Til første kursdag i Familie- og arverett:
|
|
- Arnold Haraldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til første kursdag i Familie- og arverett: 1 Løse to oppgaver som finnes i heftet Familie- og arverett, Oppgaver og emneoversikter Institutt for privatrett, Stensilserie B, nr : Eksamensoppgave Vår 1993 del I (1. avd.) spørsmål 1a og 1b, og 2a og 2b. Finnes heftet side Eksamensoppgave Vår 2008 del II Finnes i heftet side
2 Copyright T. Sverdrup 2
3 Velkommen 3
4 Det kreves en grundig og god forståelse av følgende rettsspørsmål: 4 Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaver. Reglene om ektefellers eierforhold stiftelse av sameie Avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler. Oppgjørsreglene ved ekteskapets opphør, både når partene har felleseie og ved særeie Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør. Det kreves kjennskap til: hovedtrekkene i reglene om ekteskapets inngåelse og oppløsning og reglene om ektefellers underholdsplikt. hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett). Det kreves grundig kunnskap om hovedreglene om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett.
5 5 Peter Lødrup og Tone Sverdrup, Familieretten, 7. utgave Følgende avsnitt vil, sammen med utdraget fra Parkinsons bok, dekke læringskravene: 1 I-VI, 2 III, 3, 5 I-IV og VII, 6 I, V, VI og X, 7 I-II, 8 I-II, 9-19, 20 I-IV, 21, 22, 23 I, 24, 27-28, 29 I-III, Patrick Parkinson, Family Law and the Indissolubility of Parenthood, Part Six: The Future of Family Law, Cambridge University Press, 2011 (s ).
6 6 Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.) Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.) Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.) EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ) BK (FNs barnekonvensjon) Begge er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30
7 Noen formuesrettslige lover 7 Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.) Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.) Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.)
8 8 Rettskildebildet ellers Lovforarbeider Rettspraksis Litteratur Reelle hensyn
9 Ekteskap og samboerskap To selvstendige individer som lever i et livsfellesskap Hva er problemet? Kan de ikke ha atskilt økonomi? 9
10 Hun tjener kr per år (etter skatt) Han tjener kr De betaler forbruksutgiftene ( kr) med en halvpart hver. Han har spart seg opp en halv million kr etter fem år. «Atskilt økonomi»? 10
11 Under samlivet Hvem skal betale gjelden? To motstridende hensyn: Hensynet til individets autonomi og hensynet til det fellesskapet de har 11
12 Hvordan skal de dele formuen når de går fra hverandre? 12
13 Felleseieordningen Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld formue gjeld formue Fellesskapet ivaretatt ved opphør: gjeld formue Gjeld formue 1/2 1/2 13
14 SVERIGE, DANMARK, FINLAND, ISLAND I dag: Ved ekteskapets opphør NORGE har fått skjevdelingsregelen Ektefelle B s felleseie Ektefelle As felleseie (giftorättsgods) Ektefelle A s felleseie gjeld gjeld gjeld 1/2 Arv, gave, eide før Ektefelle B s felleseie gjeld Arv, gave, eide før t Samlet nettoformue 1/2 1/2 1/2 1/2 Skapt under ekteskapet 1/2 1/2 14
15 15 Hva er et ekteskap? En forbindelse mellom to personer som inngås i bestemte former (kalt vigsel) og som samfunnet gir sin autorisasjon og tillegger visse rettsvirkninger
16 16 Felles ekteskapslov for heterofile og homofile Ekteskapsloven 1. Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Partnerskapsloven 1993 er opphevet Ingen partnerskap kan inngås i fremtiden Bestående partnerskap fortsetter regulert av el. 95 Partnerskap kan - ved enighet - omgjøres til ekteskap, 95 fjerde ledd
17 Vilkår for å inngå ekteskap Materielle vilkår: Eksempler: 1a (18 år), 3 (nær slekt), 4 (bigami) 5a (lovlig opphold) Merk: Ekteskapet er IKKE ugyldig selv om disse materielle vilkårene ikke er oppfylt. Formelle vilkår: 11 og 12 (krav til vigselen) 17
18 Ugyldige ekteskap 16 Formelt ugyldige: 16.1 Materielt ugyldige: Tvang: 16.3, (jf. 1a) Rettslig handleevne: 16.5 Ugyldige ekteskap oppløses ikke, for rettslig sett har de ikke eksistert og det skjer derfor heller ingen deling av formuen. 19
19 Oppløsning av ekteskapet Ekteskapet kan oppløses på tre måter: dødsfall skilsmisse oppløsning etter el og 2 (har samme virkninger som skilsmisse) 20
20 Vilkår for skilsmisse Fire veier til skilsmisse, jfr. 19: 1. etter forutgående separasjon (ett år) jfr etter samlivsbrudd (to år) direkte etter 23 (overgrep, tvangsekteskap) 4. direkte etter 24 tredje ledd 22
21 Separasjon - 20 også kalt legal separasjon må kreves (av den ene eller begge) Merk: Ingen begrunnelse nødvendig ekteskapet består, men de fleste virkningene av ekteskapet opphører Bortfall av separasjon: 20.2 uten rettsvirkning hvis de fortsetter eller gjenopptar samlivet. Kortvarige forsøk o.k. 24
22 20. Separasjon. En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. 21. Skilsmisse etter separasjon. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år. 25
23 22. Skilsmisse etter samlivsbrudd. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år. Mer enn bare fraflytting 27
24 FELLESEIE- ORDNINGEN Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene på 1920-tallet: Autonomihensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensyn ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2 29
25 I dag: Systemet det samme, men begge regler modifisert: Martes felleseie 1975 Husmordommen Under ekteskapet mer fellesskap: Peders felleseie Ved opphør mindre fellesskap: 1991 Skjevdeling 30
26 Felleseie-ordningen har en skjevdelingsregel: Martes felleseie/brutto rådighetsdel gjeld Arv, gave, eide før gjeld Arv, gave, mv Peders felleseie /brutto rådighetsdel gjeld Bare det som 1/2 er skapt under ekteskapet, blir igjen til likedeling 1/2 1/2 31
27 Formuesordning Felleseie Særeie Sameie Eneeie BEGREPER Familierettslige begreper Formuesrettslige begreper Rådighetsdel (brutto og netto) Boslodd Delingsgrunnlag
28 Sammenhengen mellom ekteskapsloven og formueretten Formuerettsreglene er videreutviklet av Høyesterett og bl.a lovfestet i ekteskapsloven 31 tredje ledd. Regler om bla. deling av felleseiet (skifteoppgjøret) f.eks. hva eier en ektefelle? BR brutto rådighetsdel BR er utgangspunktet for skifteoppgjøret 33
29 Martes felleseie Peders felleseie Forloddskrav 61 Skjevdeling 59 Netto rådighetsdel Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Skjevdeling Netto rådighetsdel Gjeldsfra drag NR aldri mindre enn 0 Netto (NR1) + Netto (NR2) : 2 = Halvpart på hver
30 Det finnes bare to formuesordninger, felleseie og særeie Lovens normalordning er felleseie særeie må avtales eller bestemmes av giver/arvelater
31 Felleseie betyr: Nettoformuene skal i utgangpunktet likedeles ved opphør Noen formuesposter deles normalt ikke blant annet arv og gave men de er likevel felleseie
32 Hva er særeie? 37
33 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.
34 Særeie Formuen «unntatt fra deling», 42.1 Eieren beholder sin eiendom (og sin gjeld) dvs. et oppgjør etter eiendomsgrensene
35 EKTEPAKT Alt vi to eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Geilo, som skal være felleseie.
36 - Vet vi ut fra denne ektepakten hvem som eier hytta på Geilo?
