Bøker i småbok-serien. Personlig økonomi gode råd for bedre råd. Skade- og person forsikringer. H Tekstiler til klær og interiør

Transkript

1 liii m Vi i * <mmmm I& fr i Si Hi li P

2 Bøker i småbok-serien Personlig økonomi gode råd for bedre råd Skade- og person forsikringer H Tekstiler til klær og interiør Hytta lover, regler, komfort, økonomi Bygging av egen bolig gode råd før, under og etter bygging Din pensjon forberedelser, rettigheter, økonomi Boligen Vedlikehold og reparasjoner Arv Gaver, testament, uskiftebo, arveavgift skatt

3 fi' Gåver TESTAMENT USKIFTEBO ARVEAVGIFT SKATT \ Utarbeidet av Forbrukerrådet V*

4 Forbrukerrådet 2000 Boka er utarbeidet av Forbrukerrådet. Forfatteren: Lars Erik Wahlberg (født 1958) er advokat og partner i Advokatfirmaet Hersløv Flod & Co DA og arbeider hovedsakelig med forretningsjus, men også arv og skatt. Gjennomflere år har han som spaltist i Aftenposten besvart leserspørsmål om disse emnene, og han har også deltatt i NRKs serie Økotrim. Wahlberg har bred erfaringfra forskjellige deler av skatteetaten og har i tillegg drevet egen advokat virksomhet og vært advokat i et skatterådgivningsfirma. 1. opplag /2000 Forlagsredaksjon: Eirik Myhr Grafisk formgiving: Tone Wenche Schulz og Tone Skjelstad Omslagsbilder: Camera/Knut Bry Bakside: NFS Billedbyrå AS Trykk og innbinding: Zoom Grafisk AS Printed in Norway Forbrukerrådet Internett: Epost: post@forbmkerradet.no Post: Postboks 123,1325 Lysaker Kontor: Strandveien 35,1324 Lysaker Telefon: Telefaks: ISBN QF-0i64

5 Forord 5 Innledning 7 Ord og uttrykk 9 Gaver fra foreldre og andre slektninger 15 Arv etter loven 3 2 Arv etter testament 4 5 Andre forhold knyttet til arv 70 Gjenlevende ektefelles rettigheter 76 Overføring av næringsvirksomhet ved gave eller arv 84 Skifterettslige regler 87 Arveavgift og skatt 100 Forholdet til utenlandsk rett 129 Lover og hjelpere 135 Register 139

6

7 e fleste av oss blir før eller senere arvinger i et dødsbo. Vi kommer også en gang til et punkt da vi skal bestemme hva som skal skje med vårt jordiske gods etter vår egen bortgang. Kanskje vil vi gi bort noe av det vi har mens vi lever - til barn, barnebarn eller andre. Det kan i forbindelse med slike spørsmål oppstå mange situasjoner som kan være uklare i forhold til bestemmelser og lovregler. Da er det viktig å kunne noe om arv, gaver, testament, uskiftebo, avgifter og skatter - og lovmessige rettigheter og plikter i tik knytning til dette. På den måten kan man i tide inn rette seg slik at en avverger vanskelige situasjoner for seg seiv så vel som for etterkommerne. Ettersom stadig flere nordmenn tilbringer alderdom men i utlandet, og siden det er mange utlendinger som er bosatt i Norge, tar boka også for seg forholdet til utenlandsk rett. Et annet fenomen i tiden er at nye samlivsformer, som partnerskap og samboerskap, er blitt vanlige. Boka tar sikte på gi informasjon, eksempler og gode råd om mange spørsmål innen hele området. For fatter er advokat Lars Erik Wahlberg, som til daglig arbeider med slike saker som er tatt opp i boka. Vi håper at boka vil være til nytte! Forord

8 6

9 I Denne gjennomgang boka tar utgangspunkt av arve- og skifterettslige i en alminnelig... I regler. Vi har forsøkt å illustrere en del arve rettslige forhold for å synliggjøre på en enklere måte lovens arvegangsregler, men også for å vise praktiske utforminger av testamenter og andre dokumenter. Boka tar hensyn til de endrede samfunnsforholdene i de senere årene, for de har på mange måter påvirket den tradisjonelle framstilling av arveretten. Dette gjelder blant annet lavere barnekull, høyere leve alder, høyere reelle verdier etter arvelaterne, skjer pede skatte- og avgiftsregler, flere ekteskap med sær kullsbarn, samboerskap og partnerskap. Forholdet til gjeldstyngede barn, ønsker om å hoppe over en gene rasjon ved arv eller gave, umyndige gavemottakere eller arvinger, avkorting av arv i en periode da verdi ene etter gavetidspunktet har steget kraftig, er også blant de forholdene som har medført en del utilsik tede virkninger for giver og arvelater og kanskje i enda større grad for arvingen eller mottakeren. Det samme gjelder kapitalforsikringer som ved for sikredes død setter innarbeidede normer for rett til pliktdelsarv og beregning av gjenlevendes arverett til side. Denne boka retter søkelyset mot disse forhol dene og flere andre, og vi vil forsøke å bidra med for slag som kan avhjelpe eventuelle uheldige virkninger. Innledning

10

11 Ord og uttrykk juridisk terminologi bmkes en rekke ord og uttrykk som ikke er vanlige i norsk daglig tale, og slik er det også innen det emneområdet som behandler arv, skifte og testament. Det er også en del daglige ord som i juridisk sammenheng betyr noe helt annen enn i vår dagligtale, som for eksempel begrepet «utlodning». For å få best mulig utbytte av boka bør leseren sette seg inn i begrepsapparatet, og det vil også være svært nyttig å slå tilbake på oppslagsordene i dette kapitte let når man senere støter på fremmedartede ord i tek sten. Enkelte ord er forklart der de forekommer for første gang, og registeret kan derfor også være til noe hjelp for å oppnå større innsikt i et komplisert og mangefasettert - og for lekfolk langt fra oversiktlig - fagområde. Arveavgift. Avgift som i sin alminnelighet skal betales av all arv og gaver til nærmeste slektninger, ektefeller av disse, deres barn osv. Arvefallet. Tidspunktet da arvelater dør og avdødes arvinger kan fremme sine krav på arv. Arveavslag. Å la hele eller deler av den arven man mottar, gå videre til ens egne barn. Den delen som det gis avslag på, skal fordeles som om man seiv var død - det vil i praksis si at midlene fordeles uten at man seiv kan påvirke fordelingen. Dette er en effektiv måte å redusere arveavgift på, idet man trekker inn flere mottakere og samtidig flere fribeløp.

