Merkejungelen hvor er Tarzan?

Transkript

1 Merkejungelen hvor er Tarzan? Hvordan skal industrien merke maten og hvordan i all verden skal forbrukeren skjønne det? Steinar Høie

2 Forbrukeren: Påstand: De fleste forbrukere vil i overskuelig fremtid være langt mer opptatt av helse/kosthold enn miljø når de velger mat Menn ser mindre på merking enn kvinner Unge under 30 ser lite på merking Kvinner med barn ser mye på merking Ser mer på merking av hverdagsmat enn kosemat Skjønner forbrukeren merking av ymse slag? Ikke undervurdér forbrukeren! Med motivasjon og god informasjon skjønner de det meste

3 Regn ikke med at en forbruker vil bruke all merking Mange forbrukere er opptatt av merking, men er nok selektive Miljømerking for de miljøbevisste fair trade merking for dem som er opptatt av fattigdom og rettferdighet Fokus endrer seg med Omtale i ulike media Trender, moter og hypes Hva diskuteres politisk? Et TV-program i beste sendetid om mat og innhold i mat vil påvirke lesing av merking

4 Forbrukerne er blitt mer opptatt av å spise sunt Et flertall av forbrukerne ønsker å spise sunt, men det vil være store forskjeller i hva man mener er sunt Opptatt av tilsetningsstoffer? Ser i ingredienslista Opptatt av næringsinnhold? Ser i næringsdeklarasjonen Opptatt av spesifikke ingredienser eller næringsstoffer? Ser på påstander ( lavt fettinnhold ) Forbrukere som er opptatt av å spise grovt brød, vil bruke Brødskala n

5 Hvorfor er Brødskala n blitt en suksess? Alle nordmenn er opptatt av brød Vi er lært opp til at Grovt brød er sunt Brød har en meget sentral plass i kostholdet. Brød brukes til alle måltider. Norge skiller seg ut!!!! Kan ikke bestemme grovhet ut fra farge og struktur En merkeordning kunne vise vei

6 Produsenter og dagligvarehandelen bruker Brødskala n fordi Forteller om en meget viktig egenskap ved brød som har vesentlig betydning for forbrukeren Myndighetene støtter ordningen Den er relativt enkel å gjennomføre I dagligvarehandelen er brød en viktig kategori: God lukt fra bakervarer lokker kundene Viktig å legge vekt på god merking Vi nådde en kritisk masse som trekker andre med

7 Overvekt/fedme epidemien Overvekt/fedme epidemien ble satt på den politiske agenda av WHO i 2004 Bedre merking av mat identifisert som strategi På samme tid startet EU arbeidet med revisjon av merkeregelverket for mat Forslag til nytt regelverk er under behandling Industrien ville være proaktiv Merkesystemet GDA - veiledende daglig inntak ble utviklet Er nå i bruk over hele Europa

8 GDA - veiledende daglig inntak GDA: Ikke kostanbefaling, men info om innhold i forhold til behov hos gj.snittspersonen: Kvinne over 18 år, ikke gravid, ikke ammende Overvekt/fedme Overvekt/fedme, diab.ii, insulinresistens Overvekt/fedme, hjerte/kar Hjerte/kar Fordøyelse

9 NHO Mat og Drikke støtter GDA, fordi: GDA kan anvendes på alle matvarer GDA er bygget opp rundt regelverket for næringsdeklarasjon og kan brukes i hele EØSområdet GDA kan sammen med andre tiltak heve kunnskapen om mat Med GDA kan man enkelt se hva man får i seg av næringsstoffer Med GDA kan man enkelt sammenligne innholdet av næringsstoffer i forskjellige matvarer

10 Bruker og skjønner forbrukerne GDA? Studie utført av EUFIC (European Food Information Council) og Handelshøjskolen Aarhus Universitet: forbrukere i Storbritannia, Sverige, Frankrike, Tyskland, Polen og Ungarn deltok Kun 18 % ser regelmessig etter merking av næringsinnhold 27 % i Storbrit., 9 % i Frankrike På hvilke produkter søkes næringsinnhold: Yoghurt, frokostblandinger og ferdigmat Næringsdeklarasjonen er fortsatt viktigste kilde i Tyskland, Sverige, Ungarn og Polen Men 53 % i Storbrit. og 44 % i Frankrike søker info i GDA GDA forstås

11 Hvordan skal industrien merke maten? Uansett må dere ta hensyn til krav og muligheter i regelverket Regelverket som gjelder for hele Europa endres Ingrediensliste: Kravene er etter hvert blitt mer omfattende, bl. a. skal allergener være med Næringsdeklarasjon: Denne er frivillig. Svært mange bruker den Må regne med at næringsdeklarasjonen blir obligatorisk, og at det blir krav om sentral plassering på pakningen Påstander: Positivlister med ernærings- og helsepåstander Påstander som ikke står på listene, kan ikke brukes

12 Nøkkelhullet etableres som en offentlig, frivillig merkeordning med egen forskrift Mange er med i Grønt punkt Miljømerking av mat diskuteres både her og i Europa CO2-merking ble introdusert i England i 2006 Andre land følger etter Teknologirådet har utarbeidet en rapport Markedsføringsfolka: Nå er det mer enn nok Vi må ha plass til å profilere produktet

13 Noen spørsmål man bør stille seg Koster det mer enn det smaker? Merkeordninger koster å etablere og vedlikeholde Feil merking kan koste dyrt Kan åpenhet om egenskaper og innhold over tid styrke tillitten i markedet? Vil en merkeordning styrke profil av produkt og bedrift? Takk for oppmerksomheten