Matglede i et balansert kosthold
|
|
|
- Martin Aronsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 32 Orkla bærekraftsrapport 2012 ernæring og helse Matglede i et balansert kosthold Forbrukere er i økende grad opptatt av ernæring og helse. Samtidig er overvekt et voksende samfunnsproblem. Vi mener en sunn livsstil kommer gjennom et variert og balansert kosthold, kombinert med jevnlig fysisk aktivitet. Foto: Mari Svenningsen
2 33 Ifølge WHO er 1,5 milliarder personer overvektige. Det samme gjelder 200 millioner barn i skolealder. Undersøkelser viser en klar sammenheng mellom overvekt og økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk og en rekke andre kostholdsrelaterte plager. WHO anbefaler at befolkningen reduserer sitt forbruk av mettet fett, sukker og salt, og at matvareindustrien reduserer mengden fett, sukker og salt i produksjonen av mat- og drikkevarer. WHO anbefaler også at industrien innfører enkel, tydelig og ensartet merking og informasjon om produktene for å påvirke forbrukernes valg. Matglede i et balansert kosthold Verdens folkehelseutfordringer krever innsats fra alle deler av samfunnet. Som en ledende produsent av matog drikkevarer kan Orkla gi et positivt bidrag til folkehelsen ved å utvikle produkter som gjør det enklere for befolkningen å ha et balansert kosthold. Orklas selskaper følger disse overordnede retningslinjene for produksjon av mat og drikke: Orkla forholder seg til nasjonale ernærings anbefalinger, og det overordnede prinsipp er å fremme et balansert og variert kosthold. Orkla vurderer ernærings- og helseperspektivet i utviklingen av nye produkter og utformingen av produktinformasjon. Vår holdning til overvekt I løpet av en dag konsumerer vi en rekke ulike mat- og drikkevarer. I tillegg varierer aktivitetsnivået fra person til person. Det er utbredt enighet om at en persons vektøkning primært er et resultat av ubalanse mellom inntaket og forbruket av energi; for mange kalorier konsumert og for lavt aktivitetsnivå. Orkla stiller seg bak denne vurderingen. Vi anser det økende fedmeproblemet i befolkningen som et resultat av både usunne kostholdsvaner og mindre fysisk aktivitet. Vi mener derimot ikke at ett enkelt produkt eller én produktkategori alene er årsaken til overvekt i befolkningen. Et godt kosthold handler om å foreta fornuftige matvalg, vise moderasjon, og sørge for at kroppens behov for ulike næringsstoffer blir møtt med variasjon i valget av mat- og drikkevarer. Et næringsriktig kosthold, kombinert med fysisk aktivitet, bidrar til helse og velvære, og reduserer risikoen for å utvikle overvekt og livsstilssykdommer. Orkla skal gjøre det enkelt for forbrukerne å velge et balansert og næringsriktig kosthold ved å merke forpakningene med relevant og lett forståelig informasjon om næringsinnhold. Orklas markedsføring skal være basert på et prinsipp om ansvarlighet. Orklas dialog med myndigheter, universiteter og andre interesseorganisasjoner skal være preget av åpenhet. Innovasjoner Vi er opptatt av å komme med nyheter som vekker begeistring blant forbrukerne, og som samtidig passer godt inn i et balansert kosthold. 26 % av Orklas matvareomsetning kommer i dag fra produkter med helsefordeler eller med redusert mengde sukker, mettet fett eller salt. Når vi utvikler nye produkter, er ett av våre mål å gi forbrukerne flere valg innenfor en eksisterende produktkategori. Vi retter spesielt oppmerksomhet mot følgende områder: Sukker Mettet fett Salt Fiber og fullkorn Forskningsprosjekter Vi deltar i ulike forskningsprosjekter for å finne gode løsninger på utfordringer vi står overfor, spesielt knyttet til innholdet av blant annet mettet fett, sukker og salt i våre produkter. Stabburet er prosjektleder for SALTO, et treårig forskningsprosjekt, der sentrale norske industribedrifter samarbeider med matforskere ved Nofima. Målet er å redusere saltmengden med 25 % i hverdagsprodukter som ost, kokt skinke, posteier og farsemat. Orkla deltar også i et EU-prosjekt med ambisjon om å redusere innholdet av fett, sukker og salt i
