Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK

Transkript

1 Peter Lødrup Arverett 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK

2 Innhold Forord 5 Forkortelser 19 Litteratur 19 Lover 21 Tidsskrifter 23 Lovforarbeider mv 23 Første kapittel Innledning Alminnelig orientering 24 I. Arverettens problemer 24 II. Arverettens kilder 25 III. Grunnlaget for erverv ved arv - oversikt 27 IV. Erverv ved arv og annet erverv etter et dødsfall 28 V. Arvefallet og dødsfallet 30 VI. Norsk arveretts internasjonale rekkevidde Arveretten i dagens samfunn 32 I. Hvorfor har vi privat arverett? 32 II. Statens del av arvemassen - arveavgiften 35 III. Slektsarv - ektefellearv - testamentsarv 37 IV. Noen utviklingslinjer ellers 40 Annet kapittel Arv etter loven Slektens arverett 43 I. Behovet for en arvetavle 43 II. Prinsippene bak arvetavlen - parentelsystemet - arvegangsklasser - arv etter linjer - representasjonsprinsippet.. 44

3 Innhold III. Første arvegangsklasse Arvelateren etterlater seg bare barn Arvelateren etterlater seg barn og barnebarn Barn født av foreldre som ikke er gift med hverandre Adopsjon og arverett Forloddsrett for barn i visse tilfelle 52 IV. Annen arvegangsklasse Begge foreldre lever Arvelaterens far eller mor er død Begge foreldre er døde Særregelen hvor arvelateren er under 18 år 56 V. Tredje arvegangsklasse 57 VI. Slektsarverettens grenser Ektefellens arverett 59 I. Ektefellens stilling - flere regelsett har betydning 59 II. Hovedreglene om ektefellens arverett 62 III. Retten til minstearv 63 IV. Ektefellen må - utover minstearven - respektere avdødes testament 65 V. Arveretten og friarven 67 VI. Arverettens bortfall ved separasjon og skilsmisse Statens arverett 69 I. Arverett og arveavgift 69 II. Nærmere om når staten er arving 69 III. Statens avslag på falt arv 70 Tredje kapittel Arv etter testament Oversikt 71 I. Testasjonsrettens begrunnelse 71 II. Testasjonshyppigheten 74 III. Dødsdisposisjonene: Testamenter - arvepakter - dødsgaver 74 IV. Felles testament og gjensidig testament 76 V. Testamentet som rettslig disposisjon 78 VI. Testasjonsrettens utstrekning - den kvantitative og kvalitative testasjonskompetanse 79

4 Innhold 7. Formkravene 81 I. Behovet for form 81 II. De ordinære testamentsformer - al III. Nødstestamenter - al Problemet Fellesregler Det muntlige testament Skriftlig testament uten vitner Særlig om selvmordstilfellene 90 IV. Krav til vitnene 92 V. Testamenter opprettet i utlandet -al VI. Virkningene av at formkravene ikke er oppfylt 95 VII. For hvilke disposisjoner gjelder testamentsformene? 95 VIII. Oppbevaring av testamenter hos tingretten 97 Fjerde kapittel Livsarvingenes pliktdel De grunnleggende utgangspunkter 98 I. Problemet 98 II. Pliktdelens størrelse 99 III. Forloddsretten etter al IV. Livsarvingene kan godkjenne krenkelser av pliktdelen 101 V. Hvorfor har vi pliktdelsregler? 103 VI. Livsarvingene er ikke beskyttet mot arvelaterens livsdisposisjoner 107 VII. Særlig om overføring av næringsvirksomhet Pliktdelsreglenes nærmere innhold 111 I. Problemene 111 II. Hovedregelen er at pliktdelen er utenfor arvelaterens rekkevidde 111 III. Unntak Begrenset adgang til å fordele bestemte ting - al Arven kan gjøres til livsarvingens særeie-al Arvelateren kan i «særlege tilfelle» begrense retten til å råde over pliktdelsarv - al Særlige regler for næringsvirksomhet - al Retten til å gjøre en livsarving arveløs - al Særregler for åndsverk - avl Eiendommer underkastet åsetesrett - odl

