1. Vilkir for planarbeidet

Transkript

1 REFERAT FRA OPPSTARTSMoTE. Formilet med m0tet er 6 avklara offentlege foresetnader for gjennomfgring av planframlegget og danna grunnlag for ein god planprosess. Momenta i referatmalen skal fyllait ut sfl langt Oeilassar. Referatet skal underskrivast av partane ved slutten av mgtet. Plannamn: Detaljregulering for Trettevika, gnr.50 bnr. 161 m. fl. - Bjorgyna Plan id.: i-.::,:'t :;;t:,:',:;:,;.,1 Motestad: Fiell Ridhus Motedato: Deltakarar: Fri forslagsstillar: Qyvind Johnsen (DIG Plan) Torbjgrn VAgenes Lars Ramstad Fr6 kommunen: Linn-Cecilie Martinson Lisbeth Selsts Astrid Langeland 1. Vilkir for planarbeidet 1.1 Bakgrunn og mil med planarbeidet, og hovudforemilet i planen: Omgiering fri fritidsbustad i LNF til bustad. 1.2 Plantype: X Detaljregulering n Omr6deregulering n Reguleringsendring Utlgyser planen/tiltaket krav om planprogram og konsekvensutgreiing? Gjeldande plan: Reguleringsplan for off. veg Eie- Trettevika (PlanID: ). nja XNei Tiltaket kjem inn under KU-forskrifta g2, dvs. tiltak som alltid skal konsekvensutgreiast. Konsulenten har gjort ei vurdering av tiltaket/planen opp mot g 4 i Forskrift om konsekvensutredninger : Etter kommunen si vurdering kjem ikkje tiltaket inn under kriteria i g 4 i forskrifta om konsekvensutgreiing. 1.3 Omridet vert omfatta av: X Kommuneplanen sin arealdel Vil planframlegget samsvara med overordna plan? nja XNei Side 1 av 10

2 REFERAT FRA OPPSTARTSMOTE. n Kommunedelplan for: n Detaljreguleringsplan: n Omridereguleringsplan: n Planprogram: DJa nnei nja nnei nja lnei nja lnei Planen vil erstatta delar av f6lgjande planar: 1.4 Pigfiande planarbeid: X Det fgregir ikkje planarbeid i omr6det tr Detfgreglr planarbeid i omridet: 2.2 Regionale planar og vedtak som skal leggiast til grunn for planframlegget: X Fylkesplan for Hordaland, i:tii :'t:j,-*i-]]jjg ia-!;:!.i. t-j.< i -j:'i, i ir i' -ir1.,-; : t,ir X Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland,200I n Fykesdelplan for hamner, vedteken X Klimaplan for Hordaland, (denne planen inkluderer fylkesdelplanar for energi og vindkraft). X Fylkesdelplan for kulturminne, Side 2 av 10

3 REFERAT FRA OPPSTARTSMOTE - x Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv,2009-z0rz. n Fykesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel, x Fleire gode leveflr for alle - Regional plan for folkehelse tr Andre: 2.3 Kommunale planar: Intensjonar og mil i kommunale planar skal leggast til grunn for planframlegget. X Kommuneplanen sin arealdel , tr Kommunedelplan for Straumeomridet sarskilt kap n Kommunedelplan for Sotrasambandet Rv 555 Fastlandssambandet Sotra-Bergen - Parsell : Kolltveit-Storavatnet n Kommunedelplan for Agotnes Z0IZ_2023 X Trafikksikringsplan /2020 X Kommunedelplan for bustadutvikling 2013_ 2020 X Idrett og fysisk aktivitet i8 n Helse-, sosial- og omsorgsplan m/bustadsosialt handlingsprogram t1t16 X Vassforsyning og avlaup/vassmiljo X Energi, miljo og klimaplan 200g_2OlZ I 2022 n Kulturplanen200T-2010 n Skulestruktur for n Landbruksplan I Kommunale planar og retningsliner under arbeid: I 2.5 Lokale retningsliner: Fgringar i arealdelen til kommuneplanen skal f6lgiast og isjt'i!;t'riti;t.:t;;t'jiiattt;t. kq;. 4; innarbeidast i planframlegg. n Retningsliner for barnehageutbygging. n Utbyggingsavtaler Side 3 av 10

