IKKE SÅ GROVT SOM DU TROR

Transkript

1 forbrukerrådet.no IKKE SÅ GROVT SOM DU TROR En gjennomgang av merkingen på brød

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Forbruk av brød Brød og helse Merking av brød Problemstillinger Metode Resultater Er merkingen av brød villedende? Merking for å vurdere brødenes ernæringsverdi Forbakt brød selges som nystekt Tradisjoner og håndverk i moderne bakerier Sminkes mørke Brød uten mel Bakerier holder igjen informasjon Behov for revidering av Brødskala n Konklusjon Forbrukerrådets anbefalinger Vedlegg: Liste over brød Oslo, 18. februar 2014 forbrukerrådet.no Side 2

3 1 Innledning Mat har stor betydning for folks helse og spiller en vesentlig rolle for oss mennesker både sosialt og kulturelt. Ikke minst utgjør mat og drikke en betydelig andel av vårt husholdningsbudsjett. På matområdet arbeider Forbrukerrådet blant annet med merking av mat og for at det blir enklere for forbrukere å velge sunt. Forbrukerrettighetene slår fast forbrukernes rett til informasjon, rett til trygge produkter og rett til å kunne velge. Med den posisjonen brød har i norsk kosthold, er det viktig at brødene som tilbys i butikk og bakerier har den kvaliteten som de utgir seg for å ha. Brødbransjen har i tidligere tester av merking kommet dårlig ut. Både Mattilsynet og Forbrukerrådet har avdekket villedende merking av brødvarer 1,2. Forbrukerrådet ønsket å kartlegge brødmarkedet for å sjekke om bransjen har tatt tak i egen merkepraksis og gjort forbedringer. I denne rapporten presenteres funnene fra vår gjennomgang av merkingen av brød og hvordan brødbransjen legger til rette for sunne valg. 2 Bakgrunn 2.1 Forbruk av brød Brød utgjør en betydelig del av det daglige kostholdet hos de aller fleste, for så vel barn som voksne. Tall fra 2011 viser at 76 prosent vanligvis spiser brød til frokost, 67 prosent spiser brød til lunsj 3. I gjennomsnitt kjøper vi inn mer enn 40 kg brød per person per år 4, og totalt selges det årlig nærmere tonn brød i dagligvarehandelen i Norge 5. Vi kjøper 85 prosent av brødvarene i dagligvarebutikk. Rundt 15% av brødene vi kjøper er importert. 2.2 Brød og helse Mange forbrukere er opptatt av helse og ønsker å velge sunne produkter med god kvalitet. Å kunne velge grove brød er viktig for mange. På spørsmål om hvilke egenskaper som forbruker legger vekt på ved kjøp av brød- og kornprodukter, svarer 76% smak, 66% grovhet, 31% lav pris og 28% høyt innhold av fiber 6. En av utfordringene ved kostholdet i Norge er at det inneholder for lite fullkorn. Helsemyndighetene anbefaler oss å spise grove kornprodukter hver dag. De grove kornproduktene bør til sammen gi gram sammalt mel eller fullkorn per dag. Anbefalt daglig inntak av kostfiber er gram. Det er mengden fullkorn altså innholdet av sammalt mel og hele korn som er avgjørende for hvor grovt brødet er. Sammalt mel inneholder betydelig mer kostfiber, vitaminer, mineraler, sporstoffer og bioaktive komponenter enn siktet hvetemel. Både inntak av fullkornsprodukter og inntak av fiber fra fullkornsprodukter er påvist å gi gunstige helseeffekter. Det er trolig en kombinasjon av fullkornets ulike innholdsstoffer, og ikke bare innholdet av kostfiber som gir minsket sykdomsrisiko. Myndighetene ønsker derfor å stimulere til økt bruk av fullkorn, i stedet for tilsetning av isolerte kostfiber i brød og andre kornprodukter 7. 1 Vet vi hva vi spiser? En gjennomgang av mat i norske butikkhyller. Forbrukerrådet, Villedende merking - Kampanje Mattilsynet, Brødvaneundersøkelsen 2011, 4 Forbruksundersøkelsen AC Nielsen tall pr. april forbrukerrådet.no Side 3

