FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM. Områderegulering for Eide. Reguleringsplan med konsekvensutgreiing

Transkript

1 Fjell kommune FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for Eide Reguleringsplan med konsekvensutgreiing 24. november INNLEIING PLANOMRÅDET PLANSTATUS FØRINGAR OG RAMMER PLANTYPE HOVUDUTFORDRINGAR I PLANARBEIDET UTGREIINGSTEMA PLANPROSESS... 13

2 1. Innleiing Føremålet med planprogrammet er å gjera omgjevnadene og aktuelle mynde kjend med prosjektet tidleg i prosessen. Planprogrammet skal legga rammer for vidare planarbeid gjennom å synleggjera kva tema som skal skildrast og utgreiast, gje føringar for planprosessen med fristar og deltakarar, og legga til rette for medverknad. Planprogrammet skal vedtakast politisk, og leggast til grunn for det etterfølgjande planarbeidet. 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Fjell kommune vedtok i juni 2015 ny arealdel til kommuneplanen. I arealdelen vert Eide lagt som eit framtidig næringsområde, etter å ha lagt utan rettsverknad med krav om kommunedelplan i fleire rulleringar. Arealdelen til kommuneplanen set no krav om at det skal utarbeidast ei områderegulering, der det eksisterande næringsområdet på Eide skal vidareutviklast. Eide vert i arealdelen peika på som det viktigaste næringsområdet i tilknyting til sjø, som politikarane ønskjer å utvikla. Nordre del av planområdet er eit viktig næringsareal i Fjell kommune. Vidareutviklinga av heile Eide som næringsareal har føregått over lengre tid, og i 2011 vart det vedteken eit planprogram for ein kommunedelplan. Arbeidet med denne planen vart aldri avslutta, fordi ein ser for seg ei anna utvikling enn kva det vedtekne planprogrammet legg opp til. Gjennom denne planprosessen vil derfor gjeldande planprogram for kommunedelplan for Eide verta oppheva, samtidig med at nytt planprogram for områdereguleringa vert vedteke. Næringsformålet som er lagt inn i arealdelen til kommuneplanen er ikkje konsekvensutgreidd, og det må difor gjerast ei konsekvensutgreiing i samband med områdereguleringa. 1.2 Planbehov Næringslivet i Fjell er ekspansivt, med stort spenn i type og storleik. Sidan 2000 har det vore kraftig vekst i næringslivet. Målsettinga er at næringane skal halda fram med å utviklast i takt med samfunnet elles. Økonomien ser no ut til å vera i endring, med nedskalering særleg i oljeservicenæringane. Arealutviklinga må likevel ha eit langsiktig perspektiv for å imøtekoma framtidige behov for næringslivet. Områdereguleringa for Eide skal bidra til å legga til rette for vidareutvikling av eksisterande verksemder i Fjell, men også gje rom for etablering av nye næringar. Eide er eit unikt areal med stort potensiale for å verta eitt av dei viktigaste næringsområda i Fjell. Med nærleik til hovudskipsleia vest for Sotra opnar området opp for lett tilkomst via sjøvegen, utan at dei svært trafikkerte sjøområda Hjeltefjorden og Fensfjorden vert ytterlegare belasta. Planområdet ligg nært opp til Fv 561, i kort avstand frå Ågotnes.Planområdet på Eide kan difor fungera som eit tilleggsareal, som tek opp i seg framtidig vekst på Ågotnes.. Samspelet mellom utviklinga av næringsområda på Ågotnes og Eide vil bidra til ei hensiktsmessig utvikling av nordre Fjell, gjennom å 2

