Peter L0drup. Arverett. 4. utg.

Transkript

1 Peter L0drup Arverett 4. utg. Oslo 1999

2 INNHOLD F0rste kapittel INNLEDNING 1. Alminnelig orientering. I. Arverettens problemer 21 II. Arverettens kilcier 22 III. Grunnlaget for erverv ved arv - oversikt 24 IV. Erverv ved arv og annet erverv etter et d0dsfall 25 V. Arvefallet og d0dsfallet 26 VI. Norsk arveretts internasjonale rekkevidde Arveretten i dagens samfunn. I. Hvorfor har vi privât arverett? 28 II. Statens del av arvemassen arveavgiften 31 III. Slektsarv - ektefellearv - testamentsarv 34 IV. Noen utviklingslinjer ellers 37 Annet kapittel ARV ETTER LOVEN 3. Slektens arverett. I. Behovet for en arvetavle 40 II. Prinsippene bak arvetavlen - parentelsystemet - arvegangsklasser - arv etter linjer - representasjonsprinsippet 41 III. F0rste arvegangsklasse Arvelateren etterlater seg bare barn Arvelateren etterlater seg barn og barnebarn Barn f0dt av foreldre som ikke er gift med hverandre Adopsjon og arverett Forloddsrett for barn i visse tilfelle 49 IV. Annen arvegangsklasse Begge foreldre lever Arvelaterens far eller mor er d0d Begge foreldre er d0de Sserregelen hvor arvelateren erunder 18 âr 53 V. Tredje arvegangsklasse 54 VI. SIektsarverettens grenser 54

3 4. Ektefellens arverett. I. Ektefellens stilling - flere regelsett har betydning 55 IL Hovedreglene om ektefellens arverett 58 III. Retten til minstearv 59 IV. Ektefellen ma - utover minstearven - respektere avd0des testament 61 V. Arveretten og den fri tredjedel 63 VI. Arverettens bortfall ved separasjon og skilsmisse Statens arverett. I. Arverett og arveavgift 64 II. Naermere om nâr staten er arving 64 III. Statens avslag pâ fait arv 65 Tredje kapittel ARV ETTER TESTAMENT 6. Oversikt. I. Testasjonsrettens begrunnelse 66 II. Testasjonshyppigheten 68 III. D0dsdisposisjonene: Testamenter - arvepakter - d0dsgaver 69 IV. Felles testament og gjensidig testament 71 V. Testamentet somrettslig disposisjon 73 VI. Testasjonsrettens utstrekning - den kvantitative og kvalitative testasjonskompetanse Formkravene. I. Behovet for form 76 II. De ordinaere testamentsformer - al III. N0dstestamenter - al Problemet Fellesregler Det muntlige testament Skriftlig testament uten vitner Saerlig om selvmordstilfellene 85 IV. Krav til vitnene 86 V. Testamenter opprettet i utlandet - al VI. Virkningene av at formkravene ikke er oppfylt 89 VII. For hvilke disposisjoner gjelder testamentsformene? 90 VIII. Oppbevaring av testamenter hos skifteretten 92 Fjerde kapittel LIVSARVINGENES PLIKTDEL 8. De grunnleggende utgangspunkter. I. Problemet 93 II. Pliktdelens st0rrelse 94

4 III Forloddsretten etter al IV. Livsarvingene kan godkjenne krenkelser av pliktdelen 96 V. Hvorfor har vi pliktdelsregler? 97 VI. Livsarvingene er ikke beskyttet mot arvelaterens livsdisposisjoner 102 VII. Sœrlig om overf0ring av naeringsvirksomhet Pliktdelsreglenes naermere innhold. I. Problemene 105 II. Hovedregelen er at pliktdelen er utenfor arvelaterens rekkevidde 106 III. Unntak Begrenset adgang til â fordele bestemte ting - al Arven kan gj0res til livsarvingens sœreie - al Arvelateren kan i «sasrlege tilfelle» begrense retten til â rade over pliktdelsarv - al Saerlige régler for naeringsvirksomhet - al Retten til â gj0re en livsarving arvel0s - al Saerregler for ândsverk - âvl Eiendommer underkastet âsetesrett odl Arvelateren kan ved ektepakt endre formuesforholdet eller gi rett til uskifte med sœreiemidler Kan arvelateren bestemme noe om skifteoppgj0ret? Pliktdelens beregning. I. Verdsettelsen av aktiva 114 IL Hvilket tidspunkt som beregningen skal knyttes til 116 III. Netto- eller bruttoberegning av den enkelte gjenstand? 118 IV. Betydningen av forloddsrettigheter etter al V. Sœrlig om livsforsikringskrav Avkortning i arv - arveforskudd. I. Avkortningens funksjon 122 II. Vilkâr for avkortning 125 III. Hvilke ytelser som kan avkortes 126 IV. Virkningene av avkortning Virkningene for arvingen Virkningene for beregningen av den fri tredjedel og ektefellens boslodd AI. 43 kan fravikes ved avtale 130 V. Litt terminologi 131 Feinte kapittel N/ERMERE OM TESTAMENTSREGLENE 12. Testasjonsevnen. I. Arvelateren ma ha fylt 18 âr 132 IL Krav til testators vurderingsevne - psykiske mangler 133 III. Fortsettelse - bevisbyrderegler 135

