Veileder 4. Veileder til solarieforhandlere og importører. Veiledning til forskrift om stålevern og bruk av stråling

Transkript

1 Veileder 4 Veileder til slariefrhandlere g imprtører Veiledning til frskrift m stålevern g bruk av stråling Revidert april 2015

2 Veileder nr. 4 Veileder til slariefrhandlere g imprtører Veiledning til frskrift m strålevern g bruk av stråling Frskrift m strålevern g bruk av stråling trådte i kraft 1. januar 2011, g er hjemlet i lv av 12. mai 2000 m strålevern g bruk av stråling. Frmålet med frskriften er å sikre frsvarlig strålebruk, frebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse g bidra til vern av miljøet. Frskriften dekker et bredt spekter av strålekilder g bruksmråder med unntak av transprt. Den freliggende veilederen utdyper frskriftens krav fr virksmheter (inkludert enkeltpersner) sm frhandler eller imprterer slarier. Det er viktig at lv, frskrift g veileder leses i sammenheng.

3 Referanse: Veileder til slariefrhandlere g imprtører. Veileder til frskrift m strålevern g bruk av stråling. Veileder 4. Østerås: Statens strålevern, Emnerd: Slarium, ultrafilett stråling, UV, imprtør, frhandler, kmpetansekrav, meldeplikt, internkntrllkrav. Resymé: Veilederen viser hvrdan krav i strålevernlven g tilhørende frskrift kan ppfylles fr frhandlere eller imprtører av slarier. Dette gjelder blant annet tekniske krav til slariet, meldeplikt g krav til kmpetanse g skriftlige prsedyrer. Reference: Guidance t distributrs and imprters f tanning appliances fr csmetic purpses. Guidance t Regulatins fr radiatin prtectin and use f radiatin. Veileder 4. Østerås: Nrwegian Radiatin Prtectin Authrity, Language: Nrwegian. Key wrds: Slarium, sunbed, tanning appliance, ultra vilet, UV, imprter, distributr, ntificatin requirements, cmpetence requirements. Abstract: Guidance is given n hw requirements in Act fr radiatin prtectin and use f radiatin and accmpanying regulatins may be fulfilled fr imprters and distributrs f tanning appliances fr csmetic purpses. This includes technical requirements, as well as ntificatin and cmpetence requirements. Gdkjent: Direktør, Statens strålevern 27 sider. Utgitt , revidert april 2015 Kun elektrnisk versjn Statens strålevern, Pstbks 55, 1332 Østerås. Telefn , telefax e-pst: nrpa@nrpa.n ISSN

4 Innhldsliste 1 Innledning Definisjner Krav til slariet Tillatte slarier i Nrge UV-type 3 strålingskrav Melding av nye slariemdeller til Strålevernet Publisering på Strålevernets slarieversikt Merking av slariet Ekvivalenskding Tidsur Beskyttelsesbriller Bruksanvisning Hvedinnhld i Eurpastandardens krav til bruksanvisning Infrmasjn m sling g slingstider Spesifikasjner m strålingskilder Advarselstekst g frhldsregler Administrative krav Aldersgrense fr slarier Melde virksmheten Internkntrll kmpetanse, instrukser g prsedyrer Krav til internkntrll Verneutstyr Strålevernkrdinatr Risikvurdering, frebyggende tiltak g varslingsplikt Rettigheter g plikter Tilsyn, pålegg m pplysninger g retting av avvik Sanksjner Vedlegg 1 Merkekrav Vedlegg 2 Ekvivalenskding Vedlegg 3 Meldeskjema fr nye slariemdeller Vedlegg 4 Ordliste

5 1 Innledning 1 Frmål Frmålet med frskriften er å sikre frsvarlig strålebruk, frebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse g bidra til vern av miljøet. 2 Saklig virkemråde Frskriften kmmer til anvendelse på enhver tilvirkning, imprt, eksprt, verdragelse, besittelse, installasjn, bruk, håndtering g utvinning av strålekilder. Denne veilederen utdyper krav i strålevernfrskriften fr deg sm frhandler g/eller imprterer slarium. En frhandler er en sm selger g/eller leier ut slarier. Du kan benytte løsninger sm avviker fra veilederen så lenge du kan dkumentere at frskriften er ppfylt. Krav til den sm skal drive slstudi eller på annen måte tilby sling i slarium, er beskrevet i veileder 3. Veilederen beskriver først krav til slarieapparatene, deretter administrative krav. Kravene i strålevernfrskriften kmmer i tillegg til krav i andre frskrifter slariet skal ppfylle, fr eksempel Frskrift m elektrisk utstyr. Krav sm fremkmmer av andre frskrifter beskrives ikke i denne veilederen. Hva er UV g hva slags stråling gir et slarium? Ultrafilett stråling, eller UV stråling, er den delen av lyset vi ikke kan se, g den er mer krtbølget enn synlig lys. Synlig lys har bølgelengder mellm 400 g 780 nm*. UV-stråling deles inn i UVC- ( nm), UVB- ( nm) g UVA-stråling ( nm) ut fra hvr energirik den er. J krtere bølgelengde, dest høyere energi. Lampene i et slarium er vanligvis lysstffrør sm avgir UV-stråling i tillegg til ne synlig lys. Det kan gså være ansiktslamper, sm små tynne lysstffrør (gså kalt spagettirør ) eller høytrykkslamper. Høytrykkslamper avgir mye UV-stråling g krever ekstra filtre fr å ta brt deler av UV-strålingen. Et slarium sender ut UVB- g UVA-stråling g etterligner til en viss grad UV-stråling fra sla. UVA-strålene bruner pigment sm finnes i huden, men gir krtvarig brunfarge. UVB-strålene bygger pp pigment i huden g gir mer langvarig brunfarge. UV-strålingen fra slarier er mer intens enn fra sla i Nrge, dvs. pptil dbbelt så intens sm smmersl midt på dagen i Sør- Nrge. Slarier avgir betraktelig mer UVA-stråling enn naturlig sl. Skader frårsaket av UV-stråling på mennesker er begrenset til huden g øynene frdi denne strålingen ikke trenger særlig dypt inn i krppen. UV-stråling kan føre til akutte hud- g øyeskader, sm slfrbrenning, sleksem, hrnhinnebetennelse eller snøblindhet g nedsatt immunfrsvar, samt langtidsskader sm hudkreft, raskere aldring av huden g grå stær. UVstråling i små dser har gså en psitiv effekt ved at det dannes vitamin D. Nen legemidler g ksmetika kan gjøre huden g øynene mer følsm fr UV-stråling g dermed øke risiken fr helseskade. Mer infrmasjn m slarier, UV-stråling generelt g helseskader finnes sm temavalg på * nm står fr nanmeter (milliarddels meter) 5

