MØTEINNKALLING. Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Lihøve (formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 10:00-00:00

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Lihøve (formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 10:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicekontoret på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 28/15 14/589 GBNR 040/002 - UTVIDELSE AV HAVN 29/15 15/218 GBNR 042/047 - ANTENNEMAST 30/15 15/261 GBNR 058/385 - GARASJE 31/15 15/427 GBNR 060/056 - GARASJE/NAUST 32/15 15/517 GBNR 058/365 - GARASJE 33/15 15/521 SØKNAD OM STØTTE FRA VILTFOND - PÅL HAGBART JOHNSEN 34/15 15/573 SØKNAD TIL OFFENTLIG UTLYSING OG KOMMUNAL BEHANDLING NOVA SEA AS - NY LOKALITET KLIPEN I LEIRFJORD KOMMUNE 35/15 15/669 BRUK AV VILTFOND TIL UTDANNING AV FALLVILTGRUPPA

2 Leirfjord, Sigvald Meisfjord Leder

3 Sak 28/15 GBNR 040/002 - UTVIDELSE AV HAVN Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 040/002 Arkivsaksnr.: 14/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/15 Plan- og næringsutvalget /15 Plan- og næringsutvalget /15 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Plan og Bygningsloven(Pbl.) 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Hensynet bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra vil bli «vesentlig tilsidesatt» om tillatelse gis. 2. Kommunen oppfordrer til at spørsmålet avgjøres ved planendring eller ny reguleringsplan for området, jf. Pbl Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 1/15 Behandling: Administrasjonssjefens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Med henvisning til Plan og bygningslovens(pbl.) 21-6, 2.ledd avvises søknaden. Det framstår som klart at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter. Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 3/15 Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Med henvisning til Plan og bygningslovens(pbl.) 21-6, 2.ledd avvises søknaden. Det framstår som klart at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter. Side 3 av 26

4 Sak 28/15 Saksutredning: Saken omhandler søknad om anlegging av ny molo i tilknytning til etablert småbåthavn. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger på Angarsnes og er en festeeiendom. Området er regulert i plan «Angarsnesvikja småbåthavn og fritidsområde». Tiltaket er ikke i tråd med gjeldende plan, da omsøkt molo ikke er inntegnet i plankart. Kystverket har uttalt at de ikke har innvendinger mot tiltaket, men anbefaler kommunen om å vurdere om det skal kreves ytterligere kartlegging av potensielle negative effekter av tiltaket, så som «utrasing, endrede strømforhold, endret sandvandring eller lignende.» Fylkesmannen i Nordland uttrykker at de anser tiltaket å være av en størrelse og omfang som tilsier at det burde avklares ved en planendring, ikke ved dispensasjon. De viser spesielt til håndtering av potensielle forurensede masser. Grunneier har, gjennom sin advokat, protestert mot tiltaket. Det anføres at siden tiltaket strider mot gjeldende reguleringsplan, så vil det også være i strid med tinglyst avtale mellom grunneier og fester, datert Det anmodes om at kommunen avviser saken, da «tiltakshaver mangler de privatrettslige rettigheter som søknaden forutsetter at er til stede». Lenke til kart: Tidligere saksgang Plan- og Næringsutvalget(PNU) fattet i sak 1/15 i møte PNU følgende vedtak: «Med henvisning til Plan og bygningslovens(pbl.) 21-6, 2.ledd avvises søknaden. Det framstår som klart at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter.» Vedtaket ble påklaget. PNU fattet i sak 3/15 i møte , følgende vedtak: 1. «Plan- og Næringsutvalget(PNU) finner ikke grunn til å omgjøre vedtak gjort i sak 01/15 i møte som følge av klage datert Klager anfører ingen nye eller relevante momenter som kan tillegges tilstrekkelig vekt til å medføre endret saksutfall. 2. Saken sendes til Fylkesmannen for videre behandling. 3. Vedtaket fattes med hjemmel i Plan- og bygningsloven 1-9.» Fylkesmannen opphevet så kommunens vedtak i brev datert : Side 4 av 26

