Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-404 / JU-405, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 JU Kontraktsrett Kandidat-ID: 3305 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-404 / JU-405, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-404 / JU-405 Oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU Kontraktsrett Emnekode JU-405 Vurderingsform JU-405 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :19 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 7 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE JU-404 / JU-405, forside Emnekode: JU-404 / JU-405 Dato: Varighet: JU-404 kl / JU-405 kl Tillatte hjelpemidler: Norges lover og andre ukommenterte lovsamlinger og særtrykk av lover og forskrifter Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei JU Kontraktsrett Page 2 av 7

3 2 OPPGAVE JU-404 / JU-405 Oppgave Spørsmål 1: Foreligger det en mangel med bilens yteevne? Hvis ja: Kan mangelen gjøres gjeldende? Spørsmål 2: Kan Peder kreve hevning av kjøpet? Spørsmål 3: Forutsatt han ikke kan heve: Kan Peder kreve prisavslag på bakgrunn av opplysninger om bilens yteevne? Spørsmål 4: Kan Peder kreve erstatning for de forhøyede forsikringskostnadene knyttet til bilens yteevne? NB! Spørsmål 5 gjelder kun for JU-404 Spørsmål 5: Gjør kortfattet rede for hva slags typer «omstændigheter» som er relevante iht. avtaleloven 33. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Spørsmål 1) Problemstillingen her er hvorvidt bilens reelle ytelseevne kontra den oppgitte ytelsesevnen medfører en mangel, og videre om mangelen isåfall kan gjøres gjeldende. Det rettslige grunnlaget for løsning av problemstillingen finner vi i 17 og 32. Peder Ås er eneeier av Revir AS. Ved kjøp av bilen blir både firmaets logo og navn påført bilens panser og sider. Dette tyder på at Peder Ås har kjøpt bilen på vegne av Revir AS. Det at bilen i tillegg blir finansiert gjennom Revir AS er med å forsterke dette. Det faktum at logoen fjernes i ettertid og at bilen også brukes privat får ingen virkning på hvorvidt kjøpet ble gjort som næringsdrivende eller forbruker. Her vil det være mest nærliggende å anse bilen som firmabil. Selger, Tesla, regnes som næringsdrivende og det rettslige grunnlaget for løsning av problemstillingen blir følgelig kjøpsloven, jf kjøpsloven 1. Etter kjøpsloven 17(1) skal bilen være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet og andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. Etter samme bestemmelse ledd 3 foreligger det en mangel dersom dette kravet ikke er oppfylt. Videre foreligger det også en mangel dersom bilen ikke svarer til opplysninger som selger i sin markedsføring ellers har gitt om tingen, dens egenskap eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet, jf 18. Her er det flere momenter en må ta stilling til ved drøfting av en eventuell mangel. Det er på det rene at Tesla (selger) markedsfører med at bilen har 700 hestekrefter. Ifølge tesla er dette i tråd med den amerikanske metoden for å måle hestekrefter på i forbindelse med dragracing. Men det viser seg at den reelle ytelsen kun er 479 hestekrefter, som på den andre siden er i tråd med den norske måten å måle hestekrefter på. Ettersom det her er snakk om salg av Tesla i Norge, samt ikke en dragrace bil, må det kunne antas at Tesla har markedsført missvisende. Dette er også noe de til en viss grad innrømmer ved at de JU Kontraktsrett Page 3 av 7