6 2 Definisjner Strålevernfrskriften 4. Definisjner I frskriften frstås med i) slarium: Apparat med en eller flere ultrafilette strålekilder knstruert fr bestråling av hud; j) sterke ikke-iniserende kilder: kilder sm kan føre til ekspnering av persner g sm samtidig verskrider grenseverdier fastsatt i Guidelines n limited expsure t Nn-Inizing Radiatin fra den Internasjnale kmmisjnen fr beskyttelse mt ikke-iniserende stråling; v) harmnisert standard: Tekniske spesifikasjner sm er vedtatt av eurpeiske standardiseringsrganisasjner i verensstemmelse med et mandat fra Eurpa-kmmisjnen g EFTA-landene. Disse standardene ffentliggjøres i EF-tidende. Nrske standarder sm er «harmniserte standarder», ffentliggjøres av Nrges Standardiseringsfrbund eller Nrsk Elektrteknisk Kmité når det gjelder elektrtekniske nrmer. Strålevernlven 3. Definisjner I denne lven betyr a) stråling: Iniserende g ikke-iniserende stråling. c) ikke-iniserende stråling: Optisk stråling, radifrekvent stråling, elektriske g magnetiske felt eller annen stråling med tilsvarende bilgiske effekter samt ultralyd. Andre rd sm er brukt i veilederen er beskrevet i vedlegg 4. 6

7 3 Krav til slariet Strålevernfrskriften beskriver tekniske krav til slarier i 21 g 36. Slarier i Nrge skal: tilfredsstille harmnisert standard fr slarier, EN tilfredsstille krav til UV-type 3 være meldt til Strålevernet g publisert på Strålevernets slarieversikt være merket med UV-type 3, advarselsmerke, ekvivalenskdeintervall (gjelder alle slarier fra 1. mai 2014) g navn på andre UV-lamper enn flurisende rør (f.eks. høytrykkslamper) tillatt i mdellen ha tidsur sm kan stilles slik det er angitt i de anbefalte slingstidene ha med minst t par beskyttelsesbriller ved salg/utleie ha med bruksanvisning på nrsk, inkludert anbefalinger m sling g slingstider ha tidsur sm kan stilles slik det er angitt i de anbefalte slingstidene ha med minst t par beskyttelsesbriller ved salg/utleie ha med bruksanvisning på nrsk, inkludert anbefalinger m sling g slingstider 21. Krav til strålekilder Eier, frhandler g prdusent plikter å frsikre seg m at strålekilder er i en slik tilstand at risik fr ulykker g unrmale hendelser g uønsket stråleekspnering av brukerne g andre persner er så lav sm praktisk mulig. Teknisk dkumentasjn på strålekildens ytelse, bruksanvisning, vedlikehldsbeskrivelser, samt beskrivelser av strålevern g sikkerhet, skal finnes på nrsk eller engelsk, g følge relevante harmniserte standarder. 36. Slarier Slarier skal være i samsvar med harmnisert standard med vedlegg EN 60335; Husehld and similar electrical applianses Safety Part 2-27: Particular requirements fr appliances fr skin expsure t ultravilet and infrared radiatin. Kun slarier tilhørende UV type 3 tillates fr salg, utleie eller bruk til ksmetisk frmål. Den sm imprterer/frhandler et slarium, er ansvarlig fr at kravene er ppfylt g at nødvendige målinger er utført. Målinger sm bekrefter klassifiseringen skal være utført av et labratrium sm ppfyller Strålevernets kvalitetskrav. Imprtør g frhandler er ansvarlig fr at apparatene er utstyrt med bruksanvisning g merking på nrsk etter EN med vedlegg, g merket med advarsel sm skal plasseres lett synlig g være i bestandig utførelse. Slariets tidsur skal kunne innstilles i henhld til anbefalt dseringsplan. Den sm imprterer eller frhandler et slarium skal gi melding til Statens strålevern vedlagt målinger, teknisk dkumentasjn g bruksanvisning med dseringsplan på nrsk, jf. 12. Slarier må ikke utbys fr salg, utleie eller tas i bruk før det aktuelle slariet er tatt inn på listen ver tillatte mdeller publisert på «Strålevernets slarieversikt». 7

8 3.1 Tillatte slarier i Nrge Kun slarier sm er i samsvar med Eurpastandarden fr slarier, EN , g sm er klassifisert sm UV-type 3 er tillatt i Nrge. Du sm frhandler/imprterer slarier har ansvaret fr at kravene er ppfylt, at nødvendige målinger er utført g slariemdellene er meldt til Strålevernet. Slariet må gså være publisert på listen ver tillatte slariemdeller på Strålevernets slarieversikt før det kan selges, leies ut eller brukes UV-type 3 strålingskrav Strålingen fra et slarium blir først g fremst bestemt av hvilke rør, lamper g ansiktsfiltre slariet er utstyrt med, men gså andre faktrer kan virke inn. Eurpastandarden fr slarier, EN , gir en grenseverdi på 0,3 W/m² fr erythemvektet UVirradians. Strålevernfrskriften gir i tillegg en begrensning på at kun UV-type 3 slarier tillates i Nrge. Definisjnen er gitt i tekstbksen. Definisjn på UV-type 3 slarium, versatt fra Eurpastandard EN : Apparat utstyrt med UV-kilder slik at den bilgiske effekten frårsakes av stråling med bølgelengder både krtere enn g lenger enn 320 nm g karakterisert ved at irradiansen er begrenset i hele UV mrådet. Effektiv krt- g langbølget UV-irradians skal hver fr seg være under 0,15 W/m² Melding av nye slariemdeller til Strålevernet Melding til Strålevernet må innehlde dkumentasjn g målinger sm bekrefter UV-type 3 klassifiseringen, i henhld til Eurpeisk Standard, EN Målingene må være utført enten ved Strålevernets labratrium eller ved annet labratrium akseptert av Strålevernet. Du finner meldeskjema fr slariemdeller i Vedlegg 3 g på Strålevernets nettsider: Melding av slarievirksmheter g UV type 3 slarier. Her finner du gså versikt ver hva sm er nødvendig dkumentasjn g kravene vi stiller til målelabratrium. Strålevernet skal ha melding ved endringer på en slariemdell dersm det har betydning fr strålingsnivået, i tillegg til endringer i navn eller annen identifikasjn av mdellen. Slariemdeller sm allerede er registrert på vår slarieversikt i henhld til tidligere gdkjenningsrdning, trenger ikke meldes på nytt. Men fr å få registrert andre typer rør eller lamper i en slariemdell sm allerede er på listene, må du melde dette til Strålevernet på samme måte sm fr nye slariemdeller Publisering på Strålevernets slarieversikt Når Strålevernet har mttatt g behandlet melding m en ny slariemdell, blir mdellen lagt på Strålevernets slarieversikt, Slariemdeller sm ikke står på listene, er ikke tillatt brukt, slgt eller leid ut. Hver slariemdell står ppført med ekvivalenskdeintervall (gjelder fr alle slarier fra 1. mai 2014; se fr øvrig punkt 3.2.1), samt navn på andre UV-lamper enn fluriserende rør (f.eks. høytrykkslamper), filtre eller annet sm slariet ble klassifisert med. Imprtør/frhandler har ansvar fr at slariene ved imprt, salg eller utleie er utstyrt med de rør g lamper sm de er klassifisert med, g fr at strålingen ikke er høyere enn UV-type 3 kravene. Strålevernet har sett eksempler på at rør g lamper gir fr høy stråling, på grunn av prduksjnsfeil eller andre årsaker. Virksmheten må vurdere hva sm er nødvendig fr å sikre at slariene tilfredsstiller kravene til UV-type 3. Dette kan fr eksempel være å få utført egne målinger eller be m målerapprt fra prdusent. Slariemdeller g rør/lampe-kmbinasjner sm ikke tilfredsstiller kravene til UV-type 3 er ikke tillatt g blir slettet fra slarieversikten. 8