12 Arvegangsklasse. Personer som i egenskap av slekt skap til avdøde kan være arving, såfremt ikke avdøde har innsatt andre personer som arvinger i testament. Som første arvegangsklasse regnes avdødes barn, barnebarn og så videre i rett nedstigende linje. Annen arvegangsklasse er avdødes foreldre og barn av disse i rett nedstigende linje, det vil si foruten foreldre også søsken, nevøer, nieser, og barn av disse i rett nedstigende linje. Tredje arvegangsklasse er avdødes besteforeldre og deres barn i rett nedstigende linje, det vil si tanter, onkler, fettere og kusiner. Arvelater. Avdød person som etterlater seg arv. Det er gitt egne bestemmelser som regulerer de forholdene der personer forsvinner og er antatt døde. Arvelodd. Den delen av avdødes etterlatenskaper som skal fordeles mellom arvingene og eventuelt ektefellen. Boslodd. Den delen av et felleseie som gjenlevende ektefelle seiv kan beholde som sin del før arven etter avdøde fordeles. Dødsdisposisjon. En overdragelse foretatt med tanke på oppgjør etter ens død. Må utformes i testament for å være gyldig. Forlodd. En adgang for en arving eller gjenlevende ektefelle til å ta ut verdier fra et dødsbo før resten av verdiene skal fordeles mellom arvingene og eventuelt gjenlevende ektefelle. Et eksempel; Barn som ikke har fått sin oppfostring avsluttet når foreldrene dør, i Ord og uttrykk

13 motsetning til sine eldre søsken, er gitt en rett til å ta ut verdier fra boet til dekning av utgifter før man deler resten av arven mellom samtlige arvingen Også gjenlevende ektefelle har, i konkurranse med avdødes barn, anledning til å ta ut verdier fra boet før man deler resten mellom gjenlevende og avdødes arvingen G. Grunnbeløpet i folketrygden. Per mai 2000 er det kroner. Kapitaliseringsfaktor. Et tall som benyttes for å beregne dagens verdi av fremtidige ytelser, eller sagt på en annen måte: ytelsens neddiskonterte verdi. Legalarv. Den arven man har rett til etter arvelovens bestemmelser. Legalarvinger. Den personkretsen som er gitt rett til arv etter arvelater ifølge arvelovens bestemmelser. Legatar. En arving som enten er tilgodesett med et kontantbeløp, såkalt sumlegatar, eller en arving som er tilgodesett med fysiske gjenstander, såkalte gjen standslegatar. Livsarvinger. Ens nærmeste arvinger i rett ned stigende linje, det vil si barn, eller - hvis disse er døde - barnebarn og så videre. Livsdisposisjoner. Overdragelser foretatt i live og med virkning mens man lever. Barns pliktdelsarv er ikke til hinder for at man i livsdisposisjoner har full rådighet over sine egne eiendeler. Ord og uttrykk

14 Nettoverdi (av gave). En verdi som man finner frem til ved beregning av arveavgift, og som danner be re gnings grunnlaget for arveavgift. Pliktdelsarv. Livsarvingers rett til to tredeler av arven etter arvelater, men ikke høyere enn én million kroner til hvert barn fra hver av foreldrene. Er livs arvingen død, men etterlater seg barn, vil barnebarna være livsarvinger og kan kreve arv i sin avdøde mor eller fars sted. Barnebarnas pliktdelsarv er begrenset til kroner fra hver av besteforeldrene. Proklama. Underretning til avdødes kreditorer om å melde sitt krav til dødsboet. Underretningen skjer ved to innrykk i en avis på avdødes sted og i Norsk Lysingsblad med minst én ukes mellomrom, og fristen for å melde kravet utløper seks uker etter siste xcunn gjøring. Med unntak av skattekrav, merverdiavgifts krav samt pantesikrede krav, bortfaller øvrige krav dersom fristen oversittes. Skifteutløgg. I de tilfellene der en arving får anled ning til i dødsboet å overta fast eiendom som over stiger hans arveandel, uten å kunne innfri sine med arvinger umiddelbart, gis de øvrige arvingene en fordring mot vedkommende med pantesikkerhet (skifteutlegg) i vedkommende eiendom. Fordringen kan sies opp med seks måneders varsel, og lånet for rentes med 8 prosent i året. Skjevdeling. En form for deling ved skilsmisse eller mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger, der verdien av formue som klart kan føres tilbake til Ord og uttrykk

15 midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inn gått eller senere ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor del ingen. Også avdødes barn har altså denne rettigheten. Overtar gjenlevende ektefelle boet i uskifte, bortfaller retten til skjevdeling. Solidaransvar, En form for økonomisk ansvar der alle hefter for gjelden, og der kreditor kan kreve opp gjør fra den eller dem han ønsker. Har en skyldner blitt holdt ansvarlig for mer enn sin gjeldsandel, er han henvist til å søke det overskytende tilbake fra de øvrige medskyldnere, såkalt regress. Testasjon. Den handlingen man foretar med sikte på fordeling av ens eiendeler etter ens død. Testator. Den personen som har opprettet et testament. Uskiftebo (uskiftet bo). Gjenlevende ektefelles adgang til, overfor deres felles barn - eventuelt oven for avdødes foreldre, søsken og fjernere arvinger - å overta felleseiet etter gjenlevende ektefelle uten å fordele avdødes arv. Retten til å sitte i uskifte gjelder ikke overfor avdødes særkullsbarn og kan heller ikke gjøres gjeldende for midler som var avdødes særeie. Uskifteboet varer til lengstlevende faller fra, eventm elt når lengstlevende gifter seg på ny, og dette vil i begge tilfeller utløse arven etter førstavdøde. Utleggsforretning. En rettslig forføyning der nams myndighetene i henhold til en dom tar utlegg (pant) hos skyldneren for det kravet dommen lyder på. Ord og uttrykk

16 Utleggspant kan tas i fast eiendom, biler, båter, løsøre, fordringer og annet. Utlodning. En oppstilling over boets samtlige eien deler og inntekter som er påløpt under bobehand lingen. Utlodningen skal også inneholde en spesifi sert oppstilling over boets gjeld og de utgiftene som er påløpt under bobehandlingen. Utlodningen skal vise hvordan de enkelte arvinger har fått sin arv, med hensyn til både verdier og eiendeler. Ord og uttrykk

17 l r* Interesserte kan finne detaljert statistikk i Statistisk sentralbyrå. i vil innlede denne boka med et eget avsnitt om gaver. Gaver ofres normalt ikke så mye oppmerksomhet i juridisk teori. Gaver er ikke regulert i en egen samlet lov, men da disse har en sentral plass innen arveretten, familieretten, skatteretten og tilstøtende områder, har gaver fått egne bestemmelser innen lovgivningen på de fon skjellige rettsområdene. Samfunnsforholdene har endret seg markant i senere år. Man må derfor være kritisk til det tankemønsteret som har gitt næring til at overføringer av en genera sjons formue naturlig bør skje som arv ved dødsfallet. Dagens kvinner og menn har en langt høyere fon ventet levealder enn tidligere. Videre er det en gjen nomgående tendens at dagens kvinner får færre barn enn tidligere. Skilsmissetallene er også betydelig høyere i dag enn tidligere. Seiv om det ser ut til å være tendenser som viser at kurven for skilsmisser flater ut, er det viktig å forholde seg til disse realitetene. Når skilsmissen er et faktum, opplever normalt begge parter at økonomien blir satt på en hard prøve. Dette gjelder for eksempel når den ene ønsker å kjøpe ut boligen og andre eiendeler fra sin tidligere ektefelle, samtidig som den annen må anskaffe ny bolig og be tale bidrag til barn og eventuelt til tidligere ektefelle. Gaver fra foreldre og andre sleklninger

