MATINFORMASJONSFORODNINGEN

Transkript

1 MATINFORMASJONSFORODNINGEN Frokostseminar i samarbeid mellom NHO Mat og Landbruk, NHO Mat og Drikke og Arntzen de Besche Advokatfirma Hans Peder Hvide Bang Senioradvokat Thea Susanne Skaug Senioradvokat Arntzen de Besche

2 AGENDA REGISTRERING OG SERVERING INTRODUKSJON TIL DEN NYE MATINFORMASJONSFORORDNING 1169/2011, NYE KRAV TIL BEDRIFTENE Advokatene Thea Susanne Skaug og Hans P. Hvide Bang, Arntzen de Besche NHOS ARBEID MED DEN NYE FORORDNINGEN OG INTRODUKSJON AV BEDRIFTENE Fagsjef Jorunn Vormeland Dalen, NHO Mat og Landbruk GJENNOMFØRING AV DEN NYE FORORDNINGEN, SÆRLIGE UTFORDRINGER Kvalitetssjef Beate Folgerø, NORTURA Regulatory & Scientific Affairs Manager, Gro Aanestad Rimstad, NESTLÉ HOTEL OG RESTAURANTBRANSJENS GJENNOMFØRING AV DEN NYE FORORDNINGEN, SÆRLIGE UTFORDRINGER Daglig leder Bjørn Anskau, MILLUM AS PAUSE RAPPORT FRA DANMARK GJENNOMFØRING AV DEN NYE FORORDNINGEN I DANSKE BEDRIFTER Advokat Tanja Buch Weeke, MAQS Law Firm BETYDNINGEN AV EU/EØS HARMONISERT LOVGIVNING MATTILSYNETS VEILEDNING OG HÅNDHEVING UTFORDRINGER MHT. TIL ETTERLEVELSE AV DE NYE REGLENE Seniorrådgiver Knut Nordviken, Mattilsynet OPPSUMMERING VEIEN VIDERE Fagsjef Steinar Høie, NHO Mat og Drikke 1130 AVSLUTNING Arntzen de Besche

3 MATINFORMASJONSFORORDNINGEN I NORGE Regulation (EU) no 1169/2011 Ikrafttredelse i EU, fra 13. desember 2014 (noen unntak) Erstatter og samler tidligere regelverk EØS-harmonisert, gjennomføres i norsk rett ved henvisningsmetode Overgangsordninger Nasjonale regler om sanksjoner og håndheving Arntzen de Besche

4 MATINFORMASJONSREGELVERKET SOM DEL AV MATLOVGIVNINGEN EU/EØS samlede matlovgivning: PLANT HEALTH LAW ANIMAL HEALTH LAW ANIMAL WELLFARE FOOD LAW OFFICIAL CONTROLL Arntzen de Besche

5 FOOD LAW, INNHOLD OG INFORMASJON Hygiene Fremmedstoffer Tilsetningsstoffer Vitaminer/mineraler Genmodifisering Økologisk mat Kvalitetsregler Kontaktmaterialer Fôr Betegnelser Merking Påstander Arntzen de Besche

6 HVA BETYR DET AT FORORDNINGEN ER EN DEL AV FOOD LAW? De grunnleggende prinsippene i Food Law kommer til anvendelse. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket er ansvarlig for at matinformasjonen oppfyller lovens krav. Alle deler av et næringsmiddelet skal kunne spores i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon Arntzen de Besche

7 KONTROLLFORORDNINGEN KOMMER TIL ANVENDELSE Preambel (52) Medlemsstatene skal foreta offentlig kontroll i henhold til forordning 882/2006 Pålegger matmyndighetene plikter om at de skal kontrollere Stiller krav til hvordan matmyndighetene skal gjennomføre kontroll Gir rettigheter til næringsmiddelforetaket i forbindelse med kontroll Revidert kontrollforordning (trer i kraft 2016) pålegger bedriftene å betale denne kontrollen. Arntzen de Besche

8 OBLIGATORISK MATINFORMASJON Listen over obligatorisk matinformasjon er utvidet sammenliknet med merkeforskriften 4: varebetegnelse/navn ingredienslister ingredienser som kan forårsake allergi/intoleranse nettomengde av næringsmiddelet dato for holdbarhet veiledning om oppbevaring og bruk navn og adresse på ansvarlig næringsmiddelforetak opprinnelsesmerking bruksanvisning alkoholinnhold næringsdeklarasjon Arntzen de Besche

9 OPPLYSNING OM ALLERGI/INTOLERANSE Ingrediensen som kan forårsake allergi eller intoleranse skal fremheves visuelt i listen Hvilke ingredienser dette er fremgår at Vedlegg II eks nøtter, egg, kornprodukter, melkeprodukter Kravet gjelder også dersom produktet er unntatt fra krav om ingrediensliste (f.eks. på grunn av pakkens størrelse) Kravet gjelder også ikke-ferdigpakkede produkter (f eks restaurant/ storkjøkken) og produkter som pakkes for kunde på anmodning (typisk kjøtt/fiskebutikk) Arntzen de Besche

10 OPPRINNELSESMERKING Kravet om angivelse av opprinnelsessted/land dersom utelatelse vil være villedende videreføres. Krav om merking av opprinnelsesland for oksekjøtt videreføres Nytt krav om merking av opprinnelsesland for kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe. Kommisjonen skal innen 13. desember 2014 utarbeide rapport om evt. utvidelse av dette kravet til å gjelde. andre typer kjøtt, melk, meieriprodukter osv. -Status for dette arbeidet blir kommentert av NHO Mat og Landbruk Arntzen de Besche

