Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Stiftelsen Kvinnekollektivet Arken

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /27897 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Ingeborg Sofie Hansen tlf STIFTELSEN KVINNEKOLLEKTIVET ARKEN Sinsenveien OSLO Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Stiftelsen Kvinnekollektivet Arken Arbeidstilsynet viser til søknad av 13. juni 2016 med vedlagt referat fra drøftinger med verneombud, samt tilleggsopplysninger av 28. september 2016 og telefonsamtale med daglig leder 3. oktober I vedtak av 6. juli 2015 (vår ref.: 2015/28337) om utvidet arbeidstid etter arbeidsmiljøloven syvende ledd, jfr ga Arbeidstilsynet samtykke til arbeidstidsordning gjeldende fra 6. juli 2015 til 6. juli Arbeidstilsynet ga 28. juni (vår ref.: 2016/27897) midlertidig forlengelse av tillatelsen frem til 6. oktober I vedtak av 8. juni 2015 (vår ref.: 2015/28337) ga Arbeidstilsynet avslag på søknad om utvidet arbeidstid etter arbeidsmiljøloven syvende ledd, jfr på grunn av for høy gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid. Vi gjør oppmerksom på at Arbeidstilsynet vurderer alle søknader på selvstendig grunnlag. Det vil si at vi vil kunne komme til et annet resultat, dersom det skulle vise seg at faktiske omstendigheter er endret, eller at våre tidligere vedtak er fattet på mangelfullt eller feilaktig grunnlag. Om søknaden Stiftelsen Kvinnekollektivet Arken (ARKEN), org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Videre forutsetter arbeidstidsordningen samtykke etter aml syvende ledd. Søknaden gjelder seks ansatte som arbeider i en tredelt turnus hvor de veksler på å arbeide som terapeut i gruppen, miljøarbeider og individualkontakt. Det søkes om utvidet daglig arbeidstid (på henholdsvis 13,5 timer og 16 timer) i forbindelse med nattevakter og kortere daglig hvile (ett tilfelle på 10,5 timer og ett tilfelle på 8 timer). ARKEN har ikke tariffavtale. Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste vaktlengde er 16 timer, hvorav de ansatte har muligheten til å sove 10,5 timer av vakten. Det er to vakter på 16 timer i løpet av turnusen på seks uker. Vaktene forekommer på én helg fra fredag kl. 19:00 til lørdag kl. 11:00, og lørdag kl. 19:00 til søndag kl. 11:00. Lengste ukentlig arbeidstid er 54,5 timer. Det er opplyst at de ansatte tar pauser ved behov. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker utgjør 37,88 timer. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no TRONDHEIM INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker utgjør 37,96 timer. Turnusen overholder i to tilfeller ikke kravet til alminnelig daglig arbeidsfri, jf aml første ledd. Dette er bakgrunnen for at det søkes om Arbeidstilsynets samtykke etter aml syvende ledd. Arbeidstidsordningen innebærer fire tilfeller av nattarbeid som sovende nattevakt. Arbeidstidsordningen innebærer to tilfeller av søndagsarbeid på seks uker. ARKEN opplyser at nødvendigheten av søndagsarbeid er drøftet i henhold til aml tredje ledd. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet med at arbeidstakerne får bedre tid til pasientkontakt ved lange nattevakter. Verneombudet opplyser at de har erfaring med at kortere nattevakter i turnus skaper mer avstand til pasientene. Det er også vanskeligere for arbeidstakerne å holde oversikt over hvilke pasienter som er tilstede dersom pasientene har lagt seg før de ansatte kommer på arbeid. Arbeidstidsordningen er ønsket av de ansatte. Lange vakter med kortere hviletid kompenseres ved at de ansatte får flere lengre friperioder i turnusen. I følge verneombudet er de turnusansatte svært fornøyd med ordningen og de søker derfor om forlenget samtykke fra Arbeidstilsynet. Nærmere om arbeidet