9 3.2 Merking av slariet Alle slarier skal være merket på nrsk etter EN med vedlegg. Merkene skal være plassert lett synlig g være i bestandig utførelse. Slariene skal merkes med UV-type 3, advarselstekst, ekvivalenskdeintervall (gjelder alle slarier fra 1. mai 2014) fr de ulike rørene sm kan benyttes i slariet g spesifikasjn til andre UV-kilder enn fluriserende rør (fr eksempel høytrykkslamper) sm kan benyttes i slariet. Se vedlegg 1 fr eksempler på merker. Slarier med høy lysstyrke (dvs. luminans ver cd/m²) skal i tillegg merkes med en advarselstekst sm vist i vedlegg Ekvivalenskding Fra g med 1. ktber 2011 skulle alle nye slarier merkes med ekvivalenskdeintervall bestemt av ekvivalenskden til den eller de rørtypene slariet ble ppmålt g klassifisert med, jf. EN , g fra 1. mai 2014 gjelder dette alle slarier. Se vedlegg 2 fr mer detaljer. I slariet kan det da benyttes andre typer rør, så lenge ekvivalenskden er innenfr det ppgitte intervallet. Sm imprtør/frhandler bør du sørge fr å få målt pp på nytt eksisterende slariemdeller sm ikke allerede har fått ekvivalenskdeintervall, med de rørtyper (med ekvivalenskde) sm skal benyttes. Slariemdeller sm ikke ble ppmålt med rør med ekvivalenskde innen 1. mai 2014, fikk tildelt ekvivalenskdeintervall sm tilsvarer styrken til de tidligere «erstatningsrørene». Mdeller ppmålt på nytt etter dette, får byttet ut disse «erstatningsintervallene» med sine nye ekvivalenskdeintervall. Endringer i spesifikasjnene fr de ulike mdellene publiseres frtløpende på Eksempel: Et 100W-rør kan være merket med ekvivalenskde: 100-R-29/2,4 Denne kden betyr at: det er et 100W rør det er et reflektrrør ttal erythemvektet irradians ( nm) er 29 mw/m 2 frhldet mellm NMSC-vektet UV under 320 nm g ver 320 nm er 2,4 Et slarium ppmålt med dette røret får Ekvivalenskde-intervall: 100-R-(22-29)/(2,0-2,8) Dette betyr at det i denne mdellen er tillatt å bruke alle 100W reflektrrør sm har en ekvivalenskde hvr det første tallet er mellm 22 g 29, samtidig sm det andre tallet er mellm 2,0 g 2, Tidsur Slariets tidsur skal alltid kunne stilles slik det er angitt i anbefalingene m slingstid fr mdellen. Fr eksempel vil det si at hvis anbefalt tid fr første gangs sling er 6 minutter, må det være mulig å sle seg i bare 6 minutter. Det må gså være mulig å øke slingstiden i små nk intervaller til å kunne følge anbefalingene. 9

10 3.4 Beskyttelsesbriller I henhld til Eurpastandarden skal det følge minst t par beskyttelsesbriller med hvert slarium. 3.5 Bruksanvisning Bruksanvisning på nrsk skal følge med hvert slarium, g innhldet skal være i tråd med strålevernfrskriften g Eurpastandarden EN Bruksanvisningen skal gi tydelig infrmasjn m krrekt bruk av apparatet. I tillegg skal den infrmere m at ingen andre enn den sm skal bruke slariet, spesielt ikke barn, kan være tilstede når slariet er slått på. Videre skal bruksanvisningen innehlde anbefalinger m sling g slingstider. Nedenfr gjengis hvedinnhldet fra Eurpastandardens krav Hvedinnhld i Eurpastandardens krav til bruksanvisning Infrmasjn m sling g slingstider Bruksanvisningen skal innehlde substansen av følgende: Infrmasjn m at UV-apparater ikke skal brukes av: persner sm er under 18 år persner sm får fregner av sla persner med naturlig rødt hår persner sm har uregelmessig fargede pigmentflekker persner med mer enn 16 føflekker (2 mm eller mer i diameter) persner med atypiske føflekker (asymmetriske større enn 5 mm i diameter med varierende pigmentering g uklare grenser) persner sm er slbrente persner sm blir brent uten å bli brun når de når sler seg ute persner sm blir lett slbrente persner sm ble fte brent i barndmmen persner sm har eller tidligere har hatt hudkreft eller er dispnert fr det persner sm behandles med medikamenter sm gjør huden mer følsm fr UVstråling Infrmasjn m at slingen ikke må vergå persnens minimum erytem dse (MED), dvs. den minste mengden UV-stråling sm kan gi synlig rødhet i huden. Dersm erytem (rødhet) ppstår timer etter sling, må videre sling pphøre. Videre sling kan skje etter 1 uke, men start fra begynnelsen av dseringsplanen/slingstidsanbefalingene igjen. Infrmasjn m at det bør søkes medisinsk råd dersm uventede negative effekter (kløe eller lignende) ppstår innen 48 timer etter første gangs sling. Infrmasjn m hvilken avstand det minimum skal være mellm lamper g persn (dersm denne ikke blir bestemt av knstruksjnen til UV-apparatet/slariet). Anbefalt dseringsplan eller slingstider sm spesifiserer varighet g intervaller (basert på UV-kildens karakteristikk, avstand g hudtype). Tid fr første gangs sling, testsling, tilsvarer en dse sm ikke skal verskride 100 J/m² erytemvektet UV-stråling. Tid fr andre gangs g videre sling skal være minst 10 minutter. Anbefalt antall ekspneringer sm ikke skal verskrides i løpet av et år. All sling øker risiken fr hudkreft, g det er derfr ingen sikker maksimal slingstid i løpet av et år. Men det anbefales å ikke verskride 25 kj/m², vektet i frhld til ikke-melanm aksjnsspekteret. Et utsagn m at apparatet ikke må brukes hvis tidsuret eller filteret er ødelagt eller fjernet. 10

