LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 040/002 Arkivsaksnr.: 14/ Klageadgang: Ja

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 040/002 Arkivsaksnr.: 14/ Klageadgang: Ja GBNR 040/002 - KLAGE PÅ VEDTAK Administrasjonssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& 1. Plan- og Næringsutvalget(PNU) finner ikke grunn til å omgjøre vedtak gjort i sak 01/15 i møte som følge av klage datert Klager anfører ingen nye eller relevante momenter som kan tillegges tilstrekkelig vekt til å medføre endret saksutfall. 2. Saken sendes til Fylkesmannen for videre behandling. 3. Vedtaket fattes med hjemmel i Plan- og bygningsloven 1-9. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Saksutredning: Saken omhandler klage på vedtak fattet av Plan- og Næringsutvalget(PNU) i sak 1/15 i møte PNU fattet følgende vedtak: «Med henvisning til Plan og bygningslovens(pbl.) 21-6, 2.ledd avvises søknaden. Det framstår som klart at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter.» Klagen begrunnes i «feil rettanvendelse, feil forståelse av faktum og saksbehandlingsfeil.» Det anføres: 1. Kommunen framviser manglende forståelse for hvilke rettigheter Tomtefesteloven gir fester. Det vises til Tomtefesteloven 16, 1.ledd og Høyesterettsavgjørelse inntatt i RT Herunder bemerkes det videre at: «Rettighetene i tomtefesteloven kan for ordens skyld ikke innskrenkes i avtale, jf. Loven 4.», samt at forholdet til reguleringsplanen er betydningsløst, da «en reguleringsplan i sin alminnelighet ikke vil inneholde nærmere detaljer om antall båtplasser.» 2. Ved å anvende Pbl involverer kommunen seg i en privatrettslig tvist uten å ha hjemmel til det. 3. Det foreligger saksbehandlingsfeil, da kommunen har brutt Forvaltningsloven ved å bruke for lang tid før vedtak ble fattet. Mottatt klage er for øvrig innholdsmessig identisk med brev som ble lagt fram for PNU før de fattet vedtak i saken. Lenke til kart:

2 Vurderinger: Angående rettslig stilling og råderett Lov om tomtefeste(tomtefestelova) 16, 2.ledd sier følgende: «Ved feste av tomt til anna enn bustadhus og fritidshus har festaren rett til å bruke tomta i samsvar med føremålet med festet, slik tida og tilhøva krev. Festaren må ikkje nytte rådveldet sitt slik at det vert uturvande til skade eller ulempe for bruken av tomta etter at festet er avvikla. Er tomta festa bort på uavgrensa tid utan oppseiingsrett for bortfestaren, gjeld fyrste ledd fyrste punktum tilsvarande.» Tomtefestelova 4 sier følgende: «Ingen kan avtale eller gjere gjeldande vilkår i strid med føresegnene i lova, utan når dette er sagt i lova eller går fram av samanhengen.» Klager anfører, helt korrekt, at fester som hovedregel har råderett over en festeeiendom som om han var grunneier. Derimot er denne retten begrenset ved Tomtefesteloven 16, til å måtte være i samsvar med formålet med festet. Formålet framkommer i avtale mellom partene som «anlegg og drift av fortøyningsanlegg». Klager anfører også, helt korrekt, at Tomtefestelova 4 gjør at det ikke kan inngås avtale som strider mot reglene i lova. Det klager ikke har rett i er at dette spørsmålet dreier seg om antall båtplasser eller omfang av fortøyningsanlegg. Om så var tilfelle, så ville man kunne argumentert for at tiltaket var innenfor det som er festet i avtale og, i en forlengelse av dette, i tråd med gjeldende reguleringsplan. Selve påstanden om at «en reguleringsplan i sin alminnelighet ikke vil inneholde nærmere detaljer om antall båtplasser» er vanskelig å forholde seg til. Det er relativt vanlig, både blant private forslagsstillere og kommunale planleggere, å detaljregulere antallet båtplasser i en gitt plan, da dette vil være av avgjørende betydning for å dimensjonere tilstøtende infrastruktur. I alle tilfelle er ikke antallet båtplasser av betydning for behandlingen av denne saken. Det som gjør at tiltak ikke er i tråd med gjeldende reguleringsplan er nemlig ikke antall båtplasser, men at det søkes anlagt en molo i stein som ikke framkommer på noen foregående eller gjeldende reguleringsplan for området. På den bakgrunn blir det feil å vise til Tomtefesteloven 4 for å avfeie kommunens vektlegging av den inngåtte avtalens punkt om at fester kan etablere og drive aktivitet «.. i henhold til reguleringsplan av , sist revidert » Man kan ikke benytte seg av Tomtefesteloven 4 for å avvise et avtalepunkt som kun poengterer at aktørene skal rette seg etter Plan- og bygningslovverket. Klagers påstand om at tiltakets forhold til reguleringsplanen ikke har «noen betydning i saken her» er derfor direkte feil. Dette forholdet er derimot et av de sentrale punkt i saken, siden tiltaket er direkte i strid med gjeldende plan. Angående privatrettslige forhold