18 Interesserte kan finne detaljert statistikk i Statistisk sentralbyrå. Vi har også fått en markant endring i den tradisjo nelle familiestrukturen - fra det opprinnelig for melle ekteskapet inngått borgerlig eller i kirken til uformelle samboerskap mellom personer av forskjel lig eller samme kjønn, og til samboerskap mellom personer av samme kjønn inngått formelt innen rammen av partnerskapsloven. Vi opplever at enkeltpersoner gjennom livet etablerer flere samlivsfor hold og får barn med flere partnere. Vedkommende har kanskje barn fra første forhold og barn i det nye, samtidig som den nye livsledsageren også har barn fra ett eller flere tidligere ekteskap eller samboer skap. I slike tilfeller er det uforsvarlig å forholde seg passiv til hva som skal skje med formuen etter ens død. Kanskje er det mens man lever at det er enklest å finne svaret. De store avisenes Vi opplever at arvelatere i dag etterlater seg større økonomisider verdier enn tidligere. Enkle boliger og fritidseienbringer med jevne dommer som opprinnelig var lavt verdsatt, har gjen mellomrom over- nomgått en kraftig verdistigning. Arbeidsledigheten sikter over prisuf har sunket gjennom hele århundret og gitt yrkes viklingen for ulike aktive anledning til å legge til side ofte betydelige typer boliger i for- verdier. Som en konsekvens av at barnekullene opp skjellige dristrikter. gjennom 1900-tallet har sunket, har det skjedd en opphopning av verdier på stadig færre personer. Svært mange har allerede opplevd å motta større formuer i arv, grunnet sin posisjon som enearving eller som en av få arvingen Som en konsekvens av at foreldrene dør når barna seiv har passert 60 år og er veletablerte, føres ofte verdiene direkte til avdødes barnebarn ved arveavslag. Gaver fra foreldre og andre slektninger

19 Sta tens lånekasse for utdanning, Postboks igs Økern, 0510 Oslo internett. lanekassen.no Gjennom offentlige studiefinansieringstilbud har de fleste fått et reellt tilbud om høyere utdanning. Ad gangen til høyere utdanning kan bidra til å øke inn tektsforskjellene mellom søsken, selvsagt uten at vi dermed har sagt at høy utdanning er nøkkelen til suksess på inntektssiden. Andre barn har på sin side problemer med å skape en inntjening grunnet syk dom, arbeidsledighet eller andre årsaker. Grunnen til forskjellene mellom barnas økonomi er selvsagt mange. Felles for mange foreldre er imidlertid at de ønsker å tilby økonomisk hjelp til den av barna som mest trenger økonomisk bistand. Dette kan gjelde for en kortere periode eller på permanent basis. Foreldrene er imidlertid usikre på om slike gaver lov lig kan formidles, og i så fall på hvilken måte man skal gjennomføre dette uten å skape uvennskap i familien. Moralske anskuelser om rettferdighet og likhet kan legge bånd på foreldrene, til tross for at ett av barna sliter med en tung gjeldsbyrde. Dette er like vel ikke grunn nok til å sitte passive og se at barnet har det vanskelig. Mange foreldre ønsker imidlertid ikke å hjelpe barna fordi de feilaktig tror at banker og andre kreditorer automatisk tar hånd om midlene. Foreldrene kan imidlertid seiv bestemme om gaven skal være unndratt fra kreditorenes gjeldsforfølgning. Flva som hjelper barnet best, nedbetaling av lån eller økt levestandard med samme gjeldsbyrde, er helt individuelt. Gaven som framgangsmåte er imidlertid effektivt. Gaver fra foreldre og andre slektninger

20 Givers frihet i forhold til barna Se side om veldedige organisa sjoner som gir rett til skattefritak ved gaver. Begrensninger Uansett om giver er gift eller ugift, kan vedkommende gi gaver med übegrenset beløp til hvem han vil. Han kan utelukke sine egne barn helt eller delvis og til godese utenforstående personer, veldedige organisa sjoner og andre. Det må imidlertid være en gave, en såkalt livsdisposisjon, og ikke en ytelse som skal opp fylles først etter at man er død, en såkalt dødsdisposisjon. Det er imidlertid begrensninger i friheten til å gi gaver dersom giver ligger på dødsleiet, eller når gaven skal oppfylles etter man er død. Foruten at barnas pliktdelsarv må respekteres, må gaven gis i form av et testament. Overfor andre slektninger enn givers barn og barnebarn i nedadstigende linje, finnes det ingen begrensninger hvis vi ser bort fra testamentskravet. Hun eller han er imidlertid bundet av at barna har krav på to tredeler av arven som såkalt pliktdelsarv. Kravet til testament forutsetter at han har fått vite at han både er alvorlig syk og vil dø snart, samtidig som han også personlig tror på legens opplysningen Varer den alvorlige sykdommen over lengre tid, må det settes en grense i tid for hva som med rimelighet kan kalles dødsleie. Fra rettspraksis kan det synes som gaver ytt mer enn fire måneder før givers død, tenderer i retning av å bli godkjent som en livsgave. At man tydelig lar det skinne igjennom at motivet for gaven er at giver ikke ønsker at ett av barna skal mot ta noe i arv, eller bare en mindre del, endrer ikke at gaven er gyldig så lenge den tilfredstiller vilkårene for livsdisposisjoner. Og seiv om døden normalt inn- Gaver fra foreldre og andre slektninger