4 Definisjon av fullkorn Fullkorn defineres i Nøkkelhullforskriften 8 som hele kornet og som forarbeidet korn (knust, malt eller lignende) hvor innholdet av endosperm, kli og kim kan separeres under formaling, men som deretter skal blandes slik at forholdet er som i den intakte kjernen. Denne definisjonen er i overensstemmelse med definisjoner som en rekke internasjonale organisasjoner og myndigheter i andre land bruker, eksempelvis i Danmark, Health Grain i EU og av FDA i USA. 2.3 Merking av brød Merkingen på emballasjen er hovedkilden til informasjon om hva brødet inneholder, hvor det er produsert og hvordan det er framstilt. For å kunne ta informerte valg forutsettes det at informasjonen som gis på emballasjen er riktig og tilstrekkelig, og ikke villedende. Gjeldende generelle merkekrav er gitt i forskrift om merking mv av næringsmidler (Merkeforskriften). Forskriftens formål er å sikre forbrukerne tilstrekkelig og korrekt informasjon med hensyn til næringsmidlers art, sammensetning og egenskaper. Ny merkeforskrift basert på EUs matinformasjonsforordning trer i kraft 13.desember 2014 og opphever dagens forskrift. Merkeforskriftens 5 Prinsipper for merking, presentasjon og reklame sier: Merkingen skal ikke villede kjøper med hensyn til næringsmidlets egenskaper, særlig med hensyn til dets art, identitet, kvalitet, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelse eller opphavssted, fremstillings- eller produksjonsmåte. Etter matinformasjonsforordningen blir det obligatorisk med næringsdeklarasjon på alt ferdigpakket brød. Næringsdeklarasjon er opplysninger om innhold av energi og næringsstoffer, slik som proteiner, fett, mettet fett, karbohydrater, sukkerarter, protein og salt. Næringsdeklarasjonen skal angis i tabellform eller på linje med alle opplysninger i samme synsfelt, og i angitt rekkefølge, per 100 gram el 100 ml av matvaren. Næringsdeklarasjon skal sikre forbrukerne korrekte og sammenlignbare opplysninger, slik at de kan ta informerte valg. Hvis merkingen av en matvare gir et uriktig bilde av det faktiske innholdet, kan merkingen være villedende. Dett gjelder bl.a. produktnavn og varebetegnelse, ingrediensmerking, og framheving av ingredienser i ingrediensliste eller varebetegnelse og tilhørende mengdeangivelse, villedende ord og uttrykk. Etter gjeldende regelverk utløser bruk av Brødskala n, og andre ernærings- og helsepåstander, krav om full næringsdeklarasjon. Brødskala n I 2006 lanserte NHO Mat og drikke og brødbransjen Brødskala n, en frivillig brødmerkeordning som skulle gjøre det enklere for forbrukere å vurdere grovhet på brød i butikk. Forbrukerrådet, Mattilsynet og Helsedirektoratet var involvert i utviklingsarbeidet. NHO Mat og drikke er eier av merkeordningen og står som ansvarlig for retningslinjer og kriterier for bruk av merket og veiledning av produsenter. 8 eder%20til%20n%c3%b8kkelhullsforskriften forbrukerrådet.no Side 4

5 GDA GDA (Guideline daily amount) er matvareindustriens egen merking av matvarer. GDA-merkingen viser innholdet av kalorier, sukker, fett, mettet fett og salt i en porsjon, samt prosentandel av et veiledende daglig inntak. Ordningen med de respektive porsjonsstørrelser er godkjent i EU. Etter innføring av ny merkeforskrift må GDA kalles RI, som henspeiler på referanseinntak. I GDAmerkingen er en porsjon brød satt til å være 35 gram. Nøkkelhullet Nøkkelhullet er en felles nordisk myndighetsinitiert symbolmerkeordning som skal gjøre det enklere for forbruker å velge sunnere alternativer innen definerte matvaregrupper, og ble innført i Norge i Et revidert forslag til Nøkkelhullsforskriften ble sendt på høring i januar I gruppen for brød og brødprodukter (gr. 8 a) og b)) er blant annet kravet til fullkorn foreslått økt, fra 25% til 30% av produktets tørrstoffinnhold. I både Danmark og USA er det innført krav til minimumsinnhold av fullkorn for å kunne kalle et produkt et fullkornsprodukt. I Danmark må 51% av produktvekten være fullkorn, mens i USA må 51% av tørrvekten være fullkorn. 3 Problemstillinger Gjennomgangen av merkingen av brød skal belyse følgende problemstillinger: 1. Er merkingen av brød villedende? o Hvordan merkes bake off? o Er det samsvar mellom produktnavn, varebetegnelse og innhold, og i hvilken grad brukes selgende ord og uttrykk? o Hvor enkelt er det for forbruker å vurdere brødenes ernæringsmessige verdi? o I hvilken grad brukes ernærings- og helsepåstander? 2. Får forbruker tilgang til informasjon om ingredienser og næringsinnhold i brød som selges uemballert i bakerier? 3. Hvordan harmoniserer beregningsmetoden for grovhet i Brødskala n med ny kunnskap? o Er grovhetsprosent oppgitt i tilknytning til merket? o Er brødenes grovhetsprosent bare så vidt innenfor kriteriet for grovhetskategori? 4 Metode Forbrukerrådet besøkte høsten 2013 dagligvarebutikker innen alle de fire store dagligvarekjedene i Oslo sentrum, samt bakeriutsalg for fem store bakerier. Butikkene som ble besøkt er Kiwi på Gunerius og Byporten, Rema1000 i Torggata, Meny på Oslo City, Rimi på Oslo sentralstasjon, Ica Nær i Grensen, COOP Mega på Tøyen og Bislett. Bakeriene som er besøkt er Baker Hansen, United Bakeries, Samson, Baker Brun og Godt brød. For enkelte brød i testen er emballasje samlet inn fra Forbrukerrådets regionskontorer. I dagligvarehandelen ble et utvalg på 104 brød inkludert i gjennomgangen. Dette er ikke nødvendigvis et representativt utvalg for brødmarkedet i Norge. Merkingen på brødenes emballasje er undersøkt i henhold til problemstillingene. forbrukerrådet.no Side 5