4 endret markedsføringen og nå "kun" oppgir 479 hestekrefter. Etter 18 vil det da foreligge en mangel dersom det kan tenkes at denne markedsføringen hadde innvirkning på kjøpet. Vi får oppgitt at Peder Ås' formål ved kjøp av bil var at bilen skulle være miljøvennlig samt en luksusbil. Uansett om Teslaen har 479- eller 700 hestekrefter vil den oppfylle Peder Ås' krav om miljøvennlig. Luksusfaktoren må og tenkes å uansett være tilstedet da interiør osv er likt, samt at 479 hestekrefter fortsatt er svært mye. Motorens størrelse/ytelse var dermed ikke det utslagsgivende ved valg av bil, og det faktum at motorens ytelsesevne er lavere enn oppgitt vil ikke kunne tenkes å ha innvirket på kjøpet. Det foreligger dermed ikke en mangel etter 18. Videre argumenterer Tesla for at forskjell i ytelse basert på forskjellig målemetoder ikke i seg selv er å anse som en mangel. Ofte i rettslige problemstillinger anvendes ulovfested rett og juridisk teori i tillegg til eksplisitte lover. Slik ulovfested rett anvendes ofte i liknende situasjoner og fungerer som rettesnor, men de er ofte (alltid?) basert på høyesterettsdommer, og ikke lagmannsrettdommer. Dette argumenter kan dermed ikke vektlegges i diskusjonen om hvorvidt en mangel eksiterer eller ikke. I avtalen vil det være oppgitt at bilen har 700 hestekrefter. Som tidligere nevnt vil dette være missvisende da en slik amerikansk dragracemåte å måle hestekrefter på blir feil mtp at salget skjer i Norge og bilens bruksområde ikke er dragracing. En må da kunne si at det eksisterer en mangel da bilen ikke er i samsvar med de egenskaper som følger av avtalen, jf kjøpsloven 17(1) og (3). For å kunne gjøre mangelen gjeldene må Peder Ås har ha gitt selger beskjed om mangelen innen rimelig tid etter at han oppdaget den, jf kjøpsloven 32(1). Hovedregelen er at kjøper har 2 år på seg til å oppdage en mangel, jf 32(2). Kjøpere som opptrer som næringsdrivende har i tillegg en undersøkelseplikt, jf 31. Vi får ikke oppgitt dato for kjøp av bilen, ei heller når Peder Ås fremsetter reklamasjonskravet. Peder Ås må regnes å ha opprettholdt undersøkelsesplikten da en ikke kan klandre han for å ikke ha målt bilens ytelse selv. Det er normal praksis å gjøre dette ved kjøp av bil. Videre forutsetter jeg at mangelen ble oppdaget innenfor fristen på 2 år. Det opplyses at Peder Ås "straks" reklamerte da han ble kjent med at bilen hadde lavere ytelsesevne enn først oppgitt. Dette tolker jeg som samme dag, og følgelig vil han ha reklamert innen rimelig tid. (Videre kan det diskuteres hvorvidt selger selger har opprådt grovt uaktsomt eller i ond tro, men jeg går dypere inn på dette da Peder Ås uansett har opprettholdt reklamasjonsfristen.) Det foreligger en mangel etter 17(1) og (3), og mangelen kan gjøres gjeldene etter 32. Spørsmål 2) Problemstillingen er her hvorvidt mangelen knyttet til den feilaktige oppgitte ytelsesevnen gir grunnlag for å kreve heving av kjøpet. Det rettslige grunnlaget for løsning av problemstillingen finner vi i kjøpsloven 30 og 39, samt avtaleloven 36. Peder Ås kan heve kjøpet dersom mangelen medfører vesentlig kontraktsbrudd, så fremt han fremsetter kravet innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget, jf 30 og 39 første og annet ledd. Straks Peder Ås ble kjent med mangelen krevde han prinsipalt å heve kjøpet. Kravet angående "innen rimelig tid" er følgelig oppfylt. Hvorvidt heving av kjøpet kan kreves beror dermed på en diskusjon angående hvorvidt mangelen medfører vesentlig kontraktsbrudd. JU Kontraktsrett Page 4 av 7

5 Terskelen for vesentlig i denne bestemmelsen er praksis blitt satt som relativt høy. Som konkludert med i oppgave 1 eksisterer det en mangel. Bilen har over 200 hestekrefter mindre enn oppgitt, dette må isolert sett kunne ansees som et vesentlig antall hestekrefter. Men som nevnt tidligere var ikke antall hestekrefter og bilens ytelse det avgjørende for Peder Ås' kjøp av bilen. Det var heller graden av miljøvennlighet og luksusfaktor som en Tesla gir. Dette må kunne ansees å fortsatt være oppfylt. Videre er en bil's ytelse ikke kun avhengig av antall hestekrefter, men også en rekke andre momenter. Vi får heller ikke oppgitt hvorvidt akselerasjonen fra på 3,4sekunder er feil eller ei. Trolig ikke, da akselerasjon kun måles på en