Referat frå oppstartsmøte - reguleringsplanar

Transkript

1 Teknisk plan og forvaltning Referat frå oppstartsmøte - reguleringsplanar Formålet med møtet er å avklara offentlege føresetnader for gjennomføring av planframlegget og danna grunnlag for ein god planprosess. Momenta i referatmalen skal fyllast ut så langt det passar. Referatet skal underskrivast av partane ved slutten av møtet. Plannamn: Detaljregulering for Naust og småbåthamn, Rotevågsøy Plan id.: (vert oppretta ved varsel om oppstart av plan.) Saksnr.: 15/ Møtestad: Øygarden Rådhus Møtedato: Deltakarar: Frå forslagsstillar: Magne Harkstad, gnr/bnr 51/3 Øyvind Johnsen, dagleg leiar Dig Plan AS Frå kommunen: Øyvind Lunde 1. Vilkår for planarbeidet 1.1 Bakgrunn og mål med planarbeidet, og hovudføremålet i planen: 1.2 Plantype: Detaljregulering Områderegulering Reguleringsendring Utløyser planen/tiltaket krav om planprogram og konsekvensutgreiing? Gjeldande plan: I utgangspunktet ikkje vurdert til å utløyse krav til KU. Tenkt planlegging i tråd med kommuneplanen. Plankonsulent vurderer. Side 1 av 10

2 1.3 Området vert omfatta av: Vil planframlegget samsvara med overordna plan? Kommuneplanen sin arealdel Kommunedelplan for: Detaljreguleringsplan: Områdereguleringsplan: Planprogram: Ja med atterhald. Planen vil erstatta delar av følgjande planar: 1.4 Pågåande planarbeid: Det føregår ikkje planarbeid i området Det føregår planarbeid i området: 2. Planar, retningsliner m.m. som kan gjelda for planområdet: 2.1 Rikspolitiske retningsliner/føresegner som skal leggjast til grunn for planframlegget: Samordna areal- og transportplanlegging Styrking av barn og unges interesser i planlegging Tiltaka skal vurderast ut i frå aktuelle tema, og i planskildringa skal det visast korleis planframlegget følgjer rikspolitiske retningsliner/føresegner Statlige planretningslinjer for differensiert forvalting av strandsonen langs sjø. Støy i arealplanlegging Utbygging i fareområder Andre:

3 2.2 Regionale planar og vedtak som skal leggjast til grunn for planframlegget: Link til regionale planar: Tiltaka skal vurderast ut i frå aktuelle tema, og i planskildringa skal det visast korleis planframlegget følgjer regionale planar. 2.3 Kommunale planar/normer: Intensjonar og mål i kommunale planar skal leggast til grunn for planframlegget. Kommuneplan areal og samfunnsdel Bustadsosial handlingsplan Trafikksikringsplan Kommunedelplan for kultur og idrett Hovedplan for vassforsyning Energi, og klimaplan Kommunalteknisk VA norm Landbruksplan Lokale retningsliner: Ikkje aktuelt

