden om at «en reguleringsplan i sin alminnelighet ikke vil inneholde nærmere detaljer om antall båtplasser» er vanskelig å forholde seg til. Det er relativt vanlig, både blant private forslagsstillere og kommunale planleggere, å detaljregulere antallet båtplasser i en gitt plan, da dette vil være av avgjørende betydning for å dimensjonere tilstøtende infrastruktur. I alle tilfelle er ikke antallet båtplasser av betydning for behandlingen av denne saken. Det som gjør at tiltak ikke er i tråd med gjeldende reguleringsplan er nemlig ikke antall båtplasser, men at det søkes anlagt en molo i stein som ikke framkommer på noen foregående eller gjeldende reguleringsplan for området. På den bakgrunn blir det feil å vise til Tomtefesteloven 4 for å avfeie kommunens vektlegging av den inngåtte avtalens punkt om at fester kan etablere og drive aktivitet «.. i henhold til reguleringsplan av , sist revidert » Man kan ikke benytte seg av Tomtefesteloven 4 for å avvise et avtalepunkt som kun poengterer at aktørene skal rette seg etter Plan- og bygningslovverket. Klagers påstand om at tiltakets forhold til reguleringsplanen ikke har «noen betydning i saken her» er derfor direkte feil. Dette forholdet er derimot et av de sentrale punkt i saken, siden tiltaket er direkte i strid med gjeldende plan. Angående privatrettslige forhold Leirfjord kommune sendte brev til tiltakshaver Brevet inneholdt blant annet følgende formuleringer: «Etter vedtak gjort av Formannskapet i sak 25/11, den , må tiltaket være forankret i avtalen småbåtforeningen har med grunneier. Etter det kommunen har fått opplyst er det uenighet mellom avtalepartene hvorvidt tiltakets rammer er innenfor den inngåtte avtalen. Kommunen kan ikke ta stilling til spørsmål av privatrettslig karakter, og kan derfor ikke behandle en søknad om igangsettingstillatelse før uenighet mellom avtalepartene er avklart. Dette kan gjøres enten ved inngått enighet mellom partene eller ved rettskraftig dom i saken. Før dette foreligger vil altså søknaden ikke kunne behandles videre av kommunen.» Dette standpunktet fastholdt og bekreftet kommunen ved en rekke anledninger ovenfor tiltakshaver, fram til denne så tok kontakt med Fylkesmannen som i brev instruerte kommunen på følgende vis: «Det er fra Fylkesmannens side lagt til grunn at kommunens avgjørelse om ikke å behandle søknaden om igangsettingstillatelse må anses som et avvisningsvedtak. Vedtak om avvisning kan etter forvaltningsloven 2 tredje ledd jf. 28 påklages. Fylkesmannen vil være klageinstans. Vi ber derfor om at Leirfjord så raskt som mulig gjennomfører forberedende klagebehandling i samsvar med kravene i forvaltningsloven 33 og at saken, dersom kommunen ikke finner å gjøre endringer, oversendes til Fylkesmannen for klagebehandling.» Side 4 av 15