5 10 Innhold 8. Arvelateren kan ved ektepakt endre formuesforholdet eller gi rett til uskifte med særeiemidler Kan arvelateren bestemme noe om skifteoppgjøret? Pliktdelens beregning 120 I. Verdsettelsen av aktiva 120 II. Hvilket tidspunkt som beregningen skal knyttes til 122 III. Netto-eller bruttoberegning av den enkelte gjenstand? 124 IV. Betydningen av forloddsrettigheter etter al V. Særlig om livsforsikringskrav Avkortning i arv - arveforskudd 128 I. Avkortningens funksjon 128 II. Vilkår for avkortning 130 III. Hvilke ytelser som kan avkortes 132 IV. Virkningene av avkortning Virkningene for arvingen Virkningene for beregningen av friarven og ektefellens boslodd Al. 43 kan fravikes ved avtale 136 V. Litt terminologi 137 Femte kapittel Nærmere om testamentsreglene Testasjonsevnen 138 I. Arvelateren må ha fylt 18 år 138 II. Krav til testators vurderingsevne - psykiske mangler 139 III. Fortsettelse - bevisbyrdereglene Mangler ved viljeserklæringen 143 I. Noen utgangspunkter 143 II. Utilbørlig påvirkning mv Mangler ved innholdet 149 I. Utgangspunktet - ingen kvalitative krav 149 II. Testasjoner som går ut på bruk eller ødeleggelse som ikke har noe fornuftig formål 149 III. Testasjoner som strider mot «lov eller ærbarhet» mv 151 IV. Grunnlovens 108 og regelen i al. 71 annet ledd annet punktum 152 V. Delegasjon 153

6 Innhold Hvordan testamenter skal tolkes 155 I. Tolking - korrigering - utfylling 155 II. Utgangspunktet - testators mening, al III. Noen typetilfelle 159 IV. Lovens tolkningsregler - al Bestemmelsenes karakter og rekkevidde Gjenstandslegater skal oppfylles før sumlegater, al. 66 nr Gjenstandslegater vedrørende ting det hviler heftelser på, al. 66 nr. 4 første punktum Gjenstanden finnes ikke i boet, al. 66 nr. 4 annet punktum Testamentsarvingen dør før testator, al. 66 nr Ektefellen er innsatt som arving, al. 66 nr Avdøde etterlater seg flere testamenter, al. 66 nr V. Villfarelse - feilskrift 167 VI. Betingelser - pålegg - frister Problemene - suspensive og resolutive betingelser Hovedregler Betingelsen eller pålegget strider mot «lov eller ærbarhet» eller går ut på det umulige Stiftelesestilsynet kan endre vilkår, påbud, forbud eller annen forpliktelse som kan følge av testament 175 VII. Forholdet mellom tolking og utfylling og kravet til form Gjensidige testamenter 176 I. Innledning 176 II. Behovet for gjensidig testament Mellom ektefeller Mellom personer som ikke er gift med hverandre 179 III. Forholdet før det første dødsfall 180 IV. Forholdet ved det første dødsfall 182 V. Gjenlevendes disposisjonsrett over arven ved livsdisposisjoner VI. Gjenlevendes testasjonsrett Omfanget av gjenlevendes testasjonskompetanse Endring og tilbakekall av sekundærdisposisjoner 185 VII. Plikt til å skifte hvis gjenlevende inngår nytt ekteskap 189 VIII. Forholdet ved gjenlevendes død - hvem er arvinger? Utgangspunktet: Testamentets ordlyd - den tidligere tvilssituasjon 189

7 12 Innhold 2. Testamentet har «klare føresegner» Testamentet har ikke «klare føresegnen> Kretsen av arveberettigede etter avdøde Oppgjøret hvor gjenlevende ikke har skiftet med førstavdødes arvinger ved inngåelsen av nytt ekteskap 192 IX. Vilkår for å anvende tolkingsreglene i al. 58 og al X. Den enes disposisjon er ugyldig Arvepakter 194 I. Hva er en arvepakt - behovet 194 II. Formkravet og dets rekkevidde 197 III. Når arvelateren blir bundet 200 IV. Tolkning 200 V. Arvepakten og arvelaterens livsdisposisjoner 202 VI. Noen vurderinger Tilbakekall av testament - bortkommet testament 204 I. Tilbakekall av testament Innledning Formkravene etter al. kap. VIII Særlig om overstrykning og ødeleggelse Kan tilbakekall skje på andre måter? Tilbakekall - endring - ny testasjon Tilbakekall av et tilbakekall En av disposisjonene er ugyldig 211 II. Bortkommet testament Problemet Hva som kan brukes som bevismiddel for testamentets innhold Krav til beviset for at det har foreligget et testament og at det ikke er tilbakekalt av testator Bortfall av testamentet ved endrede forhold -bristende forutsetninger 214 I. Problemet 214 II. Testator kjente til de endrede forhold 215 III. Testator kjente ikke til de endrede forhold 215 IV. Al. 57 annet ledd annet punktum 215