5 Sak 28/15 «Fylkesmannen opphever Leirfjord kommunes vedtak om å avvise søknaden. Vi kan ikke se at vilkårene for å avvise i pbl 21-6 er oppfylt i dette tilfellet.» Med Fylkesmannens vedtak om oppheving må kommunen foreta første gang behandling på nytt. Vurderinger: Lov om planlegging og byggesaksbehandling(pbl.) 19-2, 4.ledd sier følgende: «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» I brev datert sier Fylkesmannen blant annet følgende: «I den grad foreliggende søknad innebærer vesentlige endringer i forhold til gjeldende plan vedr. område som skal sprenges/mudres, er dette mindre tilfredsstillende. Sikring av forurensa masser bør skje planmessig, jf. ovenfor. Også den omsøkte flyttinga av moloen tilsier at dette bør behandles som en planendring, og ikke som en dispensasjon.» Pbl. 12-1, 2. og 3. ledd sier følgende: «Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter 20-2, jf for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Krav til reguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.» Vi har her en sak hvor regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Videre har Fylkesmannen anbefalt kommunen å få avklart spørsmålet gjennom en planendring, noe Kommunen etter Pbl er pliktig til å sørge for at skjer. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må Side 5 av 26

6 Sak 28/15 fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Hensynet bak å regulere områder som skal brukes til havneanlegg er å sørge for at tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn ikke gjennomføres før disse eventuelle virkningene er tilstrekkelig belyst. Det er dermed grunnlag for å hevde at hensynet bak bestemmelsen blir «vesentlig tilsidesatt» om dispensasjon innvilges. Kommunen må derfor avslå søknaden. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses ikke som oppfylte. Tillatelse kan dermed ikke innvilges. Kommunen burde kreve at spørsmålet avgjøres ved endring av gjeldende reguleringsplan. Vedlegg: Dispensasjonssøknad, datert Nabos protest, datert Fylkesmannen i Nordlands uttalelse, datert Kystverkets uttalelse, datert Situasjonskart Gjeldende reguleringsplankart Samlet saksframstilling, PNUs saksnr. 1/15 Fylkesmannens vedtak, datert Side 6 av 26

7 Sak 29/15 GBNR 042/047 - ANTENNEMAST Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 042/047 Arkivsaksnr.: 15/218-5 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/15 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Plan og bygningsloven(pbl.) 19-2 gis dispensasjon fra Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Pbl. 20-1, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Med henvisning til Pbl. 29-4, gis tillatelse til å plassere tiltaket inntil 6 meter fra grense mot GBNR 042/013 og GBNR 042/ Jan Brattli AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig søker for tiltaket. 5. Jan Brattli AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende og utførende og innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. 6. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. 7. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 8. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om montering av antennemast og tilhørende antenner på bebygd boligtomt. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger på Ulvangsøy. Området er ikke regulert i egen plan, men er regulert til LNF-område i Kommuneplanens arealdel. Tiltaket søkes oppført ca meter fra sjø. Tiltaket søkes plassert 3-4 meter fra nabogrense mot GBNR 042/013 og GBNR 042/007. Nabo har protestert mot tiltaket. Den anføres at plasseringen av antennemast er for nært bolig på GBNR 042/013 og at dette vil medføre «risiko for helseskadelige effekter» fra elektromagnetisk stråling. Det anføres videre at tiltaket vil generere en uakseptabel mengde støy og at plasseringen er for nær nabogrense. Nabo viser i sin argumentasjon til Nabolovens Side 7 av 26

8 Sak 29/15 2. Nordland fylkeskommune har avgitt planfaglig og kulturminnefaglig uttalelse. De har intet å bemerke utover aktsomhet- og meldeplikt. Lenke til kart: Vurderinger: Plan og Bygningsloven 30-4, 1. ledd sier følgende: «For varige konstruksjoner eller anlegg, vesentlige terrenginngrep og anlegg av veg eller parkeringsplass, gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven så langt de passer, uansett om tiltaket utføres på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder.» En antennemast er ikke å anse som en bygning i lovens snevre forstand, men er å anse som en varig konstruksjon eller anlegg. Lovens bestemmelser gjelder dermed «så langt de passer». Plan- og bygningeslovens 1-8, 2.ledd sier «Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Omsøkt tiltak er med andre ord i strid med bestemmelsen. Kommuneplanen har en likelydende bestemmelse. Tiltakshaver er dermed avhengig av at det gis dispensasjon fra disse bestemmelsene for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Hensyn Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapsverdier, sikkerhet mot naturpåkjenninger og andre lignende forhold. På den bakgrunn er det ikke grunnlag for å hevde at hensynene bak bestemmelsen vil bli «vesentlig tilsidesatt» om tillatelse innvilges. Tiltaket vil ikke medføre en tydelig svekkelse av allmennhetens interesser om det gjennomføres. Fordeler - Ulemper De samfunnsnyttige effektene av tiltaket framstår som relativt klare. Området har per dags dato ingen tilsvarende infrastrukur og bosetningsmønsteret tilsier at den valgte tekniske løsningen vil være den mest realiserbare. Infrastruktur av denne type er ofte av avgjørende betydning for å sikre bosetning i områder som dette. Eventuelle ulemper begrenser seg til negative effekter på naboeiendom. Nabo som har Side 8 av 26

