Delvis samtykke til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden jf. arbeidsmiljøloven (aml) 10-5 tredje ledd

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /6668 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Mari Vikhals Strøm tlf DERES REFERANSE EIDSKOG KOMMUNE Postboks SKOTTERUD Delvis samtykke til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden jf. arbeidsmiljøloven (aml) 10-5 tredje ledd Arbeidstilsynet viser til søknad av , mottatt , samt tilleggsopplysninger mottatt Om søknaden Hjemmesykepleien i Eidskog kommune, søker om adgang til å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden med inntil 13 timer i løpet av 24 timer for 15 ansatte i hjemmesykepleien. De lange vaktene går enten fra klokken til klokken 22.00, eller fra klokken til klokken hvor det i perioden mellom klokken og er store muligheter for passiv tjeneste. Lengste ukentlige arbeidstid er 48,5 timer og gjennomsnittlig varierer etter stillingsprosent. Ingen arbeidstakere overstiger gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke i løpet av åtte-ukersperioden. Hjemmesykepleien har inngått turnusavtale med fagforbundene. Avtalen forutsetter godkjenning fra Arbeidstilsynet, og det er angitt at avtalen løper fra slik godkjenning er gitt. I turnusavtalen er det avtalt at den daglige arbeidsfrie perioden er 8,5 timer i løpet av 24 timer. Personalet skal sikres kompenserende hvile etter hver vakt. Videre er bestemt at lengste vakt skal være på maksimum 13 timer, forutsatt at dette er frivillig og ikke oftere enn hver fjerde helg. I løpet av de lange vaktene legges det opp til kompenserende hvile på 1,5 timer i løpet av vakten, fordelt på to pauser. Beskrivelse av arbeidet Virksomheten er en døgnbemannet enhet for pasienter med ulike bistandsbehov. Pasientene bor hjemme i egne boliger og arbeidstakerne i hjemmesykepleien kommer på tilsyn etter vedtak fra tildelingskontoret. Det er varierende antall tilsyn i løpet av døgnet. Det har i løpet av de siste to årene blitt et stadig økende antall sterkt pleietrengende pasienter i brukergruppen. Arbeidsoppgavene er varierte, og det er varierende arbeidspress. I enkelte perioder er det større pleietyngde, og slike perioder varer sjelden lenger enn en måned om gangen. Ved høyt press fordeles oppgaver på forhånd, slik at arbeidet er forsvarlig. Arbeidstakerne er sykepleiere og helsefagarbeidere i ulike stillingsprosenter. Det er spesielt sykepleiere som går de lengste vaktene, og disse har varierende arbeidsoppgaver i løpet av vakten. Det er høyt press på besøkene på morgen og kveld, mens i perioden mellom klokken og klokken består vakten stort sett av passivt arbeid. I denne perioden har arbeidstakerne POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no TRONDHEIM INTERNETT TELEFAKS Norge

2 VÅR REFERANSE 2 fleksibilitet til å avvikle pauser, samt at det er tid for en liten hvil for arbeidstakere som ikke avvikler pause. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i at arbeidstakerne opplever at det er roligere å arbeide lange vakter, da de har mer tid til disposisjon utover dagen. Spesielt sykepleierne anser dette positivt, da dette gjør at de får bedre observasjoner av særlig dårlige pasienter, da de har oppsyn hele dagen. Videre er søknaden begrunnet i hensynet til pasientene, som nyter godt av at arbeidstakerne går lange vakter. Helsefagarbeidere som går lange vakter har mulighet til å tilby og gjennomføre trening i helgene, og det er bedre observasjon av tilberedte måltider gjennom dagen, slik at den totale ernæringssituasjonen blir observert i helgene. Lange vakter medfører i tillegg at arbeidstakerne får bedre mulighet til å utnytte dødtid til pasientfokus, da det ikke er vaktskifte på samtlige arbeidstakere. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Dette innebærer en annen fordeling av den alminnelige daglige og ukentlige arbeidstiden enn det som følger av arbeidsmiljøloven 10-4 og innebærer en utvidelse av den daglige og ukentlige arbeidstiden, men uten at arbeidstakeren får økt den tiden arbeidstakeren kan arbeide totalt. Den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstiden i løpet av 26 uker, skal tilsvare alminnelig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven Alminnelig arbeidstid skal ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en 8 ukersperiode. Innenfor de rammene som er angitt i aml (3), vil Arbeidstilsynet foreta en helhetsvurdering, hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilken risiko de aktuelle ordninger kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på arbeidstakernes helse og velferd, jf. aml (3) siste punktum. Kravene til daglig og ukentlig arbeidsfri i aml må for øvrig være oppfylt. Søknad om gjennomsnittsberegning må vurderes etter de regler som aml (3) oppstiller, sett i lys av dispensasjonspraksis på området. Gjennom Arbeidstilsynets praksis, som er utviklet på bakgrunn av arbeidsmedisinsk forskning og vurderinger, er det oppstilt en grense for hvor mange timers aktivt arbeid pr. dag og pr. uke som kan tillates innenfor de rammene som loven oppstiller, beroende på arbeidets art og karakter. Hovedregelen er at det ikke gis samtykke til vakter på over 10-10,5 timer aktiv alminnelig arbeidstid i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av 7 dager etter aml Tiden mellom disse timene og maksimumsgrensene etter loven skal således være passiv arbeidstid/pauser. I forarbeidene til bestemmelsen er det forutsatt at Arbeidstilsynet i avgjørelsen legger avgjørende vekt på hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet.