6 5 Resultater Totalt er merkingen av 104 brød fra rundt tjue produsenter vurdert. Resultatene er presentert i tabell bakerst i rapporten. 5.1 Er merkingen av brød villedende? Merkingen på emballasjen er hovedkilden til informasjon om hva brødet inneholder og hvordan brødet er framstilt. Merkingen skal ikke villede forbruker om brødets sammensetning, kvalitet eller opprinnelse. For å kunne ta informerte valg forutsettes det at informasjonen som gis på emballasjen er riktig og tilstrekkelig, og ikke villedende. Kun et fåtall av brødene i gjennomgangen har navn som gir inntrykk av at brødet inneholder ingredienser som det ikke inneholder. Gjennomgangen viser imidlertid at ord og uttrykk som skal få et brød til å virke attraktivt på forbrukerne er hyppig brukt. Eksempler på slike begreper er 100%, naturlig, saftig, ferskt, energi, tradisjonelt, sunt, eksklusivt osv. Merkeforskriften sier at det ikke er tillatt å tillegge næringsmidlet virkninger eller egenskaper det ikke har, eller å gi inntrykk av at næringsmidlet har spesielle egenskaper når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene. Det er behov for en veileder til regelverket som kan være retningsgivende når det gjelder bruk av selgende ord og uttrykk. På mange brødposer er det store mengder tekst og illustrasjoner i tillegg til den informasjonen som produsenten er pålagt å sette på emballasjen. Informasjonsoverflod, og bruken av ulike fonter, uthevet skrift, illustrasjoner og bilder, kan gjøre informasjonen som er viktig for forbruker, slik som næringsdeklarasjon, ingrediensliste og merking av allergener, vanskeligere tilgjengelig. 5.2 Merking for å vurdere brødenes ernæringsverdi Av brødene i gjennomgangen er 98 brød merket med Brødskala n, 55 merket med Nøkkelhull og 32 merket med GDA-merking. Brødskala n, Nøkkelhullet og GDA er alle merker som skal hjelpe forbruker å vurdere brødets sunnhet, og det viser seg at produsentene ofte velger å bruke dem i kombinasjon. Flertallet av brød er merket med enten to eller tre merker, henholdsvis 44 og 22 brød. Mengde fullkorn som andel av tørrvekt, mengde fullkorn av produktvekt og bransjens grovhetsberegning gir tre forskjellige prosenttall på fullkornsinnhold og grovhet. Når produsenter på ett og samme brød oppgir to og tre ulike prosenttall på grovhet og fullkorn, er det ikke god forbrukerinformasjon, men heller egnet til å forvirre. Med økende oppmerksomhet rundt sunnhet og helse, øker også bruken av ernæringspåstander og helsepåstander på matvarer. Dette ser vi også på brød. En ernæringspåstand gir informasjon om en matvares innhold av visse næringsstoffer. En helsepåstand sier noe om hvilken effekt næringsstoffene har på helsen vår. På brød brukes det blant annet påstander knyttet til kostfiber, protein og omega-3. Regelverket for bruk av ernærings- og helsepåstander er omfattende, og Forbrukerrådet har ikke vurdert om påstandene som er brukt er i strid med regelverket. Men en enkel vurdering vi har gjort er å se om brødene inneholder den mengden som kreves av næringsstoffet for å kunne bære påstanden det har på emballasjen. Eksempelvis, for å kunne merke brød med «kilde til fiber» eller «rik på fiber», forbrukerrådet.no Side 6

