Oppsummering fra 3. møte i dialogarena mellom myndigheter, matvarebransje, forbrukere, forskere 13.november 2009 kl

Transkript

1 Referat Møte om: Dialogarena Saksnr.: Tilstede: Se egen liste Dato: Møteleder: Referent: Jon-Olav Aspås Hilde Heimli/ Eli Strande Kopi til: Oppsummering fra 3. møte i dialogarena mellom myndigheter, matvarebransje, forbrukere, forskere 13.november 2009 kl Bakgrunn: Dialogarenaen er et tiltak (tiltak 2.5) i handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ). Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet er ansvarlig for tiltaket. Det vises til vedlagte program for møtet. Alle presentasjonene er lagt ut på HODs nettsider: Dialogarena med matvarebransjen - møtene - regjeringen.no Ekspedisjonssjef Jon-Olav Aspås i helse- og omsorgsdepartementet ønsket velkommen til møtet og beklaget at ny politisk ledelse ikke hadde anledning til å møte denne dagen, slik som tidligere. Han viste til at vi nå er midtveis i handlingsplanperioden, og uttrykte tilfredshet med det store oppmøtet og viljen til å gjøre tiltak på ulike arenaer for å oppnå de ambisiøse målene i Handlingsplan for bedre kosthold. Siden sist er Stortingsmelding om Samhandlingsreformen lagt frem, som innebærer en økt satsing på forebygging i helsetjenesten. En bedring av kostholdet vil også bygge opp under målene i Samhandlingsreformen. Avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet innledet en sekvens med korte orienteringer om status på følgende tema: Nøkkelhullet v/ Anniken O. Aarum, Hdir Arbeidet med nye kostråd v/hilde Heimli, Hdir Side 1 REFERAT_DIALOGARENA09.DOC

2 Spesielle områder som salt, palmeolje, sukker mv. v/lisa Garnweidner, Hdir Markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge: WHO arbeidet v/lisa G Frivillige retningslinjer v/ Hege Thorkildsen Forbrukerrådet Se egne presentasjoner. Spørsmål Forbrukerombudet etterspurte evaluering av retningslinjer for markedsføring. FR har til nå ikke hatt midler til en kvalitativ evaluering utover en Quest back til de som har skrevet under på retningslinjene. Tine stilte spørsmål om høring på kostrådene. Hdir svarte at dette ville medføre helt andre prosedyrer, tidsrammer etc. For mest mulig effektiv behandling blir de lagt ut på nettet til en kommentarrunde. Tine spurte også om oversikt over produkter med Nøkkelhull, men siden det ikke er noen meldeplikt vil en slik oversikt ikke kunne bli fullstendig. Hdir kommer tilbake til dette i 2010 avhengig av hva man kan få til i samarbeid med bransjen og de verktøy de har for registrering av produkter. Forbrukerombudet påpekte den store merkejungelen som de mente kunne være forvirrende for forbrukeren, og lurte på tiltak for å unngå dette. Hdir påpekte at Nøkkelhullet er det eneste ernæringsmerket som myndighetene står bak. LMD viste til at landbruksministeren hadde uttalt til media at han ville ta initiativ til å ta opp dette med de andre matdepartementene. Ernæring i grunnskolen kort om læreplanen; mål og innhold Reklame i skolen ny veileder veileder/ Hva betyr regelverket for matvarebransjen og deres rolle i skolen i dag og framover mht mat og måltider og undervisningsopplegg? Innledning v Ragnhild Falch og Kjersti Botnan Larsen Utdanningsdirektoratet. Se egen presentasjon. Hvordan ruste elevene til å motstå reklamen. Skolens viktigste redskap er å utvikle konkret kunnskap og kompetanse og evne til kritisk tenking. Læreplanen skal sikre at læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Læreplan i Mat og helse har tydelige kompetansemål (ikke bare kunnskapsmål)om mat og helse og handler bl.a. om motivasjon til å bruke kompetansen i dagliglivet. Side 2

3 Forslag til læringsressurser i forhold til de ulke kompetansemålene er lagt ut på Utdanningsdirektoratet (Udir)har utarbeidet en veileder til opplæringsloven om reklame i skolen for å sikre en felles forståelse av lovteksten som tar utgangspunkt i at skolen så langt som mulig skal være reklamefri. Loven åpner for skjønn i forhold til hva som skal defineres som reklame. Mye er overlatt den enkelte skoleeier og skole mht tolkning, men skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering av hva som er akseptabelt. Det er en forskriftshjemmel som kan tas i bruk hvis veilederen ikke virker etter hensikten. Handlingsplan for bedre kosthold og helsemyndighetenes anbefalinger bør kunne brukes som verktøy der det er usikkerhet med hensyn til kostholdsanbefalinger. Det er for eksempel ønskelig med økt frukt og grønt inntak, mer fisk, mer grove kornvarer etc. Ikke brus, søte bakverk, snacks og godterier. Diskusjon/Spørsmål: I diskusjonen som fulgte kom det opp spørsmål i ft grenseoppganger for eksempel i forhold til logoeksponering og materiell. Opplysningskontorene gir ut undervisningsmateriell, TINE har skolemelken, er dette greit? Skilles det mellom ulike produktgrupper for eksempel cola som også har vann? Hva er uønsket påvirkning av reklame? Det ble også stilt spørsmål ved om Udir får mange henvendelser angående logoeksponering. Ad grenseoppganger er dette utfordrende. Men ut fra skjønn og kostholdsanbefalinger er selskaper som reklamerer for melk nok mer akseptabelt i skolen enn de som også har brus i sitt sortiment og assosieres med det. Opplysningskontorenes/Eksportutvalgets tilbud om materiell er merkenøytralt, har basis i kostanbefalinger og synes å være uproblematisk. Hva fører til kommersielt press? Der ligger det en vurdering som skoleeiere må ta. Må ikke kreves en motytelse (slik som i amerikansk skole som må ha bannere). Forbrukerombudet; som har hatt innsigelser til veilederen spurte hva Udir gjør i forhold til å registrere forhold knyttet til veilederen. Udir viste til at det er fylkesmennene som mottar henvendelsene. Udir har fast kontakt med FM og vil kunne hente inn erfaringer/kommentarer som evt. grunnlag for å videreutvikle veilederen. Udir var også positive til å bedre samarbeidet sentralt med bakgrunn i Handlingsplan for bedre kosthold og de aktørene som deltar der. Både i forhold til informasjons- og undervisningsmateriell og mattilbud (melk, frukt/grønt). De nye kostrådene som kommer i 2010 kan også være en hjelp i vurderingsarbeidet for skoleeiere, selv om Udir var tydelige på at man ikke kan lage konkrete lister med hva som er OK og hva som ikke er det. Side 3