8 Innhold Arvingenes godkjennelse av ugyldige testasjoner - passivitet I. Problemet og hovedregelen 218 II. Nærmere om al. 70 annet ledd 219 III. Minstekrav til arvelaterens disposisjon 221 Sjette kapittel Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner Noen utgangspunkter 223 I. Oversikt 223 II. Rettskildene og deres karakter 225 III. Oversikt over de ulike typetilfelle Oppfyllelsen fra arvelaterens side skal først skje etter hans død I. Bare arvelateren skal yte noe - den typiske dødsdisposisjon, al. 48, jf. 35 og II. Den annen part skal også yte noe ved arvelaterens død 229 III. Arvelateren får en motytelse mens han lever 229 IV. Sammensatte disposisjoner - interessentskaps-kontrakter - gjensidige fordeler - disposisjonen har kontraktspreg Disposisjoner på dødsleiet 234 I. Problemet 234 II. Nærmere om gavebegrepet 235 III. Ytelser på dødsleiet mot vederlag - gjensidig bebyrdede kontrakter 235 IV. Begrepet dødsleie Oppfyllelse skjer før arvelaterens død (eller dødsleiet) 240 I. Problemet 240 II. Utgangspunktet: Det foreligger en livsdisposisjon Gjensidig bebyrdende avtaler Om gaver og gaveliknende disposisjoner 242 III. Nærmere om kravet til avtalens innhold - disposisjonen må ha en realitet for arvelateren Problemstillingen Overdragelse av fast eiendom Særlig om næringsvirksomhet - bedrifter Avhenderens fordeler ved disposisjonen Oppsummering 249

9 14 Innhold IV. Nærmere om kravet til oppfyllelse Noen utgangspunkter Fast eiendom Løsøre og fordringer Arvelateren dør før det avtalte oppfyllelsestidspunkt 252 V. Arvelaterens motivering Det uklare bildet som rettspraksis byr oss Hvor dødsmotiveringen ikke har betydning Motivets betydning ellers 256 VI. Særlig om overdragelser mellom ektefeller og samboere Den faktiske bakgrunn Rettspraksis Noen vurderinger 262 Syvende kapittel Noen felles regler for arv etter loven og arv etter testament Alminnelige betingelser for å ta arv 265 I. Arvingen må leve når arvelateren dør 265 II. Det ufødte barns stilling 267 III. Arvingen kan avslå arven 268 IV. Arveretten kan gå tapt ved foreldelse 269 V. Tap av arveretten ved dom 270 VI. Om forsvunne personer Arvelateren er forsvunnet Arvingen er forsvunnet 273 VII. Forbigått arving og legatar Arvingens forhold til arven mens arvelateren lever 275 I. Avtaler om ventet arv Avhendelse og pantsettelse er forbudt Avtaler om fordeling av aktiva Rettsstiftelser over fremtidige arvegjenstander 276 II. Avkall på ventet arv Utgangspunktet: Al Behovet for å gi avkall Adressaten for avkallet Virkningene av avkall Avkall til fordel for en bestemt arving 280

10 Innhold 15 Åttende kapittel Arvens overgang til arvingene Grunnlinjer i bobehandlingen 281 I. Noen utgangspunkter - terminologi Boets rettslige karakter De ulike interessentene Privat og offentlig skifte 283 II. Loddeier - arving - legatar Definisjonene i sl Legat-typer 288 III. Dødsboet - forholdet mellom loddeierne Hva boet omfatter Forholdet mellom loddeierne 290 IV. Når skifte skal finne sted Utgangspunktet Hvem som kan kreve skifte Testamentariske bestemmelser om utsettelse av skiftet 295 V. Privat skifte er hovedregelen 296 VI. Offentlig skifte Tingrettens oppgaver ved offentlig skifte Bobestyrer Når det skal skiftes offentlig Ingen av arvingene overtar ansvaret for avdødes gjeld Særregler for mindre boer Innstilling av bobehandlingen 303 VII. Tvister under offentlig skifte - skifteprosessen Hva er skifteprosess Skifteprosessens egenart Tingrettens kompetanse Saksanlegg - partsforhold Tingrettens avgjørelser Rettsmidler og rettsmiddelsgrunner Utlodningen 310 VIII. Verdsettelsen av boets eiendeler - skiftetakster 311 IX. Skifte ved testamentsfullbyrder mv 313

