MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Lihøve, formannskapssalen, Leland Møtedato: Tid: 10:00 Det innkalles med dette til møte i plan- og næringsutvalget. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Før behandling av sakene på sakslisten, vil det bli befaring på Sundøy jfr. sak 21/18. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/18 17/606 Gbnr. 077/009 - Dispensasjonssøknad hyttetomter 22/18 17/2147 Gbnr 112/053 - Rorbu 23/18 17/1856 Gbnr 093/002 - Fradeling av hyttetomt - Klage 24/18 17/2111 Gbnr 099/002 - Lagerhaller Leirfjord, Kay Rune Nersund leder

2 Sak 21/18 Gbnr. 077/009 - Dispensasjonssøknad hyttetomter Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 077/009 Arkivsaksnr.: 17/606-5 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/18 Plan- og næringsutvalget /18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til plan- og bygningsloven 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelsen om bebyggelse i 100-metersonen i kommuneplanens arealdel. 2. Med henvisning til plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel sine bestemmelser for LNF3-områder. Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra vil bli vesentlig tilsidesatt. 3. Søknad om tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom etter plan- og bygningsloven 20-1m avslås. Det er behov for reguleringsplan for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av byggetiltak. Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 10/18 Behandling: Kay Rune Nersund fremmet følgende forslag til vedtak: Saken utsettes og behandles i møte 6. mars Før behandling av saken foretas det befaring i området. Kay Rune Nersund sitt forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes og behandles i møte 6. mars Før behandling av saken foretas det befaring i området. Saksutredning: Hjemmelshaver til gbnr. 77/9 søker om fradeling av to hyttetomter på Sundøya mellom Vikran og Sundvågen. De omsøkte tomtene er hver ca m 2. Arealet er definert delvis som innmarksbeite og delvis som bebygd i NIBIOs arealressurskart. I kommuneplanens arealdel ligger tomtene i område definert som LNF3. De omsøkte tomtene befinner seg i 100-metersbeltet fra sjø og er dermed i strid med plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Plan- og bygningsloven 1-8, 1. og 2. ledd sier følgende: Side 2 av 16

3 Sak 21/18 «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Bestemmelser vedrørende bebyggelse i LNF2-, og LNF3-områder sier blant annet følgende: «Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø.» Kommuneplanens arealdel har følgende bestemmelser til LNF3-områder: «I disse områdene vil det kunne bli gitt tillatelse til spredt bolig-, fritids-, og ervervsbebyggelse. Vilkårene for å tillate bygging i LNF3-områder er de samme kriterier som satt ovenfor for LNF2-områder, men det er ikke ønskelig med hytter eller hyttefelt inne blant vanlig boligbebyggelse.» Søker begrunner dispensasjonssøknaden med at tomtene er plassert slik at de skal gjøre minst mulig naturinngrep i forhold til avkjørsler og tilgang til vann og avløp. Videre sier søker at tomtene er forsøkt plassert slik at de ikke er til hinder for tilgang til strandsone eller til allmenn ferdsel i strandsonen. Søker viser også til fritidsbebyggelse i nærheten og at søknaden ikke vil avvike i forhold til de tillatelser som er gitt tidligere. Administrasjonen vurderer at med disse omsøkte tiltakene så vil fritids-, og boligbebyggelsen på gbnr. 77/9 ikke lengre kunne bli ansett som spredt bebyggelse og at tiltaket dermed er i strid med kommuneplanens arealdels bestemmelse vedrørende LNF3-områder. Tiltaket er også i strid med bestemmelsen i kommuneplanens arealdel hvor det presiseres at det ikke er ønskelig med hytter eller hyttefelt inne blant vanlig boligbebyggelse. Leirfjord kommune skrev i svarbrev til hjemmelshaver at kommunen vurderer at den samlede byggeaktiviteten i området gjør det nødvendig med reguleringsplan. Søker har klaget på dette og ber om ny vurdering. Saken ble så sendt til regionale fagmyndigheter for uttalelse. Plan- og bygningsloven 19-2.Dispensasjonsvedtaket: Plan- og bygningsloven 19-2, 2.ledd sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Vurderinger: Miljødirektoratets naturbase og NIBIOS Kilden er undersøkt og det er ikke funnet registreringer knyttet til spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser som berører de omsøkte tomtene. Saken er sendt regionale fagmyndigheter for uttalelse. Sametinget uttaler at de ikke har merknader til tiltaket. Nordland fylkeskommune uttaler at de ikke har planfaglige merknader, men kommer med følgende uttalelse vedrørende kulturlandskap: Side 3 av 16

