ERN104 1 Samfunnsernæring

Transkript

1 KANDIDAT 6241 PRØVE ERN104 1 Samfunnsernæring Emnekode ERN104 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :32 Opprettet av Digital Eksamen 1/5

2 Forside E K S A M E N Emnekode: ERN 104 Emnenavn: Samfunnsernæring Dato: 27. mai 2016 Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Alle delene av oppgaven skal besvares. Oppgavene vektes slik: 1 (50 %), 2 (30 %) og 3 (20 %). Les oppgaveteksten nøye. Lykke til! 1 Oppgave 1 1. Helsefremmende arbeid blant skolebarn (50 %) I begge Agder-fylkene har alle kommunene gått sammen for å bedre kostholdet i kommunenes skoler og har igangsatt prosjektet SkoleKOST. Prosjektet har et foreløpig mål om å bedre kostholdet blant skolebarna i kommunene. De har lite informasjon om hvordan kostholdet er på skolene i Agder, men har sett at det på landsbasis er noen svakheter. Du er ansatt som leder for prosjektet SkoleKOST. Stillingen er for 3 år. Bruk «Public Health Nutrition Cycle» til å lage en skisse for hvordan du går frem for å gjennomføre prosjektet. I presentasjonen av skissen må du identifisere hvilken ernæringsutfordring du skal ta tak i og hvorfor lage mål og foreslå tiltak, og evaluere dette b) På slutten av perioden blir du kontaktet av personer i Helsedirektoratet. Helsedirektoratet skal sammen med Helsedepartementet lage et forslag til en ny handlingsplan for et sunt kosthold i befolkningen. Hvilke aktører fins innenfor norsk ernæringspolitikk? Hvilke virkemidler bruker de? Helsedirektoratet har fulgt med på ditt arbeid i Agder og ønsker å bruke ditt arbeid som eksempel i den nye handlingsplanen. Du blir bedt om å holde et innlegg. Innlegget skal inneholde følgende: Generelle ernæringsutfordringer blant barn i Norge Hvilke retningslinjer som fins for skolemåltidet Hva Helsedirektoratet kan lære av ditt prosjekts erfaringer (nevn utfordringer du kan tenke deg at du vil ha møtt på underveis i ditt prosjekt) Lag en stikkordspresentasjon av innlegget du vil holde. Det skal inneholde alle elementer av det som er skissert i kulepunktene ovenfor. 2/5

