Dialogarenaen er en viktig møteplass, som vi gjerne vil videreføre, men jeg tar gjerne innspill fra dere på form og innhold.

Transkript

1 Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen - Åpningsinnlegg på dialogarena med matvarebransje, forskningsmiljøer og forbrukerinteresser 22. november 2011 v / statssekretær Ragnhild Mathisen, Helse- og omsorgsdepartementet Innledning Velkommen til dialogarena - den 5. i rekken på fem år. Jeg er glad at så mange finner det verdt å bruke tid på dette årlige møtet. Dialogarenaen er etablert som følge av Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen som nå er inne i sitt siste år. Dialogarenaen er en viktig møteplass, som vi gjerne vil videreføre, men jeg tar gjerne innspill fra dere på form og innhold. Selv om kostholdsplanen går mot slutten vil arbeid for et bedre kosthold fortsette. Det er ikke mindre aktuelt nå enn for 5 år siden, selv om det er blitt gjort mye av mange aktører disse årene, ikke minst av de som dere representerer. Flere departementer fikk i vinter invitasjon fra kjøttbransjen til en kostholdsdugnad. Jeg viste da blant annet til denne dialogarenaen og samarbeid for øvrig om enkeltsaker, som for eksempel nøkkelhullsarbeidet, markedsføring med mer. Jeg opplever vel at vi gjennom oppfølging av kostholdsplanen har hatt og har en stor dugnad. Pasient- og brukerorganisasjoner, forskningsmiljøer, dagligvarekjeder, matvareindustri og andre private aktører har alle brukt handlingsplanen som bakgrunn og utgangspunkt for tiltak. Selv om handlingsplanen enda ikke er evaluert opp mot målene, er det ikke tvil om at den har skapt oppmerksomhet og vært et viktig verktøy for mange. Nå er det tid for oppsummering av status, utfordringer og tiltak videre på kostholdsarbeidet, noe Helsedirektoratet vil snakke mer om senere, blant annet i tilknytning til evalueringsarbeidet, der WHO er involvert for å lede en gjennomgang av kostholdsarbeidet i Norge der handlingsplanen vil være sentral. Før jeg kommer inn på kostholdsarbeidet videre, vil jeg vil gjerne trekke opp noen linjer med utgangspunkt i det som skjer internasjonalt og med referanse også til samhandlingsreformen og det som følger av den. Globale trender Det er klare forbindelseslinjer mellom hva som skjer internasjonalt og nasjonalt på helseområdet, særlig når det gjelder folkehelse. 1

2 Ikke-smittsomme sykdommer 2011 satte for alvor ikke-smittsomme sykdommer på agendaen, internasjonalt blant annet gjennom høynivåmøte i FN, den første internasjonale Helseministerkonferanse om ikke- smittsomme sykdommer i Moskva, og som diskusjonstema i WHO. Stadig flere land opplever utfordringene som disse sykdommene bringer med seg, også utviklingsland. I følge WHO var nesten 2/3 av globale dødsfall i 2008 forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer i hovedsak hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske luftveissykdommer og diabetes. Vi vet at et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, røykfrihet og redusert alkoholbruk kan bidra til å forebygge og utsette slike sykdommer. Kostholdets andel av dette er det nok vanskelig å sette tall på, men når vi vet at fire av de viktigste risikofaktorene for død i Europa kan påvirkes av kostholdet, er innsats for bedre kosthold helt sentral, sammen med de andre levevaneområdene Utjevning av sosiale helseforskjeller Utjevning av sosiale helseforskjeller er et svært viktig tema for Norge. Helse- og omsorgsministeren deltok på WHO-konferansen om sosiale helseforskjeller i Rio de Janeiro i oktober. Det er et mål i kostholdsplanen å redusere sosiale forskjeller i kosthold. Vi vet det er sosiale forskjeller i helse og kosthold i Norge som i resten av Europa. Virkemidler for å få til dette er ofte virkemidler utenfor helsetjenesten. Gjøre det enkelt å velge sunnere Arenaer der man møter alle på tvers av sosiale skillelinjer er sentrale for å nå ut med tiltak. Barnehager, skoler, arbeidsplasser, fritidstilbud, butikker og spisesteder er eksempler på slike arenaer. Noen eksempler på hva vi har jobbet for internasjonalt i 2011 på folkehelseområdet generelt: Norge har vært opptatt av at den globale innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer fokuseres omkring forebygging, og har fokusert på - viktigheten av tverrsektoriell innsats, for eksempel har vi pekt på betydningen av bruk av økonomiske virkemidler og betydning av restriksjoner på markedsføring - å gå opp grensegangen mellom frivillige, allmennyttige interesser og private aktørers interesser, noe som er svært utfordrende i global sammenheng. 2

