GRUPPEOPPGAVE I - LØSNING

Transkript

1 1 GRUPPEOPPGAVE I - LØSNING GOL01.doc (ajour v15) Petter Hansen (oppgavesamling, utgave 2012) Inntektsberegning: Skatteklasse 2, felles ligning, sktl 2-10 og 15-4 Inntektsberegning: Lønn (trygdeavgift 8,2%), sktl 12-2, 5-1, Egne pensjoner m.v. (trygdeavgift 5,1%), sktl 12-2, Lønn til barn under 12 år (trygdeavgift 5,1%), sktl Sum personinntekt (grunnlag toppskatt og trygdeavgift) Poster som ikke påvirker grunnlaget for trygdeavgift og toppskatt: Inntekt av fast eiendom: (skattefri pga egen bruk over 50%), sktl 7-1, Kapitalinntekter og andre inntekter: Renter av innenlandske bankinnskudd, sktl 5-20(1)b Skattepliktig gevinst ved salg av aksjer, sktl flg Sum kapitalinntekter og andre inntekter Sum (brutto) inntekt, før fradragsposter Fradragsposter: Minstefradrag 43% av , sktl 6-30 flg. men max beløp, SSV 6-1 (år 2015) = Reiseutgifter bolig - arbeid km a 1,50 = fradragsbeløp, sktl 6-44, T Fagforeningskontingent, kr 4 200, sktl 6-20, max fradrag Pensjonsinnskudd, sktl Foreldrefradrag (barnepass), sktl 6-48, SSV Renteutgifter, påløpt beløp*. sktl 6-40 ( ) = Sum fradrag Alminnelig inntekt ("nettoinntekt") Grunnlag kommune-, fylkes- og fellesskatt *Ad renteutgifter: Han har fradragsrett for rente som er påløpt i året, sktl 14-2(2). Påløpt og betalt beløp trenger ikke være identiske. Når skyldige renter er 500 mindre ved slutten enn ved begynnelsen av året, blir påløpt beløp kr 500 mindre enn det som er betalt i løpet av året.

2 2 Formuesberegning: Bankinnskudd ( ), sktl 4-15 = Kontanter (- fribeløp 3 000), sktl 4-20(1) 0 Norske aksjer (oppgitt formuesverdi), sktl Innbo, sktl 4-20(2), T % av = % av = Beregnet salgsverdi Fribeløp Personbil, 55% av listepris (snaut 3 år gml.) x 0,55, T = Enebolig, Olsokveien 13, Stavanger, sktl Hytte i Rennesøy, sktl Sum bruttoformue Gjeld til norske kreditorer , sktl 4-1(1) = Annen gjeld 0 Sum gjeld Nettoformue (Herav i Rennesøy kommune kr , i Stavanger kr , ingen del av gjelden belastes hyttekommunen, se sktl. 4-30, 2. ledd) Opplysninger i oppgaveteksten som ikke påvirker inntektsansettelsen Inntekt av utleiehybel i enebolig - ikke skattepliktig. (sktl. 7-2) Medlemskontingent bedriftskunstforeningen - ikke fradragsberettiget, sktl 6-1(2).(Privatutgift) Avdrag på lån - ikke fradragsberettiget. (Renter på lån er fradragsberettiget, men ikke avdrag!)

3 3 Skatteberegning for 2015, skatteklasse 2 Grunnlag trygdeavgift og toppskatt (personinntekt) = Grunnlag kommune-, fylkes- og fellesskatt, (alminnelig inntekt) = Formue Bruttoskatt: (av personinntekten på kr ), sktl 12-1, SAV 7 Trygdeavgift lønn ,2% = Toppskatt, Fribeløp kr , SSV 3-1: ( ) 9% = 0 Sum bruttoskatt av personinntekten Skatt av alminnelig inntekt ("nettoskatt") Alminnelig inntekt 2015 = Personfradrag klasse 2 (se sktl. 15-4, SSV 6-3) Nettoskatt = 27% av skattbar alminnelig inntekt x 0,27 = Sum inntektsskatt Formuesskatt av nettoformue (SSV 2-1 og 2-3) Formuesskatt til stat ( ) Formuesskatt til kommune ( ) Sum formuesskatt 0 Sum skatter før eventuelle reduksjonsbeløp mulige reduksjonsbeløp: (- skatt betalt i utlandet, skattenedsettelse pga liten inntekt mv.) - Skattereduksjon for BSU ( Ingen boligsparing - over 34 år, se sktl ) 0 Utliknet skatt for år Skatt betalt v/forskuddstrekk kr : For mye betalt v/forskuddstrekk, tilgode = Skattefri rente, skattebetalingsloven 11-5 og Se sktl 5-60 om skattefrihet for rentene.

4 Vedlegg om beregning av minstefradrag: sktl til 6-32, SSV 6-1 Beregn minstefradraget i de følgende tre tilfellene. (Skattyter er bosatt i Norge hele året.) Satser for 2015: Tilfelle: Lønn Pensjon (el.l.) Personinntekt Tilfelle 1: 43% av % av = = Lønn kr gir rett til forhøyet fradrag , men da kan det ikke beregnes minstefradrag av pensjonen i tillegg, se lovteksten. Minstefradraget blir (NB kan ikke kreve for lønnen for pensjonen) Tilfelle 2: 43% av % av = = (Også dette er mer enn forhøyet minstebeløp på og mindre enn øvre grense på Tilfelle 3: 43% av % av = = , Her gis forhøyet minstefradrag = lik lønnen. Anta nå at skattyteren er utlending, (bosatt i utlandet), men har arbeidet her i fire måneder. Lønn i denne perioden utgjør kr Hva blir da minstefradraget? 43% av = , men se 6-32, 4. ledd: max x 4/12 = Og hva ble resultatet om lønnen for 4 mndr. bare var kr ? 43% av = Nedre grense = x 4/12 = (for en person bosatt her hele året, blir fradraget , selv om de er opptjent over en kort periode av året.) Øvre grense ( i 2015) x 4/12 = Minstefradrag blir da kr Og hva ble resultatet om utlendingen hadde tjent på en måneds opphold i Norge? 43% av lønn utgjør 0,43 x = Øvre grense x 1/12 = Nedre grense blir x 1/12 = 2 650, men beløpet skal ikke settes lavere enn kr 4 000, se 6-32, 4. ledd annet punktum. Minstefradraget blir da (Om skattyteren var bosatt i Norge hele året, ble minstefradraget kr )

5 GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av Sjekk de aktuelle lovstedene.) Lønnsinntekt = personinntekt, sktl Overskudd utleid hus* (sktl. 5-1) Renteinntekter ( 5-1)**: Ole, 6 år, 200 Olav, = Sum kapitalinntekter Inntekt før fradragsposter Fradragsposter: Minstefradrag, 6-32 og SSV 6-1, 43%, men maks Reiseutgifter (3 714 x 1,50) ( 6-44, 1. ledd) 0 Pensjonsinnskudd, trukket i lønn ( 6-47, 1 a) Fagforeningskontingent, (3 900, men max 3 850) ( 6-20) Renteutgifter ( 6-40, 1. ledd) kr Alminnelig inntekt *Inntekt (overskudd) v/utleie = = Skatteplikt når hele eiendommen leies ut for mer enn kr i løpet av året, sktl 7-2(1)b. Fradragsrett for kostnader, også for vedlikehold når eiendommen leies ut halve året eller mer, sktl 6-1(1), 6-11, 6-15 og Leieinntekter av hybel i familiens egen bolig er skattefri, jf sktl 7-2, 1 a. **Her er renteinntekten på barn under 17 år fordelt med en halvpart på hver av foreldrene, men annen fordeling kan fritt velges, sktl 2-14(1). Skattekommune (se sktl. 3-1 og 3-3) Inntekt av utleid hus til Sola, 3-3, (stedbundet beskatning) resten av inntekten til Stavanger. (Bostedsbeskatning for alt unntatt inntekt av fast eiendom.) Renteutgifter (og eventuelle andre fordelingsfradrag) fordeles forholdsmessig, se sktl. 6-90, 1. ledd a. Alminnelig inntekt + renteutgifter = = Herav skattepliktig til Sandnes (utleid hus) Til Stavanger, før renter Stavanger Sandnes Sum Inntekt før renter Renter, fordelt Netto

6 Alminnelig inntekt Gerd: (Skatteklasse 1, se sktl. 15-4) Brutto lønn = Uførepensjon (skattlegges som lønn i 2015), se ftrl 23-3(2)b Personinntekt (se sktl 12-2) Renteinntekter + 80 Renteinntekt Ole (1/2 part) Minstefradrag, 43% av = (max ) (se sktl 6-32 og Stortingets skattevedtak 6-1.) Reiseutgifter (3 740 x 1,50) , sktl Foreldrefradrag, ett barn < 12 år, Ikke dokumenterte utgifter 000 Alminnelig inntekt Skattekommune: Stavanger, sktl 3-1 Barna: Barn over 13 år lignes særskilt for arbeidsinntekt. Når de er fylt 17, lignes de selvstendig - også for renteinntekter. Se skattelovens Petter, 17 år kl. 1 Helene, 19 år kl. 1 Brutto lønn = Personinntekt Minstefradrag, 43%, men minst* Renteinntekter Alminnelig inntekt * Minstefradrag i arbeidsinntekt skal utgjøre minimum kr , dog ikke mer enn hele arbeidsinntekten, i eksemplet altså kr for Petter, se Stortingets skattevedtak 6-1 og sktl 6-32 første ledd d annet punktum. Trygdeavgift for Petter og Helene blir 0. (personinntekt < jfr. Ftrl fjerde ledd) Ved lav inntekt (litt over ) skal avgiften begrenses til 25% av personinntekt over , se Ftrl. 23-3, 4. ledd.

7 Netto formue for Gerd og Olav Hansen Formuen lignes under ett for ektefeller, sktl Bankinnskudd (130' + 4' + 6'+ 11,2') Enebolig, ligningsverdi, Stavanger Arvet eiendom, Sola Personbil, under ett år gammel, 75% av Innbo og løsøre: % 3 = Motorbåt, antatt salgsverdi (merk: under ) * Sum Fribeløp, 4-20, 1. ledd b Sum bruttoformue * Alternativt 10% av forsikringsverdi; denne er ikke oppgitt i oppgaven. Lystbåt verd minst skal verdsettes til 75% av forsikringssummen, og skal ikke medregnes i innbo og løsøre, altså ingen reduksjon med kr i denne verdien, selv om antatt salgsverdi for innbo og løsøre for øvrig ligger under Bruttoformue (ektefeller lignes under ett for formuen) Gjeld: 1. prioritet på huset prioritet Nettoformue Fribeløp kommune og stat, SSV 2-1 og 2-3 (for 2015) Skattbar formue kommune og stat 0 Merk at det ikke er gitt fradrag for Helenes (19 år) studielån. Dette kan ikke redusere foreldrenes formue, når Helene er fylt 17 år! Helene skal ha sin egen formuesansettelse. Barnas skattbare formue antas å være 0. 1 Oles bankinnskudd lignes på foreldrene. Han er under 17 år, se sktl Se takseringsreglene Se takseringsreglene, og 1-1-5

8 4 Skatteberegning for Gerd og Olav Hansen m/barn Olav Hansen: klasse 1, Personinntekt = Alminnelig inntekt = Trygdeavgift = ,2% = Toppskatt (fribeløpet er kr i 2015) 0 Sum bruttoskatt Nettoskatt: (skatt av alm. inntekt = 27%) Kommune-, fylkes- og fellesskatt: 27% av ( personfradrag) = x 0,27 = Sum inntektsskatt Formuesskatt kommune = 0 Formuesskatt stat = 0 Sum skatter for Olav for Familien får barnetrygd for to barn dette året, Ole og Petter som er under 18 år. Barnetrygden er skattefri, se sktl. 5-43, 1. ledd a) Gerd Hansen: kl. 1, Personinntekt = , alminnelig inntekt = Trygdeavgift av lønn og uførepensjon ,2% = Kommuneskatt m.v. ( ) 0,27 = Sum inntektsskatt for Gerd for Barna : se foran. Hvor mye kan en 17-åring tjene skattefritt? Trygdeavgift skal betales når personinntekten er over , men max 25% av inntekt over fribeløpet. Restskatt under kr 100 innkreves ikke. En lønnsinntekt på gir da kr ( ) x 0,25 = 88 i trygdeavgift, som ikke må betales. En skoleungdom får frikort for kr , som blir det maksimale beløpet han kan tjene skattefritt. Skatt av alminnelig inntekt er ikke aktuelt før lønnen har passert summen av forhøyet minstefradrag (31 800) og personfradraget, som i 2015 utgjør kr i kl 1. Altså ingen nettoskatt på lønn under kr Skatt av lønn på utgjør da x 0,082 = kr i trygdeavgift for en 17-åring, eller kr x 0,051 = kr i trygdeavgift for en ungdom under 17 år.

9 5 Kommentarer til løsningen foran: 1) Laveste inntekt (av ektefellenes inntekt) er såpass høy at særskilt ligning normalt svarer seg. Begge ektefellene lignes derfor i klasse 1. ( 15-4) (Dette gir lavere toppskatt enn felles ligning i klasse 2.) (Beregn samlet toppskatt ved felles/særskilt ligning av ektefellene.) (Som du ser, blir toppskatten høyest ved felles ligning. ( ) x 0.09 = 3 911). Blir det noen forskjell i nettoskatten? Ja, felles ligning og særskilt ligning gir ikke lenger samme samlede nettoskatt siden personfragdraget ikke dobles i klasse 2. Felles ligning i klasse 2 kan derfor gi høyere samlet skatt på alminnelig inntekt også. Det vil alltid gjelde dersom begge har så høy alminnelig inntekt at personfradraget i klasse 1 kan benyttes fullt ut hos hver av ektefellene. 2) Fordel av egen bruk av boligeiendom er skattefri, se sktl Leieinntekten for hybelen er også skattefri, så lenge det meste av boligen brukes av eieren selv som egen bolig, sktl 7-2. Den utleide eiendommen skal lignes etter regnskap. 3) Renteinntekter for barn under 17 år lignes hos foreldrene. Beløpet kan deles likt mellom foreldrene, eller slik foreldrene krever, se ) Her er rentene fordelt med ½-parten på hver av foreldrene. Verdien av fradraget blir det samme hos begge ektefellene! 5) Bankinnskudd. De to barna som er fylt 17 år, lignes selvstendig. Oles bankinnskudd skal medtas hos foreldrene. (Ole er under 17 år.) (Se sktl. 2-14) Foreldrefradrag i inntekt: 6-48 Kari Pettersen, enke to barn a) Betalt for barnehageplass kr x 2 = mottatt tilskudd etter Ftrl , 5: 64% * = Foreldrefradrag, det hun har betalt selv *Forutsetter at Kari Pettersens pensjonsgivende inntekt er under 6G. (Se Ftrl ledd.) b) Som ovenfor. Foreldrefradraget reduseres ikke om barna har inntekt eller formue. c og d Fredrik 12 år, Liv er 18 år eller begge er 17 år: Foreldrefradrag gis bare for barn under 12 år (hvis de er friske ) Foreldrefradraget blir altså 0 i disse tilfellene. Barnetrygd utbetales månedlig med 1/12 av årsbeløpet til og med måneden før barna fyller 18 år. Barnets eventuelle inntekter eller formue har ikke betydning for størrelsen av barnetrygden. alt. a og b. Full barnetrygd for tre barn for hele året. Siden moren er enslig forsørger, gis det barnetrygd for ett ekstra barn. Barnetrygden utgjør for tiden pr. barn pr. år, dvs kr 970 pr. måned. Barnetrygd til Kari Pettersen for inntektsåret utgjør da 3 x =

10 Barnetrygden er skattefri, jf. sktl. 5-43, 1. ledd a. 6 alt. c. For Liv, som har fylt 18 år i løpet av inntektsåret, utbetales barnetrygd for månedene før hun fylte 18 år. Om fødselsdagen er i mai, utbetales altså barnetrygd for Liv med kr x 4/12 = For Fredrik + ett ekstra barn kr x 2 = , sum kr alt. d. Begge barna er 17 år, Liv har inntekt. Her blir det igjen full barnetrygd for tre barn i alt kr Felles eller særskilt ligning? Ektefellenes lønn, henholdsvis kr og kr Sum kr Det blir ingen toppskatt enten man velger felles eller særskilt ligning, siden sum lønn er lavere enn innslagspunktet for toppskatt. Så lenge alm. inntekt for hver av de er høyere enn personfradraget i klasse 1, vil klasse 1 lønne seg, ikke dobling av personfradrag lenger i klasse 2. Om Oles lønn er og Ingrids er , sum , blir det toppskatt ved felles ligning ( ) x 0,09 = Ved særskilt ligning blir toppskatten 0, siden begge ektefellene har personinntekt under innslagspunktet for toppskatt, kr i Nå blir altså samlet skatt på personinntekt lavest ved særskilt ligning. (Forutsatt at begge har så høy alminnelig inntekt at personfradraget i klasse 1 kan utnyttes, gir det også lavest skatt på alminnelig inntekt å bli lignet særskilt i klasse 1.)

