Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /30483 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Ingelin Gammersvik tlf Hygieneteknikk AS Hovemoveien Lillehammer Att. Svein Inge Holtesmo Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden Hygieneteknikk AS Arbeidstilsynet viser til søknad av 5. juli og tilleggsopplysninger mottatt via e-post 12. august Om søknaden Hygieneteknikk AS, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Søknaden gjelder inntil fem arbeidstakere som jobber som montører. Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige arbeidstid ekskludert pauser er 11 timer. Lengste ukentlig arbeidstid ekskludert pauser er 66 timer. Antall daglige pauser er tre stykker på henholdsvis og 15 minutter, til sammen en time. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker utgjør 41,25 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker utgjør 35,5 timer. Daglig og ukentlig hviletid er overholdt, jf. aml første og andre ledd. Det er opplyst i søknaden at arbeidstakerne har fri på dag syv, samtidig som det går frem av søknaden at «søndagsarbeid er aktuelt». Nattarbeid kan forekomme «i sjeldne tilfeller». Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i ønske fra arbeidstakerne. Arbeidstakerne er danske og ønsker å jobbe komprimert når de er på oppdrag. Det innebærer at de kan reise hjem i friperiodene. Nærmere om arbeidet Hygieneteknikk AS selger og monterer vaske- og doseringsanlegg til næringsmiddelindustri i inn- og utland. Montasjene foregår delvis på virksomhetens verksted, ute på eksisterende fabrikker og på nybygg. Arbeidstakerne som søknaden gjelder, er montører. Det fremgår av søknaden at arbeidet innebærer montasje av vaskeanlegg, herunder montasje av rørledninger, oppheng av satellitter og slangetromler, montasje av pumper for vann og vaskemidler og noe sveisearbeid. Arbeidsstedene varierer over hele Norge samt enkeltoppdrag i utlandet. Arbeidsgiver opplyser at arbeidstakerne jobber veldig fritt, og at de selv henter deler fra lager, montasjebiler og lignende. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no TRONDHEIM INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 I tilleggsopplysninger mottatt per e-post 12. august 2016, opplyser arbeidsgiver at arbeidstakerne selv bestemmer når de vil ha pauser og at de ikke er til arbeidsgivers disposisjon i pausene. I tillegg tar arbeidstakerne flere mindre pauser i løpet av dagen, som inngår i arbeidstiden. Arbeidsgiver opplyser at også reisetiden fra overnattingssted til montasjested regnes som arbeidstid, og at den varierer fra mellom 15 til 30 minutter hver vei. Montørene har nødvendig opplæring med gjennomgang av risikofaktorer i tillegg til at de har gjennomført kurs og er sertifiserte til å jobbe med varme og til arbeid i høyden. Videre har de liftkurs og truckkurs. I e-post av 12. august 2016 viser arbeidsgiver til at arbeidstakerne har stor frihet i arbeidet, og at man dermed mener at utvidet arbeidstid ikke medfører noen helserisiko. Arbeidstakerne jobber tre uker og har fri i tre påfølgende uker. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en åtteukersperiode. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfor de rammer som er angitt i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeidstilsynets vurdering Den totale lengden på hver arbeidsdag er opplyst å være 12 timer, fra kl til kl Da arbeidstakerne ikke er til arbeidsgivers disposisjon i de avtalte pausene, kommer pausene til fratrekk fra den samlede arbeidstiden. Arbeidstiden eksklusive pauser er 11 timer. Arbeidsgiver opplyser at reise fra overnattingsted til montasjested regnes som arbeidstid av virksomheten. Reisetiden vil variere fra 15 til 30 minutter hver vei. Dersom Arbeidstilsynet skal samtykke til arbeidstidsordningen, må den oppfylle arbeidsmiljølovens vilkår i 10-5 tredje ledd, jf andre ledd. Spørsmålet er dermed om arbeidstidsordningen regnes som forsvarlig ut fra sikkerhetshensyn og hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

