Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden jf. arbeidsmiljøloven (aml) 10-5 tredje ledd- Rognebærstien/Ambjørnsrød

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /20299 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Ellen Meldahl tlf DERES REFERANSE FREDRIKSTAD KOMMUNE Postboks FREDRIKSTAD Att. Ann Kristin Høvik Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden jf. arbeidsmiljøloven (aml) 10-5 tredje ledd- Rognebærstien/Ambjørnsrød Arbeidstilsynet viser til søknad av Vi beklager at det på grunn av stor saksmengde er lang saksbehandlingstid. Om søknaden Fredrikstad kommune, org.nr søker om adgang til å forlenge ordningen med å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden med inntil 13 timer i løpet av 24 timer og- /eller 53 timer i løpet av 7 dager for ansatte i Rognebærstien/Ambjørnsrød. De lange vaktene går fra kl. 08 til 2100 og til med pauser á 30 minutter og 60 minutter i løpet av vaktene. Ordningen er bygd opp med tre og fire påfølgende lange vakter. I enkelte tilfeller er de lange vaktene 12 timer og 15 minutter, dette er vakter som partene selv har kompetanse til å avtale. De fire lange vaktene følges opp av friperioder fra tre til syv dager før neste periode med fire påfølgende lange vakter. I enkelte av de lengre friperiodene avbrytes friperioden med en dag med møtevirksomhet. Lengste ukentlige arbeidstid er 53 timer og gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke er 38 timer. Daglig hviletid er avtalt med til 9,5 timer, ukentlig hviletid overholdes. Ordningen er benyttet med tillatelse fra Arbeidstilsynet Østfold/Akershus fra Vi gjør oppmerksom på at Arbeidstilsynet behandler alle omsøkte arbeidstidsordninger på selvstendig grunnlag. Det vil si at vi vil kunne komme til et annet resultat, dersom det skulle vise seg at våre tidligere vedtak (samtykke/tillatelse) er fattet på mangelfullt eller feilaktig grunnlag. Beskrivelse av arbeidet Brukergruppen har behov for tett oppfølging av somatisk helsetilstand og til å styre egen adferd. Bemanningsfaktoren er primært 1:1, av sikkerhetsmessige årsaker er det noen situasjoner som krever 2:1 bemanning. Behovet for tjenester krever kompetent personell som mestrer å stå i utfordrende situasjoner av fysisk og psykisk karakter. Det krever kompetanse på observasjon, registrering og kartlegging av brukers helsemessige tilstand, for deretter å kunne sette inn riktig faglige og helsemessige tiltak. Medisinkompetanse er nødvendig for å gi brukerne den medikamentelle behandlingen som er forordnet av lege. Begrunnelse for søknaden Søknad er i 2013 begrunnet i at Fredrikstad kommune 1. april 2012 startet prosjekt Arbeidsorganisering 2012/2013, et prosjekt som har gode tjenester, lønn å leve av og effektive driftsmodeller i fokus. Kommunen ble tatt opp i Kommunal- og Regionaldepartementets program POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no TRONDHEIM INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 «Saman om ein betre kommune» under temaet heltid/deltid, og er i den sammenheng deltaker i KS-nettverk sammen med seks andre kommuner. Den overordnede målsettingen for prosjekt Arbeidsorganisering er at seksjon for helse og velferd i Fredrikstad kommune gjennom en forbedret arbeidsorganisering får et solid utgangspunkt for å yte kvalitativt gode tjenester, være en attraktiv arbeidsgiver og ha effektive driftsmodeller i årene som kommer. Prosesser med samarbeid mellom ledelse og ansattes tillitsvalgte har foregått på de enkelte arbeidssteder. Ved Rognebærstien/Ambjørnsrød ble det i begrunnelse for første søknad lagt vekt på at turnus med lange vakter gir en økt fleksibilitet og mulighet til å legge opp dagsplaner ut fra tjenestemottakernes behov. Ved senere søknader er også