Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid SV Betong AS, prosjekt på Vinterbro

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /26856 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Ingelin Gammersvik tlf DERES REFERANSE SV Betong AS Dreierveien SANDNES Att. Erlend Skårland Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid SV Betong AS, prosjekt på Vinterbro Arbeidstilsynet viser til søknad mottatt 29. mai 2017 samt tilleggsopplysninger av 9. og 19. juni Om søknaden SV Betong AS, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Virksomheten er ikke bundet av tariffavtale. Vedlagt søknaden følger referat fra drøftingsmøte med tillitsvalgte. Søknaden gjelder 10 arbeidstakere som skal arbeide med armering og forskaling på et byggeprosjekt på Vinterbro i perioden 1. august 2017 til 31. januar Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige skiftlengde er 12,5. Samlet pausetid er 1,5. Arbeidstakerne er ikke tilgjengelig for arbeidsgiver i pausene. Lengste daglige arbeidstid fratrukket pauser er 11. Lengste ukentlig arbeidstid fratrukket pauser er 62. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker utgjør 30,6. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker utgjør 33. Arbeidstidsplanen legger opp til søndagsarbeid. Arbeidstidsordningen går over fire uker hvor arbeidstakerne skal jobbe fra mandag i uke 1 til og med fredag i uke 2. De to påfølgende ukene er fri. Ukeskillet er satt mellom lørdag og søndag kl Arbeidsplanen kan illustreres slik: POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Torgard post@arbeidstilsynet.no INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Uke 1 Søndag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Sum Skiftlengde Fri Pause - 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 9 Arbeidstid eks. pauser Uke 2 Søndag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Sum Skiftlengde Fri 68,5 Pause 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 0,5-8 Arbeidstid eks. pauser ,5-60,5 Uke 3 Søndag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Sum Skiftlengde Fri Fri Fri Fri Fri Fri Fri - Uke 4 Søndag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Sum Skiftlengde Fri Fri Fri Fri Fri Fri Fri - Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i at virksomheten har fått tilslag på et stort anlegg, og at de derfor vil få et midlertidig behov for å sende eget personell fra Sandnes til Østlandet (Vinterbro). Etter drøftinger med tillitsvalgt, er virksomheten kommet frem til at en ordning hvor arbeidstakerne jobber i 12 dager og har fri i 16, vil være den mest hensiktsmessige arbeidstidsordningen for virksomheten på dette prosjektet. Virksomhetens beskrivelse av arbeidet SV Betong AS er en betongentreprenør og totalentreprenør. Arbeidet på Vinterbro er beskrevet som montering, armering og forskaling. Rundt 30 % av jobben består imidlertid av planlegging, koordinering og drift av produksjonsarbeiderne. De arbeidstakerne søknaden gjelder, er inndelt i to lag på 5 personer som jobber på anlegget innenfor alminnelig arbeidstid (fra kl til kl ), mens tiden etter kl benyttes til planlegging og avklaring av produksjon kommende dag. Det er spesifisert i tilleggsopplysningene at det ikke vil forekomme arbeid i høyden, men at arbeidstakerne vil benytte seg av kran og truck. Virksomheten anser den største risikofaktoren at arbeidstakerne jobber parallelt med tunge anleggsmaskiner og sprengningsarbeid. Virksomheten poengterer i tilleggsopplysningene at det er viktig for dem å redusere faren for klemskader i forbindelse med sammenfallende oppgaver, og at risikoen kan reduseres betydelig ved å legge en del arbeid til søndag da det ikke foregår maskinelt arbeid og sprengningsarbeid på anlegget. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne

3 VÅR REFERANSE 3 får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 i løpet av 24. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfor rammene i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risikofaktorer den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 64. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeidsmiljøloven 10-5 tredje ledd gir Arbeidstilsynet kompetanse til å samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, innenfor bestemmelsens rammer og innenfor rammen av 10-2 første ledd. Bestemmelsen bygger imidlertid på en forutsetning om at lovens øvrige bestemmelser skal overholdes, med mindre det er fastsatt særskilte unntak. Arbeidstilsynet gir dermed ikke samtykker som strider mot de øvrige bestemmelsene i loven. Arbeidstakere har krav på 11 sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 og 35 sammenhengende arbeidsfri i løpet av syv dager, jf. aml første og andre ledd. Videre er arbeid på søndager ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd. Søndagsarbeid skal drøftes med tillitsvalgt, jf. aml tredje ledd. Arbeidstilsynets vurdering Kravene om arbeidsfri Arbeidstakerne får minst 11 sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24, og kravet om daglig arbeidsfri er dermed oppfylt. Kravet om 35 sammenhengende arbeidsfri i hver syvdagersperiode er også oppfylt. Arbeidstilsynet viser til at virksomheten har satt ukeskillet til kl natt til søndag. Arbeidstakerne får da 35 sammenhengende arbeidsfri i starten av første syvdagersperiode, fra kl natt til søndag til de starter på jobb kl mandag i uke 1. Videre får de 35 sammenhengende arbeidsfri i slutten av andre syvdagersperiode, fra fredag kl til kl natt til søndag i uke 2. Hvorvidt det er forsvarlig å jobbe 12 dager i strekk innen denne type arbeid, blir behandlet nedenfor, se Kravene til gjennomsnittsberegning. Kravene til søndagsarbeid Arbeidsplanen legger opp til søndagsarbeid da arbeidsperioden går fra mandag i uke 1 til og med fredag i uke 2. To arbeidslag roterer på å arbeide 12 dager i strekk. Det innebærer at hver arbeidstaker jobber en søndag hver fjerde uke.