11 GOL03.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE III LØSNING (Oppgavesamling utgave 2012) OPPGAVE A Alminnelig inntekt for Per Pettersen, klasse 1, næringsinntekt Overskudd tannlegepraksis iflg. regnskap Avskrivning privatbil, privatutgift, tilbakeføres * Næringsinntekt Avkastning livsforsikring, 5-20, 2. ledd, Renteinntekter bankinnskudd, Sum bruttoinntekt Renteutgifter, Reiseutgifter bolig-kontor 6-44 (1), ( ) = Foreldrefradrag, ett barn under 12 år, ½-part ** Alminnelig inntekt * Bilen er ikke avskrivbar, siden den ikke brukes som driftsmiddel i næringen. Merk at det ikke gis minstefradrag i næringsinntekt. **Fradraget skal fordeles likt mellom foreldrene (ektefellene eller samboerne), men stadig slik at foreldrene kan bli enige om en annen fordeling. Foreldrene kan altså velge hvem som skal ha foreldrefradraget. Max radrag for legitimerte utgifter er kr for ett barn under 12 år, kr for to barn under 12 år, kr for tre barn under 12 år osv., se sktl og SSV 6-2. (Har det noen betydning for ekteparets samlede skattebyrde om beløpet trekkes fra hos mannen eller hos kona?) Inntekt: Først fastsettes en beregnet personinntekt etter Skattelovens kap. 12. Det gis fradrag for renter på foretaksgjeld innenfor rammen av brutto skjermingsgrunnlag, se nedenfor. En gjeldspost bør føres i regnskapet for virksomheten for å bli betraktet som foretaksrelevant. Det er ikke noe i veien for å finansiere sin næringsvirksomhet med lån opptatt med pant i egen bolig som sikkerhet. Gjeld til finansinstitusjoner som er oppgitt som næringsrelevant tas med, men studielån anses neppe medgått til å finansiere driftsmidler i næringen. Gir derfor ikke fradrag for renter på studielånet i beregnet personinntekt. Etter skattelovens til blir personinntekten: Næringsinntekt (før renteutgifter m.v.), se foran Renteutgifter på lån som er næringsrelevant= Alminnelig inntekt fra næring etter renter Skjermingsgrunnlag: driftsmidler i næringen* leverandørkreditt og forskudd fra kunder 0 - gjeld, gjennomsnitt ( sktl 12-12, 2. ledd c) Netto skjermingsgrunnlag Skjermingsfradrag ( 5% ) x 0,05 = Beregnet personinntekt *Forutsatt ingen nyanskaffelser eller salg i året, blir saldo pr kr (avskrivningsbeløpet) = kr Gjennomsnittet blir da Personbilen skal ikke medregnes, ettersom den ikke nyttes i næringen, se sktl 12-2, 2. ledd a.

12 2 Trygdeavgift med høy sats av hele beløpet. (Se Ftrl annet ledd nr. 3, jf. nr. 2 og avgiftsvedtaket 8.) Anna Pettersen, klasse 1, særskilt likning (satser for 2015 er benyttet.) Brutto lønnsinntekt Minstefradrag ( 6-32), 43%, men max (skattevedtaket 6-1) Renteutgifter ( 6-40) Foreldrefradrag ½-part ( 6-48) Pensjonsinnskudd ( 6-47, 1a) Alminnelig inntekt Personinntekt (= brutto lønn) = Grete er 14 år - og lignes særskilt for inntekt av arbeid, men eventuelle renteinntekter skal liknes på foreldrene så lenge hun er under 17 år, se 2-14, 1. ledd. Lønn, Grete Minstefradrag, min., SSV 6-1 ( 6-30 til 6-32) Alminnelig inntekt 0 => skatt 0. (Lønn under ingen trygdeavgift, jf. Ftrl fjerde ledd.) (Alminnelig inntekt er 0, derfor heller ikke nettoskatt.) Skattested: Per Pettersen Inntekt av praksisen er skattepliktig til Stavanger, mens eventuell inntekt ved utleie av boligen eller f. eks. renter av sparekapital er skattepliktig til Randaberg. Renteutgifter fordeles forholdsmessig etter alminnelig inntekt i de to kommunene. Jf. sktl. kap Prosentliging av bolig er opphevet fom Pettersen har da iflg. oppgaven ingen inntekt i Randaberg kommune. Anna Pettersen og barna: Skattepliktige til Randaberg, 3-1 Skatteberegning for Per Pettersen kl. 1, satser for 2015 Trygdeavgift ,114 (høy sats) Toppskatt ( ) x 12% + ( ) 9% Sum bruttoskatt Nettoskatt ( personfradrag) 0, Sum inntektsskatt for Per Pettersen

13 OPPGAVE B - LØSNING 3 Alminnelig inntekt for Ole Jensen, skatteklasse 2, 15-4 (Ektefellen har ikke egen inntekt) Lønnsinntekt: Styregodtgjørelse (lønn) 12-2, jf. 5-10) Minstefradrag 43%, Stortingsvedtak 6-1, minimum Netto lønnsinntekt Næringsinntekt; sum inntekt Avanse Driftsinntekter gård (brukt i egen næring) Sum Personalutgifter (lønn og arbeidsgiveravgift) El. strøm o.l Avskrivninger (skattemessige) = Vedlikehold gård Driftsresultat, næringsinntekt før renter* Renteinntekter (rente av obligasjoner og bankinnskudd) Renteutgifter (25' + 8' + 3') Framført underskudd forrige år, sktl. 14-6, 1. ledd Netto lønnsinntekt, se ovenfor Tap ved aksjesalg, 10-31, 2. ledd Alminnelig inntekt NB: Ikke foreldrefradrag i inntekten uten dokumenterte utgifter, se sktl. 6-48, 1. ledd. * - og grunnlag for beregning av personinntekt. Inntekt ved utleie av bygningen skal medregnes i personinntekten når gården forøvrig benyttes i egen næring. Personinntekt / pensjonsgivende inntekt, sktl til Næringsinntekt, uten renter, gevinster og tap (se foran) renter til finansinstitusjoner (utenom studielånet) skjermingsfradrag = , Beregnet personinntekt før fradrag for negativ personinntekt forrige år Fremført negativ personinntekt fra forrige år, sktl Beregnet personinntekt fra næring (høy sats), Lønn, (styregodtgjørelse) brutto (mellomsats) Samlet personinntekt Skatteberegning, Jensen er under 70 år: (satser for 2015 er benyttet.) Trygdeavgift: (høy sats for næring, mellomsats av lønn) Ftl. 23-3:** næring ,4% = lønn ,2% = 2 788

14 Toppskatt. Fribeløpet er høyere enn samlet personinntekt 0 Samlet bruttoskatt Nettoskatt kl. 2 = ( personfradrag) 0,27 = Samlet inntektsskatt Om Jensen var fylt 70 år, skulle trygdeavgiften beregnes med 5,1% både av lønn og av beregnet personinntekt. Bruttoskatten ble da med tallene ovenfor ( ) x 0,051 = i stedet for som beregnet ovenfor.

15 1 GOL04.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr , jf. sktl første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget (for Lise, 6 år) deles likt mellom foreldrene, men foreldrene kan fordele beløpet seg imellom som de vil. (Skatteeffekten av fradraget blir den samme hos dem begge, siden de har samme marginalskatt på alminnelig inntekt.) Se sktl (Henvisninger til skatteloven gis nedenfor bare med ) Ektefellene lignes særskilt, begge i klasse 1, Renteutgiftene fratrekkes hos den som iflg. oppgaven har betalt dem. Alminnelig inntekt Knut Hansen: Kl. 1 Lønnsinntekt, 5-1, 1. ledd Personinntekt, grunnlag bruttoskatt, sktl Bankrenter, 5-1, jf Renter, tilbakebetalt skatt, 5-60 (skattefritt) 0 Sum bruttoinntekt Minstefradrag Knut, 6-30 til 6-32, skattevedtaket Reiseutgifter ( ), Tjenestepensjon, 6-47, a, 2% av lønn Fagforeningskontingent (kr 3 700), 6-20, max Renteutgifter, 6-40, 14-2 ( ) påløpt beløp Foreldrefradrag, max for ett barn under 12 år, 6-48 (+ skattevedtaket 6-2) ½-part på hver av foreldrene Alminnelig inntekt, kan lignes særskilt Alminnelig inntekt Anne Hansen, klasse 1 Lønnsinntekt, 5-1 (personinntekt, jf 12-2) Skattepliktig utleieinntekt hytte 7-2(2) ( ) x 0,85= (Egen bruk, ikke fradrag for noen faktiske utgifter når standard beregning benyttes) Rente av bankinnskudd Rente av utestående fordring Sum inntekter Minstefradrag 43%, men max Reiseutgifter, ikke oppgitt 0 Tjenestepensjon 2% av , sktl. 6-47, a = 8 500

16 2 Fagforeningskontingent 3 700, Foreldrefradrag, ½-part, Renteutgifter, påløpt i året kr = Alminnelig inntekt Hytta som gave - ikke skattepliktig som inntekt, jf sktl. 5-50, 3. ledd. Ektefellene lignes særskilt. Skatteklasse 1. ( 15-4) Skatteberegning/inntektsskatt for ektefellene, personfradrag se SSV 6-3 Knut, klasse 1 (særskilt) "Nettoskatt" = ( ) x 27% = Toppskatt ( ) x 9% = 0 Trygdeavgift x 8,2% = Sum utlignet inntektsskatt for Knut år Anne, klasse 1, særskilt "Nettoskatt" = ( ) x 27% = Se skattevedtaket 6-3 om personfradrag Trygdeavgift x 8,2% = Toppskatt ( ) x 0,09 = 0 Sum OPPGAVE 4B PERSONFRADRAG FORELDREFRADRAG 1. Anne Olsen Anta at sønnen er 8 år. Anne har omsorgen for barnet. Skatteklasse 1, jf og skattevedtaket 6-3. (Personfradrag i 2015 kr ) Når barnet er under 12 år, gis det foreldrefradrag etter 6-48 for dokumenterte utgifter til pass og stell. Barnebidraget er skattefritt, 5-43, 1. ledd bokstav h. (fom ) Lønnsinntekt Minstefradrag lønn, 43%, Reiseutgifter 6-44 ( ) 0 Foreldrefradrag, legitimasjon* Alminnelig inntekt særfradrag for forsørgelse, enslig forsørger 6-80, SSV Alminnelig inntekt etter særfradrag 0 (Skatt av alminnelig inntekt blir da kr 0. Trygdeavgift blir 8,2% av )

17 3 *jf. SSV 6-2. (Fradrag begrenset til for ett barn. Men ikke fradrag for mer enn faktiske utgifter, kr ) Om Anne Olsen får tilskudd fra Folketrygden til å dekke utgifter til barnetilsyn (SFO), (Ftl , 5- ledd 64% dekning), skal dette redusere bruttoutgiftene ved fastsettelse av fradragsberettiget beløp. Med sin beskjedne inntekt har hun krav på et tilskudd på x 0,64 = Fradragsberettigede utgifter blir da = (Men oppgaven kan vel også forstås slik at det er nettoutgiften etter fradrag av tilskuddet som er ) Hvis sønnen er 14 år (og frisk), gis det ikke foreldrefradrag, ellers ingen endringer. (Men da har moren formodentlig heller ikke utgifter til pass og stell av barn). (I begge tilfeller utbetales dobbel, skattefri barnetrygd, se 5-43, 1. ledd a.) OPPSUMMERING: "Skattemessig kompensasjon" for forsørgelsen: - foreldrefradrag i inntekt (inntil for ett barn, + inntil kr for hvert ytterligere barn. (SSV 6-2.) Bare for legitimerte utgifter og med fradrag for mottatt bidrag etter Ftrl tidligere ble enslige forsørgere lignet i skatteklasse 2, fra 2013 får de i stedet et eget fradrag i alm.inntekt, særfradrag for forsørgelse, sktl 6-80 og SSV foruten barnetrygd (skattefri og for ett ekstra barn/ enslig mor eller far) - ellers div. ordninger: bostønad og lignende. Dekning av utgifter til barnepass. - skattebegrensning etter skattelovens 17-4 for liten skatteevne? (Neppe aktuelt) 2. Sønnen er 18 år, egen lønnsinntekt kr Sønnens alminnelige inntekt: Lønnsinntekt (= personinntekt) Bidrag, skulle tidligere lignes på sønnen > 17 år, 2-14 Men nå er dette skattefritt. Se 5-43,1 h. Beløpet er Minstefradrag, lønn (forhøyet) min Alminnelig inntekt 0 Moren får nå ikke: - foreldrefradrag etter 6-48 pga alderen (bare for barn under 12 år. Hun har nå heller ikke utgifter til «pass og stell») - Særfradrag for enslig forsørger Hun mottar barnetrygd til og med måneden før sønnen fyller 18 år. (Det kan bli en ganske ubehagelig overgang for moren når sønnen blir 18 år.) (økt skatt uten særfradrag for forsørgelse kr x 0,27= kr og tapt barnetrygd kr 970 x 12 x 2, dvs mindre å leve av!)

18 4 Anne Olsen, Klasse 1: Lønnsinntekt Minstefradrag, 43% Reiseutgifter ( ) 0 Foreldrefradrag (over 12 år, ikke utgifter) Alminnelig inntekt, klasse Det er formodentlig ikke lett for Anne Olsen å leve på denne inntekten. ( I tillegg kommer det skattefrie barnebidraget på og barnetrygd frem til sønnen fylte 18 år.) Kanskje har hun rett til å få begrenset sin skatt etter bestemmelsen i 17-4 (Men - restriktiv praksis.) Etter denne bestemmelsen skal inntektsskatten (inkl. trygdeavgift) ikke overstige 55% av alminnelig inntekt over for enslige for år 2015, se skattevedtaket 6-4. Max skatt skulle i så fall bli 0. (Men her har vi helt sett bort fra sønnens inntekt!) Beregnet på "vanlig" måte blir skatten: Toppskatt (for lav inntekt) 0 Kommuneskatt m.v. = ( ) x 0,27 = Trygdeavgift 8,2% av Sum "vanlig skatt" (uten nedsettelse) Eventuell nedsettelse pga liten skatteevne/lav inntekt: Studer lovteksten nøye! (Etter 2. ledd skal også andre husstandsmedlemmers inntekt, også skattefrie fordeler tas hensyn til ved avgjørelsen om det skal innvilges skattenedsettelse. Jf. f. eks. barnebidraget som nå er skattefritt, foruten sønnens arbeidsinntekt). Praksis er meget restriktiv. Avgjørelsen er likevel skjønnsmessig. Noen steder vil Anne formodentlig kunne vinne frem, andre steder ikke. FORELDREFRADRAG Hr. og fru A Virkelige utgifter (legitimeres) To barn under 12 år. Med kr i legitimerte utgifter vil ekteparet få i foreldrefradrag. Fradraget skal deles likt mellom foreldrene, men ektefellene kan avtale en annen fordeling. Ektefellene vil få / bør satse på felles likning i klasse 2 pga hustruens lave inntekt. Hustruens inntekt etter minstefradrag blir jo null, hun får altså ikke nyttet noe av personfradraget! Det har ingen betydning for løsningen om utgiftene på kr er for begge barna, eller som angitt i teksten, barnehageplass bare for den minste.

19 5 OPPGAVE 4C Særfradrag - løsning 1. Ola Olsen Betalt underholdsbidrag til tidligere ektefelle er fradragsberettiget, Ola lignes i skatteklasse 1, jf (men får særfradrag for forsørgelse 6-80 i de 12 første månedene av samboerskap med person som han ikke har felles barn med). (NB her er reglene om rett til utvidet barnetrygd og særfradrag for forsørgelse samordnet fra 2013) Foreldrefradrag etter 6-48 (Judit, 11 år) Fradrag for eventuelle faktiske utgifter inntil Vanligvis ikke slike utgifter for en elleveåring. (Betaling i skolefritidsordning er fradragsberettiget etter denne bestemmelsen.) Ola Olsen er enslig forsørger og får særfradrag etter 6-80 hvis samboerskapet har vart kortere enn 12 måneder siden samboerne ikke har felles barn. 2. Erna Hansen Særfradrag pga alderspensjon i sktl er opphevet. Skattebegrensning for alderspensjonister etter sktl er også opphevet. Dette er nå erstattet av et særskilt skattefradrag for pensjonister, sktl og SSV 6-5. Hennes pensjon i året har vært kr og lønnen kr Maksimalt skattefradrag er kr for 2015 men for Erna vil beløpet bli redusert siden hun mottar alderspensjon først fra mai og bare har halv alderspensjon. Redusert skattefradrag: kr x 0,50 x 8/12 = kr Videre skal skattefradraget nedtrappes med 15,3 % av pensjon mellom kr og og 6% for overskytende pensjon. Disse grensebeløpene må også korrigeres for at Erna tar ut halv pensjon først fra mai. Trinn 1= kr x 0,50 x 8/12 = kr , Trinn 2= kr x 0,50 x 8/12 = kr Her blir det nedtrapping av skattefradraget med kr ( ) x 0,153 = kr Skattefradrag etter nedtrapping: kr = kr Trygdeavgift : kr x0,082 = kr kr x 0,051 = kr Toppskatt: kr 0 Skatt på alm.i.:kr ( ) x 0,27 = kr Sum skatt før skattefradrag kr skattefradrag for pensjon kr Skatt å betale kr Merk at regelen ikke kan føre til nedsettelse av eventuell formuesskatt, men her er det uansett ikke aktuelt siden nettoformue er oppgitt til 0.

20 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt, kan kreve felles ligning med den annen ektefelle. I dette tilfellet vil dette opplagt ikke svare seg. (større toppskatt!) At de lignes hver for seg, betyr at de også får separat formuesligning, med hvert sitt fribeløp. (som om de ikke var gift; for 2015 kr hver) Klasseansettelse: Ole Svendsen: Hans sønn, Tore, er 22 år gammel og har hele året hatt rett til lån i "lånekassen". Gaven på vil være skattefri for sønnen ( 5-50, 3. ledd). Til gjengjeld har ikke faren noen fradragsrett for dette beløpet. Heller ikke fellesbarnet, Bjarne, skulle gi Ole Svendsen noen fradrag utover eventuelt foreldrefradrag (for dokumenterte utgifter til barnepass!) etter Ole Svendsen plasseres i skatteklasse 1. Sigrid Olsen: Hun har fra tidligere ekteskap et barn som ved utgangen av inntektsåret er 10 år. Ektefellene må da få vanlig foreldrefradrag for dokumenterte utgifter, selv om de lignes hver for seg. Fradraget gis til kona hvis ektefellene er enige om det. (Ellers med en halvpart til hver, jf. lovteksten i sktl 6-48.) Skatteklasse 1. Når ektefellene lignes hver for seg, skal hver av dem skattlegges for sin formue. (som om de ikke var gift). NB: Dette gjelder bare dette første året. Neste år er de (forhåpentlig) et "vanlig" ektepar der formuen skal lignes felles med eventuell fordeling av skatten, jf (Hvis begge ektefellene har formue minst like stor som fribeløpet for en enslig, kr for 2015, får dette ingen betydning for samlet formuesskatt, siden fribeløpet for et ektepar er det dobbelte av beløpet for en enslig. (NB enslig forsørger får eget fradrag i alm.inntekt, 6-80 ved inntektsligningen, det vil her si for perioden i inntektsåret før de gifter seg). Bilgodtgjørelsen, jf. takseringsreglene (T), Se F-FIN Bilgodtgjørelse etter statens satser gir ikke skattepliktig overskudd. Godtgjørelse ut over statsregulativets satser er skattepliktig som lønn. (Her er det varslet at satsene skal frikobles fra statsregulativet men foreløpig legges statens satser til grunn.) Se takseringsreglene (og forskuddssatser for 2015 på der aktuelle satser er angitt, kr 4,10 for inntil km pr. år og kr 3,45 for overskytende distanse. Godtgjørelse over disse beløpene er skattepliktig overskudd som skal behandles som lønn. Gevinst v/salg av bolig er skattefri pga. eier- og botid. 9-3, 2. ledd.