4 3. Viktige utgreiingstema for planarbeidet Utgrei relevante område av dei som er opplista under. Jfr. gjerne utgreiingar utført i KU/ROS-analyse i kommuneplan Natur og ressursgrunnlaget Planframlegget skal vurderast etter krava i kap II i Naturmangfaldlova. Naturverdiar, biologisk mangfald og fauna (Kva som finst av registreringar/kunnskap), verdfull vegetasjon, viltinteresser, økologiske funksjonar, jordressursar/landbruk, markslag/berggrunn, skogbruk, fiskeri o.a. skal vurderast og takast omsyn til. Kommunen si kartlegging av naturtypar skal òg vektleggast i planarbeidet. 3.2 Miljøvernfaglege vurderingar Vassdrag, ureining til luft og grunn, støy, lokalklima, sol- og skyggetilhøve m.m. skal vurderast. Det bør òg stillast miljøkrav ved regulering av småbåthamner. 3.3 Tilpassing terreng, landskap og omgjevnader 3.4 Friluftsaktivitetar, naturområde, born og unges interesser i nærmiljøet 3.5 Bustadmiljø, kvalitetar og fellesareal Landskap: Omsyn til grunnforhold, topografi, naturtypar, vegetasjon, grønstruktur, naturelement, staden sin karakter m.m. skal vektleggast i planarbeidet. Estetikk og byggeskikk: Fjernverknad, verknad av tiltaket i ulike skalaer i landskapet (t.d. silhuettverknad, eksponering, skjeringar/ fyllingar), fortettingspotensiale, utbyggingsstruktur, materialbruk, varige konstruksjonar og anlegg, uterom, omsyn til naboar (sol, utsikt, innsyn, avstand) skal vurderast. Verknaden av tiltaket på areal som er i bruk av born og unge skal vurderast. Korleis tiltaket påverkar eksisterande areal og tilrettelegg for friluftsaktivitetar, 100m skog, samanhengande grøntdrag, buffersoner, vegetasjonsbelte langs vassdrag, tilgjenge til strandsona, rekreasjonsinteresser/rekreasjonsbruk, utområde og ev erstatningsareal, turområde, stiar og samanhengande nett av stiar, allmenn tilgjenge i strandsona skal vurderast. OBS! Eigna areal for born og unge skal lokaliserast før andre tiltak vert plassert i planområdet. Folkehelse: Korleis er tiltaket med på å fremja god helse, tilgong på friområde i nærområdet og forbetringar i oppvekst og levekår hos befolkninga? Korleis er tiltaket med på å redusera sosiale forskjellar i helse? Korleis påverkar tiltaket fysiske, biologiske, kjemisk og sosiale miljø? (Jf Forskrift om oversikt over folkehelsen.) Gode løysingar som sikrar eit godt bustadmiljø og kvalitetar i og rundt planområdet skal vektleggast. Størrelse og plassering av leike- og uteopphaldsareal skal vera i tråd med overordna føringar (KPA). 3.6 Universell utforming Korleis skal det leggast til rette for universell utforming i planframlegget? (vegar, gangvegar/fortau/stiar, leike- og uteopphaldsareal, tilkomst til bygg og anlegg, tilgjengelege bustadeiningar m.m.) 3.7 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Trafikk: Vegstandard, tilknyting til overordna vegnett og tilstøytande vegar, trafikkauking/-reduksjon, kapasitet, ÅDT, trafikktryggleik, gang- og sykkelvegar, skulevegar, snarvegar, avkjørsler, varelevering, parkeringsdekning, forhold for mjuke trafikkantar og rørslehemma, transportnett, kollektivtrafikk, snøopplag, parkering, kollektivstopp er viktige tema som må

5 vurderast i planframlegget. Annan teknisk infrastruktur: Planframlegget skal ha gode løysingar for vatn, avlaup, energiforsyning og renovasjon. Bruk av alternativ energi skal vurderast, og moglege løysingar skal løftast fram i planen. 3.8 Sosial infrastruktur og andre servicetilbod Eit viktig tema er skulekapasitet, og det må gjerast ei vurdering av behovet for ekstra tiltak ut i frå denne kapasiteten. Behov for tiltak på skuleveg, avstand til servicetilbod, som t.d. daglegvarebutikk, idrett- og kulturtilbod, helsetenester, nærleik til arbeidsplassar, kollektivtilbod m.m. skal også vurderast. I kva grad påverkar planframlegget servicetilbodet: utløyser tiltaket nye tilbod eller vert eksisterande tilbod på noko vis dårlegare? 3.9 Kulturminne og kulturlandskap Kva verknader planframlegget har for kulturminne (t.d. riving/bevaring/verknad på verdien av kulturminnet), kulturmiljø, kulturlandskap ev verneverdi/interesse skal vurderast. Løysingar for å ta vare på kulturminne og kulturlandskap skal vektleggast Bustadpolitiske mål Differensiert bustadstruktur er eit politisk mål, og skal vektleggast i planframlegget, særskilt i sentrumsnære område Interessemotsetnader Det skal vurderast om det eksisterer eller kan verta interessemotsetnader. Dersom det føreligg slike konfliktar, skal det gjerast greie for desse (t.d. juridiske forhold og rettar) Beredskapsmessige vurderingar - ROS-analyse Planlegging må ikkje gje ei arealdisponering som er til skade eller ulempe for naturgjevne og miljømessige tilhøve. Eit område kan i slike tilfelle vera ueigna til busetnad eller anna opphaldsareal. Stundom må det setjast særskilde vilkår for at området skal kunna nyttast til busetnad. Det er viktig at område som skal regulerast vert vurdert ut i frå slike farar. Desse vurderingane skal gjerast i ein risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse). OBS! ROS-analysen skal utarbeidast med bakgrunn i eksisterande situasjon. Typiske naturgjevne faremoment er: - skred (særskilt område brattare enn 30 o ) - radon - sterk vind (vindkart i KPA er rettleiande) - springflod (også inkludert bølgjer)/ flaum Miljømessige fare /ulemper kan til dømes vera: - høgspentliner - brann og eksplosjonar - trafikkulukker - sjø, vatn, vassdrag og vassforsyningskjelder - støy-, luft- og/eller grunnforureining 3.13 Anna Fører planframlegget med seg økonomiske konsekvensar (ev andre konsekvensar) for det offentlege og private?