4 REFERAT FRA OPPSTARTSMOTE. 3. Viktige utgreiingstema for planarbeidet 3.1 Natur og ressursgrunnlaget Planframlegget skal vurderast etter krava i kap II i Naturmangfaldlova. Naturverdiar, biologisk mangfald og fauna (Kva som finst av registreringar/kunnskap), verdfull vegetasjon, viltinteresser, gkologiske funksj onar, j ordressursar/landbruk, markslag/berggrunn, skogbruk, fiskeri o.a. skal vurderast og takast omsyn til. Kommunen si kartlegging av naturtypar skal bg vektleggast i planarbeidet. 3.2 Miljav ernfagle ge vurderingar 3.3 Tilpassing terreng, Iandskap og omgjevnader Vassdrag, ureining til luft og grunn, stpy, lokalklima, sol- og skyggetilhpve m.m. skal vurderast. Det b6r dg stillast miljokrav ved regulering av smflbithamner. Landskap: Omsyn til grunnforhold, topografi, naturtypar, vegetasjon, gf/nstruktur, naturelement, staden sin karakter m.m. skal vektleggast i planarbeidet. Estetikk og byggeskikk: Fjernverknad, verknad av tiltaker i ulike skalaer i landskapet (t.d. silhuettverknad, eksponering, skjeringar/ fyllingar), fortettingspotensiale, utbyggingsstruktur, materialbruk, varige konstruksjonar og anlegg, uterom, omsyn til naboar (sol, utsikt, innsyn, avstand) skal vurderast. Tiltaka i planen skal folgja retningsliner for god byggeskikk i Fjell kommune. 3.4 Friluftsaktivitetar, naturomride, born og unges interesser i nmrmiljoet Verknaden av tiltaket pi areal som er i bruk av born og unge skal vurderast. Korleis tiltaket piverkar eksisterande areal og tilrettelegg for friluftsaktivitetar, 100m skog, samanhengande gr4ntdrag, buffersoner, vegetasjonsbelte langs vassdrag, tilgjenge til strandsona, rekreasjonsinteresser/rekeasjonsbruk, utomride og ev erstatningsareal, turomride, stiar og samanhengande nett av stiar, allmenn tilgjenge i strandsona skal vurderast. OBS! Eigna areal for born og unge skal lokaliserast for andre tiltak vert plassert i planomrfldet. Folkehelse: Korleis er tiltaket med pi i fremja god helse, tilgong pi friomride i nreromridet og forbetringar i oppvekst og levekir hos befolkninga? Korleis er tiltaket med pi i redusera sosiale forskjellar i helse? Korleis piverkar tilraket fysiske, biologiske, kjemisk og sosiale miljo? (Jf Forskrift om oversikt over folkehelsen.) 3.5 BustadmiljO, kvalitetar og fellesareal 3.6 Universell utforming Gode lgysingar som sikrar eit godt bustadmiljo og kvalitetar i og rundt planomridet skal vektleggast. St@rrelse og plassering av leike- og uteopphaldsareal skal vera i trid med overordna fgrrngw (KPA). Korleis skal det leggast til rette for universell utforming i planframlegget? (vegar, gangvegar/fortau/stiar, leike- og uteopphaldsareal, tilkomst til bygg og anlegg, tilgjengelege bustadeiningar m.m.) Side 4 av 10

