OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.

Transkript

1 1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen som egen bolig minst ett av de to siste år som egen bolig, blir gevinsten skattefri etter 9-3, 2. ledd. (Om en mindre del av huset er utleid til boligformål, er gevinsten fremdeles skattefri, se ellers lovteksten.) Hvis eiendommen ikke har vært egen bolig for eieren som angitt ovenfor, er gevinsten skattepliktig etter 5-1, 2. ledd. Forutsetter skatteplikt i det følgende: b) Hvor stor er den skattepliktige gevinsten? Ut fra de opplysninger som er gitt før spørsmålet stilles, blir gevinstberegningen slik: Salgssum i år Inngangsverdi, jf. 9-7 og 9-8 m/ forskrift Arveavgiftsgrunnlag, markedsverdi sept Kostprisregulering fra 1984, F-FIN 9-8-4, 36% = Skattepliktig gevinst (Til fradrag kommer eventuelle salgsomkostninger og påkostinger inkl. regulering.) c) Takstverdi pr kr Betydning for gevinstberegningen? (Se F-FIN 9-8-2) Etter overgangsregel til nå (for lengst) opphevede 43.2g i sktl. av 1911("arvebeneficiet") kan skattyteren velge å benytte en godkjent takst i stedet for arveavgiftsgrunnlaget som inngangsverdi når den solgte eiendommen etter de da gjeldende regler kunne ha vært solgt skattefritt i desember 91. Forutsetter at den oppgitte taksten tilfredsstiller kravene i forskriften om slik takst. Salgssum i år Godkjent takst =Verdistigning etter 1991 = skattepliktig gevinst Utgiftene til taksten er ikke fradragsberettiget, heller ikke i salgsgevinsten.

2 2, OPPGAVE 2 a) Eiendommen vil nå anses ervervet dels ved arv, dels ved makeskifte med medarvingen. ("Bruttosameiesynspunktet") Er det flere arvinger i et bo, anses hver arving bare å ha arvet sin ideelle andel i hver gjenstand han måtte overta fra boet. Etter dette har søsteren arvet halve eiendommen, og hun kunne derfor i 91 ha krevd skattefrihet for halve gevinsten etter dagjeldende 43, 2, g. Løsningen blir derfor at hun kan benytte takstverdi pr som inngangsverdi for den arvede halvdelen, men må benytte arveavgiftsgrunnlaget + kostprisregulering som inngangsverdi for den halvdelen som er ervervet ved makeskifte. Salgssum i år Arvet del, takstverdi x 0,5 = Andel ervervet ved makeskifte, inkl. kostprisregulering ( ) x 0,5 = Skattepliktig gevinst Merk at hvis arveavgiftsgrunnlaget i 1984 var blitt satt til eller mer - og den faktiske verdien også var såpass høy, ville arveavgiftsgrunnlaget + kostprisregulering ha gitt en høyere inngangsverdi ( x 1,36 = ) enn takstverdien pr Skattyteren kan velge den beregningsmåten som gir høyest inngangsverdi - og dermed minst gevinst. Om beregningen gir tap, vil dette ikke uten videre være fradragsberettiget, se F-FIN b) Broren selger de arvede maleriene for Arvet i 1984, arveavgiftsgrunlag kr Se 9-3, 1. ledd, a. Gevinsten blir skattefri - maleriene må anses som "innbo eller annet løsøre som har vært brukt i selgerens... husholdning". Selv om de to søsken delte likt ved arveoppgjøret, kommer altså broren best ut totalt sett, siden det gjelder forskjellige skatteregler for salg av en utleid boligeiendom og et maleri som inngår i selgerens innbo. OPPGAVE 3 Eiendommen var testamentert til datteren. Da regnes hele eiendommen som arvet, ikke bare den halvparten som tilsvarer hennes arveandel av hele dødsboet. (Det samme gjelder ved utdelinger i levende live, f.eks. ved utdelingen fra uskiftebo, se utv s. 291, høyesterettsdom.) Datteren kan nå benytte takstverdien pr som inngangsverdi. Gevinsten blir da kr , jf. oppg. 1c. (Ved erverv etter gjøres det ikke forskjell på arvet eiendom og eiendom ervervet ved makeskifte eller ved kjøp.)