5 ij 13. Mangler ved viljeserklœringen. I. Noen utgangspunkter 137 II. Utilb0rlig pâvirkning m.v 138 j 14. Mangler ved innholdet. I. Utgangspunktet - ingen kvalitative krav 142 IL Testasjoner som gâr ut pâ bruk eller 0deleggelse som ikke har noe fornuftig formai 143 III. Testasjoner som strider mot «lov eller aerbarhet» m.v 144 IV. Grunnlovens 108 og regelen i al. 71 annet ledd annet punktum 145 V. Delegasjon Hvordan testamenter skal tolkes. I. Tolking korrigering -utfylling 148 IL Utgangspunktet - testators mening, al III. Noen typetilfelle 152 IV. Lovens tolkingsregler i al Bestemmelsenes karakter og rekkevidde Gjenstandslegater skal oppfylles f0r sumlegater, A 66 nr Gjenstandslegater vedr0rende ting det hviler heftelser pâ, al. 66 nr. 4 f0rste punktum Gjenstanden finnes ikke i boet, al. 66 nr. 4 annet punktum Testamentsarvingen d0r f0r testator, al. 66 nr Ektefellen er innsatt som arving, al. 66 nr Avd0de etterlater seg flere testamenter, al. 66 nr V. Villfarelse - feilskrift 160 VI. Betingelser - pâlegg - frister Problemene - suspensive og résolutive betingelser Hovedregler Betingelsen eller pâlegget strider mot «lov eller aerbarhet» eller gâr ut pâ det umulige Kongen kan endre vilkâr, pâbud, forbud eller annen forpliktelse som kan f0lge av testament 167 VIL Forholdet mellom tolking og utfylling og kravet til form Gjensidige testamenter. I. Innledning 168 IL Behovet for gjensidig testament Mellom ektefeller Mellom personer som ikke er gift med hverandre 172 III. Forholdet f0r det f0rste d0dsfall 172 IV. Forholdet ved det f0rste d0dsfall 174 V. Lengstlevendes disposisjonsrett over arven 175 VI. Lengstlevendes testasjonsrett Omfanget av lengstlevendes testasjonskompetanse Endring og tilbakekall av sekundaerdisposisjoner 177

6 VIL Plikt til â skifte hvis lengstlevende inngâr nytt ekteskap 180 VIII. Forholdet ved lengstlevendes d0d - hvem er arvinger? Utgangspunktet: Testamentets ordlyd - den tidligere tvilssituasjon Testamentet har «klare f0resegner» Testamentet har ikke «klare f0resegner» Kretsen av arveberettigede etter avd0de Oppgj0ret hvor lengstlevende ikke har skiftet med f0rstavd0des arvinger ved inngâelsen av nytt ekteskap 184 IX. Vilkâr for â anvende tolkingsreglene i al. 58 og al X. Den enes disposisjon er ugyldig Arvepakter. I. Hva er en arvepakt - behovet 186 IL Formkravet og dets rekkevidde 188 III. Nâr arvelateren blir bundet 191 IV. Tolking 192 V. Arvepakten og arvelaterens livsdisposisjoner 193 VI. Noen vurderinger Tilbakekall av testament - bortkommet testament. I. Tilbakekall av testament Innledning Formkravene - kravene etter al. kap. VIII Saerlig om overstrykning og 0deleggelse Kan tilbakekall skje pâ andre mater? Tilbakekall - endring - ny testasjon Tilbakekall av et tilbakekall En av disposisjonene er ugyldig 201 IL Bortkommet testament Problemet Hva som kan brukes som bevismiddel for testamentets innhold Krav til beviset for at det har foreligget et testament og at det ikke er tilbakekalt av testator 202 i 19. Bortfall av testamentet ved endrede forhold - bristende forutsetninger. I. Problemet 204 II. Testator kjente til de endrede forhold 204 III. Testator kjente ikke til de endrede forhold 205 IV. AL 57 annet ledd annet punktum 205 i 20. Arvingenes godkjennelse av ugyldige testasjoner - passivitet. I. Problemet og hovedregelen 207 IL Nœrmere om al. 70 annet ledd 209 III. Minstekrav til arvelaterens disposisjon 210

