KRAVSSPESIFIKASJONAR REGULERINGSPLAN

Transkript

1 KRAVSSPESIFIKASJONAR REGULERINGSPLAN KONKURRANSEGRUNNLAG Kvam herad Anbodskonkurranse på reguleringsplan for området Straumbrua småbåthamna på Tolo i Norheimsund Del 2.

2 Innhaldsliste 5. KRAVSSPESIFIKASJONAR...3 2

3 5. Kravspesifikasjonar Kvam herad skal regulera eit framtidig bustadområde i Norheimsund sentrum. Området som skal regulerast, har eit samla areal på ca 216 daa (inklusiv areal i sjø). Vedtak i nærings, -plan og bygningsutvalet i Kvam Nærings-plan og bygningsutvalet i Kvam, som det faste utval for plansaker (planutvalet) godkjenner eit område på ca 216 daa (inklusiv areal i sjø) Viktige premissar for arbeidet skal vera; -medverknad -estetikk -universell utforming -omsynet til born og unge sine oppvekstvilkår -tilgjenge til strandsonen -offentlege rom og møteplassar -ROS-analyse -juridiske spørsmål Det skal i planprosessen ikkje etablerast strandveg/fylling framfor eksisterande bustadhus og naust med mindre grunneigar ynskjer det. Planprosessen skal så langt råd ta omsyn til grunneigarane sine ynskjer. Planforslaget må i fortsettelsen redusere mål om tal på nye bueiningar (ref. Cubus 400) 3

4 Fylling i sjø kan etablerast der grunneigar er positiv til slik fylling Det skal takast særleg omsyn skipsmanøvreringsareal i indre kai område i Norheimsund sentrum. Oppstart av planarbeidet som er vedteke her skal kunngjerast i tråd med reglane i plan- og bygningslova, Føremålet med reguleringsarbeidet Føremålet er at området skal kunna byggjast ut etappevis og at fleire delprosjekt kan gjennomførast, som ein del av det heilskaplege bustadområde, mellom Straumbrua og småbåthamna på Tolo. Krav til regulering Reguleringsplanen skal gjennomførast i samsvar med ny plan- og bygningslov, sett i verk frå Reguleringsplanen skal definerast som detaljreguleringsplan etter 12-3 i planog bygningslova. Tilhøvet til overordna plan I samband med arbeidet med kommuneplanen sin arealdel vart det gjennomført eit prosjekt for å sjå på tettstadnære bustadområde i Norheimsund og Øystese. Området mellom Straumbrua og Tolo småbåthamn, peika seg ut som eit av dei mest spennande og framtidsretta. Kommuneplanen sin arealdel vedteken 13.juni 2006 viser det omtalte området som framtidig byggjeføremål (bustadføremål). Kommuneplanen set krav om reguleringsplan, jmf område som er omtalt som Straumbrua Fjordtun. Føresegner i kommuneplanen sin arealdel frå 13.juni 2006; Nye byggeområde i Øystese og Norheimsund kan kun etablerast når dei sikrar ålmenta sin tilgang i strandsonen, jmf PBL 20-4, andre ledd bokstav b. I Norheimsund skal stadanalyse for Norheimsund aust. Stadanalyse leggjast til grunn ved regulering av området, jmf PBL 20-4, andre ledd bokstav b Vidare set føresegnene krav om at; I Norheimsund, frå Straumen mot småbåthamna på Tolo kan det ikkje byggjast ut før flaumfaren er kartlagt i høve til retningsline frå NVE, jmf PBL 20-4, andre ledd bokstav b. 4

