Forbrukerrådets tanker om Symbolmerking Møte i Arbeidsgruppen 9. Februar forbrukerportalen.no

Transkript

1 Forbrukerrådets tanker om Symbolmerking Møte i Arbeidsgruppen 9. Februar 2006

2 Trenger forbrukerne symbolmerking? Retten til å velge - en grunnleggende forbrukerrettighet Valg forutsetter tilstrekkelig og adekvat merking og informasjon Mange forstår ikke dagens merking Mange leser ikke merkingen

3 Hva mener forbrukerne? Undersøkelse i 5 europeiske land: stor andel forbrukere opptatt av ernæring og kosthold kombinert med lite kunnskap/forståelse av merkingen (BEUC) Helsepåstander stor betydning for kjøpsatferd (problem at de ikke nødvendigvis forteller hele sannheten) (BEUC) Ønsker mer informasjon om matens innhold f.eks bør sukker oppgis i prosent (Forbrukerpanelene) 61% av forbrukerne i Norden foretrekker informasjon i form av tekst fremfor symboler pga liten kjennskap til merkene Symbolmerking må komme i tillegg ikke istedenfor annen merking (Forbrukerpanelene) 77 prosent av den norske befolkningen positive til symbolmerking (Opinion for FBI, NRK.no)

4 Forbrukerne trenger bedre informasjon! For å kunne velge mellom ulike produkter må forbrukerne ha tilgang til nøyaktig og forståelig informasjon Forbrukerbevegelsen i Europa jobber for: Symbolmerking obligatorisk næringsdeklarasjon (forbedring av innhold, lesbarhet og relevans) Helsepåstander - matvarer som inneholder mye sukker, salt eller fett skal ikke kunne markedsføres som sunne (uredelig)

5 Positive og negative sider ved symbolmerking Positive sider enklere å velge sunt, særlig for de som trenger det mest! utjevne sosiale forskjeller øke forståelsen/oppmerksomheten mot annen merking øke bevisstheten om hva som er sunt/usunt motvekt mot industriens markedsføring produktutvikling =større utvalg av sunn mat i butikkhyllene Negative sider Kan ta oppmerksomheten vekk fra at det er sammensetningen i kostholdet som er viktig Sukker erstattes med noe annet som er usunt og som man ikke kjenner konsekvensene av? Erstatning for informasjon og opplysning (hvilepute?)

6 Symbolmerking omfang og utforming Aktuell og pågående debatt i den europeiske forbrukerbevegelsen (BEUC) BEUC er enige om: Felles europeisk merke Obligatorisk All mat skal merkes også den usunne Gjøre det mulig å sammenligne både mellom og innen ulike kategorier matvarer (kjeks med sjokolade, pizza med pølse osv.) Stå på forsiden av pakken ikke gjemmes bort! Komme i tillegg, ikke istedenfor obligatorisk, lett leselig og standardisert næringsdeklarasjon Enkelt og lett å forstå for alle ikke minst for de som trenger det mest Valg av symbolsystem må baseres på vitenskaplige kriterier og testes blant forbrukerne

7 Hvilke kriterier skal ligge til grunn for et slikt merke? Fastsettelse av kriterier er komplisert Uavhengige eksperter må utvikle kriteriene Vitenskaplig basert Viktig å ta utgangspunkt i de næringsstoffer som har størst betydning for helsen; sukker, salt, fett og fiber Basert på offisielle kostholdsanbefalinger

8 Felles nordisk merke? Økt globalisering og handel over landegrensene krever felles løsninger og merkeordninger Et utall nasjonale symboler gagner ikke forbrukerne Vi ønsker et felles europeisk merkesystem Utforming av et norsk/nordisk merke må gjøres med tanke på et fremtidig europeisk merke

9 Merking et viktig virkemiddel for å forebygge overvekt, fedme, diabetes osv - men ikke eneste!

10 Informasjon!»Både fett og sukker føler jeg at jeg vet for lite om. Hva er sunt og hva er ikke sunt..hvis man skal spise sukker, hvilket burde man velge, det er vanskelig ( )»»Jeg skjønner ikke, er farin mer raffinert? Er det mer komplett enn druesukker?»nei, mettede fettsyrer er animalske umettet er det ikke det som er bra? Umettet fett er best» ( )! -Nei, flerumettet! (..)» (Matpolitiske forbrukerpaneler, rapport nr. 4)

11 Tilgjengelighet!

12 Pris!

13 Markedsføring Restriksjoner for markedsføring av søte, salte og fete produkter rettet mot barn Workshop Forbrukerrådet har invitert bransjen til diskusjon for å komme fram til et frivillig regelverk Mer info:

14

15 Vertikal eller horisontal merking? Dørstokkmodellen Eks: nøkkelhullet Ingen absolutte nivåer. Nivået for»lav» eller»høy» avhengig av produktkategorier Skåringsmodellen Eks: trafikklys Fordeler Mulig å velge det sunneste produktet innenfor en og samme kategori. Hva er f.eks det sunneste valget av kjeks eller frokostblandinger? Alle matvarer er direkte sammenlignbare, både på tvers og innad i ulike produktkategorier. Gir informasjon om hva som er sunt og usunt generelt. Ulemper Kan være villedende. Mat som i utgangspunktet er usunn, defineres som sunn. Kan føre til økt forbruk av usunn mat Vanskelig å sammenligne på tvers av produktgrupper Komplisert? Dyrt? Langt frem til en løsning med industrien?