37 Hva vil det si at en eiendel er i sameie? 42
38 Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie EIERFORHOLDET - om tingen eies av begge, eller den ene FORMUESORDNINGEN - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke
39 Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige Felleseie Særeie Sameie Eneeie X X X X
40 Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING unntatt fra likedeling
41 Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD FORMUESORDNING
42 Eierforhold: Hvem eier hva? Eneeie: Eiendelen (tingen) eies av den ene Sameie: Eies av begge med en ideell eierandel Formuesordning: Skal formuen deles eller ikke ved opphør? Felleseie: Formuen/tingen deles (dvs. likt) i utg.pkt. Særeie: Formuen deles ikke, dvs. hver tar sin eiendom
43 Definisjonen av særeie i el. 42 første ledd: Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). Spørsmål: Betyr det at verdien av en eiendel som er særeie, alltid må gå til den ene av ektefellene?
44 Særeiebolig i sameie verdt 6 mill kr. Ektemannen eier 1/3 Kona eier 2/3 Særeie betyr oppgjør etter eiendomsgrensene - hver beholder sitt: Kona beholder 2/3 av boligen = 4 mill kr. Ektemann beholder 1/3 av boligen = 2 mill kr.
45 Martes felleseie Peders felleseie Forloddskrav 61 Skjevdeling 59 Netto rådighetsdel Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Skjevdeling Netto rådighetsdel Gjeldsfra drag NR aldri mindre enn 0 Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver
46 Brutto rådighetsdel (BR): All formue som en ektefelle eier som er felleseie Netto rådighetsdel (NR): En ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra ved skifteoppgjøret Boslodd: Det beløpet som ektefellen får på skiftet. (To betydninger: enten totalbeløpet på skiftet, eller halvparten av summen av netto rådighetsdeler) 51
47 Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Familierettsboken 10, 11 og 12
48 Felleseieordningen Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld formue gjeld formue Fellesskapet ivaretatt ved opphør: gjeld formue Gjeld formue 1/2 1/2 56
49 Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie EIERFORHOLDET - om tingen eies av begge, eller den ene FORMUESORDNINGEN - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke
50 EKTEPAKT Landstedet på Stord skal være særeie.
51 -Vet vi ut fra denne avtalen hvem som eier landstedet på Stord? - må det være eid av den ene?
52 Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD FORMUESORDNING
53 Hovedregel: Råder fritt, dvs. som før, 31.1 Unntak: Krav om samtykke, 32 og 33
54 Jf. 32 og Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.
55 FELLESEIE- ORDNINGEN Autonomihensynet ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle A s felleseie Ektefelle B s felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2 63
56 32 Råderetten over felles bolig En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til. Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.
57 33. Råderetten over vanlig innbo m v. En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna. Bestemmelsen i 32 andre ledd gjelder tilsvarende.
58 Uttrykk som kan tolkes råde = disponere faktisk og rettslig felles bolig = ekteparets faste tilholdssted eiendom som brukes = hele gårdsbruket omfattes vanlig innbo = både et objektivt og et subjektiv element
59 Gjelder 32 og 33 bare for felleseie, eller også for særeie?
60 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner. Har en ektefelle handlet i strid med 32 eller 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.
61 Merk Samtykkereglene i 32 og 33 gir bare regler som begrenser en ektefelles råderett over egen eiendom, men gir aldri rett til å råde over den andres eiendom. Derfor: Fristene for omstøtelse i 35 gjelder ikke når en ektefelle disponerer urettmessig over den andres eiendom.
62 Ansvar for gjeld to former Ansvar utad, dvs. overfor kreditor: el. 40 og 41 Ansvar innad dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal dekke gjelden) 70
63 Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle A s felleseie Ektefelle B s felleseie gjeld gjeld 71
64 Gjeldsansvaret utad Hovedregel: En ektefelle kan ikke forplikte den andre, 40 Suppleres av dekningslovens 2-2: Kreditor kan bare ta beslag i det som tilhører debitor. Unntak: Representasjonsregelen i 41 72
65 Jf Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld. En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.
66 Dekningsloven 2-2 Hovedregel om beslagsretten: Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger. Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59
67 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar. En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet. Ansvaret overfor kreditor
68 41 - representasjonsregelen Felles ansvar (solidaransvar) overfor kreditor hvis den ene stifter gjeld ved kjøp og andre avtaler til familiens underhold eller eget behov Eks: Kredittkjøp av varer, håndverkertjenester, husleie.. Merk 41 gjelder bare ansvaret utad, dvs. overfor kreditor gjelder bare direkte kredittgivning (ikke banklån mv.) heller ikke kredittkort forskjell på rett og legitimasjon, jfr. annet ledd 76
69 Gjeldsansvaret innad Dvs. hvem av ektefellene som skal dekke gjelden i forholdet mellom dem 77
70 To regelsett er bestemmende ekteskapsloven og formuerettslige regler formuerettsreglene er videreutviklet av Høyesterett Regler om oppgjøret etter endt ekteskap f.eks. Hvilken ektefelle er ansvarlig innad for lånet? Kan ha betydning for hvor mye gjeld som kan trekkes fra på skiftet, jf
71 Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag Lov Avtale Saml. 9 (El. 38) Forbrukslån: Rt s Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas 79
72 Rt s (Lastebilforretningsdommen) Mannen hadde tatt opp lån og alene undertegnet gjeldsbrevet. Lånene var benyttet til hans lastebilforretning og felles forbruk. Kona hadde undertegnet i rubrikken for skyldner på pantobligasjonen, men retten fant at det berodde på tilfeldigheter i hvilken rubrikk hun hadde satt navnet sitt. Hvem var ansvarlig innad for lånet? 80
73 Flertallet fant at begge var ansvarlig innad: Ektefellene hadde hatt en felles økonomi - de hadde dradd lasset sammen. Lånet hadde også vært benyttet til å betale ektefellenes løpende felles utgifter. Ved låneopptakene må de ha ment i sitt innbyrdes forhold å forplikte seg i fellesskap. Mindretallet kom til at bare mannen var ansvarlig innad, og fant at mannen hadde hatt hånd om økonomien i ekteskapet og at hustruen hadde skrevet under på det han ba henne om. 81
74 Rt s Faktum: Mannen hadde opptatt lån for å avslutte rehabilitering av det felles hjem som hun eide med en halvpart. HR kom enstemmig til at kona innad heftet for halvparten, og fremholdt bl.a: hun var kjent med at lånet var nødvendig for at rehabilitetering kunne bli ferdig, og hun hadde samtykket i pantsettelsen av boligen for sin egen eierandel, og hun var medeier for en halvpart, og ville fått glede av 82 en verdistigning.
75 Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått? Momenter Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad Er tilbakebetalingen basert på begges innsats? Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt?... 83
76 Hvordan man bestemmer hvem som eier hva - i ekteskap og samboerforhold
77 Under ekteskapet mer fellesskap Ektefelle A s felleseie Ektefelle B s felleseie 1975 Husmordommen, el. 31 tredje ledd gjeld gjeld 85
78 I ekteskap Prinsippet om selvstendig råderett Fastlegging av eierforholdet 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. 86
79 Trenger vi egentlig å vite hvem av ektefellene som eier hva for å dele formuen ved skilsmisse? -netto rådighetsdeler skal jo legges sammen og likedeles, uansett, når de har felleseie?