5 Sak 3/15 Kommunens primære standpunkt har altså hele tiden vært at det privatrettslige i saken måtte avklares før tillatelse kunne gis. Dette var delvis basert på reell usikkerhet om hvorvidt tiltakshaver hadde de nødvendige rettigheter og delvis på forståelsen av at et eventuelt vedtak ville kunne ha innvirkning på hvilken utgang den privatrettslige konflikt ville få. Tiltakshaver sier seg altså nå, over tre år etter at kommunen første gang gjorde sitt primære standpunkt kjent, ikke bare enig i dette men benytter samtidig eksakt samme argumentasjon for å påklage vedtaket. Med henblikk på kommunens tallrike forsøk på å veilede tiltakshaver om bakgrunnen for dette standpunktet og tiltakshavers foregående kontakt med Fylkesmannen for å få det omgjort, framstår det hele som relativt kuriøst. Angående saksbehandlingstid og forhold til Forvaltningsloven Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) 11-a sier følgende: «Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.» Forvaltningsloven 17, 1.ledd, 1.setning sier følgende: «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.» Kommunen ble gjort kjent med at tiltakshaver hadde tatt initiativ til å møte motpart i konfliktrådet, hvor blant annet denne saken var ventet å bli diskutert. Møtedato var satt til Med tanke på at uenigheten mellom partene er det sentrale punkt i saken, ville det vært et klart brudd med Forvaltningsloven 17 om kommunen ikke hadde avventet resultatet av dette møtet før saksbehandlingen ble iverksatt. Man kan argumentere for at kommunen burde sendt et skriftlig foreløpig svar til tiltakshaver om dette, men at dette utgjør en saksbehandlingsfeil som «kan ha påvirket utfallet av saken» er en påstand det er vanskelig å finne belegg for. Det var tiltakshaver selv som tok initiativet til møtet og det er godt kjent for alle parter at det privatrettslige forholdet står sentralt i saken. Påstanden om at «En rekke av de regler som framgår av forvaltningsloven kap. IV er overtrådt.» framstår på denne bakgrunn som søkt, da det potensielt sett bare er kravet om foreløpig svar som ikke er overholdt. At bortfester sendte sine kommentarer i brev , anser kommunen som et resultat av at møtet mellom partene ikke førte til enighet. Brevet inneholdt for så vidt ingen vurderinger som ikke allerede var kjent for kommunen, men om man hadde unnlatt å legge dette brevet til saken, ville det vært et klart brudd med Forvaltningsloven 17. Det er med andre ord et poeng at kommunen, ved å avvente resultat fra konfliktrådsmøte mellom partene, først og fremst søkte å ivareta tiltakshavers interesser, da en saksbehandling forut for møtet med all Side 5 av 15

6 Sak 3/15 sannsynlighet ville endt med samme resultat som vedtaket som ble fattet i møte Angående kommunens adgang til å innvilge dispensasjon Med bakgrunn i klagers brev, finner saksbehandler det hensiktsmessig å avklare forhold knyttet til kommunens adgang til å gi dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Klager anfører at Kystverket og Fylkeskommunen ikke «..har større innvendinger til tiltaket som sådan..» for å argumentere for at kommunen har brukt for lang tid på saksbehandlingen. Saksbehandler antar at klager med «Fylkeskommunen» egentlig mener «Fylkesmannen», da førstnevnte ikke har uttalt seg til saken. Videre skisserer klager følgende fremgangsmåte som den korrekte i saken: «Hjemmelshaver søker og gis tillatelse Bortfester er uenig i det rettslige grunnlaget og klager til fylkesmannen Domstolene håndterer den privatrettslige tvist.» Fylkesmannen uttalte seg om saken i brev datert I dette brevet framkom blant annet følgende uttalelse: «I den grad foreliggende søknad innebærer vesentlige endringer i forhold til gjeldende plan vedr. område som skal sprenges/mudres, er dette mindre tilfredsstillende. Sikring av forurensa masser bør skje planmessig, jf. ovenfor. Også den omsøkte flyttinga av moloen tilsier at dette bør behandles som en planendring, og ikke som en dispensasjon.» Hvordan klager kan lese dette som om Fylkesmannen ikke «har større innvendinger» er vanskelig å forstå. Fylkesmannen kunne knapt vært klarere på at en dispensasjon ikke burde gis. Lov om planlegging og byggesaksbehandling(pbl.) 19-2, 4.ledd sier følgende: «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» Med bakgrunn i Fylkesmannens uttalelse og grunneiers protest mot planene, er det dermed overhengende sannsynlig at tiltakshaver hadde fått avslag på sin søknad også om man la til forutsetning at det ikke eksisterte usikkerhet om hvorvidt de privatrettslige rettigheter forelå. Konklusjon: Klager anfører ingen nye eller relevante momenter som kan tillegges tilstrekkelig vekt til å medføre endret saksutfall. Klage kan dermed ikke tas til følge. Vedlegg: Side 6 av 15

7 Sak 3/15 Klage, datert Saksprotokoll og samlet saksframstilling sak 01/15 Festekontrakt, tinglyst Avtale, datert Dispensasjonssøknad, datert Protest fra grunneier, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Nordland, datert Situasjonskart Reguleringsplankart Samlet saksframstilling arkivsak 11/461 Side 7 av 15

