Arbeidstilsynet viser til søknad mottatt , samt tilleggsopplysninger mottatt pr. e-post

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /23621 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Mari Vikhals Strøm tlf DERES REFERANSE HAMARØY KOMMUNE Kommunehuset 8294 HAMARØY Att. Grete Prestegård SAMTYKKE TIL 16-TIMERSVAKTER Arbeidstilsynet viser til søknad mottatt , samt tilleggsopplysninger mottatt pr. e-post Om søknaden Hamarøy kommune, org.nr , søker om adgang til å benytte vakter på for to assistenter som skal være personlige assistenter for en sterkt fysisk utviklingshemmet mindreårig bruker som er gjest i kommunen i tre uker. Arbeidstiden vil være fra klokken til klokken dagen etter. I løpet av natten vil det være 8 passive timer, hvor assistenten får mulighet til å sove. Assistenten vil sove på eget rom, i tilknytning til brukeren. Dersom brukeren våkner og trenger hjelp i løpet av natten, vil assistenten bistå med dette. Hver assistent vil arbeide tre døgn på rad, før det følger en friperiode på tre døgn. Turnusen kan illustreres slik: Assistent 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4 Assistent 2 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4 48 timer 48 timer 48 timer 32 timer 0 timer 64 timer 64 timer Begrunnelse for søknaden Familien til bruker har hytte i kommunen, og har fått innvilget personlig assistent for avlastning i døgnet i en periode på tre uker mens de er gjester i kommunen. Familien har fått innvilget avlastning fra klokken til kl i perioden. Av hensyn til bruker er det mest POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no TRONDHEIM INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 hensiktsmessig at det er samme person som fungerer som personlig assistent sammenhengende i disse 16 timene. Nærmere om arbeidet Arbeidstakerne skal fungere som personlige assistenter for brukeren, og således avlaste familien i perioden arbeidstakerne er på jobb. Arbeidstakerne vil utføre alle de oppgavene som bruker ikke selv er i stand til å utføre, og som foreldrene selv kan gjøre med barnet. Det er ingen oppgaver som er å anse som helsehjelp, kun praktisk bistand. Arbeidstakerne er ikke alene med bruker, en eller begge av foreldrene er sammen med barnet og arbeidstaker til enhver tid. Typiske arbeidsoppgaver som arbeidstaker utfører består av mating, bleieskift, vasking etc. Bruker har behov for 1:1 oppfølging til enhver tid, men det varierer hvor intensivt dette er. De mest intensive periodene oppstår i forbindelse med bleieskift, men det er også mindre intensive perioder hvor barnet blant annet ser på tv. I slike situasjoner er arbeidstaker fri til å utnytte tiden til det de måtte ønske, begrenset til at de er til disposisjon dersom bruker har behov for hjelp. Det er ikke fastsatte pauser i løpet av arbeidsdagen, men arbeidstaker vil få mulighet til å trekke seg tilbake i løpet av arbeidsdagen og ta nødvendige pauser. Dette vil gjøres i forståelse med brukers foreldre. I telefonsamtale med Grete Prestegård ble det opplyst at bruker stort sett sover natten gjennom, slik at det ikke er påregnelig med mange netter hvor arbeidstakers søvn blir avbrutt. I de tilfellene hvor arbeidstaker har måtte stå opp og hjelpe bruker i løpet av natten, kan brukers foreldre ta seg av bruker på morgenen, slik at arbeidstakeren får hvilt ut. Det er opplyst pr. e-post at arbeidstakerne er positive til de lange vaktene som omsøkt arbeidstidsordning legger opp til. Rettslig grunnlag Etter aml første ledd fremgår det at alminnelig arbeidstid ikke skal overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. For arbeid som helt eller i det vesentlige er av passiv karakter, er det gitt unntak i 10-4 andre ledd. Arbeidstilsynet kan etter søknad gi samtykke til vakter på inntil 13 timer pr. 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. I utgangspunktet er dermed Arbeidstilsynet myndighet begrenset til vakter på inntil 13 timer pr. 24 timer. Det er i aml sjuende ledd gitt et videre unntak, hvor Arbeidstilsynet etter søknad kan gi samtykke til arbeidstidsordninger som fraviker grensene til daglig og ukentlig hviletid etter aml. 10-8, samt grensen på 13 timers arbeidsdag. Det oppstilles i denne forbindelse tre vilkår for at slikt samtykke kan gis: - Arbeidet må være helse- og omsorgsarbeid - Arbeidet må være helt eller delvis av passiv karakter - Arbeidstakerne må sikres kompenserende hvile, eller hvor dette er ikke mulig annet passende vern. Med helse- og omsorgsarbeid påpeker departementet i forarbeidene til bestemmelse, se Ot.prp. nr. 91 ( ) at dette typisk vil være arbeid i institusjoner, men kan også være arbeid i