21 Alminnelig inntekt Sigrid Olsen (tar med datteren, jf 2-14, 1. ledd siste p). Lønn, inklusive lønn under permisjon Barnepensjon for Solveig (10 år), 5-1, Bankrenter, egen konto ( 5-20) ", datterens (10 år) Sum bruttoinntekt Minstefradrag lønn, 6-32, max (SSV 6-1 for 2015) " barnepensjon (min. beløp lik pensjonen!) Foreldrefradrag, faktiske utgifter, Alminnelig inntekt (alminnelig inntekt reduseres med særfradrag for forsørgelse for perioden i inntektsåret før de gifter seg og personfradrag før skatten beregnes) Skattekommune, Sandnes, jf (Bosted pr året før inntektsåret.) Personinntekt (= PGI) = = brutto lønn inkl. eventuelle skattepliktige frynsegoder. Jf.: Skattelovens Merk at barnepensjon for barn under 17 år ikke regnes som personinntekt, sktl b annet punktum. Formue, Sigrid: Bankinnskudd 204' + 160' = Bil, 1-2 år gammel, 65 % av kostpris, kr (takseringsr ) Bruttoformue Gjeld 0 Nettoformue Alminnelig inntekt Ole Svendsen Lønnsinntekt Arbeidsledighetstrygd, (dagpenger) 5-10 c 1 (lønn) Personinntekt, jf Minstefradrag, max (for 2015) Fagforeningskontingent, Bankrenter (inntekt) Renteutgifter Betalt individuell pensjonsforsikring, sktl 6-47(1)c Alminnelig inntekt, til Stavanger kommune Leieinntekt for tomannsboligen er skattefri når leieverdien på utleid del er lavere enn leieverdien på delen som eier bruker, sktl 7-1 og 7-2.

22 3 Formue Ole Svendsen Bankinnskudd Aksjer, oppgitt formuesverdi: 10 x Bolig, ligningsverdi Hytte, " Personbil, oppgitt verdi (Jf. takseringsreglene, 1-1-2) Innbo og løsøre - skattefritt beløp, 4-20 (1) b taksr Premiefondet fra pensjonsforsikringen, verdi ikke oppgitt, årets innbetaling (fondet er minst så stort ) F. forskr , 2. setn.* Bruttoformue Gjeld, pantelån Nettoformue (Herav i Sirdal , ingen andel av gjeld til hyttekommunen, sktl. 4-30, 2. ledd) Skattekommune Sigrid bodde i Sandnes frem til februar XX. Hun skattlegges derfor i Sandnes i inntektsåret XX. (Stavanger neste år). Se 3-1, 2. ledd. Ole har i lengre tid vært bosatt i Stavanger, og er skattepliktig dit, jf. sktl Eventuell inntekt av, og formue i hytta er skattepliktig til Sirdal, jf. 3-3, 1. ledd. (Fom 2005 er prosentligning av bolig og fritidseiendommer opphevet. Ole har da ingen skattepliktig inntekt til Sirdal med mindre han leier ut hytta for en kortere eller lengre periode for mer enn kr , se sktl 7-2 (2).) OPPGAVE B - REVISOR OLSEN, SKATTEKOMMUNE Olsen flyttet fra Sola til Randaberg den 20. november året før inntektsåret. Skattemessig bosted i X5 blir da Sola kommune, jf. 3-1 (1) og (2). Inntekt som ikke er "stedbunden", skattlegges derfor i Sola kommune. Inntekt av og formue i næringsvirksomhet som drives fra fast kontor, skattlegges i kontorkommunen, jf Inntekt av - og formue i fast eiendom utenom virksomhet beskattes også i den kommunen hvor eiendommen ligger, 3-3. Netto lønnsinntekt: Brutto lønn Minstefradrag, 43%, minimumsbeløp (SSV 6-1) = Netto lønnsinntekt, bostedskommunen (Sola) Nettoinntekt egen bolig, 7-1, (Randaberg, jf. 3-3) Leieinntekt for hybelen er skattefri, siden det meste av huset benyttes som egen bolig for eieren, jf 7-1 og 7-2. Nettoinntekt hytte (Strand) 7-2(2) ( ) x 0,85 = kr Også hyttekommunen må dekke noe av fordelingsutgiftene.

23 4 Fordelingsutgifter: 6-90, 1, ledd Renter på pantelån Sola ( 6-40) " " " " Randaberg " " kassekreditten Underholdsbidrag ( 6-41, nb. ikke barnebidrag) Premie egen pensjonsforsikring, max fradragsbeløp (6-47(1)c) Framført underskudd fra X4 (se 14-6 (1)) Sum fordelingsutgifter Renteinntekten på sparekontoen er skattepliktig til bostedskommunen. Inntekt Sola Randaberg Stavanger Strand Utleid hus, overskudd ( 3-3) Skattepl. utleieinntekt hytte Næringsinntekt ( 3-3) Netto lønnsinntekt ( 3-1) Egen bolig, Randaberg ( 3-3) 00 Renter på sparekonto ( 3-1(1)) Netto før fordelingsutgifter Fordelingsutgifter ( ) * Alminnelig inntekt Samlet inntekt før fordelingsutgifter = = Fordelingsutgifter i % av inntekt før f.utgifter = ( : ) x 100 % = 22,632696% *Fordelingsutgifter Sola = x 0, = Om avrunding, se likningsloven 8-7 m/forskrift. (Nærmeste hele krone både for inntekt og formue) Nettoinntekt Sola " " Randaberg 0 " " Stavanger " " Strand Alminnelig inntekt i X I X6 vil lønnsinntekten og renter på sparekonto bli skattlagt i Randaberg! (ny boligkommune) Formue Fordeling av gjeld: 4-30 Ingen del av gjelden belastes hyttekommunen, jf (2). Innbo og løsøre ("privat") skattlegges i bostedskommunen: Innbo i bolig, forsikringssum " " hytte, " " Samlet forsikringssum

24 5 10% av * % av fribeløp, jf. 4-20(1)b Formuesverdi innbo *Se takseringsreglene, (Se spesielt om båt verd over/under kr i ) Formuespost. Sola Randaberg Stavanger Enebolig Sola, ligningsverdi Enebolig Randaberg, ligningsverdi Inventar kontor, saldo T Innbo hytte + bolig (alt i Sola) Bankinnskudd Bruttoformue ( sum ) Gjeld, (sum ) fordelt** Nettoformue Samlet bruttoformue i de tre kommunene = 580' + 850' + 40' = **Gjeldsprosent = ( x 100%) : = 35, % **Gjeld Sola = x 0, = ,07 = Nettoformue Sola " " Randaberg " " Stavanger Sum Sola, Randaberg, Stavanger Nettoformue, Strand, hyttekommunen (uten fradrag for gjeld) Samlet nettoformue Skattefritt beløp, SSV Skattbar formue, kommune og stat 0

25 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (v15) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom. (tomter utenom næring, boligeiendom og fritidsbolig) Nr. 1 Huset har ikke vært benyttet som eierens egen bolig. Gevinsten blir da skattepliktig etter sktl. 5-1(2). (unntak er inntatt i 9-3(2)). Kostprisregulering etter ovennevnte regler, se forskriftens og 4. Salgssum 2012 minus salgsomkostninger = Kjøpesum Regulering fra 1985, dvs. 28% (F 9-8-4, 1. ledd) Garasje Regulering fra 1990, dvs. 3% Skattepliktig gevinst Gevinsten inngår i alminnelig inntekt, ikke i personinntekten, altså 27% skatt av gevinsten. (Det hadde vært lurt å bo i dette huset selv ett år før salget!) Nr. 2 Etter lovteksten i sktl. 5-1(2) er gevinst ved realisasjon av formuesobjekter (med en del unntak angitt i kap. 9) skattepliktig. Realisasjon er et videre begrep enn avhendelse, som var det uttrykket loven brukte før skattereformen Etter lovendringen blir også gevinst pga. utbetalt forsikringssum for bolighus skattepliktig, se 9-2(1) f. Ved beregning av gevinsten må vi imidlertid holde kostpris for tomta utenfor, ettersom tomta ikke gikk med i brannen. Etter 14-70, 1. ledd kan det gis fritak for beskatning av assuransegevinst.(ufrivillig realisasjon) Reinvesteringsfrist er tre år. (Innen utgangen av det 3. året etter brannen må kontrakt om oppføring av nytt hus være inngått, se 14-70(1).) Gevinstberegningen blir slik: Mottatt erstatning Eiendommens kostpris, Herav for tomt* Regulering 28% av = Garasje 1990, inkl. 3% regulering Skattepliktig gevinst *Hvis man her trakk ut , tomtas verdi i 2012, ble resultatet at en ikke-realisert verdistigning på tomta ble tillagt gevinsten ved realisasjon av bygningene!

26 På innbo blir det ikke noen skattepliktig gevinst el. noe fradragsberettiget tap, jf. 9-3 (1) a, forutsatt at innboet tilhørte den som bebodde huset. Tilhørte innboet utleieren, blir det gevinst- eller tapsberegning også for dette. Se 9-4 om fradragsrett for tap. 2 Hvis eiendommen hadde vært benyttet som eierens egen bolig det siste året, ville gevinsten - også pga. brann/erstatning, ha vært skattefri etter 9-3(2). Nr. 3 Makeskifte = realisasjon, se sktl. 9-2(1) c. Løsningen blir som i Nr. 1, men med kr mindre gevinst. Salgssummen for As hus må settes lik verdien på huset som ble mottatt som vederlag, kr Det er mulig at A kan få gevinsten skattefritt, jf. bestemmelsene om brukshindring pga. arbeid o.l. i 9-3(2) b. Men dette er ikke aktuelt hvis huset aldri har tjent som As faste bolig. Vi vet for lite om A til å kunne gå nærmere inn på denne problemstillingen. (Se om skattefrihet ved makeskifte med det offentlige.) Inngangsverdien for det nyervervede huset blir omkostninger (dokumentavgift og tinglysning.) Nr. 4 Reinvestering i ny bolig har ingen betydning for eventuell beskatning av gevinsten på den solgte boligen. Egen eier- og botid tilfredsstiller kravene til skattefritt salg etter 9-3 (2). (Benyttet som egen bolig minst ett av de siste to år før salget.) Gevinsten er skattefri. Om salgssummen var kr , altså kr under inngangsverdien, slik at salget gav tap, ville tapet ikke være fradragsberettiget - siden event. gevinst er skattefri, jf. 9-4, symmetriprinsippet. Nr. 5 a) Solgt i mai 2010, kjøpt i juni Egen bolig til april Eiendommen har ikke tjent som eierens faste bolig i de to siste år før salget. Gevinsten blir da skattepliktig/tap er fradragsberettiget. Kostprisregulering fra 1989, dvs. 6%. (Forskriftens ) Gevinst = ( ,06) = kr Hele gevinsten er skattepliktig i salgsåret, jfr. bestemmelsen i Avdragsbetaling får ikke betydning for beskatningstidspunktet. b) Dette tapet vil være fradragsberettiget, jf. 9-3 (1) c nr. 3 og 9-4. (Siden beløpet tidligere har inngått i et gevinstoppgjør med skatterettslig virkning for fordringshaveren.)

27 3 c) Salgstidspunkt: mai 2010 Egen bolig til: juni 2009 Det er nå mindre enn ett år siden bruken som egen bolig opphørte, dvs. eieren har på salgstidspunktet bodd i huset mer enn ett av de siste to årene før salget. Gevinsten blir dermed skattefri i salgsåret - og følgelig gis det heller ikke fradrag for det tapet på fordringen som inntreffer i Nr. 6 a) Kostprisregulering fra 1980, dvs. 70%, jf. forskriftens Boligen har vært utleid de 18 siste år, altså ikke skattefrihet etter 9-3(2). Skattepliktig gevinst, 5-1(2) kr ( ,70) = b) Underprisen ved salg til datteren representerer en gave. Det kan ikke bli snakk om fradragsrett for tap på kr ( ) = kr Gaver er som hovedregel ikke fradragsberettiget for giver, men heller ikke skattepliktig for mottaker, se sktl 5-50(3). (Resultatet hadde blitt et annet om markedsverdien var falt til under kjøpesummen. Da vil et tap ved salg være fradragsberettiget, også ved salg til nærstående. (Armlengdes pris)) Tap/gevinst for D = 0. Gavens verdi = underprisen, kr = Dette er et så betydelig beløp at det tidligere ble regnet som en arveavgiftspliktig gave. Inngangsverdien for datteren ble da = , jf. sktl. 9-7 (i 2012). Fra 2014 er arveavgiften opphevet. Hvis transaksjonen ble foretatt i 2014 ville det blitt kontinuitet for inngangsverdien, slik at datteren overtok Ds inngangsverdi, ( ,70)= når D ikke kunne solgt skattefritt, ny 9-7. (Antar at det fremdeles ikke skal være fradragsrett for gavesalg). Nr. 7 a) Arveforskudd/gave, jf. skattelovens 9-7, og arveavgiftslovens 11. Ingen kostprisregulering, siden Ole fikk hytta i Salgsgevinsten er skattepliktig etter hovedregelen i 5-1(2). (Ole har ikke benyttet eiendommen som egen fritidsbolig i fem år.) Salgssum august 2012 (ex eventuelt innbo) Arveavgiftsgrunnlag 2002, antatt omsetningsverdi, Skattepliktig gevinst Hvis Ole hadde benyttet hytta selv i de sju årene han har hatt den, ville gevinsten være skattefri etter 9-3(4). b) Foreldrene beholder hytta til 2012 og selger selv (utleid hytte).

28 Salgssum 2012 (ex. eventuelt innbo) Kostpris 1980: (ex. eventuelt innbo) Regulering fra 1980, dvs. 70% = Skattepliktig gevinst hos foreldrene c) Hvis de hadde benyttet hytta som "egen fritidseiendom", dvs. ikke utleid for større deler av året fem av de åtte siste år før salget, ville gevinst være skattefri. ( 9-3, 4. ledd) Nr. 8 Ikke-avskrivbar kombinert bygning. Boligdelen kan selges skattefritt, jf. 9-3(3)c. Den delen som er benyttet i næringsvirksomhet, kan ikke selges skattefritt. Kostpris og salgssum skal fordeles mellom boligdel og næringsdel etter leieverdien. Antar vi at leieverdien pr. m 2 er tilnærmet lik for bolig- og næringsarealet, kan vi fordele etter areal. ( 50 av 190 m 2 er brukt i næringen) Så lenge bygningen ikke var avskrivbar, (leieverdien av boligdelen er høyere enn for kontordelen) skal det gis kostprisregulering for hele huset, også for kontorarealet! Regulering fra 1984 gir 36% tillegg. Skattepliktig gevinst: ( ( ,36)) 50/190 = Om salget gir tap, vil tilsvarende 50/190 av tapet være fradragsberettiget. ( Men ikke kostprisregulering v/tapsberegning.) Nr. 9 Siden en av foreldrene er død - og huset inngikk i felleseie, vil hele eller en del av huset være arv etter faren, mens resten er gave fra moren. Fra og med 1992 gjøres det ikke (lenger) forskjell på arvet del og gavedelen ved gevinstberegningen. Derfor blir løsningen i utgangspunktet den samme enten fellesboet var (hele huset arvet etter faren, siden verdien er under 50% av ), eller boet var (arv etter avdøde = , dvs. 450/600 = 75% av huset er arvet, 25% er gave fra moren). Inngangsverdien settes til arveavgiftsgrunnlaget, med tillegg av kostprisregulering ut 1991: a) Salgssum i Arveavgiftsgrunnlag Kostprisregulering, fra 1988, 10% = Skattepliktig gevinst b) Hvis Truls har benyttet eiendommen som egen bolig minst ett år i siste to-årsperiode før salget, er gevinsten skattefri etter 9-3(2). c) Takstverdien pr var kr Forutsetter at taksten er fastsatt etter de regler og frister - som følger av forskriften