8 Sak 4/15 GBNR 056/013 - OMBYGGING OG BRUKSENDRING Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 056/013 Arkivsaksnr.: 14/880-4 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/15 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra relevante krav i Forskrift om tekniske krav til byggverk(tek10), kapittel 12 og 14 for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Plan og bygningslovens(pbl.) 20-1, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Kristin Gryteselv godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig søker for tiltaket. 4. Kristin Gryteselv godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. 5. Før det iverksettes arbeid på andre områder hvor det kreves lokal godkjenning for ansvarsrett, må søknad om slik ansvarsrett være godkjent av kommunen. 6. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. Kommunen minner om meldeplikt til brannvesenet ved montering av pipe og ildsted. Kopi av meldingsskjema må foreligge ved søknad om ferdigattest. 7. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 8. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om ombygging og bruksendring av eksisterende driftsbygning. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger på Løkas og er kjent under navnet «Øvergården». Området er ikke regulert i egen plan. Eiendommen er regulert til LNF2-område. Landbrukssjefen har ingen innvendinger til søknaden Lenke til kart: Side 8 av 15

9 Side 9 av 15 Sak 4/15

10 Sak 4/15 Vurderinger: Bruksendring av en bygning skal etter Plan- og bygningsloven(pbl.) 1-6 anses som et tiltak i lovens forstand, og vil også etter Byggesaksforskriftens 2-1, være søknadspliktig. Tekniske krav Krav til tekniske kvaliteter og standard en bygning skal inneha reguleres av Forskrift om tekniske krav til byggverk(tek10). Ved bruksendring til bolig er det viktig å avklare hvordan bygningen står seg i forhold til kravene i byggteknisk forskrift, herunder kapittel 10 - Konstruksjonssikkerhet, kapittel 11 Sikkerhet ved brann, kapittel 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk, kapittel 13 Miljø og helse, kapittel 14 Energi og kapittel 15 Installasjoner og anlegg. I tillegg er det fordelaktig å få vurdert hvordan bygningen står seg mot bestemmelsene i kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger og kapittel 9 Ytre miljø, Tiltak for å oppnå tekniske krav Tiltakshaver skisserer i sin søknad planlagte tiltak som vil løfte bygningens tekniske tilstand opp mot kravene i kapittel 11 Sikkerhet ved brann, kapittel 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk, og kapittel 13 Miljø og helse, kapittel 14 Energi, kapittel 15 Installasjoner og anlegg og kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. Det er saksbehandlers vurdering at tekniske krav i kapittel 11, kapittel 15 og kapittel 7 vil oppnås eller oppnås i en grad som tilsier at ytterligere oppfølgning ikke vil være hensiktsmessig. Ufravikelige krav i kapittel 13 Søknaden spesifiserer ikke hvordan brannsikkerhet skal ivaretas, men kravene i TEK10 er ufravikelige. Dette innebærer blant annet at tiltakshaver må sørge for at vinduer og dører kar korrekt sertifisering, at det monteres seriekoblede røykvarslere og at det anskaffes og monteres tilstrekkelig slokkeutstyr. For å kunne innvilge dispensasjon vil kommunen måtte kreve at disse tiltakene gjennomføres. Krav som ikke lar seg oppnå Kravene i kapittel 12 og kapittel 14 vil derimot ventelig ikke kunne oppnås for en bolig av denne alder, nesten uavhengig av hvor store tiltak som iverksettes. Dette medfører at tiltakshaver er avhengig av at det innvilges dispensasjon fra kravene i Byggteknisk forskrift kapittel 12 og 14 for å kunne gjennomføre bruksendringen. Dispensasjon etter 19-2, sekundært 31-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl Side 10 av 15

