JUR111 1 Arve- og familierett

Transkript

1 JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR111 1 Arve- og familierett Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 PDF opprettet :24 Opprettet av Sara Isabelle Moen Antall sider 6 1

2 Section 1 1 JUR111, generell info Emnekode: JUR111 Emnenavn: Arv og familierett Dato: 5. juni 2015 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: - Norges lover og ukommenterte særtrykk av lover og forskrifter - Enkel kalkulator uten minne og internettilgang Alle spørsmålene skal besvares. Drøft og avgjør de spørsmål som er stilt ut fra både primære og subsidiære anførsler. Lykke til! 2 OPPGAVE JUR111, oppgave 1 Kan Ørnhild overta aksjefondsandelene i uskifte? Drøft og avgjør spørsmålet ut fra både primære og subsidiære anførsler. Skriv ditt svar her... Denne oppgaven inneholder en PDF. Se neste side. JUR111 1 Arve- og familierett Page 2 av 6

3 Ektefellene Åge og Ørnhild hadde barna Yngve og Yvonne sammen. Under ekteskapet arvet Åge etter sine foreldre. De hadde ved flere anledninger sagt at det Åge kom til å arve, skulle være hans særeie. De hadde gjentatt dette i et felles testament som var opprettet i henhold til arveloven 49 første ledd, med Yngve og Yvonne som testamentsvitner. Åge var ikke så begeistret for foreldrenes ønske. Han ønsket å sikre at Ørnhild hadde tilgang til verdiene, dersom han skulle dø før henne. Åge solgte derfor unna alle eiendelene og plasserte hele formuen i et aksjefond, som han regnet med ville trygge fremtiden for ham selv og Ørnhild på deres gamle dager. Han ville likevel beholde fondsandelene for seg selv dersom de skulle bli skilt. Åge og Ørnhild opprettet derfor en ektepakt i henhold til formkravene i ekteskapsloven 54, der de avtalte at aksjefondsandelene skulle tilhøre Åges særeie, men at særeiebestemmelsen ikke skulle gjelde dersom Åge døde. Åge døde brått i 2010, etter å ha fått meningitt (hjernehinnebetennelse). Ørnhild ønsket å overta aksjefondsandelene i uskifte med Yngve og Yvonne. Barna ønsket derimot at fondet ble skiftet. De mente at aksjefondsandelene måtte anses som Åges særeie. Ektepaktens bestemmelse om at særeie ikke skulle gjelde dersom Åge døde kunne ikke være gyldig, da den var i strid med det besteforeldrene hadde bestemt i sitt testament. Videre hadde alle, inkludert Ørnhild, vært klar over at arven skulle være Åges særeie. Det skulle ikke bare komme Åge til gode, men også hans barn: At foreldrene ønsket at arven skulle være Åges særeie, innebar at den ikke skulle kunne overtas i uskifte av Ørnhild, og at hun heller ikke skulle få en del av den dersom det skulle skiftes etter ekteskapslovens regler. Dette kunne ikke Åge gyldig endre på, og det måtte gjelde selv om han først plasserte arven i aksjefond. Ørnhild innrømmet at hun hadde kjent til hva Åges foreldre hadde ønsket, men mente at det ikke kunne spille noen rolle. Hun mente for det første at Åge stod fritt til å gjøre som han ville med arven etter foreldrene, da de ikke på gyldig måte hadde gitt noen påbud som begrenset hans råderett. Hun mente at testamentet var ugyldig, og den eneste måten Åges foreldre kunne ha begrenset hans råderett på, var ved et gyldig testament. Subsidiært mente hun at Åges foreldre bare hadde bestemt særeie for det Åge faktisk arvet etter dem. De hadde ikke sagt noe om hva de ønsket skulle gjelde dersom han solgte unna eiendelene og kjøpte andeler i aksjefond. Det var dermed under ingen omstendighet truffet et gyldig særeiepåbud for andelene. JUR111 1 Arve- og familierett Page 3 av 6

4 3 OPPGAVE JUR111, oppgave 2 Kan barna kreve overføringen av «Utsikten» omstøtt? Drøft og avgjør spørsmålet ut fra både primære og subsidiære anførsler. Skriv ditt svar her... Denne oppgaven inneholder en PDF. Se neste side. JUR111 1 Arve- og familierett Page 4 av 6