29 Siden hele huset er arvet, jf. a), kan inngangsverdien settes til Gevinsten blir da kr = Om boet ved utdelingen til Truls i 1988 var mindre, slik at en del av huset måtte anses som gave fra moren, ville den arvede delen bli tilsvarende mindre. Takstverdien ved utgangen av 1991 kan bare benyttes for arvet del (farsarv), ikke for gavedelen. (om boet var kr , ville farsarven være 50% av dette gitt at moren gav avkall på arv etter sin ektemann til fordel for Truls. Farsarven ble da Når boligeiendommen var verdsatt til , utgjør farsarven 450/ 600 = 75% av huset, og gaven fra mor 25%. Er 75% av huset arvet, blir resultatet slik: Skattepliktig gevinst (0, , ) = Retten til oppjustering til takstverdi etter forskriften gjelder bare for arvet del, ikke for andel mottatt som gave fra lengstlevende ektefelle. Oppregulering gjelder heller ikke for andel ervervet ved makeskifte med medarving. Nr. 10 Det er rimelig å se på dette som salg av en bolig m/tilhørende tomt pluss en tilleggstomt. Boligen m/passende tilhørende tomt kan selges skattefritt pga. eier- og botid, jf. 9-3(2), mens gevinsten på den andre tomten blir skattepliktig, 5-1(2)og 9-3(8). Problemet blir da å fordele den samlede salgssummen mellom boligeiendommen og "tilleggsarealet". Skattepliktig tomtegevinst, anta 1,5 mål tomt: Alt. I Tar utgangspunkt i antatt salgsverdi for tomta, kr 200 pr. m 2 : Kostprisregulering fra 1957 utgjør 300% (til 400% av kostpris) Gevinst = ( ( : 2 500) )= Alt. II Tar utgangspunkt i antatt salgsverdi for bolig med tilhørende tomt. Restbeløp anses som salgssum for overskytende tomteareal: Samlet salgssum Skjønnsmessig verdi bolig m/1 mål tomt, f.eks Beregnet salgssum 1,5 mål tomt Kostpris ( : 2,5) 1,5 4 = Tomtegevinst, skattepliktig Løsningsalt. II synes å ha mest for seg. Her bør skattyteren få en taksering før salget. Den "riktige" løsningen finner vi først hvis boligen og det ekstra tomtearealet ble solgt hver for seg til uavhengige kjøpere. Når alt selges under ett, må salgssummen skjønnsmessig fordeles mellom bolig og tomt. Takserer vi boligen til og 1,5 mål tomt til Sum markedsverdi for det som er solgt

30 6 mens Pettersen har solgt det hele for , kan vi slå fast at Pettersen har solgt billig. Vi kan da ikke uten videre forutsette full pris på tomtearealet, og lav pris på huset. (eller omvendt.) Det rimeligste ville da være å fordele salgssummen forholdsmessig, se Alt. III: Alt. III Salgssum fordelt Tomt 1,5 da Bolig Tomt /1 100 = Bolig /1 100 = Kostpris tomt ,5/2,5 = Gevinst tomt Finansdepartementet har gitt sin tilslutning til den siste løsningen ovenfor! (alt. III) Nr. 11 Se forskriften av om kostprisregulering, Salgssum Kjøpesum Regulering, 36% = Påkostning Regulering, 2 år, 3% Skattepliktig gevinst, a) Eiendommen har ikke vært benyttet som egen bolig i eiertiden, altså er gevinsten skattepliktig. b) Med salgssum blir resultatet et fradragsberettiget tap på ( ) = kr , 9-4 (Ikke kostprisregulering v/beregning av tap, se forskriftens 9-8-5) Hvis eiendommen er solgt til en nærstående, f.eks. sønn eller datter, er det ikke kurant å få fradrag for tap, ettersom det er en nærliggende begrunnelse for "tapet", at eiendommen er solgt til underpris. I så fall representerer dette en gave, og denne er ikke fradragsberettiget. c) Har eiendommen vært eierens egen bolig i minst ett år i den siste to-års-perioden før salgsdato, er gevinst skattefri, tap ikke-fradragsberettiget. Olsen får altså ikke fradrag for tapet, se 9-4.)

31 7 Nr. 12 Inngangsverdien vil for begge søsknene være lik arveavgiftsgrunnlaget, 9-7. (Forutsatt at virkelig verdi ikke var lavere enn dette.) Ikke forskjell på arvet halvdel og den halvdelen som er ervervet ved makeskifte med medarving. Skattepliktig gevinst, 5-1(2) = = kr Tilfredsstiller ikke kravet til eier- og botid. NB: Om arvefallet skjedde i 1980, ville selgeren her ha rett til å benytte eventuell takstverdi pr som inngangsverdi bare for en ideell halvpart av eiendommen, så lenge det ikke fantes et testamente som bestemte at hytta skulle tilfalle søsteren og bolighuset skulle tilfalle broren. (Bruttosameieprinsippet - de arvet hver sin halvdel av begge eiendommene - og makeskiftet. Var derimot boligen testamentert til den ene og hytta testamentert til den andre, ville alt regnes som arvet.) Eier- og brukstid kunne da ha medført at gevinst ved salget var skattefri. Om arveavgiftsgrunnlaget (for 50% av eiendommen) ble benyttet som kostpris, skulle dette oppreguleres etter forskriften med 70% hvis salget gav gevinst. Hvis arvefallet skjer i 2014 eller senere vil inngangsverdien kunne oppreguleres til markedsverdi på arvetidspunktet dersom foreldrene oppfylte vilkårene for skattefritt salg, slik at den også nå kan settes til kr , ny 9-7. Dersom de ikke oppfylte vilkårene for skattefritt salg, vil det bli kontinuitet for inngangsverdien, dvs arving overtar arvelaters inngangsverdi. Nr. 13 Skilsmisse - utløsning av ektefelle ved ekteskapsoppløsningen. Skattemessig konsekvens av oppgjøret i 2010 Transaksjoner mellom ektefeller utløser ikke beskatning og derfor heller ikke endringer i inngangsverdien. Utløsning av ektefelle ved oppløsning av fellesbo har aldri blitt behandlet som avhendelse. Dette er nå blitt eksplisitt lovfestet, se 9-2, 3. ledd d og e, som fastslår at salg og skifte mellom ektefeller ikke skal regnes som realisasjon. Altså ingen beskatning av Åse for de hun mottok i oppgjøret. Skattemessig konsekvens av salget i 2012 Petters kostpris for huset påvirkes altså ikke av oppgjøret mellom ham selv og Åse i Ettersom huset ikke har tjent som Petters faste bolig i den siste toårsperioden, blir eventuell gevinst skattepliktig. Han skal imidlertid ha kostprisregulering fra 1988 med 10%, jf Skattepliktig gevinst = ( ,10) = Petter må betale kr x 0,28 = kr i skatt pga salget.

32 (Belåningen på huset har ingen betydning for gevinstberegningen!) Nr. 14 Betalt for huset, netto Verdi egeninnsats, 5-15(1), j nr Skattemessig inngangsverdi i Ikke egen bolig de to siste år, eventuell gevinst er derfor skattepliktig etter 5-1(2) - ikke fritatt etter 9-3(2). Kostprisregulering fra 1977, dvs. 100%. Skattepliktig gevinst = ( ) = Hvis Pettersen ikke har annen fast bolig - og kan påvise at grunnen til at huset ikke har vært benyttet som egen bolig de to siste år, er skifte av arbeidssted el.l., kan gevinsten bli skattefri, jf. lovteksten: "Når eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid slik brukshindring foreligger, regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen." (Se 9-3(2), b annet punktum.)

33 GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv (nytt fra 2012) og leieinntekten er høyere enn kr , jf 7-2, 1. I mangel av nærmere opplysninger fordeles fradraget forholdsmessig etter størrelsen på leilighetene, slik at det gis fradrag for andel av kostnader som faller på utleid del, sktl 6-1(1), 6-11 og Kr kr ( x100/185)= kr ) Streikebidrag er ikke skattepliktig, jf (1) j nr. 5 3) Jubileumsgave er skattefri etter nærmere regler. (Gaven må være en "gjenstand", ikke pengebeløp, max verdi kr 3 000*. Kan gis når bedriften feirer årsjubileum. - Antall år delelig med 25.) Jf. sktl (2) m forskrift , 2. ledd. *Når antall år er delelig med 50 (som her), øker fribeløpet til kr 4 500, se forskriften. 4) Fordelen ved det rentefrie personallånet blir skattefri, jf. sktl. 5-12, 4. ledd, 3. punktum. Lånebeløpet er under 3/5 av Folketrygdens grunnbeløp og nedbetalingstiden overstiger ikke ett år ( = ). 5) En rimelig personalrabatt er også skattefri, jf. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven ) Fri uniform er skattefritt, ovennevnte forskrift , 3. ledd. 7) Salg av hytte: Skattepliktig gevinst kr ( 5-1, 2. ledd.) (Eier- og brukstid er for kort til skattefrihet, jf. 9-3 (4)) Hele gevinsten skattlegges i salgsåret, jf. realisasjonsprinsippet i sktl 14-2 (1). 8) Særskilt likning. Begge ektefeller settes da i klasse 1, jf (3) 9) Gevinst v/salg av litografiene må i dette tilfellet være skattefri, jf. 9-3(1) a. 10) Gevinst v/salg av statsobligasjoner er etter hovedregelen i 5-1 (2) skattepliktig. Etter tidligere bestemmelser var slike gevinster skattefrie. Ved lovendringen (i 1990) ble det fastsatt i ikrafttredelsesvedtaket at endringen bare skulle gjelde for obligasjoner anskaffet etter Gevinst ved realisasjon av slike papirer ervervet før nevnte dato, er fortsatt skattefri. Se sktl. 9-3 (1) c nr. 2. Tilsvarende tap blir derfor ikke fradragsberettiget, se 9-4 symmetriprinsippet. 11) Betalingen til dagmamma utgjør max foreldrefradrag, så fradraget blir kr , (Se sktl 6-48 og skattevedtaket 6-2.) To barn under 12 år. (Beløpet kan eventuelt deles likt mellom ektefellene.)

34 Alminnelig inntekt Kjell Hansen, skatteklasse 1, 15-4(3) Lønn, inkl. feriepenger Avkastning livsforsikring, 5-20(2), Rente på fordring 5-1 jf (jf. salg av hytta) Rente bankinnskudd 5-20(1)b Skattepliktig leieinntekt bolig Salgsgevinst hytte 5-1(2) Sum (skattepliktig bruttoinntekt) Minstefradrag 43%, 6-30 til 6-32, + SSV 6-1 max Reiseutgifter ( ) 6-44 ( 1,50 pr. km) Fagforeningskontingent (4 200), 6-20, max Innskudd i egen pensjonsforsikring 6-47(1)c /2 foreldrefradrag, jf 6-48) Renteutgifter 6-40, (anta påløpt = betalt) Alminnelig inntekt Personinntekt = brutto lønn Alminnelig inntekt Grete Hansen Lønnsinntekt brutto, inkl. lønn under fødselspermisjon (sktl 5-10 c nr 3) Renter obligasjoner, jf. 14-2, ( ) = 600 Gevinst ved innløsning av obligasjoner og ved salg av litografier er skattefritt, jf. foran. Minstefradrag, 43%, men maksimum (SSV 6-1) Pensjonsinnskudd, oppgitt beløp (2% av lønn) ( 6-47(1)a) Foreldrefradrag, 2 barn < 12 år, hos mannen eller kona, valgfritt legitimerte utgifter, 6-48, SSV 6-2. max ( ): Alminnelig inntekt Personinntekt = brutto lønn Det beregnes ikke arbeidsgiveravgift på godtgjørelsen til dagmammaen, ftrl ledd. OPPGAVE B Om frynsegoder i sktl (2) med tilhørende forskriftsbestemmelser. Se forskriften. OPPGAVE C Jf. læreboka og lovsamlingen m/forskrifter, sktl forskrift. Reglene illustreres i oppgave D. (FOM 2002 er bilgodtgjørelse etter statsregulativet skattefritt, se F-FIN Her er det varslet endring men foreløpig legges statsregulativet til grunn.)

35 3 OPPGAVE D Fordel bil, sktl tilhørende forskrift. (også skattedir.) Listepris (i Oslo) kr (Ikke særlig omfattende yrkeskjøring (under km) Anta at bilen er mindre enn tre år gammel ved begynnelsen av inntektsåret. Fordelen for 2006 blir kr x 0, x 0,20 = kr For 2007 : x 0, x 0,20 = kr For 2008: x 0, x 0,20 = kr For 2009: x 0, x 0,20 = kr For 2010: x 0, x 0,20 = kr For 2011: x 0, x 0,20 = kr For 2012: x 0, x 0,20 = kr For 2013: x 0, x 0,20 = kr For 2014: x 0, x 0,20 = kr For 2015: x 0, x 0,20 = kr Er bilen mer enn tre år gammel ved begynnelsen av inntektsåret, skal fordelen beregnes med utgangspunkt i 75% av listepris som ny, dvs x 0,75 = Fordelen blir da : kr x 0,30 = (likt for ) Beløpet inngår i personinntekten, jf. sktl. 12-2, og dermed i pensjonsgivende inntekt, Ftrl (Fordelen er også trekkpliktig, og dermed belagt med arbeidsgiveravgift, Ftrl. 23-2, 3.ledd) Olsens marginalskatt i 2015 : (Personinntekt ikke høyere enn ): Toppskatt = 0,0% Trygdeavgift = 8,2% "Nettoskatt" = 27,0% Samlet marginalskatt 35,2% Hva koster det Olsen å ha bil ): ,352 = = skatten av den beregnede fordelen. (for bil mer enn tre år gammel pr i inntektsåret.) Om bilens listepris som ny var , ble den skattepliktig fordelen i 2015: x 0,30 + ( ) x 0,20 = = (forutsatt bil under tre år gammel ved begynnelsen av inntektsåret.) For bil som er mer enn tre år gammel ved begynnelsen av inntektsåret: x 0,75 = Kr x 0,30 + ( ) x 0,20 = = OPPGAVE E Rentefritt lån fra arbeidsgiver er skattepliktig fordel etter sktl Etter 5-12(4) fastsetter Finansdepartementet en normrentesats. For hele år 2005 var rentesatsen 2,5%.

36 Fordelen av et rentefritt personallån på blir for år 2005: x 0,025 = I 2015 var rentesatsen de to første mnd på 2,50% Forutsatt lik rentesats resten av året i 2015 blir skattepliktig fordel x 0,025 = (gå inn på Skatteetaten.no og finn aktuelle rentesatser for resten av 2015.) Dette beløpet behandles hos den ansatte som lønn og som renteutgift, som om arbeidsgiveren hadde økt bruttolønna med beløpet, men samtidig krevde samme beløpet i renter på lånet. Arbeidsgiveren skal svare arbeidsgiveravgift av beløpet. 4 Olsens personinntekt øker altså med rentebeløpet, mens alminnelig inntekt ikke forandres. Bare bruttoskatt, dvs. max 8,2% + 12% = 20,2%. (Hvis personinntekten er så høy at høyeste toppskatt er aktuell, ellers 8,2% + 9% = 17,2%.) Bilgodtgjørelse etter statsregulativet (skattefrie satser knyttes fremdeles opp mot statsregulativet selv om det er varslet endringer her) for yrkeskjøring anses ikke å gi skattepliktig overskudd, se F-FIN (Uansett kjørelengde.) Bilen anses da stadig som en privatbil, og kan ikke avskrives skattemessig. Når bilen brukes over km pr. år i yrket (el. næringen), kan skattyteren kreve regnskapsligning (T ). Bilen kan da avskrives skattemessig. Overskudd el. underskudd beregnes da slik: Mottatt bilgodtgjørelse A +Fordel privat bruk, * B - Driftsutgifter og avskrivning (saldo) - C Overskudd/underskudd A+B-C Underskudd inngår i minstefradraget, og kommer således ikke til fradrag i inntekten for en lønnstaker som benytter minstefradrag. *Størrelsen B skal maksimalt utgjøre: 75% av (betalbare driftsutgifter + 17% saldoavskrivning ) ( Jf. sktl (2) ) Når bilen er blitt regnskapslignet, må det også foretas et skattemessig oppgjør ved salg. God grunn til å avstå fra regnskapsligning. NB: Næringsdrivende som benytter bilen over km i virksomheten skal benytte regnskapsligning. Ved bruk under km pr. år, gis fradrag med kr 4,10 pr. km, se takseringreglene og forskuddssatser oppgitt av Skattedirektoratet. Oppgave F Opsjon i arbeidsforhold, sktl. 5-14, 3. ledd Hansen mottar opsjonen i år 6 og utøver den i år 7. Ingen beskatning i år 6. Beskatningen skjer det året opsjonen utøves. I oktober år 7 utøves opsjonen.

37 Verdi av 1000 aksjer er da Hansen betaler for aksjene Underkurs = verdien av opsjonen Hansen betalte for opsjonen 0 Skattepliktig fordel (lønn) i år Dette beløpet må legges til Hansens lønn i oktober år 7. Det skal trekkes skatt og beregnes arbeidsgiveravgift av beløpet. Beløpet skal tillegges Hansens lønnsinntekt i år 7, slik at det inngår i personinntekten for dette året (Brutto og nettoskatt.) Selskapet kan ikke kreve fradrag for beløpet som lønnskostnad. Hansen kan eventuelt kreve beløpet, kr , fordelt på år 6 og 7 (endring av ligningen for år 6), hvis dette gir lavere samlet skatt, jf. sktl. 5-14, 3. ledd b med forskrift. (Det hadde vært lurere å gi Hansen kr ekstra i lønn og så solgt ham aksjene for Overkurs ved emisjon av nye aksjer regnes ikke som skattepliktig inntekt for selskapet som utvider sin aksjekapital, mens kr i ekstra lønn jo er fradragsberettiget kostnad for selskapet!) Aksjene selges så i desember samme år for Inngangsverdi, verdien ved ervervet F-FIN , Salgsgevinst aksjer (bare nettoskatt) Merk at dette ikke er lønn, men en kapitalinntekt, altså ingen arbeidsgiveravgift. Aksjesalgsgevinst (for personlig skattyter) er skattepliktig etter hovedregelen i skt. 5-1, 2. ledd, jf Gevinst ved aksjesalg omfattes av Fritaksmodellen for selgende aksjeselskap, jf skattelovens 2-38, som gjelder fom (fom 2009 skulle 3% av netto inntekt av aksjer i løpet av året inntektsføres, fom 2012 inngår ikke lenger gevinst/tap ved realisasjon av aksjer i grunnlaget for 3% inntektsføring).