3 34 Orkla bærekraftsrapport 2012 ernæring og helse en rekke kategorier som er interessante for Orkla. Flere av Orklas selskaper samarbeider med Antidiabetic Food Centre (AFC) ved Lunds universitet i Sverige. AFC søker å fremme kunnskap og kompetanse knyttet til utvikling av matvarer som kan bidra til å redusere risikoen for fedme, aldersrelatert diabetes og hjerte- og karsykdommer. Forskere ved Lund universitet har blant annet undersøkt effekten av å endre kostholdet til personer med høy risiko for diabetes og hjertesykdommer. Kostholdet ble rettet inn mot produkter med større andel antioksidanter og fullkorn. Resultatene viste en kraftig reduksjon av kolesterolnivået, en reduksjon av blodtrykket og en reduksjon av risikoen for å utvikle blodpropp. Informasjon til forbrukere I Orkla ønsker vi å gjøre det enkelt å velge et balansert, næringsriktig kosthold. Vi mener god informasjon om produktenes næringsmessige innhold er avgjørende for at forbrukerne skal kunne foreta fornuftige valg. Informasjon om produktets næringsinnhold skal være faktabasert, enkelt og forståelig, og så lett tilgjengelig som mulig. Orklas matvareselskaper har de siste årene forbedret både deklarasjonen av næringsinnhold på pakningene og informasjonen om helse og ernæring gjennom selskapenes nettsider og forbrukerservice. I 2012 har flere av Orklas matvareselskaper hatt dialog med nasjonale tilsyns myndigheter for å sikre at selskapenes produktinformasjon er i tråd med EUs nye krav til matmerking. Procordia fikk i 2012 påbud fra det svenske Livsmedelsverket om å endre sin merking av produkter med det naturlige søtningsmiddelet steviolglykosid. Saken medførte ikke bøter for Orkla. Det har ikke vært andre saker knyttet til regelverket for matmerking i Orkla i Foto: Stabburet 11 Basert på årlig intern rapportering fra forretningsområdene til konsernet av tvister, rettssaker, tilsynssaker og lignende forhold.
4 35 Mettet fett Orklas eksisterende og nye produkter skal ha en gunstig fettsammensetning, så lenge smak og andre hensyn tillater det. Norske helsemyndigheter anbefaler at kostens totale fettinnhold ikke bør overstige 30 % av det daglige energiinntaket. Kostens totale innhold av mettet fett bør begrenses til maksimalt 10 % av energiinntaket. reduksjon av mengden mettet fett i barer fra Axellus (Maxim og Nutrilett), puddinger fra Felix Abba (Jacky) og snacksprodukter fra KiMs Norge, KiMs (Danmark), OLW og Chips. lansering av lettmajones fra Põltsamaa Felix med 90 % mindre mettet fett. Palmeolje inneholder en stor andel mettet fett. Flere av Orklas selskaper har gått bort fra bruken av palmeolje i sine produkter. Selskapene har i perioden redusert sitt årlige forbruk av palmeolje med tonn, og erstattet dette med raps- og solsikkeolje. De viktigste tiltakene i 2012 har vært: Sætre har som mål å gå helt ut av palmeolje i norske produkter i løpet av Dette vil ytterligere redusere forbruket av palmeolje med 500 tonn og bidra til lavere inntak av mettet fett i befolkningen. Stabburets erstatning av palmeolje med sunnere solsikkeolje i bl.a. Nugatti og Sjokade (sjokoladepålegg), basert på flere års utviklingsarbeid. Sukker Overforbruk av mat og drikke som er rik på energi, er en av de største helseutfordringene globalt. I Orkla ønsker vi å redusere fett- og sukkerinnholdet i våre produkter så langt det er smaksmessig og kommersielt mulig. Norske helsemyndigheter anbefaler at man begrenser sukkerinntaket til maksimalt 10 % av det daglige energiinntaket. vi vil fortsette arbeidet med å redusere mengden sukker i våre produkter der det er naturlig, og se på mulighetene for å lansere flere sukkerfrie alternativer. I de fleste av Orklas produktkategorier med en høy andel sukker finnes det alternativer med redusert sukkerinnhold. Nærmere 50 % av omsetningen fra kategorien drikkevarer kommer fra sukkerfrie alternativer. I løpet av 2012 har Orkla lansert flere produkter innen kategoriene sjokolade, drikke, sauser og grønnsaker, som enten har redusert andel sukker, eller er fri for sukker. De viktigste var: procordias Fun Light leskedrikk og Felix ketchup uten sukker, med søtning fra planten stevia. en ny variant Paulúns frokostblanding (kokos & eple) uten tilsatt sukker og med 67 % fullkorn.
