Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LIK generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsidentiteter Kandidat 8007 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LIK generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave 2016 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsidentiteter Emnekode LIK101 Vurderingsform LIK101 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :04 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 5 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Section one 1 OPPGAVE LIK generell informasjon Emnekode: LIK 101 Emnenavn: Sosialisering og kjønnsidentitet Dato: 12.mai 2016 Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsidentiteter Page 2 av 5

3 2 OPPGAVE Eksamensoppgave 2016 Svar på 4 av de 5 oppgavene. Max 250 ord på hver oppgave. 1) Hva er forskjellen mellom et essensialistisk og et diskursivt perspektiv på kjønn? 2) Hvilken rolle spiller relasjoner i kjønnsidentitetsteorien? Gi eksempler 3) Hva menes med hegemonisk maskulinitet? Gi eksempel på hvordan det virker 4) Redegjør for sentrale forskjeller mellom gutter og jenter i skolen 5) Hvilken betydning viser forskning at kropp har/har hatt i danningen av maskulin identitet Skriv ditt svar her... BESVARELSE 1) Forskjellen mellom et essensialistisk og et diskursivt perspektiv på kjønn Et essensiaslistisk perspektiv handler om at kjønn er en essens ved et individ, altså at det er noe man har, og ikke noe man er. Dette er Judith Butler uenig i. Hun sier nemlig det motsatte: at kjønn er noe man gjør, ikke har. Historiske nedfelte fortellinger om kjønn som diskurser stammer fra Foucault, og forstås som noe som både former og begrenser tilgjengelige kjønnsposisjoner. Innenfor diskursteorien handler kjønn om språk. Måten man snakker om kjønn på former måten man forstår kjønn på. Gjentatte fortellinger om kjønn påviker hvordan vi oppfatter kjønn. Det ser vi i fortellinger der menn ofte er heltene, mens kvinner skaø passe på barna og hjemmet. Individer kan innta og forhandle en kjønnsdiskurs, og slik blir kjønn ikke en essens, men altså noe man gjør. Men man kan ikke velge og vrake av diskurser. En god måte å tenkte på det er å tolke og forhandle de rådene kjønnsdiskursene og se på venners,families og bekjentes tolkning av disse diskursene. Gjennom sitering av kjønnsdiskursene åpnes også muligheten for endring av diskursene. Dette er fordi en repetisjon aldri er helt lik det man repeterer. Språket endrer seg også med tiden og slik kan kjønn endres over tid. I dag er det andre kjønnsdiskurser som er rådende enn det var for bare 50 år siden. Det kan vi f.eks. se i pensumsteksten "moderne jenter" der mormødrene ble på gården og ble husmødre, mødrene tok utdanning og hadde kjærlighetsprosjekter, mens døtrene var karriererettet og hadde et friere forhold seksualitet og kropp. LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsidentiteter Page 3 av 5