5 REFERAT FRA OPPSTARTSMOTE. 3.7 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Trafikk: Vegstandard, tilknyting til overordna vegnett og tilstgytande vegar, trafikkauking/-reduksjon, kapasitel ADT, trafikktryggleik, gang- og sykkelvegar, skulevegar, snarvegar, avkj grsler, varelevering, parkeringsdekni ng, forhold for mj uke trafikkantar og rgrslehemma, transportnett, kollektivtrafikk, snoopplag, parkering, kollektivstopp er viktige tema som mi vurderast i planframlegget. Annan teknisk infrastruktur: Planframlegget skal ha gode loysingar for vatn, avlaup, energiforsyning og renovasjon. Bruk av alternativ energi skal vurderast, og moglege lgysingar skal l6ftast fram i planen. Renovasjon og VA skal lpysast i samarbeid med $ellvar. i.'t:i: ia i;! i r:i't:;';i:i.i;.i;;::..ri:.l i 5{),ti} i.i.riri:'r:;i;,i.rj;'l7t i:iit ctii:t;:irti.itttr i,.r,;:u::i.i:;t:it t.t't;tr i i:j:!i i : tt,:':;.,,i ii:rr;.i/,,1 ri,'.ttl t,,,;.! i; :: :.'.: t1i,.",. 3.8 Sosial infrastruktur og andre servicetilbod Eit viktig tema er skulekapasitet, og det mi gjerast ei vurdering av behovet for ekstra tiltak ut i fri denne kapasiteten. Behov for tiltak pi skuleveg, avstand til servicetilbod, som t.d. daglegvarebutikk, idrett- og kulturtilbod, helsetenester, nrerleik til arbeidsplassar, kollektivtilbod m.m. skal ogsi vurderast. I kva grad pflverkar planframlegget servicetilbodet: utllyser tiltaket nye tilbod eller vert eksisterande tilbod pi noko vis dirlegare? 3.9 Kulturminne og kulturlandskap Kva verknader planframlegget har for kulturminne (t.d. riving/bevaring/verknad pi verdien av kulturminnet), kulturmiljo, kulturlandskap ev verneverdilinteresse skal vurderast. Lgysingar for 5 ta vare pi kulturminne og kulturlandskap skal vektleggast. Planframlegget skal bg vurderast etter kulturminneplanen ( ) Bustadpolitiske mil Differensiert bustadstruktur er eit politisk mil, og skal vektleggast i planframlegget, srerskilt i sentrumsnere omr6de Interessemotsetnader Det skal vurderast om det eksisterer eller kan verta interessemotsetnader. Dersom det fgreligg slike konfliktar, skal det gierast greie for desse (t.d. juridiske forhold og renar) Beredskapsmessige vurderingar u6ar - ROS-analyse Planlegging mi ikkje gie ei arealdisponering som er til skade eller ulempe for naturgjevne og miljgmessige tilhbve. Eit omride kan i slike tilfelle vera ueigna til busetnad eller anna opphaldsareal. Stundom mi det setjast srerskilde vilkir for at omrfldet skal kunna nyttast til busetnad. Det er viktig at ornrede som skal regulerast vert vurdert ut i fri slike farar. Desse vurderingane skal gjerast i ein risiko- og s6rbarheitsanalyse (ROS-analyse). OBS! ROS-analysen skal utarbeidast med bakgrunn i eksisterande situasjon. Typiske naturgjevne faremoment er: - skred (srerskilt omr5de brattare enn 30o ) - radon Side 5 av 10