3 Leirfjord kommune sendte brev til tiltakshaver Brevet inneholdt blant annet følgende formuleringer: «Etter vedtak gjort av Formannskapet i sak 25/11, den , må tiltaket være forankret i avtalen småbåtforeningen har med grunneier. Etter det kommunen har fått opplyst er det uenighet mellom avtalepartene hvorvidt tiltakets rammer er innenfor den inngåtte avtalen. Kommunen kan ikke ta stilling til spørsmål av privatrettslig karakter, og kan derfor ikke behandle en søknad om igangsettingstillatelse før uenighet mellom avtalepartene er avklart. Dette kan gjøres enten ved inngått enighet mellom partene eller ved rettskraftig dom i saken. Før dette foreligger vil altså søknaden ikke kunne behandles videre av kommunen.» Dette standpunktet fastholdt og bekreftet kommunen ved en rekke anledninger ovenfor tiltakshaver, fram til denne så tok kontakt med Fylkesmannen som i brev instruerte kommunen på følgende vis: «Det er fra Fylkesmannens side lagt til grunn at kommunens avgjørelse om ikke å behandle søknaden om igangsettingstillatelse må anses som et avvisningsvedtak. Vedtak om avvisning kan etter forvaltningsloven 2 tredje ledd jf. 28 påklages. Fylkesmannen vil være klageinstans. Vi ber derfor om at Leirfjord så raskt som mulig gjennomfører forberedende klagebehandling i samsvar med kravene i forvaltningsloven 33 og at saken, dersom kommunen ikke finner å gjøre endringer, oversendes til Fylkesmannen for klagebehandling.» Kommunens primære standpunkt har altså hele tiden vært at det privatrettslige i saken måtte avklares før tillatelse kunne gis. Dette var delvis basert på reell usikkerhet om hvorvidt tiltakshaver hadde de nødvendige rettigheter og delvis på forståelsen av at et eventuelt vedtak ville kunne ha innvirkning på hvilken utgang den privatrettslige konflikt ville få. Tiltakshaver sier seg altså nå, over tre år etter at kommunen første gang gjorde sitt primære standpunkt kjent, ikke bare enig i dette men benytter samtidig eksakt samme argumentasjon for å påklage vedtaket. Med henblikk på kommunens tallrike forsøk på å veilede tiltakshaver om bakgrunnen for dette standpunktet og tiltakshavers foregående kontakt med Fylkesmannen for å få det omgjort, framstår det hele som relativt kuriøst. Angående saksbehandlingstid og forhold til Forvaltningsloven Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) 11-a sier følgende: «Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.» Forvaltningsloven 17, 1.ledd, 1.setning sier følgende:

4 «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.» Kommunen ble gjort kjent med at tiltakshaver hadde tatt initiativ til å møte motpart i konfliktrådet, hvor blant annet denne saken var ventet å bli diskutert. Møtedato var satt til Med tanke på at uenigheten mellom partene er det sentrale punkt i saken, ville det vært et klart brudd med Forvaltningsloven 17 om kommunen ikke hadde avventet resultatet av dette møtet før saksbehandlingen ble iverksatt. Man kan argumentere for at kommunen burde sendt et skriftlig foreløpig svar til tiltakshaver om dette, men at dette utgjør en saksbehandlingsfeil som «kan ha påvirket utfallet av saken» er en påstand det er vanskelig å finne belegg for. Det var tiltakshaver selv som tok initiativet til møtet og det er godt kjent for alle parter at det privatrettslige forholdet står sentralt i saken. Påstanden om at «En rekke av de regler som framgår av forvaltningsloven kap. IV er overtrådt.» framstår på denne bakgrunn som søkt, da det potensielt sett bare er kravet om foreløpig svar som ikke er overholdt. At bortfester sendte sine kommentarer i brev , anser kommunen som et resultat av at møtet mellom partene ikke førte til enighet. Brevet inneholdt for så vidt ingen vurderinger som ikke allerede var kjent for kommunen, men om man hadde unnlatt å legge dette brevet til saken, ville det vært et klart brudd med Forvaltningsloven 17. Det er med andre ord et poeng at kommunen, ved å avvente resultat fra konfliktrådsmøte mellom partene, først og fremst søkte å ivareta tiltakshavers interesser, da en saksbehandling forut for møtet med all sannsynlighet ville endt med samme resultat som vedtaket som ble fattet i møte Angående kommunens adgang til å innvilge dispensasjon Med bakgrunn i klagers brev, finner saksbehandler det hensiktsmessig å avklare forhold knyttet til kommunens adgang til å gi dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Klager anfører at Kystverket og Fylkeskommunen ikke «..har større innvendinger til tiltaket som sådan..» for å argumentere for at kommunen har brukt for lang tid på saksbehandlingen. Saksbehandler antar at klager med «Fylkeskommunen» egentlig mener «Fylkesmannen», da førstnevnte ikke har uttalt seg til saken. Videre skisserer klager følgende fremgangsmåte som den korrekte i saken: «Hjemmelshaver søker og gis tillatelse Bortfester er uenig i det rettslige grunnlaget og klager til fylkesmannen Domstolene håndterer den privatrettslige tvist.» Fylkesmannen uttalte seg om saken i brev datert I dette brevet framkom blant annet følgende uttalelse: «I den grad foreliggende søknad innebærer vesentlige endringer i forhold til gjeldende plan vedr. område som skal sprenges/mudres, er dette mindre tilfredsstillende. Sikring av forurensa masser bør skje planmessig, jf. ovenfor. Også den omsøkte flyttinga av moloen tilsier at dette bør behandles som en planendring, og ikke som en dispensasjon.» Hvordan klager kan lese dette som om Fylkesmannen ikke «har større innvendinger» er vanskelig å forstå. Fylkesmannen kunne knapt vært klarere på at en dispensasjon ikke burde gis. Lov om planlegging og byggesaksbehandling(pbl.) 19-2, 4.ledd sier følgende:

5 «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» Med bakgrunn i Fylkesmannens uttalelse og grunneiers protest mot planene, er det dermed overhengende sannsynlig at tiltakshaver hadde fått avslag på sin søknad også om man la til forutsetning at det ikke eksisterte usikkerhet om hvorvidt de privatrettslige rettigheter forelå. Konklusjon: Klager anfører ingen nye eller relevante momenter som kan tillegges tilstrekkelig vekt til å medføre endret saksutfall. Klage kan dermed ikke tas til følge. Vedlegg: Klage, datert Saksprotokoll og samlet saksframstilling sak 01/15 Festekontrakt, tinglyst Avtale, datert Dispensasjonssøknad, datert Protest fra grunneier, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Nordland, datert Situasjonskart Reguleringsplankart Samlet saksframstilling arkivsak 11/ &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&