21 trer senest ved årsalder, vil faktisk en gave gitt i så høy alder godtas, såfremt giver ikke hadde noen kunnskap om en alvorlig sykdom, og såfremt giver ikke vet at han ligger på dødsleiet. Dersom gaven ytes fra en giver som sitter i uskiftet bo, gjelder egne regler som beskytter barna mot tømming av boet. Giver kan under ingen omstendig het gi bort fast eiendom uten at arvingene samtykker. Dette gjelder også der fast eiendom selges til under pris. Giver kan heller ikke gi bort gaver som står i misforhold til verdiene i boet. Det kan således ikke aksepteres at giver systematisk over tid stadig over fører mindre verdier til ett barn, slik at det framstår som en større, samlet overdragelse. Forholdet til BARNAS FORVENTNING OM ARV Barn har ikke noe krav på arv og må således finne seg i at foreldrene eller gjenlevende mor eller far i uskiftet bo unner seg å leve godt. Man kan følgelig oppleve at alle eiendeler eller hele uskifteboet er brukt den dagen arven skal gjøres opp. Når det gjelder begrens ninger i foreldrenes bruk av sine eiendeler, viser vi til omtalen av omstøtelige dødsdisposisjoner og om støtelige utdelinger fra uskiftebo. I enkelte tilfeller mottar ett eller flere av barna større ytelser fra foreldrene, uten at det foreligger gavehen sikt. Dette forekommer der ett av barna har et akutt behov for midler, og der barnet tilbyr seg å gi avkall på framtidig arv mot å motta et rimelig vederlag i dag. Det kan også være et brudd i familieidyllen Gaver fra foreldre og andre slektninger

22 Forholdet mellom søsken som framskynder et slikt arrangement. Avkallet krever ingen formkrav, og det kan gjøres muntlig eller skriftlig. Dersom avkallet er gitt av en person som seiv har egne livsarvinger, må også de sistnevnte respektere avkallet. Har man livsarvinger, krever imidlertid loven at avkallet må gis mot et rimelig vederlag. Kravet om at et rimelig vederlag er ytt, antas å gjelde bare i de mer sjeldne tilfellene der avkallsgiveren (for eksempel sønnen) dør før arvelateren (foreldrene). Like lite som barn har noe krav på arv etter sine fon eldre, har de krav på å motta like mye hver. Innen familien kan foreldrene tilgodese ett eller flere av barna, samtidig som andre barn blir oversett. Årsa kene til forskjellsbehandlingen behøver ikke å skyldes «den gamles hevnaktige motiver». Ett av barna kan for eksempel være stoffmisbruker, og i en slik fase av livet vil en gave lett bli fatal. Foreldre med sterkt psykisk utviklingshemmede barn ser heller ikke hvordan en pengegave skulle kunne være til gagn for barnet. Er det umoralsk at de svakeste og minst ressurssterke av barna overses økonomisk? Vi tror at man her skal la være å generalisere, men heller se konkret på hva som gagner det enkelte barnet i hvert tilfelle, uten å dvele ved det faktum at barna forfordeles. Gaver fra foreldre og andre slektninger

23 Arveforskudd og avkorting i arv Dersom man har flere barn, men bare ett av dem mottar en større gave, kan man tilføye at gaven skal være forskudd på arv. Dette innebærer at det skal foretas en avkorting i barnets framtidige arv. På denne måten kan foreldrene sikre at barna kommer likt ut til slutt. Cjennomførincen av avkorting Også arveforskudd kan bestemmes uten nærmere formregler. Av bevishensyn bør imidlertid foreldrene få dette skriftlig nedtegnet. Dersom det går mange år fra et barn mottar arvefor skudd til arven skal deles, bør foreldrene vurdere om arveforskuddet skal verdisikres mot fall i penge verdien. Dette bør skje av den enkle grunn at i mot satt fall skal gavens opprinnelige beløp legges til grunn ved avkortingen. Har ett av barna for tjue år siden mottatt kroner, er det dette beløpet som kommer til avkorting dersom ikke annet er bestemt. Foreldrene kan verdibinde beløpet til for eksempel konsumprisindeksen. Gjennomføringen av avkorting i et barns arv kan illustreres på følgende måte: De tre barna A, B og C overtar boet etter foreldrene. Dette utgjør kroner. A fikk for noen år tilbake et arveforskudd på kroner, som foreldrene har bestemt at ikke skal oppjusteres. For å få redusert arven til A tar man arven på kroner og legger til kroner, slik at delingsgrunnlaget blir kroner. Gaver fra foreldre og andre slektninger

24 Summen deles på tre, slik at man får tre arvelodd på kroner hver. Av en arv på kroner er kroner øremerket B og C. A mottar restarven på kroner. Dersom As tidligere arveforskudd hadde vært kroner, ser vi at arven ikke kan gi full kompensasjon for B og C. Bs og Cs arvelodd skal da beregnes av summen av arven og arvefor skuddet, det vil si kroner. B og C skal først ha hver sin tredel med kroner. Vi ser at arven på kroner ikke kan dekke disse fullt ut, samtidig som A ikke vil motta noe. Viktig i denne sammenhengen er å merke seg at A ikke blir skyldig sine søsken noe beløp, seiv om altså A har fått mer enn søsknene. A får ingenting ut over de allerede mottatte kronene, mens B og C får kroner hver. Grensedragning mellom og dødsdisposisjoner Vi er inne på kjerneområdet for foreldres frihet til å disponere over sine eiendeler uten å være bundet av barnas krav på pliktdelsarv. Ved livsdisposisjoner har foreldre anledning til å tilgodese andre enn sine egne barn, eller de kan forfordele barna. Dersom foreldrene, mens de lever, gir en gave til et av barna eller andre utenforstående, anses dette som en livsdisposisjon. En forutsetning for å kunne kalle gaven en livsdispo sisj on, er at gaven må være virkelig gjennomført. Dersom foreldrene bestemmer at gaven først skal gjennomføres etter at begge foreldrene er døde, fore ligger det en dødsdisposisjon. Et typisk tilfelle har vi der foreldrene overdrar en hytte til ett av barna samtidig som de forbeholder seg Gaver fra foreldre og andre slektninger

25 en livsvarig bruksrett til eiendommen. Den virkelige gjennomføringen vil her skje etter givernes bortgang. En dødsdisposisjon er gyldig bare dersom giver har foretatt overdragelsen i testaments form, og seiv om formkravene er oppfylt, må barnas pliktdelsarv like fullt respekteres. Creinsetilfeller Når og hvorvidt det foreligger en livs- eller døds disposisjon kan være vanskelig å fastslå. Dersom en person på dødsleiet overfører én eller flere av sine eiendeler til barn eller andre, må dette anses som en dødsdisposisjon som igjen krever testaments form. Dette gjelder også en gave som skal oppfylles først ved givers død. Skal det anses å foreligge en disposisjon, må giveren vite at han eller hun er alvor lig syk og har bare kort tid igjen å leve. Det er altså et krav både om at man medisinsk sett er alvorlig syk, og om at man har skjønt dette. Gaveoverføringer fra den friske hypokonderen som er overbevist om sin dødelige tilstand, eller den døds syke personen som ikke tar legens opplysninger alvorlig, kan vanskelig sies å foreta sine disposisjoner på dødsleiet. Dersom man overdrar en eiendel som gave og deret ter dør brått og uventet, foreligger en livsdisposisjon uavhengig av om man har rukket å gjennomføre gaven eller ei. Et salg av en eiendel til full pris til et av barna foretatt på dødsleiet vil i utgangspunktet anses som en likevektig ytelse og motytelse. Det foreligger Gaver fra foreldre og andre slektninger