4 Kort om utvikling i norsk kosthold sett i forhold til mål i handlingsplanen v/arnhild Haga Rimestad, Hdir. Se egen presentasjon En stor utfordring; sosial ulikhet i helse, også ernæringsmessige. Hjerte- og karsykdommer ned, overvekt opp; det siste henger sammen med ubalanse i energi inntak/forbruk. Positivt at sukkerinntaket hos 2- åringer er betydelig redusert. Frukt og grønt samlet sett økt de senere år. Spørsmål angående oppslag i media om at F/G gått ned siste halvår. OFG: tonn nedgang i Årsakssammenhengfinanskrise? Sukkervarer og tobakk opp, frukt ned. Handlemønsteret har endret seg; Billigkjedene har økt omsetning, men har smalere sortiment på frukt/grønt, noe som kan virke inn på totalomsetning. Stort mulighetsrom som det ser ut til at kjedene har tatt tak i. KBS hurtigmatmarkedet: Mat i farten - muligheter og begrensninger for nye og sunnere spisekonsepter i hurtigmatmarkedet Rapport presentert v/ Annechen Bahr Bugge, SIFO Evt. tiltak for å bedre tilgjengelighet av sunn og rimelig mat i hurtigmatmarkedet. Se egen presentasjon. Rapporten som Bugge presenterte inneholder kvalitative og kvantitative data som bygger opp under kunnskapen om at hurtigvaremarkedet er et marked hvor de sosiale forskjellene gjør seg gjeldende. Men den viser også at også avslører opptatthet av og barn og ungdom har kunnskap om og er opptatt av et sunt kosthold, samtidig som de er prissensitive og ofte velger billig og usunt pga prisen. Rapporten konkluderer blant annet med at det er et stort potensial for å tenke nytt og gjøre utvalget mer helsevennlig. HSH viste til at det ofte er slik at folk gir uttrykk for at de ønsker å handle noe annet enn hva de faktisk handler. Utfordring for næringen: skal de tilby noe kundene likevel ikke vil ha, jfr erfaringer bransjen har gjort. Utfordringer å legge til rette for å styre folk til å gjøre sunnere valg. Pris, tilgjengelighet, markedsføring viktige virkemidler. Hva er de største driverne for at folk skal handle mer; fristende frukt og grønt, ikke nødvendigvis de billigste variantene, man må også tenke måltidsløsninger innenfor dagligvarehandelen. Må man ha like erstatninger? Ikke aktuelt for ungdom å bytte bolle med eple? Bugge viste til at matpakken står sterkt og at ungdom opplever kantine som dyrt og usunt. Sukkerbrus har lavstatus. Bør utnytte ønskene om sunn og rimelig mat der ungdom ferdes. Side 4

5 NOFIMA mat v/ Pernille Baardseth orienterte kort om et nordisk prosjekt Healthier choices for children, som vil bruke kunnskap og erfaring fra aktuelle aktører/organisasjoner til å utvikle attraktiv, sunn og smakfull mat for barn og ungdom. Hun viste til, og ønsket velkommen til et møte som skal være 8-9.mars Oppsummering: Det store oppmøtet tolkes som at det fremdeles er stor interesse for denne arenaen. Diskusjonen om reklame i skolen viste at dette er et område som krever tid og oppfølging i forhold til å vinne erfaringer, men signalene om at skolen skal være fri for uønsket reklame var tydelige. Det er viktig å følge utviklingen i forhold til de frivillige retningslinjene i forhold til markedsføring og evaluering må foretas. Helsemyndighetene er tilfreds med nøkkelhullsarbeidet så langt og dette blir viktig framover. Samarbeidet med bransjen har vært og er veldig bra. Hurtigmatmarkedet er også en arena der det er ønskelig å få satt i gang et arbeid. Det er her viktig å finne fram til virkemidler som kan bidra til å redusere de sosiale forskjellene i kosthold. Pris er stadig oppe til debatt og Helse- og omsorgsdepartementet vil sammen med Finansdepartementet igangsette er arbeid for å se om nye merkeregler kan danne grunnlag for en ny gradert sukkeravgift. Ekspedisjonssjef Jon-Olav Aspås påpekte avslutningsvis at det i tråd med samhandlingsreformen også vil være viktig å se ernæringsarbeidet som en del av en helhet i forhold til andre risikofaktorer som fysisk aktivitet, tobakk og rus. Deltakerne ble oppfordret til å melde inn aktuelle saker som tema fram til nytt møte høsten Side 5