4 VÅR REFERANSE 4 Virksomheten har begrunnet behovet for arbeid på søndager med sikkerhetsmessige hensyn. Det foregår både sprengningsarbeid og kjøring av anleggsmaskiner i ukedagene og virksomheten anser det som en stor risikofaktor å jobbe parallelt med tunge anleggsmaskiner og sprengningsarbeid. De påpeker at det i den forbindelse er særlig fare for klemskader. Ved å legge en del av virksomhetens arbeid med klargjøring og organisering av området til søndag, når maskinparken ikke er i drift, reduseres risikofaktorene i forbindelse med sammenfallende arbeidsoppgaver med det øvrige arbeidet som foregår på anlegget i ukedagene. Arbeidet som legges til søndag er «av helt nødvendig karakter i forbindelse med fundamentering av bygget». Søndagsarbeidet er drøftet med tillitsvalgt. Med hensyn til om arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, nøyer Arbeidstilsynet seg med å vise til virksomhetens begrunnelse. Etter en konkret vurdering av søknaden er Arbeidstilsynet kommet til at vilkårene for søndagsarbeid er oppfylt i denne saken. Hvorvidt det er forsvarlig å jobbe søndag, og dermed 12 dager i strekk innen denne type arbeid, blir behandlet nedenfor, se Kravene til gjennomsnittsberegning. Kravene til gjennomsnittsberegning Gjennomgangen av arbeidstidsordningen i punktlisten under Om søknaden viser at arbeidsplanen tidsmessig er innenfor ytterrammene for gjennomsnittsberegning. Spørsmålet er om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, jf tredje ledd, jf første ledd. Arbeidstilsynets forsvarlighetsvurderinger bygger særlig på arbeidsmedisinsk forskning. Med hensyn til lange arbeidsdager vil risikoen for ulykker og feilhandlinger erfaringsmessig øke med lengden av skiftet og risikoen øker mye raskere enn skiftlengden. Arbeidstid over åtte gir en økt risiko for ulykker på rundt 50%, og over 12 på rundt 100% (Stamirapport: Arbeidstid og helse, 2014). I tillegg til at lange arbeidsdager får konsekvenser for arbeidstakernes sikkerhet, har lange arbeidsperioder negative effekter på arbeidstakernes helse. Søvn og restitusjon er daglige behov som ikke kan utsettes uten at det innebærer uheldig belastning. Det samme gjelder balanseringen av aktivitet mot hvile. All gjennomsnittsberegning over flere dager og uker innebærer uheldig belastning, fordi skiftlengden og ukentlig arbeidstid da overstiger vanlige grenser, og det kan gå på bekostning av det daglige behovet for søvn og hvile. Belastningen kan reduseres ved å begrense antall lange arbeidsuker og -dager i strekk før fri. Det begrenser oppsamlet trøtthet og søvnunderskudd. Jo lengre maksimal ukentlig arbeidstid, jo færre arbeidsuker kan det være før en friperiode. Med hensyn til lange arbeidsøkter viser nye studier at risikoen for innsovningsvansker og for lite søvn er fordoblet ved arbeidsuker på mer enn 55 sammenlignet med arbeidsuker på 35-40, og øker ved gjentatte lange skift (Stami-rapport: Arbeidstid og helse, 2014). På bakgrunn av arbeidsmedisinsk forskning samtykker Arbeidstilsynet normalt ikke til arbeidsdager som strekker seg ut over 10-10,5, eller arbeidsuker som varer lengre enn 60 (fratrukket pauser og passivitet). Dette gjelder særlig yrker som er fysisk eller psykisk belastende og arbeid med risiko for ulykker og feilhandlinger.