9 Sak 29/15 protestert mot tiltaket anfører blant annet helsefare forbundet med elektromagnetisk stråling. Antennemast søkes oppført ca. 35 meter fra bolig på GBNR 042/013, noe som tilsier at antennen vil være ca. 40 meter fra boligen. Bolighus på GBNR 042/047 ligger betydelig nærmere enn dette, og vil på det nærmeste være ca. 20 meter fra antennen. Alt strømførende utstyr omgir seg med elektromagnetiske felt. Småelektronikk som f.eks. en mobiltelefon har små felt, mens f.eks. en mikrobølgeovn har et kraftigere. Elektromagnetiske felt er lokalisert til den aktuelle kilden og strålingsintensiteten faller raskt når avstanden til kilden øker. Blant annet derfor kan man si at stråling fra en mobiltelefon vil kunne ha større helseskadelig effekt enn fra en mikrobølgeovn, til tross for at sistnevnte har et betydelig kraftigere felt. Så lenge antennemast og antenner plasseres som omsøkt, er det saksbehandlers vurdering at det er lite grunnlag for å hevde at den vil medføre en helseskadelig effekt. Basert på dette er det med andre ord grunnlag for å hevde at fordelene er «klart større» enn ulempene. Angående Lov om rettshøve mellom grannar (Grannelova) [Naboloven] Nabo viser i sin protest til flere paragrafer i Naboloven. Kommunen er ikke myndighet etter denne loven, og eventuelle brudd på denne vil måtte forfølges rettslig av en av partene. Byggegrenser Plan- og bygningsloven(pbl.) 29-4, 2. og 3. ledd, sier blant annet følgende: «Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som angitt i forskrift eller som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i andre ledd eller i nabogrense: a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller b) ved oppføring av frittliggende garasje, uthus og lignende mindre tiltak» Omsøkt tiltak er 18 meter høyt og ligger nærmere enn 9 meter fra grense mot GBNR 042/013 og GBNR 042/007, og er følgelig i strid med bestemmelsen i Pbl. 29-4, 2. ledd. Tiltakshaver er dermed avhengig av at kommunen gir tillatelse etter 29-4, 3. ledd, for å kunne gjennomføre tiltaket. Bokstav b) gir kommunen anledning til dette Kommunens vurderinger i saker som dette er av skjønnsmessig karakter. Omfang av negativ innvirkning på naboeiendom, brannsikkerhet, trafikksikkerhet og lignende er de mest sentrale vurderingene kommunen må gjøre. På bakgrunn av dette kan ikke saksbehandler se at det i denne saken er særskilte grunner som tilsier at 9-metersgrensen ikke kan brytes, men med tanke på nabos protest, kan det være hensiktsmessig å se om ikke tiltaket kan trekkes noe vekk fra grensen. Nabo viser til Nabolovens krav til høyde på trær, noe som tilsier en avstand til nabogrense på 6 meter. Saksbehandler kan ikke se at en slik plassering ikke vil la seg teknisk gjennomføre. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) Side 9 av 26

10 Sak 29/15 I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses om oppfylt. Tillatelse kan dermed innvilges. Kommunen burde kreve at byggverket ikke plasseres nærmere nabogrense enn 6 meter. Vedlegg Dispensasjonssøknad, datert Protest fra nabo, datert Uttalelse fra Nordland Fylkeskommune, datert Situasjonskart Tekniske tegninger Side 10 av 26