80 Martes felleseie Peders felleseie Skjevdeling 59 Skjevdeling Forloddskrav 61 Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Gjeldsfra drag Netto rådighetsdel Netto rådighetsdel Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver
81 For gjenstander som er felleseie og som ikke skal skjevdeles (dvs. likedelingsmidler ): Dersom det er overskudd i begges rådighetsdeler uansett hvilket eierforhold som legges til grunn, har det normalt ingen økonomisk betydning å fastlegge det nøyaktige eierforholdet Verdien av gjenstanden skal likedeles uansett
82 Konklusjon: Eierforhold har størst betydning ved kreditorbeslag, jfr. deknl. 2-2 særeie i samboerforhold
83 Eierforholdet har også betydning for Rådigheten under ekteskapet, 31.1 Naturalutleggsretten el. 66 Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen Skjevdeling, 59.1, hadde da ekteskapet ble inngått Verdsettingstidspunkt 69.2 Brøken i 58.3 c forholdsmessig del
84 Rt 2006 s. 833 Mannen skyter inn 10% oppsparte midler Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen tar opp boliglånet 85%, betaler ned halve lånet i 22 års samliv Kvinnens inntekt (halvdag) gikk til forbruk, hovedansvar for en sønn HR kom til at hun var eier for en del (dissens 3-2) Mannen: 5% 10 % Mannen: 85 % lån Kvinnen har bidratt, men hvor mye? Hvorfor kom HRs flertall til at hun var medeier? Hvor stor eierandel har hun?
85 De reelle eierforhold er avgjørende Men de formelle eierforhold (registrering mv.) har også betydning, bl.a. som ett av flere bevismomenter for avtale Avtalefrihet om eierforholdet Men gave mellom ektefeller kan kreve ektepakt
86 HVIS DE IKKE HAR UTRYKKELIG AVTALE: Eiendeler ervervet ved kjøp o.l.: Alminnelig utgangspunkt: Avtaleparten er eier Hvis den andre har bidratt direkte ved kjøpet: Har de avtalt eierinnskudd? lån? gave? Presumsjon for avtalt sameie hvis eiendelen er til felles personlig bruk Selv om bare den ene har bidratt direkte, kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet Eks. husmordommene, jf. el. 31 tredje ledd
87 Vi får tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie: Bestemmelse fra tredjemann (gave mv.) Avtale mellom partene Partenes ervervsbidrag Deklaratorisk stiftelsesgrunnlag som er særegent for ekteskap og samboerforhold.
88 Et avtalt eierforhold går altså foran stiftelsesgrunnlaget «partenes ervervsbidrag» Men hva hvis avtalen ikke er uttrykkelig? Prinsipp: Dess større forskjell det er mellom det eierforholdet som ville følge av partenes ervervsbidrag og det som ville følge av den påståtte avtalen, dess større krav må stilles til bevisene for at en slik avtale er inngått, sml. Rt s. 666.
89 Lovfesting av husmordommene 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.
90 El lovfester Rt s. 220 Husmordommen Mannen hadde bygget boligen, delvis som selvbygger, tatt opp boliglån og nedbetalt boliglånet. Kona var hjemme med små barn. Flertallet fant at hennes arbeid i hjemmet hadde gjort det mulig for ham å legge så mye arbeid i byggingen. (s ).
91 Stiftelsesvurderingen (HR-praksis) To vilkår for sameie: 1. Begge må ha ytet bidrag direkte indirekte Hjemmearbeid 31.3 Forbruksutgifter 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering
92 Ved samboerforholdets opphør Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld Eierforholdet avgjør Indirekte bidrag relevant i følge Høyesterett 101
93 Neste gang fortsetter med eierforhold, og gjennomgår også: Familieretten 13, 14 og 24.
94 Velkommen 104
95 Stiftelsesvurderingen (HR-praksis) To vilkår for sameie: 1. Begge må ha ytet bidrag direkte indirekte Hjemmearbeid 31.3 Forbruksutgifter 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering
96 Andre karakteristiske trekk Stiftelsesgrunnlaget er deklaratorisk I hovedsak samme vurdering ved felleseie, særeie og i samboerforhold Samme vurdering ved kreditorbeslag som ved samlivets opphør Det skal atskillig til for å stifte sameie med grunnlag i partenes bidrag i eiendeler som uomtvistelig har vært i eneeie, Rt s. 177.
97 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.
98 Indirekte bidrag - grunntanken En ektefelle har bidratt (medvirket) hvis hun frigjør tid eller kapital ved å ta mer enn sin del av konsumoppgavene, og denne muliggjorte innsatsen har kommet anskaffelsen til gode.
99 Indirekte bidrag i praksis 1. Først klarlegge hvem som har ytet alle direkte bidrag 2. Dernest spørre om den andre har muliggjort noen av de direkte bidragene ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeid eller mer enn sin del av forbruksutgiftene En skjønnsmessig - og ikke en regnskapsmessig vurdering
100 Eksempel I: Boligen er fullt ut lånefinansiert Første steg: Hvem har bidratt direkte? Mannen betaler hele boliglånet, mens kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lånet Mannen har bidratt 100 % direkte
101 Eksempel I forts. Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte? Mannen betaler hele boliglånet, mens kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lån Kvinnen har muliggjort nedbetalingen Mannen har reelt bidratt med 50% Kvinnen har reelt bidratt med 50%
102 Eksempel II: Bolig er finansiert ved arv og lån Første steg: Hvem har bidratt direkte? Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen: 20 % arv Mannens nedbetaling av lånet Mannen har bidratt 100 % direkte
103 Eksempel II: Bolig er finansiert ved arv og lån Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte? Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen: 20 % arv Mannen: 40 % Kvinnen: 40 % Mannen har reelt bidratt med 60% Kvinnen har reelt bidratt med 40%
104 Hvorvidt sameie er stiftet avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av 1. Graden av medvirkning 2. Graden av fellesprosjekt: Fellesskapet rundt planlegging, anskaffelse og bruk
105 Eierandelens størrelse Når partenes bidrag stifter sameie: Andelens størrelse settes i forhold til størrelsen på partenes reelle ervervsbidrag Dersom det ikke er "grunnlag for anna", skal samlivspartene anses for å eie en halvpart hver, jf. sameielovens 2. Eksempler: arv eller gave beskjedent hjemmearbeid høy inntekt og kostbare eiendeler
106 Rt 2006 s. 833 Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannens låneopptak 85% han betaler halve lånet under samlivet (22 år) Kvinnens inntekt (halvdag) går til forbruk, hovedansvar for en sønn HR kom til at hun var eier for en del Mannen: 5% 10 % Mannen: 85 % lån Hvor mye skal hun godskrives når bare halve lånet er nedbetalt?
107 Hvem skal godskrives den lånefinansierte delen av boligen? A. Hele lånet er nedbetalt Nedbetalingen og medvirkningen til denne vil normalt være avgjørende for hvem som er eier. At bare den ene er ansvarlig utad for lånet kommer i bakgrunnen, jf. husmordommene.
108 B. Hvis lånet står ubetalt når tvisten kommer opp : Det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag til anskaffelsen (for ellers gave) Gjeldsansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et annet særskilt rettsgrunnlag typisk avtale Stilltiende og forutsetningsvise avtaler er akseptert av HR
109 Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag Lov Avtale Saml. 9 (El. 38) Forbrukslån: Rt s Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas 120
110 Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått? Momenter: Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? mv..
111 C. Hva hvis lånet er delvis nedbetalt? Alt eller intet : Skal avdragene godskrives, må bidragsyteren også bli medansvarlig innad for restlånet i motsatt fall blir det «flytende eierbrøk» eller et urimelig resultat hvis eiendelen endrer verdi Lødrup og Sverdrup s. 142, Sverdrup s og Holmøy/Lødrup s. 182.
