11A2qii--qg 402,7. Høringsuttalelse til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - Alstahaug kommune

Transkript

1 Alstahaug kommune Teknisk- og landbruksetat Landbruks- og næringsektor 8805 SANDNESSJØEN 11A2qii--qg 402,7 SÅMEDIGGI SAMETINGET AAMHTSREERIJE/SAKSBEHANDLER DI) VUESIEHT./DERES REF. MIJ VUESIEHT/VAR REF. BIEllIE /DATO 1. Hatharina Granmo, / / Høringsuttalelse til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - Alstahaug kommune Vi viser til deres brev av 6/2-13 med høring av planprogram for kommuneplanens sarnfunnsdel for Alstahaug kommune. OVERORDNEDE MERKNADER TIL PLANPROGRAMMET Høringsutkastet har et ryddig oppsett og et godt språk. Det bidrar både til å gi et oversiktelig bilde av de utviklingstrekk og utfordringer kommunen ønsker å fokuserc på i planperioden og til å gjore det lettere å komme mcd innspill til kommuneplanens samfunnsdel. Begge deler er meget positivt med tanke på å sikre bred medvirkning og legitimitet for planen hos befolkningen og andre berorte parter. Samefinget ønsker å rose Alstahaug kommune for dette. Inkluderin av hens net til samisk kultur nærin utøvelse o samfunnsliv Vi ber om at planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel endres slik at det er lettere å se hvordan hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv tenkes ivaretatt i planprosessen med kommuneplanens samfunnsdel. I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ber vi om at hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv inngår som eget gjennomgående plantema med klar sammenheng til resten av planen, og/eller blir inkludert i de andre tema/områdene/punktene i planen. I den sammenheng ber vi om at dere tar i bruk tradisjonell kunnskap, lokale kunnskaper og forståelser og kunnskap om tradisjonell bruk av områder på lik linje mcd forskningsbasert kunnskap. Vi ber også om at dere undersøker om det finnes, og i så fall hvilke befolkningen i deres kommune har for tiltak som kan bidra til å ivareta og styrke den samiske identiteten Det kan være hensiktsmessig å supplere kommuneplanens samfunnsdel med en beskrivelse av de utviklingstrekk, utfordringer og muligheter dere ser i forhold til samisk kultur, næringsutovelse og samfunnsliv i kommunen. Vi minner om at: Det fins en rekke automatisk fredete samiske kulturminner i Alstahaug kommune. Store deler av kommunens landareal er i bruk som reindriftsareal. Reindriftsnæringa er en viktig kulturbærer i samisk sammenheng.

2 Kommunen ligger innenfor virkeområdet til Sametinget planveileder Vi anmoder om at sametingets planveileder, våre uttalelser i dette brevet, nasjonale forventninger og de regionale planer og foringer som omhandler samiske forhold, samt våre kommentarer til planstrategien legges til grunn for kommuneplanens samfunnsdel. N lan- o b in slov Sametin ets lanveileder o kommune lanens samfunnsdel. Sametinget anmoder dere om å ta hjelp i "Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel" i fullføringen av planprogrammet og legge den til grunn for kommuneplanens samfunnsdel. Et viktig hensyn som skal ivaretas i planlegging etter den nye plan- og bygningslovens plandel er: "å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv " jf. Loy av 27. juni 2008 nr.71 om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) 3-1. Denne bestemmelsen utfyller lovens formålsparagraf, og er derfor også av betydning ved tolkning av lovens øvrige bestemmelser. Sametinget har ansvar for å påse at samiske interesser blir vurdert ut i fra et helhetlig perspektiv ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Sametinget har også ansvar for å veilede kommuner, fylkeskommuner og andre som utarbeider planer etter plan- og bygningslovens plandel når planleggingen berører saker av betvdning for samisk kultur, næringsutovelse og samfunnsliv. Sametinget har derfor laget en planveileder, plan- og bygningslovens 3-2. I Sametingets planveileder framgår viktige hensyn som må ivaretas for å sikre samisk kultur, næringsutovelse og samfunnsliv. Vi vil vi særlig vise til kapitlene: 4 Prinsipper i planleggingen 5 Hensyn å ta i forhold til samisk kultur 6 Flensyn å ta i forhold til samisk næringsutovelse og ressursbruk Sametingets planveileder kan lastes ned fra vår internettside under overskriften "Veiledere og retningslinjer". Planveilederen vil være forende for Sametingets deltakelse i planarbeid etter plan- og bygningsloven 3-2 tredje ledd, jf. plan- og bygningslovens 5-4 tredje ledd. Planveilederen er imidlertid ikke juridisk bindende, som statlige planretningslinjer jf. plan- og bygningslovens 6-2, og regionale planbestemmelser med retningslinjer for arealbruk er, jf. plan- og bygningslovens 8-5.