11 Spesifikasjner m strålingskilder Bruksanvisningen skal videre innehlde substansen av følgende: Identifikasjn av alternative kmpnenter sm kan påvirke UV-strålingen, slik sm filtre g reflektrer Identifikasjn av utskiftbare UV-kilder g et utsagn m at de bare må erstattes av typer spesifisert på apparatet. Fr flurescerende UV-lamper skal det være et utsagn m de bare kan erstattes med rør med ekvivalenskde sm faller innenfr mrådet fr ekvivalenskder sm slariet er merket med. I dette tilfellet skal det være gitt eksempel på ekvivalenskden med frklaring Advarselstekst g frhldsregler Bruksanvisningen skal gså innehlde substansen av følgende infrmasjn g frhldsregler: Ultrafilett stråling fra slen eller fra UV-apparater kan frårsake frbigående g permanente hud- g øyeskader. Disse bilgiske effektene er avhengige av typen g graden av strålingen g av følsmheten til hud g øyne hs den enkelte. Huden kan bli slbrent etter verdreven sling. Overdreven gjentatt ekspnering fr ultrafilett stråling fra slen eller fra UV-apparater kan føre til fremskyndet aldring av huden i tillegg til økt risik fr å utvikle hudkreft. Risik øker med økende kumulativ UV-ekspnering. Ekspnering i ung alder øker risiken fr hudskader senere i livet. Et ubeskyttet øye kan utvikle verflateinflammasjn eller hrnhinnebetennelse, g i enkelte tilfeller kan netthinnen bli skadet etter verdreven ekspnering. Grå stær kan utvikles etter mange gjentatte ekspneringer. Rådfør med lege før ekspnering i tilfeller ved tydelig følsmhet fr ultrafilett stråling g i tilfeller der spesielle medisiner eller ksmetiske prdukter er brukt. Derfr må følgende frhldsregler tas: Bruk alltid beskyttelsesbriller. Kntaktlinser g slbriller kan ikke erstatte beskyttelsesbriller. Fjern ksmetikk i gd tid på frhånd g ikke bruk nen frm fr slkrem eller prdukter sm akselererer bruningen. Unngå ekspnering ved bruk av medisiner eller ved spesielle medisinske tilstander sm øker følsmheten fr ultrafilett stråling. I tvilstilfeller, ppsøk lege eller annen medisinsk ekspertise. Vent minst 48 timer mellm de t første ekspneringene. Ikke sl deg ute g i slarium på samme dag. Følg anbefalt slingstid, ekspneringsintervall g avstand fra lampen. Oppsøk lege eller annen medisinsk ekspertise dersm vedvarende hevelser, klumper eller sår ppstår, eller hvis pigmenterte føflekker frandrer seg. Beskytt eller dekk til følsmme hudmråder, slik sm arr, tatveringer g genitalier. Fr apparater utstyrt med et deksel sm skal åpnes før nrmalt bruk, skal bruksanvisningen innehlde en advarsel m at apparatet ikke må skrus på når dekselet er lukket g at det må slås av g få muligheten til å avkjøle seg før dekselet lukkes igjen. Ne av infrmasjnen i 3.5. er tatt med i plakaten Anbefalinger ved slariebruk sm finnes på Strålevernets nettsider. Denne er utarbeidet fr å kunne henges pp i slstudiene. Slingstidene er tilpasset et slarium sm tilfredsstiller kravene til UV-type 3. Slingstidene er lange nk til å gi brunfarge, men er ne krtere enn kravene i Eurpastandarden sm gir maksimal tid før huden blir 11

12 brent. Strålevernets plakat kan brukes i stedet fr, eller sm et supplement til, leverandørenes anbefalinger m slingstider så lenge slariet ikke er vesentlig svakere enn maksimalt tillatt nivå fr UV-type 3 slarier. Plakaten er kun et supplement til bruksanvisningen. 4 Administrative krav Virksmheten din må være innrettet slik at risiken er lavest mulig fr de ansatte. Her beskriver vi de administrative kravene i strålevernfrskriften g internkntrllfrskriften. Krav sm stilles i andre regelverk er ikke med i denne veilederen. 4.1 Aldersgrense fr slarier 36. Tekniske krav til slarier Det er frbudt fr virksmheter å tilby slarier til ksmetisk frmål ved salg, utleie eller bruk til persner under 18 år. Fra 1. juli 2012 er det frbudt å tilby slarier til ksmetisk frmål ved salg, utleie eller bruk til persner under 18 år, g dere må derfr be m legitimasjn fra alle sm skal kjøpe eller leie et slarium. 4.2 Melde virksmheten 12. Meldeplikt Virksmheter sm tilbyr slarier til ksmetisk frmål til salg, utleie eller bruk, skal gi melding til Statens strålevern. Strålekildene må ikke anskaffes, tas i bruk eller håndteres før virksmheten har fått bekreftelse på at melding er mttatt. Meldingen må innehlde de pplysninger sm er nødvendige fr at Statens strålevern skal kunne vurdere m aktiviteten mfattes av meldingsplikten. Virksmheter skal, så langt sm mulig, gi melding i elektrnisk frm. 13. Avhending av strålekilder Virksmhet sm avhender strålekilder underlagt gdkjenning eller melding etter 8 g 12 til nye brukere, returrdning eller avfallsmttak, skal gi melding til Statens strålevern m dette. 14. Nedleggelse, driftsstans mv. Den sm ønsker å starte pp igjen en virksmhet sm har gdkjenning etter 8 eller er meldt etter 12, etter at virksmheten har vært nedlagt eller stanset i mer enn 2 år, skal kntakte Statens strålevern m dette. Virksmheten plikter å gi skriftlig melding til Statens strålevern uten ugrunnet pphld m navneendring, verdragelse g pphør av virksmhet med aktiviteter sm mfattes av 8 m gdkjenning eller 12 m melding. 12