38 1 GRUPPEOPPGAVE VIII - LØSNING Oppgave 8.1 A/S Industri GOL08.doc (v15) Spm a) Avsetningen til utsatt skatt kr Midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier: Forretningsbygg = 0 Varebeholdninger = Tomt = Løsøreeiendeler (maskiner, biler, inventar), moment 3 i oppgaven Midl. forskjell gevinst- og tapskonto = 0 - ( ) = Sum midlertidige forskjeller Utsatt skatt herav (27%) = ,27 = (dersom det forutsettes at X1=2014 eller senere) Utsatt skatt er ikke fradragsberettiget gjeld ved formuesansettelsen, jf. sktl. 4-3 e. Spm. b) - Aksjenes formuesverdi Se sktl. 4-12, 2. ledd og F-FIN av til om beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer. Kontanter, bankinnskudd Debitorer avsetning til tap (nedskrivning antas ok, sktl. 4-15) Varer , 4-17 se 14-5, 2. ledd (Egentilvirkede varer settes til variabel tilvirkningskost) 4-15 (2) a Forretningsbygg m/tomt, ligningsverdi Maskiner, biler, inventar, saldoverdi (taks.reglene 2-1-2) Børsnoterte aksjer, 100% av kursverdi, sktl (1) Bruttoformue Sum gjeld i balansen ' - Uforfalte pantelånsrenter, 4-3 d 50' -Beregnet skattegjeld 4-3 e 1 000' - Utsatt skatt ført i balansen 4-3 e 728' =Ligningsmessig fradragsberettiget gjeld 9 932' Nettoformue på selskapets hånd Aksjeselskaper betaler ikke formuesskatt f.o.m. 1992, jf. sktl (1) a. (Grunnen er at aksjonærene betaler skatt av sine formuer, der aksjene inngår.) Etter sktl (2) skal ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til 100% av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formue pr. 1. januar i året forut for ligningsåret. I denne beregningen

39 2 skal også selskapets eventuelle egen beholdning av aksjer i andre aksjeselskaper verdsettes til 100% av den bakenforliggende formuen. (Eventuell beholdning av egne aksjer holdes utenfor ved fordelingen av formuen, F-FIN (1) siste setn.) A/S Industris aksjekapital er fordelt på aksjer med samme pålydende : = kr 2 341,33 Spm. c) - Når skal denne verdien benyttes ved ligningen av aksjonærene? Det fremgår av sktl (2) at det er den beregnede verdien pr. "1. januar året forut for ligningsåret", som skal benyttes som formuesverdi ved ligningen av aksjonærene. Foran har vi beregnet verdien pr X2 (eller X1). Denne verdien skal altså benyttes ved ligningen i X3, som del av aksjonærenes formue pr X3 (ligningen for inntektsåret X2). OPPGAVE 8.2 A/S A Selskapets nettoformue, sktl 4-12(2) jf 4-1: Kasse/bank Aksjer, 100% av børsverdi Varer jf Biler, oppgitt verdi Lagerbygg, ligningsverdi Administrasjonsbygg, " Debitorer, bokført verdi* Tomter, oppgitt ligningsverdi Bruttoformue *Antar at de ikke er mer nedskrevet enn det som kan godtas, jf Gjeld: Kreditorer Skyldig mva og arbeidsgiveravgift Skattetrekk Betalbar og utsatt skatt, 4-3 e 0 Påløpte, ikke forfalte renter 4-3 d 0 Sum gjeld Selskapets ligningsmessige nettoformue = 1 580' - 450' = Aksjenes formuesverdi = ( : 250) = kr pr. aksje.

40 3 OPPGAVE Oppsummeringsspørsmål a) Se skattelovens 4-1: Hovedregel: den i ligningsåret. Hvis avvikende regnskapsår: utgangen av regnskapsåret. (Uaktuelt i dag, men se 4-1 (2).) b) I utgangspunktet er personlige skattytere skattepliktige til bostedskommunen, 3-1. Unntak gjelder for formue i næringsvirksomhet som drives fra fast driftssted og for fast eiendom i eller utenfor næring. Slik formue "hører til" i den kommunen eiendommen ligger, jf 3-3. Gjeld fordeles forholdsmessig mellom de aktuelle kommunene etter bruttoformue i hver kommune, jf (pass på hyttekommunen!). Aksjeselskaper betaler ikke formuesskatt. Sparebanker og lignende betaler formuesskatt til Staten. ( flat sats 0,15% se skattevedtaket 2-2.) c) Skattesats: Kommunal formuesskatt, skattevedtaket for år Alle kommuner har i de senere år benyttet maksimumssatsen, som siden 1998 har vært 0,7%. Fribeløp i 2015 kr for enslige og kr for ektepar som lignes under ett for formuen, se skattevedtaket 2-3. Til fylkeskommunen betales det ikke formuesskatt. Til staten betales formuesskatt med 0,15%. Fribeløp i 2015 kr for enslige og kr for ektepar som lignes under ett for formuen, se skattevedtaket 2-1. Marginal samlet formuesskatt 0,85 % (for formue over for ektefeller og over for enslige) (NB: gjelder for personlige skattytere.) Aksjeselskaper betaler ikke formuesskatt, se sktl d) Samlet bruttoformue (750' + 200' ' + 300') = Fradrag for gjelden Samlet nettoformue til beskatning Hvis Olsen ikke har annen formue på Geilo( i Hol kommune) enn hytte som benyttes som egen fritidsbolig, skal ingen del av gjelden belastes Geilo/ Hol, Hele gjelden fratrekkes i formue i Oslo. Nettoformue Oslo ( ) = Formue Geilo (Hol kommune), hyttas ligningsverdi Fribeløp v/kommuneligningen (2015) = Heller ikke dette skal fordeles mellom kommunene så lenge det kan dekkes av formue utenom hyttekommunen ( skattevedtaket 2-3.) Anta at Olsen er enslig. Formuesskatt til Oslo = ( ) 0,7% = Formuesskatt til Hol = ,7% = Formuesskatt til Staten= ( ) 0,15% = Sum formuesskatt 9 775

41 4 e) 1) Børsnoterte aksjer verdsettes til 100% av børsverdi pr i ligningsåret. Se sktl (1). Obligasjoner (mengdegjeldsbrev) settes til kursverdien pr i ligningsåret, sktl ) Se sktl (2) med tilhørende forskrift: 100% av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige nettoformue pr året før ligningsåret. 3) Maskiner (og annet løsøre) verdsettes til saldoverdien pr i ligningsåret. (Skattemessig nedskrevet verdi.) Av praktiske grunner - siden det ville være temmelig arbeidskrevende å fastsette salgsverdien. Alle eiendeler som inngår på samme saldo, (gruppe d), verdsettes under ett. Kan skattyter påvise at virkelig verdi er lavere enn saldo, skal den antatte salgsverdi benyttes i stedet for saldoverdien.) Etter skatteloven skulle egentlig alltid salgsverdien legges til grunn, se 4-1. Se takseringsreglene ) For fast eiendom nyttes fastsatt ligningsverdi. NB Ikke forveksle med eiendomsmeglerens takst i forbindelse med salg av eiendommen! Bolig- og fritidseiendommer kan etter 4-10 (1) settes lavere enn salgsverdien. Primærbolig- og fritidseiendom skal ikke verdsettes høyere enn til 30% av antatt markedsverdi. (Også næringseiendommer er verdsatt under aktuell salgsverdi, regler for verdsettelse av forretningseiendommer i F-FIN flg.) 5) Se 4-11 (2), nåverdi av fremtidig avkastning. 6) Varebeholdning: Innkjøpte varer skal verdsettes til anskaffelseskost, også for ukurante varer! Egenproduserte varer skal verdsettes til variabel tilvirkningskost. Jf (2). 7) Inventar i privatbolig, se takseringsreglene, Salgsverdi settes til 10% av forsikringsverdien (for de første kr , noe mer av høyere verdi). Fra denne verdien trekkes et skattefritt beløp på kr , se 4-20 b. 8) Saldoverdi (som nr. 3, saldogruppe a) og d). 9) Livsforsikringspolise verdsettes til gjenkjøpsverdien, se 4-16 (1). (Forsikringsselskapet beregner denne verdien årlig, jf. F-FIN flg.) 10) Se Pålydende, event. reduksjon for usikre eller uerholdelige fordringer. Rentesats uten betydning for verdsettelsen. 11) Som ovenfor. Omregnes til norske kroner etter kurs pr i ligningsåret.

42 5 12) Pålydende saldo (inkl. renter pr året før ligningsåret). Se bort fra uttaksgebyret, ) Hvis patentretten fremdeles er på den opprinnelige innehavers hånd, skal den ikke medregnes i formuen, se 4-2 e. Hvis den er solgt eller arvet, skal den verdsettes til salgsverdien, eventuelt ligningsmessig nedskrevet verdi. (Kjøpesum minus foretatte skattemessige avskrivninger.) 14) Goodwill skal ikke regnes som formue, sktl. 4-2, f. (forretningsverdi) 15) En festerett er ikke formue når retten er tidsbegrenset, jf. 4-2, b (under 100 år regnes som tidsbegrenset, 100 år eller mer regnes som stedsvarig). 16) Se takseringsreglene, Mellom 3 og 4 år gml bil verdsettes til 45% av listepris som ny. Hvis den avskrives skattemessig, (næringsbil), benyttes saldoverdien, takseringsreglene f) Er de angitte postene gjeld/formue i skattelovens forstand? 1) Skatt som ennå ikke er utlignet, regnes ikke som gjeld, 4-3 e. 2) Skyldig merverdiavgift (og arbeidsgiveravgift) er kurante gjeldsposter. (NB: Fradrag for all gjeld hvis det ikke er angitt spesielt unntak i loven.) 3) Skattetrekk er gjeld. (NB ikke forveksle med skattyterens egen skattegjeld!) 4) Påløpne kassekredittrenter. Vanlig gjeld, rentene er tillagt saldoen pr slik at de inngår i beregningsgrunnlaget for neste kvartals renteutgifter. Beløpet anses da forfalt! (og betalt). Ny saldo på kassekreditten, inkl. rentene for siste kvartal regnes dermed i sin helhet som skattemessig gjeld. Det samme gjelder andre renter i kontokurantforhold, dvs f. eks. vanlige boliglån i en sparebank. (Der beregnede renter pr tillegges saldoen.) 5) Beregnede, ikke forfalte renter er ikke skattemessig gjeld, jf. 4-3,d. 6) Opptjente feriepenger er ikke formue, 4-2, d. 7) Skyldige feriepenger er likevel gjeld etter hovedregelen, intet unntak i loven. 8) Fordringen skal være med i formuen, kr , så lenge den er "erholdelig". 9) Krav på årlig pensjon regnes ikke som formue, 4-2, c. Tilsvarende forpliktelse til å betale pensjon, regnes ikke som gjeld, 4-3, c. Terminer som er forfalt, men ennå ikke betalt, må regnes som vanlig gjeld/fordring. Innestående på premiefond skal likevel medregnes som formue, se F-FIN , 2. punktum.

43 6 10) Restgjeld v/kjøp av eiendom kommer til fradrag i formuen, når den skal betales som angitt i nr. 8, men ikke når den betales som pensjon, jf. 4-3, c. 11) Forfatterretten regnes ikke som formue på den opprinnelige eiers hånd, jf. 4-2, e. 12) Olsen har en betinget forpliktelse. Hvis bilkjøperne ikke innfrir vekslene ved forfall, må Olsen betale banken vekslenes pålydende + kostnader. Så lenge banken ikke har søkt regress, har Olsen ikke rett til gjeldsfradrag for beløpet, jf. 4-3,a. Det samme gjelder ved kausjon for lån.

44 7 OPPGAVE 8.4 Formue for Petter Hansen: Kassebehodning ( ), 4-20 (1) a = (Fradraget på 3000 kr er nok ment å dekke "personlig kontantbeholdning", utenom regnskapet, men regelen sier ikke dette.) Bankinnskudd Kundefordringer: pålydende ( ) En-bloc-nedskrivning (Nedskrivningen virker rimelig. Ad verdsetting, Fordring på kunde som er gått konkurs, anses uerholdelig og settes til null.) Varebeholdning, inntakskost, Løsøre, saldoverdi (taks.reglene 2-1-2) Forretningsbygg m/tomt, ligningsverdi Børsnoterte aksjer, 100% av børsverdi pr i ligningsåret 4-12 (1) Enebolig, ligningsverdi Vel 3 år gammel personbil, 45% av (taks. reglene 1-1-3) Aksjefondsandeler: 4-12, 6. ledd. 100% av innløsningsverdien: 400 stk. à 290 = Bankinnskudd (spareinnskudd), sktl Innbo ( ,10) (takseringsreglene 1-1-6) 0 Bruttoformue Gjeldsposter: Leverandørgjeld Kassekreditt Skyldig mva Skyldig restskatt X2 (er sikkert forlengst forfalt!) For lite betalt skatt X3, 4-3 e 0 Pantelånsrenter, antar ikke forfalt, 4-3,d 0 Skyldige feriepenger Skattetrekk (NB vanlig gjeld, ikke skattyters egne skatter) Pantelån i forretningen Pantelån bolig Sum gjeld ved formuesfastsettelsen Nettoformue = Skattbar formue kommune og stat, skattevedtaket 2-1 og 2-3 = ( , fribeløp)* (Fribeløp hvis Petter Hansen er gift.) Formuesskatt til kommunen x 0,007 = Formuesskatt Stat x 0,0015 = 294 Samlet formuesskatt 1 666

45 1 GRUPPEOPPGAVE IX - LØSNING GOL09.doc v Andersen har kjøpt aksjer til underkurs i "eget" selskap a) og b) Markedsverdi X5: Kjøpesum X5: Underkurs, fordel av arbeid, 5-1, Skattefri del*, 20% av markedsverdi: ,2 = men maksimum (*se 5-14, 1. ledd a) Skattepliktig fordel (lønn) X Arbeidsgiveren skal innberette beløpet (kr 8 500) som lønn, og skal trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift. Beløpet regnes som naturalytelse. (Se (1)d i F nr til skattebetalingsloven, og Ftl. 23-2, 3. ledd.) Beløpet inngår både i alminnelig inntekt og i personinntekt, jf. sktl Det skal altså betales både brutto- og nettoskatt av beløpet. Andersens skattemessige kostpris for aksjene (inngangsverdi) = Det beløpet han ble beskattet for, må inngå i kostprisen for å unngå dobbeltbeskatning. Skjermingsfradrag for år X5 pr aksje blir kr x 0,04 (skjermingsrenten) = kr 80. Siden Andersen ikke mottar utbytte på aksjene i X5 eller X6, kommer dette beløpet til fradrag ved gevinstberegningen. Forskjellen på den fordelen som beregnes etter 5-10 (fordel ved arbeid) og kapitalgevinst etter til er at det betales både netto- og bruttoskatt av arbeidsinntekt, mens det bare betales nettoskatt på kapitalgevinst, jf. neste beregning: Salgssum våren X6 pr aksje Inngangsverdi X5, inkl. skattefri del Differanse, skattepliktig ( 5-1 (2) og 10-31) Fradrag for ubenyttet skjerming, jf , 1. ledd 2. punktum 80 Skattepliktig aksjesalgsgevinst pr aksje i X6 420 Samlet skattepliktig aksjesalgsgevinst i X6, 420 x 10 = % skatt på denne, ikke personinntekt, men kapitalinntekt. c) Anta at Andersen solgte bare fem av de ti aksjene for kr og beholdt de siste fem. Gevinsten for de fem solgte aksjene blir da kr 2 100, jf. beregningen ovenfor. (420 x 5) For de aksjene han beholdt forbi neste årsskifte, skal det beregnes skjermingsfradrag for X6. Ubenyttet skjermingsfradrag fra X5 inngår i skjermingsgrunnlaget for X6, jf sktl

46 2 Kostpris for aksjen i X5: Fremført skjerming til år X6: x 0,04 = 80 Skjermingsgrunnlag år X6 pr aksje, sktl Beregnet skjermingsfradrag for X6 pr aksje kr x 0,05 = 104 (Får skjerming bare for de fem aksjene som ikke er avhendet i løpet av året.) I juni X6 mottas aksjeutbytte på gjenværende aksjer med Skjermingsfradrag (80 fremført årets) 184 Ubenyttet skjerming, fremføres til X7 34 Det blir altså ikke noe skattepliktig aksjeutbytte i X6 for de aksjene som fremdeles er i behold. For de solgte aksjene mottok han ikke noe utbytte, siden salget skjedde i april, mens utbyttet først ble utbetalt i juni. Fremført skjerming fra X5 for disse aksjene reduserte salgsgevinsten, jf foran. Om gevinsten ikke var stor nok til å dekke hele skjermingsbeløpet, ville resten av skjermingen falle bort, den kan ikke benyttes mot utbytte på de gjenværende aksjene, eller mot senere gevinst på de gjenværende aksjene. 9.2 Christiansen. År 2006 er det første året med de nye reglene. RISK-regulert verdi pr skal inngå som inngangsverdi pr aksjer anskaffet i 1993 for friaksjer i 2005, kostpris 0 Historisk anskaffelseskost for 60 aksjer Risk-beløp: tidligere sktl for inntektsårene 1993 til og med 2004 dvs 12 år : = for inntektsåret 2005 (justering pr ) : 60 5 = 300 Samlet i eiertiden Inngangsverdi pr for 60 aksjer Salgssum i 2006 for 60 aksjer a) Skattepliktig gevinst, Når C selger alle aksjene i år 2006, blir det ikke beregnet noen skjerming, siden hun ikke eier aksjene forbi årsskiftet 2006 / ( sktl 10-12, annet ledd, siste punktum) b) Anta at hun i april 2006 solgte 30 av aksjene for kr FIFU-prinsippet ( 10-36) tilsier at det er de 30 først anskaffede aksjene som er solgt. Inngangsverdi pr. aksje : se sktl nr. 3. Inngangsverdien pr er den samme for alle aksjene kr : 60 = kr 235. Salgssum for 30 aksjer april Inngangsverdi for 30 aksjer 235 x 30 = Skattepliktig gevinst (ingen fremført skjerming til fradrag)