måte (ikke slik som antall hestekrefter). Dette vil være med å begrense graden av hvor svekket bilens ytelse egentlig er i forhold til det som ble markedsført. Videre kan en trekke inn avtaleloven 36, som sier at en avtale kan helt eller delvis settes til side dersom det vil være urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Ved avgjørelse skal en hensynta avtalens innhold, partenes stilling, forhold ved avtaleinngåelse, og senere inntrådte forhold samt omstendigheter forøvrig. Basert på tidligere diskusjoner og faktum ser jeg ingen grunn til at det vil stride mot god forretningskikk eller være urimelig å gjøre avtalen gjeldende. Peder kan ikke kreve heving av kjøpet, verken med hjemmel i kjøpsloven 39 eller avtaleloven 36. Oppgave 3) Problemstillingen er her hvorvidt Peder kan kreve prisavslag pga bilens mangelen, selv etter å ha fått krav om heving avslått. Det rettslige grunnlaget for løsning av denne problemstillingen finner vi i kjøpsloven 38. Ettersom det foreligger en mangel kan Peder Ås kreve prisavslag etter 38. Hvorvidt han har fått krav om heving avslått har ingen betydning. Prisavslaget skal gjenspeile forskjellen i verdien av mangelfull bil og bilen i kontraktsmessig stand, jf 38. Prisen for mangefull bil er ,-, det Peder Ås betalte for bilen. Prisen for en bil i kontraktsmessig stand (Tesla, 700 hestekrefter) kan være vanskelig å beregne da det ikke eksisterer en slik bil, ei heller et marked for en slik bil. Den beste løsningen vil trolig bli å se på ny pris av en lik Tesla (479 hestekrefter) og sammenligne denne prisen med prisen Peder Ås ga. Peder Ås vil trolig kunne kreve en slik sum i prisavslag, men dette spørres det ikke konrekt om i oppgaven. Peder Ås kan kreve prisavslag etter kjøpsloven 38. Oppgave 4) Problemstillingen her er hvorvidt de forhøyede forsikringskostnadene Peder Ås har hatt pga feil oppgitt ytelse gir grunnlag til å kreve erstatning fra selger (Tesla). Det rettslige grunnlaget for løsning av problemstillingen finner vi i kjøpsloven 40 og 70. Peder Ås har hatt større utgifter enn nødvendig ettersom han har oppgitt et for høyt antall hestekrefter til forsikringsselskapet sitt. Dette krever han erstatning av Tesla for. Tesla avviser erstatningskravet da de mener han kan få pengene tilbake fra forsikringsselskapet. Videre mener de også at Per Ås selv har et ansvar for å begrense sitt tap. Hovedregelen er at dersom det foreligger en mangel kan kjøper kreve erstatning etter 40, jf 30. Det har ingen betydning om kjøper allerede har fått innvilget eller avslått andre krav sånn som retting, omlevering, prisavslag eller heving. Peder Ås kan dermed i utganspunktet kreve erstatning for hans tap i tilknytting til forsikringsselskapet. Et videre krav er at tapet må kunne tenkes med rimelig grunn å være en følge av JU Kontraktsrett Page 5 av 7

6 mangelen/kontraktsbruddet, jf 67. Det vil si at den for høye forsikringskostnaden må kunne tenkes å være en følge av at Tesla oppgav bilen med flere hestekrefter enn virkelig. Dette må ansees som oppfyllt. Trolig vil en ved forsikring av bil måtte oppgi en rekke spesifikasjoner slik som pris, modell, motor, evt ekstrautstyr osv. Det vil da være rimelig å oppgi samme spesifikasjoner som avtalen tilsier, altså 700 hestekrefter. Det må også kunne tenkes at "bedre" spesifikasjoner gir høyere forsikringspris. Peder Ås vil da ha hatt et tap som følge av mangelen. Videre sier 70 at Peder Ås har en plikt til å begrense sitt tap ved kontraktsbruddet. Dersom han ikke gjør det vil han selv være ansvarlig for det taper som kunne vært unngått. Hvorvidt Peder Ås kan få tilbake pengene fra forsikringsselskapet er jeg usikker på da jeg ikke skjenner til en slik praksis. Dersom dette er tilfelle vil jeg gi Tesla medhold. Peder Ås kan da begrenset tapet relativt enkelt ved å kontakte forsikringsselskapet. Dersom forsikringsselskapet ikke vil tilbakebetale tapet, evt kun deler av det, må Tesla kunne ansees å være ansvarlig for det resterende tap. Dette vil også være i tråd med ulovfested rett og de tre vilkårene for erstatning; årsakssammenheng, ansvarsgrunnlag og økonomisk tap. Peder Ås kan kun kreve erstatning fra Tesla (selger) for den delen forsikringsselskapet ikke tilbakebetaler. Denne oppgaven inneholder en PDF. Se neste side. JU Kontraktsrett Page 6 av 7