3 3, OPPGAVE 4 Gevinst v/salg av tomt er skattepliktig etter 5-1, 2. ledd. Intet unntak for arvet tomt - heller ikke før Forutsetter at tomta ikke har vært benyttet i næringsvirksomhet. Det kan da kreves kostprisregulering etter 9-8. Antar av virkelig verdi ved arvefallet var , likt med arveavgiftsgrunnlagets verdi. Salgssum i år Arveavgiftsgrunnlag i 1984, Kostprisregulering fra 1984, 36% av = Skattepliktig gevinst 0 Merk at kostprisreguleringen ikke kan gi fradragsberettiget tap, se forskriftens Når salgssummen er minst like høy som anskaffelseskostnaden - før kostprisregulering, blir det ikke fradragsberettiget tap. OPPGAVE 5 Tomteområde som gave - senere solgt som ovenfor. Det gjøres ikke (lenger) forskjell på fallen arv og arveforskudd hva angår inngangsverdien. (Bortsett fra i de tilfellene der det er snakk om å benytte takstverdi pr som inngangsverdi, men dette er ikke aktuelt for tomter, som heller ikke før 1992 kunne selges m/skattefri gevinst fordi om de var arvet.) Løsningen blir som i nr. 4 ovenfor. Om det går meget kort tid fra faren gir tomta til sønnen før sønnen selger denne videre, kan det tenkes at likningsmyndighetene mener å ha grunn til gjennomskjæring. Se uttalelse i Utv s I normaltilfellet er det neppe saklig grunn til noen annen behandling i gavetilfellene enn ved fallen arv. OPPGAVE 6 Salg av arvet forretningsgård med tomt. Eiendommen var formodentlig avskrivbar. Det har da ingen betydning om selgeren faktisk har krevd avskrivninger eller ikke i sin eiertid. a) Gevinsten er skattepliktig, jf. 5-1, 2. ledd og jf b) Gevinstberegning: (Eiendel i saldogruppe h + tomt) Inngangsverdi 1990, arveavg.grunnlaget, jf Avskrivninger i eiertiden 0 Saldo/inngangsverdi på salgstidspunktet Salgssum Gevinst, skattepliktig Gevinsten skal inn på gevinst- og tapskontoen, jf (Dette gjelder både for gevinst på bygningen (saldo) og på tomten ( 14-52), siden eiendommen var benyttet i næring. c) Periodisering av gevinsten. Merk at fordelingen av betalingen over flere år ikke får

4 4, betydning for periodiseringen av gevinsten. Av saldo på gevinst- og tapskontoen skal hvert år minst 20% tas til inntekt. Forutsatt at A ikke hadde noen saldo på gevinst- og tapskontoen fra tidligere, inntektsføres gevinsten slik: (jf , 4. ledd) Gevinst/tap fra tidligere = 0 +Gevinst inn på saldo i X5 = Saldo før inntektsføring i X5 = Til inntekt i X5, 20% av saldo = Saldo pr X Gevinst - tap i X6, anta = 0 Saldo før inntektsføring i -X6 = Til inntekt i X6, 20% av saldo Saldo pr X Gevinst - tap i X7, anta 0 Til inntekt i X7, 20% av saldo Saldo til neste år Når restsaldo er kommet under , skal restbeløpet inntektsføres. Når vi hvert år inntektsfører 20% av saldo, blir rest-beløpet hvert år 80% av saldo før inntektsføringen. Vi kan benytte oss av denne sammenhengen for å beregne hvor mange år det tar å bringe saldoen under Antall år = n: x 0,8 n < ,8 n < = 0, n = 14 gir 0,8 14 = 0,04398 n = 13 gir 0,8 13 = 0, Etter 13 år er altså restsaldo = x 0, = Etter 14 år er restsaldo x 0,04398 = som altså må inntektsføres i det 15. året, jf , annet ledd. Gitt at det ikke går andre gevinster eller tap inn på gevinst- og tapskontoen, blir altså gevinsten tatt til inntekt over en periode på 15 år, f.o.m. salgsåret X5, med kr kr det første året og med kr det siste året.