4 Sak 21/18 «Vi noterer oss at ortofoto viser bebyggelse på tomt nr. 2. Ut fra det vi kan se er dette ei campingvogn med spikertelt, ei ordinær hytte tilpasset stedlig byggeskikk er langt å foretrekke i et kulturlandskaps-perspektiv. Dersom kommunen innvilger søknaden ber vi om at det stilles krav til størrelse, takvinkel og fargevalg slik at hyttene er tilpasset eksisterende bebyggelse i området.» Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonene langs sjøen ble fastsatt ved kgl.res. av 25.mars 2011 og har som formål å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100- metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Leirfjord kommune er her kategorisert som område med mindre press på arealene. Retningslinjer for disse områdene sier blant annet følgende: «Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert.» Området består av flere hyttetomter og boligeiendommer og er i kommuneplanens arealdel definert som område hvor det kan gis tillatelse til spredt fritidsbebyggelse. Administrasjonen vurderer det slik at hensynene bak bestemmelsen om at bebyggelse ikke skal oppføres nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen ikke er vesentlig tilsidesatt i dette tilfellet. Etter en samlet vurdering vurderer administrasjonen at fordelene ved å gi dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelser i kommuneplanens arealdel vedrørende bebyggelse i 100-metersonen vil være klart større enn ulempene. Videre ansees tiltaket å være i strid med kommuneplanens arealdel og bestemmelse for bebyggelse i LNF3-områder som sier at: «det er ikke ønskelig med hytter eller hyttefelt inne blant vanlig boligbebyggelse.» Søker påpeker i klagen at området i lengre tid har hatt blandet bebyggelse med boliger og fritidsboliger. Tiltaket vil også være i strid med kommuneplanens arealdel og bestemmelse for bebyggelse i LNF3-områder som sier at: «I disse områdene vil det kunne bli gitt tillatelse til spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse.» Administrasjonen vurderer at to nye hyttetomter i området vil føre til bebyggelse av et slikt omfang at bebyggelsen på gbnr.77/9 ikke lengre vil kunne ansees som spredt. Hensynet bak bestemmelsene til LNF3-områder i kommuneplanens arealdel vil bli vesentlig tilsidesatt om dispensasjon innvilges. Da bebyggelsen ikke lenger vil bli ansett som spredt og bebyggelsen i området blir av et større omfang så er det er behov for reguleringsplan for området for å sikre en forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser, hvis det skal fradeles og bebygges ytterligere fritidstomter. Det vises til at det er blitt utarbeidet reguleringsplan for Vikran som er i nærheten av de omsøkte tomtene. Denne reguleringsplanen omfatter blant annet inntil 3 utleiehytter og småbåtanlegg. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonene sier blant annet følgende: «Ved større byggetiltak skal det kreves reguleringsplan, jfr. plan- og bygningsloven Kravet om at det skal foreligge reguleringsplan før det kan gis tillatelse til gjennomføring av større bygge- og anleggsarbeider er videreført fra plan- og bygningsloven av Ved utbyggingstiltak som ikke er særlig omfattende bør arealutnyttingen styres gjennom Side 4 av 16