3 VÅR REFERANSE 3 Arbeidstilsynet har i sin praksis satt øvre tidsrammer for hva som regnes som forsvarlige arbeidstidsordninger. Arbeidstilsynet har lang forvaltningspraksis for at man som hovedregel ikke samtykker til vakter over 10-10,5 timer alminnelig daglig arbeidstid ekskludert pauser eller ca. 60 timer i løpet av syv dager. Videre setter også Arbeidstilsynets praksis rammer for lengden på arbeidsperiodene. Når det gjelder arbeid som er fysisk eller mentalt krevende, arbeid med risiko for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og arbeid med risiko for ulykker og feilhandlinger, har Arbeidstilsynet i noen tilfeller gitt samtykke til en ukentlig arbeidstid på inntil 60 timer per uke. Arbeidstilsynet har da begrenset samtykket til to uker før arbeidstakerne må ha minst en uke fri. Arbeidstilsynets praksis i slike saker bygger i stor grad på arbeidsmedisinsk forskning. Arbeidstidsordningen det er søkt om i denne saken overstiger grensen på 10-10,5 timers arbeidsdager og 60 timers arbeidsuker. I tillegg kommer det at arbeidsperiodene går over tre uker. Rammene som er satt opp i forvaltningspraksis er viktige og veiledende utgangspunkt når arbeidstidsordningen skal vurderes. Arbeidstilsynet må imidlertid foreta en konkret forsvarlighetsvurdering i hver enkelt sak. I denne saken hvor arbeidstidsordningen ligger utenfor de tidsrammer Arbeidstilsynet normalt kan samtykke til, er spørsmålet om ordningen likevel kan anses som forsvarlig ut fra sikkerhetshensyn og hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Arbeidsgiver opplyser at arbeidstakerne har høy grad av egenkontroll. Det antas å lette belastningen av omfattende arbeidstidsordninger dersom arbeidstakerne selv kan avpasse arbeidet etter det tempoet de ønsker, og selv kan påvirke hvordan dagen og oppgavene legges opp. Dette er således et moment som kan tale for samtykke. Videre fremgår det av søknaden at arbeidstakerne selv ønsker arbeidstidsordningen. Også dette kan tale for samtykke. Samtidig er Arbeidstilsynet varsom med å tillegge momentet avgjørende vekt, da arbeidstakernes ønske om å jobbe lange arbeidsperioder ikke beskytter dem mot trøtthetseffektene ved ordningen. Når det knyttes velferdsgoder til ordningen, som lengre friperioder, er det mulig at arbeidstakere velger ordninger de egentlig ikke har helsemessig kapasitet til å mestre. Dersom de ønsker å beholde ordningen, vil de også lett se bort fra eller underrapportere problemer. Videre er velferdsmessige goder umiddelbare konsekvenser av arbeidstidsordningen. Arbeidstilsynet skal imidlertid også vektlegge de langsiktige virkningene av arbeidstidsordningen. Når det gjelder arbeidstidsordningens betydning for arbeidstakernes helse, kan det gi utslag over tid. Lange skift i fysisk krevende arbeid øker risikoen for akutte overbelastningsskader. I tillegg viser forskning at lange arbeidsøkter øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Forskning viser videre at trøtthet som følge av lange skift medfører sykdomsrisiko på lang sikt og risiko for feilhandlinger på kort sikt. Skjematisk kan man forvente at risikoen for feilhandlinger dobles når arbeidstiden forlenges fra ca. 8 timer til ca. 12 timer. Etter en konkret vurdering av arbeidstidsordningen og arbeidets art, finner Arbeidstilsynet at arbeidstidsordningen er så omfattende at den vil kunne gi negative utslag på arbeidstakernes helse over tid. I tillegg medfører den forhøyet risiko for ulykker og feilhandlinger. Hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet veier tyngre enn momentene som taler for samtykke i denne saken. På bakgrunn av en samlet vurdering finner dermed Arbeidstilsynet at ordningen ikke regnes som forsvarlig ut fra sikkerhetshensyn og hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Vilkårene i aml tredje ledd, jf. aml første ledd er ikke oppfylt. Arbeidstilsynet samtykker ikke til ordningen.

4 VÅR REFERANSE 4 Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet samtykker ikke til omsøkt arbeidstidsordning. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. aml åttende ledd. Da virksomheten ikke har tillitsvalgt, har vi sendt en egen kopi av dette brevet til verneombudet og ansattes representant. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/30483 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ingelin Gammersvik seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi: Hygieneteknikk AS, v/arvid Kummeneje, Hovmoveien 1, 2624 Lillehammer Hygieneteknikk AS, v/søren Astrupgaard, Hovmoveien 1, 2624 Lillehammer Orientering til arbeidsgiver og ansattes representant

5 VÅR REFERANSE 5 Arbeidstilsynet ønsker å bemerke at dersom Hygieneteknikk AS ønsker å sende inn en ny søknad med revidert arbeidsplan, bør følgende dokumentasjon legges ved: Dere opplyser i e-post 12. august 2016 at dere ikke har tillitsvalgt og at det derfor ikke er gjennomført drøftinger. Arbeidstilsynet viser til aml tredje ledd tredje og fjerde setning som slår fast at det er et krav at det er gjennomført drøftinger og at referat fra drøftingene skal legges ved en søknad. Dersom virksomheten ikke har tillitsvalgt, er det tilstrekkelig at referatet omhandler drøftinger med en representant for de ansatte. Dere opplyser i søknaden at den gjelder flere ulike prosjekter. Arbeidstilsynet samtykker normalt ikke til arbeidstidsordninger som skal benyttes på flere prosjekter. I så fall må Arbeidstilsynet få opplyst hvilke prosjekter det gjelder, og om arbeidsoppgaver, risiko og forholdene ellers varierer fra prosjekt til prosjekt. Dersom det er stor variasjon, bør det sendes inn en søknad for hvert prosjekt. Selv om det ikke er tema i dette vedtaket, bør en ny søknad inneholde opplysninger om hvor vidt arbeid på natt og søndag blir regnet som overtid eller om det skal inngå i gjennomsnittsberegningen. Dersom det skal inngå i gjennomsnittsberegningen, skal det fremgå av arbeidsplanen.