Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Transkript

1 Arbins gate Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord Telefaks Internett Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen lov som regulerer samboerskap på samme måte som ekteskapsloven regulerer forholdet mellom ektefeller. Problemstillingene som oppstår løses med bruk av rettspraksis og spredt lovgivning. Dersom du har spørsmål om opprettelse av testament, eller andre arvespørsmål, kan du ta kontakt med Jussformidlingen I Bergen ( ) eller Juridisk Rådgivning For Kvinner ( , gjelder kun kvinner). Samboeravtale Det er mulig å avtale en annen økonomisk fordeling ved samboerbrudd enn den som følger av gjeldende rett. Dette kan du gjøre gjennom en samboeravtale. Muntlig avtale er like bindende som skriftlig. En muntlig avtale er imidlertid vanskelig å bevise, så det anbefales å inngå en slik avtale skriftlig. Forslag til en samboeravtale finner du på våre nettsider, På nettsidene finner du også en veiledning til kontrakten. En samboeravtale kan når som helst endres. Avtalen av nyeste dato vil da gjelde. Samboeravtaler kan også settes til side helt eller delvis, dersom det vil være urimelig å gjøre den gjeldende. Dette følger av avtalelovens 36. Regelen gjelder både ved avtaler inngått under og ved opphør av samlivet. Det skal imidlertid mye til for at denne bestemmelsen kommer til anvendelse. Dersom det ikke foreligger en samboeravtale, reguleres det økonomiske forholdet mellom samboere av rettspraksis samt spredt lovgivning. Foreligger en avtale som er ufullstendig, vil også denne kunne utfylles av rettspraksis og spredt lovgivning. UNDER SAMBOERSKAPET Hvem eier hva? Hvem som eier hva, er avgjørende både under og etter endt samliv. At man blir samboere medfører ikke at eiendeler/verdier partene eide før samboerskapet, nå eies av begge. Det samme gjelder ting man kjøper under samboerskapet. Den som kjøper tingen eier den. Sameie Et sameie vil si at man eier en ting sammen. Et sameie foreligger for eksempel når du og din samboer kjøper et hus ved å betale halve kjøpesummen hver. Når det foreligger et sameie, vil sameielovens regler kommet til anvendelse, se nedenfor. Eneeie Eneeie vil derimot si at man eier tingen alene. Eneeie foreligger for eksempel dersom man betalte hele huset alene.

2 Dersom det skal foreligge sameie, må det foreligge omstendigheter som tilsier at begge eier tingen. De vanligste måtene å stifte sameie er; 1) Sameie bestemt av tredjemann Eks. Gjenstand ervervet ved gave eller testament. Gjenstander som er ervervet ved gave eller testament tilhører den eller de som er gave- eller arvemottaker. Om gaven/testamenteringen er ment til en eller begge, beror på en konkret tolkning av givers hensikt. 2) Avtale mellom samboerne Eks. Samboeravtale, se 3) Ved den ene parts bidrag til ervervet. Eks. At den andre har bidratt med deler av kjøpesummen og at det dermed oppstår et sameie. Dette kalles et direkte bidrag. Den andre kan også ha bidratt indirekte. Et eksempel på indirekte bidrag er arbeid i hjemmet eller betaling av forbruksutgifter. Utgangspunktet er at den som er part i avtalen, blir eier av tingen. Råderett over eiendeler Eneeier Under samboerskapet har samboeren som er eier av en gjenstand full rettslig og faktisk råderett over gjenstanden. Dette vil si at parten kan selge, pantsette og ellers utnytte gjenstanden etter eget ønske. Man trenger ikke den andre sitt samtykke til dette. Sameie mellom samboerne Dersom en gjenstand er sameie mellom samboerne begrenser dette disposisjonsadgangen for begge. Dette følger av sameielovens regler. En samboer har kun rett til å selge eller pantsette sin eierandel, jf sameielovens (heretter saml.) 3. Det er adgang til å avtale at man ikke skal kunne disponere over sin eierandel slik. Dette kan også være en del av en samboeravtale. Stiftelse av gjeld. En samboer kan kun stifte gjeld med virkning for seg selv. Tar den ene samboeren opp lån, vil denne være ansvarlig, ovenfor banken, for at lånet betales tilbake. Dette kalles å være ansvarlig utad. Banken kan da ikke kreve penger av den andre samboeren. Den andre samboeren kan imidlertid være ansvarlig innad. Dette vil si at banken fortsatt ikke kan kreve penger av den andre samboeren, men samboeren som har tatt opp lånet kan gjøre det. For at man skal være ansvarlig innad, krever dette et rettsgrunnlag. Det vanligste rettsgrunnlaget for å bli medansvarlig for gjeld er avtale mellom samboerne. Eksempel: Peder og Laila er samboere. Peder tar opp lån hos banken. Banken kan da kun kreve penger av Peder. Peder og Laila har en avtale som sier at Laila er ansvarlig for 50% av lånet. Peder kan da kreve halvparten av Laila ved nedbetaling av lånet. Bakgrunnen for låneopptaket, årsaken til at bare en stod ansvarlig i låneavtalen, enighet og fellesskap rundt disposisjonen og partenes økonomi er momenter av betydning i vurderingen av om samboerne hadde avtale om gjeldsansvaret innad. Ifølge rettspraksis kan stilltiende avtaler om gjeldsansvaret innad godtas. En stilltiende avtale innebærer at man har samtykket ved handling eller adferd, uten å si det uttrykkelig. Hvert tilfelle må imidlertid vurderes konkret. Side 2 av 5