5 Sak 21/18 bestemmelser til kommuneplan. For mindre tiltak kan det gis dispensasjon etter en konkret vurdering, på bakgrunn av kapittel 19.» Plan- og bygningsloven ledd sier følgende: «Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser.» Iht. Naturmangfoldloven 7 er søknad vurdert etter lovens Det er administrasjonssjefens vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøk tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Konklusjon: Det gis dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelser i kommuneplanens arealdel for fradeling av tomter i 100-metersonen. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdels bestemmelser vedrørende LNF3-områder. Søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1 m avslås. Vedlegg: Søknad Kart Dispensasjonssøknad Brev fra kommunen Klage Side 5 av 16

6 Sak 22/18 Gbnr 112/053 - Rorbu Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 112/053 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel og Pbl 1-8 for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Plan- og bygningslovens(pbl.) 20-1, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. Kommunen minner om meldeplikt til brannvesenet ved montering av pipe og ildsted. Kopi av meldingsskjema må foreligge ved søknad om ferdigattest. 4. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om riving av eksisterende naust og oppføring av rorbu med integrert naustrom. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger på Odden, på Kvalnes. Området er ikke regulert i egen plan og er i Kommuneplanens arealdel regulert til LNFområde. Tiltaket søkes oppført ca. 20 meter fra sjø. Etter kommentarer fra eier av GBNR 112/018 og brev fra kommunen, endret tiltakshaver plassering av bygget. Eier av GBNR 112/038 har protestert mot tiltaket. GBNR 112/038 deler ikke grensepunkt med GBNR 112/053, men mener seg berørt at tiltaket. Administrasjonen kan være enig i dette. Nabo anfører: Veirett er bestridt. Det vises til pågående og langvarig konflikt knyttet til dette. Det medfører ikke korrekthet at eiendommen er tilknyttet vann og det foreligger ikke rett til å føre avløpsledning over GBNR 112/018. Side 6 av 16

7 Sak 22/18 Vurderinger: Plan- og bygningeslovens 1-8, 2.ledd sier «Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Kommuneplanens arealdel sier følgende: Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø. Omsøkt tiltak er med andre ord i strid med bestemmelsen. Tiltakshaver er dermed avhengig av at det gis dispensasjon fra denne bestemmelsen for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Angående privatrettslige forhold Naboer anfører at tiltakshaver ikke har veirett. Dette spørsmålet ble brakt også opp av nabo da søknad om etablering av vei ble behandlet av kommunen i april Vurderingene derfra gjengis her i sin helhet, da realitetene er uendret: «Plan- og bygningsloven(pbl.) 21-6 sier følgende: «Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises. Tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for supplering av søknaden.» Vei som tiltakshaver ønsker å knytte seg til går over GBNR 112/018 og GBNR 112/023. Naboer som har protestert er verken eiere eller festere av grunnen som denne veien ligger på. Det framstår som klart for kommunen at spørsmålet om privatrettslige rettigheter er bestridt, men det er ikke synliggjort at det er «åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettighetene som søknaden forutsetter.» Med andre ord foreligger det ikke grunnlag for kommunen å avvise søknaden. Angående fordeling av kostnader til vedlikehold Lov om vegar(veglova) 54, 1.ledd sier følgende: «Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar.» Veglova inneholder også spesifiserende bestemmelser knyttet til ovenfor nevnte kostnadsfordeling, hvor jordskifteretten er myndighet om ikke partene kommer til enighet. Med andre ord er forhold knyttet til dette regulert av lovverk hvor kommunen ikke er å anse Side 7 av 16