112 Rt 2006 s. 833 Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen låneopptak 85% og han betaler halve lånet under samlivet Kvinnen har halvdagsjobb og hovedansvar for en sønn 22 års samliv HR kom til at hun var eier for en del (dissens 3-2) Mannen: 5% 10 % Mannen: 85 % lån Kanskje bidratt her Mitt forslag: Kvinnen har indirekte bidratt med noe under halvparten til mannens avdragsbetaling, og blir ansvarlig for restlånet med tilsvarende del Hvor store eierandeler har de? Alt mellom 30% og 50 % eierandel for kvinnen kan være nærliggende
113 127
114 Hva er forskjellen på felleseie og særeie? Felleseie: verdiene kan deles ved opphør Særeie: eierne tar sitt ved opphør Under ekteskapet: Så godt som ingen forskjeller (litt i el. 34 og 37) 128
115 1. Rene formuerettslige avtaler Eks: kjøpsavtaler, gaver, leie.. 2. Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (kap. 9) Avtaler om skifteoppgjøret ( 65) Avtaler om underholdsbidrag 129
116 Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (særeie, mv.) el. kap. 9: Bundet i form og innhold Avtaler om skifteoppgjøret, el. 65: Avtalefrihet mht. form og innhold Spørsmål Begge avtaletyper angår delingen av formue ved ekteskapets opphør, hva er da forskjellen på de to avtaletypene? 130
117 Kap Særeie og skilsmissesæreie 43 Uskifte med særeie 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) 46.1 Oppheving og endring av ektepakt 65. Avtalefrihet ved oppgjøret. Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. 131
118 El. kapittel 9: Avtaler om formuesordning er bundet i form og innhold. forhåndsavtaler om delingsoppgjøret ved hypotetisk brudd/opphør Loven angir uttømmende de alternative formuesordninger som kan avtales, og avtalene må ha ektepakts form. 132
119 Avtaler om formuesordningen (dvs. avtaler om særeie mv.) Lovens normalordning: Felleseie, dvs. likedeling av nettoformuen skapt under ekteskapet ( 58.1, jf. 56) Særeie må avtales av ektefellene ( 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater ( 48) Formuesordningen har i praksis bare betydning ved det økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap 133
120 Ekteskapslovens alternativer 42 Særeie og skilsmissesæreie 43 Uskifte med særeie jfr. al Unntak fra skjevdelingsreglene i 59 første og tredje ledd 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) 46.1 Oppheving og endring av ektepakt 134
121 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt. 136
122 42 1. ledd Hovedregelen om særeie helt (fullstendig) særeie 2. ledd Delvis særeie: (Enkelte eiendeler, eiendeler bestemt etter art, brøkdelssæreie, beløpssæreie.) Tidsbegrenset særeie, Rt s. 874: «trapp» tillatt Betinget av ingen livsarvinger 3. ledd Særeie i live, felleseie ved død: skilsmissesæreie 137
123 Er særeie nødvendig? Dersom de bare vil at inngangsformuen og senere arv/ gave beholdes udelt, er det kanskje tilstrekkelig med felleseie, pga. skjevdelingsregelen i el. 59 første ledd. Men likevel forskjeller mellom særeie og skjevdelingsordningen: 1. Rett til uskifte med skjevdelingsmidler, men ikke med særeie (med mindre avtalt), al Og uskifte innebærer at skjevdelingsverdiene deles likt når uskifteboet skiftes el, Unntaket i 59 annet ledd kan føre til likedeling av skjevdelingsverdier forts. 139
124 Forskjeller forts. 4. Hvis ektefellen var insuffisient da ekteskapet ble inngått, avskjæres i utgangspunktet skjevdelingsretten for aktiva som forelå ved ekteskapsinngåelsen. Ingen slik begrensning hvis eiendelene er gjort til særeie 5. Ved gjeldsbelagte aktiva kan bare en forholdsmessig del av verdistigningen holdes utenfor delingen, jf Rt s Ved særeie hele. 6. Hvis skjevdelingsaktiva er forøket pga innsats under ekteskapet, er den andre sikret likedeling av verdiøkningen etter el. 59 første ledd. Ved særeie må veien gå om vederlagskrav - 63 og En viss betydning for det gjenstandsmessige oppgjøret ( 66 og 67 kontra 74). 140
125 Avtaler om særeie får følger både ved skilsmisse og død Problem: Man ønsker ulike regler for de to alternativene. Det er mulig ved reglene om skilsmissesæreie i
126 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt. 142
127 Eksempel på særeie kombinert med gave: Mannen gir boligen til kona og gjør den til særeie for å unngå at hans særkullsbarn arver den. (Lite heldig). Hvis mannen ønsker å beskytte seg mot sine kreditorer - er det da nødvendig å gjøre gaven til konas særeie for å unngå kreditorbeslag? 143
128 Hvem passer særeie best for? Ektepar med særkullsbarn fordi man ønsker at egen formue ev. til slutt skal gå til egne barn. M gift med K 3 særkullsbarn 2 barn sammen Hvis felleseie: M dør, og K kan sitte i uskifte også med M s skjevdelingsverdier. Hvis K deretter skifter, får hun halvparten av hans skjevdelingsverdier, el Ektefelle med bedrift eller store inntekter - fordi man ikke ønsker å dele likt det som er skapt under ekteskapet. 144
129 Kan man sitte i uskifte med særeie? I utgangspunktet NEI, iflg. arveloven 9 men det kan avtales, jf. el
130 43. Rett til uskifte med formue som er særeie. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie, jf 42. Bruker den lengstlevende ektefellen retten til uskifte etter denne paragrafen, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt. Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven 26 andre ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen. Avtaler etter første til tredje ledd kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. 146
131 Særeie med uskifte - 43 Må avtales særskilt etter 43 Formuen deles etter forholdet mellom partenes særeier da uskiftet tok til, jf. al. 26 annet ledd. Eks. M s særeie 1 mill, K s særeie 5 mill. M s arvinger får 1/6 av boet, K s arvinger får 5/6. 147
132 Et ønske om mer likedeling: 44 Prinsippet Kan avtale at de tre skjevdelingspostene skal likedeles helt eller delvis Merk: Avtaler etter 44 kan bare gi mer likedeling enn normalordningen, aldri mindre. 148
133 44. Avtale om unntak fra 59 om skjevdeling. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger. Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død. 149
134 Peder og Lars gifter seg. Peder har mye formue, mens Lars ikke eier noe. De inngår denne ektepakten: Ektepakt Alt vi eier og senere erverver skal være den enkeltes særeie, bortsett fra boligen i Brobekkveien 107, som skal være felleseie. Boligen i Brobekkveien er verdt 7 mill kroner, og Peder eide den før han giftet seg. Skal boligverdien deles likt ved en senere skilsmisse? 150
135 Rt s. 769 Ektemannen hevdet at unntak fra skjevdelingsretten (sml. 44), måtte innfortolkes i ektepakten. Han fikk ikke medhold: (avsnitt 50) En fortolkning som ikke kan leses direkte ut av ektepakten, vil regelmessig måtte bygge på partenes forutsetninger. Hvilke forutsetninger partene har hatt, vil ofte bero på vanskelige bevisvurderinger, noe som igjen lett kan gi grunnlag for konflikt.. (avsnitt 51) Jeg er enig med Lødrup/ Sverdrup i at et unntak fra skjevdelingsretten også kan anses å følge av en tolking av ektepakten, men det må i så fall foreligge klare holdepunkter for en slik løsning. 151
136 Rt s. 401 Ektemannens påstand om ektepakt var ugyldig på grunn av bl.a. uriktige og bristende forutsetninger, ble ikke tatt til følge. (Lite prinsipielt nytt i denne dommen) Rt s. 874 Retten uttaler at gradvis nedtrapping av særeie med flere tidsgrenser er tillatt, jf. 42 annet ledd. (Merk at avtalen i saken ikke gjaldt en slik trapp.)