13 Alle slariefrhandlere g -imprtører må melde virksmheten til Strålevernet. Nye virksmheter må melde før ppstart. Oppkjøp av eksisterende virksmhet regnes sm ny virksmhet. Innmelding skal så langt sm mulig gjøres via Strålevernets elektrniske meldesystem. Behld kpi av skjema g annen dkumentasjn fr tilsynsfrmål. Strålevernet skal gså ha melding ved driftsstans, nedleggelse eller salg av virksmheten til nye eiere, samt ved navneendring. Strålevernet kan be m å få ppdatert infrmasjn m adresseendringer eller endringer i type slarier i virksmheten (etter tilsynsbestemmelsen i strålevernfrskriften 54(1)). 4.3 Internkntrll kmpetanse, instrukser g prsedyrer 15. Internkntrll-kmpetanse, instrukser g prsedyrer Virksmhetens plikt til internkntrll fremgår av frskrift 6. desember 1996 nr m systematisk helse-, miljø- g sikkerhetsarbeid i virksmheter. Virksmheter skal sikre at ansatte g andre tilknyttede persner sm installerer eller arbeider med strålekilder, eller sm kan bli ekspnert fr stråling, skal ha tilstrekkelig kmpetanse innen strålevern, herunder sikker håndtering av strålekilder g måle- g verneutstyr. Virksmheten skal utarbeide skriftlige instrukser g arbeidsprsedyrer sm sikrer et frsvarlig strålevern g frhindrer at persner kan ekspneres fr nivåer sm verskrider grenseverdier etter frskriften her, gjeldende standarder eller internasjnale retningslinjer jf. 35. Du må ha et internkntrllsystem tilpasset virksmheten din. Dette betyr at du må gjøre en vurdering av hvilke risikfrhld sm finnes i virksmheten, g du må etablere gde rutiner fr å redusere risik g sørge fr pplæring av ansatte g eventuelt tilknyttede persner (servicepersnell eller lignende) slik at de har tilstrekkelig kmpetanse. Det er et krav at instrukser g arbeidsprsedyrer er skriftlige. Kravene er gitt av strålevernfrskriften g internkntrllfrskriften 4 g 5. Dette skal sikre et frsvarlig strålevern g frhindre at nen kan bli ekspnert fr stråling ver grenseverdiene. Det siste betyr at: ingen må utsettes fr stråling ver grenseverdiene fr UV-type 3; stråling sm arbeidstakere utsettes fr skal hldes så lav sm praktisk mulig g ikke ver grenseverdien fr arbeidstakere på 30 J/m² per 8 timers arbeidsdag (Arbeidstilsynets «Frskrift m tiltaks- g grenseverdier»). Inne i et UV-type 3 slarium verskrides denne grenseverdien etter 1,7 minutter Krav til internkntrll Her presenteres bare krav i internkntrllfrskriften sm har med stråling g strålevern å gjøre. I henhld til internkntrllfrskriften 5 skal virksmheten din: sørge fr å ha strålevernlven, strålevernfrskriften g denne veilederen tilgjengelig g ha versikt ver kravene sm er viktig fr virksmheten sørge fr at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper g ferdigheter innen strålevern g arbeid med stråling, g gi dem infrmasjn m endringer. Det siste innebærer at de må følge med på nyheter sm publiseres på Strålevernets slarieversikt sørge fr at arbeidstakerne medvirker fr å utnytte kunnskap g erfaring 13

14 fastsette mål fr strålevernet g arbeidet med stråling, g dkumentere dette skriftlig ha versikt ver rganisasjnen, inkludert hvrdan ansvar, ppgaver g myndighet fr strålevernet g arbeidet med stråling er frdelt, g dkumentere dette skriftlig kartlegge farer g prblemer, g ut fra det vurdere risik g utarbeide planer g tiltak fr å redusere risikfrhldene, g dkumentere dette skriftlig iverksette rutiner fr å avdekke, rette pp g frebygge vertredelser av strålevernlvgivningen, g dkumentere dette skriftlig freta systematisk gjennmgang av internkntrllen fr å sikre at den fungerer, g dkumentere dette skriftlig Verneutstyr UV-stråling påvirker hud g øyne. Spesielt er øynene sårbare, g grenseverdien fr arbeidstakere på 30 J/m² per 8 timers arbeidsdag er derfr abslutt fr øynene. Bruk av verneutstyr er aktuelt fr ansatte sm må jbbe i eller nær et slarium sm er slått på. Aktuelt verneutstyr er beskyttelsesbriller, klær g hansker sm dekker huden g slkrem med høy faktr på mråder sm ikke kan dekkes til. Vanlige slbriller g briller med plastglass beskytter mt UV-stråling, men brillene bør helst gså beskytte mt krtbølget blått lys siden dette kan gi en ftkjemisk skade på netthinnen. 14

15 4.4 Strålevernkrdinatr 16. Krav til strålevernkrdinatr Virksmheter sm er underlagt gdkjenningsplikt etter 8 eller meldeplikt etter 12, skal utpeke en eller flere persner sm skal kunne a) utføre eller få utført målinger g vurderinger fr å bestemme stråledser b) veilede arbeidstakerne m sikker håndtering av strålekildene, samt bruk av verne- g måleutstyr. Det samme gjelder virksmheter sm anvender eller installerer sterke ikke-iniserende kilder. Strålevernkrdinatr skal arbeide fr at virksmheten ppfyller kravene til helse, miljø g sikkerhet slik de er fastsatt i strålevernlvgivningen. Antall strålevernkrdinatrer g rganiseringen av disse vil måtte avhenge av virksmhetens struktur g strålebrukens kmpleksitet. Du må utpeke en persn med spesielt ansvar fr at strålevernet ved virksmheten fungerer tilfredsstillende. Eier av virksmheten kan være strålevernkrdinatr. Utpeking av en annen ansatt sm strålevernkrdinatr rkker ikke ved eiers eller arbeidsgivers verrdnede ansvar fr alle frhld innen bedriften. Strålevernkrdinatren skal gså være en kntaktpersn fr tilsynsmyndigheten. Strålevernkrdinatren skal ivareta HMS-aspektene, det vil si strålesikkerhet fr arbeidstakerne g eventuelle tredjepersner. Strålevernkrdinatren skal kunne utføre eller få utført målinger g vurderinger av strålingen fra slariene, veilede arbeidstakerne m sikker håndtering av slariene g m bruk av verne- g måleutstyr. 4.5 Risikvurdering, frebyggende tiltak g varslingsplikt 17. Risikvurdering g frebyggende tiltak Virksmheter sm planlegger å bruke eller håndtere strålekilder, skal kartlegge g vurdere de risikmmenter sm er frbundet med strålingen. Nye aktiviteter sm mfatter strålekilder, skal ikke settes i gang før risik er vurdert g nødvendige frebyggende tiltak er iverksatt. Risikvurderingen skal dkumenteres skriftlig. Viser vurderingene at det finnes risik fr arbeidstakere eller andre persner, eller at strålekilder kan kmme på avveier, skal virksmheten iverksette tiltak fr å frebygge slik risik, herunder a) utfrme egnede arbeidsrutiner b) benytte hensiktsmessig verneutstyr g materialer c) sikre strålekildene mt tyveri, sabtasje, skade, herunder brann- g vannskade d) gi de ansatte nødvendig infrmasjn g pplæring

