Arverett Forelesninger Våren 2010

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Arverett Forelesninger Våren 2010"

Helga Erlandsen
8 år siden
Visninger:

1 Arverett Forelesninger Våren 2010 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Juridisk Fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Hva handler arveretten om? Læringskrav hovedlitteratur 1.2 Rettskildene i arveretten. 1.3 Hva skjer arverettslig når en person dør: Dødsfall arvefall dødsbo skifte. 1.4 Flere grunnbegreper: arving, legatar, loddeier sl Sammensatt skifte: Skifte etter ekteskapslovens og arvelovens regler - el. kap To rettslige grunnlag for arv: legalarv og testamentsarv kap. I og II, kap. III A (legalarv) og kap. VIII XII (testamentsarv) 1.7 Ved konflikt mellom rettsgrunnlagene hvilket rettsgrunnlag går som hovedregel foran? 2. Legalarveretten 2.1 Arv på grunnlag av slektskap - arvetavlens prinsipper Mellom arvegangsklassene (parentelene) Innenfor hver arvegangsklasse (parentel) 2.2 Arv på grunnlag av ekteskap Hovedregler om ektefellers arverett 6 og 7

5 Sammensatt skifte: Skifte etter ekteskapslovens og arvelovens regler - el. kap. 15 1.6 To rettslige grunnlag for arv: legalarv og testamentsarv kap. I og II, kap. III A (legalarv) og kap.

2 Særlig om minstearven kan ikke fratas ved testament, 7 siste pkt. - går foran livsarvingenes pliktdel etter 29 - også foran forloddsrett etter 36, jfr Bortfall av arveretten Arveretten bare én av mange rettigheter for gjenlevende: - Boslodd el Arverett - herunder minstearv 6 - Naturalutleggsrett sl Uskifte, kap. III - Gjensidig testament 49, 57.3, 58 og 67 - Rett til forsikring, FAL (Utenfor arveretten: Folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefelle, ftrl. kap.17. Offentlige og private pensjonsordninger) 2.3 Arv på grunnlag av samboerskap, kap. III A Utgangspunktet: Ingen arverett for samboere - definisjon av samboer i 28 a Samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde arver 4 G, jf. 28 b. arveretten går foran retten til avdødes livsarvinger arveretten kan fratas ved testament Sentrale rettigheter for samboere ellers - rettigheter etter husstandfellesskapsloven til bolig og innbo, husfskl. 2 og 3 - begrenset rett til uskifte, 28 c - gjensidig testament - visse rettigheter til forsikringer - pensjonsrettigheter - som ektefeller, er også samboere fritatt for arveavgift 2.4 Om statens arverett, kap. VII 3. Testamentsarv 3.1 Testasjonsretten - dens kvantitative og kvalitative side

3, 58 og 67 - Rett til forsikring, FAL 15-1.2 - (Utenfor arveretten: Folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefelle, ftrl. kap.17. Offentlige og private pensjonsordninger) 2.

3 3 3.2 Kravet om testamentsform for dødsdisposisjoner i Ugjenkallelige dødsdisposisjoner: arvepakt( 56), dødsgave ( 53) 3.4 Formkravene Begrunnelsen for å stille formkrav To hovedkrav: skriftlig og med to vitner Krav til vitnene, 52 og Forholdet til formkravene for ektepakter, el Brudd på formreglene medfører ugyldighet, 60 og Krever alle dødsdisposisjoner testaments form? 3.5 Nødstestament Fellesvilkår: (1) brå og farleg sjukdom eller anna nødstilfelle (2) hindrer testator fra å følge vanlige formkrav Tilleggsvilkår for skriftlig testasjon uten vitner 51.2: "ikkje råd" 3.6 Om ugyldige testasjoner, kap. X Mangler ved testasjonsevnen, 48 og Tilblivelsesmangler, Innholdsmangler, 64 NL 5-1-2, mfl Tolking av testament Subjektivt tolkningsprinsipp Lovfestede tolkningsregler Feilskrift - uriktige forutsetninger Bortfall p.g.a. endrede forhold forholdet til Tilbakekall av testament, 57.1 og Livsarvingenes pliktdel 4.1 Hovedinnhold og begrunnelse. Husk: Pliktdelen begrenser bare arvelaters testasjonskompetanse, og er intet rettsgrunnlag for arv Bør vi ha regler om pliktdel?

5.1 Fellesvilkår: (1) brå og farleg sjukdom eller anna nødstilfelle (2) hindrer testator fra å følge vanlige formkrav 3.5.2 Tilleggsvilkår for skriftlig testasjon uten vitner 51.2: "ikkje råd" 3.