47 Gjenværende aksjer: 20 stk. à 235 (inngangsverdi) med ervervsår stk. à 235 (inngangsverdi) med ervervsår Se FIFU-prinsippet i sktl Friaksjer anses ervervet i "det år selskapet har fattet vedtak om fondsemisjonen." (uttalelse fra Finansdepartementet.) Aksjeutbytte mottatt i 2006: 30 aksjer a kr 50 i utbytte = 1 500,00 - Skjermingsfradrag ( 10-12) 30 x 235 x 0,03 = 211,50 Skattepliktig aksjeutbytte i ,50 Aksjegevinsten og aksjeutbyttet inngår i Christiansens alminnelige inntekt i Tegningsretter Danielsen Kostprisen for tegningsretten = 0. Gevinst v/salg av tegningsrett er skattepliktig, jf. skattelovens ledd. Salgssum = skattepliktig gevinst X7 = Evensen ( Kjøpte 100 aksjer a 250 i X6 og 100 a 100 i X7) I år 2007 solgt 100 aksjer à 175 = FIFU - Aksjene kjøpt i X6 for pr. stk. 250 Inngangsverdi for 100 aksjer à kr 250 = Fradragsberettiget tap for Evensen Kommentar Mens Danielsen blir skattlagt for 7 500, får Evensen fradrag for 7 500! Forskjellen i skattebelastning blir da ,27 = 4 050, med skattesats = 27%. Når vi så ser at den "realøkonomiske" situasjonen for Danielsen og Evensen er identisk, blir resultatet morsomt: Danielsen har kjøpt 100 aksjer for og solgt tegningsretter for Bundet kapital etter salg av tegningsretter i 100 aksjer Evensen kjøpte i X6 100 aksjer for og kjøpte i X7 100 nye aksjer for Sum, brutto investert i 200 aksjer Han har solgt 100 aksjer for Bundet kapital i 100 aksjer Nettoutlegget for begge aksjonærene er det samme, og de sitter begge med samme antall aksjer etter salg av tegningsretter/aksjer. Man bør altså aldri selge en tegningsrett, men heller benytte

48 4 tegningsretten og deretter selge et antall aksjer lik antall nyervervede aksjene etterpå. Grunnen er at tegningsretten får 0 inngangsverdi, mens verdireduksjonen på de "gamle" aksjene ikke reduserer gevinsten ved salg av tegningsretten. Motstykket til den forskjellige gevinst/tapsbehandlingen i X7 for Danielsen og Evensen finner vi (selvfølgelig) ved å beregne skattemessig inngangsverdi for gjenværende aksjebeholdninger etter salgene: Danielsens inngangsverdi 100 (gamle) à 250 = Evensens inngangsverdi 100 ( nye) à 100 = Differanse, i favør av Danielsen Muligens er det en viss trøst for Danielsen at hans inngangsverdi er høyere enn Evensens, siden han fikk kroner høyere inntekt i X7. Forskjellen er altså et "periodiseringsfenomen". Tenker vi oss nå at begge aksjonærene i neste omgang selger sin restbeholdning (til samme pris), ville samlet resultat ha blitt likt for begge to. (Men skattebeløpene betales altså ikke i det samme året for begge to- dessuten blir event. skjermingsfradrag forskjellig.) 9.4 Fru A - Opsjon - aksjekjøp, sktl a) Gevinst/tap på opsjonen og aksjen må beregnes separat. Først opsjonen: Aksjens markedsverdi den X6 = Innløsningsprisen iflg. opsjonsavtalen Underkurs, dvs. opsjonens utgangsverdi ("salgssum") (Se 9-10 (3) a, nr. 2) -Inngangsverdi, opsjonspremien, 9-10 (3) b Opsjonsgevinst i år 1, skattepliktig som alm.inntekt, 9-10 (1) Intet utbytte i X6 til fru A. Skjermingsfradrag fremføres til neste år x 0,03 = kr Sktl I X7 mottar fru A aksjeutbytte for X6 med kr Siden aksjene selges dette året, blir det ikke beregnet noe skjermingsfradrag for X7, men hun har fremført skjermingsfradrag fra forrige år Skattepliktig aksjeutbytte I X7 selges videre de omtalte aksjene for Inngangsverdi, 9-10, 6. ledd, markedsverdien på innløsningstidspunktet for opsjonen Salgsgevinst aksjer (Hvis A ikke hadde mottatt aksjeutbytte før aksjene ble solgt, så skulle fremført skjermingsfradrag (kr 2400) ha blitt trukket fra salgsgevinsten.

49 b) Tilsvarende beregning for selgeren. Se 9-10 (4). 5 Utgangsverdi for opsjonen = premien Inngangsverdi: Aksjens markedsverdi = Innløsingsprisen = Tap på opsjonen for selgeren (Som altså tilsvarer kjøperens gevinst på opsjonen.) Aksjesalgsgevinst: (For selgeren av opsjonen) Utgangsverdi, 9-10 (6), markedsverdi = Inngangsverdi pr. april år 1, og dermed også pr (oppgitt i oppgaven) = Aksjesalgsgevinst Samlet resultat = netto gevinst = = som tilsvarer: Innløsningsprisen (som kjøper betalte for aksjen) Opsjonspremien (som kjøper betalte for opsjonen) Inngangsverdi for aksjen (som selger selv betalte for aksjen) Samlet gevinst (for selger) B kjøper aksjer til underkurs i det selskapet der han arbeider a) I ervervsåret, X6: (se 5-14 (1) a): (Merk at alle ansatte fikk tilbud om aksjekjøp m/rabatt.) Markedsverdi for kjøpte aksjer Den ansatte betalte Underkurs Herav skattefritt (siden alle ansatte fikk tilbudet) max Skattepliktig som lønn for B i X6 (personinntekt) Bs inngangsverdi = pr. kjøpsdato. (Markedsverdi ved anskaffelsen) I salgsåret (år X9): Salgssum = Inngangsverdi ved kjøpet Salgsgevinst, skattepliktig i år X9, (1) Bare nettoskatt på gevinsten. b) B får vederlagsfritt en opsjon på aksjekjøp i "eget" firma (dvs. i firma der han er ansatt, ikke aksjonær!) Forutsetter at bare B fikk opsjon, ikke alle ansatte. Se lovtekst i sktl (3). Ingen fordel skal beskattes før opsjonen realiseres. Altså intet inntektstillegg i år X6.

50 6 År X9: Aksjenes markedsverdi pr X Avtalt pris ved kjøp innen X Realisert underkurs = fordelen av opsjonen i X9 = lønn til B (Hvis alle ansatte fikk tilbudet, ville vi også her gi en rabatt på 1 500, se F-FIN ) Dette beløpet er trekkpliktig og arbeidsgiveravgiftspliktig i år X9. Mottaker av opsjonen betaler brutto- og nettoskatt av beløpet. I august X9 selger B disse aksjene for Skattemessig inngangsverdi, markedsverdi ved utøvelsen av opsjonen * = skattepliktig salgsgevinst aksjer * F-FIN , 2. ledd. Dette er en kapitalinntekt, altså bare nettoskatt på dette beløpet. (Hvis B i mai år X9 mottok kr i utbytte på disse aksjene, så ble også dette skattepliktig kapitalinntekt. Intet skjermingsfradrag når aksjene ikke beholdes forbi neste årsskifte.) c) Om opsjonen falt bort pga. kursfall på aksjene, måtte B få fradrag i alminnelig inntekt i X9 for det han eventuelt hadde betalt for opsjonen, se 9-4, symmetriprinsippet, jf Når betalingen var 0, blir det altså ingen skattemessige konsekvenser av at opsjonen bortfaller. 9.6 Fru C (forestill deg at det handler om 1000 aksjer, mens vi regner på en aksje.) Aksje kjøpt i år X6 for 100 Det ble ikke utdelt utbytte i X6. Fremført skjerming fra X6 til X7, jf , 100 x 0,03 = 3 I februar X7 mottas utbytte for X6 med (pr. aksje) kr 1,50 - fremført skjerming fra forrige år (pr. aksje) kr 3,00 Gjenstående ubenyttet skjerming pr. opprinnelig aksje kr 1,50 Utbyttet blir altså skattefritt, ettersom det er mindre enn skjermingen fra forrige år. Senere i X7 deles ut en friaksje pr. gammel aksje. Fru C har da to aksjer med samlet inngangsverdi kr 100 og fremført skjerming kr 1,50. Pr aksje blir dette kr 50 i inngangsverdi og kr 0,75 i fremført skjerming. (sktl 10-32, 2. og 3. ledd og m forskrift.) Ved slutten av X7 selges den ene aksjen for kr 100,00 Inngangsverdi ved salget 50,00 + ubenyttet skjerming fra X6 0,75 50,75 Skattepliktig salgsgevinst pr. solgt aksje kr 49,25 Skjerming for gjenværende aksje for X7: 50,75 x 0,03 = kr 1,52 Salgsgevinst i X8 kr 110 (50 + 0,75 + 1,52) = 57,73

51 9.7 Overgangsreglene fra skattelovens 19-2, 2. ledd (Vi har også overgangsregler til mv i forbindelse med reformen i Siden det i nedenstående eks. ikke skal beregnes skjerming, kommer de siste overgangsreglene ikke til anvendelse her.) 7 For aksjer som v/utgangen av 1991 var eiet utenom næringsvirksomhet i minst 3 år, kan kostprisen settes til verdien v/utgangen av hvis selgerens egen kostpris er lavere enn dette. Inngangsverdien pr kunne (bl.a.) settes til aksjens forholdsmessige andel av selskapets formue pr , eller til verdi fastsatt etter særskilt taksering. Sistnevnte verdi kan ikke benyttes til å beregne tap ved salg av aksjer, bare til å redusere gevinst. Kjøpt en aksje i 1986 for Mottatt en friaksje i 1988, kostpris 0 Kostpris for to aksjer i Historisk kostpris pr. aksje, jf. sktl nr. 3 = : 2 = 500 (Kostprisen for stamaksjene fordeles på stamaksjene + friaksjene.) Alternativ verdi pr. aksje pr = 450 (formuesverdi) eller kr 600 (takstverdi). iflg. overgangsreglene i tidligere selskapsskattelov 10-2) (Uaktuelt å benytte formuesverdi, siden denne er lavere enn historisk kostpris, kr 500.) Salg i X3 Salgssum Inngangsverdi (RISK / fremf. skjerming = 0), takstverdi pr Skattepliktig gevinst i X3 100 Salg i X4 Salgssum for en aksje Inngangsverdi (max), takstverdi (RISK = 0) 600 Resultat, skattemessig tap = 0 Ikke tapsfradrag når inngangsverdien er basert på takstverdi, se sktl. 19-2, 2. ledd a. Takstverdi kan benyttes til å redusere en gevinst helt ned til null, men ikke til å gi et tap. 9.8 Aksjer i A/S Motorhuset Kjøpskostnader (kurtasje o.l.) inngår i aksjenes kostpris, salgskostnader kommer på vanlig vis til fradrag ved gevinstberegningen. Salgssum X8 200 aksjer i X6 brutto kurtasje til megler 525 Netto salgsvederlag i X Inngangsverdi X Skjermingsfradrag for X6: x 0,03 = Skjermingsfradrag for X7 ( ) x 0,04= Skattepliktig gevinst X

52 8 9.9 Tegningsretter Aksjenes verdi før kapitalutvidelsen = Emisjonsbeløp = Markedsverdi for selskapet (teoretisk) etter utvidelsen Forventet verdi pr. aksje = = (2 000 nye aksjer i tillegg til gamle) - Emisjonsprisen (tegningskursen) for nye aksjer 600 a) Forventet verdi av tegningsretten pr. ny aksje 500 (Faktisk verdi avhenger av tilbud og etterspørsel hvor mange velger å selge sine tegningsretter og hvor mange er interesser i å kjøpe?) Det trengs 5 gamle aksjer for å få rett til å tegne en ny. Tegningsrett-verdi pr. gml. aksje = 500 : 5 = 100 Denne teoretiske verdien tilsvarer det beregnede kursfallet pr. gammel aksje (fra til 1 100) og sier altså bare hvilken kompensasjon en "gammel" aksjonær som ikke benytter sin tegningsrett, må få for å unngå tap på kapitalutvidelsen. b) Kostpris for tegningsretten = 0. Gevinsten blir derfor lik salgssummen. C har 10 gamle aksjer. Salgsgevinst, skattepliktig = Likviditetsresultat etter skatt = = 730 (Og aksjebeholdningen er stadig 10 stk.) c) C bør ikke selge tegningsrettene, men heller benytte dem og deretter selge aksjer, i samme antall som han har kjøpt nye (10 gamle aksjer gir rett til 2 nye). Beregning: (anta kjøps- og salgsomkostninger = 0) Beregnet salgsverdi 2 aksjer à = C må selv betale for de nye aksjene = Likviditetsforbedring før skatt (Samme som v/salg av tegningsrettene før skatt!) Skattemessig resultat: NB Husk FIFU-prinsippet Salgssum for 2 aksjer etter kapitalutvidelsen 2 x = Kostpris 2 (gamle) aksjer X3 2 x = Skattemessig gevinst (skatt 27% = 54) 200 Likviditetsresultat etter skatt = (skatt) = 946

53 Og stadig 10 aksjer i beholdning, (Men lavere inngangsverdi for gjenværende aksjer!) 9 Aksjonæren sparer = 216 kr i skatt ved å benytte tegningsretten og straks selge aksjene videre i stedet for å selge tegningsrettene. (Igjen: tenk deg at det handlet om aksjer, ikke om bare 10 stk, så blir ikke tallene så beskjedne.) NB: For den personen som først betaler kr 500 i tegningsrett og deretter kjøper en aksje for kr 600, blir inngangsverdien for aksjen kr Sanering og aksjesalg Spm. 1 Nedsettelse av aksjekapital - sanering av underskudd Om en aksjes pålydende verdi reduseres, gir ikke dette aksjonæren noen fradragsrett for tap på aksjen. Tapet er ikke realisert. Inngangsverdien for aksjen skal heller ikke reduseres, så lenge aksjonærene ikke har fått utbetalt noe beløp i forbindelse med nedsettelsen av aksjekapitalen. Inngangsverdien pr. aksje er altså stadig kr etter en eventuell reduksjon av pålydende. Ved realisasjon av aksjer - også likvidasjon av enkeltaksje - vil imidlertid tap være fradragsberettiget. Etter ordlyden i sktl nr. 2 vil tilsynelatende aksjonærene få fradrag for tap på de innløste aksjene om man velger å "innløse" (for 0 kroner) 200 av selskapets 500 aksjer. Imidlertid har Finansdepartementet uttalt at en slik forholdsvis reduksjon av antall aksjer hos alle eierne ikke representerer noe realisert tap for aksjonærene. De sitter jo fremdeles med hver sine 20% av selskapet selv om antall aksjer er redusert med 40%. Konsekvensen må bli at inngangsverdien pr. aksje må øke tilsvarende, slik at hver av aksjonærene fremdeles har inngangsverdi kr for sine aksjer, men nå altså fordelt på 60 aksjer mot tidligere 100 (utv s. 231). Ny inngangsverdi : 60 = 1 666,67 pr. aksje. Denne lovforståelsen er senere bekreftet av Høyesterett, se dom i Utv 1999 s E har i år X6 solgt sine 100 aksjer for Hans inngangsverdi var E har realisert et fradragsberettiget tap, sktl (2) For de øvrige aksjonærene foreligger ikke noe fradragsberettiget tap i år X6, siden de ikke har realisert aksjene, se 9-2 om hva som er realisasjon. Om selskapet reduserte pålydende pr. aksje, blir inngangsverdien for D slik: D hadde 100 aksjer med kostpris = og har kjøpt ytterligere 100 stk. for Samlet kostpris / inngangsverdi for 200 aksjer Husk FIFU-prinsippet gamle aksjer a kr 1000 og 100 nyere aksjer a kr 550.