16 19. Varslingsplikt ved ulykker g unrmale hendelser Virksmheten skal straks varsle ulykker g unrmale hendelser til Statens strålevern. Skriftlig rapprt skal sendes fra ansvarlig virksmhet til Statens strålevern så snart sm mulig g senest innen 3 dager. Med ulykker g unrmale hendelser menes a) hendelser sm frårsaker eller kunne ha frårsaket utilsiktet ekspnering av arbeidstakere, pasient eller andre persner vesentlig utver nrmalnivåene b) tap eller tyveri av strålekilder e) vesentlig teknisk svikt av strålevernmessig betydning ved strålekilden Slarier avgir intens UV-stråling. Når slariet er fr sterkt, kan ansatte, kunder g tredjepersner bli slbrent eller ppleve snøblindhet. Du må derfr gjennmføre risikvurdering av hvert slarium før det gjøres tilgjengelig fr frbruker g løpende ppfølging etter hendelser g endringer. Virksmheten din må ha et system fr å kntrllere at krav er ppfylt ved mttak av prdukter, samt hva sm må gjøres når det avdekkes mangler ved prduktene. Denne vurderingen må være skriftlig g legges inn sm en del av internkntrllsystemet. Du eller nen i virksmheten må gså skrive ned hvilke tiltak sm er gjrt fr å frebygge at verekspnering skjer, samt hva du eller ansatte skal gjøre fr å begrense skaden mest mulig dersm nen likevel får en skade eller ne annet uventet ppstår. Vurder m lege bør kntaktes. Frebyggende tiltak kan være å ha gde arbeidsrutiner, ha tilstrekkelig verneutstyr tilgjengelig g å gi ansatte g kunden nødvendig infrmasjn. DSB har utgitt Veileder i internkntrll fr imprtører g prdusenter av frbrukerprdukter, samt en veileder i risikanalyse sm kan være til hjelp. Når en skade har skjedd eller du ppdager ne unrmalt ved slariene, har du plikt til å varsle Strålevernet. Skriftlig rapprt skal sendes til Strålevernet så snart sm mulig g senest innen 3 dager. Er det pplagte feil ved slarierør, lamper eller selve slariet, kan det være aktuelt å melde fra gjennm EUs meldesystem fr farlige prdukter, RAPEX. Strålevernet vil hjelpe deg med dette eller du kan gjøre det via nettsidene til DSB. 4.6 Rettigheter g plikter Statens strålevern fører tilsyn med bestemmelser gitt i strålevernlven g -frskriften, g kan kmme på stedlig tilsyn eller kreve å få tilsendt dkumentasjn eller svar. Denne retten er gså delegert til kmmunene. Dersm det avdekkes frhld sm strider mt lvverket, kan både Strålevernet g kmmunene kreve at frhldene rettes g de kan gi ulike sanksjner. Plikter g rettigheter er gitt av strålevernlven 18-23, strålevernfrskriften 54 g 55 g frvaltningslven kapittel III-VI. Her presenteres kravene i strålevernlvgivningen. 16

17 Tilsynsbestemmelsen i strålevernlven: 18. Tilsyn g vedtak. Tilsynsmyndighetens rett til adgang, pplysninger g gjennmføring av målinger Statens strålevern fører tilsyn med at bestemmelser fastsatt i eller i medhld av denne lven verhldes, g kan fr dette frmål fatte de nødvendige enkeltvedtak. Tilsynsmyndigheten skal gis fri adgang til å freta tilsyn, g skal gis de pplysninger sm er nødvendige fr at tilsynsmyndigheten skal kunne ivareta sine gjøremål etter denne lven. Tilsynsmyndigheten skal gis adgang til å freta målinger g undersøkelser. Virksmheten skal avstå prøver til tilsynsfrmål vederlagsfritt. Dersm det påvises vertredelse av bestemmelser fastsatt i eller i medhld av denne lven, kan virksmheten pålegges å dekke utgifter til tilsynsppgaver sm følger av vertredelsen.... Tilsynsbestemmelsen i strålevernfrskriften: 54. Tilsyn Statens strålevern skal gis de pplysninger sm er nødvendige fr å kunne gjennmføre tilsyn g ppfølging av vedtak fattet med hjemmel i frskriften. Statens strålevern velger selv hvem av virksmhetens representanter de vil snakke med g hente infrmasjn fra under tilsyn. Statens strålevern skal utarbeide skriftlig rapprt etter tilsynsbesøk. Statens stråleverns tilsynsmyndighet fr slarier, herunder myndighet til å treffe nødvendige enkeltvedtak, delegeres til kmmunene, jf. lv 12. mai 2000 nr. 36 m strålevern Tilsyn, pålegg m pplysninger g retting av avvik Kmmunen eller Strålevernet kan, dersm de mener det er hensiktsmessig g nødvendig, kmme på tilsynsbesøk eller de kan føre tilsyn ved å be m å få tilsendt pplysninger g dkumentasjn. Du må ha tilgjengelig g kunne legge frem de pplysninger g den dkumentasjnen det blir spurt m. Tilsynsmyndighet skal ha fri adgang til å gjøre undersøkelser g målinger. Dersm de mener det er nødvendig, kan de ta med (eller be m å få tilsendt) rør, lamper, filtre eller annet fr videre undersøkelser. Når det er påvist avvik kan du bli pålagt å rette disse. Du skal ha rimelig tid til å kunne ppfylle det, g det skal tas hensyn til hvr mfattende pålegget er g hvr str helserisik et avvik utgjør. Dersm du blir bedt m å gi tilbakemelding, skal denne alltid være skriftlig. Tilsynsmyndighet ppdager fte avvik ved slarier under tilsyn på slstudier. Når det avdekkes gjennmgående fr høy UV-stråling i bestemte slariemdeller, eller ved bruk av bestemte rør/lamper eller ansiktsfiltre, kan Strålevernet kreve at imprtør, frhandler eller prdusenter (nrske) retter avviket fr alle disse mdellene, både de sm skal selges/leies ut g de sm allerede er slgt/leid ut. Tilsynsmyndighet kan kreve at imprtør, frhandler eller prdusent (nrske) tilbakekaller prdukter. 17