6 REFERAT FRA OPPSTARTSMOTE - - sterk vind (vindkart i KPA er rettleiande) - springflod (ogs6 inkludert bblgjer)/ flaum MiljOmessige fare /ulemper kan til d@mes vera: - hpgspentliner (i bakkant av planomridet) - brann og eksplosjonar - trafikkulukker - sj0, vatn, vassdrag og vassforsyningskjelder - st@y-,iuft-og/ellergrunnforureining 3.13 Anna Fprer planframlegget med seg gkonomiske konsekvensar (ev andre konsekvensar) for det offentlege og private? 4. Krav til varsel om oppstart av planarbeid 4.1 Tiltakshavar lkonsulent skal varsle oppstart innehalda: 1. Kart i 1:1000-1: 5000 med avmerkt planavgrensing som viser gjeldande arealbruk (ko mmuneplanl -delplanlregulerin gsplan). 2. Kunngjering om oppstart av planarbeid i minst I avis som er alminneleg lest pi staden (Vestnytt, BT) og gjennom elektroniske media (t.d. heimeside). 3. Brev til offentlege instansar, grunneigarar og naboar med orientering om planarbeidet, dagens og framtidig planstatus, fpremfllet med planen og kartutsnitt (f i pkt.1). av planarbeidet. Varsel om oppstart skal Merknader: Kunngjering og brev skal innehalda opplysingar om: - F@remilet med reguleringa. - Kartutsnitt fr6 gjeldande arealdel av kommuneplanen/overordna plan eller reguleringsplan som tydeleg viser omridet si plassering. - Oppdatert 6konomisk kart der planomradet er klart avgrensa. - Omtale av status for planomr6det i gjeldande kommuneplan/-delplan inkl. relevante fgresegner og retningsliner. I tillegg til opplysingane ovanfor skal det leverast inn kart med avmerkt planavgrensing i digitalt format - SOSI4.5 til kommunen. Omriss av planomridet i SOSI skal saman med varslingsannonse leverast til sakshandsamar og godkjennast for det kan varslast oppstart av planarbeidet. Kommunen legg varsel om oppstart ut pfi si eiga heimeside. 4.2 Spesielle krav til medverknad Har de vurdert andre medverknadsprosessa.r, som t.d. folkemgte/informasjonsmgte, eller andre m6tar fl ffl innspel fri naboar pi? 4.3 Tiltakshavar/konsulent sin planlagde dato for varsling: Midten av februar Side 6 av 10

7 REFERAT FRA OPPSTARTSMOTE - 5. Krav til innlevering av planframlegg Plandokumenta skal Ieverast i folgiande format: l{,:jljlji'.''';t:i'i!!-.:i'}:f:i!'i'l:,.i;]g'j:'.: ;,i.lti;il::!iii'::!i:.r;i:t,ii:ill: Planskildring og f6resegner i word, PDF (gjer PDF fila minst mogleg) og papirformat. Plankart som skrivarvenleg PDF, visnings PDF (maks 3 MB), papirformat og til ei kvar tid gjeldande sosi-versjon. Kopi av merknader, varsel, kunngjering i I Oet skal gi fram korleis ev. merknader er handsama i PDF og papirformat. I planskildringa. Illustrasjonsmateriale i papir- og digitalt I Her; itlustrasjonsplan og illusrrasjonar av fjernverknad og format (gjer fila minst mogleg). tilpassing til terreng. Zippa mappe med feilfri sosifil (dvs. ingen feilmeldingar i tekstfila)' I I Sosikonrroll skal vere utfgrt. soslvis I med sosikonrroll er gratis tilgjengeleg p6 nerter via Statens kartverk. Kart og eigar-/nabolister skal tingast gjennom I Infoland er marknadsplassen for all eigedoms - og I kartinformasjon i landet. Alle kan tinga kart og Planen skal utarbeidast som digitalt plankart, jf Kart og planforskriften. 6.2 Oppmiling Er det naudsynt med supplerande oppmiling pi grunn av manglande eller ungyaktige data (t.d. koter, tilgrensande planar)? OBS! Usikre grenser b6r oppmilast. Yttergrensene av planen mi ha npyaktige grenser. nja XNei Dersom Ja, skal det utfprast supplerande oppmiling. Sjekk karttypen Situasjonskart Oppmdllng i Weblnnsyn. 6.3 Diverse informasjon Er alle partar informert om saksgangen etter planog bygningslova? XJa Side 7 av 10