11 Sak 30/15 GBNR 058/385 - GARASJE Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 058/385 Arkivsaksnr.: 15/261-3 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/15 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Plan- og bygningslovens(pbl.) 20-2, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. 4. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av garasje på bebygd boligtomt. Søknad er gjort uten ansvarsrett. Eiendommen ligger på nedre Leland, på sør for Kaukarhåjen. Området er regulert i plan «Leland Øst», hvor eiendommen er regulert til «bolig». Gjeldende reguleringsplan setter en byggegrense fra veimidte på 10 meter. Garasje søkes oppført ca. 8 meter fra veimidte. Tiltakshaver anfører at enhver plassering av garasje vil måtte bryte byggegrensen mot vei og at omsøkt plassering er den mest hensiktsmessige. Det anføres videre at det er oppført flere garasjer i planområdet som ligger innenfor byggegrensen. Nabo har protestert mot tiltaket. Det anføres at tiltaket vil svekke trafikksikkerheten i området, særskilt etter at det har blitt oppført seks nye boenheter i enden av veien de siste årene. Videre anføres det at solforholdene på nabotomt vil bli forringet om tiltaket oppføres. Lenke til kart: Vurderinger: Side 11 av 26

12 Sak 30/15 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Hensynet bak å regulere inn en byggegrense fra vei er å sikre en trygg og effektiv avvikling av trafikken i planområdet. Veglovens 29, 1. ledd, 2. setning sier følgende: Byggegrensene skal ta vare på dei krava som ein må ha til vegsystemet og til trafikken og til miljøet på eigedom som grenser opp til vegen og medverke til å ta vare på miljøomsyn og andre samfunnsomsyn. Etter befaring kan saksbehandler konstatere at tomtens beliggenhet og utforming gjør at det ikke vil virke negativt inn på veisystem, trafikksikkerhet eller trafikkavvikling om bebyggelse plasseres i henhold til søkers ønske. Meds andre ord vil ikke hensynet bak bestemmelsen bli «vesentlig tilsidesatt» om tillatelse innvilges. Videre kan saksbehandler støtte tiltakshavers påstand om at omsøkt plassering framstår som den mest hensiktsmessige. Så lenge bygningens tekniske utforming er innenfor reguleringsplanens rammer og avstand til nabogrense ikke brytes, vil ikke forhold knyttet til skygge på naboeiendom være relevante. Det er avstand til veimidte som er det avgjørende punkt i denne saken. Så lenge trafikale forhold ikke påvirkes i negativ retning, vil med andre ord fordelene være «klart større» enn ulempene etter en samlet vurdering. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed gis. Vedlegg: Side 12 av 26

13 Sak 30/15 Dispensasjonssøknad, udatert Naboprotest, datert Kommentar til naboprotest, datert Situasjonskart Plan- og fasadetegninger Side 13 av 26

14 Sak 31/15 GBNR 060/056 - GARASJE/NAUST Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 060/056 Arkivsaksnr.: 15/427-2 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/15 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Plan og bygningsloven(pbl.) 19-2 gis dispensasjon fra Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Pbl gis tillatelse til å plassere tiltaket som omsøkt. 3. Med henvisning til Plan og bygningslovens(pbl.) 20-1, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 4. Handverkeren Bygg og Utleie AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig søker for tiltaket. 5. Handverkeren Bygg og Utleie AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. 6. Med henvisning til Forskrift om byggesak(byggesaksforskriften) 6-8, godkjennes Steinar Nyhagen som selvbygger av bygning tilknyttet egen bolig, og godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig utførende innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. Det forutsettes at det kun utføres arbeid innen tiltaksklasse Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. Kommunen minner om meldeplikt til brannvesenet ved montering av pipe og ildsted. Kopi av meldingsskjema må foreligge ved søknad om ferdigattest. 8. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 9. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av kombinert garasje og naust på bebygd boligtomt. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger på Nordnes, sør for FV17. Området er ikke regulert i egen plan og er i Kommuneplanens arealdel regulert til LNFområde. Tiltak søkes oppført ca meter fra sjø og inntil 0,5 meter fra nabogrense. Berørte naboer har gitt sitt skriftlige samtykke til dette. Side 14 av 26