137 Ikke at den enes eiendom skal bli den andres særeie ved ekteskapets opphør Ikke én særeiebrøk av ektefellenes samlede formuer Ikke det motsatte av 42.3 dvs. felleseie i live/ særeie ved død Ikke et tidsbegrenset felleseie. (det er bare særeie som kan være tidsbegrenset etter 42.2) Gjenstandsmessig fordeling av bolig og antakelig også andre eiendeler, Rt s
138 Rt s. 168 Faktum: Mannen hadde i ektepakt fått rett til å kjøpe tilbake konas eierandel i særeieboligen til en lav pris ved ekteskapets opphør. HR kom til at en slik tilbakekjøpsrett ikke var hjemlet i el. kap. 9: Den faller ikke inn under noen av de alternative formuesordninger ekteskapsloven kapittel 9 oppstiller. Kap. 9 hjemler ikke rett til å fordele eiendelene ved forhåndsavtale, og her var det dessuten snakk om å få en bolig til pris langt under markedsverdi 154
139 Velkommen 158
140 Oversikt - en ektefelles formue Hovedregel: Fri rådighet over alt, el Kreditorene kan ta beslag i alt, deknl. 2-2, el. 40 Felleseie Særeie Forlodds 61 Skjevdelt 59 Gjeld 58 Likedeles Rett til uskifte etter loven, al. 9 Deles ikke Ikke uskifte, men se el. 43. Copyright Peter Lødrup
141 Lemping av avtaler Avtaler om formuesordningen: el Skifteavtaler: el. 65 Formuerettslige avtaler (inkl. gaver): avtalel. 36 Avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler i kap. III (tvang, svik osv.) gjelder også for avtaler om formuesordningen og for skifteavtaler. 160
142 46. Omgjøring og lemping av avtaler. Avtaler mellom ektefeller etter reglene i 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt. En avtale mellom ektefeller etter reglene i 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet. 161
143 46.2 virke urimelig Samme vurderingstema som etter avtaleloven 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Lojalitetsplikten er sterkere mellom ektefeller, Rt s. 718 En ektepakt som bare gjør brutto-rådighetsdeler til hver av ektefellenes særeie, skal det helt spesielle forhold til for å sette til side, Rt s. 718 og Rt s. 833 Mao: Målestokken/standarden ved urimelighetsvurderingen, er partenes rådighetsdeler, og ikke lovens deklaratoriske delingsregler. 162
144 Martes felleseie Peders felleseie Forloddskrav 61 Skjevdeling 59 Netto Rådighetsdel Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Skjevdeling Netto Rådighetsdel Gjeldsfra drag Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver
145 Faktum Rt s. 718 Inngikk ektepakt om fullstendig særeie etter 15 års ekteskap, der kona fikk boligen og bil som sitt særeie, og mannen fritidsbolig, biler samt aksjer. Ved samlivets opphør to år senere, var hans formue ca 23 mill og hennes 3,5 mill. Rettens vurdering Hver av partenes antatte rådighetsdel er omgjort til særeie, og da skal det «helt spesielle forhold» til for å sette avtalen til side. Resultat Ikke lemping etter el
146 Rt s. 833 Spørsmålet var om en ektepakt hvor boligen var gjort til mannens særeie, kunne lempes etter 46 annet ledd. HR dissens 3-2 Flertallet: Kona tilkjent kr etter Sentralt for flertallet at boligen ville ha vært i sameie dersom avtalen om eneeie for mannen ikke var inngått. 165
147 Rt 2006 s. 833 Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen låneopptak 85% og han betaler halve lånet under samlivet Kvinnen har halvdagsjobb og hovedansvar for en sønn 22 års samliv HR kom til at hun var eier for en del (dissens 3-2) Mannen: 5% 10 % Mannen: 85 % lån Kanskje bidratt her Kvinnen bidratt her
148 65. Avtalefrihet ved oppgjøret. Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått. 167
149 Skifteavtaler, 65 virke urimelig Samme vurderingstema som etter avtaleloven 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Dobbelt målestokk/standard for urimelighet: Både se hen til hva de ville ha fått etter lovens likedelingsregel, og hva de har tilført av verdier (rådighetsdelene) iflg. Rt s Bristende forutsetninger for skifteavtalen, Rt s (fått boligen 30 % under takst) 168
150 Disposisjoner som krever ektepakt Avtaler om formuesordningen Gaver, 50 Skjerpet særeie, 37 Hvis ombytning og avkastning av særeie skal være felleseie,
151 54. Formene for ektepakt. Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger. 170
152 55. Tinglysing. For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern. 171
153 Tinglysning av ektepakt Tinglysning av ektepakt er ikke nødvendig for at ektepakten skal være gyldig mellom ektefellene og i forhold til arvinger, jf Tinglysning er nødvendig overfor kreditor, men bare dersom avtalen også innebærer en overdragelse av eiendomsrett, jf. 55. Ektepaktskjemaet (se bakerst i Familieretten) må brukes ved tinglysning 172
154 Gaver mellom ektefeller Formkrav i el Hovedregel: Krav om ektepakt Unntak: Vanlige gaver, underhold mv. Materiell skranke el Gi bort fremtidig erverv Hva er en gave? Vederlagsfri formuesoverføring i den hensikt å berike mottakeren. 173
155 50. Gaver. Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen. Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet. Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått. 174
156 Gaver hva kan kreditor gjøre? Rettsvernsreglene i el. 55 krav om tinglysning Tilbakesøking av det overførte: el. 51 og 52 Omstøtelse: - særlig deknl
157 51. Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller. Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført. Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende. 176
158 Konkursloven 61. Insolvens. Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene. 177
159 Dekningsloven (8. juni 1984 nr. 59 ) 5-2 Gaver Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen, kan omstøtes. Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet. Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet...
160 Skifte betyr deling, derfor er det bare felleseie-midler som kan være gjenstand for et skifteoppgjør
161 Skifteoppgjørets to elementer 1. Hvor store verdier? ( 60, 69) 61, 59, 58, Hvilke eiendeler? 61, 66, 67, Avregning
162 Når kan en ektefelle kreve deling? Etter at de er separert, jfr bokstav a. Husk at det er avtalefrihet på skiftet,
163 Martes felleseie I. Det verdimessige oppgjøret Skjevdelingskrav Peders felleseie Skjevdeling Forloddskrav Netto Rådighetsdel (NR) Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Netto Rådighetsdel (NR) Gjeld 58 NR aldri mindre enn 0 (NR + NR ): 2 = Halvpart hver, jf og ev. justere for vederlagskrav 182
164 Finne størrelsen på hver av ektefellenes brutto rådighetsdel Ikke nok å vite hva ektefellen eier, må også vite: 1. Skjæringstidspunkt: Tidspunktet for hvilke eiendeler og gjeld som skal med, Verdsettelsesprinsipp: 69 første ledd 3. Verdsettelsestidspunkt: 69 annet ledd 183
165 60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret. Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b. da ektefellene avtalte deling etter 57 bokstav b, c. da krav om deling etter 57 bokstav c kom inn til retten, eller d. da stevning med krav som nevnt i 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten. Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d. 184
166 69. Verdsettelsen. Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter 66 eller overta etter 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt. Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet som er nevnt i 60. I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen. Rt s. 360: omfatter også avtaletilfellene Rt s. 627: bindende avtale, men hva skal til? Rt s. 360: den formelle utlodning 185
167 Rt s. 360 gjaldt verdsettingstidspunkt ved offentlig skifte. Her fant Høyesterett at: 69 annet ledd også omfatter avtaletilfellene uttrykket utlodningstidspunktet betyr den formelle utlodning/delutlodning Rt s. 627 Her uttaler Høyesterett (om avtaletilfellene) at: utrykket bestemt vil si når avgjørelsen om hvem som skal overta eiendelen, er bindende mellom partene i den forstand at den ikke ensidig kan omgjøres. Uklart hvor mye som skal til i praksis 186
Familierett. Disposisjon. Professor Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO
Familierett Disposisjon Professor Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO I Innledning Tre emner: Ekteskap, Samboerforhold og Barn og foreldre Hovedvekten på det økonomiske
DetaljerJURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid
28.11.14 JURK Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak som jobber for likestilling
DetaljerManuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015
Manuduksjon i familierett Tirsdag 26.05.2015 JURK JURK gir gratis juridisk rådgivning i juridiske spørsmål til kvinner, rettighetsinformasjon arbeider rettspolitisk JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak
DetaljerFamilierett Forelesninger vårsemesteret 2009
Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO Denne disposisjonen må ses i sammenheng med de utarbeidede power point-presentasjonene.