3 Samiske kulturminner o lan ro ram for kommune lanens samfunnsdel Samer har hatt tilhold innenfor grensene til det som i dag er Alstahaug kommune i lang tid. Storc deler av det som i dag oppfattes som tilmermet uberort natur og villmarkspregede områder, er og har vært samiske kulturlandskap. Den tradisjonelle samiske bruken av ct område kan være vanskelig å spore ute i naturen, da man ofte har vært svært forsiktig i sin utnyttelse av naturressursene og landskapet. Mye har grodd til og forsvunnet allerede. Dette gjor at samiske kulturminner er særlig utsatt for odeleggelse. Vi minner om at det er registrert en rekke automatisk fredede kulturminner i Alstahaug kommune. Men registreringenc er fortsatt mangelfulle, noc som gjor at det i store områder ikke er gjort noen dokumentasjon av samiske kulturminner. For eksempel kan samiske stedsnavn være det eneste som vitner om en samisk tilstedeværelse i omradet. Derfor utgjor de kjente kulturminnene sannsvnligvis kun en liten brokdel av den totale kulturminnebestanden. Vi anser at det er et potensial for nve funn av hittil ukjente automatisk fredete samiske kulturminner i kommunen. Alle samiske kulturminner eldre enn 100 ar er automatisk frecla i folge L0V nr 50: Lov om kulturminner (Kulturminneloven) 1; 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være bygninger, hustufter, gammetufter, teltboplasser (svalig som ct steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdvrhold, graver og gravplasser, hellige fjell og offerplasser eller steder det knytter seg sagn eller tradisjoncr til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det ma understrekes at dette ikke er en uttommende oversikt, da den samiske kulturen er meget variert og mangfoldig. Det cr ikke tillatt a skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. Kulturnainneloven 3 og 6. Ingen ma heller sette i gang tiltak som er egnet til å skade, odelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen mate utilborlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje uten at dette er godkjent av rette myndighet, jf Kulturminneloven H3,8 og 9. Godkjenning av tiltak med hensvn til samiske kulturminner kan gjøres fra sak til sak, gjennom godkjent reguleringsplan, eller i kommuneplanens arealdel, jf Kulturminneloven...3, 8 og 9. I forbindelse mcd utarbeidelse av planer i henhold til Plan- og bygningsloven, vil vi presisere at forholdet til kulturminner ikke blir endelig avklart vcd en oppfyllelse av utredningsplikten i henhold til FOR NR 855:Forskrift om konsekvensutredninger, jf. Plan- og bygningsloven 4-2 andre ledd. På bakgrunn av dette ber vi om at hensynet til samiske kulturminner vektlegges og konkretiseres i større grad i planprogrammet. Vi gjor oppmerksom på at det er Sametinget som er ansvarlig kulturminnemyndighet i forhold til samiske kulturminner. Dersom dere onsker en orientering om samiske kulturminner i kommunen, kan vi bistå med dette. Når det gjelder planens forhold til samiske kulturminner ber vi derfor om at det gjores en sammenstilling av kjente samiske kulturminner og kulturmiljo. Vi ber også om at det gjøres en verdivurdering, konsekvensbeskrivelse samt en potensialvurdering for ukjente kulturminner. En slik oversikt, eventuelt i kombinasjon med et eget temakart for kulturminner og kulturmiljo vil styrke planen og utredningsarbeidet., og vi mener at et slikt kart vil gjore kulturminneinteressene mye mer synlige. Det vil også være en fordel om man allerede på kommuneplannivå gjør detaljvurderinger av nye utbyggingsområder for å avdekke eventuelle konflikter med samiske kulturminner og kulturmiljoer. Kombinasjonen mellom en overordnet arealplan og god oversikt over samiske kulturminner vil styrke planen og gi storre forutsigbarhet ved framtidige utbygginger.

