JUR200 1 Kontraktsrett II

Transkript

1 JUR200 1 Kontraktsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR200, forside Sammensatt Automatisk poengsum 2 JUR200, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR200, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 JUR200, spørsmål 3 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR200 1 Kontraktsrett II Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 PDF opprettet :26 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 7 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE JUR200, forside Emnekode: JUR200 Emnenavn: Kontraktsrett II Dato: 14. oktober 2016 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Inntil 2 utgaver/eksemplarer av Norges Lover (utgitt av Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo) Rettskrivingsordliste: nynorsk eller bokmål (ikke synonymordbok) Ukommenterte særtrykk av lover og forskrifter (utskrift fra lovdata er ikke lovlig hjelpemiddel til eksamen) Oppgaven består av 3 spørsmål. Alle spørsmål skal drøftes og besvares. Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei JUR200 1 Kontraktsrett II Page 2 av 7

3 2 OPPGAVE JUR200, spørsmål 1 Har Ulla krav på å få hevet kjøpet av eiendommen? Skriv ditt svar her... Denne oppgaven inneholder en PDF. Se neste side. JUR200 1 Kontraktsrett II Page 3 av 7

4 Peder Ås eier en enebolig i det meget attraktive boligområdet Lilleåsen. Eneboligen ble oppført i Fra Peders bolig er det flott utsikt over fjorden. Utsikten ble betydelig bedre etter at bebyggelsen på nabotomten ble revet i Nabotomten eies av Marte Kirkerud. Peder hadde tatt kontakt med Marte i forbindelse med rivningsarbeidet og spurt hvilke planer hun hadde. Marte opplyste da at tanken var å oppføre et bygg som skulle inneholde seks leiligheter. Hun viste Peder noen skisser over planlagt bebyggelse som var mye større enn boligen som var revet. Peder gjorde det klart for Marte at han ville protestere dersom Marte søkte om oppføring av bebyggelse som var større en den som nå var revet. Siden hadde Peder og Marte ikke hatt noen kontakt. Mars 2015 bestemte Peder seg for å selge eiendommen sin. Samme måned registrerte han aktivitet på Martes eiendom. Ved flere anledninger var det ukjente mennesker som besiktiget eiendommen. De kom i firmabiler og det var klart at det dreide seg om ulike arkitektfirma. Peder kontaktet eiendomsmegler Ole Vold i Eiendomsmegler 2. Ole Vold igangsatte salgsprosessen. Ole spurte Peder om det forelå noen planer for Martes eiendom. Peder sa at det var helt på det uvisse hva Marte ville gjøre. Ole laget et prospekt hvor det blant annet sto følgende: Herskapshus i Lilleåsen med fantastisk utsikt over fjorden. Stor tomt på tre mål og minimalt innsyn fra naboeiendommer nesten som å bo på landet midt i storbyen. Det viste seg å være stor interesse for eiendommen og det kom mange på første visning, deriblant Ulla Grå. Hun ble meget begeistret for eiendommen. Hun opplyste Ole om at hun lenge hadde vært på utkikk etter en eiendom med stor tomt. Ulla registrerte at bebyggelsen på nabotomten var revet, og spurte Ole om det forelå noen planer for naboeiendommen. Ole opplyste at bebyggelsen var revet for lenge siden og at det ikke forelå noen planer for eiendommen. Han hadde vært i kontakt med kommunen og fått bekreftet at det ikke forelå noen søknad om byggearbeid på Martes eiendom. På visningen så Ulla at det stod et nytt våpenskap i garasjen. Ulla trengte våpenskap og spurte Ole om hun kunne kjøpe det. Ole sa at hun kunne ta dette opp med Peder i forbindelse med kontraktsmøtet. Ulla la inn et bud på 14 millioner kroner som ble akseptert av Peder. Partene var i kontraktsmøte 12. april 2015 og underskrev kjøpekontrakten. Det fremgikk av kjøpekontrakten at «eiendommen er besiktiget av kjøper». Etter at partene hadde undertegnet kjøpekontrakten tok Ulla opp spørsmålet om hun kunne få kjøpe våpenskapet. Peder var villig til å selge det for kr ,-. Ulla syntes det var noe dyrt og sa at hun også måtte påregne JUR200 1 Kontraktsrett II Page 4 av 7