7 kreves et minimumsinnhold av kostfiber på henholdsvis 3 g og 6 g per 100 gram vare. Vi fant brød som ikke inneholdt tilstrekkelig med fiber for å kunne ha den ernæringspåstanden de hadde. Vi fant også brød som ikke inneholdt nok proteiner til å kunne være merket med høyt innhold av proteiner eller tilsvarende. Forbrukerrådet imøteser Mattilsynets tilsynskampanje i 2014 på bruk av ernærings- og helsepåstander på hverdagsmat, inkludert brødvarer. 5.3 Forbakt brød selges som nystekt Ferskt, nybakt og nystekt kan benyttes på brødvarer som blir solgt den dagen det er bakt. Enkelte kjeder reklamerer med nystekte brødvarer, eller butikkferskt brød. Dette er i all hovedsak markedsføring av brød som er produsert ved metoden bake off. Brødene er bakt, hevet og forstekt, ofte opp til prosent, deretter frosset, gjerne i flere uker og måneder, før de ferdigstekes i butikken. De stekes ferdig i butikk for å tiltrekke kunder og for å gi forbrukerne inntrykk av å være nybakte. Det er villedende å markedsføre forbakte brød som ferske eller nystekte. Å merke emballasjen til forbakte brød med stekedag og -dato er villedende, fordi det gir forbruker inntrykk av at brødene er stekt samme dag som de tilbys forbruker. 5.4 Tradisjoner og håndverk i moderne bakerier Forbrukere skal ikke villedes til å tro at matvaren er tilberedt gjennom en annen produksjonsmetode enn det den er. Når det gjelder brød og brødvarer, er det å henspille på tradisjoner ikke uvanlig. En rekke brød er merket med informasjon om bakerier som eksisterte for 150 år siden og mer, og bruk av uttrykk som bakt med tradisjonelle bakemetoder og tradisjonsoppskrift er utbredt. Dette er ord som klinger godt hos norske forbrukere. Dersom et brød markedsføres som steinovnsbakt, må vi kunne forutsette at det er bakt i steinovn. Videre mener vi det kan være villedende å merke et brød bakt ved godt håndverk dersom brødet er bakt i moderne industribakerier fjernt fra den måten som brød tradisjonelt ble bakt på. 5.5 Sminkes mørke Bruk av matsminke skal gi forbrukerne inntrykk av at matvaren har andre kvaliteter enn den har. Mørk farge på brødet gjør at det framstår som grovere enn det er, og dette oppnås blant annet ved å tilsette malt, maltmel og lignende ingredienser. Maltmel er som oftest mel som er enzymbehandlet slik at stivelsen er nedbrutt til sukker, og deretter karamellisert, det vil si varmet til høy temperatur, hvilket gir mørk farge og i tillegg søt smak. Over halvparten av brødene i vår gjennomgang var tilsatt malt eller lignende ingredienser. 5.6 Brød uten mel Brød er tradisjonelt en matvare bakt av mel fra en eller flere kornsorter. Flere typer brød på markedet i dag inneholder en rekke andre ingredienser enn det vi tradisjonelt finner i brød, og noen inneholder knapt mel i det hele tatt. Slike eksempler finner vi blant annet innenfor kategorien lavkarbobrød. Et av lavkarbobrødene på markedet inneholder mest hvetegluten etter vann, deretter soyabønnemel og hvetekim, før sammalt hvete står på ingredienslisten. forbrukerrådet.no Side 7

8 5.7 Bakerier holder igjen informasjon I bakeriutsalg frambys brødvarene oftest uemballert uten deklarasjon av næringsinnhold eller ingredienser. Forbrukere bør kunne få tilgang til informasjon om hva brødet inneholder ved å spørre personalet. Flere bakerier er imidlertid svært tilbakeholdne med forbrukerinformasjon som er viktig for å kunne vurdere brødets innhold og kvalitet. Enkelte bakerier holder tilbake informasjon under påskudd av at denne typen informasjon er å regne som en forretningshemmelighet. Vi konstaterer også at betjeningen i en del utsalg heller ikke har fått nødvendig opplæring til å gi korrekt informasjon om varene de selger og hva de inneholder. 6 Behov for revidering av Brødskala n Norske forbrukere er opptatt av å velge sunt for seg og familien. Det å velge grove brød er for mange viktig. Gjennom både produktutvikling og bedre merking har brødbransjen forsøkt å imøtekomme forbrukernes ønske om å kunne ta sunne valg. Brødskala n har vært i bruk siden Gjennomgangen av brødmarkedet i butikk viser at merket har fått stor utbredelse og i dag brukes i stort omfang. En betydelig andel av brødene i daglivarebutikk bærer merket, og i flere butikker er plakater med Brødskala n en del av en helhetlig markedsføring av brødsegmentet. Helsemyndighetene henviser også til Brødskala n i sine kostråd. Forbrukerrådet mener intensjonen med Brødskala n er god. Samtidig må det stilles strenge krav til frivillige merkeordninger av denne typen. Når en merkeordning skal veilede forbrukere til å gjøre gode helsevalg, er det helt avgjørende at kriteriene som ligger til grunn er redelige og harmoniserer med etablert kunnskap på området. Ikke minst er det viktig at merket kommuniserer det forbrukerne tror det gjør. Forbrukerrådet har gjennomgått kriteriene i Brødskala n. Siden Brødskala n ble utviklet og lansert har det kommet ny kunnskap, blant annet om betydningen fullkorn har for helsen. Det er kommet nye kostråd og en internasjonal definisjon på fullkorn er etablert. Helsemyndighetene anbefaler at vi spiser grove kornprodukter hver dag, og relaterer dette til den anbefalte mengde fullkorn vi bør få i oss. En merkeordning som Brødskala n må henge tritt med utviklingen og revideres når ny kunnskap tilsier det. Brødskala n avviker fra dagens etablerte og internasjonalt anerkjente definisjon på fullkorn. I beregningen av grovhet inngår kli uten å kreve at siktet mel fra samme kornslag er ingrediens i forbrukerrådet.no Side 8