5 36 Orkla bærekraftsrapport 2012 ernæring og helse Fiber og fullkorn Bruk av ingredienser med høyt fiberinnhold bør vurderes der dette er relevant. Eksempler er pizza, pai, pasta, brød og fullkornkjeks. Helsemyndighetene anbefaler et daglig inntak av fiber på gram per person. vi vil jobbe for økt bruk av ingredienser med høyt fiberinnhold der det er naturlig og relevant. Orkla har i løpet av 2012 lansert en rekke produkter med økt andel fiber. De viktigste eksemplene på dette er: mtr Foods har lansert frokostmikser med høy andel fiber og fullkorn. Sonneveld har lansert brødmikser med en høy andel fiber og fullkorn. Credin har lansert en brødbase med 100 % fullkornshvete. procordia har lansert en ny variant av Paulúns müsliblanding (kokos & hasselnøtt) med høyt fiberinnhold og uten tilsatt sukker. Salt Vi ønsker ikke å benytte mer salt enn nødvendig i våre produkter. Når salt er viktig for å forbedre smak, ser vi etter alternative ingredienser som kan fungere som fullgode erstatninger. Helsemyndighetene anbefaler et daglig inntak av salt på maksimalt 5 gram per person. vi vil fortsette å jobbe aktivt for å redusere befolkningens saltinntak. Orkla deltar i flere forskningsprosjekter for å finne gode erstatninger for salt i våre produkter. Orkla følger myndighetenes kriterier for saltreduksjon som er satt for I løpet av 2012 har saltinnholdet blitt redusert i flere av våre produkter. De viktigste eksemplene på dette er: Stabburet Leverpostei Pizza fra Stabburet Brødblandinger fra Sonneveld Produktserien Fit4Life fra Credin Provencal majones fra Spilva Chips fra KiMs Norge og KiMs (Danmark)
6 37 Tilsetningsstoffer Forbrukere er i økende grad opptatt av at vi reduserer innholdet av tilsetningsstoffer i våre produkter. Orkla følger alltid lover, forskrifter og direktiver knyttet til bruken av tilsetningsstoffer i mat og drikke. Vi bruker kun tilsetningsstoffer som er godkjent av EU, og som har en viktig funksjon i matvarene. Produktene våre merkes med hvilke tilsetningsstoffer som er brukt, i henhold til gjeldende forskrifter. felix Abba har lansert sylteagurker, fryste supper og pasta uten tilsetningsstoffer under merket Felix og yoghurt uten tilsetningsstoffer under merket Jacky Duetto. vi vil fortsatt ha en restriktiv holdning til bruk av tilsetningsstoffer i våre produkter. De viktigste tiltakene knyttet til bruken av tilsetningsstoffer har vært: Stabburet, Põltsamaa Felix, KiMs Norge, KiMs (Danmark), OLW og Chips har erstattet glutamat (MSG) med mer naturlige ingredienser i en rekke av sine produkter. bruken av konserveringsmidler har blitt redusert i mange tomatprodukter fra Stabburet, Suslavicius- Felix og Spilva. procordia har lansert Felix potetmos uten tilsetningsstoffer. Merkeordninger GDA (Guideline Daily Amounts) er en frivillig merkeordning som de fleste større matvareselskapene i Europa stiller seg bak, og som derfor vil sikre en enhetlig næringsinformasjon. GDA skal gjøre det enklere for forbrukerne å forstå næringsinnholdet i matvarer ved at tekniske faguttrykk omskrives til et mer forbruker vennlig språk. I Orkla har flere selskaper innført GDA-merking på sine produkter. Nøkkelhullet er en merkeordning som viser de sunnere variantene innen ulike matvarekategorier, ut fra kriterier som omfatter for eksempel salt-, sukker- eller fiberinnhold. Dette er en enkel og tydelig merking for å vise at produkter med Nøkkelhullet er et ernæringsmessig bedre valg enn andre produkter i samme produktkategori. Orkla støtter innføringen av Nøkkelhullsmerket i hele Norden. Vi jobber også for å utvide merkeordningen til et større antall produktkategorier, for eksempel til å omfatte drikke og små mellommåltider. Brødskala n og det danske Fuldkornspartnerskabet. De danske ingrediensleverandørene i Orkla-konsernet bruker merkeordningen Brødskala n på sine produkter for å angi fullkorninnholdet. Det er utarbeidet omfattende retningslinjer for bruken av merkene, og slik bruk forutsetter at det er inngått skriftlig avtale mellom merkebruker og NHO Mat og Drikke. I Danmark fastsettes kriteriene for Vælg fuldkorn først av det danske Fuldkornspartnerskabet. De følger i hovedsak de samme retningslinjene som Nøkkelhullsordningen, men har høyere krav til fullkorninnhold.