Stiftelsen Kvinnekollektivet Arken er et heldøgns behandlingstilbud for voksne rusavhengige kvinner med plass til ti pasienter. Institusjonen tar imot kvinner med langvarig misbruk, ofte med tilleggsproblemer knyttet til prostitusjon, incest og annen seksuell mishandling. Behandlingstilbudet er todelt og består av primærbehandling og ettervern. Stiftelsen har 13 ansatte hvorav seks arbeider turnus. Søknaden gjelder seks gruppeterapeuter. Disse har varierer arbeidsoppgavene ettersom de arbeider to uker som gruppeterapeut og fire uker med miljøarbeid. I arbeidet som gruppeterapeut er den ansatte bisitter første uken og behandler den andre uken. Det opplyses at det er lite passive perioder i arbeidet som gruppeterapeut. I de resterende fire ukene arbeider den ansatte med miljøarbeid. Dagvaktene består av individuell oppfølging av pasientene de er individualkontakt for. Etter klokken 15 er det obligatoriske programmet over for dagen og personalet kan da disponere tiden sin selv. Noen vakter er åpne dagvakter uten noe fast program. De ansatte kan da bruke tiden til å oppdatere seg faglig, følge opp pasienter, ha møter, drive med veiledning og så videre. På de åpne dagvaktene styrer den ansatte arbeidsdagen selv og legger inn passive perioder ved behov. Daglig leder opplyser i svar på tilleggsopplysninger at de ansatte har stor grad av innflytelse over sin arbeidsdag. Rammene er lagt, men de ansatte kan styre mye selv. Under vaktene som går på ettermiddag, natt og helg arbeider de ansatte med miljøarbeid, og det er lange passive perioder hvor de ansatte kan disponere tiden som de ønsker. Det opplyses at arbeidet ikke er fysisk krevende, men at det kan være psykisk krevende å arbeide med rusavhengige kvinner som ofte har tilleggsutfordringer. Stiftelsen har jevnlig veiledning og mulighet for debrifing ved behov, slik at de ansatte skal føle seg ivaretatt. Gjennom dette har arbeidstakerne gitt tilbakemelding på at de ikke syne arbeidet er for krevende.

3 VÅR REFERANSE 3 Angående pauser er det opplyst at de ansatte tar pauser ved behov. Arbeidstakerne disponere eget pauserom i administrasjonen med tilgang til kjøkken med alle fasiliteter. Arbeidstakerne har soverom hvor de kan hvile og massasjestol som står i egne lokaler. På dagvakter er det stor grad av fleksibilitet og de ansatte har mulighet for å gjøre ærend, gå til tannlege/lege, spise, ta telefoner og lignende. Når de ansatte er alene på jobb er pasientene så selvstendige at arbeidstakerne kan gi beskjed om at de tar pause og pasientene forholder seg til det. Pausene kan tas på pauserom, kontor på hovedhus, ute i hagen eller på eget soverom. Arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon i pausene, men det er opplyst at det er høy terskel for å avbryte en ansatte i sin pause. Institusjonen har vanligvis ti pasienter inne i ukedagene og én til fire i helgene. Gjennomsnittlig behandlingstid er ni måneder, så det er liten utskiftning av pasientene. Stiftelsen opplyser at pasientene har svært lite utagerende adferd og at slike tilfeller skjer kanskje én gang i året. Det opplyses at institusjonen har gode prosedyrer for eventuelle situasjoner og har ekstern undervisning om emnet. Arbeidstilsynet har fått tilsendt «Prosedyre for håndtering av vold på Arken» som beskriver hvordan de ansatte skal håndtere voldssituasjoner og hvordan pasienten og ansatte skal følges opp i ettertid. Arbeidstakerne har vakter med en varighet på mellom fem og 16 timer. De fleste vaktene er dagvakter på 7,5 timer. Det opplyses at det brukes ekstravakter på nattevakt mandag og tirsdag og mellomvakt tirsdag. På den måten kan de andre ansatte jobbe dagvakt og få anledning til å delta på personalmøte og behandlingsmøte på tirsdagen. I løpet av