DetaljerDette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.
Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie
DetaljerInformasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.
Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon
DetaljerOpprettelse av juridiske dokumenter innen familieretten
Opprettelse av juridiske dokumenter innen familieretten Slik skriver du ektepakt Agenda Formuesforholdene mellom ektefeller hvem eier egentlig hva? Ekteskapslovens hovedordning Felleseie Særeie Skjevdeling
DetaljerGjeldsavleggelse på ektefelleskifte
Gjeldsavleggelse på ektefelleskifte noen praktiske problemer knyttet til pantsettelse, forbruksgjeld mv. Professor Tone Sverdrup Institutt for privatrett 1 Martes felleseie Skjevdelingskrav Skifteoppgjøret
DetaljerPRIVAT FELLESEIESKIFTE
PRIVAT FELLESEIESKIFTE Utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge Januar 2006 Innhold 1. Forord 2. Begrepsforklaringer 2.1. Felleseie 2.2. Særeie 2.3. Eneeie 2.4. Rådighetsdel 2.5. Sameie 3. Privat eller offentlig
DetaljerSamboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd
Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen
DetaljerVåren Paktikum
Våren 2005 - Paktikum Kapittel 9. Avtaler om formuesordningen mv. er uttømmende Det innebærer at det ikke er adgang til å inngå avtaler om formuesordningen eller et fremtidig skifte som ikke er hjemlet
DetaljerPeter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag
Peter L0drup Familieretten etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Oslo 1992 INNHOLD Forord F0rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 19 II. Ekteskapsloven
DetaljerMønsterbesvarelse JUS112 Arve- og familierett Eksamen våren 2019
Mønsterbesvarelse JUS112 Arve- og familierett Eksamen våren 2019 Kandidat: Anonym Ikke kommentert DEL I Problemstillingen er om leiligheten på Nordnes er i sameie mellom Rakel og Simon. Det fremgår av
DetaljerFamilie- og arverett. Advokat Greta Garmann. Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie
Familie- og arverett Advokat Greta Garmann Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie 1 Advokatfirmaet Harris Største advokatfirma med hovedkontor utenfor Oslo 16 partnere, 17 advokater og 9 advokatfullmektiger
DetaljerEktefelle med særgjeld styr unna!
Pressemelding fra Webjuristene: Ektefelle med særgjeld styr unna! Dersom din ektemann har 500 000 kr i personlig gjeld ved skilsmissen, får han beholde 500 000 kr av felleseiet på grunn av gjelden, uten
DetaljerKirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller
Kirsti Strøm Bull Avtaler mellom ektefeller TANO Oslo 1993 Innhold Forord 11 I Innledning 13 1. Problemstilling 15 2. Opplegget 18 2.1. Struktur og innhold 18 2.2. Materiale og metode 20 II Avtaler om
DetaljerEksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015
Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 1 OPPGAVE Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Tvisten står mellom Roger og Anita. Den overordnede problemstillingen som reises er hvorvidt
DetaljerSAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no
Arbins gate 7 0253 Oslo Jusstudentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no SAMBOERKONTRAKT Oslo, 2013 FORORD Utgangspunktet i dagens rettssystem
DetaljerJuss-Buss avtale for samboere. Veiledning:
Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte
Detaljer3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap
LØSNINGSFORSLAG KAPITTEL 3 3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap Øvingsoppgave nr 1: Spørsmålet er om Ola og Marte oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap. Vilkårene for inngåelse av ekteskap fremgår
Detaljer1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt
Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.
DetaljerPeter L0drup Tone Sverdrup. Familieretten. 5. utg. 3. opplag
Peter L0drup Tone Sverdrup Familieretten 5. utg. 3. opplag INNHOLD Forord 5 Forkortelser m.v 16 F$rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 22 II. Ekteskapsloven og dens bakgrunn
DetaljerEktefellers rettsstilling
Forord Denne brosjyren er utarbeidet av Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, som er et uavhengig rettshjelpstiltak drevet av kvinnelige jusstudenter ved Universitetet i Oslo. JURK gir gratis råd og veiledning
DetaljerARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO
ARVERETT Forelesninger vår 2009 Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Forelesningenes funksjon, slik jeg ser det 1.2 Læringskravene hovedlitteratur
Detaljervera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I
ekteskapsloven vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 3. utgave, 1. opplag 2013 ISBN 978-82-05-39783-5
DetaljerFELLESEIE ER IKKE SAMEIE
FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning
DetaljerEktEfEllErs rettsstilling
Ektefellers rettsstilling Forord Ekteskapsloven av 1991 er den sentrale loven som regulerer ulike forhold ved ekteskapet i Norge. Ekteskapsloven består av ulike paragrafer ( ) som regulerer forholdet under
DetaljerSamboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato...
Jusshjelpa I NORD-NORGE UNIVERSITETET I TROMSØ Postadresse: Universitetet i Tromsø Breivika Senter 9037 Tromsø Besøksadresse: Breivika Senter Telefon: 77 64 45 59 Telefaks: 77 64 65 65 GRATIS JURIDISK
DetaljerJUR111 1 Arve- og familierett
JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell
DetaljerGjeldsavleggelse på felleseieskifte
1 Gjeldsavleggelse på felleseieskifte Tone Sverdrup er siviløkonom (1972), cand.jur. (1977) og dr. juris (1997). Hun har vært professor ved Institutt for privatrett fra 2000. Konstituert dommer i Høyesterett
DetaljerFamilie- og arverett. Senioradvokat Martin Haaland Simonsen. Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie
Familie- og arverett Senioradvokat Martin Haaland Simonsen Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie 1 Advokatfirmaet Harris Største advokatfirma med hovedkontor utenfor Oslo 16 partnere, 17 advokater og
DetaljerArverett Forelesninger Våren 2010
Arverett Forelesninger Våren 2010 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Juridisk Fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Hva handler arveretten om? Læringskrav hovedlitteratur 1.2 Rettskildene
DetaljerEKTEFELLERS RETTSSTILLING
EKTEFELLERS RETTSSTILLING FORORD Denne brosjyren er utgitt av Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). JURK er et studentdrevet rettshjelptiltak som gir gratis juridisk rådgivning til alle som definerer
DetaljerMønsterbesvarelse JUS112 Arve- og familierett Eksamen våren 2017
Mønsterbesvarelse JUS112 Arve- og familierett Eksamen våren 2017 Kandidat: Anonym Ikke kommentert Spørsmål 1 Hovedproblemstillingen er om Peder er ansvarlig overfor varene Kari kjøpte på nettsiden Lazando.
DetaljerSAMBOERAVTALE. Undertegnede.født og født.har i dag inngått følgende avtale:
SAMBOERAVTALE Undertegnede.født og født.har i dag inngått følgende avtale: Avtalen skal regulere de økonomiske forholdene mellom oss under samlivet. Den skal også regulere hvordan verdier, eiendeler og
DetaljerJUR111 1 Arve- og familierett
JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR111, Høst 2016 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR111 1 Arve- og familierett Starttidspunkt:
DetaljerSkilsmisse og skjevdeling
Skilsmisse og skjevdeling Publisert 2011-02-27 16:43 (/file/322792.jpg) Foto: Illustrasjonsbilde LIKEDELING OG SKJEVDELING VED SKILSMISSEOPPGJØRET Reglene om likedeling og skjevdeling er enkle, men blir
DetaljerFORORD. JURK tar forbehold om regelendringer i tiden etter publisering. Vi takker for gode innspill fra øvrige medarbeidere i JURK.
UGIFT SAMLIV FORORD Denne brosjyren er utgitt av Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). JURK er et studentdrevet rettshjelptiltak som gir gratis juridisk rådgivning til alle som definerer seg som kvinner.