15 Sak 31/15 Lenke til kart: Vurderinger: Plan- og bygningeslovens 1-8, 2.ledd sier «Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Kommuneplanen har et likelydende bestemmelse. Omsøkt tiltak ønskes plassert meter fra sjø, og er med andre ord i strid med bestemmelsene. Tiltakshaver er dermed avhengig av at det gis dispensasjon fra disse for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapsverdier, sikkerhet mot naturpåkjenninger og andre lignende forhold. Allmennhetens interesser er begrenset i dette området, og siden dette er snakk om en bebygd boligtomt er det ingen grunn til å anta at tiltaket vil føre til en sterkere privatisering av strandsonen. Med andre ord er det ikke grunnlag for å hevde at hensynet bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra vil bli «vesentlig tilsidesatt» om tillatelse innvilges. Så lenge det er vanskelig å identifisere særskilte ulemper om tiltaket realiseres, er det videre grunnlag for å hevde at fordelene er «klart større» enn ulempene. Byggegrenser Plan- og bygningsloven(pbl.) 29-4, 2. og 3. ledd, sier blant annet følgende: «Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som angitt i forskrift eller som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i andre ledd eller i nabogrense: a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller b) ved oppføring av frittliggende garasje, uthus og lignende mindre tiltak» Omsøkt tiltak ligger nærmere enn 4 meter fra grense mot GBNR 060/009 og GBNR 060/013, og er følgelig i strid med bestemmelsen i Pbl. 29-4, 2. ledd. Tiltakshaver er dermed avhengig av at kommunen gir tillatelse etter 29-4, 3. ledd, for å kunne gjennomføre tiltaket. Kommunens vurderinger i saker som dette er av skjønnsmessig karakter. Mulig negativ innvirkning på naboeiendom, brannsikkerhet, trafikksikkerhet og lignende er de mest sentrale vurderingene kommunen må gjøre. På bakgrunn av dette kan ikke saksbehandler se at det i Side 15 av 26

16 Sak 31/15 denne saken er særskilte grunner som tilsier at kommunen ikke bør gi tillatelse til å plassere bygningen som omsøkt. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed gis. Vedlegg: Dispensasjonssøknad, datert Situasjonskart x2 Plan- og fasadetegninger Side 16 av 26

17 Sak 32/15 GBNR 058/365 - GARASJE Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 058/365 Arkivsaksnr.: 15/517-3 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/15 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Plan og bygningsloven(pbl.) 19-2 gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Pbl gis tillatelse til plassering av tiltaket som omsøkt. 3. Med henvisning til Pbl. 20-1, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 4. Nordland Bygg AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig søker for tiltaket. 5. Nordland Bygg AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende og utførende innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. 6. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. Kommunen minner om meldeplikt til brannvesenet ved montering av pipe og ildsted. Kopi av meldingsskjema må foreligge ved søknad om ferdigattest. 7. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 8. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av garasje på bebygd boligtomt. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger på Slettan, rett øst for Leland. Området er regulert i plan «Sletten boligfelt», hvor eiendommen er regulert til «bolig». Gjeldende reguleringsbestemmelser setter grad av utnytting for tomten til BYA=15%. Om omsøkt tiltak realiseres, vil eiendommen få en BYA=21,28%. Gjeldende plan har en byggegrense på 10 meter fra veimidte. Tiltaket søkes oppført 5-6 meter fra veimidte. Tiltaket søkes også oppført nærmere enn 4 meter fra grense til naboeiendom. Andre eiendommer i samme planområdet er bebygd med en høyere grad av utnytting enn omsøkt tiltak. Lenke til kart: Side 17 av 26

18 Sak 32/15 Vurderinger: Omsøkt tiltak er i strid med to bestemmelser i gjeldende reguleringsplan, herunder grad av utnytting og avstand til veimidte. Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Grad av utnytting Naboeiendom har en grad av utnytting som er tilnærmet BYA=28%. Det er dermed grunnlag for å hevde at det her er skapt en presedens som tilsier at også dette tiltaket skal tillates. Byggegrense fra vei Hensynet bak å regulere inn en byggegrense fra vei er å sikre en trygg og effektiv avvikling av trafikken i planområdet. Veglovens 29, 1. ledd, 2. setning sier følgende: Byggegrensene skal ta vare på dei krava som ein må ha til vegsystemet og til trafikken og til miljøet på eigedom som grenser opp til vegen og medverke til å ta vare på miljøomsyn og andre samfunnsomsyn. Etter befaring kan saksbehandler konstatere at tomtens beliggenhet og utforming gjør at det ikke vil virke negativt inn på veisystem, trafikksikkerhet eller trafikkavvikling om bebyggelse plasseres i henhold til søkers ønske. Med andre ord vil ikke hensynet bak bestemmelsen bli «vesentlig tilsidesatt» om tillatelse innvilges. Så lenge trafikale forhold ikke påvirkes i negativ retning, vil med andre ord fordelene være «klart større» enn ulempene etter en samlet vurdering. Byggegrense fra naboeiendom Plan- og bygningsloven(pbl.) 29-4, 2. og 3. ledd, sier blant annet følgende: «Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som angitt i forskrift eller som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Side 18 av 26