7 Sjette kapittel GRENSEN MELLOM LIVSDISPOSISJONER OG D0DSDISPOSISJONER > 21. Noen utgangspunkter. I. Oversikt 213 II. Rettskildene og deres karakter 215 III. Oversikt over de ulike typetilfelle 217! 22. Oppfyllelsen fra arvelaterens side skal f0rst skje etter hans d0d. I. Bare arvelateren skal yte noe - den typiske d0dsdisposisjon-al. 48,jfr. 35 og IL Den annen part skal ogsâ yte noe ved arvelaterens d0d 219 III. Arvelateren fâr en motytelse mens han lever 219 IV. Sammensatte disposisjoner - interessentskapskontrakter - gjensidige fordeler - disposisjonen har kontraktspreg Disposisjoner pâ dodsleiet. I. Problemet 224 IL Naermere om gavebegrepet 224 III. Ytelser pâ d0dsleiet mot vederlag - gjensidig bebyrdende kontrakter 225 IV. Begrepet d0dsleie Oppfyllelse skjer f0r arvelaterens d0d (eller d0dsleiet). I. Problemet 230 IL Utgangspunktet: Det foreligger en livsdisposisjon Gjensidig bebyrdende avtaler Om gaver og gavelignende disposisjoner 231 III. Naermere om kravet til avtalens innhold - disposisjonen ma ha en realitet for arvelateren Problemstillingen Overdragelse av fast eiendom Sserlig om naeringsvirksomhet - bedrifter Avhenderens fordeler ved disposisjonen Oppsummering 237 IV. Naermere om kravet til oppfyllelse Noen utgangspunkter Fast eiendom L0s0re og fordringer Arvelateren d0r f0r det avtalte oppfyllelsestidspunkt 240 V. Arvelaterens motivering Det uklare bildet som rettspraksis byr oss Hvor d0dsmotiveringen ikke har betydning Motivets betydning ellers 243 VI. Saerlig om overdragelser mellom ektefeller og samboere Den faktiske bakgrunn Rettspraksis Noen vurderinger 247

8 Syvende kapittel NOEN FELLES REGLER FOR ARV ETTER LOVEN OG ARV ETTER TESTAMENT 25. Alminnelige betingelser for â ta arv. I. Arvingen ma levé nâr arvelateren d0r 249 II. Det uf0dte barns stilling 251 III. Arvingen kan avslâ arven 251 IV. Arveretten kan gâ tapt ved foreldelse 253 V. Tap av arveretten ved dom 254 VI. Om forsvunne personer Arvelateren er forsvunnet Arvingen er forsvunnet 257 VIL Forbigâtt arving og legatar Arvingens forhold til arven mens arvelateren lever. I. Avtaler om ventet arv Avhendelse og pantsettelse er forbudt Avtaler om fordeling av aktiva Rettsstiftelser over fremtidige arvegjenstander 259 IL Avkall pâ ventet arv Utgangspunktet: al Behovet for â gi avkall Adressaten for avkallet Virkningene av avkall Avkall til fordel for en bestemt arving 263 Attende kapittel ARVENS OVERGANG TIL ARVINGENE 27. Grunnlinjer i bobehandlingen. I. Noen utgangspunkter - terminologi Boets rettslige karakter De ulike interessentene Privât og offentlig skifte - skifteretten 267 IL Loddeier - arving - legatar Definisjonene i si Legat-typer 271 III. D0dsboet - forholdet mellom loddeierne Hva boet omfatter Forholdet mellom loddeierne 273 IV. Nâr skifte skal finne sted Utgangspunktet Hvem som kan kreve skifte Testamentariske bestemmelser om utsettelse av skiftet V. Privât skifte er hovedregelen 279 VI. Offentlig skifte Skifterettens oppgaver ved offentlig skifte Nâr det skal skiftes offentlig 281