DetaljerP R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012
P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6
Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 2 + JUS1211 Høst 2012 Dato: Mandag 17. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Oppgaven omhandler to emner skjevdeling og vederlagskrav. Særlig det
DetaljerInnhold. Forkortelser... 9
Innhold Forkortelser... 9 1 Innledning... 11 1.1 Hva handler arveretten om?... 11 1.2 Hvordan utpekes arvingene?... 12 1.3 Arvefallet og dødsfallet... 13 1.4 Hva er gjenstand for arv?... 14 1.5 Litt terminologi:
DetaljerEIERSKIFTE I LANDBRUKET. Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad
EIERSKIFTE I LANDBRUKET Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad Innledning Eierskifte omfatter mange disipliner Psykologi Regnskapsføring og økonomi Analysere den økonomiske situasjon Vurdere
DetaljerOpprettelse av juridiske dokumenter innen familieretten
Opprettelse av juridiske dokumenter innen familieretten Slik skriver du samlivsavtale Tema Lovreglene for samboere Hvorfor er det så viktig for samboere å skrive avtaler? Hvordan skrive avtaler mellom
DetaljerFordeling av midler til etterlatte - sammenligning mellom arv, forsikring og pensjon
Fordeling av midler til etterlatte - sammenligning mellom arv, forsikring og pensjon Professor John Asland, Institutt for privatrett Familie- og arverettsseminar 14. april 2018 Interesseavveininger i arveretten
DetaljerAdvokater spesialister i skilsmisseoppgjør
Advokater spesialister i skilsmisseoppgjør Publisert 2013-09-16 22:26 Skilsmisseadvokatene på Tjuvholmen. Advokater som bistår ved skilsmisseoppgjør over hele landet! Kontakt skilsmisseadvokat hos oss
DetaljerOPPGJØRET I SAMBOERFORHOLD - FUNGERER DE ULOVFESTEDE REGLENE I PRAKSIS?
OPPGJØRET I SAMBOERFORHOLD - FUNGERER DE ULOVFESTEDE REGLENE I PRAKSIS? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 593 Leveringsfrist: 25.11.11 Til sammen 17 706 ord 22.11.2011 Innholdsfortegnelse
DetaljerSamboeravtale. Fødsels og personnummer
Samboeravtale Følgende samboeravtale er i dag inngått mellom: Navn Fødsels og personnummer og Navn Fødsels og personnummer 1. Eiendeler som eies alene Det den enkelte av oss eide da vi flyttet sammen fortsetter
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1516), sivil sak, anke over dom, (advokat Sven Ivar Sanstøl til prøve) (advokat Thorer Ytterbøl)
NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00499-A, (sak nr. 2011/1516), sivil sak, anke over dom, A (advokat Sven Ivar Sanstøl til prøve) mot B (advokat Thorer Ytterbøl) S T E
DetaljerMELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST)
Til skifteretten i MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) De gule feltene må leses/fylles ut av alle r som ønsker uskifte. Disse feltene er tilstrekkelige hvis avdøde verken etterlater seg
DetaljerInnholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger
Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger....1 Advokatens råd ved skilsmisse.....2 Ektepakt. 7 Skilsmisse prosessen - Fra separasjon til skilsmisse.. 9 Skifte. 12 Deling av verdier og gjeld ved skilsmisse.....12
Detaljerjuridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament
juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament VEILEDNING FOR UTFYLLING AV SAMBOERAVTALE Det er ingen egen lov som spesielt regulerer de økonomiske forhold
DetaljerEr førstavdødes bo solvent?
Innledning Jeg har holdt en del foredrag under tittelen «Jus for eldre», og har avdekket et stort behov for en nærmere redegjørelse til en større krets, slik at lengstlevende ektefelle kan vurdere og forstå
DetaljerGrunnboka og lovboka om tinglysingsmyndighetens forhold til ugyldighet
Grunnboka og lovboka om tinglysingsmyndighetens forhold til ugyldighet oprofessor Erik Røsæg onordisk institutt for sjørett oerik.rosag@jus.uio.no ofolk.uio.no/erikro Del I INNLEDNING 2 Kartverket Eiendomsrettsseminaret,
DetaljerNORGES HØYESTERETT. (advokat Heidi Brandt til prøve) (advokat Geir Peter Hole til prøve) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01182-A (sak nr. 2011/1939), sivil sak, anke over dom, A (advokat Heidi Brandt til prøve) mot B (advokat Geir Peter Hole til prøve) S
DetaljerSENSORVEILEDNING. Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002
SENSORVEILEDNING Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002 Advokat, førstelektor Per Racin Fosmark -------------------------------------------------------------------- I. Generelt om sensuren Det
DetaljerSKIFTE AV USKIFTET BO
SKIFTE AV USKIFTET BO Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 567 Leveringsfrist: 29. april 2011 Til sammen 17 807 ord 28.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 DEL I 2 2 HVA KARAKTERISERER
DetaljerEktefellen eller kemneren - hvem skal du stole på?
Ektefellen eller kemneren - hvem skal du stole på? Publisert 2014-08-26 19:22 SKJERMING AV FORMUE MOT KREDITORPÅGANG - Kan du overdra eiendommen til ektefellen og unngå kreditorpågang? Advokat Olav Sylte
DetaljerEkteskap eller samboerskap?
Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister
DetaljerSeminarer familie- og arverett 2010
Seminarer familie- og arverett 2010 Tid: Tirsdag 11. mai 2010 kl. 15.30 17.00 1) Samboeres rett til uskifte. Al. 28 c: Hva inngår i uskifteboet med særlig vekt på gjenlevendes eiendeler (siste ledd). 2)
DetaljerArveavgiften er fjernet men se opp for nye arvefeller
Arveavgiften er fjernet men se opp for nye arvefeller Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken Oslo 27. September 2017. Carsten O. Five Konsulent for Pensjonistforbundet Arv Ny vergemålslov fra 2013. Arveavgiften
DetaljerArv og skifte. Frode Solheim
Arv og skifte Frode Solheim Agenda Arveklasser Ektefellers arverett Samboeres arverett Livsarvingers arverett (egne barn) Særkullsbarn (ektefelle eller samboers barn) Uskiftet bo Forskjell mellom offentlig
DetaljerArveavgiften er fjernet men se opp for nye arvefeller
Arveavgiften er fjernet men se opp for nye arvefeller Det Norske Veritas Pensjonistforening Høvik 24. april 2018. Carsten O. Five Konsulent for Pensjonistforbundet Arv Ny vergemålslov fra 2013. Arveavgiften
DetaljerVerdiendringer av skjevdelingsmidler
Verdiendringer av skjevdelingsmidler En drøfting av prinsippet i RT 2002 s 1596 Kandidatnummer: 459 Veileder: Tone Sverdrup Leveringsfrist: 25. April 2006 Til sammen 15356 ord 19.04.2006 Innholdsfortegnelse
DetaljerSameie mellom ektefeller og kreditors beslagsrett
Det juridiske fakultet Sameie mellom ektefeller og kreditors beslagsrett Hvordan forholder stiftelsesgrunnlagene for sameie mellom ektefeller seg til hverandre, og til kreditors rett til utlegg? Tord Eirik
DetaljerJeg/Vi krever skilsmisse etter ekteskapsloven 21
Søknad om skilsmisse etter separasjon ved bevilling (etter ekteskapsloven 21) Ektefeller som har vært separert ved bevilling i ett år, kan søke Fylkesmannen om bevilling til skilsmisse ved å fylle ut dette
DetaljerFREMTIDSFULLMAKT. FREMTIDSFULLMAKT OG LITT OM ARVELOVEN Foredrag i Røyken Rotaryklubb 12/11 av Arnulv Lemme
FREMTIDSFULLMAKT FREMTIDSFULLMAKT OG LITT OM ARVELOVEN Foredrag i Røyken Rotaryklubb 12/11 av Arnulv Lemme Fremtidsfullmakt Hvem skal ta seg av din økonomi og personlige forhold når du ikke lenger klarer
DetaljerUnntaket fra skjevdeling i ekteskapsloven 59 annet ledd
Unntaket fra skjevdeling i ekteskapsloven 59 annet ledd Om når retten til skjevdeling vil føre til et åpenbart urimelig resultat Kandidatnummer: 594 Leveringsfrist: 25.04.2018 Antall ord: 17 730 Innholdsfortegnelse
DetaljerSamme som i dag etter rettspraksis. Erstatter 35 og 53, intet nytt her.