3 bidra til vekst i talet på arbeidsplassar, og dermed gjera denne delen av kommunen til ein attraktiv stad for bustadbygging og vidare etableringar av tenestyting. Strategisk næringsplan for Bergensregionen gir felles visjonar, mål og strategiar for næringsutvikling, og peikar på vekstpotensialet i heile Bergensregionen. Askøy, Fjell, Sund og Øygarden er i gong med arbeidet om ein felles næringsarealplan, som skal sjå næringsareal i samanheng med den samla utviklinga i Region Vest. Desse planane, saman med Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, vil legga føringar for planarbeidet. Senter og bustadutvikling, utvikling av infrastruktur og transportmønster og ressursar knytt til natur og friluftsliv vil vera tema områdereguleringa må ta omsyn til. 1.3 Prosess og samarbeid I samband med utviklinga av næringsområdet på Eide er det danna eit selskap, Marin Eide AS, som består av selskapet Marin AS og ni grunneigarar i området. Marine Eide har visjonar om å utvikla Eide som eit tilrettelagt næringsareal med sjøtilkomst for aktuelle leigetakarar, og selja areal til fleire typar verksemder. Franzefoss AS har gjennom Franzefoss Gjenvinning AS allereie ei stor og viktig verksemd i området, I tilegg har Franzefoss Utvikling AS etablert eit omlag 50 dekar stort areal nord på Eide tilrettelagt for utleige til annan næringsaktivitet, utover Franzefoss Gjenvinning sine eigne aktivitetar. Ei vidareutvikling av Eide skal skje i samarbeid med verksemda Franzefoss Gjenvinning AS. Franzefoss Utvikling AS og Marine Eide skal saman med Fjell kommune sikra ein balansert arealbruk for næringsaktivitetar gjennom områdereguleringa for Eide. Planprosessen er i hovudask driven fram av private initiativ for utvikling av Eide. Kommunen har difor valt ein organiseringsmodell der planmateriellet i hovudsak vert produsert av eksterne konsulentar. Fjell kommune er tiltakshavar og planmynde for områdereguleringa. Planprosessen legg dermed opp til eit tett samarbeid mellom Fjell kommune og interessentane i området, med fokus på dialog og medverknad. 2. Planområdet Planområdet omfattar areal som tidlegare har høyrt til Eide gard i Fjell, vest for Fv 210. Halvøya utgjer om lag 3 km 2. Planavgrensinga som definerer områdereguleringa er om lag dekar. 3

4 Figur 1: Oversiktskart. Planområdet er vist med raudt stipla omriss. 4

5 Figur 2: Avgrensing av planområdet 5

6 Dei største eigedomane som inngår planområdet: Gnr. 20 bnr. 1 Gnr. 20 bnr. 3 Gnr. 20 bnr. 11 Gnr. 20 bnr. 207 Gnr. 20 bnr. 275 Gnr. 20 bnr. 276 Gnr. 20 bnr. 283 Gnr. 20 bnr. 305 Langs nordre Eidesvågen ligg det omlag 30 eigedommar med bustader, fritidsbustader og naust. 2.1 Influensområde Influensområde er markert i figur 3 for å visa at tiltak på Eide kan få verknadar for bustader og landskap utanfor planområdet. Algrøyna, Eide, Kårtveit og Sekkingstad er områda som i størst grad kan verta påverka visuelt, trafikalt eller av støy frå tiltak i planområdet. Figur 3 viser influensområdet til områdereguleringa for Eide. 6

7 2.2 Eksisterande situasjon Nord på Eide har Franzefoss Gjenvinning etablert ei verksemd som driv med mottak og reinsking av avfall frå boreaktivitet offshore, deponi av reinska tørrstoff og steinbrot for opparbeiding av deponi. I tillegg har Franzefoss utvikling AS tilrettelagt eit areal som vertutleige til andre næringsaktivitetar. Figur 4 viser nordre delen av Eide. Her vil mykje av arealformålet og innhaldet i gjeldande reguleringsplanar frå 2001 og 2014 vidareførast. Vest for fylkesvegen ligg fleire fritidsbustader og bustadhus. Store delar av Eidehalvøya er framleis prega av den karakteristiske landskapstypen kystlynghei, særleg vest og sør for anlegget til Franzefoss Gjenvinning AS. Elles er det noko dyrka mark, skog, myr og vassdrag i planområdet. Busettingsmønsteret frå Ågotnes og sørover til Eide består av spreidd busetnad. Frå Sekkingstad og nordover til Eide er busetnaden i større grad prega av fortetting, mellom anna gjennom regulerte bustadfelt. 2.3 Veg og trafikk Noverande veg er tilkomst for bustader, fritidsbustader, næringsområde og friluftsområde. Avkjørsla frå Fv 210 og tilkomsten til området er i dag smal og lite oversiktelig. Ei viss oppgradering av tilkomstvegen er gjennomført for at den skal kunna tåla trafikkbelastinga knytt til næringa nord på Eide. 7