seksukersturnusen er det fire vakter som går ut over kravet til daglig arbeidstid i aml tredje ledd. To av disse vaktene er på 13,5 timer og to er på 16 timer. På vaktene som er 13,5 timer kan de ansatte sove 8,5 timer av vakten. Arbeidstakerne har eget soverom de kan trekke seg tilbake på. Det er en arbeidsfri periode på 10,5 timer mellom vaktene. På de to vaktene på 16 timer kan de ansatte sove 10,5 timer av vakten. Mellom vaktene er det en arbeidsfri periode på åtte timer. Verneombudet opplyser at de ansatte ønsker å ha en todelt turnus i helgene selv om dette medfører åtte timer hviletid. Dette begrunnes med: «Da vi sover på jobb er vi ikke i behov av 11 timers hviletid og klarer oss fint med 8 timer. Vi våkner uthvilt og er klar for en ny dag» Videre opplyser verneombudet at de har en stabil pasientgruppe og at ansatte sjeldent blir vekket på nattevakt. I tilleggsopplysningene beskrives daglig leder at pasientene er svært selvstendige og at det er «unntaksvis at man blir vekket i løpet av natten, dette skjer i gjennomsnitt 1 gang pr. ansatt pr. år». Når det gjelder vaktene i helgene opplyser verneombudet at helgevaktene er vurdert som lite belastende fysisk og psykisk, da det er fokus på hyggelige aktiviteter. Mange av pasientene er på øvingsfri i helgene slik at det er én til fire pasienter igjen på institusjonen. Det er ikke obligatorisk program i helgene, men det legges opp til fellesaktiviteter som for eksempel tur i skogen eller kafébesøk lørdag og søndag. Det opplyses at pasientene er svært selvhjulpne og det er veldig gode muligheter for den ansatte til å slappe av og gjøre egne ting. Daglig leder opplyser at det i miljøarbeid i helg er lange passive perioder for de ansatte. De passive periodene kan brukes til egentid, se på TV med pasientene, ha oppfølgingssamtaler, oppdatere seg faglig og så videre. Dersom institusjonen i perioder har en svært krevende pasient, leies det inn ekstra personal i helgene, slik at ansatte ikke er alene på arbeid.

4 VÅR REFERANSE 4 Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av syv dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en åtteukersperiode. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfor de rammer som er angitt i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilken risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet. På bakgrunn av arbeidsmedisinsk forskning og vurderinger gir Arbeidstilsynet som hovedregel ikke samtykke til vakter på over 10-10,5 timer alminnelig arbeidstid ekskludert pauser i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av sju dager. Tiden mellom disse timene og maksimumsgrensene etter aml tredje ledd må således være av passiv karakter. Arbeidstilsynet kan i medhold av aml syvende ledd samtykke til arbeidstidsordninger som fraviker kravet til daglig og ukentlig hvile i 10-8 første og annet ledd og grensen på 13 timer i løpet av 24 timer i 10-5 tredje ledd. Bestemmelsen gir ikke adgang til å dispensere fra lovens øvrige bestemmelser. Adgangen til å gi samtykke er begrenset til «helse- og omsorgsarbeid samt vakt- og overvåkningsarbeid der arbeidet helt eller delvis er av passiv karakter». Videre kan Arbeidstilsynet kun gi slikt samtykke dersom arbeidstakerne sikres «kompenserende hvile eller der dette ikke er mulig, annet passende vern». Vilkårene er kumulative, noe som innebærer at alle vilkårene må være oppfylt for at Arbeidstilsynet kan gi samtykke. Det er videre forutsatt i forarbeidene til bestemmelsen at Arbeidstilsynet ikke gir samtykke, med mindre ordningen er ønsket av arbeidstakerne, jf. Ot.prp.nr. 91 ( ), s. 13. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeid om natten og på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd og andre ledd.