8 Sak 22/18 som myndighet og følgelig er ikke dette et forhold som skal tas inn i byggesaksbehandlingen. Det er med andre ord kun en avklaring av de offentligrettslige forhold knyttet til omsøkt tiltak som kommunen skal foreta i byggesaksbehandlingen.» Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapsverdier, sikkerhet mot naturpåkjenninger og andre lignende forhold. Forholdet til statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen ble 25.mars 2011 fastsatt ved kgl.res. I disse retningslinjene er Leirfjord kommune plassert i kategorien Områder med mindre press på arealene. For det omsøkte tiltaket er følgende retningslinjer de mest relevante: Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskaper med spesielle kvaliteter. Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes. Med henblikk på ovenfor oppstilte retningslinjer bemerkes det at nærområdet til tiltaket i dag oppfattes som bebygd. Med dette menes at eksisterende bygningsmasse og anlegg gjør at området framstår som avsatt til formål knyttet til fiske og ferdsel på sjø. Retningslinjer om å lokalisere bebyggelse slik at utbygging skjer mest mulig konsentrert støtter dermed opp om å gi dispensasjon fra byggeforbudet. Side 8 av 16

9 Sak 22/18 Administrasjonen kan ikke se at en gjennomføring av omsøkt tiltak vil påvirke allmennhetens interesser i noen særlig grad. Allerede etablerte tiltak, herunder naust og bryggeanlegg for småbåt umiddelbart øst for omsøkt tiltak har utvilsomt hatt en betydelig privatiserende effekt på området, og omsøkt tiltak vil ikke medføre noen merkbar økning av denne. Det er med andre ord ikke grunnlag for å hevde at hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra vil bli vesentlig tilsidesatt om søknaden innvilges. Fordeler og ulemper Fordelene med å innvilge søknaden er at eksisterende naust vil oppgraderes til en samtidig teknisk standard. Småbåtferdsel trekkes fram i kommuneplanen som ønskelig, og om noe vil omsøkt tiltak styrke denne. Omsøkt tiltak vil i tillegg tilrettelegge for fritidsfiske og er således i tråd med retningslinjene. Det anses også som en fordel at rorbuen bygges i et område som allerede er bebygd til lignende formål, og at områder som ikke er utbygd dermed skånes. Da det er vanskelig å identifisere særskilte ulemper er det dermed grunnlag for å hevde at fordelene er «klart større» enn ulempene. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed gis. Vedlegg: Søknad, datert Tegninger Situasjonsplan Kommentarer fra eier av GBNR 112/018, datert (Antas feildatert grunnet innhold i brev) Kommentarer fra eier av GBNR 112/053, datert Brev fra kommunen, datert Revidert søknad, datert Revidert situasjonsplan Side 9 av 16

10 Sak 23/18 Gbnr 093/002 - Fradeling av hyttetomt - Klage Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 093/002 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Plan- og Næringsutvalget opphever vedtak fattet i sak 6/18 i møte som følge av saksbehandlingsfeil. Nødvendige vurderinger av forutsetningene som må foreligge før dispensasjon kan innvilges framkom ikke i saksframlegg eller vedtak. 2. Med henvisning til Plan- og bygningslovens 19-2, avslås søknad om dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel. Lovens forutsetninger for å kunne gi dispensasjon anses ikke som oppfylte. Saksutredning: Saken omhandler klage på vedtak fattet av Plan- og næringsutvalget (PNU) i møte PNU fattet da i sak 6/18 følgende vedtak: «Med henvisning til Plan- og bygningsloven(pbl) 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av hyttetomt fra gnr.93 bnr. 2 Hensynet bak bestemmelsene i kommuneplanens arealdel vil ikke bli vesentlig tilsidesatt om dispensasjon innvilges. Begrunnelse: o I forbindelse med tiltaket vil det bli bygd vei, noe som gjør det lettere å forflytte rein i området o Tiltaket vil ikke forhindre muligheten til å forflytte rein i området. Naboeiendom har skriftlig meddelt at de kan stille mer areal til disposisjon om nødvendig. Planutvalget setter som vilkår at den aktuelle reineier får mulighet til å kreve endring i flyttelei for rein dersom dette ansees nødvendig, før tiltaket kan iverksettes.» Vedtaket ble påklaget av Fylkesmannen i Nordland i brev datert Klager anfører følgende: Kommunen har anvendt sitt frie skjønn uten at lovens formelle vilkår for å kunne gi dispensasjon var oppfylt. Det vil være «svært uheldig for reindriftsinteressene i området og i strid med reindriftslovens 22» å gjennomføre tiltaket. o Adkomstveien opp til to fremtidige fritidsboliger vil ikke ha positive konsekvenser for reindriftsinteressene. o To private fritidsboliger kan ikke regnes som «viktige samfunnsinteresser» og følgelig foreligger det ikke grunnlag for å kunne søke tillatelse til å endre flyttlei. Side 10 av 16