5 Av hensyn til familiefreden valgte Yngve og Yvonne til slutt ikke å bestride ektepakten, og Ørnhild overtok fondsandelene i uskifte sammen med den øvrige formuen. En tid etter Åges død traff Ørnhild igjen sin første forelskelse Willy, som flyttet inn til henne i januar Ørnhild rådet da over en formue på kroner, herunder boligeiendommen «Utsikten» som var verdt kroner. Willy eide verdier for kroner, i hovedsak i form av et bankinnskudd som var oppgjør for salg av hans leilighet. Den trengte han ikke lenger da han skulle flytte sammen med Ørnhild. De valgte ikke å gifte seg, for å slippe at hun måtte skifte med Yngve og Yvonne. I stedet opprettet Willy og Ørnhild en samlivsavtale, som inneholdt følgende punkter: Alt Ørnhild eier i dag, skal være hennes eneeie, med unntak av «Utsikten». «Utsikten», som i dag er verdt kr , skal heretter være i sameie mellom oss, slik at vi eier ½ hver. Alt Willy eier, som i dag er verdt kr , skal heretter være i sameie mellom oss, slik at vi eier ½ hver. Alt vi senere måtte bli eiere av, skal vi eie med ½ hver. Dersom samlivet brytes, skal Ørnhild overta «Utsikten» mot å betale Willy Dersom Willy dør, skal Ørnhild arve hans ½ av «Utsikten». I tråd med punkt 2 utstedte Ørnhild et skjøte på ½ av eiendomsretten til «Utsikten» til Willy, som ble tinglyst. Ørnhild og Willy fortalte ikke om avtalen til Yngve og Yvonne, som hadde reagert sterkt da moren lot Willy flytte inn til seg uten å skifte med dem. Yngve og Yvonne ble allerede i februar 2013 klar over at ½ av eiendomsretten til «Utsikten» var overført til Willy, da de sjekket opplysninger i tinglysingsregisteret (grunnboken). De bestemte seg for at de ville kreve at deres mor skiftet med dem. Ved et søk på internett fant de imidlertid ut at når en gjenlevende ektefelle sitter i uskifte med avdødes arvinger, kan de kreve skifte av boet når et samboerskap har vart i minst to år eller samboerne venter barn sammen, jf. arveloven 24. De antok derfor at de måtte vente til januar I desember 2014 omkom imidlertid Ørnhild i en ulykke. Under skifteoppgjøret oppstod det en del uenighet mellom Willy på den ene siden og Yngve og Yvonne. Barna, som først nå ble klar over detaljene i samlivsavtalen, krevde overføringen av ½ av «Utsikten» omstøtt. De anførte for det første at avtalen ikke var foretatt i testaments form, og det måtte den ha vært for at den skulle kunne være gyldig overfor arvingene. De støttet det på at avtalen ikke kunne anses som oppfylt, og heller ikke var ment å skulle oppfylles, så lenge Ørnhild levde. Det kunne ikke være tilstrekkelig at Willy hadde fått et tinglyst skjøte på halvparten av «Utsikten». Riktignok gjorde det at Ørnhild ikke kunne overdra eller pantsette hele «Utsikten» uten at Willy var enig i det, men da avtalen ble inngått, var det svært lite sannsynlig at slike disposisjoner ville bli foretatt. Moren hadde videre blitt boende på «Utsikten» og levd akkurat som før avtalen ble opprettet. Det kunne heller ikke spille en rolle at medeierskap for Willy innebar forpliktelser for ham i form av vedlikehold og økt sannsynlighet for at han ville bidra til utbedringer og lignende. Det samme gjaldt det faktum at Ørnhild og Willy hadde betalt like mye av forsikring, eiendomsskatt og kommunale avgifter knyttet til «Utsikten» etter overføringen. Willy hadde heller ikke gjeldsforpliktelser da avtalen ble inngått, slik at Ørnhild ikke løp noen reell risiko for at «Utsikten» kunne bli beslaglagt av hans kreditorer. Barna viste dessuten til at dersom Willy og Ørnhild hadde gått fra hverandre, skulle Ørnhild overta «Utsikten» kun mot å betale tilbake det hun mottok i henhold til avtalen, og dersom Willy skulle dø først, skulle hun arve hans del. JUR111 1 Arve- og familierett Page 5 av 6

6 Willy mente derimot at det måtte være tilstrekkelig at han hadde fått utstedt et skjøte som var tinglyst. Det innebar ikke bare at Ørnhild ikke lenger kunne råde alene over hele «Utsikten», men også at han kunne råde over sin egen eierandel, og at hans eventuelle kreditorer om nødvendig kunne tatt beslag i den. Selv om dette var lite sannsynlig, kunne man ikke utelukke slike muligheter. Dersom samlivsavtalen måtte anses oppfylt mens Ørnhild levde, anførte barna at gjennom overføringen innebar den en gave som deres mor ikke hadde rett til å foreta. Riktignok fikk Ørnhild noe tilbake ved at også Willys eiendeler ble i sameie mellom dem, men forskjellen mellom verdien av halve «Utsikten» og halve Willys formue var stor, noe Ørnhild hadde vært klar over. Ørnhild hadde ikke vært nødt til å inngå samlivsavtalen, og det kunne ikke spille en rolle at det også hadde vært i hennes interesse at Willy fikk et eierforhold til «Utsikten». Willy måtte videre ha forstått at Ørnhild ikke hadde rett til å overføre halve «Utsikten» til ham slik forholdet var. Willy mente derimot at Ørnhild måtte kunne gjøre som hun ville, selv om hun satt i uskifte, inkludert å gi gaver. For det andre kunne ikke samlivsavtalen anses å inneholde en gave så lenge Ørnhild fikk noe tilbake i form av eierskap til halvparten av hans formue. Dessuten hadde Ørnhild ønsket at han skulle bli medeier av «Utsikten» for å gi ham grunn til å bidra både økonomisk og med egeninnsats til vedlikehold og utbedringer av den i fremtiden. Videre kunne det ikke spille noen rolle om samlivsavtalen mot formodning inneholdt en gave, da det ikke kunne sies å være et tilstrekkelig misforhold mellom størrelsen på gaven og på uskifteformuen. Partene var enige om at dersom avtalen inneholdt et gaveelement, måtte det tilsvare kr , altså forskjellen mellom halve «Utsiktens» verdi og halve Willys formue. Til slutt anførte Willy at kravet under enhver omstendighet var fremsatt for sent. Han mente at barna måtte ha reagert innen ett år etter at de ble klar over overføringen. Barna mente derimot at de ikke kunne ha reagert tidligere, da de ikke kunne kreve skifte før Willy og Ørnhild hadde bodd sammen i to år. Under enhver omstendighet kunne det ikke være tilstrekkelig at de hadde funnet ut at halve «Utsikten» var overført, for det betydde jo ikke nødvendigvis at overføringen var en gave. De hadde heller ikke mulighet til å finne ut av det, i og med at de ikke lenger var på talefot med moren. JUR111 1 Arve- og familierett Page 6 av 6