Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 JU Innføring i immaterialrett Kandidat 6218 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU Innføring i immaterialrett Emnekode JU-102 Vurderingsform JU-102 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :53 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 6 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE JU-102, forside Emnekode: JU-102 Emnenavn: Innføring i immaterialrett Dato: 20. mai 2016 Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt. Det gjelder bøker og annen litteratur, men ikke noe elektronikk. Merknader: Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei JU Innføring i immaterialrett Page 2 av 6

3 2 OPPGAVE JU-102, oppgave Skriv ditt svar her... BESVARELSE Spørsmål 1: Den juridiske problemstillingen som reiser seg er er hvorvidt Hardplay ved salg av programmet Play Kul har krenket enerett tilhørende Softplay. For å ta stilling til dette problemet må det først avklares om Softplay har enerett på verket, og det tas utgangspunkt i lov 12.mai 1961 om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). Dernest må det avklares om Hardplay har krenket en eventuell enerett. For å besvare dette tas det utgangspunkt i åndsverloven og lov av 9. januar 2009 nr om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv.(markedsføringsloven) Først må det avklares hvorvidt "Play Cool" kan anses som et åndsverk. Kildekoden til et dataprogram er å anse som etter åvl. 1,12); Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelig eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som datamaskinprogrammer. Med enhver uttrykksmåte og uttrykksform må en kildekode til et dataprogram dermed kunne anses som et åndsverk. Videre må det ta stilling til om Softplay har enerett til å råde over dette verket etter åvl 2, 2.ledd a). Etter åvl 1, 1.ledd har skaperen av åndsverket opphavsrett til verket. Et åndsverk er et resultat av en persons skapende innsats og kan dermed ikke tilegnes en virksomhet. Det kommer frem av oppgaveteksten at Dorthe Lunde utviklet spillet "Play Cool", her åpner imidlertid åvl 39g. for at opphavsett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med den begrensning som følger av 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt. Dorthe Lunde utviklet programmet på sine private bærbare maskin. Det faktum at hun gjorde det slik at hun var i stand til jobbe hjemme enkelte kvelder tilsier at dette kan anses som oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet jf. 39g. Oppgaveteksten sier ikke noe om en særskilt avtale mellom Softplay og Dorthe Lunde vedrørende opphavsretten til spillet "Play Cool". Jeg må dermed anta at Dorthe Lunde var kjent med det faktum at eneretten til å råde spillet hun utviklet i sin arbeidstid hos Softplay tilhører hennes tidligere JU Innføring i immaterialrett Page 3 av 6

4 arbeidsgiver. En særskilt avtalelisens mellom skaperen av verket og en ervervsvirksomhet jf. 14 faller dermed bort og vil ikke drøftes nærmere. Oppgaveteksten sier ikke noe om hvorvidt Dorthe Lunde har blitt navngitt av Softplay som utvikle av verket etter 3,1.ledd, men ettersom det er standard prosedyre ved utvikling av programvare antar jeg at dette har blitt gjort. Dernest må det tas stilling til om "Play Kul" kan anses som en kopi eller videreutvikling av "Play Cool". Fra åvl.2 følgende; Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk. Det kommer klart frem av oppgaveteksten at Dorthe Lunde ønsket å lage en videreutvikling av programmet "Play Cool", og gjorde enkelte endringer og tillegg til kildekodene til dette programmet i "Play Kul". Dette må anses som en bearbeidelse av "Play Cool" etter denne bestemmelsen. En bearbeidelse som gjør inngrep i opphavsretten til orginalverket er ikke tillatt etter 4, 2.setning. Åvl 39i sier at det er tillatt å fremstille eksemplar av et datamaskinprograms kode, men etter åvl 39i 3.ledd bokstav c) er det ikke tillatt dersom det nyttes til utvikling, fremstilling eller markedsføring av et datamaskinprogram som vesentlig svarer til det opprinnelig sin utforming, eller til noen annen handling som krenker opphavsretten til programmet. Ettersom det kun er gjort enkelte endringer og tillegg antar jeg at "Play Kul" er å anse som en videreutivkling av "Play Cool" og følgelig svarer til dets opprinnelig utforming. Videre kan kildekoden til "Play Cool" anses som en bedriftshemmelighet i et forretningsforhold etter markedsføringsloven.28, som sier det ikke er tillatt å utnytte hemmeligheten i næringsvirksomhet. Dette er i strid med god forretningsskikk jf.25 i samme lov. Ettersom "Play Kul" er en videreutvikling av "Play Cool" som blant brukerne anses som en forbedret utgave strider dette også imot markedsføringsloven. 30 som sier det er forbudt å anvende etterligendne kjenntegn m.m. i næringsvirksomhet. Konklusjon: Hardplay har gjennom videreutvikling og salg av programmet "Play Kul" krenket eneretten tilhørende Softplay. Softplay kan med det kreve at Hardplay stanser salget av programmet "Play Kul". Spørsmål 2: Den juridiske problemstillingen som reiser seg i dette spørsmålet er hvorvidt Softplay kan nekte Hardplay å bruke navnet "Play Kul" på sitt dataprogram. For å svare på denne problemstillingen tar jeg utgangspunkt i lov av 26.mars 2010 nr.8 om beskyttelse av varemerker mv.(varemerkeloven) og lov av 9. januar 2009 nr om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv.(markedsføringsloven) JU Innføring i immaterialrett Page 4 av 6