11 Sak 4/15 Pbl sier blant annet følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Hensynene bak å stille tekniske krav til boliger er å sørge for at kvaliteten på boliger som oppføres er slik at det ikke går ut over liv, helse og eiendom. I så måte er det enkelte krav som det må være sterkere grunner for å kunne dispensere fra enn andre. Krav til energieffektivitet og planløsning er i så måte de tekniske kravene hvor de bakenforliggende hensyn gjør seg gjeldende med minst tyngde. Å dispensere fra disse vil med andre ord ikke medføre en vesentlig tilsidesetting av hensynene bak bestemmelsene. Fordelene ved å innvilge dispensasjonen er at bygningen vil bli tatt vare på, at den vil få en teknisk oppgradering og at bruksendringen vil avhjelpe boligmangelen i kommunen. All den tid det er vanskelig å identifisere særskilte ulemper ved å innvilge tillatelsen er det med andre ord grunnlag for å hevde at fordelene ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Pbl. 31-2, 4. ledd sier følgende: Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Det er saksbehandlers vurdering at tiltak som ville medført at boligen oppfylte samtlige tekniske krav ville vært så kostbare at det ikke ville vært hensiktsmessig å kreve disse. Dermed gir også Pbl en sekundær mulighet for kommunen til å innvilge dispensasjonen. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed gis. Side 11 av 15

12 Sak 4/15 Vedlegg: Søknad om dispensasjon Plan- og snitttegninger Notat fra landbrukssjefen, datert Situasjonskart med arealklassifisering Side 12 av 15

13 Sak 5/15 GBFNR 108/003/002 - TILBYGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 108/003,feste nr 2 Arkivsaksnr.: 14/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/15 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Plan og bygningsloven(pbl.) 19-2 gis dispensasjon fra Pbl 1-8 og Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Pbl. 20-1, gis rammetillatelse for omsøkt tiltak. 3. Morten Helseth godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig søker for tiltaket. 4. Før det iverksettes arbeid som krever lokal godkjenning for ansvarsrett, må søknad om slik ansvarsrett være godkjent av kommunen. 5. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. Kommunen minner om meldeplikt til brannvesenet ved montering av pipe og ildsted. Kopi av meldingsskjema må foreligge ved søknad om ferdigattest. 6. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 7. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om rammetillatelse for riving av eksisterende anneks og oppføring av tilbygg i tilknytning til eksiterende fritidsbolig. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger på nordsida av fylkesvei mot Fagervika, nord for Akselvikja. Området er ikke regulert i egen plan, og eiendommen er i Kommuneplanens arealdel regulert til LNF-område. Lenke til kart: Vurderinger: Plan- og bygningsloven(pbl.) 1-8, 2. ledd, sier følgende: Side 13 av 15

14 Sak 5/15 Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Kommuneplanens tekstdel sier blant annet følgende: Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø. Omsøkt tiltak ligger nærmere enn 100 meter fra sjø, og følgelig er tiltakshaver avhengig av at det gis dispensasjon fra begge de ovennevnte bestemmelsene for å kunne gjennomføre tiltaket. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapsverdier, sikkerhet mot naturpåkjenninger og andre lignende forhold. Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen ble 25.mars 2011 fastsatt ved kgl.res. I disse retningslinjene er Leirfjord kommune plassert i kategorien Områder med mindre press på arealene. For det omsøkte tiltaket er følgende retningslinjer de mest relevante: Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskaper med spesielle kvaliteter. Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig. Med henblikk på ovenfor oppstilte retningslinjer bemerkes det at nærområdet til tiltaket i dag oppfattes som bebygd. Retningslinjer om å lokalisere bebyggelse slik at utbygging skjer mest mulig konsentrert støtter dermed opp om å gi dispensasjon fra byggeforbudet. Hva gjelder allmenne interesser i området oppfattes disse å ikke bli nevneverdig berørt. Fritidsbolig ble etablert for 25 år siden, og tilbygget vil ikke føre til at området privatiseres Side 14 av 15

15 Sak 5/15 ytterligere. Det er med andre ord ikke grunnlag for å hevde at hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra vil bli vesentlig tilsidesatt om søknaden innvilges. Da det er vanskelig å identifisere spesifikke ulemper, er det videre grunnlag for å hevde at fordelene er klart større enn ulempene. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Rammetillatelse kan dermed gis som omsøkt. Vedlegg: Dispensasjonssøknad, datert Situasjonsplan, datert Plan, snitt og fasadetegninger Side 15 av 15