26 Formkrav ved caver ingen gave som kan angripes. En slik handling kan likevel være betenkelig, fordi man her griper inn i barnas pliktdelsarv og barnas anledning til å fordele eiendelene i et arveoppgjør. Er motivene for over dragelsen å påvirke det kommende arveoppgjøret, vil salget kunne anses som ugyldig fordi pliktdelsarven krenkes kvalitativt. Gaver bør formaliseres ved gavebrev for å unngå senere konflikten Loven har ikke oppstilt noe formkrav for de såkalte livsdisposisjonene. Dette står i motsetning til døds disposisjoner, gaver gitt på dødsleiet (dødsgaver), og gaver som skal oppfylles først etter ens død, som alle krever testaments form. Gaver kan altså ytes og være bindende for giver etter et muntlig utsagn. Av bevis hensyn er dette en framgangsmåte som ikke er å an befale. Man bør, for å unngå framtidig tvister, gjen nomføre gaven skriftlig ved et gavebrev. Et slikt gavebrev er ikke annet enn givers skriftlige uttrykk for hva han eller hun har gitt og til hvem. Gavebrevet bør dateres og undertegnes av giver. En del eiendeler krever visse formelle handlinger før gaven kan anses ytt. Overdragelse av en eiendom finner sted ved en overskjøtning og normalt en etter følgende tinglysning fra mottakers side. I dette til fellet har man da oppnådd både at omverdenen kan få vite om overdragelsen ved innsynsrett i grunn bøkene, og at det tinglyste skjøtet er et dokument som bekrefter gavebrevets innhold. Et gavebrev kan ikke registreres noe sted. Man må derfor oppbevare det trygt i sin bankboks eller et annet egnet sted. Gaver fra foreldre og andre slektninger

27 Vilkår som hefter VED CAVEN Det er fullt mulig for giver å legge bånd på mottakers disposisjonsrett over gaven. Givers motiver kan være mange. Av frykt for at sønnens eller datterens ekte skap skal ende i en skilsmisse, vil mange givere på hefte en særeieklausul for å søke å holde eiendelen innen familien. I så fall kan mottakeren ved en skils misse holde særeiet sitt utenfor det som ellers skal deles. Særeiet har også en del utilsiktede virkninger som ikke er ønskelig eller gjennomtenkt. Dør mottaker først, har ikke gjenlevende ektefelle anledning til å sitte i uskiftet bo med særeieeiendelen. Svigerbarnet må altså skifte med den avdøde ektefellens arvinger, normalt deres felles barn. Særeiet kan heller ikke endres av mottakeren uten givers samtykke. Dør giveren, er midlene låst som særeie. Særeiekla usulen kan modereres. Man kan imidlertid moderere særeieklausulen, slik at barnet seiv kan vurdere behovet for særeiet i fram tiden. Man har for eksempel anledning til å påhefte en særeieklausul der mottaker gis anledning til seiv å bestemme om ektefellen skal kunne sitte i uskiftet bo eller til og med om særeiet kan endres til vanlig felleseie. Dersom en gave ytes mot vederlag, for eksempel i form av et gjeldsbrev, må man huske at adgangen til å påhefte en særeieklausul kan falle bort. Man kan ikke seige noe, samtidig som mottaker må pålegges å overta eiendelen som sitt særeie. Dersom foreldre Gaver fra foreldre og andre slektninger

28 overdrar sin hytte verdt to millioner kroner til en gift datter mot at datteren svarer et vederlag på én million kroner i form av et gjeldsbrev, bortfaller adgangen til å «sikre» datteren med et særeie. Man må huske at både datteren og svigersønnen reelt vil måtte betjene lånet, og det ville framstå som urimelig at begges innsats skal lede til at bare datteren får eiendelen som sitt særeie. Hvor går så grensen før vederlaget anses å være for høyt, og skal man anse gaveelementet som særeie ved å splitte gaven og trekke ut vederlagsbiten? I teo rien er det antatt at man bør falle ned på en enten - eller-løsning. Og fra rettspraksis er det antatt at et vederlag som tilsvarer én tredel av eiendommens verdi, bør være tilstrekkelig til å beholde gaven fullt ut, herunder at en særeieklausul kan bli stående uendret. Forholdet kan neppe sies å ha fått sin ende lige avklaring. Skjevdelinc Etter at vi har fått regler om skjevdeling ved skifte i forbindelse med separasjon og skilsmisse, er behovet for særeie blitt mindre. Skjevdelingsregelen gir hver av ektefellene anledning til å ta ut verdier tilsvarende både det de brakte med seg inn i ekteskapet, og det de senere har mottatt i arv eller gave - før det øvrige felleseiet deles. Det øvrige felleseiet kalles i dag gjerne delingseie eller gjenstander som kan fordeles. Gaver fra foreldre og andre slektninger

29 Forkjøpsrett ved 27 Forholdsregel for å beholde eiendom i familien, En giver kan bestemme at andre søsken skal ha for kjøpsrett ved et eventuelt salg. Her er motivet at eien delen skal holdes i familien. Giveren kan også bestemme at en eiendel ikke skal kunne pantsettes av mottaker. Her ligger begrunnelsen i flere forhold, men også her vil et vesentlig moment være å sikre at eiendelen skal forbli i familien. En giver vil i mange tilfeller sikre seg en bruksrett sammen med mottaker. Et praktisk eksempel er for eksempel en delt bruks rett til den overførte hytta på fjellet. Det vil føre for langt i denne framstillingen å angi hvilke forbehold giver kan sette som vilkår for avtalen. Beslagsforbud GAVER TIL BARN MED GJELD Mange er engstelige for å overdra eiendeler, dersom mottaker har en stor gjeldsbyrde. Av frykt for at midlene kan bli trukket inn i et konkursbo, eller at det blir tatt pant i eiendelen ved såkalt utleggsfor retning, unnlater mange foreldre å dele ut gaver eller arveforskudd til barna. Vi har imidlertid bestem meiser som sikrer at eiendelen ikke kan beslaglegges av mottakers kreditoren Beslagsforbud kan holde kreditorer unna ved gaver. Dette private beslagsforbudet kan bestemmes både i testament og for utdelinger som foretas i levende live. Det kan være at mottaker ikke har gjeld på gave tidspunktet, men giver frykter for at mottakers skjø desløshet eller risikofylte virksomhet kan ende med en stor gjeldsbyrde. Bestemmelsene om private beslagsforbud er derfor delt, slik at man kan sikre Gaver fra foreldre og andre slektninger