11 NÆRINGSDEKLARASJON Gjelder fra desember 2016 Bakgrunn, «EUs strategi om ernæring, overvekt og fedme» (Hvitebok av 30. mai 2007) Formål: gi forbrukeren mulighet til å ta informerte valg Skal oppgi energi, fett, karbohydrat, salt og proteiner Deklarasjonen skal angis i tabellform og per 100 g/ 100 ml (lettere for forbrukere å sml. produkter) Næringsdeklarasjonen skal fremstilles i bestemt format Arntzen de Besche

12 PLASSERING AV INFORMASJONEN Plassering og utforming av obligatorisk matinformasjon lett tilgjengelighet, lesbarhet, minimum skriftstørrelse plassert på et lett synlig sted Arntzen de Besche

13 FRIVILLIG INFORMASJON - OVERSIKT Markedsføringsloven Beskyttede betegnelser Matloven Markedsføring rettet mot barn Matinformasjonsfor skriften Kvalitetsforskrifter Påstandsforskriften Arntzen de Besche

14 HVORFOR BRY SEG? Risiko for kontroller og sanksjoner fra Mattilsynet /Forbrukerombudet Kan forby omsetning, pålegge tilbaketrekning Klager fra kunder/forbrukerorganisasjoner Risiko for sivile søksmål / klager fra konkurrenter og kunder Midlertidig forføyning (stansning) Erstatningssøksmål Næringslivets konkurranseutvalg (NKU) og Markedsrådet Omdømmetap Redusert kundetilfredshet Kunder bytter til konkurrenters produkter Ringvirkninger også for andre produkter Compliance og opplæring er viktig føre var! En del av det etiske regelverket Arntzen de Besche

15 GENERELLE KRAV TIL ALL MATINFORMASJON «Redelig praksis for informasjon»(art. 7) Gjelder både obligatorisk og frivillig informasjon Informasjon til forbruker/storhusholdning Gjelder både merking, reklame og presentasjon Matinformasjon skal ikke villede mht: a) Beskaffenhet og art b) Tillegge egenskaper den ikke har c) Ikke gi inntrykk av at matvaren har særlige egenskaper når alle lignende matvarer har de samme egenskapene Informasjonen skal være eksakt, klar og enkel å forstå for forbrukerne (ny) Informasjonen skal ikke gi uttrykk for at næringsmidler kan behandle, forhindre eller kurerer sykdom Arntzen de Besche

16 IMITASJONSPRODUKTER (NY) Ikke ved utseende/betegnelsen/visuelle presentasjon villede ved å antyde at et produkt inneholder en spesiell ingrediens som vanligvis brukes i produktet, hvis denne er erstattet med en annen ingrediens (Art. 7 nr. 1 d) Sml. markedsføringsloven 8 (villedende utelatelser) «Det er ikke ost alt som smelter» (Pizzatopping i stedet for ost) Eksemplifisert i Bilag VI Angi ingrediens som er erstattet i umiddelbar nærhet av varebetegnelsen Kjøtt tilsatt proteiner av annen animalsk opprinnelse Kjøtt/fisk som fremstår som stykker hvis tilsatt mer enn 5 % vann Merking av «sammensatte stykker av kjøtt/fisk» Arntzen de Besche

17 NÆRMERE OM FRIVILLIG INFORMASJON Matinformasjonsforordningen Kap V Matinformasjon på frivillig basis som gjelder de samme forholdene som er regulert i Art. 9 og 10 (liste over obligatorisk angivelser, eks. varebetegnelse, ingrediensliste, næringsdeklarasjon osv) må oppfylle de nærmere kravene til denne type informasjon (Art 36 nr. 1) Annen frivillig informasjon skal ikke villede forbruker, være tvetydig eller forvirrende for forbruker, og skal der det er aktuelt være den basert på relevant vitenskapelig data (Art. 36 nr. 2) Informasjon som gis på frivillig basis må ikke fremstå på en måte som fortrenger eller gjør at plassen er tilgjengelig for obligatorisk matinformasjon blir for liten (Art. 37) sml Art. 34 om krav til presentasjon Arntzen de Besche

18 FRIVILLIGE ANGIVELSER AV ENERGIINNHOLD OG NÆRINGSSTOFFER Åpner opp for merking som kan brukes i tillegg til de obligatoriske kravene Frivillig, men regulert dersom det brukes må nærmere krav følges Energi-.og næringsinnhold uttrykt som % av referanseinntak (jf. Art. 32 nr. 5) Referanseinntak relatert til 100g/ml inntatt i Vedlegg XII (eks. fett 70 g, sukkerarter 90 g) Teksten «Referanseinntak til en gjennomsnittlig voksen (8400 kg/2000 kcal» må stå i nærheten Energi- og næringsinnhold per porsjon/konsumpsjonsenhet (Art. 33) Vilkår: Porsjons/konsumpsjonsenheten må være lett gjenkjennelige Størrelsen på enheten angitt i nærheten av til næringsdeklarasjonen Angi hvor mange enheter pakningen inneholder Hvordan fastsette størrelsen på porsjons/konsumpsjonsenheten? Arntzen de Besche

19 TUSEN TAKK FOR DELTAKELSEN Hans Peder Hvide Bang Senioradvokat Thea Susanne Skaug Senioradvokat P.O. Box 2734 Solli, 0204 Oslo, Norway