8 Tilkomstvegen på Eide er framleis smal og til dels lite oversiktleg, og er utan gang- og sykkelveg/fortau. Ved utbygging av eit større næringsareal på Eide vil det vera behov for utbetring av denne vegen. Fv 210 er regulert med utbetring og utviding av eksisterande veg frå Apalvågen til Eide. I denne planen er det også regulert gang- og sykkelveg langs heile vegstrekninga og tilrettelegging for kollektivtransport med busshaldeplassar. Fv 210 er enno ikkje utbetra, og Hordaland Fylkeskommune har per dags dato ikkje sett av midlar til utbetring og utviding. Fv 201 er del av hovudvegtraseen i Fjell kommune, men det er låg kollektivdekning i området. Det er ikkje lommer for bussen langs vegen i dag, men busskur med små avkjøringar. Bussane må difor stoppa i vegbana. Frå kollektivhaldeplassen på Ågotnes, omlag 3,5 km unna, er kollektivdekninga god inn mot Straume, med avgangar kvart 20. minutt. 2.4 Kulturminne I arbeidet med kommunedelplan for Eide har Kultur- og idrettsavdelinga ved Hordaland fylkeskommune gjennomført ei arkeologisk registrering for å kartlegga ei eventuell konflikt med automatisk freda kulturminne i planområdet. Registreringa vart utført i sørleg del av planområdet, og det vart registrert seks automatisk freda steinalderlokalitetar. I den nordlege delen av Eide vart det gjort registrering i samband med utarbeiding av gjeldande reguleringsplan i Av nyare tids kulturminne er det kjent fleire Sefrak-registrerte bygningar nordaust i planområdet. 3. Planstatus 3.1 Arealdelen til kommuneplanen I arealdelen til kommuneplanen er planområdet vist som noverande næringsverksemd der vedteken reguleringsplan framleis skal gjelda, framtidig næringsverksemd og landbruk-, natur og friluftsformål. Arealet i sjø er vist som noverande fiskeområde og bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone. Heile planområdet er omfatta av gjennomføringssona H810_33, som set krav om felles planlegging. Følgjande krav og omsyn er knytt til gjennomføringssona H810_33: - Krav om områderegulering. - Tiltak i tråd med gjeldande reguleringsplan kan gjennomførast. - Landskapsanalyse som grunnlag for reguleringa. - Planarbeidet skal vurdere lokalisering av hamn. - Tema som må vurderast særskilt: Naturmangfald, ferdsel/tilkomst frå sjø, støy, kulturminne, generering av trafikk på land og i sjø. - Tid for gjennomføring må sjåast i samanheng med regulering av ny Fv 561. I tillegg er det sett følgjande rekkjefølgjekrav til gjennomføringssona H810_33: - Konsekvensutgreiing (KU) av endra arealformål til næring. - Vegen skal utbetrast eller byggast ny fram til Fv211. 8

9 Arealdelen til kommuneplanen gir også føringar om at framtidig plan skal inkludera området som alt er detaljregulert. Vidare skal områdereguleringa sjå arealet under eitt, og vurdera lokalisering av hamn. Konsekvensutgreiing av næringsområdet skal gjerast som del av framtidig planprosess. Planarbeidet skal ta særskilt omsyn til omgjevnadane ved utvikling av eit moderne næringsområde, med naturelement og landskap i fokus. Figur 5: Utsnitt av arealdelen til kommuneplanen Reguleringsplanar For delar av planområdet gjeld følgjande reguleringsplanar: - Reguleringsplan for Eide industriområde (planid: ) - Detaljregulering for Eide industriområde, felt D (planid: ) - Reguleringsplan for utbetring av Fv 210 Apalvågen-Eide (planid: ) I nærområdet til områdereguleringa for Eide er følgjande reguleringsplanar vedtekne: - Reguleringsplan for Sekkingstad-Eide, Fossmarka (planid: ) - Reguleringsplan for Eide, gnr. 20 bnr. 79 m.fl. (planid: ) - Reguleringsplan for Kårtveit, gnr. 21 bnr. 105 m.fl. (planid: ) 9