9 brødet i den mengden som tilsvarer forholdene i det opprinnelige kornet. Ved bruk av kli brukes en angitt omregningsfaktor for å beregne hva en gitt mengde kli ville tilsvare i sammalt mel. Det åpenbare misvisende i denne beregningsmetoden kommer tydelig fram i retningslinjene, der det står: Vær oppmerksom på at med kli kan grovhetsprosenten bli mer enn 100 %. Brødet blir grovere enn om det var bakt med 100 % sammalt mel. 9. Avviket kommer også tydelig fram på de brødvarene som har oppgitt mengde fullkorn i prosent av produktvekten og av tørrstoffvekten, i tillegg til grovhetsprosenten, eksempelvis brødene fra Pågen og Polarbrød. Dette er forvirrende for forbruker. Kli øker fiberinnholdet i brødet og et høyt inntak av kli er gunstig for helsen på flere måter. Kli er en bestanddel av kornet som etter definisjonen av fullkorn ikke kan inngå i grovhetsberegningen uten tilsvarende mengde siktet mel og kim som finnes i det opprinnelige kornet. Denne definisjonen tillater heller ikke å kombinere en gitt type kli fra en kornsort med endospermen fra en annen kornsort, og slik inkludere denne klimengden i beregningen av grovhet og mengde fullkorn. I retningslinjene for Brødskala n refererer grovhetsbetegnelsen seg til vekten av sammalt mel og hele korn som prosent av melmengden på tørrvektsbasis. Brød inneholder ofte andre tørre ingredienser i tillegg til mel, for eksempel kli, frø, nøtter, sukker, salt osv. Beregningsmetoden resulterer derfor i en høyere andel fullkorn enn om den hadde blitt beregnet på basis av vekten av de samlede tørre ingrediensene som brødet inneholder. I den danske fullkornsrapporten fra 2008 argumenteres det for at andel fullkorn må beregnes av totalt tørrstoff i varen, og ikke kun melmengden. Metoden for å beregne andel fullkorn i Nøkkelhullet er basert på den danske modellen. Forbrukerrådet mener beregningsmetoden i Brødskala n er må oppdateres for å harmonisere med metoden som ligger til grunn i Nøkkelhullet. Sett i lys av dette mener vi at Mattilsynet også bør oppdatere betegnelsen av grovbrød 10. I følge tilsynets faktaark kan brød kalles for grovbrød når over halvparten av melblandingen er sammalt mel, hele korn eller kli. Her bør definisjonen av fullkorn og total tørrstoffmengde legges til grunn. I tidligere undersøkelser utført av Forbrukerrådet og Mattilsynet ble det avdekket flere tilfeller av feil og villedende bruk av Brødskala n. Det er NHO Mat og drikke som merkeeier som har ansvar for å føre kontroll med produsentenes bruk av merket. Grovhetsmerket har en visuell utforming med fire kakediagrammer for grovhet, som vist på figuren. Denne inndelingen i fire kakediagrammer kan være villedende, fordi kravet til innhold av fullkorn innenfor hver kategori varierer med 25%. Brød som har 3 av 4 kaker i merket skravert, har grovhet på mellom 50 og 75 prosent. På samme måte kan brød som har 2 av 4 kaker i merket skravert, være mellom 25 og 50 prosent grovt. 9 %20januar%202012%20-%20NHO%20MD.pdf 10 d_grovt.3930 forbrukerrådet.no Side 9

10 En betydelig andel brød har en fullkornsandel som bare så vidt imøtekommer kravet til innhold av sammalt mel og hele korn som skal til for å få den angitte skraveringen av brødmerket. Det kan med andre ord fortsatt se ut som at enkelte brødprodusenter spekulerer i hvordan brødresepter settes sammen for å kunne skravere flere felter i merket. Når et brød merket med trekvart fullt grovhetsmerke har en grovhetsprosent på femti, kan villede forbrukerne fordi brødene framstår som grovere enn de er. Visuelle merker og symboler har større innvirkning på oss forbrukere enn informasjon i form av skrift. Det visuelle inntrykket som merket gir bør derfor harmonisere med den reelle mengden fullkorn. NHO Mat og Drikke har pålagt merkebrukerne å oppgi grovhetsprosent i direkte tilknytning til grovhetsmerket, men denne er fortsatt i mange tilfeller plassert på baksiden av emballasjen, og ikke alltid i tilknytning til selve merket. 7 Konklusjon Mange forbrukere ønsker å velge grove brødvarer med høyt innhold av fullkorn. Brødskala n er utbredt, men må revideres for fortsatt å kunne være en merkeordning med tillit. Forbrukere kan bli villedet til å tro at brødene er grovere og sunnere enn de er når de bruker Brødskala n til å velge brød. I enkelte tilfeller mener vi bransjen går så langt at den spekulerer i forbrukernes ønske om å velge sunt. Det er mengden fullkorn som avgjør hvor grovt brødet er. Brødskala n beregner grovhet på en måte som ikke harmoniser med etablerte beregningsmetoder. Avviket kommer tydelig fram på de brødvarene som har oppgitt mengde fullkorn som prosent av tørrvekten eller produktvekt i tillegg til grovhetsprosenten. Bransjen må oppfordres til å bruke merket med redelighet. Eksempelvis bør det vurderes å endre minstekravet til grovhet for kategoriene grovt og ekstra grovt. Det er villedende å merke brød bakt ved "bake off"-metoden som nystekte brød. Bruk av selgende ord og uttrykk er utbredt. Det samme gjelder bruk av ord og uttrykk som henspiller på tradisjoner og originale oppskrifter. Bruk av ernærings- og helsepåstander er økende. En betydelig andel brød er tilsatt malt, maltmel eller maltekstrakt som gir farge til brødet og som gjør at det ser grovere ut enn det er. Brød i bakeri er sjelden merket og personalet har begrenset kunnskap om hva brødene inneholder, eller ønsker ikke å oppgi denne, noe som gjør det vanskelig for forbruker å ta opplyste og sunne valg når de handler brød i bakeri. forbrukerrådet.no Side 10