30 eiendelen for enten eldre gjeld og/eller for framtidig gjeld. I gavetilfellene må et slikt forbehold tas senest samtidig med gaveoverdragelsen. Giver kan også bestemme at beslagsforbndet skal omfatte også avkastning av eiendelen. Betaler mot taker et delvis vederlag, reduseres adgangen til å treffe en slik bestemmelse bare for den forholds messige andelen som utgjør gaveandelen av eien delen. En bestemmelse om beslagsforbud kan ikke treffes dersom mottakers vederlag utgjør mer enn halvparten av verdien på overtakelsestidspunktet. Utgjør vederlaget halvparten eller mindre, kan kredi torene likevel kreve eiendelen solgt, men må selvsagt avstå fra å kreve dekning i den delen av utbyttet som tilsvarer den beslagsfrie delen. Man skal huske at som vederlag regnes ikke bare betaling med kontanter, men for eksempel også overtakelse av gjeld. Særtilfeller kan gi særregler ved pliktdelsarv. Dersom beslagsforbndet framkommer av et testa ment og begrenser ett eller flere av barnas rådighet over sin pliktdelsarv, innsnevres adgangen etter arve loven. Arvelateren kan bare i «særlege tilfelle, og når omsynet til arvingen talar for det», innskrenke eller båndlegge livsarvingens rådighet over pliktdelsarven. Dette vil være aktuelt for livsarvinger som er sinns lidende eller psykisk utviklingshemmet, eller som på annen måte er ute av stand til å disponere over arven. Sistnevnte kan for eksempel gjelde i forhold til barn som misbruker rusmidler. At foreldrene misliker livsarvingens luksuriøse over forbruk av penger, er ikke nok. Det er likevel mange Gaver fra foreldre og andre slektninger

31 foreldre som synes at arven burde kunne vernes også i sistnevnte tilfelle, da dette faktisk er i arvingens egen interesse. Det må antas at beslagsforbud kan bestemmes i testament så fremt livsarvingen sam tykker i denne rådighetsinnskrenkningen. Tillitsmann må oppnevnes ved beslagsforbud Gjennomføringen av beslagsforbudet forutsetter at det oppnevnes en tillitsmann. Oppdraget som tillits mann kan utføres av en bank eller en advokat. Tillitsmannen skal ivareta mottakers interesser samtidig som han eller hun skal påse at mottakeren ikke forsøker å unndra andre midler fra sine kreditoren Umyndige mottakere Det gjelder en rekke bestemmelse om gjennomfø ringen, herunder å få tinglyst eller på annen måte registrert forholdet for å sikre rettsvern for eiendelene. Videre er det viktig å huske at forholdet kan etableres for et begrenset tidsrom. Skulle behovet for beslags forbud opphøre før denne tiden har gått, kan over drager, mottaker eller arving samt tillitsmannen søke om opphevelse etter reglene i lov om stiftelsen Overformynderiet bestemmer forvaltning, Mottakere eller arvinger under 18 år, det vil si personer som er umyndige av alder, samt andre som på grunn av sin mentale tilstand er umyndiggjort, kan ikke motta arv eller gaver uten overformynderiets sam tykke. Hvis samtykke gis, skal overformynderiet i til legg bestemme på hvilken måte midlene skal forvaltes. Overformynderiet kan ikke pålegges å delta i forvaltningen av ethvert formuesgode. Etter forskrifter gitt i medhold av vergemålsloven plikter ikke over- Gaver fra foreldre og andre slektninger

32 formynderiet å forvalte umyndiges midler hvis disse midlene har en verdi på under kroner. En arvelater kan i sitt testament bestemme at midler til en umyndig skal forvaltes av andre enn overfor mynderiet. Det er imidlertid en forutsetning for denne adgangen at hun eller han kunne ha testamen tert de samme eiendelene til fordel for andre. Har arvelater livsarvinger, betyr dette at denne adgangen er begrenset til én tredel av hans formue. Denne frie tredelen kan imidlertid like gjerne tilfalle livsarvin gene som andre arvingen Arvelater kan også fastsette hvordan midlene skal benyttes. Denne bestemmelsen gjelder også for gaver. Ettersom gaver som reelt overdras mens giver lever, kan skje uavhengig av om man har livsarvinger eller ei, ligger det ingen verdimessig begrensning i givers rett til seiv å bestemme hvordan gaven skal forvaltes eller brukes. Dersom bestemmelsene i testamentet eller gavedisposisjonen er i strid med den umyndiges interesser, kan myndighetene sette arvelater eller givers bestemmelser til side. Reduksjon av rett til studielån oc stipend Statens lånekasse Det er naturlig å nevne kort at en gave, like så mye for utdanning, som arv, kan medføre utilsiktede konsekvenser for Postboks 195 studenters rett til stipend og lån fra Lånekassen. Økern, 0510 Oslo - Lånet er behovsprøvd med den følge at dersom stuinternett: dentens ligningsmessige nettoformue overstiger et fribeløp, for tiden (sommeren 2000) rbo 000 kroner, lanekassen.no kommer det overskytende til fradrag med 20 prosent Gaver fra foreldre og andre slektninger

33 i studentens rett til studielån i det aktuelle under visningsåret. Undervisningsåret regnes fra 15. august til 15. juni året etter og består av to semestere. Studenten vil ikke umiddelbart etter mottakelsen av gaven eller arven merke noe til denne reduksjonen. Fra forskriftene for undervisningsåret heter det: «Av søkerens formue over kr ved skatteligningen for 1998, går 2 % pr. måned til fradrag (dvs. 20 % når undervisningsåret varer i ti måneder). Når skatteligningen for 1999 foreligger, kan søkeren be om at formuesansettelsen for dette året legges til grunn.» Taktisk penge plassering for studenter med arv. Ettersom de ligningsmessige verdiene fastsettes på forskjellig måte, vil dette lede mange til å plassere pengene slik at de ligningsmessig blir lavest. Typisk i så måte er fast eiendom, der forskjellen mellom ligningsverdi og reell markedsverdi regelmessig er svært stor. Et beløp som er plassert på en bankkonto, vil derimot framkomme med det nøyaktige inn skuddsbeløpet ved ligningen. Gaver fra foreldre og andre slektninger

34 Brorparten» historisk forfordeling. Dppmange gjennom oppfatninger historienom har hvem det hersket som skal begunstiges etter ens død. Fram til midten av 1800-tallet dreide spørsmålet seg særlig om kvinnelige arvingers rett i forhold til sine mannlig søsken. I tidligere tider var det ætten som hadde en sterk arverettslig stilling. Vi har fremdeles i vårt språk ordet «brorparten», og vi skjønner jo ganske fort at kvinner hadde en svakere stilling enn menn ved arveoppgjør i tidligere tider. Fra midten av tallet og fram til i dag har spørsmålet særlig vært knyttet til stillingen for gjenlevende ektefelle og livs arvingen Vi har også hatt en diskusjon om hvor langt ut i slekten man kan være for å ha rett til å motta arv. En arverett som følger av loven, kalles også legalarv, og i slike tilfeller kalles arvingen legalarving. For at bildet ikke skal bli uoversiktlig, forutsetter vi i det følgende at avdøde ikke har opprettet et testament eller etterlater seg en ektefelle. Når det ikke finnes nære slektninger, tilfaller arven staten. Foruten ektefellen, som vi skal komme nærmere til bake til, er det avdødes egne barn - livsarvingene - som er særskilt tilgodesett. Deretter kommer slekten inn i bildet i stadig fjernere og fjernere forhold til arvelater. Slektens arverett stanser imidlertid ved arvelaters besteforeldre og barn av disse ned til deres barnebarn. Med andre ord: De fjerneste legalarvinger etter arvelater er fettere og kusiner. Har ikke arve later nærmere arvinger enn barna til kusiner eller fettere, tilfaller arven staten. Arv etter loven