fremkommet at beboerne får en mer forutsigbar og oversiktlig hverdag med kun ett personal i løpet av dagen. Virksomhetens evaluering Virksomheten beskriver i sin søknad at ordningen er evaluert i sammen med ansatte og deres tillitsvalgte. Det fremkommer i evalueringene at flere arbeidstakere ønsker å fortsette med ordningen med lange vakter, mens noen av de som har svart på undersøkelsen ikke vet. Evalueringen omfatter i hovedsak velferdsmessige goder ved å gå lange vakter med påfølgende friperioder. Det legges vekt på det positive med færre arbeidshelger, lengre friperioder Videre opplever ansatte og ledelse at brukerne har utbytte av ordningen. Utfordringer som fremkommer i evalueringen er at det kan være vanskelig å få pauseavvikling til å fungere i perioder. Det vil bli mer utbytting av personale for den enkelte bruker ved pauseavviklinger og ved lange friperioder kan det være mye å sette seg inn i igjen med tanke på primærkontaktrollen og andre roller i avdelingen. Lovgrunnlaget Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Dette innebærer en annen fordeling av den alminnelige daglige og ukentlige arbeidstiden enn det som følger av arbeidsmiljøloven 10-4 og innebærer en utvidelse av den daglige og ukentlige arbeidstiden, men uten at arbeidstakeren får økt den tiden arbeidstakeren kan arbeide totalt. Den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstiden i løpet av 26 uker, skal tilsvare alminnelig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven Alminnelig arbeidstid skal ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en 8 ukersperiode. Lovens utgangspunkt er maksimum 13 timer i løpet av 24 timer (etter samtykke fra Arbeidstilsynet). Grenser for aktiv daglig og ukentlig arbeidstid er imidlertid fastsatt gjennom forvaltningspraksis. Hovedregelen er at det ikke gis samtykke til vakter på over 10-10,5 timer aktiv alminnelig arbeidstid i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av 7 dager etter aml Tiden mellom disse timene og maksimumsgrensene etter loven skal således være passiv arbeidstid/pauser. I forarbeidene til bestemmelsen er det forutsatt at Arbeidstilsynet i avgjørelsen legger avgjørende vekt på hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig

3 VÅR REFERANSE 3 arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet. Arbeidstilsynets vurdering. Arbeidstilsynet vurderer arbeidstidsordningen til å være utenfor de rammene vi tillater. Vi har særlig lagt vekt på at det blir søkt om en ordning med inntil fire påfølgende dager med inntil 13 timer arbeidstid med friperioder mellom arbeidsperioder på fra tre til syv dager. I tillegg er det avtalt redusert hviletid mellom enkelte av vaktene som ikke blir kompensert i forbindelse med arbeidsperiodene. Videre kan det være utfordringer å få til den planlagte pauseavviklingen. Lange arbeidsdager kan være særlig belastende både fysisk og psykisk. Ved en vurdering av om arbeidstids er forsvarlig må man blant anna legge vekt på hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, om arbeidet er manuelt med stell og forflytning, om ansatte utsettes for utagerende atferd, krav til oppmerksomhet og årvåkenhet, grad av kontroll over egen arbeidshverdag m.v. Dette vil kunne påvirke faren for helseskader, ulykker og feilhandlinger. Arbeidsdagen ved virksomheten det her søkes for er ifølge beskrivelser i denne søknaden og tidligere søknader, at arbeidet består av stell, bistand og aktiviteter utenfor boliger. Brukerne har også atferdsutfordringer. Arbeidet for den enkelte består i å følge opp en enkelt bruker, og arbeidet vil tilpasses denne brukerens behov for bistand. Graden av kontroll over egen arbeidshverdag, vil som følge av at dette også være begrenset. En gjennomgående bruk av lange vakter