11 Sak 23/18 Ved første gangs behandling av saken ble sakens realiteter presentert slik: «Hjemmelshaver til gnr.93 bnr. 2 søker om å få fradelt hyttetomt med mulighet for oppføring av to hytter. Tomta ligger i Bardal på område med skog og skrinn fastmark og er ca m 2. I kommuneplanens arealdel er området tomta er plassert på definert som LNF3-område. I slike områder vil det kunne bli gitt tillatelse til fritidsbebyggelse. I følge reindriftas arealkart er tomta plassert i område med høstvinterbeite og flyttlei. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel om bebyggelse i LNF3-områder sier blant annet følgende: «Bebyggelsen skal plasseres slik at viktige turveier, trekkveier for rein og viktige leke- og oppholdsområder for barn ikke forringes.» Det omsøkte tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel da tomta ligger i flyttlei for rein.» Vurderinger: Klage er innkommet innen frist og vurderes ellers å oppfylle lovens krav. Angående forutsetninger for utøvelse av skjønn etter Plan- og Bygningslovens 19-2 Klager anfører at de formelle vilkår for å kunne innvilge dispensasjon ikke var oppfylte før kommunen anvendte sitt frie skjønn. Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl. 19-2, 2.ledd sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Klager viser til kommentar til denne paragrafen. Der framkommer blant annet følgende: «Vurderingen av lovens vilkår for å kunne dispensere er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å kunne gi dispensasjon er oppfylt.» Vedtak i sak 6/18 inneholder følgende formulering knyttet til vurderinger etter Pbl 19-2: «Hensynet bak bestemmelsene i kommuneplanens arealdel vil ikke bli vesentlig tilsidesatt om dispensasjon innvilges.» Som vi kan lese utfra sitatene ovenfor inneholder ikke PNUs vedtak noen formulering som viser at vurderinger av begge 19-2 forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon er utført. Side 11 av 16

12 Sak 23/18 Med andre ord viser ikke PNU at de har veid fordelene mot ulempene og kommet fram til at fordelene er «klart større». Klagers anførsel om at formelle vilkår ikke var oppfylte før skjønn ble utøvd medfører dermed korrekthet. Dette er i seg selv tilstrekkelig for å utgjøre en saksbehandlingsfeil, helt fristilt fra en eventuelt ny vurdering av hvorvidt forutsetningene for å kunne innvilge dispensasjon oppfylles eller ikke. En slik saksbehandlingsfeil vil normalt medføre at fattet vedtak bør oppheves. Plan og bygningslovens 19-2, 4.ledd sier følgende «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» I denne saken uttalte Fylkesmannen seg negativt i sin uttalelse til første gangs behandling. Like fullt valgte kommunen å fatte et positivt vedtak. I slike tilfeller er det særskilt viktig at kommunen utdyper sine grunner for å fatte det positive vedtaket. At vurdering av fordeler og ulemper ikke framkommer i fattet vedtak framstår dermed med økt alvorlighetsgrad. På denne bakgrunn framstår det for administrasjonen som tydelig at første gangs vedtak ikke bare bør, men også må oppheves som følge av saksbehandlingsfeil. Vurderinger etter Plan- og bygningslovens 19-2 Kommuneplanens arealdel sier blant annet følgende om bebyggelse i LNF3-områder: «Bebyggelsen skal plasseres slik at viktige turveier, trekkveier for rein og viktige lekeog oppholdsområder for barn ikke forringes.» I saksframlegg til saksnr. 6/18, skrev saksbehandler blant annet følgende: «Hensynene bak bestemmelsene i kommuneplanens arealdel og reindriftsloven 22 vil kunne antas å bli vesentlig tilsidesatt om den omsøkte tomta tillates fradelt da det vil bli oppført bebyggelse i flyttleia og det vil bli aktivitet som følger av hyttebebyggelse, som kan være til hinder for flytting av rein. Leirfjord kommune kan ikke avgjøre hvorvidt flyttleia kan endres. Som Fylkesmannen påpeker må det søkes Landbruks- og matdepartementet ved ønske om omlegging av flyttlei.» Klager anfører at adkomstvei ikke vil ha positive konsekvenser for reindriftsinteressene og at fradeling av de omsøkte fritidstomtene ikke kan regnes som «viktige samfunnsinteresser» og at det dermed ikke vil være grunnlag for å søke om tillatelse for endring av flyttlei. Plan- og bygningsloven 19-2, 1. ledd sier blant annet følgende: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.» Side 12 av 16