4 Samisk nærin sutovelse Vi savner fokus på reindriftsnæringa og andre samiske utmarksnæringer, eventuelt også annen samisk næringsutøvelse. Vi anmoder om at utviklingstrekk, potensial og utfordringer for reindriften og andre samiske utmarksnæringer, tradisjonelt fiske i samiske kyst- og fjordområder og tradisjonelt jordbruk inkluderes på lik linje med andre næringer i kommunen. Det vil også være viktig å få undersøkt om det fins potensial for satsning på andre samiske næringer, og da spesielt kulturnæringer, utdanning og språk. Spesielt i forhold td kommunens framticlige arealbehov er dette viktig å få kartlagt. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at Sametinget har vedtatt Sametingsmelding om næringsutvikling. Denne finnes på våre nettsider under "Dokumenter" og overskriften "Meldinger", dokumentet "Sametingets næringsmelding". Vi gjør også oppmerksom på at Sametinget har virkemidler (tilskuddsmidler) innenfor næring, språk og kultursektoren. Sametinget er åpen for å ha en positiv dialog om næringsutvikling, inkludert finansiell deltagelse innen disse områdene. Samisk s råk o kultur For mange mennesker er det viktig å få kunnskap om og ivareta sin cgen språk og kulturbakgrunn. Dette for å fremme helse og livskvalitet. Det er derfor viktig at kommunen i sin planlegging ser på hvordan kommunen kan bidra td å støtte opp om ønsket om å ivareta og styrke lokal samisk språk og kultur. I et slikt arbeid kan lokale samiske institusjoner, organisasjoner og liknende være gode støttespillere. Barnehager og skoler Som et ledd i arbeidet for å støtte opp om den samiske befolkningens ønske om å ivareta og styrke sitt språk og sin kultur så spiller barnehager og skoler en viktig rolle. Sametinget ser det derfor som viktig at kommunen er aktiv med å informere om hvilke rettigheter samiske barn har til opplæring i samisk i barnehage og i skole. Dersom foreldre ønsker det, så er kommunen i følge Barnehageloven pliktig til å legge forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Barnehageloven ansvarliggjør her kommunene å legge forholdene til rette slik at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Dette mcdfører at alle barn som ønsker det har krav på et samisk barnehagetilbud i sin kommune. I barnehager som har samiske barn utenfor samiske distrikt (forvaltningsområdet for samisk språk), har foreldre og barn rett til å fork-ente at barnehagens personale har kjennskap til og vektlegger at også den samiske kulturen skal være en del av barnehageinnholdet. Det er viktig at kommunene legger til rette for at alle barn skal oppleve et helhetlig og individuelt tilrettelagt opplæringslop fra barnehage td skole. Ved overgang fra barnehage til skole er det nodvendig med et godt samarbeid slik at de samiske barna får kontinuitet i samiske opplæringstilbudet. Det vil derfor være hensiktsmessig at kommunen har rutiner for informasjon om hvilke rettigheter også samiske barn og foreldre har etter barnehageloven dersom slike ikke allerede finnes. Opplæringsloven (1998) gir alle elever i grunnskolen innenfor forvaltningsområdet for samisk språk rett til opplæring i og på samisk. I kommuner utenfor forvaltningsområdet har samiske barn i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Departementet gir nærmere forskrifter om alternative opplæringsformer i de tilfeller opplæringa ikke kan gis av skolens undervisningspersonale. Sametinget oppfordrer alle kommuner uavhengig om de er innenfor forvaltningsområdet eller ikke til å innføre rutiner for informasjon om hvilke rettigheter samiske barn har til opplæring i og på samisk etter opplæringslovens Ç 6. Denne informasjonen må gis til alle foreldre i kommunen så tidlig som mulig, og også ved innskriving av elever til grunnskolen. Dette er særdeles viktig i kommuner hvor det samiske språket og kulturen er lite fremtredende i kommunen. Gode rutiner sikrer at foreldre får informasjon om hvilke rettigheter deres barn har. Man unngår at samiske barn taper viktig