5 VÅR REFERANSE 5 Arbeidstidsordningen i denne saken legger opp til en daglig arbeidstid på 11 og en ukentlig arbeidstid på 62 og 60,5 (fratrukket pauser). Det er opplyst at det vil forekomme lite passivt arbeid i ordningen. Arbeidstidsordningen ligger dermed utenfor det Arbeidstilsynet normalt kan samtykke til, både når det gjelder daglig og ukentlig arbeidstid. Enhver omsøkt arbeidstidsordning må imidlertid vurderes konkret, og særlige forhold ved en ordning kan medføre at det tillates både kortere og lengre arbeidstid enn normalt, avhengig av de konkrete omstendighetene i hver enkelt sak. I tillegg til arbeidsmedisinsk forskning, er arbeidets art og karakter, arbeidstidens lengde og plassering i døgnet, pausenes varighet og antall, grad av egenkontroll under utførelsen av arbeidet og risiko for feil og ulykker faktorer som har betydning ved forsvarlighetsvurdering av en arbeidstidsordning. Arbeidstidsordningen gir arbeidstakerne velferdsmessige fordeler med en lang friperiode på 14 dager. Velferdsmessige goder skal tillegges vekt i Arbeidstilsynets vurdering. Samtidig er Arbeidstilsynet varsom med å legge avgjørende vekt på velferdsmessige goder, da de ikke beskytter arbeidstakerne mot helse- og sikkerhetsmessige utfordringer ved en arbeidstidsordning. Når det knyttes velferdsgoder til ordningen, som lengre friperioder, er det mulig at arbeidstakere velger ordninger de egentlig ikke har helsemessig kapasitet til å mestre. Ønsker arbeidstakerne å beholde ordningen, vil de også kunne se bort fra eller underrapportere problemer, nestenulykker osv. Dersom arbeidstidsordningen kan ha negativ effekt på arbeidstakernes helse og sikkerhet, vil dette dermed veie tyngre enn de velferdsmessige godene ordningen gir. Både 14 dagers lange friperioder, og at gjennomsnittlig arbeidstid ligger godt innenfor arbeidsmiljølovens tidsrammer for gjennomsnittsberegning, kan være momenter som bidrar til å redusere belastningen i en arbeidstidsordning. Arbeidstilsynet er imidlertid av den oppfatning at disse momentene ikke er tilstrekkelige til å gi arbeidstakerne nok restitusjon i denne saken, sett hen til de øvrige forutsetningene i den konkrete arbeidstidsordningen. Arbeidstilsynet viser til at det er lengden på arbeidsdagene og -ukene i seg selv det er forbundet risiko til. Økningen i risiko oppstår på de dagene og ukene som er forlenget, og kan i liten grad avhjelpes med at gjennomsnittlig arbeidstid over en lengre periode er forholdsvis lav. Et moment som etter Arbeidstilsynets syn kan bidra til å redusere belastningen og risikoene ved lange arbeidsdager og -uker i denne konkrete saken, er at rundt 30% av arbeidet består av planlegging, koordinering og drift av produksjonsarbeidere. Basert på sakens opplysninger forstår Arbeidstilsynet det slik at dette arbeidet i liten grad innebærer fysiske belastninger og ulykkesrisiko. Det er videre et ytterligere positivt trekk ved ordningen at dette arbeidet legges til slutten av arbeidsdagen. Særlig gjelder det da risikoen normalt øker på slutten av lange arbeidsdager og arbeidstakerne i denne saken på dette tidspunkt utfører arbeid som har mye lavere risiko enn arbeidet på selve anlegget. Videre har arbeidsgiver beskrevet gode pause- og innkvarteringsfasiliteter. Slik fasilitetene er beskrevet, mener Arbeidstilsynet at det er gode forutsetninger på anlegget til å oppnå reell restitusjon i pausene. Samtidig medfører de lange arbeidsdagene på 11 og den lange skiftlengden på 12,5 at arbeidstakerne uansett rent tidsmessig har begrenset tid til restitusjon. Etter Arbeidstilsynets syn

6 VÅR REFERANSE 6 er ikke arbeidets karakter på slutten av arbeidsdagene tilstrekkelig risikoreduserende til å gjøre arbeidstidsordningen forsvarlig. Risikoen med lange arbeidsdager og -uker kunne vært avhjulpet noe ved at arbeidstakerne hadde en fridag inne i arbeidsperioden. I denne saken jobber imidlertid arbeidstakerne 12 dager på rad. Dette er et belastende moment som kommer i tillegg til at arbeidsdagene og arbeidsukene strekker seg ut over det Arbeidstilsynet normalt kan samtykke til innenfor denne type arbeid. Etter en konkret vurdering av arbeidstidsordningen, har Arbeidstilsynet kommet til at ordningen ikke er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Arbeidstilsynet har lagt avgjørende vekt på at både daglig og ukentlig arbeidstid overstiger det Arbeidstilsynet normalt kan samtykke til, i tillegg til at arbeidstakerne skal jobbe 12 dager på rad uten en eller flere fridager som bryter opp arbeidsperioden. Arbeidstilsynet må derfor avslå søknaden. Vedtak Arbeidstilsynet avslår omsøkt arbeidstidsordning. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgt Arbeidstilsynet har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgt, jf. aml åttende ledd. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2017/26856 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ingelin Gammersvik seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.

7 Kopi til: SV Betong AS Kjell Egil Myhre Dreierveien SANDNES VÅR REFERANSE 7