3 OPPLØSNING AV SAMBOERSKAP Deling av eiendeler og verdier Når man flytter fra hverandre, blir spørsmålet hvordan man skal dele eiendeler og verdier. Nedenfor finner du informasjon om fordelingen av eiendeler og verdier ved et brudd. Utgangspunktet hver tar sitt I det økonomiske oppgjøret mellom samboere er utgangspunktet at begge beholder sine eiendeler. Eierforholdet er dermed avgjørende for hva man beholder ved oppløsningen av samboerskapet. Sameiegjenstander Når det gjelder sameiegjenstander, må verdien av sameiegjenstanden deles etter sameiebrøken. Dersom sameiegjenstanden ikke kan deles, må man bli enige om hvem som skal beholde tingen. Dersom partene ikke blir enige om hvem som skal beholde tingen, kan hver av sameierne kreve oppløsning av sameie, jf samleielovens 15. Den andre sameieren da må varsles og få en rimelig frist til å tenke seg om. Blir man ikke enige, kan hver av partene kreve tvangssalg. Dersom det foreligger avtale om en annen fordeling enn de opprinnelige eierforholdene, skal avtalen legges til grunn. Deling av gjeld ved brudd I det økonomiske oppgjøret er utgangspunktet at hver beholder sin gjeld. Foreligger det en avtale om annet, skal avtalen legges til grunn. Rett til felles bolig I visse tilfeller kommer husstandsfellesskapsloven (husfskl.) til anvendelse ved oppløsning av et samboerskap. For at lovens skal komme til anvendelse, forutsetter det at man har bodd sammen i en husstand, at det er tale om ugifte personer og at samboerne er over 18 år. Videre er det et vilkår at husstandsfellesskapet opphører ved den enes død eller annen måte. Annen måte kan typisk være brudd. Partene må også enten ha vært samboere i minst to år eller, ha, ha hatt eller vente barn sammen, ved bruddet. Dette følger av husstandsfellesskaplovens 1. Dersom sterke grunner foreligger har kan en av partene overta rettigheter i forhold til felles bolig, jf husfskl 3, første ledd. Partene kan blant annet ha rett til å tre inn i husleiekontrakt, rett til å løse inn andel av boligeiendom, rett til å overta boligeiendom og rett til å tre/overta andel av vanlig innbo. Sterke grunner er et strengt krav. Dermed skal det mye til før bestemmelsen får anvendelse. Ved vurderingen om sterke grunner foreligger, foretas det en konkret vurdering av partenes interesser og behov. Ifølge lovens forarbeider skal det foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for at den ene skal overta boligen som en annen eier. Når særlige grunner taler for det, kan en av partene få bruksrett til bolig, jf husfskl. 3, andre ledd. Dette gjelder til tross for at eiendommen er odelsberettiget, eller stammer fra arv eller gave. Side 3 av 5