35 Arvecancsklasser Man benytter gjerne begrepet arvegangsklasser (eller paren tel) om de tre forskjellige gruppene av legalarvinger. Første arvegangsklasse er avdødes barn, barnebarn og så videre i rett nedstigende linje fra avdøde. Annen arvegangsklasse er av dødes foreldre, barn, barnebarn også videre i rett nedstigende linje fra avdøde. Inn under denne gmppen kommer følgelig avdødes søsken, nevøer og nieser samt barna etter disse i rett nedstigende linje. Tredje arvegangsklasse er avdødes beste foreldre samt barn og barnebarn av disse. Inn under denne gruppen kommer avdødes on kler og tanter samt fettere og kusiner. Figwi Figur i: Barna er nærmeste arvinger, og de aruer i utgangs- / \ punktet likt. Etterlaten avdøde A * > seg ett ham samtidig som han B C hadde mange søsken, rokken ikke 50 0/o 50 0/o dette barnets stilling som enearving. Dersom arvelatera har to ham -B og C-fordeles arven med en halvpart på hver. B t A F,mr2 / \ Cf 5 % / \ D ie) 25 % 25 % Figur 2: Er C også død, men etter laten seg to ham D og E,fordeles arven med 50 prosent på B og 25 prosent til hvert av As hame ham-d og E. Arv etter loven

36 A t "** / \ B C t Figur 3: Er også E død og sam tidig bamløs, arverß og D halv parten hver. 5 % / \ D f 50 % B (C.l 50 % 50 % ficjwr 4 / Figur 4: Dersom arvelater ikke etterlater seg livsarvinger, det vil si ham, barnebarn og så videre i rett nedstigende linje, tilfaller arven hansforeldre med en lik part på hver. Dersom arvelater A har både moren B ogfaren C i live, arver disse en halvpart hver. B t / # 25 % 25 % 50 % Figur 5: Arvelater er A. Dersom moren B er død, går arven til hen nes livsarvinger D og E med en like stor andel til hver. Figur 5 Arv etter loven

37 / B t # 50 % Dt Lf /It / \" 12,5 % 12,5 % «t Figur % tf *1 Figur 7 Figur 6: Er også et au de øvrige hama til B dødt, i vårt eksempel aruelateras brord, vil sist nevntes ham F og G tre inn i hans sted som arvinger til huer sine 12,5 prosent. Figur 7: Det er imidlertid ikke uvanlig at en av arvelaters avdødeforeldre ikke etterlater seg andre livsarvinger Arvelater A var eneham, og moren B hadde heller ikke bamfra tidligere ekte skap. I såfall overtarfaren C hele arven. Erfaren C også død, men etterlater seg livsarvinger, overtar disse hele arven. Når loven inn setter en avdødfar eller mors øvrige livsarvinger, åpnes altså døren til arven ikke harefor arve laters søsken, nevøer og nieser, men også til halvsøsken ~for eksempel morens hamfra et tid ligere ekteskap. Unntak fra FORELDRENES ARVERETT Loven oppstiller et unntak fra regelen om at den gjenlevende faren eller moren arver alt - dersom den avdøde av foreldrene ikke etterlater seg livsarvinger. Hvis arvelater dør før fylte 18 år og foreldrene enten ikke var gift med hverandre eller var separert eller Arv etter loven

38 Arv til besteforeldre skilt, tilfaller halvparten av arven etter barnet nå i stedet den døde fars eller mors foreldre, eller deres barn og barnebarn. Bestemmelsen søker å hindre at fraskilte ektefeller arver hverandre om et av deres barn senere dør. Bestemmelsens ordlyd rammer fak tisk også samboere som levde sammen ved den enes død. Dette var en utilsiktet følge og kan vel ikke antas å være gjeldende rett. ft C H t l \t \ Barn fl - - Q f Bart2 i \s Barnebarn A f Figur 8 Barnebarn Figur 8: Har ikke arvelater livsarvinger, foreldre eller livsarvinger etter disse, tilfaller arven besteforeldrene. Arvenfordeles med en halvpart til besteforeldrene på hver side eller deres bam og barnebarn. Lever ikke en av beste foreldrene, og er det ikke livsarvinger etter denne, går arven over til hans eller hennes ektefelle eller bam eller barnebarn etter denne. Er det ikke arvinger på den ene siden, går hele arven til arvingene på den andre siden. Vi kan tenke oss at arvelater A har foreldrene B og C. Dersom B og C begge er døde og det ikke er livsar vinger etter noen av disse, tilfaller arven mormor og Arv etter loven

39 morfar E og F på den ene side og farmor og farfar G og H på den annen. Hver av sidene gjøres opp for seg. Hvis ikke besteforeldrene E og F lever eller etterlater seg barn eller barnebarn, overføres hele arven til den andre siden, såfremt det finnes en aktuell arving der. Adoptivbarn Adoptivbarn får samme rettsstilling som om det hadde vært adoptivforeldrenes egnefødte barn. Sam tidig opphører rettsforholdene, hemnder slektstil hørighet, med biologiske foreldre (adoptivbarn er likevel ansett som inhabile som vitner i testamenter der biologisk slekt er tilgodesett). Arverett blir altså overført fra de biologiske foreldrene til adoptiv foreldrene. Adoptivbarnet får arverett etter adoptiv foreldrenes øvrige familie. I forhold til odels- og åse tesbestemmelsene får adoptivbarnet prioritet etter adopsjonstidspunktet og ikke etter barnets egentlige alder. Arv etter loven

40 Arvetavle Denne arvetavlen viser skjematisk hvilken person krets som mottar arv etter loven. Tavlen viser på en oversiktlig måte de tre arvegangsklassene som er arvingen Første arvegangsklasse er ens egne livsar vinger, annen arvegangsklassse dekker foreldrene og deres livsarvinger, og til slutt kommer tredje arve gangsklasse som dekker besteforeldrenes livsarvinger ned til deres barnebarn. Farmor/farfar Tredje arvegangsklasse Mormor/morfar T Tanter Onkler Far Annen arvegangsklasse - Mor Tanter Onkler T Kusiner Fettere Fler stanser arvefølgen etter loven Brødre Søstre Brødre Søstre Kusiner Fettere T Fler stanser arvefølgen etter loven Nevøer Nieser Nevøer Nieser T Barn av disse T Barn av disse osv. osv. Arv etter loven