4 2) Relasjoner i kjønnsidentitetsteorien Kjønnsidentitetsteorien er en av de to rådene sosiale og kulturelle teoriene om kjønn. Den handler om at kjønn skapes gjennom relasjoner, og da spesielt relasjonen mellom omsorgspersonene, men også andre personer barnet investerer emosjoner i forholdet til. Subjektiviteten, selve oppfattelsen av det å være meg, skapes gjennom psykoligiske formingsprosesser og danners når barnet er liten. Formingsprosessen skjer gjennom relasjoner til omsorgspersonene, og gir baren en mening av hvordan det kan handle og gir det verdi i forhold til andre. Det gir også retningslinjer for hva som er akseptert og forventet av barenet i forhold til andre. Ved seperasjon fra første omsorgsperson ser barnet etter forskjeller, altså guttebarnet er forskjellig fra mor ved kjønn og jentebarnet er forskjellig fra mor ved størrelse, stor/liten. Dette blir mer komplisert ved utrasisjonelle kjønnsdelinger og familiesituasjoner i hjemmet. Freud mende at når barnet er i det falliske stadiet og utvilker libido til kjønnsorganene utvikler det en tiltrekkning til omsorgspersonen med motsatt kjønn men i frykt for straff fra den andre omsorgspersonen, identifiserer de seg heller med mor/far av samme kjønn og ønsker å bli lik dem. Omsorgspersoner har også kjønn og tolker barna i forholdt til kjønn, noe som skaper ulike muligheter for gutter og jenter: F.eks. at jentene skal hjelpe til på kjøkkene, mens guttene skal hjelpe far i garasjen. Gjennom relasjoner skaper barn grensemarkeringer ved å lage gutte-kulturer og jente-kulturer i institusjonene. Her ser vi at kjønn innenfor denne teorien er relasjonell. 3) Hegemonisk maskulinitet Den hegemoniske maskuliniteten er en gruppe menn som har det beste svaret på maskulinitet i en gitt kontekst. De har en maktposisjon i forhold til de deltakende og underordnede maskulinitetene. De har en ledende status i samfunnet og maktstrukturene. Et paradoks er at det er svært få menn som lever opp til det hegemoniske prosjektet. De aller fleste menn befinner seg i den deltakende maskulinitets-kategorien. Der opplever de at de kan få fordeler ved å akseptere den hegemoniske maskuliniteten, uten at de selv trenger å etterstrebe og leve etter den. Underordnede maskuliniteter er marginaliserte grupper med menn som ikke lever opp til det hegemoniske prosjektet eller som deltakende maskulinitet. Et eksempel er den hvite heteroseksuelle mannen som er overordnet fargede menn, homofile menn osv.her kommer vi inn på begrepet interseksjonalitet, som kan ses på som et veikryss med maktstrukturer der ulike faktorer som kjønn, klasse, etnisitet, fuksjonalitet, seksualitet osv. spiller en rolle over hvor i hegemoniet man befinner seg. I vårt samfunn er det den hvite, kristne/ateist, norske/ vest-europeiske, friske, heteroseksuelle, overklasse osv. mannen som er hegemonisk. Alle andre former for maskuliniteter blir enten deltakende eller underordnede maskuliniteter. I dagens samfunn i Norge ser vi spesiellt at mulimske menn fra Midt-Østen/Nord-Afrika opplever marginalisering og diskriminering på grunnalg av disse faktorene. De befinner seg i en for for underordnede maskulinitet.i andre samfunn og andre tider, er det andre faktorer som bestemmer hvor på hierarkiet man befinner seg og hva som er den hegemoniske maskuliniteten. 4) Sentrale forskjeller mellom gutter og jenter i skolen LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsidentiteter Page 4 av 5

5 I mediene er det ofte uttrykkt store bekymringer for at gutter er så mye dårligere enn jenter på skolen. Dette er for så vidt sant, men de største forskjellene ligger mellom klasse og sosial bakgrunn, samt hvilken utdannelse foreldrene har. Det er tre teorier om gutters manglende skoleprestasjoner i forhold til jenter: poor boys, failing schools og boys will be boys. Jenter tilpasser seg mer elevrollen enn det guttene gjør. De er mer relasjonelle, jobber bra i grupper og er flinkere til sittestilling og ansvar for egen læring enn det guttene er. Guttene er mer opptatt av å bli flinkere i noe de allerede er gode i enn å lære seg noe de ikke kan. Gutter har dårligere leseferdigheter enn jenter. Jenter presterer bedre i alle fag, bortsett fra matte, der det er likt, og gym, der guttene presterer bedre. Gutter er bedre i gym fordi de liker konkurransepregede aktiviterer. Arbeiderklassegutter har aldri likt seg på skolebenken, og i dag må de sitte der enda lenger. Det fører til at gutter har flere drop-outs enn jenter i VGS. Ved drop-outs kommer gutter seg oftere fortere ut i jobb enn jenter som dropper ut. Flere gutter velger yrkesfag enn jenter. Gutter velger ofte TIP, bygg, idrett ol. mens jeter velger studespesialiserende, helse og sosial, design osv. Valg av utdanning er veldig kjønnstradisjonellen. Selv om det er flertall av jenter som velger studiespesialiserende, er det en overvekt av både gutter og jenter med middelklassebakgrunn her. LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsidentiteter Page 5 av 5