JUR202 generell informasjon

Transkript

1 JUR202 1 Velferdsrett JUR202 generell informasjon Emnekode: JUR202 Emnenavn: Velferdsrett Dato: Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: a. Inntil 2 utgaver/eksemplarer av Norges lover (utgitt av det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo). Studenten er selv ansvarlig for å ha med seg lovsamling og at denne er siste utgave. b. Rettskrivingsordliste: nynorsk eller bokmål (ikke synonymordbok). c. Ukommenterte særtrykk av lover og forskrifter (utskrift fra lovdata er ikke lovlig hjelpemiddel til eksamen). Merknader: Oppgaven består av to deler. Del I har fire spørsmål og del II er en teorioppgave. Både del I og del II skal besvares. Del I skal utgjøre ca. 2/3 av eksamen og del II skal utgjøre ca. 1/3 av eksamen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei 1/3

2 JUR202 1 Velferdsrett 1 JUR202, del I Praktikum (skal utgjøre ca. 2/3 av besvarelsen) Spørsmål 1: Har familien rett til å få et tilbud om avlastningstiltak? Spørsmål 2: Har kommunen brutt forsvarlighetskravet? Spørsmål 3: Er kommunen forpliktet til å vurdere «barnets beste» for hver av de tre søsknene? Spørsmål 4: Kan fylkesmannen prøve alle sider av saken? Skriv ditt svar her... Words: 0 Maks poeng: 10 2/3

3 JUR202 1 Velferdsrett 2 JUR202, del II Teorioppgave (skal utgjøre ca. 1/3 av besvarelsen) Fratakelse av foreldreansvaret og adopsjon etter barnevernloven Skriv ditt svar her... Words: 0 Maks poeng: 10 3/3

4 Question 1 Attached

5 Del I Praktikum (skal utgjøre ca. 2/3 av besvarelsen) Åse og Tore møtte hverandre sommeren 2010 på en countryfestival i Åseral. Sommeren 2011 giftet de seg og like etter kom sønnen Petter til verden og i 2013 fikk de datteren Pia. Hverken Petter eller Pia fulgte vekstkurven slik de skulle, og helsesøster hadde jevnlige samtaler med Pia om viktigheten av å gi Petter sunn og næringsrik mat samt å amme Pia med korte tidsintervall. Petter kastet mye opp, nektet ofte å spise og var urolig om nettene. Pia var også en del plaget av betydelig gulping, og hun ville aldri ta til seg mye næring om gangen. Åse kontaktet derfor fastlegen sin Ole Vold som henviste dem til spesialisthelsetjenesten. I januar 2014 fant Sykehuset ut at begge barna led av en sjelden sykdom med behov for jevnlig oppfølging av spesialisthelsetjenesten. Begge barna måtte ha ernæringstilskudd og en voksen måtte følge opp spisesituasjonen. Petter var i tillegg diagnostisert med ADHD og var mye urolig. I begynnelsen av februar 2018 fødte Åse sitt tredje barn, Pål, som ble diagnostisert med en sjelden og alvorlig kromosomfeil som medførte alvorlige komplikasjoner og hjerneskade. Pål var innlagt på sykehus sammen med Åse hele februar 2018 og ved utskriving er han avhengig av flere medisiner og må mates intravenøst hver tredje time hele døgnet. Hvert måltid tar nærmere en time. Petter og Pia som nå er 5 og 7 år, har dagtilbud ved SFO og barnehage, men kan ikke benytte dette fullt ut på grunn av helseutfordringer. I begynnelsen av april var Åse og Tore slitne på grunn av manglende søvn og belastningen fysisk og psykisk med Påls helsesituasjon. Ektefellene søkte kommunen om avlastning i hjemmet hver natt. I tillegg søkte de om hjemmehjelp samt om noen som kunnefølge de to eldste barna til og fra skole og barnehage samt hjelpe Petter med lekser. Vedlagt søknaden var følgende uttalelse fra spesialisthelsetjenesten: «Det kan ikke understrekes nok hvilken psykisk påkjenning og belastning foreldrene har i omsorgen for Pål. Omsorgsarbeidet strekker seg døgnet rundt, både natt og dag. Selv om Pål er i en alder hvor han, uavhengig av funksjonsnivå, ville krevd kontinuerlig tilsyn og oppfølging, er omsorgsarbeidet betydelig mer belastende både fysisk og psykisk for Tore og Åse enn det er for andre foreldre med et friskt barn på samme alder.» Fastlegen sendte også et eget brev til kommunen med henvisning til søknaden hvor han poengterte Tore og Åses samlede belastning i hverdagen med tre kronisk syke barn. Bostedskommunen avslo søknaden. Vedtaket var ført i pennen av saksbehandler Peder Ås. Det fremkom i vedtaket at kommunen erkjente at familien hadde en del utfordringer, men mente at det ikke var tale om særlig tyngende omsorgsarbeid. Peder Ås begrunnet dette med at alle babyer på noen få uker trenger døgnkontinuerlig omsorg og mat både dag og natt. Påls bistandsbehov oversteg ikke, ifølge Ås, bistandsbehovet for andre barn på samme alder i en grad som utløste rett til avlastning. Videre anførte Peder Ås at Petter hadde, som andre barn, mulighet til å få leksehjelp i SFO-tiden, og det var helt vanlig at tre-barns foreldre var slitne i en småbarnsfase uten at de av den grunn hadde krav på at kommunen stilte med barnepass og hjemmehjelp. Peder Ås anførte til slutt at selv om det ikke var tale om særlig tyngende omsorgsarbeid, så kunne familien få avlastning en natt i uken til Pål på en institusjon.