5 - undervisning fordi skolen ikke er forbercdt til å gi undervisning i samisk når kravet fra forcldrene kommer. Framtidig arealbruk Vi haddc gjerne sett at de kommende vurderingene av framtidig arealbruk i kommunen også inkluderer sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutorelse og samfunnsliv, herunder hensynet til reindrift og annen samisk utmarksnæring. I denne sammenheng ber vi om at også reindriften og andre samiske utmarksnæringer som kan finnes i kommunen inkluderes i planprosessen, og at den kunnskapen som framkommer tas mcd i yurderingen av framtidig arealbruk på lik linje med andre næringer i kommunen. Regional planstrategi Sametinget anmoder dere om å legge Regional planstrategi samt andre regionale planer og føringer som omhandler samiske hensyn til grunn for kommuneplanens samfunnsdel. Nas'onale forventnin er til re ional o kommunal lanle in Vi minner om at "Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging" også omhandler samiske forhold. Vi anmoder derfor om at planprogrammet endres slik at det kommer fram hvordan disse forventningene vil bli ivaretatt i planprosessen, og at de legges til grunn for kommuneplanens samfunnsdel. Noen av punktene som omhandler eller berorer samiske interessert Nasjonale forventinger er: For byog tettstedsutvikling forventes det at kommunene tar hensyn til tradisjonell bruk, kulturmiljo, estetikk, Ulgjengelighet og universell utforming legges tii grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. Kulturminner og kulturmiljoer tas aktivt i bruk som ressurser i byog tettstedsutviklingen. For samferdsel og infrastruktur forventes det at planteggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark, og inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljo. Prosjekter med stor negativ konsekvens for naturmangfold bor i utgangspunktet ikke gjennomfores, og nve traseer bor der det er mulig legges utenfor biologisk viktige områder og truet natur. For verdiskapning og næringsutvikling forventes det at kommuner legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutvildingen, der eksisterende og nve næringer bascrt på lokale natur- og kulturressurser yektlegges. Forvaltningen av kultur- og naturverdiene er bærekraftig og ivaretar naturmangfold og kulturhistoriske verdier. Videre forventes det at reindriftens interesser og behov synliggjores og ivaretas på en helhetlig mate i arealplanleggingen. For å sikre reindriftsnæringens arealbchov på tvers av kommunegrenser er det nodvendig å se reindriftens arealbehov i et regionalt eller interkommunalt perspektiv. For natur, kulturmiljø og landskap forventes det at kommunene registrerer og verdisetter kulturminner og kulturmiljoer som har lokal verdi og innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunenc og Sametinget som regionale kulturminnemyndigheter bistår med veiledning. For natur, kulturmiljø og landskap forventes det også at kommunene i planleggingen medvirker til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutovelse og samfunnsliv. For helse, livskvalitet og oppvekstmiljø forventes det at kommunene gjennom planleggingen tar sikte på å fremme helse, livskvalitet og oppyekstmiljo for den samiske befolkningen, og at hensynet til samiske barn vektlegges særskilt.

6 INNSPILL TIL PLANPROGRAMETS ENKELTE PUNKTER Formålet med lanarbeidet Når det gjelder formalet med planarbeidet, beskrevet under punktene "Innledning", "Foringer fra vedtatt planstrategi" og "Arealdelen", vil vi anmode dere om: å legge like stor vekt på tradisjonskunnskap som forskningsbasert kunnskap, inkludert kunnskap om tradisjonell bruk av omrader legge særlig stor vekt på medvirkning fra samiske interesser å undersoke hvilke behov det er i befolkningen for å styrke og utv kle den samiske identiteten Vi ber om at disse momentene inkluderes i disse punktene i det videre arbeidet med formål for planen. Det viii denne sammenheng være særlig viktig å fokusere på sammenhengen mellom situasjon, utfordringer, potensial og strategier med hensyn til samisk kultur, næringsutovelse og planprogrammets ovrige fokusområder, jf Plan- og bygningsloven le et for medvirknin Vi ser av planprogrammet at Alstahaug kommune ønsker aktiv inkludering av områdeutvalgene i dette planarbeidet. Det ser Sametinget som meget positivt. Vi ønsker imidlertid å påpeke at planprogrammet med fordel kan vektlegge medvirkning fra befolkningen ellers, og da spesielt i forhold samiske interesser i større grad. Punktet "Planprosess og arbeidsmåte" bør derfor justeres slik at det i større grad konkretiserer hvordan kommunen tenker å involvere befolkningen ellers i planarbeidet. I den sammenheng vil det være særlig viktig å konkretisere medvirkningsopplegget for aktuelle samiske interesser, og spesielt for samiske barn. Sametinget ser medvirkning fra sarniske interesser som meget viktig og verdifullt i