19 Sak 32/15 Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i andre ledd eller i nabogrense: a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller b) ved oppføring av frittliggende garasje, uthus og lignende mindre tiltak» Omsøkt tiltak ligger nærmere enn 4 meter fra grense mot GBNR 058/019 og GBNR 058/364, og er følgelig i strid med bestemmelsen i Pbl. 29-4, 2. ledd. Tiltakshaver er dermed avhengig av at kommunen gir tillatelse etter 29-4, 3. ledd, for å kunne gjennomføre tiltaket. Kommunens vurderinger i saker som dette er av skjønnsmessig karakter. Mulig negativ innvirkning på naboeiendom, brannsikkerhet, trafikksikkerhet og lignende er de mest sentrale vurderingene kommunen må gjøre. På bakgrunn av dette kan ikke saksbehandler se at det i denne saken er særskilte grunner som tilsier at kommunen ikke bør gi tillatelse til å plassere bygningen som omsøkt. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed gis. Vedlegg: Søknad med dispensasjonsbegrunnelse, datert Situasjonsplan Plan- og fasadetegninger Side 19 av 26

20 Sak 33/15 SØKNAD OM STØTTE FRA VILTFOND - PÅL HAGBART JOHNSEN Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: 242 K4 Arkivsaksnr.: 15/521-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/15 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Pål Hagbart Johnsen innvilges inntil kroner 6.000,- for innkjøp av peilehalsbånd til hund, samt en håndenhet, som skal benyttes til ettersøk i kommunal regi. Tilskuddet utbetales fra det kommunale viltfondet etterskuddsvis, og basert på dokumenterte kostnader. Vedtaket er hjemlet i 5 første ledd, bokstav a og b i forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Saksutredning: Pål Hagbart Johnsen søker om støtte fra det kommunale viltfondet for innkjøp av peilehalsbånd til hund. Det søkes om støtte til innkjøp av ett halsbånd til hund og en håndenhet. Pål er ansatt i Leirfjord kommunes fallviltgruppe og peilehalsbåndet er tenkt brukt blant annet i forbindelse med ettersøk i kommunal regi. Avsetning og bruk av viltfondsmidler er hjemlet i forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. 1 Formål Formålet med kommunale viltfond er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen og fylkeskommunen Kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort skal etablere et kommunalt viltfond. Øvrige kommuner kan etablere et slikt viltfond i samsvar med reglene i denne forskrift. Fylkeskommuner som mottar overføring fra statlige viltfond skal etablere fylkeskommunale viltfond. 2 Definisjoner Kommunale og fylkeskommunale viltfond: bundne driftsfond som utelukkende kan forvaltes til viltformål. 3 Inntekter til kommunale viltfond 1. Som inntekt skal regnes: a. Offentlig fellingsavgift for elg og hjort fastsatt av kommunen, jf. 5. b. Tilskudd fra det statlige viltfondet. c. Fondets årlige avkastning. Side 20 av 26