5 5, OPPGAVE 7 Salg av boligeiendom ervervet ved arv/arveforskudd fra uskiftebo. Skatteplikt? Boligen kom fra gjenlevende fars og avdød mors felleseie. Hvis datteren selv har benyttet (det meste av) huset som egen bolig i minst ett av de to siste år før salget, er gevinsten skattefri, jf. 9-3, 2. ledd. Hvis datteren ikke har benyttet huset som angitt ovenfor, er gevinst ved salget skattepliktig. I prinsippet er gevinsten lik: Salgssum i år Arveavgiftsgrunnlag 1989, 9-7 og Kostprisregulering fra 1989, 6 % Skattepliktig gevinst Her er det ikke gjort forskjell på arvet del (etter moren) og gavedel (etter faren). Hvor stor del av huset som kan sies å være morsarv og hvor mye som må anses som farsarv, kommer - etter dagjeldende regler - an på hvor stort uskifteboet var på gavetidspunktet. For den delen som anses arvet, kan datteren benytte en godkjent takst pr (Ff ) som inngangsverdi i stedet for arveavgiftsgrunnlaget. Hvis slik takst ikke er gjennomført innen fristen, må løsningen i dag bli som vist foran. Fra 1989 til utgangen av 1991 har verdien av fast eiendom sannsynligvis falt. (Vi opplevde et betydelig fall i eiendomsprisene i denne perioden.) Hvis arveavgiftsgrunnlaget i 1989 var satt riktig - dvs. til faktisk markedsverdi - skulle datteren altså ikke ha noe å tjene på å benytte takst - ettersom denne sannsynligvis ville ligge under den inngangsverdien som er benyttet foran. Antar vi imidlertid at verdsettelsen i 1989 var vel pessimistisk (kanskje bevisst lav for å spare arveavgift? - eventuell senere gevinst ved salg var jo dengang skattefri etter nå opphevede 43, 2, g), kan vi tenke oss at takstverdien pr var f. eks. kr I så fall ville datteren benytte takstverdi for arvet andel. Anta nå at verdien av hele uskifteboet i 1989 var minst dobbelt så stor som verdien av huset. I så fall kan datteren hevde at hele eiendommen er arvet etter moren (jf. Utv s. 173 og s. 700). Hun kan da bruke takstverdien pr som inngangsverdi og får en skattepliktig gevinst på kr = Vi legger til grunn at faren avstår fra arv fra avdøde ektefelle til fordel for datteren. Hvis ikke, må husets verdi ligge innenfor de 3/8 av felleseiet som er arv til barna etter den avdøde moren. (Gjenlevendes andel er ellers 1/2 + 1/4 x 1/2 = 5/8 av boet. Gjenlevende arver ¼ av avdødes halvpart av fellesboet når ektefellene har barn. Barna arver da ¾ av avdødes halvpart.)

6 6, Antar vi at uskifteboets verdi i 1989 var kr inklusive boligen, og at boligens verdi er , ser vi at morsarven, kr : 2 = når faren gir avkall på arv til fordel for datteren - blir mindre enn eiendommens verdi på gavetidspunktet. Av de datteren har fått, (husets verdi), kan altså kr eller 3/4 sies å være fallen morsarv, mens den siste fjerdedelen av eiendommen må anses som arveforskudd fra faren. Slik reglene var i 1991, var det da bare de 3/4 av huset som "kom fra" moren som kunne selges skattefritt, mens eventuell gevinst på gavedelen (som hovedregel) var skattepliktig. Resultatet av dette blir da at datteren kan benytte takstverdi pr for 3/4 av eiendommen, mens hun må benytte arveavgiftsgrunnlaget + kostprisregulering for den siste fjerdedelen. Gevinstberegningen blir da slik: Salgssum i år Arvet del: 0,75 x = Gavedelen: 0,25 x = Kostprisregulering på gavedelen x 6% = Skattepliktig gevinst OPPGAVE 8 Tomt ervervet ved arv/gave i 1990 og solgt i år. Arveavgift Beregningsgrunnlaget for arveavgiften er den alminnelige omsetningsverdien på det tidspunktet sønnen fikk tomta overført til seg. Se arveavgiftslovens 9, 11 og 5. Grunnlaget blir altså den antatte verdi i 1990, kr Giver og gavemottaker skal sende melding om gaven til skattekontoret innen en måned etter at Sverre har fått tomta, jf. arveavgiftslovens 25 annet ledd. Avgiften forfaller i prinsippet til betaling tre måneder etter gaven er gitt, jf. sbl.(skattebetalingsloven) 10-31(1)c. I praksis går det ofte atskilling lengre tid, intet skal nemlig betales før avgiftsmyndighetene har beregnet beløpet og sendt melding om dette, jf. arveavgiftsloven 31. Skattepliktig gevinst v/salget Ingen del av gevinsten ville være skattefri etter reglene ( i tidligere 43, 2 g) før skattereformen 92. Takstverdi ved utgangen av 1991 er derfor ikke interessant. Den kan ikke brukes som inngangsverdi. Inngangsverdien settes til arveavgiftsgrunnlagets verdi enten tomta er ervervet ved arv eller gave, jf Forutsetningen er at den virkelige verdien på arvetidspunktet (minst) tilsvarer

7 7, denne verdien. Vi trenger da ikke ta stilling til hvor stor del som er arvet etter førstavdøde og hvor stor del som er gave fra lengstlevende ektefelle. Salgssum i år Arveavgiftsgrunnlag 1990 = Kostprisregulering fra 1990, 3% Skattepliktig gevinst v/salg i år