3 -betydningen av å se ulike politikkområder i sammenheng for å oppnå formålene. Dette er en krevende øvelse, men hvor Norge er langt fremme internasjonalt. Vi opplever at det er bred politisk og faglig enighet om dette Hva skjer nasjonalt? Samhandlingsreformen Gjennom Samhandlingsreformen som Stortinget har sluttet seg til og som trer i kraft fra 1. januar 2012 skal det satses mer på forebygging og folkehelse, og kosthold er en sentral del av dette. Som oppfølging av samhandlingsreformen har vi lagt frem to lovforslag og en stortingsmelding. Dette er regjeringens forslag til hvordan vi kan møte utfordringene og sikre kvalitet og bærekraft. Nasjonal helse- og omsorgsplan (NHOP) Planen legger den politiske kursen for helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet de neste fire årene. Folkehelsearbeidet er en viktig del av NHOP. Det skal i 2012 lages en nasjonal tverrdepartemental folkehelsestrategi der kostholdet vil være en viktig del. Av øvrige kostholdstiltak i NHOP kan nevnes: -Videreføre dialogen med matvarebransjen for å stimulere til produktutvikling og tilgang til sunnere matvarer og måltider. -Oppfordre til at sunne matvarer blir synlige og lett tilgjengelige i dagligvarebutikkene. -Invitere til samarbeid med aktuelle aktører for å identifisere hva som kan bidra til sunnere mattilbud i kantiner og kiosker ved sykehus og andre offentlige instanser. -Vurdering av utvidelse av nøkkelhullsmerkeordningen til Kiosk, bensinstasjons- og serveringsmarkedet, (KBS-markedet). Her avventer vi en rapport fra Helsedirektoratet -Vurdering av behovet for å innføre lov- og forskriftsregulering av markedsføring av mat og drikke varer rettet mot barn og unge. Et spørreskjema om hva slags markedsføring barn og unge er utsatt for i dag, er sendt til bransjeaktører. Dersom vi bestemmer oss for å foreslå endringer, tar vi sikte på høring sommeren Prisvirkemidler. Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at regjeringen vil arbeide videre med økonomiske virkemidler som kan fremme sunne valg og begrense usunne levevaner. Det er aktuelt å vurdere hvordan sunne matvarer kan gjøres billigere 3

4 sammenliknet med andre varer. Blant annet skal det ses på hvordan man kan utforme en mer treffsikker avgift på sukkerholdige varer. Folkehelseloven trer i kraft 1. januar 2012 og vil ha betydning også for å kunne tilrettelegge for bedre kosthold. Det skal være helse i alt vi gjør Kommunene vil gjennom den nye folkehelseloven, få et helhetlig ansvar for folkehelsearbeidet i kommunene. De får en plikt til å ha oversikt over utfordringer på helseområdet og vedta, og gjennomføre helhetlige planer for å møte disse utfordringene. Folkehelseloven omfatter også fylkeskommunen og statlige myndigheter som bl.a. får et ansvar til å understøtte det lokale folkehelsearbeidet og bidra med data om helse- og påvirkningsfaktorer. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet sender ut kommunehelseprofiler til alle kommuner og fylkeskommuner 1.januar 2012 Samtidig varsles arbeid med å fastsette indikatorer og måltall for helseatferd og påvirkningsfaktorer på flere områder som bl.a. fysisk aktivitet, kosthold, tobakksbruk og rusmiddelmisbruk. Eksempler lokalt og regionalt kostholdsarbeid Det er mange eksempler på godt lokalt og regionalt folkehelsearbeid på kostholdsområdet, som for eksempel å følge anbefalte retningslinjer for mat og måltid i barnehage og skole med blant annet nok tid til å spise, tilgang på frukt, grønt og skolemelk, sunne måltidstilbud i kantiner og ikke salg av brus og godterier, være oppmerksom på plassering av kiosker og andre serveringssteder i arealplanleggingen, og sikre kompetanse hos ansatte i barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenesten. Forskning er viktig både for å finne fram til sammenhenger mellom mat og helse og hvilke metoder som virker i folkehelse- og kostholdsarbeidet. Mye forskning ligger også til grunn for produktutvikling. Her gjør næringen selv en viktig innsats for å utvikle sunnere produkter i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger og i tråd med nøkkelhullskriteriene. En særlig utfordring framover vil være salt, der det gjøres mye internasjonalt og der også norske produsenter har gjort mye. Jeg imøteser nå Helsedirektoratets vurdering av en saltstrategi, som vil kreve samarbeid med bransjen. Kostrådene som kom i vinter baserer seg på grundig forskning selv om det alltid vil være behov for mer kunnskap. Overvåking 4