10 - Reguleringsplan for Kårtveit, gnr. 21 del av bnr. 100 m.fl. (planid: ) 4. Føringar og rammer 4.1 Regionale planar Følgjande regionale planar gjev føringar og retningsliner for kommunal planlegging. - Fylkesplan (Planen er forlenga inntil den vert avløyst av nye regionale planar.) - Klimaplan for Hordaland Regional transportplan Regional plan for folkehelse Fleire gode leveår for alle - Fylkesdelplan for kystsona Fylkesdelplan for kulturminne Regional klimaplan Strategisk næringsplan for Bergensregionen (BRB) 4.2 Nasjonale forventningar Det er forventa at det i planlegginga skal leggast vekt på prioriterte tema som klima og energi, regional- og kommunal utvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, naturog kulturmiljø, landskap, helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Følgjande nasjonale retningsliner gjev føringar for arealplanlegging: - Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging, Statleg planretningsliner for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. - Rikspolitiske retningsliner for å styrke barn og unges interesser i planlegginga, Retningsliner for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). - Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, Rundskriv T-5/99 B Tilgjengeleg for alle. - Rikspolitiske retningsliner for handsaming av støy i arealplanlegging (T-1442). 4.3 Konsekvensutgreiing For reguleringsplanar som kan ha vesentleg verknader for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av oppstart av planarbeidet utarbeidast eit planprogram som grunnlag for planarbeidet, jf. Plan- og bygningslova 4-1. I planomtalen skal det gjerast ei særskild vurdering gjennom ei konsekvensutgreiing kva verknader planen vil få for miljø og samfunn, jf. Plan- og bygningslova 4-2. Arealdelen til kommuneplanen set krav at om det skal utarbeidast konsekvensutgreiing av endra arealformål til næring i områdereguleringa, då denne formålsendringa ikkje er konsekvensutgreidd. Formålet med ei konsekvensutgreiing er å vurdera at omsynet til natur, miljø og samfunn vert ivareteke ved utarbeiding av planen. 10

11 5. Plantype Planarbeidet skal utarbeidast som ei områderegulering etter plan- og bygningslova Parallelt med områdereguleringa skal det lagast ein detaljreguleringsplan for teknisk infrastruktur, for å kunna detaljera vegløysinga i planområdet og kopling mot Fv 210. Samordning av områdereguleringa og detaljregulering av teknisk infrastruktur legg til rette for at utbygginga på Eide kan starta opp etter at områdereguleringa er vedteken, då desse planane vert behandla samtidig. 6. Hovudutfordringar i planarbeidet 6.1 Teknisk infrastruktur Ei viktig oppgåve i planarbeidet vil vera å finna løysingar for vatn og avlaup, opplegg for energianlegg og annan teknisk infrastruktur på sjølve Eide. Veg og trafikk I planarbeidet skal det leggast til rette for eit internt vegsystem mellom Eide nord og Eide sør og tilkomst til sjø og kai. Trafikkmengd, dimensjonering av veganlegg, gjennomføring av trafikksikring og kapasitetsutviding av Fv 210 vil vera sentrale tema i planarbeidet. Utbygging av Fv 210 er eit felles prosjekt mellom Fjell kommune, Fjellvar AS, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. I arbeidet med områdereguleringa for Eide legg prosjektet til grunn at Fjell kommune oppnår ei høg prioritering i Hordaland fylkesting for tidleg gjennomføring av ein sikra og utvida Fv 210, i samsvar med vedteken reguleringsplan. Planarbeidet må sjå på mogleg tilkopling frå Fv 210 til ny Fv 561, som er under planlegging. Vatn og avløp Eksisterande næringsområde på Eide er i dag knytt til kommunal ringleidning for vatn og avlaup som ligg inntil Fv 210. Gjennom planarbeidet skal det lagast ein heilskapleg rammeplan for vatn og avløp, som også handterer overvassproblematikk. 6.2 Strandsona Spørsmål om ny kai og annan bruk av strandsona skal opplysast og utgreiast. Framlegg til ny samanhengande arealbruk skal vurdera konsekvensar for småbåttrafikk, farlei og gyteområde. Strandsona ved Eide er mykje nytta til friluftsaktivitetar og friluftsliv vil vera eit viktig tema å vurdera i områdereguleringa. 6.3 Kulturminne I den arkeologiske registreringa som vart gjennomført i 2012 vart seks hittil ikkje kjende automatisk freda steinalderlokalitetar avdekka. Av nyare tids kulturminne vart det registrert ei tuft av ei utløe. Registreringa viser dermed konflikt mellom ønskt næringsutvikling og kulturminne i søre delen av planområdet. God bevaring av kulturminna føreset at eit tilstrekkeleg areal rundt lokalitetane kan bevarast. Dersom utbygginga ikkje gjer det mogleg å bevara lokalitetane på ein god måte i 11