3 VÅR REFERANSE 3 andres eller eget hjem. For eksempel kan bestemmelsen komme til anvendelse for en arbeidstaker som arbeider med pleietrengende som bor i egen bolig. Arbeid av «passiv karakter» er arbeidssituasjoner hvor det jevnlig vil være perioder hvor arbeidstakerne ikke må utføre arbeid eller vise særlig aktpågivenhet, men hvor de hele tiden må være på arbeidsplassen for å kunne utføre arbeid. Et typisk eksempel på slikt passivt arbeid er hvilende nattevakter. At arbeidet helt eller i det vesentligste må være av passiv karakter, utelukker forlengelse av arbeidstiden hvor arbeidet i perioder passivt, men hvor det stadig er avbrytelser med aktivt arbeid. Med «kompenserende hvile» menes tilfeller hvor arbeidstaker har mindre hvile enn 11 timer i løpet av 24 timer, for deretter å kompenseres med tilsvarende fri i andre perioder. Arbeidstaker skal benytte kompenserende hvileperiode før han starter neste arbeidsperiode. I forarbeidene, se Ot. prp. nr s. 12, er det gitt som eksempel at en arbeidstaker kan arbeide 16 timer, ha fri i 8 timer, og deretter arbeide igjen dagen etter. Den etterfølgende hvilen må da være tre timer i tillegg til den ordinære hvilen på elleve timer. Hviletid etter sammenhengende arbeidsperioder som skal tas igjen på et senere tidspunkt, og ikke lenger har direkte forbindelse i tid med den arbeidsperioden som ble forlenget, oppfyller ikke arbeidstidsdirektivets krav til beskyttelse av arbeidstakernes helse og sikkerhet. Den kompenserende hvileperioden må således komme umiddelbart etter den andre arbeidsperioden. I ekstraordinære arbeidssituasjoner eller arbeidsformer hvor det ikke er mulig å gi kompenserende hvileperioder som erstatning umiddelbart etter den reduserte hvileperioden, må det vurderes hvorvidt den konkrete arbeidstidsordningen sørger for at annet passende vern oppnås. At arbeidstaker ikke kan gis kompenserende hvileperiode, men i stedet annet passende vern, må begrunnes i forhold knyttet til arbeidets art, og ikke til forhold på virksomhetens side. For lav bemanning vil for eksempel ikke innfri dette kravet. Arbeid som kan gi rom for annet passende vern vil for eksempel være med former for passiv tjeneste hvor arbeidstaker kan hvile i arbeidstiden, eller i institusjoner hvor arbeidstaker i lengre perioder lever sammen med institusjonens brukere og normalt kan sove uforstyrret hver natt og sikres lange perioder med hvile på dagen. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeid om natten og på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd og andre ledd. Den forrige arbeidsmiljøloven (1977) hadde også forbud mot natt- og søndagsarbeid, men der var det listet opp konkrete unntak fra forbudet. Selv om någjeldende arbeidsmiljølov ikke har tilsvarende opplisting, er det forutsatt i forarbeidene at unntakene i 1977-loven gir veiledning i forhold til nødvendighetsvurderingen i dagens lov. I begge bestemmelsene er unntak fra forbudet mot søndag- og nattarbeid blant annet: «arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp»