4 Om det foreligger særlige grunner må også avgjøres ut ifra en konkret helhetsvurdering. Særlige grunner er ikke et like strengt begrep som sterke grunner. Dermed skal det mindre til å få bruksrett til bolig, i forhold til å overta bolig. Ifølge forarbeidene er det også lagt til grunn at det er lettere å tilkjenne bruksrett, da den ofte vil være tidsbegrenset og dermed mindre belastende for eieren. Dersom partene har inngått samboeravtale skal denne tillegges vekt ved vurderingene, jf lovens 4. Vederlagskrav Hovedregelen om at samboere beholder sine egne eiendeler og sin egen gjeld fører ikke alltid til et rimelig resultat. Rettspraksis har derfor utviklet en regel som sier at man i visse tilfeller har et krav på penger fra den andre, et vederlagskrav. For at man skal ha krav på vederlag må to vilkår være oppfylt. Det må foreligge en økonomisk fordel som er overført fra den ene til den andre, og det må være rimelig å tilkjenne vederlag. Den økonomiske fordelen Den økonomiske fordelen innebærer at den ene samboeren har tjent eller spart penger på den andre samboerens innsats. En økonomisk fordel er tilført, hvis formuen ville vært mindre dersom innsatsen tenkes borte. Den økonomiske fordelen kan oppstå både ved direkte eller indirekte bidrag. Direkte bidrag vil si en direkte pengeytelse. Man betaler for eksempel et avdrag på lånet til den andre. Et indirekte bidrag vil si når en samboer frigjør tid eller kapital som den andre kan bruke til å investere i sine eiendeler. Et eksempel er der en samboer betaler alle forbruksutgifter, mens den andre betaler ned på lånet til sitt hus. Et annet eksempel er hjemmearbeid hvor man har omsorg for barn i skolepliktig alder. Et tredje eksempel er der hvor den ene samboeren spart utgifter til håndverker på at den andre samboeren har pusset opp boligen. Innsatsen kan dermed forekomme enten i form av arbeid eller innskutt kapital. Bidraget må være i behold I de tilfellene hvor den ene samboeren har tjent på den andres innsats, skal den som har tjent på det stilles som om denne ikke hadde mottatt noen verdioverføring. Den som har tjent pengene må normalt bare gi fra seg verdien som er i behold ved samboerskapets oppløsning. At bidraget er i behold, vil si at det ikke er forbrukt eller på annen måte gått tapt. Alminnelig løpende vedlikehold på bolig vil normalt ansees forbrukt med en gang. Er den økonomiske fordelen en besparelse for den andre, er verdien i behold dersom den andre har spart utgifter som han eller hun uansett ville hatt. Når det er tale om utført arbeid, legger man til grunn at verdioverføringen tilsvarer arbeidets verdi og materialkostnader. For enkelhetens skyld legger man ofte materialkostnadene til grunn. Verdiendringer som følge av markedssvinginger Eiendeler vil som oftest forandre verdi over tid som følge av markedssvinginger. Dreier det seg om en bolig anskaffet under samlivet, er det nærliggende å legge verdien på tidspunktet for samlivets slutt til grunn ved beregning av den økonomiske fordelen. Den ene samboeren anskaffer for eksempel en boligeiendom under samlivet, og den andre bidrar med 20 % av anskaffelsessummen enten ved selve kjøpet eller gjennom nedbetaling av boliglånet. Dersom boligen senere stiger i verdi som følge av markedet, har den berikede samboeren blitt tilført en økonomisk fordel på 20 % av boligens nåverdi. Samme utgangspunkt bør følges i tilfeller hvor den ene bidrar med arbeid på den andres bolig. Side 4 av 5

5 I den skjønnsmessige rimelighetsvurderingen, se neste avsnitt, kan vederlaget reduseres med den begrunnelse at verdistigningen i større grad bør tilkomme eieren. Rimelighetsvurderingen Om et vederlag er rimelig, beror på en konkret helhetsvurdering. Denne vurderingen kan også ha betydning for størrelsen av vederlaget. Når det gjelder samboerskap, er utgangspunktet ytelse uten gjenytelse. Det betyr at det ikke skal tilkjennes noen kompensasjon ved samlivets opphør. Derfor er det ikke tilstrekkelig at den ene samboeren har tilført den andre en økonomisk fordel. Det må også være rimelig å tilkjenne et vederlag. Nedenfor har vi nevnt noen av momentene som er relevante ved vurderingen, og som rettspraksis har vektlagt. Samboerskapets varighet er et er av betydning. Dersom den ene samboeren har overført store verdier til den andre i løpet av et kort forhold, vil dette tale for at det er rimelig å tilkjenne vederlag. Det samme gjelder langvarige forhold, dersom store verdier er overført rett før forholdet tar slutt, fordi man trodde forholdet skulle vare. Fordelens størrelse og karakter har betydning ved vurderingen. Jo større økonomisk fordel som er tilført, jo mer nærliggende vil det være å tilkjenne vederlag. Har en verdioverføring vært nødvendig vil dette også trekke i retning av at vederlag bør tilkjennes. Sannsynligvis skal det mindre til å tilkjenne vederlag i tilfeller hvor innsatsen har resultert i en forøkning av den andres formue, enn hvor innsatsen har resultert i en besparelse. Dersom en besparelse er et utslag av tilfeldigheter kan det ha betydning. Et eksempel er om man har bidratt indirekte, fordi det var praktisk at den ene tok seg av hjemmet mens de andre jobbet. Samboerens økonomiske behov nå og i fremtiden kan tillegges vekt. Dersom samboeren som har overført verdier blir stående igjen uten økonomiske midler etter et langt samboerforhold, taler det sterkt for at vederlagskrav er rimelig. Det taler imidlertid også mot vederlag, dersom den berikede samboer må selge eiendeler, eller ta opp lån for å betale et vederlag. Om partene hadde forutsetninger om at det skulle ytes en kompensasjon kan også ha betydning Dette er som nevnt bare momenter som rettspraksis tidligere har vektlagt. Hvert tilfelle må fortsatt vurderes konkret. Andre momenter kan også være relevante i tillegg til d Side 5 av 5