12 områdereguleringa kan det søkjast om dispensasjon frå kulturminnelova, for å få lokalitetane nærmare undersøkt og frigitt. Ein eventuell dispensasjon vert behandla av Riksantikvaren på grunnlag av tilråding frå fylkeskommunen. Dersom dispensasjon blir innvilga må det gjennomførast utgravingar før tiltaka i planområdet kan realiserast. 6.4 Omsyn til etablert næring Tilrettelegging av nye areal skal gjerast på best mogleg måte for å utvikla eit attraktivt næringsområde på Eide, med tilkomst til sjø. Samstundes skal utviklinga tilpassast næringsarealet i nord, men det vil vera aktuelt å gå gjennom lokale tilpassingar i denne delen av planområdet. 7. Utgreiingstema Det vert lagt til grunn at planarbeidet nyttar dei vurderingar som er gjort i samband med eksisterande næringsareal og arealdelen til kommuneplanen. Forutan føreslåtte utgreiingstema vil det i planomtalen også gjerast vurderingar av tema knytt til miljø og samfunn. Forslag til utgreiingstema er vist i tabellen under: Tema Utgreiingsbehov Metode Kjelder og informasjon 1. Naturmangfald i sjø og på land 2. Arealbruk/endring av arealbruk LNF til næring Kartlegging av marine artar og landbaserte førekomstar - Tilhøve til overordna planar - Tilstøytande arealbruk - Handtering og tildekking av tidlegare depot for avfall - Funksjonell strandsone - Form og skala i utbygging - Etappevis utbygging Utgreiing i samsvar med naturmangfaldslova - Analyse av eksisterande anlegg og ressursar - Vurdering av behov - Teste utbyggingsløysingar og alternativ - Nasjonale databasar - Undersøkingar på staden, i sjø og å land - Lokal kunnskap - Arealdelen til kommuneplanen - Nasjonale og regionale registreringar, rapportar og analyser 3. Trafikk og støy - Kryss med Fv Felles tilkomstveg/ kontakt med rørde eigedomar - Gåande, syklande og køyrande - Omsyn til fastbuande og tilkomst til nausteigedomar i nordre Eidesvågen - Ny verksemd - Definera transportbehov - Ferdsel/tilkomst frå sjø - Trafikkanalyse - Trafikksikringsplan - Trafikantgrupper i framtida - Kollegakøyring og kollektivtrafikk i framtida - Vurdering av ferdselsmønster og framskriven trafikk - Trafikkvurdering - Vurdere tilknyting til nytt vegprosjekt for Fv Eksisterande trafikkgrunnlag på land og i sjø - Eksisterande og nytt næringsareal - Plangrunnlag 12