8 REFERAT FRA OPPSTARTSMSTE. Nynorsk er det offisielle styringsmfllet i kommunen, og vi ber difor om at planen vert utarbeidd pi nynorsk. Gebyrregulativet er tilgjengeleg pi kommunen si nettside. 7. RekkjefOlgiekrav Tiltaket vil utlpysa rekkjefglgjekrav: Fplgi ande rekkjefglgjekrav er aktuelle: 1. Ferdigstilling av leike- og uteopphaldsareal. 2. Ferdigstilling av kgyrevegar, fortau/gang- og sykkelveg, stiar (inkl. tilplanting av skjeringar og fyllingar). Behov for utbyggingsavtale med kommunen skal vurderast etter at reguleringsplanen er vedteken. 8. Kan planavdelinga tilrfl oppstart? n Planarbeidet er i samsvar med gjeldande plangrunnlag. nplanavdelinga tilrir oppstaft av planarbeid. X Planarbeidet er i strid med gjeldande plangrunnlag pi fglgjande punkt: Omridet ligg i formilet landbruk, natur og friluftsliv (LI.{F) og innanfor den funksjonelle strandsona. Reguleringa vil medfora utviding av eksisterande bygningar i LNF og i strandsona. XPlanavdelinga tilr6r ikkje oppstart av planarbeid fordi: Reguleringa inneber ei endring av arealformil i arealdelen til kommuneplanen. Tiltakshavar st6r uansett fritt til 6 fremja eit planframlegg. nplanavdelinga er usikker pi om dei kan tilri oppstart av planarbeid fordi: Side 8 av 10

9 REFERAT FRA OPPSTARTSMOTE - 9. Kommunen sine fgrebelse rid og vurderingar 1. Vurder snuhammar for bil, dimensjonert for bossbil, og parkering for fritidsbustader i omridet? Ta med snuplass vest for omridet. 2. Kommunen tilr6r ikkje bruksendering pe gnr. 50ll62,di det vert vanskeleg 6 ffl til ein tilfredsstillande tilkomst for bustaden (t.d. for ambulanse, brannbil, sle* fe1q to;. 3. Vurder behov for st@yrapport og ev. tiltak. 4. Tilfredstillande lgysing for VA 5. Geologisk rapport og VA-rammeplan skal leverast inn saman med planforslaget. 6. Bygningane ma tilpassast terreng og landskap. Unng6 store volum i strandsona. Her passar det best med mindre bustader. Utbygginga b6r ikkje utlpysa murar, fyllingar eller skjeringar over 1,5m. 7. Flytebrygger mi samordnast, jf. fgresegn 43 f. ogg. i KpA. 8. Krav til fortau/gang- og sykkelveg fram til nermaste slarle, kollektivhalde plass og interne snarvegar jf. fgresegn 2 a. ogb. i KpA. 9. vurder fellestiltak i strandsona. Legga til rette for tilkomst til sio. L0. Underskrifter Ut i fri opplysingar som har kome fram i oppstartsmflte, har kommunen trekt fram prioriterte utgreiingstema for planarbeidet, si langt dette har vore mogeleg. Gjennomgongen "r ittl" utt@mmande, og kommunen tek atterhald om i koma tilbake med nye krav, som t.o. nytt opprtartsmgte, dersom det viser seg at noko er utelate. Ved utarbeiding av planframlegg skal felles planpakke for Fjell, Sund, Oygarden og Askgy leggast til grunn' Planpakken inneheld mal for planskildring og teiknforklaring, oppr"tt av fpresegnei, dome pf, formuleringar av fgresegner og sjekkliste for innlevert planmateriale. Oppstartsm6te eller referat giev ikkje rettar seinare i sakshandsaminga. Nabomerknader, merknader fri velforeiningar og andre organisasjonar, krav fri offenilege styresmakter m.m. vil kunna fgratil krav om endring av prosjektet, ev endring av framdrifta. Forslagsstillar mi sjolv giera seg kjend med og avklara eventuelle rettar og servituttar innanfor planomridet. Straume Inulu q tu>+d Side 9 av 10

10 REFERAT FRA OPPSTARTSMoTE. 't Side 10 av 10