11 8 Forbrukerrådets anbefalinger Denne gjennomgangen av brødmarkedet viser at det fortsatt er stort behov for forbedringer i merkingen av brød for å sikre god forbrukerinformasjon. Forbrukerrådet har følgende anbefalinger: - NHO Mat og Drikke som merkeeier må revidere beregningsmetoden for grovhet i Brødskala n slik at den harmoniserer med beregningsmetoden i Nøkkelhullet. - NHO Mat og Drikke bør revidere selve grovhetsmerket og vurdere å skravere merket med den reelle grovhetsprosenten (fullkornsinnholdet) i brødet. - NHO Mat og Drikke må som merkeeier sørge for god veiledning til merkebrukere og gjennomføre kontroller, slik at merket blir brukt i tråd med retningslinjene av produsenter og kjeder. - Mattilsynet må slå ned på villedende merking, særlig på markedsføringen av forstekte brød (brød bakt ved bake off) som nystekte. - Mattilsynet bør revidere definisjonen av «grovt brød», bruke fullkornsdefinisjonen og se til andre land når det gjelder krav om innhold av fullkorn for å kunne kalle et produkt for fullkornsprodukt. forbrukerrådet.no Side 11

12 9 Vedlegg: Liste over brød forbrukerrådet.no Side 12

13 Nr Produkt Produsent Grovhetsmerke Grovhetsprosent Inneholder malt/maltmel Ernærings- og Totalt antall helsepåstand GDA Nøkkelhull Brødskala'n merker Kommentar 1 Spesialkneipp Bakehuset 2/ Monstergrovt Barnebrød 2 (skåret) Bakehuset 3/ Så godt fjellbrød Bakehuset 3/ Birkebeinerbrød Bakehuset 3/4 58 x Grovbrød Møllhausen Bakehuset 3/4 53 x Vårt beste Surdeigsbrød Bakehuset 2/4 27 x Havre Fullkorn - Naturlig sunt Bakehuset 4/ Spelt Fullkorn - Naturlig sunt Bakehuset 3/ Mors Fullkorn - Naturlig sunt Bakehuset 3/4 54 x Ingers Superrug Bakehuset 4/4 100 x fiber Grovhetsprosent ikke oppgitt i tilknytning til merket på forsiden fiber, færre 11 Ingers Lavkarbo Bakehuset 4/4 100 karbohydrater Grovhetsprosent ikke oppgitt i tilknytning til merket på forsiden 12 Vålerenga Brød Møllhausen Bakehuset 3/ % grovt. Sunnhet til folket Bakehuset 4/4 100 x JIPPI Matpakkebrød Bakehuset 3/4 56 fiber Fullkorninnholdet er oppgitt å være 49 prosent av tørrvekten 15 Vårt beste Grovbrød Bakehuset 3/4 53 x Dansk rugbrød Christiania bakeri, Mesterbakeren 4/4 98 x Grovhetsprosent ikke i tilknytning til merket 17 Energibrød Christiania bakeri, Mesterbakeren 3/4 52 x Grovhetsprosent ikke i tilknytning til merket 18 Sammenbakt kornbrød Christiania bakeri, Mesterbakeren 2/4 29 x Grovhetsprosent ikke i tilknytning til merket 19 Steinovnsbakt kneipp Christiania bakeri, Mesterbakeren 2/ Grovhetsprosent ikke i tilknytning til merket 20 Steinovnsbakt solsikkebrød Christiania bakeri, Mesterbakeren 2/4 47 x Grovhetsprosent ikke i tilknytning til merket 21 Ekstra grov rustikk Christiania bakeri, Mesterbakeren 4/ Grovhetsprosent ikke i tilknytning til merket 22 Energibrød Christiania bakeri, Mesterbakeren 3/4 52 x Grovhetsprosent ikke i tilknytning til merket 23 X-tra Grovbrød Coop Norge 3/ Havrebrød Coop Norge 4/4 100 Fiber Team COOP Styrkebrød Coop Norge 4/4 85 x Fiber Skibrødet Din Baker 3/4 53 x