5 Det er som sagt sosiale forskjeller i kosthold og vi kan ikke alltid se på gjennomsnittstall, men data for ulike grupper. Overvåking av kostholdet med kostholdsundersøkelser viktig. Samtidig er kontinuerlig vedlikehold og oppdatering av matvaretabellen som Mattilsynet og Helsedirektoratet har ansvar for også viktig. Dette blant annet for å kunne beregne inntak i ulike grupper, og som grunnlag for risikovurderinger. Nye merkeregler for mat Jeg er glad for at nye regler for merking av mat og drikke matinformasjonsforordningen endelig er vedtatt i EU i sept Disse vil sannsynligvis innlemmes i EØS-avtalen, men det er vanskelig å si konkret når. NHO Mat og drikke har meldt innlegg om denne senere i dag, så jeg skal ikke gå i detalj, men vi mener forordningen medfører forbedringer på flere punkter, blant annet innføring av obligatorisk næringsdeklarasjon med merking av blant annet mettet fett, salt og sukker. Kravene til merking av ingredienser blir også skjerpet inn, blant annet slik at det nå blir påbudt spesifikk angivelse av vegetabilske oljer, som for eksempel palmeolje, og alle stoffer som kan fremkalle allergiske reaksjoner. Videre blir kravene til opprinnelsesmerking utvidet. Transfett og mettet fett Jeg er glad for at industrien har redusert bruk av transfett, et godt eksempel på god dialog mellom myndigheter og bransje. I følge Helsedirektoratet ligger transfett inntaket i Norge på tilfredsstillende nivå, slik at det ikke ser ut til å være behov for reguleringer slik de har i Danmark og kanskje vurderer i andre land. Jeg er imidlertid ikke glad for at transfett i mange tilfeller erstattes med palmeolje med stor andel mettet fett. Jeg er redd enkelte grupper som inntar for eksempel mye kjeks og kaker og chips for eksempel, får et høyt inntak av mettet fett. Inntil matinformasjonsforordningen implementeres i EØS avtalen og trer i kraft i Norge, oppfordrer jeg dere til å merke med palmeolje og ikke bare med vegetabilsk olje hvis det er palmeolje i produktet. Merkemangfoldet Det har vært stilt spørsmål med om det er for mye merking på varer til forbruker. På bestilling fra Stortinget tok Helse- og omsorgsdepartementet, sammen med Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet, initiativ til en gjennomgang av merking med symboler og forenklede merkesystemer på matvarer og andre produkter i dagligvarehandelen. Vi fikk Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, til å se på dette for oss. SIFOs rapport mars 2011 viser at forbrukerne opplever et mangfold av merker, men at de samtidig mener at merkeordningene er til hjelp når de handler og at de derfor ønsker dette 5

6 mangfoldet. Undersøkelsen viser også at forbrukerne har størst tillit til de merkeordningene som det offentlige står bak. De som forvalter merkeordningene har ansvar for tilrettelagt og tilstrekkelig informasjon. Regjeringen vil i tillegg utfordre dagligvarehandelen til å gi god informasjon til forbrukerne om de mest sentrale merkeordningene, og også vurdere hvordan god forbrukerinformasjon om dette kan tilrettelegges på ulike offentlige nettsider. Kommunikasjonsarbeid kostråd og nøkkelhull Kommunikasjon om kostråd og nøkkelhullsordningen er viktig. Her kommer Helsedirektoratet med mer informasjon. Men jeg vil benytte anledningen til å oppfordre til å støtte opp om kostrådene og nøkkelhullet, slik dere har gjort så langt. Mediedebattene og de mange eksperter der ute bidrar til å skape forvirring. lavkarbodebatten et typisk eksempel. Media har i høst meldt at forbruket av bacon og smør øker. Det er uheldig om dette fører til en mer ugunstig fettsammensetning i kostholdet. Dessuten kan høyt forbruk av bearbeidede kjøttvarer øke risikoen for kreft. Nøkkelhullsdebatten Jeg vil kort orientere om at vi med bakgrunn i medieoppslagene om nøkkelhullsmerket og tilsynelatende konflikt mellom leverandører og kjeder, har hatt møte med både kjedene og representanter for leverandørene, der alle var enige om at nøkkelhullet er kommet for å bli og at det blir å finne i økt antall framover i så vel REMA 1000 som KIWI. Vi vil likevel følge med på utviklingen her, blant annet ser vi at det gjøres et stort innovasjonsarbeid fra industrien sin side for å utvikle nye produkter og investere i forskning. Jeg er opptatt av at dette arbeidet også resulterer i flere nøkkelhullsprodukter og at alle varer som tilfredsstiller kriteriene faktisk merkes. I møtene med bransjen fikk jeg forståelsen av at økt antall produkter på flere områder for eksempel gjennom serveringsnæringen som storkiosker, bensinstasjoner, kafeer osv kan bidra til økt volum og med det muligheter for på sikt å holde stabile og noenlunde rimelig prisnivå. Dette må ikke bli varer for de få. Avslutning Jeg håper jeg har fått fram at selv om kostholdsplanen går mot slutten, fortsetter kostholdsarbeidet med full styrke. Kostholdsplanen har skapt et godt grunnlag for samarbeid som jeg håper vil videreføres. Evalueringen vil vise hva det er særlig behov for å satse på i årene framover. Jeg inviterer til innspill, men først vil jeg ønske velkommen til generalsekretær Frode Jahren i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Han har markert seg i det siste blant annet med å påpeke hvordan medieoppslagene kan bidra til usikre forbrukere, brukere og pasienter på kostholdsområdet. En viktig debatt. Takk for oppmerksomheten. 6