7 38 Orkla bærekraftsrapport 2012 ernæring og helse Ansvarlig markedsføring Orklas markedsføring skal være basert på et prinsipp om ansvarlighet. God markedsføring av våre produkter er avgjørende for å møte konkurransen fra andre aktører i markedet. Samtidig ser vi det som viktig å ha et bevisst og ansvarlig forhold til hvordan vi praktiserer vår markedsføring, spesielt med hensyn til ernæring og helse. Orkla har gode rutiner for kvalitetssikring av markedsføring og produktinformasjon, og vi stiller høye krav til etterrettelighet. Vi er spesielt varsomme når det kommer til markedsføring av produkter som appellerer til barn. I 2010 etablerte WHO et Set of recommendations on the marketing of foods and non-alcoholic beverages to children. Orkla støtter WHOs anbefaling om at man bør redusere markedsføringstrykket knyttet til produkter med høyt innhold av mettet fett, sukker og salt. Orkla har utarbeidet et internt veiledningsdokument, som gir det enkelte selskap informasjon om hvilke hensyn de bør ta ved utvikling av markedsføring av mat og drikke. Lilleborg var i 2012 involvert i en rettssak der konkurrenten Colgate hevdet påstander brukt i markedsføringen av Jordan tannkrem var i strid med markedsføringsloven. Lilleborg fikk rettens medhold på de fleste punkter, men fikk for fremtiden forbud mot å bruke to påstander som sto trykket på baksiden av tannpastatubene. Forbudet nødvendiggjorde ikke tilbaketrekking fra butikk og medførte ikke bøter. Dette var den eneste saken for Orkla i som var knyttet til markedsføringslovgivning. Selvregulering Matvarebransjen utviklet i 2007 frivillige norske retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn, som nå er tilpasset WHOs anbefalinger fra Orkla deltok aktivt i utformingen av retningslinjene. I henhold til disse bestemmelsene skal Orklas selskaper: ikke utvikle reklame for energitette og næringsfattige produkter som direkte retter seg mot barn, eller markedsføre slike produkter gjennom mediekanaler som henvender seg spesielt til barn. utvise forsiktighet med hensyn til bruk av personer og karakterer som er velkjente for barn fra TV-programmer og film. ikke reklamere på skoler og i barnehager. ikke tilby automater med energitette og næringsfattige produkter til barnehager eller skoler under høyskole- og universitetsnivå. være varsomme med å inngå avtaler om sponsing og utdeling av vareprøver på arrangementer for barn, eller hvor barn ikke ledsages av voksne. innføre rutiner rundt skolebesøk som sikrer at kontaktlæreren innhenter aksept fra foreldre i forbindelse med besøket og tillatelse til å dele ut smaksprøver. Markedsføringsrestriksjoner På grunn av en økt forekomst av overvekt blant barn og unge diskuteres markedsføringsrestriksjoner i en rekke europeiske land. I Norge har Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet sendt ut et forslag på høring om regulering av markedsføring rettet mot barn og unge av mat og drikke med høyt innhold av energi, mettet fett, sukker og salt. Formålet med tiltaket er å redusere overvekt blant barn og unge. Departementene har foreslått å forby markedsføring av usunn mat og drikke overfor personer under 18 år. Dagens norske lover, i kombinasjon med bransjens eget selvreguleringssystem, gjør det norske regelverket for markedsføring mot barn til det strengeste i verden. Overvekt og fedme er et stort samfunnsproblem, og spesielt alvorlig blant barn og unge. Vi ønsker å videreutvikle de frivillige retningslinjene sammen med bransjen og myndighetene fremfor å innføre statlig regulering eller et forbud. Vår tilnærming til ansvarlig markedsføring Vi ønsker å beskytte barn og unge mot markedsføring som kan virke villedende eller legge et utilbørlig kjøpepress på dem. Barn og unge har en mindre utviklet kritisk evne enn voksne, større naturlig respekt for autori teter og svakere evne til å forstå humor og ironi. Vi mener derfor det er naturlig å rette vårt salgsbudskap mot voksne. Det er foreldrene som best vurderer hva barna bør spise og drikke. I tillegg er det foreldrene som står for innkjøpene. Ved reklame mot unge utformer vi budskap og form slik at vi i størst mulig grad henvender oss mot den eldre delen av målgruppen. 12 basert på årlig intern rapportering fra forretningsområdene til konsernet av tvister, rettssaker, tilsynssaker og lignende forhold.