18 Vær ppmerksm på at virksmheten din kan bli pålagt å dekke utgifter når kmmunen eller Strålevernet må gjennmføre nytt tilsyn, målinger eller annet fr å sjekke m brudd på strålevernlvgivningen er rettet pp. Dersm du ikke retter avvikene eller du ikke svarer innen fristen, kan du bli ilagt sanksjner. Administrative bestemmelser i strålevernlven: 19. Retting g stansing Statens strålevern kan kreve retting av virksmhet sm strider mt bestemmelser fastsatt i eller i medhld av denne lven. Freligger det vesentlig helsefare, kan Statens strålevern stanse virksmheten, beslaglegge stffer eller utstyr helt eller delvis, eller på annen måte sikre at frtsatt bruk ikke er mulig. Statens strålevern kan kreve en virksmhet stengt dersm ikke nødvendig gdkjenning eller melding freligger. Plitiet plikter etter anmdning å bistå ved stansing g beslag. 20. Imprt- g msetningsfrbud Statens strålevern kan nekte imprt eller msetning av ethvert prdukt eller stff g enhver vare sm kan medføre en helse- eller miljørisik på grunn av stråling, frutsatt at dette ikke strider mt internasjnale avtaler sm Nrge er tilsluttet. 21. Tvangsmulkt Tilsynsmyndigheten kan ilegge en virksmhet tvangsmulkt i frm av engangsmulkt eller løpende dagsmulkt, dersm den versitter en frist fr å etterkmme et pålegg. Tvangsmulkten skal fastsettes enten samtidig med pålegget eller i frbindelse med fastsettelse av ny tidsfrist fr ppfyllelse. Kngen kan frafalle ilagt tvangsmulkt når det finnes rimelig. 23. Straff Den sm frsettlig eller uaktsmt vertrer eller medvirker til vertredelse av bestemmelser eller pålegg gitt i eller i medhld av denne lven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Dersm vertredelsen har eller kunne ha medført alvrlig fare fr helse eller miljø, kan fengsel i inntil 2 år anvendes. Har vertredelsen bare ført til ubetydelig skade eller ulempe, skjer ffentlig påtale bare etter begjæring av tilsynsmyndigheten. 18

19 4.6.2 Sanksjner Valg av sanksjnsfrm avhenger av hvr alvrlig vertredelsen av lvverket er, jf. strålevernlven Tilsynsmyndighet kan: ilegge tvangsmulkt dersm du ikke retter avvik innen en angitt tidsfrist g/eller du ikke har svart innen fristen; denne kan være i frm av en engangsmulkt eller løpende dagmulkt beslaglegge rør/lamper/ansiktsfiltre eller på annen måte hindre videre bruk når de mener avviket utgjør vesentlig helsefare, fr eksempel når strålingen fra et slarium er svært høy nekte imprt eller msetning av slarier eller rør/lamper/filtre dersm de mener prduktet kan medføre en helserisik, fr eksempel når det er påvist at strålingen fra et slarium verskrider kravene til UV-type 3 plitianmelde virksmheten når de mener vertredelsen er frsettlig eller grvt uaktsm, g det kan være aktuelt der det legges hindringer i veien fr tilsynet eller ved gjentatte brudd. 19

20 Vedlegg 1 Merkekrav Følgende merker skal i følge frskriften være påmntert slariene: UV type 3 Advarsel Ultrafilett stråling kan føre til skade på øyne g hud. Les bruksanvisningen. Bruk beskyttelsesbriller. Enkelte medisiner g ksmetikk kan øke følsmheten fr UV. Merke med ekvivalenskde-intervall (gjelder nye slarier etter 1. ktber 2011; alle fra 1. mai 2014) Wattstyrke Reflektr-type UV-kde intervall (Xmin-Xmax)/(Ymin-Ymax) Eksempel: 100-R-(22-29)/(2,0-2,8) Dersm apparatet har luminans sm verskrider cd/m 2, skal følgende merke være påmntert slariet: Advarsel. Intens lysstyrke. Se ikke rett på lyskilden. 20

21 Vedlegg 2 Ekvivalenskding Ekvivalenskde fr flurescerende rør Ekvivalenskding av flurescerende rør er beskrevet i Internasjnal standard IEC Alle rør skal merkes med denne kden. Ekvivalenskde fr flurescerende rør er på frmen: Watt-styrke Reflektr-type UV-kde UV-kden er gitt av X/Y, der X angir erythemvektet UV irradians g Y angir frhldet mellm ikkemelanm (nn-melanma skin cancer, NMSC) vektet UV irradians henhldsvis ver g under 320 nm. Følgende reflektr-typer finnes: O ikke-reflektrrør B rør med bred reflektrvinkel, > 230 N rør med smal reflektrvinkel, < 200 R vanlig reflektrrør, UV-kden (X/Y) er bestemt av: X = ttal erythemvektet UV irradians i bølgelengdemrådet nm Y = frhldet mellm ikke-melanm (nn-melanma skin cancer, NMSC) vektet UV irradians 320 nm g > 320 nm. X er gitt i mw/m² avrundet til nærmeste heltall, mens Y avrundes til nærmeste første desimal. Et eksempel på ekvivalenskde: 100W reflektrrør med 220 reflektrvinkel Erythem-vektet UV irradians ( nm) = 47 mw/m² Krtbølget NMSC-vektet UV irradians ( 320 nm) = 61 mw/m² Langbølget NMSC-vektet UV irradians (> 320 nm) = 19 mw/m² Dette gir ekvivalenskde fr røret: 100-R-47/3,2 Ekvivalenskde-intervall Ekvivalenskding av slarier er beskrevet i Eurpastandard EN Alle slarier skal merkes med kdeintervall tilsvarende rørene de er ppmålt med. Intervallet fr UV-kden er på frmen: Wattstyrke Reflektr type UV-kde intervall (X min -X max )/(Y min -Y max ) UV-kde intervallet beregnes slik: X max, øvre grense fr X: X-verdien til det røret slariet er klassifisert med X min, nedre grense fr X: 0,75 ganger X max Y max, øvre grense fr Y: 1,15 ganger Y-verdien til det røret slariet er klassifisert med Y min, nedre grense fr Y: 0,85 ganger Y-verdien til det røret slariet er klassifisert med Dette gir ekvivalenskdeintervall med røret gitt ver: 100-R-(35-47)/(2,7-3,7) 21

22 Vedlegg 3 Meldeskjema fr nye slariemdeller Meldeskjema finnes gså på Strålevernets nettsider: Meldeskjema fr nye slariemdeller bkmål/nynrsk 22