5 VÅR REFERANSE 5 Arbeidstilsynets vurdering Vurderingstemaet er om det kan gjøres unntak fra kravet til daglig arbeidstid og daglig arbeidsfri, jf. aml syvende ledd, jf. aml tredje ledd. Arbeidsplanen det søkes om legger opp til fire vakter som går ut over kravet til daglig arbeidstid. To av vaktene er på 16 timer med en arbeidsfri periode på åtte timer mellom vaktene. To av vaktene på 13,5 timer med en arbeidsfri periode på 10,5 timer mellom vaktene. Arbeidstidsordningen det søkes om bryter både kravet til 11 timer hviletid i løpet av 24 timer og grensen på 13 timers arbeidstid, jf. aml første ledd og aml tredje ledd. Det foreligger ingen avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt etter aml tredje ledd, og spørsmålet blir dermed om Arbeidstilsynet kan gi samtykke til avvikende arbeidstidsordning etter aml syvende ledd. Stiftelsen Kvinnekollektivet Arken holder på med institusjonsarbeid, noe som typisk faller inn under «helse- og omsorgsarbeid» etter aml sjuende ledd. Arbeidstilsynet har dermed kompetanse til å gi samtykke til en avvikende arbeidstidsordning etter syvende ledd dersom vilkårene ellers er oppfylt. Institusjonene har et heldøgns behandlingstilbud. Arbeidstilsynet finner derfor at arbeidets art gjør nattarbeid og søndagsarbeid nødvendig. Arbeid av helt eller delvis passiv karakter Det første spørsmålet er om arbeidet kan anses å være av «helt eller delvis passiv karakter», jf. aml syvende ledd. Kravet om at arbeidet skal være av helt eller delvis «passiv karakter» tilsier at Arbeidstilsynet kan samtykke ut fra en helhetsvurdering av arbeidet. Arbeidet vil for eksempel være av passiv karakter i de tilfeller arbeidet krever tilstedeværelse, men gir rom for søvn og rolige perioder. Graden av passivitet må vurderes ut fra hvor mye arbeidstidsordningen avviker reglene i arbeidsmiljøloven, jf. Ot.prp.nr. 91 ( ), s. 21. Stiftelsen har opplyst at de ansatte kan sove fra 22:30 til 09:00 på de to 16-timers sovende nattevaktene i helgen. Arbeidstakerne har altså muligheten til å sove 10,5 timer av vakten på 16 timer. At de ansatte har mulighet til å sove en stor del av vakten tilsier at arbeidet kan anses som arbeid av delvis passiv karakter. På de to 13,5-timers vaktene i ukedagen har de ansatte anledning til å sove fra 22:30 til 07:00, altså 8,5 timer av vakten på 13,5 timer. Dette taler også for at arbeidet kan karakteriseres som delvis passivt. I tillegg er det opplyst at miljøarbeid på ettermiddag og kveld inneholder passive perioder hvor de ansatte kan disponere tiden sin selv, noe som også underbygger at arbeidet er av passiv karakter. Arbeidstilsynet har etter dette kommet til at arbeidet kan anses å være av «delvis ( ) passiv karakter». Kompenserende hvile Omsøkt arbeidstidsordning innebærer to tilfeller av kortere daglig arbeidsfri i løpet av turnusen på seks uker. Ved ett tilfelle er den arbeidsfrie perioden kortes ned til 8 timer og ved et annet tilfelle 10,5 timer. Ved forkortet arbeidsfri periode skal arbeidstakeren sikres «kompenserende hvile» eller dersom dette ikke er mulig «annet passende vern».

6 VÅR REFERANSE 6 Med «kompenserende hvile» menes tilfeller der mindre hvile i enkelte perioder kompenseres med tilsvarende fri i andre perioder, jf NOU 2004:5, s Hva som ligger i vilkåret om «kompenserende hvile» må vurderes konkret i forhold til hvilken bestemmelse det er tale om å fravike og hvordan fraviket skal gjennomføres. EF-domstolen kommenterte innholdet i begrepet i C-151/02 (Jaeger) avsnitt Domstolen uttaler generelt i avsnitt 94 at kompenserende hvileperioder kjennetegnes ved «at arbejdstageren i løbet af disse perioder ikke har nogen forpligtelse over for arbejdsgiveren, der kan forhindre ham i frit og uafbrudt at hellige sig sine egne interesser med henblik på at neutralisere de virkninger, som arbejdet har for hans sikkerhed og sundhed.». Begrepet skal således forstås slik at arbeidstakeren skal ha kompenserende arbeidsfri. Domstolen uttaler videre at «disse hvileperioder skal desuden følge umiddelbart efter den arbejdstid, som de har til formål at kompensere for», og legger til grunn at forlengelse av den daglige arbeidstid gjennom redusert hviletid i prinsippet skal utlignes