8 39 Foto: Sonneveld Redusert salt i nederlandsk brød Det nederlandske selskapet Sonneveld Group har redusert saltinnholdet i brødmiksene sine med 16 %. Forbruket av salt er i mange land høyere enn det anbefalte daglige inntaket på 5 gram per person. Et høyt saltinntak kan øke risikoen for høyt blodtrykk, hjerteog karsykdom og fedme. Brød er blant de største kildene til salt. Orkla Food Ingredients-selskapet Sonneveld har vært en foregangsbedrift i forhold til å tilpasse seg ny nederlandsk lovgivning fra januar 2013, som begrenser saltmengden i brød fra 1,8 til 1,5 %. Resultatet er en reduksjon i saltinnholdet på 16 % i alle brødblandinger. - Vi har jobbet systematisk med å redusere saltet i våre brødblandinger de siste årene. Det har vært viktig for oss å tilpasse saltmengden i god tid før den nederlandske lovgivningen ble innført 1. januar 2013, sier Maarten Boonstra, direktør for kvalitet og vedlikehold i Sonneveld. Økt fiberinnhold I tillegg til å jobbe aktivt for å redusere mengden salt i produktene ønsker Sonneveld å øke mengden fiber i produktene sine. Fiber påvirker tarmfunksjonen, og kan være med på å hindre forstoppelse. Fiber har også vist seg å ha gunstig virkning mot type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. - Grovt brød er en viktig kilde til fiber. Jo mer hele korn, kli og sammalt mel produktene inneholder, desto høyere er andelen fiber. Sonneveld lanserte i 2012 produktserien Vitason, hvor fiberinnholdet i flere av brødmiksene er økt med over 50 %. Vi ser nå på muligheten for å utvikle flere produkter med en større andel fiber, sier Boonstra.
XXX. Bærekraftsrapport ERNÆRING OG HELSE
XXX Bærekraftsrapport 18 2013 ERNÆRING OG HELSE En sunnere hverdag Orkla skal gjøre det enklere for befolkningen å ha et balansert kosthold. Vi har i 2013 hatt betydelig fremgang i arbeidet med å utvikle
70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
Merkejungelen hvor er Tarzan?
Merkejungelen hvor er Tarzan? Hvordan skal industrien merke maten og hvordan i all verden skal forbrukeren skjønne det? Steinar Høie Forbrukeren: Påstand: De fleste forbrukere vil i overskuelig fremtid
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
Kosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.
Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet
Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
Landsrepresentativ undersøkelse vedr. befolkningens forhold til kosthold intervju landsrepresentativt januar 2019 gjennomført av Opinion
Landsrepresentativ undersøkelse vedr. befolkningens forhold til kosthold 2000 intervju landsrepresentativt januar 2019 gjennomført av Opinion Oslo, 13.02.2019 OPPDRAGSGIVER METODE Helsedirektoratet Webundersøkelse
RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt
Retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og unge
Retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og unge Bakgrunn Forekomsten av overvekt og fedme øker, også blant barn og unge. Det er bred enighet om at årsakene til fedmeepidemien
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
Innføring av Nøkkelhullet. Kommunikasjonsstrategi
Innføring av Nøkkelhullet Kommunikasjonsstrategi Overordnet mål: Merkeordningen Nøkkelhullet skal bidra til et sunnere kosthold i befolkningen Hovedmål: Merkeordningen Nøkkelhullet skal gjøre det enklere
Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom
Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle
Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING
Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker
Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:
Norsk kosthold 1950-2011
Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,
Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.
OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst
Sporing og merking. Merking
Sporing og merking Mange forbrukere i vår del av verden blir mer og mer bevisste på hva de spiser og drikker. De vet hvilke næringsstoffer de trenger, og ønsker enkelt og raskt å få nødvendig informasjon
Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene. Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO
Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO TORO strategi for salt TORO Produktene skal ha likt eller lavere
Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014
HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn
DE SKJULTE SUKKERBOMBENE. Slik styrer du unna
IKKE BRA FOR HELSEN: Det er overraskende mye sukker i helt vanlig hverdagsmat. Slik styrer du unna DE SKJULTE SUKKERBOMBENE I det ene av disse glassene med saus er det 46! I det andre kun tre. Vi viser
Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken
Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.