41 Ektefelles arverett, herunder minstearv Ektefeller har etter dagens bestemmelser (arveloven av 1972) en arverett etter den annen, avhengig av hvilke arvinger den avdøde ektefellen etterlater seg. Dersom avdøde hadde livsarvinger, det vil si arvinger i første arvegangsklasse (se figur på side 38), har gjenlevende rett til en firedel av arven etter ektefel len og uansett minst fire ganger folketrygdens grunn- Folketrygdens beløp (G). Er de nærmeste arvingene etter arvelateren grunnbeløp (G) foreldrene eller barn, barnebarn og så videre i rett reguleres årlig i nedstigende linje, det vil si arvinger i annen arve mai, og alle «G- gangsklasse, har ektefellen rett til halvparten av relaterte» beløp endres automatisk, arven og uansett minst 6G, seiv om det da ikke blir noe igjen til andre. Er det arvinger bare i tredje arvegangsklasse, kan gjenlevende overta hele arven og uansett minst 6 G. Ektefellens rett til arv kan imidlertid begrenses ved testament fra den avdøde ektefel len. For at testamentet skal redusere gjenlevendes arverett, må gjenlevende ha fått kjennskap til denne. Gjenlevendes rett til minstearv, beregnet til 4 eller 6 G, kan ikke fratas ektefellen ved testament. Grunn beløpet i folketrygden er per mai 2000 satt til kroner, slik at minstesummen er henholdsvis kroner for 4 G og kroner for 6 G. Rekkeveidden av ektefellens minstearv Arvelater kan i testament tilgodese andre enn ekte fellen og således gjøre innhugg i retten til fireparten, halvparten eller hele arven. Lovens bestemmelser om minstearv må imidlertid anses som en pliktdelsarv og kan ikke fratas den gjenlevende ektefellen. Ekte- Arv etter loven

42 Bestemmelsene finnes i arvelovens 6 og 7. fellen må i så fall ha gitt avkall på minstearven. Be stemmelsene om ektefelles minstearv ble innført i Før denne tiden kunne ektefellene i testament gjøre den annen ektefelle helt arveløs. Testamenter som har et slikt innhold, vil altså i dag måtte tåle at ektefellen krever sin minstearv, og loven går foran det som er satt opp i testamentet. Bestemmelsene ble for øvrig gitt med virkning også for testamenter opp rettet før den nye loven trådte i kraft. Rent praktisk innebærer bestemmelsene om minste arv at ektefellens arv skal oppfylles før barnas plikt delsarv eller andres arv skal beregnes. Ektefellers arverett, hemnder retten til minstearv, er betinget av at ektefellene var gift da den ene fait fra. Er ektefel lene formelt separert eller skilt, bortfaller arveretten. Hadde ektefellene ved den enes død allerede flyttet fra hverandre uten å være separert, er arveretten like vel i behold. Partnerskap Se mer om dette i Partn erskapslo ven, lov av 30. april iggs nr. 40. Ved lov om registrert partnerskap kan to personer av samme kjønn la sitt samlivsforhold registrere. De vil i så fall i rettslig forstand likestilles som ektefellen Dette innebærer at arvereglene som gjelder for ekte feller kommer til anvendelse, hemnder for eksempel rett til minstearv og rett til å overta avdødes eien deler i såkalt uskiftebo. Det vil si at gjenlevende dis ponerer over avdødes eiendeler som en eier uten å behøve å dele avdødes arv med hans eller hennes slektningen Ektefellers adgang til adopsjon kommer imidlertid ikke til anvendelse for registrerte partnere Arv etter loven

43 Barn med samboende foreldre og dette er den eneste forskjellen mellom registrerte partnere og ektefellen Barn arver sin avdøde far eller mor, seiv om foreldrene ikke er gift. At man har felles barn, utløser ingen gjensidig arverett mellom samboere. Samboere tar ikke arv etter hverandre uten at de oppretter testament. Hva den avdøde samboeren etter later seg i arv, bør framgå av en eierfortegnelse samboerne setter opp ved samboerforholdet begynnelse, gjerne som en del av en samlivsavtale som regulerer andre forhold mellom partene. Dersom en av samboerne dør, gir imidlertid hus standsfellesskapsloven visse rettigheter til den gjen levende samboeren. Loven begrenser anvendelsen til å gjelde for samboere som er over 18 år, og som har bodd sammen i en husstand i mer enn to år, eller som har, har hatt eller venter barn sammen. Gjenlevende kan da «når særlege grunnar talar for det» i forhold til avdødes arvinger, få visse rettigheter til deres felles hjem. Dette gjelder retten til å løse inn og tre inn i avdødes andel av det felles hjemmet, enten dette gjelder en andel eller hele boligen, samt retten til å løse inn avdødes andel av aksje, obligasjon eller andel som retten til det felles hjem var knyttet til. Under samme vilkår har gjenlevende rett til å løse inn og overta eller tre inn i avdødes andel av det vanlige inn boet. Ved leieforhold likestilles gjenlevende med en gjenlevende ektefelle i tilsvarende situasjon. De rettighetene som her nevnes, har altså karakter av å Arv etter loven

44 være forkjøpsrettigheter og ikkø en økonomisk sær begunstigelse. Samboere kan sørge for hverandre økonomisk ved å opprette en personforsikring og innsette hverandre som begunstigede. Beløpet som kommer til utbeta ling, blir ikke tatt med i beregningen av barnets plikt delsarv, og det kan således være et kjærkomment til skudd blant annet ved overtakelsen av et felles hjem. Tidspunktet når arven anses falt Arven anses som fait ved arvelaters død, og det er de arvingene som lever på dødsfallstidspunktet som arver. Arven tilfaller imidlertid ikke arvingene umid delbart, så fremt ikke arvingen pantsetter sin arve lodd eller selger denne. Etter dødsfallet oppstår døds boet, og først når dette er sluttet, får arvingene glede av arven som nå utlegges i form av for eksempel kon tanter og eiendeler. Ved testament kan derimot arve later treffe bestemmelser over den delen av arven som ikke er bundet til barnas pliktdelsarv, og sette visse betingelser for å ta arv. Arvelater kan for eksem pel bestemme at arven skal tilfalle en venn eller en slektning når denne har oppnådd en viss alder, eller i tilknytning til andre begivenheter. På denne måten kan arvefallet finne sted lang tid etter arvelaterens død. Vi opplever dessverre daglig at personer forsvinner, eller at det skjer ulykker der flere familiemedlemmer omkommen I forhold til spørsmålet om arv etter noens bortgang må det nevnes at disse tilfellene er Arv etter loven