54 10 Alternativt - om selskapet reduserte antall aksjer til 300, har D 60 aksjer med samlet inngangsverdi = og 60 med samlet inngangsverdi = ) Samlet inngangsverdi for aksjonærene A, B og C er for hver. ( 1 666,67 pr. aksje hvis de etter saneringen sitter med 60 aksjer hver.) Løsningen m.h.t. tapsfradrag blir altså lik uansett selskapets fremgangsmåte ved kapitalnedsettelsen! Spm. 2 Selskapets inntekt før underskuddsfremføring i år X Fremført underskudd* (sktl. 14-6) Alminnelig inntekt år X *At selskapet har nedsatt aksjekapitalen for å sanere underskuddet, får ingen betydning for selskapets rett til underskuddsfremføring etter sktl. 14-6, 1. ledd. Gevinstberegningen for aksjonær A: Aksjonær A selger i X7 sine aksjer (1/5 av selskapet) for Inngangsverdi år X6 = Skjermingsfradrag for år X6: x 4% = As skattepliktige gevinst i X Spm. 3 Anta at D har 200 (av 500) aksjer før salg av 70% av disse. Selger 140 aksjer D har 40% av aksjene i selskapet før salget i år X7. Pga. FIFU-prinspippet ( 10-36) må vi regne som om D har solgt sine 100 opprinnelige aksjer + 40 av de 100 aksjene hun overtok fra E. (Har hun = 120 (av 300) aksjer, blir det tilsvarende de 60 "gjenværende" av de opprinnelige (inngangsverdi ) + 40% = 24 av de 60 hun kjøpte fra E, som er solgt.) Gevinstberegningen blir da slik: (salg i X7) Salgssum for 140 aksjer Pris pr. aksje : 140 = Salgsvederlag for de 100 eldste aksjene i X7: 100 x = Inngangsverdi Beregnet gevinst Fradrag for ubenyttet skjerming fra X6, 10-31, 1. ledd 2. p x 0,04 = Gevinst på de 100 eldste aksjene Salgsvederlag for de 40 nyeste aksjene 40 x = Inngangsverdi for disse 40 aksjene : 100 x 40 = Foreløpig gevinst Ubenyttet skjermingsfradrag fra X6 (for 40 aksjer): x 0,04 = 880

55 11 Skattepliktig salgsgevinst for de 40 nyeste aksjene Samlet skattepliktig gevinst = Merk at ubenyttet skjermingsfradrag bare kan redusere en gevinst, eventuelt helt ned til 0, men kan ikke gi tap, som eventuelt motregnes mot gevinst på en annen aksjepost, eventuelt i samme selskap. Derfor er det lurest å beregne gevinst / tap for de to aksjepostene ovenfor hver for seg, i stedet for å lage en felles beregning for alle 140 aksjene under ett. (I dette tilfellet hadde likevel resultatet blitt riktig, siden begge aksjepostene er solgt med gevinst som overstiger fremført skjerming.) Inngangsverdi UB X7 for Ds 60 gjenværende aksjer: (Forutsatt at det ikke skjer noe mer dette året som påvirker inngangsverdien): De 60 aksjene er kjøpt for: ,60 = eller kr 550 pr. stk. som stadig er inngangsverdien. Ubenyttet skjerming fra X6 er x 0,04 = kr Skjerming for X7 blir da ( ) x 0,05 = kr Samlet fremført skjerming til X8 = = eller kr : 60 = kr 50,60 pr. aksje 9.11 Gamle og nye overgangsregler. Etter overgangsregler fra 1992 kunne aksjonær som hadde eiet ikke-børsnoterte aksjene i mer enn tre år, benytte takstverdi pr eller andel av formuesverdi pr som inngangsverdi pr i stedet for historisk kostpris. (Reglene var inntatt i selskapsskatteloven av 1991, som ble opphevet fom år 2000.) Pr lever disse verdiene videre, og inngangsverdien øker med oppsamlet RISK-regulering frem til og med (Justeringer pga friaksjer, splitt/spleis, fusjon, fisjon, tilbakebetaling av innbetalt kapital kan endre inngangsverdien pr. aksje.) Grunnlaget for skjermingsfradrag er i nye overgangsregler fastsatt til summen av formuesverdi pr og akkumulert RISK-regulering frem til Så selv om takstverdi kan brukes som inngangsverdi i en gevinstberegning så lenge man ikke beregner fradragsberettiget tap, se sktl 19-2, 2. ledd, så skal skjermingen beregnes med utgangspunkt i formuesverdien eller opprinnelig kostpris hvis den er høyest. (Se overgangsregler i lov av nr 77). Spm 1. Skattemessig resultat i 2006 takstverdi formuesverdi Oppjustert inngangsverdi pr Akkumulert RISK-regulering pr Skattemessig inngangsverdi for 30 aksjer pr Inngangsverdi pr. aksje Mottatt utbytte for 30 aksjer i 2006: 75 x 30 = skjermingsfradrag i 2006: kr pr. aksje x 30 aksjer = x 0,04 = Ubenyttet skjermingsfradrag, fremføres til neste år, 10-12, første ledd) 150

56 Fremført skjermingsfradrag er kr 150 : 30 = kr 5 pr. aksje Utbyttet som utbetales i 2006 blir skattefritt, siden det er mindre enn skjermingen. 12 (Beregningen bør egentlig foretas pr aksje: fremførbar skjerming = (2 000 x 0,04) 75 = 5) Spm 2. Skattemessig resultat i 2007 Salgssum (netto) i år 2007 for 15 av aksjene x 15 = Inngangsverdi for aksjene (max) x 15 = Beregnet gevinst Fremført ubenyttet skjerming fra 2006 kr 5 x 15 aksjer = 75 Skattepliktig salgsgevinst i Andersen har fortsatt 15 aksjer igjen, og disse får han nå utbytte på: Mottatt aksjeutbytte i 2007 for 15 aksjer: kr 140 x 15 = (disse aksjene er fortsatt i behold pr ) - ubenyttet skjerming fra x skjerming for 2007 ( ) x 15 x 0,05 = Skattepliktig utbytte i Spm 3 Gevinst / tap ved salget av de 15 aksjene hvis vederlaget var kr pr. aksje Oppregulert verdi basert på takstverdi kan ikke gi tapsfradrag, jf. sktl 19-2, 2. ledd. Baserer vi oss på denne verdien, blir konklusjonen at det ikke er skattepliktig gevinst, men altså heller ikke fradragsberettiget tap. (Ikke-fradragsberettiget tap = = 600 pr. aksje.) Oppregulert verdi basert på formuesverdi står seg imidlertid også i en tapsberegning. Salgssum for 15 aksjer i 2007 kr x 15 = Inngangsverdi, jf. ovenfor kr x 15 = Fradragsberettiget tap ved aksjesalg Merk at den fremførte skjermingen fra forrige år (kr 5 pr. aksje) ikke øker tapet. Dette fradraget faller bort når aksjene selges med tap. (Det kan ikke motregnes mot gevinst eller utbytte på andre aksjer, heller ikke andre aksjer i samme selskap.) Se 10-31, 1. ledd.

57 GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GOL10.doc ajour v15 EKSEMPEL I R = regnskapsligning/direkte ligning, skattepl. leieinntekt S = skattefri egen bruk, ingen skattepliktig leieinntekt (fom 2005 ingen fordel ved egen bruk) Hvordan har eieren vært lignet tidligere? (De siste fem år før X6), sktl X0 -X1 -X2 -X3 -X4 -X5 -X6 -X7 R R R S S S? Utleid i to år Egen bolig i tre år 2 år regnskapsligning 3 år ingen skattepliktig leieinntekt Spm 1. Hansens ligning for X6 huset er egen bolig til i inntektsåret, deretter utleid. Renteutgifter på pantelånet (kr ) er fradragsberettiget etter sktl 6-40 uavhengig av ligningsmåten for eiendommen! (NB avdrag på lån er aldri fradragsberettiget.) Nye regler fom 2008: Når hele huset er utleid, selv om det er mindre enn 6 måneder i ett inntektsår, blir leieinntekten skattepliktig når leien overstiger kr i inntektsåret, jf ledd, b. Ved utleie i mindre enn halve inntektsåret gis intet fradrag for vedlikeholdsutgifter det første året med skattepliktig leieinntekt, jf 7-10, 2.setn. Andre driftsutgifter kommer til fradrag med en forholdsmessig andel som tilsvarer utleieperioden, jf 6-1, 6-11 og Leieinntekten for 5 måneder utgjør kr Leieinntekt, 5 måneder i X Forsikring og kommunale avgifter x 5/12 = Overskudd, skattepliktig fom Spm 2. Hansen bor i huset til og leier ut huset resten av året for kr Huset er utleid for mer enn kr , leieinntekten blir da skattepliktig, jf 7-2, 1. ledd, b. Det gis fradrag for driftskostnader; det er nettoinntekten av utleien som er skattepliktig. Ved utleie halve året eller mer gis det også fradrag for vedlikehold, sktl Siden huset har vært benyttet som egen bolig (ingen skattepliktig leieinntekt) i tre av de foregående fem årene, reduseres vedlikeholdsutgiftene etter 7-10 med 30% av det som overstiger kr Det gjøres ikke lenger forskjell på ordinære og ekstraordinære vedlikeholdskostnader. Siden Hansen har benyttet hele huset skattefritt som egen bolig i fire måneder i inntektsåret, må kostnadene reduseres pga bestemmelsene i 6-1(1), 6-11 og 6-15 slik at bare kostnader som forholdsmessig faller på utleieperioden tas i betraktning.

58 2 Årets vedlikeholdskostnader: Utvendig maling Reparasjon etter stormskade, ikke dekket av forsikring Gulvbelegg skiftet, (reduksjon for standardforbedring) Ny peis, standardforbedring, ikke vedlikehold 0 Sum vedlikeholdskostnader i X Ny peis er påkostning, ikke vedlikehold. (Det var ikke peis tidligere) Standardforbedringen med parkett i stedet for linoleum ( ) = , må inngå i husets inngangsverdi, kan ikke utgiftsføres som vedlikeholdskostnader. Standardforbedringen anses som påkostning og kommer til fradrag hvis det skjer en skattepliktig realisasjon på et senere tidspunkt. (Grensen mellom påkosting og vedlikehold vil alltid være diskutabel. Som vedlikehold kan regnes nødvendige utgifter for å holde huset i den opprinnelige stand, mens utgifter som pådras for å øke standarden, representerer påkostinger. Som vedlikehold kan i slike tilfeller behandles det beløp som var nødvendig for å vedlikeholde innenfor tidligere standard. Merk at "samme standard" må forstås relativt: dvs at en bolig som var bygget etter god standard i 1920, skal vedlikeholdes etter "god standard" i Utviklingen i byggeskikk og - forskrifter fører gjerne til forbedringer, uten at dette betyr at noen del av utgiftene kan kreves "aktivert". Eksempel: gamle, enkle vinduer skiftes ut (pga. råte ol.) med moderne vinduer med to-lags isolerglass. Hele kostnaden kan utgiftsføres, selv om boligstandarden opplagt er forbedret.) Nettoinntekten av boligen fastsettes da slik for X6: Leieinntekt til Egen bruk gir ikke skattepliktig inntekt. Egen bolig i 4 mndr. se 6-11 og 6-15 Årets vedlikeholdsutgifter til mulig fradrag x 8/12 = Fullt fradrag for de første Overskytende: ( ) x 0,70* = Vedlikeholdskostnader som skal medregnes , sktl 7-10 Forsikring Kommunale avgifter Sum Til fradrag x 8/ Årets fradragsberettigede kostnader Overskudd, inngår i alminnelig inntekt for eieren i X * Tre år med egen bruk i foregående 5-årsperiode gir 30% reduksjon i fradraget, jf (Fullt fradrag for renteutgifter, som ovenfor)

59 3 EKSEMPEL 2 (fortsettelse av eks. 1) Forutsetning: leieforholdet i X6 løp fra Spm 1: Fradrag for påløpte renteutgifter, kr , etter Eieren flytter inn igjen den X7. Da bor han mer enn halve året selv, men leieinntekten blir ikke skattefri når den overstiger kr Fradrag for kostnader, også vedlikehold selv om det er utleie mindre enn halve året. Ligningsmyndighetene tolker regelen i sktl 7-10 siste setning slik at det er bare det første året med skattepliktig utleie at det ikke innrømmes fradrag for vedlikehold, når utleien varer mindre enn halve året (jf overskriften i paragrafen, skifte av ligningsmåte). Inntekt x 5 = fradrag x 5/12= fradrag vedlikehold x 5/12= (alt fordi < ) Netto Spm 2: Leieforholdet forlenget til den X7, skattepliktig utleie, 7-2. X0 X1 X2 X3 X4 X5 X6 X7 R R R S S S R? 1 år 3 år 1 år sk.pl. inntekt skattefri leieinntekt skattepl. inntekt Siste 5-års-periode før X7 blir årene X2 - X6. Her er nå to år med skatteplikt for leieinntekter. Fradrag for renter (Uavhengig av ligningsmåte for huset.) Leieforholdet varer til X7, dvs. 8 mndr. Hele huset utleid for mer enn kr Skattepliktig inntekt kr x 8=kr Fradrag for kostnader: 6-11 jf 6-1 blir tolket slik at fradraget skal reduseres fordi egen bruk ikke er skattepliktig, og det skal ikke innrømmes fradrag for kostnader som faller på perioden uten skattepliktig inntekt. Dette fører til reduksjon både av fradraget for forsikring og kommunale avgifter og vedlikeholdsfradrag, slik at det bare gis forholdsmessig fradrag for utgifter som faller på den tida det har vært skattepliktig leieinntekt, jfr også Forsikring og kommunale avgifter: Kr x 8/12= kr 5 200

60 4 Vedlikehold, sktl 7-10: Kr x 8/12 = Det innrømmes fradrag fullt ut for de første kr og 70% av overskytende (3 år uten skattepliktig leieinntekt i foregående femårsperiode, derfor reduseres fradraget med 3 x 10% til 70% av utgifter ut over kr ) ( ) x 0,7 = Leieinntekt 8 mndr. à = utgifter til fradrag, forsikring og komm. avg vedlikehold til fradrag Skattepliktig overskudd, inngår i alm.inntekt EKSEMPEL 3 7-2, 2. ledd. Leieinntekt over , hytte Hytta har vært benyttet som eierens fritidsbolig, skattefritt etter 7-1, 2. ledd. Skattepliktig leieinntekt etter 7-2, 2. ledd ( ) 0, Ikke fradrag for bygslingsavgift, forsikring og vedlikehold, siden vi ikke benytter regnskapsligning (direkte ligning). EKSEMPEL 4 Andel av egen bolig nyttet i egen næringsvirksomhet Ingen skattepliktig inntekt av boligen, jf sktl Fradrag for næringsbruk, jf takseringsreglene (2014) kr Dette føres i regnskapet for næringsvirksomheten som beregnet husleie. NB for en lønnstaker går dette fradraget inn i minstefradraget. Etter sktl 6-15, annet ledd gis det ikke fradrag for driftskostnader for eiendom som benyttes som egen bolig eller fritidsbolig. (- fordi slik bruk er skattefri, og fradrag for kostnader gis jo bare når kostnaden er pådratt for å oppnå skattepliktig inntekt, jf 6-1.) Men når en del av boligen benyttes i næring, er det anledning til å kreve fradrag for en forholdsmessig andel av driftskostnadene, takseringsreglene , 2.ledd. (Ikke vedlikeholdskostnader som bare angår boligdelen, men kostnader som angår hele huset.) Anta at de i driftskostnader angår hele huset, og ikke spesielt boligarealet. (Skiftet kledning, malt huset, betalt eiendomsskatt mv.) Det bør da gis fradrag for 30% (30 m 2 av 100m 2 benyttet i næringen) tilsvarende kr x 0,30 = kr Velger denne løsningen siden den gir størst fradrag. EKSEMPEL 5 Borettslaget Svartemyr. Se sktl. 7-3 og F-SKD til NB Se også F-FIN, 7-3. a) Inntekten beregnes direkte på den enkelte andelseieren. Beregningen vil bli foretatt av borettslagets forretningsfører, men det er altså borettshaveren og ikke borettslaget som er skattesubjekt, både for inntekt (og fradragsposter) og formue.

61 5 Eiendommens ligningsverdi fordeles i eldre borettslag etter forholdet mellom årets husleie for denne leiligheten og samlet påløpt husleie for alle leilighetene i borettslaget i løpet av året, såkalt husleiebrøk. I nyere borettslag benyttes etter hvert stadig oftere fordeling etter andelsbrøk og andelskonto, jf F-FIN Årsleien for Melands leilighet er = Leilighetens ligningsverdi = = Lagets renteinntekter og rentekostnader skal fordeles på andelshaverne på samme måten som ligningsverdien av boligeiendommen. Det samme gjelder for borettslagets bankinnskudd. Årets rentekostnader for borettslaget /4 av aktiverte byggelånsrenter (F-SKD , 3. ledd) Sum utgifter til fordeling dette året Meland har betalt husleie i 12 mndr. i X5 dvs / av samlet leie Hans andel av kostnadene = = a) Inntekt og fradrag for Meland: Andel renteinntekter = ( : ) = 536 (som inntektsføres i selvangivelsen) -Andel kostnader (som fradragsføres i selvangivelsen) Netto fradrag i alminnelig inntekt blir = Merk forøvrig formuesverdsettingen, 4-10(2) Andel av selskapets formue: Andel ligningsverdi boligeiendom = Andel bankinnskudd / = Andel gjeld / = Netto formuesverdi av andelen i borettslaget * Beløpene føres hver for seg på aktuelle poster i selvangivelsen. (* Reduserer Melands øvrige netto formue m/dette beløp.)

62 6 Hvis borettslaget har vedtatt å benytte andelsbrøk og andelskonto, jf. F-FIN , kan den tallmessige løsningen ble en helt annen enn vist ovenfor. b) Han får fradraget i X5-inntekten. (Ved ligningen i X6) c) Drangsholt: betalt leie i 5 mndr. - er andelseier i borettslaget. Drangsholt betaler samme husleie som Meland, men bare for 5 måneder: Ta utgangspunkt i de tallene vi har beregnet for Meland. Renteinntekt 536 5/12 = 223 Andel renteutgifter /12 = Netto fradrag blir da = Kan også beregnes slik: (Meland) /12 = Fradrag i X5-inntekten (ved ligningen i X6). Renteutgiftene på eget lån, kr , kommer også til fradrag i X5. d) Øygard - bor selv i leiligheten til Leie pr. mnd. = Egen botid 7 mndr, utleieperiode 5 mndr. (fra t.o.m = 5 mndr.) Fom 2008 er leieinntekt ved fremleie skattepliktig, siden leieinntekten er over kr , se lovtekst i 7-2(1)b. Hvor mye Øygard kan trekke fra av de som går til borettslaget må vurderes konkret, siden det bare skal gis fradrag for den delen av felleskostnader som er fradragsberettigede ved utleie. Dette er skjerpet inn i lignings- ABC under Bolig-boligselskap mv. og andelshavere pkt. 5.4 Driftskostnader mv. I den grad felleskostnadene dekker f.eks kommunale avgifter, eiendomsskatt, utgifter til kabel-tv mv vil det være fradragsrett, men dekker felleskostnadene f.eks avdrag på fellesgjeld vil det ikke være fradragsrett for den biten. Dersom det ikke er mulig å fastsette dette eksakt, må utleier fastsette fradraget skjønnsmessig. Øygard får ellers inntekt / fradrag etter samme regler som Meland ovenfor, men siden han disponerer en liten leilighet, blir beløpene noe mindre: ( ) Ligningsverdi liten leilighet = I tillegg kommer andel av lagets bankinnskudd og renteinntekter. (andel = 30 / ) Andel renteutgifter = =

63 7 Dette beløpet fradragsføres normalt. Siden leiligheten har vært utleid i 5 måneder, må formodentlig løsningen bli at andelshaveren får fradrag for 7/12 av de kronene i renteutgifter, hvis renteutgiftene inngår i fellesutgifter og det ikke er korrigert for dette i overskuddet fra fremleien. Ellers ville en del av renteutgiftene faktisk komme til fradrag to ganger. Se nye regler om alternativ fordeling av formue, inntekt og utgifter i F-FIN til , andelsbrøk og andelskonto ( opprinnelig fastsatt i oktober 2000). Denne fremgangsmåten muliggjør individuell nedbetaling av gjeld for borettshaverne. Felleslånet i borettslaget blir da fordelt på de enkelte andelene (leilighetene), slik at aktuelt rentebeløp og lånesaldo tilordnes den enkelte andelshaver i borettslaget. Borettslaget må i generalforsamling vedta hvilket regelsett som skal anvendes. Dette gjelder da for alle andelshaverne i laget. Eilertsen er ikke andelseier - intet fradrag for betalt leie eller andel renteutgifter i borettslaget. Husleie er privatutgift, ikke fradragsrett, sktl 6-1(2). (Det kan heller ikke argumenteres med at en del av den leien Eilertsen betaler til Øygard, er renteutgifter på Øygards lån til finansiering av innskuddet i borettslaget, og derfor skulle være fradragsberettiget som renteutgifter for Eilertsen).