6 Åse og Tore påklaget vedtaket til Fylkesmannen. De argumenterte med at kommunen hadde lagt for lite vekt på spesialisthelsetjenestens og fastlegens vurderinger, at den ikke hadde tatt hensyn til familiens helhetlige situasjon med tre kronisk syke barn. Videre ble det anført at kommunen ikke hadde lagt vekt på foreldrenes ønsker om hjelp i hjemmet og at dette var lovstridig. Foreldrene anførte også i klagen at det i vedtaket ikke fremkom en vurdering av hensynet til barnets beste. Foreldrene skrev i klagen at kommunen måtte kartlegge og identifisere alle berørte barns interesser og at det derfor måtte legges stor vekt også på hvordan Petter og Pia opplevde den nye situasjonen etter at Pål kom til verden, og at det i vedtaket burde ha fremgått hvordan det enkelte berørte barns beste har blitt vurdert og vektlagt i forhold til andre momenter. Tore og Åse avsluttet klagen med å påpeke at et så begrenset avlastningstilbud fremsto som faglig uforsvarlig. Saksbehandler Peder Ås mente at tjenestetilbudet fra kommunen var faglig forsvarlig. Avlastning var innvilget en natt per uke på tross av at Åse og Tore ikke hadde et rettskrav på slik avlastning. Videre at det var kun Påls situasjon som var aktuell å vurdere da de to eldste barna i all hovedsak var friske. Det ble uansett ikke riktig å se det samlede behovet til de tre barna under ett. Kommunen presiserte at det var meromsorgen for Pål som måtte vurderes hvorvidt denne fremsto som særlig tyngende. Vedtaket var således hverken uforsvarlig, lovstridig eller åpenbart urimelig. Spørsmål 1: Har familien rett til å få et tilbud om avlastningstiltak? Spørsmål 2: Har kommunen brutt forsvarlighetskravet? Spørsmål 3: Er kommunen forpliktet til å vurdere «barnets beste» for hver av de tre søsknene? Spørsmål 4: Kan fylkesmannen prøve alle sider av saken? Del II Teorioppgave (skal utgjøre ca. 1/3 av besvarelsen) Fratakelse av foreldreansvaret og adopsjon etter barnevernloven