6 4. Krav til varsel om oppstart av planarbeid 4.1 Tiltakshavar / konsulent skal varsle oppstart av planarbeidet. Varsel om oppstart skal innehalda: 1. Kart i 1:1000 1: 5000 med avmerkt planavgrensing som viser gjeldande arealbruk (kommuneplan/-delplan/reguleringsplan). 2. Kunngjering om oppstart av planarbeid i minst 1 avis som er alminneleg lest på staden (Vestnytt, BT) og gjennom elektroniske media (t.d. heimeside). 3. Brev til offentlege instansar, grunneigarar og naboar med orientering om planarbeidet, dagens og framtidig planstatus, føremålet med planen og kartutsnitt (jf i pkt.1). Merknader: Kunngjering og brev skal innehalda opplysingar om: - Føremålet med reguleringa. - Kartutsnitt frå gjeldande arealdel av kommuneplanen/overordna plan eller reguleringsplan som tydeleg viser området si plassering. - Oppdatert økonomisk kart der planområdet er klart avgrensa. - Omtale av status for planområdet i gjeldande kommuneplan/-delplan inkl. relevante føresegner og retningsliner. I tillegg til opplysingane ovanfor skal det leverast inn kart med avmerkt planavgrensing i digitalt format SOSI 4.5 til kommunen. Omriss av planområdet i SOSI skal saman med varslingsannonse leverast til sakshandsamar og godkjennast før det kan varslast oppstart av planarbeidet. Kommunen legg varsel om oppstart ut på si eiga heimeside. 4.2 Spesielle krav til medverknad Forslagsstillar vurderer evt. andre medverknadsprosessar, som t.d. folkemøte/informasjonsmøte, eller andre måtar å få innspel frå naboar på. 4.3 Tiltakshavar/konsulent sin planlagde dato for varsling: ikkje fastsett 5. Krav til innlevering av planframlegg Plandokumenta skal leverast i følgjande format: (Gjeld òg ved ny innlevering av dokumenta, etter merknader/kommentarar frå kommunen) Planskildring og føresegner i word, PDF (gjer PDF fila minst mogleg) og papirformat. Plankart som skrivarvenleg PDF, visnings PDF (maks 3 MB), papirformat og til ei kvar tid gjeldande sosi-versjon. Kopi av merknader, varsel, kunngjering i PDF og papirformat. Illustrasjonsmateriale i papir- og digitalt format (gjer fila minst mogleg). Zippa mappe med feilfri sosifil (dvs. ingen feilmeldingar i tekstfila). Det skal gå fram korleis ev. merknader er handsama i planskildringa. Her: illustrasjonsplan og illustrasjonar av fjernverknad og tilpassing til terreng. Sosikontroll skal vere utført. SosiVis med SosiKontroll er gratis tilgjengeleg på nettet via Statens kartverk.