13 Sak 23/18 Med andre ord er det formelt sett Kommuneplanens arealdel man kan gi dispensasjon fra, ikke Reindriftslovens bestemmelser. Derimot gir Reindriftsloven 22 utfyllende grunnlag for å forstå hensynene bak bestemmelsen i Kommuneplanen arealdel. Klagers anførsler framstår som en konkretisering av uttalelse gitt til første gangs behandling. Med PNUs vedtak i sak 6/18, framkommer det at utvalget mener at hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Med klagers konkretisering i mente er det derimot grunnlag for å hevde at momentene som presenteres er av en slik tyngde at de burde medføre en ny realitetsvurdering. På bakgrunn av Fylkesmannens faglige vurderinger i uttalelse til første gangs behandling av saken og klagers konkretisering av disse, er det åpenbart for saksbehandler at hensynene i Reindriftslovens 22 vil bli vesentlig tilsidesatt om tiltakene realiseres. Når Reindriftslovens 22 legges analogisk som bakgrunn for Kommuneplanens bestemmelse, er det grunnlag for å hevde at lovens forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon ikke er oppfylt. Fordeler og ulemper Når saksbehandler kommer fram til at hensynene bak en bestemmelse det søkes dispensasjon fra vil bli vesentlig tilsidesatt, skal det normalt sett ikke gjøres noen avveining av eventuelle fordeler og ulemper. I denne saken har det derimot oppstått en situasjon hvor det ikke ble synliggjort at disse vurderingene ble gjort, selv om vedtaket var positivt. Det er derfor formålstjenelig å også gå inn på disse i denne omgang. Identifiserbare relevante fordeler er alle av personlig karakter, være seg knyttet til tiltakshaver eller potensielle overtagere av eiendommene som planlegges skilt ut. Ulempene er alle knyttet til forringelse av forholdene for å kunne utøve reindrift i kommunen. Selv om reindriftsinteressene er direkte knyttet til enkeltpersoners utøvelse av næring, bærer de også i seg tunge allmenne samfunnsinteresser. Reindriftsloven 1, ledd, 1. punktum sier det på følgende måte: «For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig.» Med andre ord er det tydelig at ulempene ved å innvilge dispensasjon er betydelig større enn fordelene. Lovens forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon er med andre ord ikke oppfylt. Avsluttende vurderinger av mulighet til å endre flyttlei PNU la ned følgende forutsetning for vedtak i sak 6/18: «Planutvalget setter som vilkår at den aktuelle reineier får mulighet til å kreve endring i flyttelei for rein dersom dette ansees nødvendig, før tiltaket kan iverksettes.» Reindriftsloven 22, 2. ledd, 1. punktum sier følgende: Side 13 av 16