ved en hvileperiode som er så lang at den kompenserer for den reduksjon som ble foretatt i den foregående hvileperioden (kompensasjon time for time). Departementet har tolket begrepet slik at det «for eksempel vil det være mulig å arbeide 16 timer, ha fri 8 timer og arbeide igjen dagen etter. Den etterfølgende hvilen må da være tre timer i tillegg til den ordinære hvilen på elleve timer», jf. Ot.prp. nr. 24 ( ), s. 12. Dette innebærer at man etter endt arbeidsperiode nummer to skal ha sin ordinære daglige arbeidsfri på 11 timer, i tillegg til at man skal ha kompensert time for time den arbeidsfri man mistet på grunn av forkortet arbeidsfri periode mellom arbeidsperiode nummer en og to. I den omsøkte arbeidstidsordningen er daglig arbeidstid ved ett tilfelle kortet ned til åtte timer. Etter en vakt på 16 timer fra fredag til lørdag har den ansatte åtte timer fri for deretter å arbeide en ny 16-timers vakt fra lørdag til søndag. Arbeidstakeren har deretter fri resten av søndagen (fra kl. 11:00) og den etterfølgende mandagen. Etter en hvileperiode på åtte timer har arbeidstakeren krav på at neste hvileperiode er på 14 timer (11 timer + 3 timer), noe som er oppfylt i dette tilfellet. I følge arbeidsplanen har arbeidstakeren også fri torsdagen i forkant av arbeidshelgen. Dette kan være positivt for den ansatte ved at det gir arbeidstakeren mulighet til å hvile og forberede seg til arbeidshelg. Vet et annet tilfelle er den daglige arbeidsfri perioden kortet ned til 10,5 timer. Uken etter arbeidshelgen arbeider den ansatte 13,5 timers vakt fra onsdag til torsdag, for så ha fri i 10,5 timer. Deretter har arbeidstakeren en ny vakt på 13,5 timer fra torsdag til fredag. Etter en hvileperiode på 10,5 timer har den ansatte krav på at neste hvileperiode er på 11,5 timer (11 timer + 0,5 timer). Arbeidstakeren er ferdig på arbeid klokken 08:30 fredagen for deretter å ha fri lørdag og søndag. Kravet til «kompenserende hvile» er dermed oppfylt. På bakgrunn av overstående vurdere Arbeidstilsynet at arbeidstakerne i dette tilfellet er sikret «kompenserende hvile». Under henvisning til at pasientene beskrives som svært selvstendige og selvhjulpne, i tillegg til at arbeidsplanen legger opp til lange arbeidsfrie perioder i etterkant av lange vakter anser vi arbeidstidsordningen som forsvarlig etter aml første ledd.

7 VÅR REFERANSE 7 Arbeidstilsynet vurderer på bakgrunn av det ovenstående ordningen for å være innenfor de rammene vi kan gi samtykke til. Vi har også vektlagt at ordningen er ønsket av de ansatte og drøftet med verneombudet. Arbeidstilsynet har etter en helhetsvurdering kommet til at det gis samtykke til arbeidstidsordningen som fraviker kravet til daglig arbeidstid og daglig arbeidsfri etter aml syvende ledd, jf tredje ledd, og vurderer den helse- og sikkerhetsmessige belastningen denne innebærer som forsvarlig, jf. aml første ledd. Arbeidstilsynet gjør oppmerksom på at våre vedtak gjelder fra vedtakstidspunktet. Vi anmoder derfor om at en eventuell fremtidig søknad blir sendt inn i god tid før ordningen skal starte opp, eventuelt før dette samtykket utløper. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet gir samtykke til omsøkt arbeidstidsordning. Arbeidstilsynet kan med hjemmel i aml sjette ledd stille vilkår for samtykket dersom dette anses nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i loven. Følgende vilkår settes: Arbeidstakerne skal ikke arbeide overtid så lenge de inngår i arbeidstidsordningen. Arbeidstidsordningen skal være basert på frivillighet. Arbeidstaker som ønsker seg ut av ordningen skal gis mulighet til dette. Arbeidstakerne skal gis mulighet for avlastning etter særlig belastende perioder, herunder alle tilfeller der nattehvilen er blitt vesentlig forstyrret. Arbeidstakerne og verneombudet skal gjøres kjent med disposisjonen. Samtykket gjelder for seks ansatte ved Stiftelsen Kvinnekollektivet Arken. Samtykket gjelder fra til Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon

8 VÅR REFERANSE 8 Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/27897 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ingeborg Sofie Hansen rådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.