21 Sak 33/15 2. Som inntekt til fondet kan regnes: a. Inntekter fra omsetning av ulovlig felt vilt og fallvilt av hjortevilt og bever samt hjortevilt og bever som felles etter tillatelse gitt i medhold av naturmangfoldloven 18. b. Eventuelle kommunale avsetninger. c. Eventuelt andre midler. 5 Disponering av fylkeskommunale og kommunale viltfond. 1. Fondet kan brukes til: a. Tilskudd til å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. b. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. c. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av viltet. 2. fondet kan ikke bruket til: a. kommunal og fylkeskommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). b. Å erstatte skader voldt av vilt. c. Skuddpremier. Vurdering av søknaden Pål er som sagt ansatt i den kommunale fallviltgruppa og går ettersøk i kommunal regi i forbindelse med påkjørsler, skadefellinger og lignende. Fallvilt gruppa er en stor ressurs for Leirfjord kommune og kommunen har ikke greid å gjennomføre de lovpålagte ettersøk uten den innsatsen som legges ned på frivillig basis av fallviltgruppa. Ettersøk i kommunal regi godgjøres med minstelønn pr. time (145,- i 2015). I de aller fleste tilfeller velger Pål ikke å sende inn timelistene etter ettersøk, og i så måte gås de fleste ettersøk gratis. Ved ettersøk i kommunal regi er det krav om at godkjent ettersøkshund skal benyttes. Å få hunden offentlig godkjent som ettersøkshund er mye arbeid, krever mye trening og medfører en del kostnader. Anders og Eirik har anskaffet hund og har startet prosessen med å få denne godkjent som offentlig godkjent ettersøkshund. Alt avhengig av forholdene og situasjonen hender det at man er nødt til å slippe hunden på skadet vilt fordi man ikke greier å spore det opp med hunden i bånd. Tanken er da at hunden søker opp viltet og «stiller» det (holder dyret i stå-los) slik at hundefører kan komme innpå dyret å få gjort en vurdering av skadeomfang, og om det er behov for avliving. De aller fleste ettersøk i offentlig regi kommer som resultat av påkjørsler. Ettersøk gjennomføres da, logisk nok, på og nær vei, noe som medfører relativt stor risiko både for hund og hundefører. Å ha hunden utstyrt med GPShalsbånd slik at hundefører til enhver tid vet akkurat hvor hunden er gjør at hundefører kan bevege seg i terrenget slik at han eller hun kommer i posisjon til å få observert viltet. Det er også mye lettere å komme i posisjon slik at man får stoppet viltet og hunden før de kommer ned på vei og skaper nye farlige situasjoner om det skulle bli nødvendig. GPS-halsbåndet gjør at man får et kartplott av hvor hunden beveger seg. Ved gjentatte påkjørsler i samme område vil man da etter hvert enklere kunne forutsi hvor skadet vilt «foretrekker» å gå, og i så måte effektivisere ettersøk og utsetting av poster. Side 21 av 26

22 Sak 33/15 Leirfjord kommune mener dette er et tiltak som effektiviserer og gjør ettersøk tryggere, både for hund og fører, og i så måte er et tiltak som fremmer viltforvaltningen og kunnskapen om viltet. Søknaden bør godkjennes. Priser innhentet av Leirfjord kommune viser at kostnadene vil ligge rundt 6.000,- kroner, avhengig av type og merke som kjøpes. Utbetaling av tilskudd bør foregå etterskuddsvis og være basert på dokumenterte kostnader. Søker legger frem dokumentasjon på kostnader ved søknad om utbetaling Vedlegg: Side 22 av 26

23 Sak 34/15 SØKNAD TIL OFFENTLIG UTLYSING OG KOMMUNAL BEHANDLING NOVA SEA AS - NY LOKALITET KLIPEN I LEIRFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 15/573-5 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/15 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Plan- og næringsutvalget tilrår at det tilrettelegges for matfiskproduksjon gjennom å tillate at uregulert område i sjø ved Klipen kan benyttes til formål akvakultur, forutsatt at lokalitetene Juvika og Bjørshammaren trekkes tilbake. Saksutredning: Nova Sea AS har søkt Nordland fylkeskommune om tillatelse til å etablere en ny akvakulturlokalitet, for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i Leirfjord kommune. Lokaliteten skal ligge ved Klipen, øst for Fagervika. Det søkes om etablering av et anlegg med maksimalt tillatt biomasse på 3120 tonn. Nova Sea AS har i dag to lokaliteter i Leirfjord kommune, Juvika og Bjørshammaren. De ønsker å legge ned disse lokalitetene på grunn av store interessekonflikter med naboer og fiskarlag. Søknaden ble sendt fra fylkeskommunen til Leirfjord kommune for utlegging til offentlig ettersyn og kommunal behandling. Kommunens oppgave er i den forbindelse å gjøre en vurdering av om søknaden er i tråd med arealplan samt sørge for, sammen med søker, at søknaden blir lagt ut til offentlig ettersyn. Kommunens vedtak, samt eventuelle innspill i forbindelse med offentlig ettersyn, sendes så til Nordland fylkeskommune som er vedtaksmyndighet. Kun Nordland fylkes fiskarlag har kommet med innspill til offentlig ettersyn. Nordland fylkes fiskarlag, : Der er registert trålfelt både øst og vest for Klipen. Fortøyningene til anleggene vil ikke gå ut i disse trålfeltene. Det er registrert gyteområde for torsk vest for anlegget, mens nordøst er det registrert israndavsetninger. Saken har vært på høring hos lokalt fiskarlag. På betingelse av at Nova Sea AS trekker inn lokalitetene Juvika og Bjørshammaren, stiller fiskarlaget seg positiv til søknaden. Vi har derfor ingen kommentarer til saken. Vurderinger Området det er snakk om er uregulert. Dette vil si at det ikke er lagt noen føringer for hvordan dette arealet skal utnyttes. Dermed er det opp til plan- og næringsutvalget å avgjøre om området kan nyttes til akvakultur. Side 23 av 26