3 Public health nutrition cycle: 1. Identifser problem: undersøkesler blir foretatt på skolene for å kartlegge kostholdsvanene til skolebarna. 2. Overordna mål: Det overordna målet er allerede satt av oppdragsgiver, kommunene i agder, bedre kostholdet. Et bedret kosthold blir da definert ut i fra helsedirektoratets kostholdsanbefalinger. 3. Sett underordna mål: Vi setter videre mål for å nå det overordna målet i sammenheng med de undersøkelsene foretatt. Redusere sukkerinntak og øke frukt og grønt. Dette er målene fordi det var det som skilte seg ut mest i forhold til kostholdsanbefalinger og befolkningen for øvrig, og de kan derfor ha størst utbytte av å snu akkurat den trenden. 4. Sett målbare mål: konkrete kvantitative mål blir satt for å ha noe målbart å sammenligne utviklingen med. Reduser sukkerinntaket til maks 10E%. Fordoble antall porsjoner med frukt og grønt. 5. Utvikle program: man designer et program som skal ha påvirkningskraft på elevene. Dette kan være ulike tiltak og virkemidler f.eks frukt og grønt ordning på skolen for å øke tilgjengeligheten for barna. Praktiske tiltak som ferdig oppkutta frukt/grønt. Minske tilgjengeligheten av sukkervarer på skolen i samarbeid med foreldre. Holde kurs/undervisning om mat og helse for foreldre og barn. 6. Implementer program: iverksetting av programmets tiltak blir foretatt. 7. Evaluer program: Underveis i programmet blir det foretatt evalueringen, og eventuelle justeringer kan bli gjort fortløpende. En sluttevaluering etter tre år forteller om man har nådd målene eller ei, og hva man eventuelt burde fortsette med, i samarbeid med kommunene. b) Innenfor norsk ernæringspolitikk har vi ulike aktører: helsedirektoratet, nasjonalt råd for ernæring, mattilsynet og vitenskapskomiteen for mattrygghet, innenfor mattilsynet. De bruker ulike virkemidler: normative: lover og regler økonomiske: subsidier, skatt, toll, avgifter fysiske: tilgjengelighet av ulike matvarer pedagogiske: undervisning, opplæring, informasjon De ulike virkemidlene kan påvirke forbrukerne til hva som er tilgjengelig, økonomisk gunstig og kunnskapen til forbrukerne. Dette kan igjen føre til en dreining i kostholdsvaner til et mer gunstig forbruk, og deretter påvirke helse. Innlegg for Helsedirektoratet: Ernæringsutfordringer barn i norge: For mye tilsatt sukker fra saft og brus. For lite frukt og spesielt grønnsaker. Skolemåltidet: god tid til å spise, minst 20 minutter. Tilbud om skolemelk/annen drikke framfor søte drikker. Utfordringer/erfaringer: barn liker søtt, fett og salt. Smaksanser kan tilpasses mindre fett, salt og sukker, og mer syrlighet, bitterhet og mindre søte matvarer som frukt og grønnsaker. Vaner: Det trengs eksponering over lang tid. Vanskelig å endre vaner og holdninger når foreldrene hjemme ikke er involvert/viser interesse. Vis hva barna får igjen for kostholdsendring på kort sikt! De tenker ikke langsiktig! 2 Oppgave 2 2. Kostholdsmetode (30 %) Beskriv hvordan kostholdet i en befolkning overvåkes. Tre ulike nivåer må beskrives. b) Beskriv hvilke fordeler og ulemper det er ved hvert nivå beskrevet i oppgave a. Hvilken kostholdsundersøkelsesmetode vil du foreslå for å gjennomføre en kostholdsundersøkelse blant alle studentene ved Universitetet i Agder? Begrunn svaret. 3/5