5 Først må det avklares hvorvidt "Play Cool" kan anses som et varemerke. Etter varemerkeloven 2 kan et varemerke bestå av alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres, herunder navn. "Play Cool" kan dermed anses som et varemerke. Videre må det tas stilling til om "Play Cool" oppfyller kravene til merkevarerett. Etter bestemmelsene i vml 3. kan varemerkerett oppnås ved enten registrering i varemerkeregisteret etter nærmere bestemmelser i kapittel 2. Varemerkerett kan også oppnås uten registrering når merket anses som innarbeidet. Oppgaveteksten sier ingenting om at Softplay har levert en søknad til patentstyret om registerering av varemerkerett for "Play Cool", og jeg vil følgelig ikke gå nærmere inn på bestemmelsene i kapittel 2. Jeg vil dermed se nærmere på om "Play Cool" oppfyller kravene til varemerkerett gjennom innarbeidelse. Softplay var først ute på spillmarkedet med "Play Cool", hvilket ga firmaet god omsetning og spillet ble omtalt som populært. Omsetningskretsen må her kunne betegnes som spillmarkedet. Dermed vil jeg si at "Play Cool" er god kjent som noens særlige kjennetegn i omsetningskretsen. Etter bestemmelsene i vml 3, 3.ledd oppfyller dermed "Play Cool" vilkårene for varemerkrett i riket. "Play Cool" og "Play Kul" er begge dataspill og opptrer i samme omsetningskrets. Oppgaven sier ikke noe om hvorvidt markedet strekker seg utenfor riket, men ettersom det er snakk om et spillmarked vil det i høyeste grad være mulig å selge spille utenfor riket. Bestemmelsen for dette finner vi i kapittel 10 i varemerkeloven. Patentstyret er i Norge varemerkemyndighet i saker om internasjonal varemerkregisterering jf. 66. Det må foretas en skriftlig søknad om internasjonalt merkevern etter 67. Oppgaveteksten sier ikke noe om hvorvidt det er et krav at Hardplay nektes å bruke navnet i internasjonal sammenheng, så jeg vil videre ta stilling til at kravet kun dreier seg om merkevern i riket. Videre må det tas stilling til hvorvidt "Play Kul" har krenket varemerkeretten til "Play Cool". Bestemmelsene for dette finnes i varemerkeloven 4. Etter vml 4,b) anses tegn som er identiske med eller ligner varemerket i den grad det medfører forvekslingsfare ikke tillatt å bruke uten samtykke fra innehaver ved varer og tjenester av samme slag. "Play Cool" og "Play Kul" har en identisk fonetisk uttalelse og også en svært lik skrivemåte. Videre ser vi at kul er en direkte oversettelse av cool. Gjennom denne oppbyggingen er det dermed stor fare for forveksling. Dette siden det dreier seg om to varer av samme slag. Det faktum at brukerne opplevede "Play Kul" som en mer morsom variant av "Play Cool", kan være et tegn på at "Play Kul" oppfattes som en videreutvikling/oppfølger til "Play Cool". "Play Kul" bryter dermed med bestemmelsen i vml 4. Oppgaveteksten sier ikke noe om hvor lenge "Play Cool" har vært på markedet, men Dorthe Lunde forlot sin stilling hos Softplay etter fem år. Det er dermed klart at "Play Cool" var først i markedet og etter vml 7, beskyttes av rettsgrunnlaget ved prinsippet "Først i tid, best i rett". JU Innføring i immaterialrett Page 5 av 6

6 Videre vil jeg benytte markedsføringsloven 30 som forbyr en virksomhet å anvende etterlignende kjennetegn når det anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller fører med seg fare for forveksling. Dorthe Lund uttalte at hun hadde et ønske om å lage en viderutvikling av "Play Cool", og hun lanserte "Play Kul" uten å bruke særlig penger på markedsføring. Dette tilsier at hun var kjent med at hun kunne benytte det faktum at "Play Cool" allerede var et populært spill blant brukere, og kunne benytte seg av dette til å få gode salgstall for "Play Kul". Dette strider med god forretningsskikk jf. 25. Konklusjon: Softplay kan nekte Hardplay å bruke navnet "Play Kul" på sin tjeneste. JU Innføring i immaterialrett Page 6 av 6