14 27 Grovbrød med gresskarkjerner, halvstekt Eldorado 3/ Grovhetsprosent ikke i tilknytning til merket 28 Mini-bagetter grove, halvstekt Eldorado 4/ Grovhetsprosent ikke i tilknytning til merket 29 Kornbrød, halvstekt Eldorado 2/4 35 x Grovhetsprosent ikke i tilknytning til merket 30 Kneipp First Price 2/ Grovhetsprosent ikke i tilknytning til merket på forsiden 31 Kystbrød med omega-3 COOP 3/4 62 omega Helsepåstander knyttet til omega-3 32 Løve-Brøl!! fra Dyreparken COOP 3/4 50 x Lav grovhetsprosent. 33 Fiber&Frø COOP 4/4 100 fiber, færre karbohydrater Multikornbrød COOP 3/4 55 x Vikingbrød COOP 3/4 51 x Grisla Grovbrød COOP 3/4 51 x % grovt spelt ICA Nær/French B 100 x Ikke merket som Bake off. Merket med stekedag/dato 38 Havrebrød ICA Nær/French B Ikke merket som Bake off. Merket med stekedag/dato 39 Steinovnsbrød mørkt ICA Nær/French B 34 x Ikke merket som Bake off. Merket med stekedag/dato 40 Kornmaks ICA Nær/French B 4/4 77 x Ikke merket som Bake off. Merket med stekedag/dato Meny Det sunne Bake off merket som nystekt. Helsepåstand: Med fiber som er bra 41 Havre Nystekt brød bakeriet 4/4 78 Fiber for kolesterolet. 42 Fiber Nystekt brød Meny Det sunne bakeriet 3/4 65 x fiber, færre karbohydrater Bake off merket som nystekt. Helsepåstand: Høyt fiberinnhold 1 som øker metthetsfølelsen. 43 Kli & Rug Nystekt brød Meny Det sunne bakeriet 4/4 100 Fiber Bake off merket som nystekt. Helsepåstand: Høyt fiberinnhold, 3 godt for magen 44 Bygg Nystekt brød Meny Det sunne bakeriet 3/4 58 x Fiber, mineraler og antioksidanter Bake off merket som nystekt. 45 Spelt Nystekt brød Meny Det sunne bakeriet 4/4 77 x Bake off merket som nystekt. 46 Supergrov Meny/Bakehuset 4/4 Ikke oppgitt x Bake off merket med stekedag/dato 47 Grovbrød Meny/Bakehuset 3/4 Ikke oppgitt x Bake off merket med stekedag/dato 48 Fransk speltbrød Meny/United bakeries 4/4 Ikke oppgitt x Bake off merket med stekedag/dato 49 Pavé mørkt med nøtter Meny/United Bakeries 1/4 Ikke oppgitt x Bake off merket med stekedag/dato 50 Fransk energibrød Meny/United bakeries 1/4 Ikke oppgitt x Bake off merket med stekedag/dato 51 Grovt frokostbrød Meny/United bakeries 3/4 Ikke oppgitt Bake off merket med stekedag/dato 52 Dansk rugbrød med solsikkefrø Meny/United bakeries 1/4 Ikke oppgitt x Bake off merket med stekedag/dato Bake off merket med stekedag/dato. Naturlig innhold av vitamin 53 Grovt familiebrød Meny/United bakeries 3/4 Ikke oppgitt Vitamin A og D A og D