7 Peder Ås er disponent og eneeier av reklameselskapet Revir A/S. Han er begeistret for biler i luksussegmentet og han innså at tiden for hans ti år gamle Mercedes 500 S gikk mot slutten. I den senere tiden hadde han blitt stadig mer opptatt av miljøhensyn og miljøvern. Når han nå var på jakt etter en ny bil måtte den være miljøvennlig samtidig som den tilfredsstilte kravene til en bil i luksusklassen. Den nye amerikanske helelektriske bilen Tesla Model S hadde fenget ham i lang tid. Når bilen nå ble levert med firehjulstrekk slo han til på en Model S 85D. Peder ønsket diverse ekstrautstyr som skinnseter. Prisen var som han syntes var overkommelig siden han slapp å betale bilavgift til staten på om lag I spesifikasjonene som lå på Tesla sine nettsider på tidspunktet for bestillingen kunne Peder lese: «Tesla Model S med firehjulsdrift, 85D har 700 hestekrefter og en monsterakselerasjon fra km/t på 3,4 sekunder.» Bilen ble finansiert gjennom selskapet Revir A/S. Ved leveringen ble bilen straks påført Revir A/S sin logo og navn på panseret og på sidene. I etterkant hadde Peder imidlertid fjernet dette da hans kone Marte som ofte brukte bilen syntes det var ubehagelig å kjøre en reklamebil. Det viste seg etter hvert at motorytelsen ikke stemte idet ytelsen var langt lavere enn det som ble reklamert med på avtaletiden. Det var på bakgrunn av erfaringer fra eiere som hadde byttet inn den første versjonen av Model S 85 med bakhjulsdrift at det fremkom at Model S 85D hadde betydelig mindre yteevne. Dette hadde så ført til at Tesla gikk ut og korrigerte bilens yteevne. Tesla annonserer nå på sine hjemmesider med at bilen har 479 hk mens det altså tidligere ble annonsert med at Model S 85D hadde over 700 hk. Tesla la til grunn at bilens samlede antall hk bestod i å legge sammen bilens fremre og bakre motor på hhv 224hk og 476hk som var vanlig målemetode for amerikansk dragracing. På den andre siden argumenterte Tesla eierne med at den reelle ytelsen bilen kunne gi var 479hk. [Dere kan legge til grunn at den teknisk riktige måten å beregne antall hk iht yteevne i Norge leder til 479 hk.] Straks Peder hørte at Model S 85D hadde mindre yteevne enn det Tesla først hadde opplyst om reklamerte han. At det var over 200 hestekrefter lavere ytelse måtte anses som en mangel ved bilen. Peder krevde prinsipalt å heve bilkjøpet. Hvis ikke han nådde frem med det krevde han prisavslag. Uansett krevde Peder erstattet det ekstra utlegget han hadde hatt til forsikring av bilen som følge av at den feilaktig baserte seg på at bilen hadde 700 hestekrefter. Tesla avviste kravet med å informere om at de to motorene (en foran og en bak) til sammen som kan oppnå 700 hk når man legger til grunn målemetoden for amerikansk dragracing. Den fremre motoren er angitt til å ha 224 hk, mens den bakre er angitt til å ha 476 hk. Grunnen til at de nå hadde gått ut med en yteevne på 479 var at om man la til grunn andre målemetoder enn den som gjaldt for amerikansk dragracing kom man frem til dette antallet. Tesla fremholdt videre at variasjoner i resultat av måling av yteevne basert på ulike målemetoder ifølge en lagmannsrettsdom ikke var å anse som en mangel i seg selv. Erstatningskravet ble også avvist under henvisning til at Peder kunne kreve det feilaktig betalte beløpet tilbakebetalt fra forsikringsselskapet. Peder hadde en egen plikt til å begrense sitt økonomiske tap. JU Kontraktsrett Page 7 av 7