5 Utsnitt av kommuneplanen sin arealdel Utsnitt av eksisterande reguleringsplanar for området 5

6 Gjennomførte analysar I november 2000, la Scandiaconsult fram Norheimsund aust. Stadanalyse, for området Sundsvik, Norheim, Tolo og Valland. Analysen viste moglege byggeområde og område der siktlinjene frå Rv 7 mot Norheimsund sentrum burde oppretthaldast. Kvam herad har og gjennomført ein mogleheitsstudie for heile området. I dette studie vart tre ulike arkitektgrupper utfordra til å komme med sine visjonar og løysingar for heile strekkja. Dei vart utfordra på fylgjande problemstilling; Kvam herad ynskjer ein moglegheitsstudie for heile området (sjå vedlagt kart). Studiet skal visa kva potensiale som ligg i området i høve til framtidig bustadbygging, slik at det kan utviklast til å verta eit fyrtårn i Kvam. Eit fyrtårn som gjev moglegheiter for tilflytting og vekst. Moglegheitene og framtidsvyer skal vera det berande prinsippet i prosjektet. Moglegheiter som kan realiserast, anten samla eller via gradvis utbygging, som einskildprosjekt. Studiane er gjennomført av sivilarkitektane Solveig Valland og Alv Martin Vangdal, VY as arkitektur og arkitektgruppen Cubus. Studiane er presentert for grunneigarane i området, og for politikarane i Kvam i Det er i 2007, gjennomført Grøntstrukturanalyse området mellom Norheimsund og Øystese, Kvam herad. Arbeidet er gjort av Aurland Naturverkstad BA. Analysen tek for seg kartleggjing av naturverdiar, friluftsliv og landskap. Fylgjande bakgrunnsmaterial er tilgjengeleg på Kvam herad sine nettsider: Kommuneplanens arealdel (kart og føresegner) Norheimsund aust. Stadanalyse utarbeidd av Scandiaconsult Moglegheitsstudiane utarbeidd av : siv. Ark Solveig Valland og Alv Martin Vangdal VY as arkitektur Arkitektgruppen Cubus Grøntstrukturanalyse området mellom Norheimsund og Øystese, Kvam herad utarbeidd av Aurland Naturverkstad BA Prosess og medverknad 6

7 I prosessen (jmf punkt om organisering, møte og framdrift) er det lagt stor vekt på medverknad frå grunneigarane, men også interesserte utbyggjarar, desse skal verta trekt inn tidleg planprosessen. Framtidig plan Planen må forhalde seg til ny plan og bygningslov og krava i den, sjølv om oppstartsvedtaket vart gjort etter noverande lov (jmf endringar frå ). Føremålet i lova legg vekt på å fremma berekraftig utvikling til beste for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar. Det vert også lagt stor vekt på medverknad for alle berørte interesser og ulike myndigheiter. Lova legg også vekt på langsiktige løysingar og konsekvensar for miljø og samfunn. I føremålet er prinsippet om universell utforming og omsynet til barn og unge sine oppvekstvilkår, og estetisk utforming av omgjevnadane, lagt til grunn. Dette skal såleis vera premissar for planen og det vidare arbeidet. Viktige premissar for arbeidet skal vera; -medverknad -estetikk -universell utforming -omsynet til born og unge sine oppvekstvilkår -tilgjenge til strandsonen -offentlege rom og møteplassar -ROS-analyse -juridiske spørsmål Prosjektleiar/konsulent skal utarbeida fylgjande dokument: Planomtale ROS-analyse Plankart Reguleringsførsegner Planomtale Planomtalen skal bl.a. innehalda ei skildring av eksisterande situasjon innanfor planområdet, viktige problemstillingar, innhald og bakgrunn for planframlegget og konsekvensar av planen. For relevante plantema vert det vist til kommunen si eiga sjekkliste for utarbeiding av reguleringsplanar, Sjekkliste-reguleringsplanar finn ein på I tillegg skal fylgjande deler vera ein del av planomtalen: - Kopi av kunngjeringsannonse med dato - Kopi av varslingsbrev og varslingsliste - Kopi av innkomne merknadar ved oppstart - Forslagstillar si føreløpige vurdering av innkomne merknadar 7