11 16 Innhold 28. Avdødes gjeld - kreditorenes stilling 314 I. Oversikt 314 II. Et historisk glimt 315 III. Arvingenes ansvar overfor avdødes kreditorer 317 IV. Forholdet arvingene innbyrdes for avdødes gjeld 319 V. Begravelsesomkostningene 320 VI. Preklusivt proklama Oversikt Utstedelse Innhold og kunngjøring Proklamaets virkninger - anmeldelse Hvilke fordringer som omfattes av et proklama 324 VII. Kreditorenes rett til oppfyllelse under skiftet Arvingene har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser VIII. Rett til oppfyllelse av boets midler Gjelden er ikke overtatt av arvingene Ansvaret for avdødes forpliktelser er overtatt av arvingene IX. Kreditors adgang til tvangsfullbyrdelse etter debitors død Oversikt Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser Hvor arvingene har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser Kreditor med utlegg eller en annen sikkerhetsrett Forholdet mellom arving og legatar 331 I. Oversikt 331 II. Arvingens ansvar overfor legataren 331 III. Oppfyllelsestid og renteplikt 332 IV. Delvis overskridelse av testasjonsfriheten 334 V. Tilbakesøkningskrav Fordelingen av boets eiendeler 335 I. Utgangspunktet: Enhver loddeier kan kreve boets eiendeler solgt II. Lovregler som hjemler rett til boets eiendeler Unntaket i sl. 61 annet ledd annet punktum Sammensatt skifte, sl Odels- eller åsetesberettiget loddeier Løsnings-eller forkjøpsrett 342

12 Innhold 17 III. Testamentariske bestemmelser over boets eiendeler 342 IV. Nærmere om oppgjøret 342 V. Når naturalutlegget skal oppfylles Oppgjøret mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger (sammensatt skifte) 344 I. Oversikt - de grunnleggende utgangspunkter 344 II. Hva som er gjenstand for skiftet 346 III. Rettigheter som bare gjenlevende ektefelle kan gjøre gjeldende Avgrensningen av delingsgrunnlaget Rett til å beholde egne eiendeler hvis avdøde var insolvent Lempningsreglenes rekkevidde Gjenlevendes uttaksrett av det insolvente dødsbo 350 IV. Fordelingen av boets eiendeler Oversikt Nærmere om sl. 63 annet ledd Forholdet mellom den gjenlevende ektefelle og en odelsberettiget loddeier Gjenlevende ektefelles forkjøpsrett 356 V. Kreditorenes stilling ved sammensatt skifte 357 VI. «Summarisk skifte» 358 Niende kapittel Gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo Bakgrunnen og betingelsene for uskifte 359 I. Oversikt 359 II. Gjenstand for uskifte - felleseie 362 III. Gjenstand for uskifte - særeie 363 IV. Fellesregler for uskifte som bygger på avtale mellom ektefellene. 364 V. Overfor hvilke arvinger retten til uskifte kan gjøres gjeldende VI. Forholdet mellom testamentariske disposisjoner og retten til uskifte 367 VII. Alminnelige forutsetninger for uskifte 369 VIII. Fremgangsmåten 370 IX. Forutsetter uskifte at den formelle fremgangsmåten er fulgt? Under uskiftet 372 I. Hva boet omfatter 372

13 18 Innhold II. Forholdet mellom gjenlevende ektefelle og avdødes kreditorer III. Gjenlevendes rådighet over boet Innledning Utgangspunktet og hovedregel Forbudet mot å gi gave - misforhold Vilkår for omsøtelse Overtredelse av al Dødsdisposisjonene 382 IV. Arvingenes forhold til boet Reglene om skifte av det uskiftede bo 385 I. Når boet skal skiftes 385 II. Reglene om skifte av boet Oversikt Delingen mens gjenlevende lever Delingen etter gjenlevendes død Oppgjøret hvor noen har fått helt eller delvis oppgjør 390 III. Hvem som er arvinger 392 IV. Nytt ekteskap uten at uskifteboet er skiftet 393 Lovregister 397 Domsregister 405 Saksregister 411