7 6. Anna 6.1 Kart Kart og eigar-/nabolister skal tingast gjennom Infoland er marknadsplassen for all eigedoms - og kartinformasjon i landet. Alle kan tinga kart og eigedomsinfo her. Planen skal utarbeidast som digitalt plankart, jf Kart og planforskriften. 6.2 Oppmåling Er det naudsynt med supplerande oppmåling på grunn av manglande eller unøyaktige data (t.d. koter, tilgrensande planar)? Forslagstillar avklarer evt. behov for grensepåvising. OBS! Usikre grenser bør oppmålast. 6.3 Diverse informasjon Er alle partar informert om saksgangen etter planog bygningslova? Ja Nynorsk er det offisielle styringsmålet i kommunen, og vi ber difor om at planen vert utarbeidd på nynorsk. Gebyrregulativet er tilgjengeleg på kommunen si nettside. Frå gjeldande gebyrregulativ for reguleringsplanar i 2015: Reguleringsplanar - Etter areal innanfor Gebyr ytre grense på ferdig plan Ny regulering og vesentleg endring 0-50 da Ny regulering og vesentleg endring da Ny regulering og vesentleg endring >100 da Mindre endring av plan Tekniske planar/reguleringsplan Planpakke: Jfr. mal for planpakke (tilpass i forhold til den aktuelle plan): ad-og-eigedom/kommunal- planlegging/reguleringsplan- planpakken aspx

8 7. Rekkjefølgjekrav Tiltaket kan utløysa rekkjefølgjekrav etter nærare vurdering i planprosessen. 8. Kan Teknisk plan og forvaltning tilrå oppstart? Planarbeidet er i hovudsak samsvar med gjeldande plangrunnlag. Planavdelinga tilrår oppstart av planarbeid. Det kan likevel verte fremja forslag om regulering av parkeringsplass i LNF område på sørsida av vegen til Rotevågsøy. Det kan også verte aktuelt å fremje forslag om noko utfylling i sjø for å leggje til rette for naustbygging. Desse avvik frå kommuneplanen må vurderast i prosessen. Varsel om oppstart av reguleringsarbeid bør omtale dette. Planarbeidet er i strid med gjeldande plangrunnlag på følgjande punkt: Planavdelinga tilrår ikkje oppstart av planarbeid fordi: Planavdelinga er usikker på om dei kan tilrå oppstart av planarbeid fordi: 9. Anna I forkant av møtet sendte Dig Plan AS inn det innspelet som vart gjort for området i samband med arbeidet med kommuneplan Magne Harkestad opplyste i møtet at det ikkje er aktuelt å regulere heile det området som er vist som naustområde/småbåthamn i kommuneplanen. I utgangspunktet er det berre aktuelt å gjere framlegg om regulering av den delen som omfattar gnr/bnr 51/3. Det vil likevel gjerast ny vurdering på dette etter kontakt mot andre grunneigarar omkring. Kommunen ser helst at ein regulerer heile området. Grunneigarliste kan tingast gjennom Infoland.

9 10. Underskrifter Ut i frå opplysingar som har kome fram i oppstartsmøte, har kommunen trekt fram prioriterte utgreiingstema for planarbeidet, så langt dette har vore mogeleg. Gjennomgongen er ikkje uttømmande, og kommunen tek atterhald om å koma tilbake med nye krav, som t.d. nytt oppstartsmøte, dersom det viser seg at noko er utelate. Ved utarbeiding av planframlegg skal felles planpakke for Fjell, Sund, Øygarden og Askøy leggast til grunn. Planpakken inneheld mal for planskildring og teiknforklaring, oppsett av føresegner, døme på formuleringar av føresegner og sjekkliste for innlevert planmateriale. Oppstartsmøte eller referat gjev ikkje rettar seinare i sakshandsaminga. Nabomerknader, merknader frå velforeiningar og andre organisasjonar, krav frå offentlege styresmakter m.m. vil kunna føra til krav om endring av prosjektet, ev endring av framdrifta. Forslagsstillar må sjølv gjera seg kjend med og avklara eventuelle rettar og servituttar innanfor planområdet. Rong For tiltakshavar:.. For kommunen: Øyvind Lunde. Kartutsnitt med kommuneplanføremål:

10 Skråfoto over området