8 ROS-analyse Det skal utarbeidast ein komplett ROS-analyse. ROS-analysen skal vektleggjast i tilbodet, då den vil leggja viktige premissar for utforming og utfylling. -Aktuelle tema i ROS-analysen er bl.a.; -støy -flaum, jmf kravet i føresegnene i kommuneplanen -trafikksikring -grunnundersøkingar i sjø Tilbydar må vurdera omfanget av grunnundersøking i sjø og gje tilbod på dette. Pris på grunnundersøkinga i sjø skal spesifiserast i tilbodet. Dersom ikkje tilbydar sjølv har kompetanse til å utføra dette må tilbydar samarbeida med eit firma som kan ta på seg denne del av arbeidet. Resultat av grunnundersøking i sjø må innlemmast i ROS-analysen og leggjast til grunn ved endeleg utforming av planforslaget Plankart Krav til kart SOSI-format Kvam herad vil stå for digitalt grunnlagskart. Kart skal leverast som digitalt vektorkart i SOSI format på ein til kvar tid gjeldande versjon (jf. Statens kartverk). Fylgjande kart i SOSI-format skal leverast: - Basiskart - Plankart (jmf. 9 i kart- og planforskriften) SOSI-fila skal kontrollerast med SOSI-VIS (gratis program er tilgjengeleg på heimesida til Statens kartverk ). Logg-fil fra sosi-vis kontrollen skal leverast saman med sosi-fila. Plankartet skal innehalda: - Plannavn - Nasjonal arealplanid (frå ) - Tegnforklaring - Målestokktall - Målestokkskala - Ekvidistanse 1 m - Rutenett - Nordpil - Horisontalt geodetisk datum - Høydegrunnlag - Kartprojeksjon - Dato og kjelde for geodata nytta i basiskartet - Kven er forslagstiller - Kven har utarbeida planen - Kven har evt. revidert planen - Informasjon om planen handsaming - Teiknforklaringa skal skilje mellom symbol som angir rettsleg verknad og anna informasjon - Ved fleire kartutsnitt skal plankartet ha eit system for å skilje og identifisera dei ulike utsnitta og eit system for å visa samanhengane. 8

9 Forøvrig skal det leverast kart med plangrense (plassering av planområdet). Reguleringsføresegner - Oppfordrar til at fylkeskommunen sin "mal" for oppsett av føresegner vert nytta som utgangspunkt, sjå: - Innleiingsvis i føresegnene skal vera eit informasjonsfelt ang. reguleringsprosess m.m. Mal på dette vert levert etter oppstartmøte. Det same informasjonsfeltet skal også inn i plankartet. Prosjektleiar/konsulent skal ikkje utarbeida sak til politisk handsaming, ansvaret her ligg til prosjektansvarleg i Kvam herad. - Endringar av plan i planprosessen, og ferdigstilling av plan til arkiv Før planforslaget kan leggjast ut til offentleg ettersyn er forslagsstillar ansvarleg for gjennomføring og kostnad med eventuelle endringar som vert forutsatt gjennomført. Etter at planforslaget er kunngjort lagt ut til offentleg ettersyn er kommunen ansvarleg for framdrift og kostnader. Organisering 9

10 Prosjektleiaren skal i første omgang ansvaret for å gjennomføre planprosessen fram til 1.gongs handsaming i samsvar med plan og bygningslova sine reglar, Utstrakt dialog med juridisk kompetanse, grunneigarar, ålmenta, næringsliv, regional/statlege mynde. Samordne og legge til rette for politiske og administrative prosessar. Utarbeide kunngjeringar i samband med oppstart og 1.gongs handsaming av reguleringsplan. Utarbeide naudsynte plandokument; planomtale, føresegner, kart og ROS-analyse, Møte Medverknad er sentralt i planprosessen og Kvam herad krev difor; Oppstartsmøte med oppdragsgjevar + 5 møte prosjektgruppa Styringsgruppa-eitt møte ved oppstart og eitt før 1.gongs handsaming Referansegruppe-eitt møte ved oppstart og eitt møte før 1. gongs handsaming Folkemøte eitt ved oppstart og eitt før framlegging til 1 gongs handsaming Alle kostnadar (reiser, kost, losji mm) tilknytt møte skal inkluderast i tilbodet. Prisar på dette skal spesifiserast i tilbodet Framdrift Eit godt og nært tilhøve til grunneigarane vil vera svært viktig å få på plass i ein tidleg fase av planarbeidet, dette vil gjelda både planfaglege og juridiske spørsmål. Ferdig plan til 1. gongs handsaming skal vera ferdig til den Planframlegget skal leverast i digitalt format tilrettelagt for bruk i sakshandsaminga. Det skal også leverast inntil 100 eks. i innbunden papirutgåve (jmf 1 gongs handsaming - høyringsframlegg), til bruk for grunneigarar. (Plankart nedfotografert til A4) Kvam herad dekker kostnad knytta til kunngjering av folkemøter, planoppstart og offentleg ettersyn. Prosjektoppdeling Kvam herad ber om at det konkrete tilbodet gjeld fram til 1. gongs handsaming. Kvam herad ynskjer også at det vert skissert ein timepris på arbeidet frå planen har vore ute til høyring og offentleg ettersyn og fram til 2. gong handsaming i herad 10