vil ut i fra vår vurdering medføre en økt helse og ulykkesrisiko. Vi har imidlertid etablert en praksis på at dersom slike lange vakter forekommer sporadisk, inneholder passiver perioder/pauser i tillegg til at arbeidsmiljøutfordringene er begrenset vil vi kunne gi tillatelser til inntil to påfølgende lange vakter. Flere påfølgende lange arbeidsdager kan føre til at søvnmengde- og mulighet for restitusjon mellom vaktene reduseres. Dette bekreftes av mange ansatte i virksomheter som har tillatelse til å arbeide inntil to utvidede vakter lørdag og søndag, i samme sektor. Dette fremkommer tydelig i evalueringer som Arbeidstilsynet mottar i forbindelse med søknader om utvidet arbeidstid. Behov for fri mandag etter en helg med langevakter er gjennomgående. På den andre siden er det av betydning at ordningen gir arbeidstakerne velferdsmessige fordeler, blant anna ved lengre friperioder og færre arbeidshelger. Velferdsmessige goder er av stor betydning for mange arbeidstakere, dette legger vi også vekt på i våre vurderinger. Velferdsmessige goder er imidlertid umiddelbare konsekvenser av en arbeidstidsordning. Det er ikke bare de umiddelbare konsekvensene av et eventuell tillatelse som skal vektlegges, men også langsiktige virkninger. Arbeidstidsordningen sin virkning på arbeidstakernes helse kan gi seg utslag over tid. Forsking viser at det ikke bare er den totale mengden arbeid og fritid som har betydning for helsen, men og fordelingen av denne. Det er mer belastende å arbeide flere lange dager etter hverandre for så å ha lengre friperioder, enn det er å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig belastning (NOU 2004:5 s. 235). Forskning viser at enhver endring av normal arbeidstid i retning av lengre skift og redusert hviletid mellom skiftene vil kunne føre til økt akkumulert trøtthet. Dermed øker risikoen for uheldige påkjenninger. På lang sikt kan lange arbeidsdager blant annet føre til slitasje- og belastningsskader.

4 VÅR REFERANSE 4 Arbeidsmiljøloven gir partene mulighet til ved tariffavtale og avtale redusert døgnhvile ned til 8 timer. Dersom partene skal gjøre avtale etter arbeidsmiljølova 10-8 (3) må det kompenseres med hvileperioder eller annet passende vern. En dom fra EUdomstolen (Jægerdommen, C-151/02) vedrørende tolkningen av denne bestemmelsen i arbeidsdirektivet, kan danne grunnlaget for forståelsen av bestemmelsen. Dommen slår fast at den kompenserende hvileperioden må følge umiddelbart etter de arbeidsperioder som den har til formål å kompensere for. Dette for at arbeidstakeren kan slappe av og komme seg over trettheten. I denne virksomheten er det avtalt redusert døgnhvile ned til 9,5 timer. Slik det går fram av ordningen er døgnhvile mellom lange vakter redusert til 10 timer. Det vil si at det i forbindelse med varierende vakter i løpet av en arbeidsperiode på inntil fire vakter vil forekomme manglende kompenserende hvile i forbindelse med den reduserte hvilen. Denne arbeidstidsordningen hvor ansatte har flere påfølgende lange arbeidsdager med varierende mulighet for restitusjon mellom arbeidsperiodene, avgrenset kontroll over egen hverdag, krav til årvåkenhet og fysiske og psykiske belastninger i arbeidet, mener vi kan medføre økt risiko for ansattes helse og sikkerhet. Vedtak Arbeidstilsynet gir avslag på søknad om vakter på inntil 13 timer daglig og 53 timer ukentlig etter aml tredje ledd. Dere kan klage Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/20299 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ellen Meldahl seniorinspektør

5 VÅR REFERANSE 5 (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Tillitsvalgt FO Postboks FREDRIKSTAD Tillitsvalgt Fagforbundet Postboks FREDRIKSTAD Hovedverneombud Fredrikstad kommune Postboks FREDRIKSTAD