Påbudt merking av matvarer
Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».
Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk
Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge [email protected] Opplysningskontoret
Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
Små grep for å tilby. sunn mat på farten
Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes
Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter
Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukter. Forskjellen mellom grove og fine produkter blir forklart, og fordelene ved å spise grovt vektlegges.
Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer
Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer
Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning
Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning Innholdsfortegnelse 1) Sammendrag...3 2) Prosjektbeskrivelse...4 a) Bakgrunn...4 b) Oppdrag og mandat...5 3) Ernæringsmessig bakgrunn og hensyn...5 4) Presentasjon
Markedsføring av usunn mat og drikke: Informasjon om det som skjer internasjonalt. Britt Lande, Sosial- og helsedirektoratet, avdeling ernæring
Markedsføring av usunn mat og drikke: Informasjon om det som skjer internasjonalt Britt Lande, Sosial- og helsedirektoratet, avdeling ernæring Aktiviteter knyttet til: Verdens helseorganisasjon (WHO) EU
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer
Hvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021?
BKLF Fagkonferanse 2017 Hvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021? Vibeke Bugge, Prosjektkoordinator Bedre kosthold 16. september 2017 Økt inntak av grove kornprodukter Hvorfor?
Kjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere
Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima
Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell
Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...
Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet
Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.
Til partnerskapsmedlemmer Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Samarbeidsavtalen inngås mellom følgende parter:
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.
SALTO SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.2012 SALTO (BIONÆR 2011 2014) SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering
Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent
En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:
Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater
Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for
Hvor er vi? Hvor skal vi?
Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark
Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund
Hjertevennlig mat Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Sunn og god mat Grove kornprodukter med høy fiberandel Grønnsaker og frukt (spis fargerikt) Fisk (både som pålegg og til middag) Olje
Bransjeundersøkelse Nøkkelhullet
Bransjeundersøkelse Nøkkelhullet Undersøkelse blant produsenter og leverandører i Norge foreløpige resultater Stockholm, 4. mars 2015, Anniken Owren Aarum Om undersøkelsen Gjennomføres av Opinion i februar
Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold
Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet
Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi)
Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi) 220911 Agenda Kort om påstandsforordningen Formål Hva er nytt med påstandsforordningen? Påstander
Innhold. Høydepunkter 2013. Den eneste akseptable modell for fremtidig vekst. Orklas bærekraftsarbeid. Mattrygghet og produktsikkerhet
Bærekraftsrapport Innhold Høydepunkter Den eneste akseptable modell for fremtidig vekst Orklas bærekraftsarbeid Mattrygghet og produktsikkerhet Ernæring og helse Ansvarlige innkjøp Miljø Arbeidsmiljø,
Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke
Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.
MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid
MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum [email protected] 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan
Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom
Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet
KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012
01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n
Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?
Utfordringer fra et forbrukerperspektiv
Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,
Mange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet
Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.
DET SKUMLE SALTET. Nettverkssamling 5. desember 2014
DET SKUMLE SALTET BA KG R U N N F O R W H O O G H E L S E D I R E K TO R AT E T S F O K U S PÅ Å R E D U S E R E B E F O L K N I N G E N S S A LT I N N TA K, O G A K T U E L L E B E F O L K N I N G S R
MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell
MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus
Fra kunnskap til handling Kort sammendrag av hovedrapporten. Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere til å velge sunnere?
Fra kunnskap til handling Kort sammendrag av hovedrapporten Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere til å velge sunnere? 1 Prosjektpartnere og prosjektledelse Samira Lekhal, Prosjektleder Fra kunnskap
Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016
Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor
Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte
Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og
Spis for livet - spis for hjertet
Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?
Bærekraftsrapport 2014
Innhold 01 Høydepunkter 3 02 Konsernsjefen har ordet 4 03 Orklas bærekraftsarbeid 6 04 Ernæring og helse 10 05 Mattrygghet og produktsikkerhet 20 06 Ansvarlige innkjøp 26 07 Miljø 38 08 Orkla og samfunnet
Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet
Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst
Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage.
Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage. Med bakgrunn i en forespørsel fra styrer om vi her på helsestasjonen kunne gjøre en vurdering av kostholdet i barnehagen, har dere i høst hatt en uke med
www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no
www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger([email protected]) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den
Branded Consumer Goods
97 Orkla årsrapport branded consumer goods Branded Consumer Goods Orkla Branded Consumer Goods er et av Nordens ledende merkevareselskaper med sterke posisjoner i hjemmemarkedene Norge, Sverige, Danmark,