9 3. Ingen av arvingene overtar ansvaret for avd0des gjeld Saerregler for mindre boer Bobestyrer og medhjelper Innstilling av bobehandlingen 287 VIL Tvister under offentlig skifte - skifteprosessen Hva er skifteprosess? Skifterettens kompetanse Saksanlegg - partsforhold Skifterettens avgj0relser Rettsmidler og rettsmiddelsgrunner Utlodningen 295 VIII. Verdsettelsen av boets eiendeler - skiftetakster 295 IX. Skifte ved testamentsfullbyrder m.v Avd0des gjeld - kreditorenes stilling. I. Oversikt 298 IL Et historisk glimt 300 III. Arvingenes ansvar overfor avd0des kreditorer 301 IV. Forholdet arvingene innbyrdes for avd0des gjeld 304 V. Begravelsesomkostningene 305 VI. Preklusivt proklama Oversikt Utstedelse Innhold og kunngj0ring Proklamaets virkninger - anmeldelse Hvilke fordringer som omfattes av et proklama 309 VIL Kreditorenes rett til oppfyllelse under skiftet Arvingene har overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 310 VIII. Rett til oppfyllelse av boets midler Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser Arvingene har overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 311 IX. Kreditors adgang til tvangsfullbyrdelse etter debitors d0d Oversikt Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser Arvingene har overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser Kreditor med utlegg eller en annen sikkerhetsrett Forholdet mellom arving og legatar. I. Oversikt 315 IL Arvingens ansvar overfor legataren 315 III. Oppfyllelsestid og renteplikt 317 IV. Delvis overskridelse av testasjonsfriheten 318 V. Tilbakes0kningskrav 319

10 30. Fordelingen av boets eiendeler. I. Utgangspunktet: Enhver loddeier kan kreve boets eiendeler solgt 319 IL Lovregler som hjemler rett til boets eiendeler Unntaket i si. 61 annet ledd annet punktum Sammensatt skifte, si Odels-eller âsetesberettiget loddeier 325 III. Testamentariske bestemmelser over boets eiendeler 326 IV. Naermere om oppgj0ret 327 V. Nâr naturalutlegget skal oppfylles Oppgj0ret mellom gjenlevende ektefelle og avdodes arvinger (sammensatt skifte). I. Oversikt - de grunnleggende utgangspunkter 328 IL Hva som er gjenstand for skiftet 330 III. Rettigheter som bare lengstlevende ektefelle kan gj0re gjeldende Avgrensningen av delingsgrunnlaget Rett til â beholde egne eiendeler hvis avd0de var insolvent Lempningsreglenes rekkevidde Lengstlevendes uttaksrett av det insolvente d0dsbo 335 IV. Fordelingen av boets eiendeler Oversikt Nœrmere om si. 63 annet ledd Forholdet mellom den lengstlevende ektefelle og en odelsberettiget loddeier Lengstlevende ektefelles forkj0psrett 341 V. Kreditorenes stilling ved sammensatt skifte 341 VI. «Summarisk skifte» 342 Niende kapittel LENGSTLEVENDE EKTEFELLES RETT TIL Â SITTEI USKIFTET BO 32. Bakgrunnen og betingelsene for uskifte. I. Oversikt 343 IL Gjenstand for uskifte - felleseie 345 III. Gjenstand for uskifte - sœreie 346 IV. Fellesregler for uskifte ved ektepakt 348 V. Overfor hvilke arvinger retten til uskifte kan gj0res gjeldende 348 VI. Forholdet mellom testamentariske disposisjoner og retten til uskifte 350 VIL Alminnelige forutsetninger for uskifte 351 VIII. Fremgangsmâten 352 IX. Forutsetter uskifte at den formelle fremgangsmâten er fulgt? 354

11 33. Under uskiftet. I. Hva boet omfatter 355 IL Forholdet mellom lengstlevende ektefelle og avd0des kreditorer 357 III. Lengstlevendes râdighet over boet 358 IV. Arvingenes forhold til boet Reglene om skifte av det uskiftede bo. I. Nâr boet skal skiftes 365 IL Reglene om skifte av boet Oversikt Delingen mens lengstlevende lever Delingen etter lengstlevendes d0d Oppgj0ret hvor noen har fâtt delvis oppgj0r 370 III. Hvem som er arvinger 371 IV. Nytt ekteskap uten at uskifteboet er skiftet 373 V. Skiftets gjennomf0ring 374 Forkortelser 17 Domsregister 375 Lovregister 380 Stikkordregister 385 Eksempler pâ slutninger og utlodninger 390