4 4 4.2 Kvantitativ grense og kvalitativ grense Unntak 30 flg. 4.4 Beregning av pliktdel verdsettelse mv. 4.5 Avkortning Uskifte 5.1 Uskifterett for ektefeller Utsatt skifteoppgjør for gjenlevende ektefelle. Begrunnelse. Når bør man velge å sitte i uskifte? Uskifte med hva? Felleseiemidler 9.1, unntaksvis særeie Uskifte med hvem? Hovedregel: legalarvinger 9 - unntak for særkullsbarn 10 Uskifteretten kan ofte fratas ved testament, 11, jfr Hva boet omfatter - gjenlevendes senere erverv 17, ansvar for avdødes gjeld Gjenlevendes rådighet over uskifteboet -Ved livsdisposisjoner: Hovedregel 18.1, unntak 19, jfr. 21og 24.2 Gavebegrepet -Ved dødsdisposisjoner (kvantitativ) og (kvalitativ) Skifte av uskiftebo 26, jfr. el Hvem som er arvinger, Uskifterett for samboere Hovedregelen: Ingen uskifterett for samboere Uskifterett under samme vilkår som arverett, 28 c Begrensninger til bestemte eiendeler Utvidelser av uskifteretten ved testament eller samtykke

Hovedregel: legalarvinger 9 - unntak for særkullsbarn 10 Uskifteretten kan ofte fratas ved testament, 11, jfr. 7 5.1.4 Hva boet omfatter - gjenlevendes senere erverv 17, ansvar for avdødes gjeld 20 5.

5 Avdøde etterlater seg særkullsbarn, 28 c tredje ledd 6. Gjensidig testament 6.1 Definisjon: testasjon til fordel for hverandre, Særlige regler i 57.3 (for alle) og 58 og 67 (bare for ektefeller) 6.2 Situasjonen før første dødsfall 57.3 regulerer endring/tilbakekall 6.3 Situasjonen mellom første og annet dødsfall rådigheten Livsdisposisjoner: Deklaratorisk regel i 67 nr. 1: råder fritt Dødsdisposisjoner: Endre/tilbakekalle sekundærdisposisjoner, 58 (deklaratorisk) Andre dødsdisposisjoner: Deklaratoriske regler i 67 nr pkt. og i 67 nr pkt. 6.4 Situasjonen etter annet dødsfall hvem arver? Deklaratoriske regler i 67 nr. 2, nr. 3 og nr Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner 7.1 En rød tråd gjennom arveretten - særlig tvist etter 29 og Arvelaters oppfyllelse skal skje etter hans død: I utgangspunktet en dødsdisposisjon (jfr. 35 og 53 for gaver), men ikke hvis arvelater får en motytelse i live. 7.3 Arvelater oppfyller på dødsleiet: Så sant det er en gave, er det en dødsdisposisjon, jfr. 35 og Arvelaters oppfyllelse skal skje før død/dødsleie Utgangspunkt: En livsdisposisjon Ved delvis oppfyllelse: Har disposisjonen realitet for arvelater i live? se blant mange dommer: Rt s. 935 og Rt s

1: råder fritt 6.3.2 Dødsdisposisjoner: Endre/tilbakekalle sekundærdisposisjoner, 58 (deklaratorisk) Andre dødsdisposisjoner: Deklaratoriske regler i 67 nr. 2. 3. pkt. og i 67 nr. 3. 1 pkt. 6.4 Situasjonen etter annet dødsfall hvem arver?

6 6 - Stilles små krav, se Rt s. 68 og Rt s Strengere mellom ektefeller, se Rt s. 935, Rt s. 518 og Rt s Livsdisposisjon i Rt s. 300 og ND 1963 s. 288 og mellom samboere i Rt s Om motivets betydning 8. Det gjenstandsmessige (kvalitative) oppgjøret 8.1 Hovedregel: Salgsrett for loddeierne, sl Naturalutleggsrett for loddeierne, i sl Utvidet rett for ektefellen - sl. 63. Kan ikke fratas ved testament. 9. Noen felles regler for all arv Disposisjoner over ventet arv, jf. 44 (avhendelse) og 45 (avkall) Avslag på falt arv, jf. 74 Foreldelse av arveretten, jf. 75 Tap av arveretten ved visse forbrytelser mot arvelateren mv., jf. 73. *******

61.1 8.2 Naturalutleggsrett for loddeierne, i sl. 61.2 8.3 Utvidet rett for ektefellen - sl. 63. Kan ikke fratas ved testament. 9.

Like dokumenter

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO ARVERETT Forelesninger vår 2009 Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Forelesningenes funksjon, slik jeg ser det 1.2 Læringskravene hovedlitteratur