13 - Trafikk på land og i sjø - Kaier 4. ROS-analyse - Naturbasert risiko og sårbarheit - Verksemdbasert risiko og sårbarheit - Infrastrukturbasert risiko og sårbarheit 5. Landskap- og friluftsliv 6. Arkeologi og kulturminne 7. Teknisk infrastruktur - Samla og visa nasjonal, regional og lokal klassifisering av landskapet på Eide - Utvikling av næringsområde med kai i ytre kystområde - Vurdera samla verknad for bustadområde på Eide, Kårtveit, Sekkingstad og Algrøyna (influensområdet) - Landskapsbiletet generelt Supplera undersøkingar og kartlegging som ligg føre - Definera behov og løysingar Ekstern og intern infrastruktur - VA-rammeplan - Energiforsyning, kraftliner Metoden for analysen er tilpassa TEK 10, Veiledning om tekniske krav til byggverk og NS 5814:2008 «Krav til risikovurderinger». - Landskapsanalyse som grunnlag for reguleringa, med særskilt fokus på å redusera fjernverknad - Visuelle oversyn - Finna grad av konflikt ved endring, og vurdera verknad av kai knytt til småbåttrafikk og friluftsliv I samsvar med lov og føresegner (Kulturminnelova) - VA-rammeplan - Eiga kartlegging - Kontakt med Energiselskap og lineeigarar Statlege, regionale og lokale føringar og kommunale akseptkriteria for utarbeiding av risikoanalysar. Fjell kommune si landskapsanalyse og «Skog og landskap» si nasjonale og regionale klassifisering. Lokal klassifisering av landskapet på Eide. Hordaland fylkeskommune, Riksantikvaren, Askeladden Kontakt og samarbeid med FjellVAR AS Praktisk opplegg for analyser og vurdering av konsekvensar er tenkt løyst slik: - For kvart av tema skal det lagast ein delrapport med kartlegging og utgreiing av tema, der vurdering av verdiar og grad av konflikt vert vektlagt. - Delrapportane vert grunnlaget for planskildringa med konsekvensutgreiing. Konklusjonane frå delrapportane vert oppsummert i eit eige kapittel i planskildringa. 8. Planprosess 8.1 Organisering Fjell kommune har ansvar for å få utarbeidd områdeplanen, og vil ha ei koordinerande rolle i planarbeidet. Utarbeidinga av forslag til plan jf. pbl er overlate til utviklaren Marine Eide AS i samarbeid med Franzefoss utviking AS, som er dei største grunneigarane i planområdet. ABO plan & 13

14 arkitektur er engasjert som plankonsulent. Arbeidet skal skje i nært samarbeid mellom kommunen, utviklar og plankonsulent. Marin Eide AS har tatt på seg å koordinera arbeidet mellom dei private interessene på Eide, og alle partane skal vera med på å utvikla ein felles plan. Fjell kommune legg til grunn at ein i tidleg fase inngår avtale med dei to private hovudpartane Marine Eide AS og Franzefoss Utvikling om finansiering og gjennomføring av planarbeidet. Avtalen vil avklara spørsmål om gjennomføring av teknisk infrastruktur frå Fv 210 og internt vegnett. Areal til veg og teknisk infrastruktur vert detaljregulert i same prosess som områdereguleringa. Arbeidsgruppe: Marin Eide AS, Franzefoss Utvikling As, Fjell kommune v/plan- og utbyggingssjefen og ABO plan & arkitektur. Ressursgruppe: Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen, Fylkesmannen i Hordaland, Andre etatar i Fjell kommune som skule, barnehage, kultur, og seksjon for samferdsle og trafikksikring. Styringsgruppe: Komité for plan og utvikling, der komitéleiaren vert saksordførar for planarbeidet. 8.2 Framdrift Framdriftsplan for utvikling av områdeplan for Eide Fase Start og forslag til planprogram Sep Okt Nov Des Jan. Feb. Mar. Apr. Mai. Jun. Jul. Aug. Offentleg ettersyn av forslag til planprogram og varsel om oppstart Godkjenning og kunngjering av planprogram Utarbeiding av planforslag med KU, Behandling av planforslag med KU Offentleg ettersyn og offentleg møte Evt. justering og 2. gongs behandling av planforslag Klagefrist for vedtatt plan 8.3 Medverknad og informasjon Under utvikling av planen vil politiske utval i Fjell kommune, rørde offentlege instansar, private grunneigarar og partar med interesse i området som interesseorganisasjonar (friluftsliv og næring) og 14

15 velforeiningar, verta involverte i planarbeidet og få informasjon om den pågåande planprosessen. Planprosessen skal ha fokus på medverknad gjennom dialog og samarbeid. Undervegs vil det i kvar fase ligga informasjon om planprosessen på Fjell kommune sine nettsider. Grunneigarar vert haldt særskilt orientert gjennom prosessen. Offentlege instansar og private aktørar vil få moglegheiter til å uttala seg, først til planprogrammet og seinare til sjølve planforslaget. I samband med offentlege ettersyn av planforslaget vil det bli gjennomført eit kontormøte der interessentar vil kunna få informasjon om planprosessen og koma med innspel til planen. Møtet vert kunngjort med brev til grunneigarar, og vert annonsert i aviser og på Fjell kommune si nettside. 15