14 Sak 23/18 «Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det.» Klager anfører følgende: «To private fritidsboliger er etter vårt syn ikke å regne som viktige samfunnsinteresser». «Vi vil også påpeke at det er den som er ansvarlig for å hindre reindriftas rett til flytting med rein, som må søke departementet om omlegging, ikke reineier.» Lovteksten gir med andre ord rett til å søke om å omlegging av flyttlei når «berettigede interesser» foreligger. Uten å gå videre inn på hvor den nøyaktige grensen går, er det rimelig tydelig at klagers anførsel om at det ikke er tilstrekkelig med to private fritidsboliger medfører korrekthet. Det er med andre ord rimelig sikkert at en eventuell søknad om omlegging av flyttlei vil avvises av departementet. Utover dette er det viktig å ha i mente det rettslige prinsipp som klager drar fram om hvem som forventes å skulle søke om en slik omlegging. Det er rimelig at det er den som står til å tjene på tiltaket, ikke den som står til å tape på det som skal stå for en slik prosess. Konklusjon: Det ble gjort en saksbehandlingsfeil da vedtak i sak 6/18 ble fattet. Vedtaket bør dermed oppheves. Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses ikke som oppfylte. Søknad må dermed avslås. Vedlegg: Klage, datert Saksfremstilling sak 6/18, datert Søknad, datert Kart Dispensasjonssøknad, datert Reindriftskart Uttalelse fra hjemmelshaver GBNR 093/001 Uttalelse fra Fylkesmannen i Nordland Side 14 av 16

15 Sak 24/18 Gbnr 099/002 - Lagerhaller Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 099/002 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Plan- og bygningslovens(pbl.) 20-1, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. Kommunen minner om meldeplikt til brannvesenet ved montering av pipe og ildsted. Kopi av meldingsskjema må foreligge ved søknad om ferdigattest. 4. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av tre lagerhaller. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger i Austvika, nord for FV218. Området er ikke regulert i egen plan og er i Kommuneplanens arealdel regulert til LNFområde. Vurderinger: Kommuneplanens arealdel sier følgende om tiltak i LNF-områder: I disse områdene tillates bare bygging som har direkte tilknytning til jord- og skogbruk, reindrift, utmarksnæring, fiske som ledd i stedbunden næring og annen stedbunden næring. Omsøkt tiltak er ikke knyttet til drift av landbruksforetak og er dermed ikke å regne som stedbunden næring, slik definisjonen på dette framkommer i KMDs veiledere. Tiltakshaver er dermed avhengig av dispensasjon fra bestemmelsen for å kunne gjennomføre tiltaket. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl Side 15 av 16

16 Sak 24/18 Pbl sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Hensyn bak bestemmelsen Hensynet bak å regulere et område til LNF-områder er å sikre landbruket i kommunen gode og forutsigbare forhold for nåværende og framtidig drift. Området tiltaket søkes oppført i ligger i sikkerhetssonen til steinbruddet og er følgelig ikke mulig å benytte til landbruksdrift i dag. Det er med andre ord ikke grunnlag for å hevde av hensynet bak bestemmelsen som det søkes dispensasjon fra vil bli «vesentlig tilsidesatt» om tillatelse innvilges. Fordeler og ulemper Tiltakshaver trekker fram betydningen tiltaket vil ha for å sikre og videreutvikle drift i steinbruddet. Det er en åpenbar fordel for både foretaket, kommunen og regionen for øvrig at steinbruddet i Austvika er i drift. Da det er vanskelig å identifisere særskilte ulemper, er det dermed grunnlag for å hevde at fordelene er «klart større» enn ulempene. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed gis. Vedlegg: Dispensasjonssøknad 1, datert Dispensasjonssøknad 2, datert Situasjonskart x 2 Prinsippskisser Side 16 av 16