4 d) Hvordan ville du lagt opp undersøkelsen i oppgave c i praksis? Viktige momenter å ta med er blant annet: rekruttering av deltakere, gjennomføring, tidsperspektiv, kostnader, bearbeiding av innsamlede data. Kostholdet i en befolkning overvåkes slik at man kan bruke innsamla data i blant annet ernæingsepidimiologi. Engrossstatistikk er matforsyning i norge og man trekker mateksport fra, for å se hva som er tilgjengelig for befolkningen i dagligvarebutikkene. Man overvåker/undersøker privat husholdning om hva husholdningen handler på butikken. Det blir utført overvåking på individnivå med ulike undersøkelser. Det blir også overvåket og undersøkt ulike biomarkører i blod/hår/negler/urin for ernæringsrelaterte markører. b) De ulike overvåkningsnivåene skaper et utfyllende bilde av hva kostholdsatferd gjør med en befolkning, men alene kan de ulike nivåene gi et for lite bilde. Engrosstatistikk er kun det som forbrukerne har tilgjengelig, og ikke det folk spiser, mye mat kastes. På den andre siden gir dette oss en god pekepinne på et makronivå hva folk kan handle og spise. Privat husholdning tar ikke for seg mat ute: i kantine, restaurant og selvdyrket mat, vi vet også at mye mat blir kastet. Samtidig gir dette mer kvalitativ data om hva hver husholdning har i handlet, og det meste av dette blir konsumert. Individuelle kostundersøkelser er ressurskrevende og har ofte få deltakere viss det skal gjøres kvalitativt. Feilkilder på grunn av hukommelse, ønsketenking og avhengigheten av gode undersøkelsespersoner/forskere/intervjuerer kan føre til en begrenset validitet av arbeidet. Likevel vet vi godt på en slik måte hva folk raporterer at de spiser, selv om nøyaktighetet kan variere noe pga feilkilder. Biomarkører kan være ureliable avhengig av metode og substansen som blir undersøkt. Det handler ikke kun om det som går inn i munnen, men det som kommer inn og blir brukt godt av kroppsvevet og cellene. Biomarkører kan ikke derfor fortelle hele sannheten om ernæringsstatusen til en person. Noen verdier på noen prøvemetodet kan være lave eller høye, men individet har ingen symptomer eller tegn til uhelse. I tillegg blir og en liten del av befolkning undersøkt med biomarkører. På den andre siden er de reliable nok alene eller sammen med andre metoder for å utforme tiltak som vil rette opp i eventuelt feilernæring/helseprofil, avhengig av hvilken substans som blir undersøkt. Ved bruk av elektronisk matvarefrekvensskjema kan man nå ut til alle studentene. Det finns tusenvis av studenter og hvis vi skal få undersøkt alle må vi bruke en mer kvantitativ metode. Alle studentene har tilgang på elektronisk hjelpemiddel til å svare elektronisk. Et matvarefrekvensskjema kan også bli gjennomført med liten tidsbruk, som mange studentene setter pris på. Det er også lite ressurskrevende for en person og designe et slikt elektronisk matvarefrekvensskjema. d) Rekruttering av deltakere vil foregå på både campus, sosiale medier og skolen sine elektroniske medier. Plakater og flygesedler med en forkortet URL adresse til den elektroniske undersøkelsen vil gjøre det lett for studenter å få tilgang til undersøkelsen. Gjennomføringen kan foregå med hjelp av en web-tjeneste for elektronisk spørreundersøkelse. Undersøkelsen kan være åpen en uke for å gi de fleste mulighet til å svare både i hverdag og helg, undersøkelsen vil bli gjort kort og presis slik at tidsbruken ikke er en hindring for deltakelse. Kostnad vil være lav i forhold til mengden data som blir samlet inn, men for å sikre bedre deltakelse kan man f.eks samarbeide med skolens kantine, der deltakelse fører til en rabattkupong man kan bruke i kantinen og noen heldige vinnere for gavekort eller lignende i kantinen, gjerne på de sunnere alternativene. Datane blir bearbeidet på web-tjenesten brukt, f.eks surveyextract, som umiddelbart lager oversikt, sammenheng og trender av de ulike datane i lett forsåelige illustrasjoner og diagrammer. 3 Oppgave 3 3. Sosiale ulikheter i helse (20 %) Hva menes med sosiale helseforskjeller. b) Gi en oversikt over hvilke forskjeller man ser i kostholdet mellom ulike sosio-økonomiske grupper i Norge. Hvilke tiltak har vært igangsatt for å redusere sosiale forskjeller i kosthold i Norge de siste ti årene? 4/5

5 Med sosiale helseforskjeller menes at det på bakgrunn av sosiale forhold som utdanning, alder, bosted, sivilstatus, inntekt osv er en helseforskjell som f.eks av tidlig død, sykdom, fysisk og psykisk helse osv i ulike sosiale grupper. b) Sosio-økonomiske grupper med høyere inntekt, utdanning, og yrker som lege, lektor osv, har bedre helse, lever lengre med mindre sykdom enn andre. Forskjeller man ser er f.eks at de spiser oftere frukost, barn har med niste, høyere inntak av frukt og grønnsaker, mer fisk og mindre inntak av bearbeidet kjøtt, raffinerte næringsfattige matvarer, hel og halv-fabrikata. Hovedmål til ernæringspilotikk er at folk følger kostholdsanbefalinger og man utjevner den sosiale helseforskjellen. Et tiltak jeg vil trekke frem for redusere sosiale forskjeller er gratis skolefrukt. Ved et slikt tiltak får barna fysisk tilgang til frukt, uavhengig av deres sosio-økonomiske status. Vi ser at det fungerer og flere barn spiser mer frukt, ikke bare de som har med niste fra hjem med høy sosio-økonomisk status og dermed ofte bedre kostholdsvaner. 5/5