24 Sak 34/15 Det ble under siste rullering av kommunens arealdel lagt vekt på å finne områder i sjø som skulle avsettes til akvakultur, og det er i kommuneplanen avsatt hele ti slike områder. Det store fokuset på akvakultur, viser at kommunen i arealdelen er positiv til en slik type arealbruk. Man har dermed belegg for å tillate akvakultur også på uplanlagte områder. Åtte av de ti planlagte lokalitetene for akvakultur faller innenfor område klassifisert som nasjonal laksefjord, og kan dermed ikke utnyttes til lakseindustri. Om det er ønskelig med oppdrettsanlegg for laks i kommunen, er Klipen dermed et av svært få steder i kommunen hvor det er mulig å anlegge et slikt anlegg, uten å komme i direkte konflikt med nasjonale laksefjorder. Det er realistisk å anta at flere av områdene som i utgangspunktet var satt av til akvakultur, ikke kan realiseres. Det er følgelig ikke sannsynlig at det totale antall områder avsatt til akvakultur vil overskride det antall områder som er avsatt i kommuneplanen, selv om det tillates akvakultur på et nytt område. Det er selvfølgelig ikke heldig å vurdere andre områder enn dem som allerede er avsatt, men det vil være fornuftig å gjøre en slik vurdering med tanke på at flere av områdene avsatt til akvakultur neppe vil være mulig å realisere. Det ble i forbindelse med rulleringen av arealdelen også fastsatt noen områder det ikke var ønskelig med akvakultur. Klipen er ikke blant disse. Eventuell privatrettslige rettigheter i området er ikke vurdert av Leirfjord kommune. Vedlegg: Innspill fra Nordland fylkes fiskarlag. Side 24 av 26

25 Sak 35/15 BRUK AV VILTFOND TIL UTDANNING AV FALLVILTGRUPPA Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: 242 K40 Arkivsaksnr.: 15/669-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/15 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Fallviltgruppa inviteres til å være med på hjorteviltkonferansen på Værnes. Kostnadene dekkes over det kommunale viltfondet. Medlemmene må selv sørge for reise til og fra konferansen.. Saksutredning: Leirfjord kommune ønsker å invitere medlemmene i fallviltgruppa med på hjorteviltkonferansen på Værnes i november. Konferansen koster 4.340,- pr person inklusive kost og losji. Medlemmene må selv koste reise til og fra konferansen. Det er totalt ni medlemmer i fallviltgruppa. Hjorteviltkonferansen på Værnes arrangeres hvert år, og er den største viltkonferansen, både med tanke på deltakere og fagkunnskap, i Norge. Bakgrunnen for at Leirfjord kommune ønsker at hele fallviltgruppa skal få mulighet til å dra er at vi er todelt. Delvis for å gjøre «stas» på de som utfører en av de viktigste lovpålagte oppgavene som kommunen har, til alle døgnets tider og i all slags vær, men mest fordi vi er avhengige av dyktige ettersøksjegere som har den faglige tyngden og kunnskapen som trengs for å kunne utføre jobben på en god nok måte. Pr dags dato står det kroner ,- på viltfondet. Lovgrunnlag Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgifter for elg og hjort 5 disponering av fylkeskommunale og kommunale viltfond a) Fondet kan brukes til: I. Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m. m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. II. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. III. Tiltak til å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. b) Fondet kan ikke brukes til: I. Kommunal og fylkeskommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). II. Å erstatte skader voldt av vilt. III. Skuddpremier. Side 25 av 26

26 Sak 35/15 Vedlegg: Side 26 av 26