4 VÅR REFERANSE 4 Arbeidsmedisinsk forskning viser at det er sammenheng mellom nattarbeid og økt risiko for kroniske søvnproblemer og andre helseproblemer, spesielt i fordøyelsessystemet og i hjerte- og karsystemet. Risikoen for skader og ulykker er vesentlig større ved nattarbeid enn arbeid på dagtid. Arbeidstider som innebærer at arbeidstakeren ikke har mulighet til å legge seg for å sove i perioden mellom kl og 00.00, kan medføre at arbeidstakeren ikke får nok søvn. Det er fordi det er vanskeligere å få nok dyp søvn når en legger seg på et senere tidspunkt. Dette vil derfor være vesentlig i en forsvarlighetsvurdering etter aml første ledd. På bakgrunn av arbeidsmedisinsk forskning og vurderinger, setter Arbeidstilsynets praksis en relativt høy terskel for å samtykke til gjennomsnittsberegning av flere lange nattvakter i strekk. I utgangspunktet samtykker Arbeidstilsynet til maksimum to til tre nattevakter på rad, avhengig av belastningen arbeidet medfører og hvor lange vakter arbeidstidsordningen legger opp til. Arbeidstilsynets vurdering Den omsøkte arbeidstidsordningen gjelder helse- og omsorgsarbeid for en bruker i hans fritidshjem. Det er opplyst at ingen oppgaver som er å anse som helsehjelp, kun praktisk bistand. Dette vil likevel ikke medføre at arbeidet ikke anses som helse- og omsorgsarbeid etter bestemmelsen i aml sjuende ledd, da arbeidet er klart omsorgspreget. Videre er det opplyst at i løpet av natten vil det være åtte passive timer, hvor arbeidstaker får mulighet til å sove. Arbeidstakeren vil sove på eget rom, i tilknytning til brukeren. Dersom brukeren våkner og trenger hjelp i løpet av natten, vil arbeidstaker bistå med dette. Det er opplyst at det er sjeldent at bruker våkner på natten, og dersom dette skjer, vil foreldrene til bruker kunne ta morgenstellet slik at arbeidstakeren får hvile ut på morgenen. Dette tilsier at åtte timer av vakten regnes som «arbeid av passiv karakter». Slik den omsøkte arbeidstidsordningen er lagt opp, skal arbeidstakerne arbeide, og deretter ha åtte timer fritid i tre døgn på rad. Arbeidsperioden etterfølges av en friperiode på tre døgn. Som nevnt over er et av vilkårene for at Arbeidstilsynet skal kunne samtykke til vakter som overstiger 13 timer i løpet av 24 timer, at arbeidstakerne sikres kompenserende hvile eller annet passende vern dersom kompenserende hvileperiode ikke er mulig. For at en etterfølgende hvileperiode skal anses som «kompenserende hvile» etter sjuende ledd, må den kompenserende hvileperioden komme umiddelbart etter den andre arbeidsperioden (dag 2). I dette tilfellet er ikke dette innfridd, da arbeidstaker også arbeider den tredje dagen, før hvileperioden kommer. Det er opplyst at det er foretatt en vurdering av muligheten til å sette inn en ekstra arbeidstaker i turnusen, for å sikre at arbeidstakerne kun arbeider to vakter på rad. Av hensyn til bruker er det imidlertid essensielt at han har minst mulig forskjellige folk å forholde seg til. Det er derfor ansett som at det ikke er mulig med kompenserende hvileperioder, jf sjuende ledd. Arbeidstilsynet vurderer derfor om arbeidstidsordningen sikrer arbeidstakerne «annet passende vern». Halvparten av arbeidstiden vil arbeidstaker ha mulighet til å sove på eget rom, i tilknytning til bruker. Som nevnt over må denne perioden anses å være av passiv karakter. Arbeidstaker sikres i tillegg lange perioder med fri på ettermiddag og kveld, ved at de har arbeidsfri mellom klokken og Det er opplyst at det er noe avstand ut til hytten hvor

5 VÅR REFERANSE 5 arbeidet foregår, men ikke lenger enn det som må påregnes av kjøretid til arbeidssted i Nord- Norge. Arbeidstakerne arbeider maksimum tre nattevakter på rad, og ettersom de kan sove på vaktene, legges det til grunn at de ikke behøver å snu døgnet mellom hver arbeidsperiode. Det vil i utgangspunktet heller ikke være nødvendig for arbeidstakerne å benytte den daglige friperioden på å sove. Etter en samlet vurdering anses derfor arbeidstidsordningen å sikre arbeidstakerne «annet passende vern». På denne bakgrunn anses vilkårene i sjuende ledd å være innfridd. Arbeidstilsynet vurderer på denne bakgrunn arbeidstidsordningen å være innenfor de rammer vi kan gi samtykke til, og har særlig vektlagt at det gjelder en svært kort periode, at arbeidstaker kan trekke seg tilbake i løpet av dagen, samt at det stilles vilkår om at arbeidstaker sikres minimum 8 timers hvile i løpet av arbeidsdagen. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet gir samtykke til omsøkt arbeidstidsordning. Arbeidstilsynet kan med hjemmel i aml sjette ledd stille vilkår for samtykket dersom dette anses nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i loven. Tilsynet setter følgende vilkår: Arbeidstaker sikres hvile på morgenen dersom bruker har våknet og hatt behov for hjelp i løpet av natten, slik at arbeidstaker sikres minimum 8 timers hvile i løpet av vakten i tillegg til 8 arbeidsfri timer mellom vaktene. Samtykket gjelder for 2 arbeidstakere i hjemmesykepleien i Hamarøy kommune med arbeidssted på brukers hytte fra til Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vi ber om at vårt referansenummer 2016/23621 oppgis ved svar.

6 VÅR REFERANSE 6 Med hilsen Jens Erik Romslo for Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Mari Vikhals Strøm Seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.