3 VÅR REFERANSE 3 Som generelt og overordnet vilkår oppstiller aml. 10-2, første ledd, videre et krav om at arbeidstidsordningen skal være slik at «arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn». Bestemmelsen er en videreføring av arbeidsmiljøloven av om tilrettelegging av arbeidet. Den må ses i sammenheng med 4-1, andre ledd, andre punktum, som fastsetter at: «arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas». Bestemmelsen er en sentral vernebestemmelse, og bidrar til å oppfylle de generelle kravene i arbeidsmiljøloven til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven kap. 4, 6 og 7. Arbeidsmiljøloven 10-2, første ledd, oppstiller med andre ord et forsvarlighetskrav til arbeidstidsordninger. Dette innebærer at selv om en omsøkt ordning skulle ligge innenfor rammene i aml. 10-5, tredje ledd, vil Arbeidstilsynet likevel kunne komme til at det ikke kan gis samtykke til en bestemt ordning, fordi den ikke kan anses forsvarlig ut fra helse- og sikkerhetshensyn. I denne sammenheng er arbeidsmedisinsk informasjon og forskning en sentral del av beslutningsgrunnlaget. Et grunnvilkår for å kunne arbeide på natta er at arbeidets art gjør det nødvendig, jf. arbeidsmiljøloven (2). I arbeidsmiljøloven fra 1977 var det listet opp i hvilke situasjoner nattarbeid ble ansett nødvendig. I denne listen ble blant annet «arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, samt i internat som er knyttet til internatskoler, barnehjem, barnehager o.l.» nevnt. Det fremgår av forarbeidene til 2005-loven (se ot.prp.nr. 49 ( ) s. 321) at den nye loven ikke innebærer noen innstramming, slik at det arbeidet som var tillatt etter kriteriene i 1977-loven også vil anses å oppfylle nødvendighetsvilkåret i aml (2). Arbeidsmedisinsk forskning viser at den som arbeider flere nattskift på rad, ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene. Allerede etter ett nattskift trenger man to normale netters søvn for å bli fullt restituert. Antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme øker med antall nattskift på rad. Til tross for at arbeidsbelastningen kan være lav, og at deler av vakta kan være roligere, må arbeidstakerne ha søvn for å oppnå restitusjon. Videre vil flere nattskift i strekk medføre at arbeidstakerne snur døgnrytmen og tilpasser seg nattrytme. Arbeidstakere som arbeider flere netter etter hverandre tvinges biologisk inn i adapsjonsfasen fra dagrytme til nattrytme, og senere tilbake til dagrytme igjen. Slik adapsjon er helsemessig belastende. Av den grunn gis det sjelden tillatelse til å jobbe mer enn to til tre netter i strekk før man har en lengre friperiode. Arbeidstilsynets vurdering Arbeidstilsynet vurderer turnusordningen hovedsakelig til å være innenfor de rammer vi tillater. Vi legger vekt på at ordningen er ønsket av arbeidstakerne, som opplever det roligere å arbeide lange vakter. Det er også vektlagt at de lange vaktene er frivillige, og at arbeidstakerne har mulighet til å gå over i annen turnus om de skulle oppleve 13-timers vakter for belastende.

4 VÅR REFERANSE 4 Det må imidlertid knyttes noen bemerkninger til enkelte av vaktene. Kompenserende hvile Virksomheten har avtalt kortere daglig hviletid for arbeidstakerne, i henhold til vedlagte turnusavtale mellom hjemmesykepleien og fagforbundene. Det fremgår av avtalen at personalet skal sikres kompenserende hvile etter hver vakt, jf. arbeidsmiljøloven 10-8, tredje ledd. I omsøkte ordning vil enkelte arbeidstakere kun ha 9,5 timers hvile etter vakt på fredag, etterfulgt av to vakter á 13 timer. Dette gjelder kun fire vakter fordelt på fire ulike arbeidstakere. Etter 13 timers-vaktene følger en friperiode, som varierer mellom to og ti dager. Begrepene «tilsvarende kompenserende hvileperioder» og «annet passende vern» i arbeidsmiljøloven er hentet fra arbeidstidsdirektivet. Etter EU-domstolens praksis skal den kompenserende hvileperioden følge umiddelbart etter de arbeidsperioder som den har til å formål å kompensere for, sak C-151/02 Jaeger. I de ovennevnte tilfellene følger ikke den kompenserende hvileperioden umiddelbart etter vaktene med redusert hvile, men følges derimot opp med en ytterligere vakt på 13 timer. Etter en konkret vurdering har Arbeidstilsynet kommet til at vaktene som innebærer kun 9,5 timers hvile i forkant av to vakter á 13 timer ikke anses forsvarlig. Nattevakter Den omsøkte turnusen legger opp til at tre av arbeidstakerne i perioder skal arbeide fire nattevakter i strekk. For en av arbeidstakerne gjelder dette fire ganger i løpet av en åtteukersperiode. Selv om disse periodene etterfølges av en friperiode på mellom én til sju dager, anser ikke Arbeidstilsynet fire nattevakter på rad for å oppfylle forsvarlighetskravet etter aml Vedtak Arbeidstilsynet gir tillatelse omsøkte arbeidsplan etter aml tredje ledd, med unntak for følgende arbeidstakere: Linda Ilagsmoen Cathrine Trandem Kari Granerud Tine Elise Digerud Mehrrokh Sadeghi Laila Thrane Asp Christina Bernarhjelm Tillatelsen gjelder for de øvrige ansatte i hjemmesykepleien i Eidskog kommune og i perioden fra til

5 VÅR REFERANSE 5 Dere kan klage Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/6668 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Christine Due Sivertsen Avdelingsleder (sign.) Mari Vikhals Strøm Seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.