planarbeid. På den ene siden vil en cnighet lokalt i planprosessene ha stor betydning for Sametingets vurdering av og innsfillinger til foreslåtte plancr. Samiske interesser og lokalsamfunn vil kunne være siida, reinbeitedistrikt, bvgdelag, utmarkslag, laksefiskelag, sauebeitelag, forening og andre interesseorganisasjoner. Dette kan også inkludere å legge til rette for medvirkning fra den samiske befolkningen som ikke allud er bosatt i kommunen men som likevel har sine næringsarealer i kommunen. Det kan forst og fremst være reindriftsutovere og utovere av andre samiske utmarksnæringer det her er snakk om. Samiske kultursentre, museer og lignende i kommune eller region kan ha foretatt dokumentasjonsarbeid av tradisjonell kunnskap som vil kunne være relevant i denne sammenheng. Medvirkning og samarbeid fra slike institusjoner vil derfor kunne være nyttig. Vi vil også anmode dere om å få fram kunnskap om tradisjonell samisk kunnskap og bruk av områder gjennom medvirkningsprosessen. Vi vil også anmode om at denne kunnskapen tillegges like stor vekt som den forskningsbaserte kunnskapen ved utarbeidelsen av planen. De punkter som kommer fram i denne prosessen bes tatt med planen som legges ut på horing. Rede 'ørelse for hvilke altemativer som skal inn å i lan ro rammet Vi ber dere utarbeide en beskrivelse av utviklingstrekk, utfordringer og muligheter vedrorende samisk kultur, næringsutovelse og samfunnsliv som del av denne redegjorelsen. Vikti e lano aver o aktuelle lanbehov

7 - Som en del av utredningsarbeidet i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel anmoder vi dere om å lage følgende: Kulturminner Vi vil anbefale at det lages en oversikt over kjente kulturminner innenfor kommunens grenser. Fordelen med å legge denne dokumentasjonen til grunn, vil være: - Å få en oversikt over potensielle konflikter mellom tiltak og kulturminner for å minimere eventuelle interessekonflikter. Å få oversikt over hvilke potensial som ligger i formidling av kulturminnene i kommunen. Samisk næringsutovelse Vi anmoder om at det lages en oversikt over utvildingstrekk, potensial og utfordringer for samisk næringsutøvelse i kommunen. Når det gjelder reindriftsnæringa, anbefaler vi at dere tar kontakt med Reindriftsforvaltningen, og legger deres dokumentasjon om reindriftsnæringa i Alstahaug kommune dl grunn for kommuneplanens samfunnsdel. Fordelen med å gjøre dette vil være: Det blir lettere se potensialet til, og legge til rette for satsning på samisk nænngsutøvelse. Reindriftsnæringa er en arealkrevende næring, og et bevisst forhold til næringas behov, kan bidra bedre og mer framtidsrettede løsninger ved planlegging av kommunens areal. Bidra til å redusere potensialet for interessekonflikter i forhold til framtidig arealbruk. Samisk språk og kultur Vi anmoder om at det lages en oversikt over behoy og onske for opplæring i samisk språk, og om samisk kultur i kommunen. Fordelen med å gjøre dette vil være: Kunnskap om og ivaretagelse av sarnisk kultur kan bidra til å fremme helse og livskvalitet. Det blir lettere å se hvordan kommunen kan bidra til å støtte opp om ønsket om å ivareta og styrke lokal samisk kultur. Samisk språk og kultur i barnehager og skoler Vi vil anbefale at dere undersøker interessen i for å få undervisning i samisk språk og om samisk kultur i skoler og barnehager i kommunen. Fordelene med å gjøre dette er beskrevet i punktet "Samisk språk og kultur i barnehager og skoler" under de overordnede merknadene. Helse og livskvalitet Vi minner om at kommunen skal inkludere en drøfting om folkehelseutfordringer i sitt planarbeid jf. folkehelseloven 6. For eksempel vil det i kommuner med samisk befolkning være behov for å finne ut om det er spesielle utfordringer både når det gjelder helse og påvirkningsfaktorer i denne gruppen. Kommunikasjonen må være basert på en forståelsc for sosiale og kulturelle normer i gruppen. Sametinget vil særlig understreke behovet for samisk språk og kulturkompetanse innenfor eldreomsorgen. Nas'onale eller vikti e re ionale hens I det kommende arbeidet med komtnuneplanens samfunnsdel, har vi allerede nå anmodet om at kommunen inkluderer hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i større grad, også fordi dette vil bidra til å minimere sannsynligheten for at den ferdige planen går på tvers av viktige regionale hensyn. elsegh /yied hilsen 7(ja4 ål Nilsen fågajodiheaddji/fagleder harina Granmo addi/r ter