5 utgifter i forbindelse med monteringen. Peder opplyste at monteringen var enkel og at han hadde montert slike skap før. Han tilbød seg å montere det for henne. Ulla aksepterte da prisen på kr ,-. Etter kontraktsmøtet dro Ulla og Peder hjem til Peder for å montere våpenskapet. Ulla opplyste at hun gjerne ville ha skapet i kjellerstuen. Etter et par timer var Peder ferdig med monteringen. Skjøte på eiendommen ble tinglyst 16. april 2015 og Ulla flyttet inn i boligen 25. april Samme dag som Ulla flyttet inn ble hun kontaktet av Marte. Marte opplyste at hun hadde sendt byggesøknad til kommunen den 15. april 2015 og hun viste planene til Ulla. Søknaden gjaldt bebyggelse som inneholdt seks leiligheter. Ulla konstaterte raskt at planlagt bebyggelse ville redusere utsikten betydelig. Ulla kontaktet kommunen den 5. mai 2015 og kom da med sine innsigelser mot byggeplanene. Det var lang saksbehandlingstid og saken ble ikke ferdigbehandlet i kommunen før 15. juni Martes byggeplaner ble godkjent. Etter klage fra Ulla gikk saken videre til Fylkesmannen so m klageinstans. Endelig svar på søknaden forelå først 19. august Fylkesmannen opprettholdt kommunens vedtak. Ulla tok da umiddelbart kontakt med selger og krevde å få heve kjøpet på grunn av at hun var blitt «lurt» når hun ikke ble informert om byg geplanene til Marte. Hun nevnte også at hun, allerede en uke etter innflytting, hadde oppdaget at det lekket vann fra badet i andre etasje og ned i stuen. Dette skyldtes en skade som mest sannsynlig hadde oppstått som følge av rystelser forårsaket av rivningsarbeidet på nabotomten. Peder hadde ikke brukt dette badet og hadde følgelig ikke oppdaget skaden. Kostnaden med å utbedre skaden ville beløpe seg til kr ,-. I tillegg hadde Ulla fått fastslått at hun måtte regne med at markedsprisen for eiendommen ville kunne bli betydelig redusert pga. den planlagte bebyggelsen på nabotomten. Ulla krevde at kjøpet ble hevet. Peder bestred Ullas krav. For det første hevdet han at Ulla hadde reklamert for sent. Han hevdet videre at tap av utsikt som følge av bebyggelse på nabotomten ikke var noen mangel. Han understreket at han hadde gitt Ole korrekt informasjon og at Martes byggesøknad først forelå etter at Ulla hadde overtatt eiendommen. Peder bestred også at skaden på badet var noen kjøpsrettslig mangel. Han viste i den forbindelse bl.a. til kjøpekontrakten hvor det fremgår at «eiendommen er besiktiget av kjøper». Problemene tårnet seg opp for Ulla. En natt hørte hun et kraftig smell som kom fra kjellerstuen. Da hun kom ned så hun at våpenskapet hadde falt ned fra veggen. Skapet var svært tungt og det hadde falt ned på en vase som Ulla hadde plassert under våpenskapet. Ulla hadde kjøpt vasen på en auksjon for kr ,-. Neste dag ringte hun til Peder og sa at han måtte erstatte tapet av vasen og det som det kostet å reparere skadene på veggen og i gulvet. Peder bestred kravet og hevdet at han hadde montert våpenskapet slik det skulle monteres. JUR200 1 Kontraktsrett II Page 5 av 7

6 Ulla fikk en ekspert til å se på saken. Det ble konstatert at det ikke var noe feil med selve monteringen, men veggplatene var ikke solide nok til å tåle vekten av skapet. Reparasjon av vegg og gulv ville koste kr , -. JUR200 1 Kontraktsrett II Page 6 av 7

7 3 OPPGAVE JUR200, spørsmål 2 Har Ulla reklamert i tide? Skriv ditt svar her... 4 OPPGAVE JUR200, spørsmål 3 Er Peder Ås erstatningsansvarlig på culpagrunnlag for det tap Ulla Grå led som følge av at våpenskapet falt ned? Skriv ditt svar her... JUR200 1 Kontraktsrett II Page 7 av 7