15 54 Müslibrød, Jacobs utvalgte Meny/United bakeries 1/4 9 x Bake off merket som nystekt. Grovhetsprosent ikke i tilknytning 1 til merket 55 Speltbrød, Jacobs utvalgte Meny/United bakeries 2/4 26 x Bake off merket som nystekt. Grovhetsprosent ikke i tilknytning 1 til merket Bake off merket som nystekt. Grovhetsprosent ikke i tilknytning 56 Kornbrød grovt, Jacobs utvalgte Meny/United bakeries 3/ til merket Dr. Fedon Lindberg Helsepåstander som stabilt blodsukker, god og varig 57 Fullkornbrød Mesterbakeren fiber, proteiner metthetsfølelse. Fullrkoninnhold; 46% av tørrvekt Istid-brød ("Made in the Ice 58 Age") Mesterbakeren 3/ Grovbrød Grovt&Godt Mesterbakeren 4/ Jegerbrød COOP 2/4 43 x Familie Kornbrød, oppskåret Mesterbakeren 2/ Pøbel brød Mesterbakeren 3/4 56 x Grovhetsprosent ikke i tilknytning til merket 63 Spelt Grovt&Godt Mesterbakeren 3/4 71 fiber Havre Grovt&Godt Mesterbakeren 4/ Hvete og Rug Mesterbakeren 3/4 67 x Bygg Grovt&Godt Mesterbakeren 4/ Steinovnsbakt landbrød Mesterbakeren 2/ Yoghurtbrød Mesterbakeren 2/ Steinovnsbrød Mesterbakeren 3/4 51 x Josefines sunne brød Norges Bakeriet 3/4 53 x Grovhetsprosent ikke i tilknytning til merket på forsiden 71 Kneipp Original Norges Bakeriet 2/4 49 x Herskapsbrød Norges Bakeriet 2/4 50 x Grovhetsprosent ikke i tilknytning til merket 73 Flerkorn Norges Bakeriet 2/4 48 x Inneholder ikke fire kornsorter (hvete og rug, samt havre som 3 dekor) Susanne Kaluzas Niste! Med 74 omega-3 Norges Bakeriet 4/4 76 omega-3, fiber Ikke deklarert innhold av EPA og DHA 75 Speltbrød av urkorn Norges Bakeriet 3/ Fiberrikt Superrug Norges Bakeriet 4/4 77 x fiber Proteinrikt Lavkarbo Norges Bakeriet proteiner, færre karbohydrater Påstand om lavt innhold av karbohydrater, og høyt innhold av 2 proteiner 78 Saftig Havrebrød Norges Bakeriet 4/ Grovbrød Klassikeren Norges Bakeriet 3/ Chiabrød - ren energi Norges Bakeriet 3/ Ikke grovhetsprosent i tilknytning til merket på forsiden

16 81 Skikkelig grov - havrebrød Norges Bakeriet 4/ Ikke grovhetsprosent i tilknytning til merket på forsiden 82 Lokal talent Norges Bakeriet 4/ Ikke grovhetsprosent i tilknytning til merket på forsiden 83 Koiebrød Nærbakst 2/4 29 x Ikke grovhetsprosent i tilknytning til merket på forsiden 84 Speltbrød Smak forskjellen COOP 3/ Ikke grovhetsprosent i tilknytning til merket 85 Tradisjonelt Norsk Brød Nærbakst 3/4 55 x Ikke grovhetsprosent i tilknytning til merket på forsiden 86 Grovbrød Nærbakst 2/4 26 x Extrem Grovt og godt fullkornsbrød Polarbrød 4/ Ikke grovhetsprosent i tilknytning til merket. Oppgitt tre %-tall på 2 grovhet/fullkorn, hhv 101%, 62% og 43% 88 Kjernesunt Pågen 3/4 57 x Ikke grovhetsprosent i tilknytning til merket. Oppgir tre %-tall for 1 grovhet/fullkorn, 57%, 52%, 35%. Ikke grovhetsprosent i tilknytning til merket. Oppgir tre %-tall for 89 Trekorn Pågen 3/4 52 Usøtet grovhet/fullkorn, 52%, 44%, 31%. 90 Lant Goda Landbrød Pågen 2/4 30 Usøtet Ikke grovhetsprosent i tilknytning til merket. Oppgir tre %-tall for 2 grovhet/fullkorn, 30%, 26%, 19%. 91 Energi Grovbrød Pågen 2/4 34 Usøtet Ikke grovhetsprosent i tilknytning til merket. Oppgir tre %-tall for 2 grovhet/fullkorn, 30%, 25%, 18%. Ikke grovhetsprosent i tilknytning til merket. Oppgir tre %-tall for 92 Rasker Toastbrød Pågen 2/4 36 x grovhet/fullkorn, 36%, 30%, 22%. 93 Godt kjøp Grovbrød Rema1000 3/ Solsikkebrød Sunt & Godt 4/4 Ikke oppgitt x Energi Sunt & Godt 4/4 Ikke oppgitt Byggbrød Coop Norge 3/4 61 Fiber, antioksidanter Helsepåstand: "Fiber bidrar til god mageregulering" 97 Ekstra Grovt Brød Coop Norge 4/4 88 x Fiber Helsepåstand: "Godt for fordøyelsen", godt for magen Rema1000, 98 RBK-brødet Mesterbakeren 3/4 Ikke oppgitt Grovhetsprosent ikke oppgitt. Helsepåstand: Gir fiber som blant annet er viktig for å holde 99 Super-brød COOP 3/4 51 Fiber fordøyelsen i orden 100 Sports-brødet COOP 4/4 100 x Tiger-Brøl fra Dyreparken COOP 3/4 55 x Steinbakt Dansk landbrød med linfrød COOP 1/4 15 x Grovt brød med havre COOP Mega x Merket: 100% natural bake-off. Heter "Grovbrød" men 0 inneholder ikke sammalt mel 104 Tindebrød X-trem Kjelstad 3/4 60 x Ikke grovhetsprosent i tilknytning til merket på forsiden