1 Seminarrekke. September Prop. Ny arvelov. Kapittel 7 Arv etter Testament. I. Opprettelse. 40 - definisjon av dødsdisposisjon. Avtale eller gave som ikke hadde eller var ment å ha realitet. Samme som
DetaljerStiftelsesklagenemnda sak 2017/0014
Stiftelsesklagenemnda sak 2017/0014 Stiftelsesklagenemndas avgjørelse av klage av 24. januar 2017 fra A på Stiftelsestilsynets vedtak av 5. januar 2017. Saken gjelder Stiftelsestilsynets vedtak om å avslå
DetaljerARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no
ARV OG SKIFTE En praktisk gjennomgang Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no 1 Disposisjon Kort om arv, og forslagene til endring i arveloven Skifteprosessen hva skjer når noen dør? Uskifte Privat skifte
DetaljerRÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER
RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp omfatter for det
DetaljerJOHN ASLAND USKIFTE Innhold KAPITTEL 1 INNLEDNING 17 1.1 Avgrensing av tema, rettskildebilde og rettskildebruk 17 1.2 Persongalleriet og begrepsbruken i avhandlingen 22 1.3 Uskifteinstituttets utvikling,
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, Aase Gunvor Haugseggen Brevik Tangen (advokat Helge Aarseth) mot Ragnhild
DetaljerTinglysing av dokumenter ved arveoppgjør
Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør Nina Josefine Halsne og Åge-Andre Sandum Disposisjon Innledning Formålet med skiftet Begrep i arveretten Skifteformer Hvordan skal arv fordeles En kort gjennomgang
DetaljerErverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene
Erverv og avhendelse av fast eiendom En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning om erverv og avhendelse av fast eiendom til personer med verge... 3 1 Innledning
DetaljerInnfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett
Innfordring mot dødsbo og arvinger Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Hva skjer med avdødes gjeld? Uskifte Privat skifte Offentlig skifte "Flytende bo" Kreditor har tvangsgrunnlag overfor
DetaljerSkjevdeling etter ekteskapsloven 59 første og andre ledd.
Skjevdeling etter ekteskapsloven 59 første og andre ledd. Deling av ektefellers samlede formue ved separasjon/skilsmisse. Gjennomgang av skjevdelingsregelen med hovedvekt på de beregningstekniske problemer.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jostein Grosås til prøve) mot B (advokat Anders Flatabø til prøve)
DetaljerArv etter loven ARV ETTER LOVEN
Arv etter loven ARV ETTER LOVEN 1 2 Arv etter loven Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Papir: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - mai 2010 Forside Øyvind Kikut Formidlingsavdelingen,
DetaljerSøknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22)
Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Dersom samlivet har vært brutt i minst to år, kan hver av dere kreve skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har
DetaljerKommentert av: Mari Moe Haahjem, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA
Arve- og familierettseksamen våren 2016 Kandidat: Jonas Garberg Kommentert av: Mari Moe Haahjem, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Spørsmål 1 Hovedproblemstillingen er om villaen
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT. Fredag 17. juni 2011 kl
BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT Fredag 17. juni 2011 kl. 09.00-13.00 Oppgaven består av 5 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt
DetaljerNy høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon
Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett
DetaljerRÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER
RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp
DetaljerVilkårene for skjevdeling og beregningen av skjevdelingsmidlenes verdi
Vilkårene for skjevdeling og beregningen av skjevdelingsmidlenes verdi En rettsdogmatisk fremstilling Kandidatnummer: 531 Leveringsfrist: 2016-04-25 Antall ord: 14 686 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING
DetaljerEkteskapsloven. (Iov4.julil991 nr. 47) GYLDENDAL. og enkelte andre lover med kommentarer AKADEMISK
Vera Holmoy Peter Lodrup Ekteskapsloven (Iov4.julil991 nr. 47) og enkelte andre lover med kommentarer GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Forord 5 Forkortelser 25 Litteratur 25 Lover 28 Tidsskrifter 31 Forarbeidene
DetaljerAD V OKA T F I RMAE T NOR} US
AD V OKA T F I RMAE T DA NOR} US Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 31 august 2014 NOU 2014:1, Ny arvelov l tilknytning til forslaget til ny arvelov, vil vi gjerne få
DetaljerMønsterbesvarelse JUS243 Allmenn formuerett Eksamen våren 2017
Mønsterbesvarelse JUS243 Allmenn formuerett Eksamen våren 2017 Kandidat: Anonym Ikke kommentert Del I Kandidatnummer 148 Tvisten mellom Ulla Ås og Kemneren Den overordnede problemstillingen er om Kemneren
DetaljerSkatt på arv og gave
Skatt på arv og gave Aktualitet Arveavgiften fjernet i 2014 kontinuitet innført som hovedregel «Arver» også inngangsverdier og andre skatteposisjoner latent skatt overføres til arving/gavemottaker Praktiske
DetaljerKandidatnummer: 541. Antall ord: 17777
. Fordelingen av formuen mellom avdødes arvinger og gjenlevende ektefelle/samboer. Betydning av ulik rettsregulering av formuesforholdet i ekteskap og i samboerforhold for arveoppgjøret. Kandidatnummer:
DetaljerSeminarer familie- og arverett 2009
Seminarer familie- og arverett 2009 Tid: Torsdag 19. november 2009 kl. 15.30 17.00 Tolking av ektepakter Foreleser: Advokat Örjan Teleman, Halmstad Tid: Tirsdag 8. september 2009 kl. 15.30 17.00 1) Feriepenger
DetaljerJUR111 1 Arve- og familierett
JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum 1 JUR111, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR111, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell
Detaljeravtalefrihet og grensene for den
Det juridiske fakultet Ektefellers avtalefrihet og grensene for den - Setter ekteskapslovens regler skranker for ektefellers adgang til å inngå forhåndsavtaler om naturalutlegg på felleseieskifte? Iselin
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT Dok 2 Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse 200801698 EP KKF/mbb Vår referanse Dato 19.05.2009 HØRING NOU 2007:16 NY SKIFTELOVGIVNING Innledning generelle
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS243 ALMINNELIG FORMUERETT. Onsdag 15. juni 2011 kl
1 BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS243 ALMINNELIG FORMUERETT Onsdag 15. juni 2011 kl. 09.00-13.00 Oppgaven består av 5 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er
DetaljerOPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.
1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen
DetaljerSeminarer familie- og arverett 2011
Seminarer familie- og arverett 2011 Tid: Onsdag 16. november 2011 kl. 15.30 17.00 1) Pliktdel, herunder - Internasjonale tendenser - Aktuelle problemstillinger - Arvelovsutvalgets mandat 2) Ektepakter
DetaljerTilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene
Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge...
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT. Skoleeksamen
BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT Skoleeksamen Fredag 17. juni 2016 kl. 09.00 13.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten
DetaljerNoen kritiske bemerkninger til Prop.107L Ny arvelov. Advokat Kristin Hegstad
Noen kritiske bemerkninger til Prop.107L Ny arvelov Advokat Kristin Hegstad Temaene Arvelaters adgang til å råde over pliktdelsarven - lovforslaget 53. Tidspunktet for opphør av ektefellens arverett etter
Detaljer