23 23

24 Krav til dkumentasjn sm skal vedlegges melding m nye slariemdeller Følgende skal med i målerapprten: Dat g sted fr måling Målelabratriets akkreditering g gyldighet (bl.a. type standard g gyldighet) Hvilken standard ppmålingen er gjrt i henhld til (nr g år) Metde fr kalibrering g dat fr siste kalibrering Usikkerhetsbudsjett fr målingene Beskrivelse av måleapparat, inkludert båndbredde g diameter på diffusr Beskrivelse av målemetde, inkludert hvilken avstand ppmålingen er utført, hvr maksimal irradians i slariet er g m slariets benk g verdel vekselvis var tildekket Navn på slarium, rør, lamper g filtre, innstilling/effekt på drssler Antall timer rør g lamper er aldret før ppmåling Spenning g temperatur ved ppmåling UV-type klassifisering Erythemvektet krt- g langbølget samt ttal UV-irradians i maksimalpunktene fr henhldsvis verdel, benk, ansiktspsisjn g skulder. Alternativt maksimalpunkt i ståkabinett. Tabell med irradians per bølgelengde i mrådet nm I tillegg skal følgende være vedlagt meldingen: Teknisk dkumentasjn sm blant annet viser slariets typebetegnelse, driftsspenning, effekt, antall g type rør i hver del, betegnelse på filtre, akrylplater, drssler, innstilling på drssler g annet sm har betydning fr strålingsutbyttet. Bruksanvisning på nrsk i henhld til nyeste versjn av EN med vedlegg Dseringsplan / slingstidstabell på nrsk ihht. nyeste versjn av EN med vedlegg Klistremerker med UV-type 3 g advarselsmerke Spesifikasjn ver UV-kilder sm skal følge slariet ved salg/utleie g henge ved slariet ved bruk Bilder av lgen til de ulike rør- g lampetyper sm ppmåling er utført med 24

25 Krav til målelabratrier Måle i henhld til standarder EN Safety f husehld and similar electrical appliances, part 2: Particular requirements fr appliances fr skin expsure t ultravilet and infrared radiatin EN Flurescent ultravilet lamps used fr tanning Measurement and specificatin methd Strålevernet aksepterer målerapprter fra labratrier sm er akkreditert fr slariemålinger i henhld gjeldende versjn av EN Vi aksepterer gså målerapprter fra labratrier sm har et kvalitetssystem g skriftlige prsedyrer sm dkumenterer at de utfører målinger i hht. samme standard g fr øvrig ppfyller de kravene i ISO sm berører kvaliteten på målingene Sprbarhet til standardlabratrium, kalibreringsrutiner fr å sikre stabilitet g mtvirke bølgelengdefeil samt temperaturstabilisering av måleinstrument skal dkumenteres Skriftlige prsedyrer på hvrdan målingene fretas skal kunne fremlegges ved behv Måleresultatene skal dkumenteres med målerapprt g de faktiske måleverdiene fr hver bølgelengde skal ppgis i tillegg til maksimalverdiene sm er målt i hver del av slariet. 25

26 Vedlegg 4 Ordliste Ord brukt i veiledningen: - Spagettirør: krte, fte tynne lysstffrør. Opprinnelig ble de brukt i tillegg til krppsrør ver ansikt eller ved skuldrene. - Høytrykkslamper: lamper sm drives under høyt trykk. Disse er brukt ver ansikt. UVstrålingen fra lampene er svært høy, g spesielle filtre er nødvendig fr å dempe ne av strålingen. - Eurpastandard EN : er en harmnisert standard, gyldig fr Eurpeiske land tilknyttet CENELEC. Den mhandler sikkerhet til elektriske apparater med kilder beregnet fr å ekspnere hud fr ultrafilett g infrarød stråling, fr hjemmebruk g lignende bruk. - UV-type 3 slarium: er et slarium klassifisert i henhld til EN g er et slarium utstyrt med UV-kilder der de bilgiske effektene er frårsaket av stråling med bølgelengder både krtere g lengre enn 320 nm (både UVB g UVA) g karakterisert av en begrenset styrke i hele UV-mrådet. - Ekvivalenskde: Alle slarierør sm prduseres i dag, skal ha en kde stemplet på røret. Denne frteller hvr sterk UV-stråling røret avgir g hvr str andel av strålingen sm er krtbølget. - Ekvivalenskde-intervall: Alle slarier med fluriserende rør sm kmmer på markedet i dag, skal være merket med et ekvivalenskdeintervall bestemt av ekvivalenskden til den eller de rørtypene slariet ble ppmålt med. I slariet kan det benyttes alle typer rør så lenge ekvivalenskden er innenfr det ppgitte intervallet. - Hudtype: angir hvr følsm huden er fr UV-stråling. Hudtype I er ftest hvit, er svært følsm fr UV-stråling g blir lett brent i sla. Deretter er hudtypene karakterisert ved økende tleranse fr UV-stråling, pp til hudtype VI sm er brun/srt g sm er svært ufølsm fr UV-stråling g aldri blir brent i sla. - UV-indeks: er en verdi sm angir den effektive intensiteten på slens UV-stråler, g den gis sm et tall på en skala sm fr den naturlige slstråling nrmalt går fra 0 til 15, der 15 er høyest intensitet. UV-indeks er anbefalt brukt av WMO (Wrld Meterlgical Organizatin) fr å få til en internasjnal, enhetlig UV-infrmasjn. - Erstatningsrør: er lysstffrør Strålevernet har vurdert til å tilfredsstille kravene til UV-type 3 uansett hvilket slarium de settes inn i. Erstatningsrør finnes fr 25W-, 80W- g 100W-rør g finnes på en egen liste på hjemmesidene til Strålevernet. 26

27 Frskrift 29. ktber 2010 nr m strålevern g bruk av stråling (strålevernfrskriften) trådte i kraft 1. januar 2011, g er hjemlet i lv 12. mai 2000 nr. 36 m strålevern g bruk av stråling (strålevernlven). Frmålet med frskriften er å sikre frsvarlig strålebruk, frebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse g bidra til vern av miljøet. Frskriften dekker et bredt spekter av strålekilder g bruksmråder med unntak av transprt. Den freliggende veileder utdyper et utvalg av frskriftens paragrafer g deler av paragrafer, med generell infrmasjn g frslag til detaljerte løsninger der frskriften stiller generelle funksjnskrav. Det er viktig at frskriftstekst g veileder leses i sammenheng. Utvalget dekker de frskriftsparagrafer sm nrmalt vil være av betydning fr den angitte brukergruppen. Enhver virksmhet plikter imidlertid å kjenne de frskriftsbestemmelser sm er relevante, g må vurdere sin strålebruk i frhld til samtlige aktuelle frskriftsparagrafer. issn