64 GRUPPEOPPGAVE XI - LØSNING GOL11 ajour v15 OPPGAVE 11.1 Borettslaget Soltun Lovhenvisning sktl. 7-3, 5. ledd. Se også F-FIN om alternativ fordelingsmåte ( i stedet for husleiebrøk). a) Inntektsfradrag: Alle leilighetene er like. Andel renteutgifter : 60 [NB lik husleie for alle 60] Netto inntektsfradrag for Petter Hansen Fordelingen av utgifter mv. skal skje etter husleie for leiligheten i forhold til samlet husleie for borettslaget. F-SKD , 2. ledd og F-FIN b) Hansen får fradraget i X5-inntekten, samme år som rentene er påløpt, jf. realisasjonsprinsippet, sktl 14-2, 1. og 2. ledd. c) Fredrik Pettersen: - Fremleie av egen leilighet i borettslag. Fradrag for egne renter, 6-40, 1. ledd, kr økt skyldige renter i X5. Jf. realisasjonsprinsippet i sktl, Fradrag for kr Leiligheten har vært utleid for mer enn kr og mer enn halve inntektsåret. Den skal derfor bruttolignes (direktelignes). Se sktl 7-3, 5. ledd bokstav d om leieinntekt ved fremleie. Betalt husleie til borettslaget skal føres til fradrag i mottatt leieinntekt, se F-SKD , 4. ledd. (Husk at en del av betalt husleie benyttes av borettslaget til å betale avdrag på felles lån. Dette betydde at borettshaver som fremleide sin leilighet, tidligere kunne få inntektsfradrag for andel av låneavdrag betalt i utleieperioden. Regelverket virket noe mangelfullt - hvis hensikten var at borettshavere skulle behandles likt med selveiere. Til gjengjeld var det vel rimelig enkelt å praktisere/ administrere.) Det er nå presisert i Lignings-ABC under Bolig-boligselskap mv. og andelshavere pkt. 5.4 Driftskostnader mv. at det bare skal gis fradrag for den delen av felleskostnadene (husleie til borettslaget) som det er skattemessig fradragsrett for ellers ved utleie, slik at det ikke skal gis fradrag for den delen av felleskostnadene som skyldes for eksempel avdrag på fellesgjeld. I denne oppgaven vil utleier bli innrømmet fradrag for betalt husleie i utleieperioden minus nedbetalt andel av fellesgjeld 7/12 av Pettersens overskudd v/ utleie i 7 måneder: ((3 000 = Pettersen får videre fradrag for kr , jf spm a ovenfor. Hvis leiligheten er utleiet møblert, bør Pettersen få et skjønnsmessig fradrag for slitasje på møbler mv. (Ved korttidsutleie typisk 15% av brutto leieinntekt, se LigningsABC) 1

65 Ikke fradrag for betalt husleie i Oslo. (Husleien er privatutgift, sktl 6-1(2) - ikke hjemmel for fradrag!) Ole Olsen: Intet fradrag for betalt husleie, heller ikke for andel av renteutgifter i borettslaget, siden han ikke er andelseier. OPPGAVE Trine Krogh - aksjesalg - sktl til Jfr. FIFU-prinsippet i skatteloven Finansdepartementet har i et brev av 3. mai 1994 antatt at fondsaksje skal anses ervervet i det år selskapet har fattet vedtak om fondsemisjonen. (Tidligere ble slike aksjer ansett ervervet samme dag som stamaksjen som gav retten til friaksjen ble ervervet.) De først solgte aksjene må nå anses å være de som først ble anskaffet (altså 10 av de 40 fra X6). Men alle aksjene får samme inngangsverdi, så FIFU-prinsippet påvirker ikke den tallmessige løsningen. Kostpris pr. aksje i X6 kr 240 Det utbetales ikke utbytte i X6 eller X7. Skjermingsfradrag for X6 = 240 x 0,04 = kr 9,60 pr, aksje Skjermingsfradrag for X7 = 249,60 x 0,04 = kr 9,98 pr, aksje Samlet fremført skjerming pr X8 = kr 19,58 pr. aksje Se sktl og Når det så utdeles friaksjer, en friaksje pr. to aksjer, blir fremført skjerming pr aksje redusert til kr 19,58 : 1,5 = kr 13,05 pr aksje. ( 10-34) Etter utdeling av friaksjer har Trine = 60 aksjer. Inngangsverdien er nå redusert til 240 : 1,5 = kr 160 pr. aksje. Se sktl 10-32, 3. ledd) Spørsmål 1 Gevinst i X8: I X8 selges 10 av aksjene for kr 200 x 10 = kr inngangsverdi 240 : 1,5 x 10 aksjer kr se sktl 10-32, 3. ledd Foreløpig gevinst kr 400,00 - ubenyttet skjerming kr 13,05 x 10 = kr 130, , 1. ledd 2.p. Skattepliktig aksjesalgsgevinst i X8 kr 269,50 Ved utgangen av X8 har Trine 50 aksjer med en inngangsverdi på kr 160 pr. stk. og fremført skjerming til neste år kr 13,05 + ( ,05) x 0,04 = kr 19,97 pr. stk. Spørsmål 2: Gevinst i X9: Solgt 50 aksjer i X9 for kr inngangsverdi for 50 aksjer 160 x 50 = Foreløpig gevinst Fremført ubenyttet skjerming fra X8: 19,97 x 50 = 998,50 Skattepliktig gevinst i X ,50 kr 120,03 pr. aksje 2

66 OPPGAVE 11.3 A/S Industri a) Aksjeselskaper betaler ikke formuesskatt, jfr. skattelovens 2-36, 1. ledd a. Fordelingen av formuen mellom de to kommunene har derfor bare akademisk interesse: (Om selskapet var et ANS eller KS - og ikke et AS, - var fordelingen på kommuner interessant. Vi løser derfor oppgaven i første omgang som om selskapet skulle betale formuesskatt, og med de reglene for fordeling mellom kommuner som gjelder for personlige skattytere:) Skattestedet for en personlig skattyter er boligkommunen, tilsvarende kontorkommunen for selskapet (gamle sktl. 20 se nå 3-2 som nå bare sier hvor ligningen skjer). Reglene om stedbundet skattlegging av fast eiendom, sktl. 3-3, går imidlertid foran bestemmelsene om bostedsbeskatning. Fordelingen av formuespostene blir etter dette: Kontor/bolig: Bergen Fabrikk:Haugesund Kontanter Bankinnskudd Kundefordringer Børsnoterte aksjer, 100 % av børsverdi* Varebeholdn. ( 3-3, 4. ledd), variabel tilv.kost** Inventar Bergen, Taks.reglene ( sktl 3-3) Bygninger, lign.verdi, Maskiner og inventar Haugesund, Tomt Patenter (ad. produksjonen, forutsetning) Bruttoformue * jfr. sktl. 4-12, 1. ledd. **Varebeholdning, verdi i balansen Tilbakeført ukuransnedskriving Innkalkulerte faste tilvirkningskostnader Verdi etter sktl. 14-5, 2. ledd, jf

67 Selskapets fradragsberettigede gjeld: Tantieme (= skyldig lønn) Årets utbytte ( 4-3,d) 0 Utbytte X4, uhevet, men forfalt Uforfalte pantegjeldsrenter, 4-3, d 0 Beregnet skattegjeld, (for X5) 4-3, e 0 Utsatt skatt, er ikke gjeld! 0 Iliknet skattegjeld, (for X4) ubetalt, men forfalt Leverandørgjeld Påløpne feriepenger MVA Skattetrekk og arbeidsgiveravgift Pantegjeld Fradragsberettiget gjeld Etter vanlige regler skulle da skattyterens formue fordeles slik: Bergen Haugesund Bruttoformue Andel gjeld Bergen /( ) Andel gjeld Haugesund /( ) Nettoformue, fordelt b) Selskapet betaler, som nevnt ovenfor, ikke formuesskatt, verken til kommunen eller til staten. Derimot betaler aksjonærene (hvis de ikke selv er aksjeselskaper o.l.) formuesskatt av formuesverdien av aksjene. c) Formuesverdi av aksjene Se skattelovens 4-12, 2. ledd med tilhørende forskrift, til Nettoformue på selskapets hånd: Bruttoformue i Bergen Bruttoformue i Haugesund samlet gjeld Netto formue, til fordeling på aksjene Formuesverdi pr. aksje: ( : 4 000) = 269,50 Formuesverdien skal settes til 100% av den netto formue som står bak hver aksje i selskapet. Har selskapet egne aksjer, skal disse holdes utenfor, se forskriften , første ledd siste punktum. Med 100 egne aksjer blir da resultatet (med samme formue som foran): Formuesverdi pr. aksje ( : 3 900) = 276,41 4

68 1 GRUPPEOPPGAVE XII - ARV OG SKATT - LØSNING Gol12 ajour v15 OPPGAVE 1 Spm. a) Salg av tomt ervervet ved arv / gave Salgssum mai X Inngangsverdi, 1983, sktl Regulering fra 1983, F-FIN 9-8-4, 42% Skattepliktig gevinst, 5-1(2) *(Om arve/gavegjenstanden var en boligeiendom, og ikke en tomt, ville arvingen alternativt kunne kreve godkjent takstverdi pr benyttet som inngangsverdi i den grad eiendommen var arvet. (Se ovennevnte forskrift ) Dette ville imidlertid normalt ikke gjelde for den del som var ervervet ved arveforskudd fra moren. I dette tilfellet gjøres det altså forskjell på fallen arv og arveforskudd! (Gjelder bare hvis arvingen overtok eiendommen før 1992.) Spm b Inngangsverdien for tomten blir den samme enten tomten anses ervervet ved gave fra moren eller ved arv fra faren. Se ovenfor om forskjell mellom arv og gave hvis det kan være aktuelt med oppjustert inngangsverdi pga arv. Dette gjelder imidlertid ikke for tomter. Spm. c) Jfr Fradrag for betalt arveavgift kunne tidligere bare gis når det ble arvet en skattepliktig "inntektsnytelse", ellers ikke. Når arveobjektet ikke ble regnet som inntekt, kunne det ikke kreves fradrag for betalt arveavgift. At avkastningen av den arvede kapitalgjenstanden ble skattepliktig, ga heller ikke rett til inntektsfradrag for betalt arveavgift. (Spørsmålet er ikke lenger aktuelt for arvefall i 2014 eller senere siden det ikke beregnes arveavgift lenger.) OPPGAVE 2 a. Det skulle ikke svares arveavgift av arv mellom ektefeller, jfr. tidligere a.a.1. 4, 4. ledd. Spørsmålet er ikke aktuelt for arvefall i 2014 eller senere siden det ikke beregnes arveavgift lenger. b. Skattepliktige inntekter: 1) Lønn for jan., febr. og mars kr , er skattepliktig inntekt hos Hans, 5-1. Utbetalingen i april, etterlønn, er skattefri, jf. 5-40, 1. ledd. Beløpet er mindre enn 1,5 G. ( Beløp over 1,5 G er skattepliktig inntekt (ikke bruttoskatt) for mottakeren, i dette tilfellet ektefellen.)

69 Av etterlønnen skal det heller ikke svares arbeidsgiveravgift. 2) Feriepenger utbetalt (dødsfall ) 2 Beløpet kan ikke beskattes hos Hans, siden det ble utbetalt etter dødsfallet - og normalt heller ikke skulle utbetales tidligere (kontantprinsippet, 14-3, 1. ledd). For gjenlevende ektefelle må beløpet anses som en arvet fordring. Det blir dermed ikke skattepliktig, jf. 5-50,3. ledd. Det skal heller ikke svares arbeidsgiveravgift av feriepenger (og lønn) som utbetales etter lønnstakerens død. 3) Mottatt aksjeutbytte anses ikke som arv. Kona (eller barna) arver aksjene; utbetalt utbytte må beskattes på mottakerens hånd. Det gis fradrag for skjerming, jf (Beskattes hos Eva). Skjermingsgrunnlaget er lik avdødes skjermingsgrunnlag, jf c. Gevinster ved salg etter morens død i X7 (legger til grunn at X7=2014 eller senere) 4) Ingen av arvingene tilfredsstiller kravet til eier - og botid i 9-3, 2. ledd. Gevinsten blir derfor skattepliktig. Fra 2014 er det kontinuitet for inngangsverdien, dvs arvingene overtar som utgangspunkt morens inngangsverdi, ny sktl 9-7. Dette gir inngangsverdi: x0,5 = oppregulering av kostpris fra x 170%, F-FIN = Sum morens inngangsverdi for sin ½-del = Hvis det legges til grunn at X7 er 2014, døde ektemannen før de nye reglene om kontinuitet trådte i kraft, og moren fikk oppregulert ½-parten av kostprisen (arvet del fra ektemannen) til omsetningsverdien da han døde i X5: x 0,5 = Dette må nødvendigvis være etter 1990, slik at det ikke blir aktuelt med ytterligere oppregulering etter F-FIN Morens inngangsverdi for eiendommen da hun døde: = Dette vil være inngangsverdien som overtas av arvingene, men her er det likevel unntak hvis moren oppfylte kravene til skattefritt salg av bolig. Da kan inngangsverdien settes til omsetningsverdien på dødstidspunktet. Her oppfylte moren kravet til skattefritt salg for 1/3 av eiendommen, og det antas derfor at inngangsverdien kan oppreguleres til markedspris ved morens død for denne delen.

70 Samlet inngangsverdi (forutsetter 3 like leiligheter): x 1/3 = x 2/3 = Sum = Salgssum juli X Inngangsverdi, jf Skattepliktig gevinst, 5-1, 2. ledd (Det er kanskje tvilsomt om boligeiendommen faktisk har steget kr i verdi fra januar til juli måned, men benytter oppgitt arveavgiftsgrunnlag som markedsverdi ved morens død.) 5) Solgt ubebygget tomt Salg av ubebygd tomt er alltid skattepliktig, sktl 9-3(8)a. Her overtar arvingene mors inngangsverdi fullt ut, kontinuitet, sktl 9-7: Salgssum juni X Mors inngangsverdi, x 0,5 = oppreg. fra 1976, F-FIN x110% = arvet del fra ektemannen x0,5 = = Skattepliktig gevinst ) En aksjepost i Norsk Hydro (børsnotert selskap) solgt for Morens inngangsverdi, jf sktl 10-33, kontinuitet Skattepliktig salgsgevinst d. Hvem skal gevinsten skattlegges hos? Samlet gevinst etter punkt 4, 5 og 6 ovenfor er kr Beløpet kan deles med 50% på hver av de to arvingene, kr for Per og for Pål. Ettersom Per og Pål gjennomfører skiftet av eiendelene etter foreldrene i dødsåret, trengs det ikke nødvendigvis etableres noe dødsbo som skal behandles som eget skattesubjekt. [Hadde det dratt ut til neste år, X8, før skiftet ble gjennomført, måtte gevinstene foran ha blitt lignet på dødsboets hånd for år X7. Dødsboet og avdøde (Eva) skulle da lignes sammen, jf. sktl ] Om arvingene ønsker det, kan de nok operere med et dødsbo som skattesubjekt for inntekt opptjent etter morens død og frem til utlodningen. I så fall skal gevinstene ovenfor beskattes hos boet. Boet lignes sammen med avdøde, jf. 2-15, og det gis personfradrag (klassefradrag), bare i dødsåret, ikke i eventuelle seinere år, jf sktl. 15-4(5) 4. punktum). Siden morens inntekt i dødsåret formodentlig var for

71 4 lav til å utnytte personfradraget fullt ut (hun døde den ), vil det være gunstigst for arvingene å la de skattepliktige gevinstene beskattes på dødsboets hånd. Om morens inntekt før dødsfallet er 0, vil et beløp tilsvarende personfradraget i kl. 1 av gevinstene bli "skattefri" ved å velge denne ligningsmåten. (NB: Merk at personfradraget ikke skal reduseres i dødsåret, slik som det gjøres når en person har emigrert eller immigrert i inntektsåret, jf. 15-4(8)!) (Arvingene blir ansvarlige for skattebeløpene i alle tilfeller, se sbl 16-14) e. Arvet aksjepost, ikke-børsnoterte aksjer - arveavgiftsgrunnlag, inngangsverdi Pers arveavgiftsgrunnlag: Forutsetter at X7 er 2014 eller senere. Beregning av arveavgiftsgrunnlag utgår siden det ikke skal beregnes arveavgift lenger. Inngangsverdien blir , kontinuitet for inngangsverdien etter sktl f. Er gevinsten skattepliktig for Per? Ja, jf. sktl. 5-1(2) og sktl (Intet unntak for arvede aksjer.) g. Fastsett gevinstens størrelse sktl Salgssum i år X ,00 Inngangsverdi, jf ovenfor ,00 = foreløpig gevinst ,00 - ubenyttet skjerming for år X x 0,03 = 780,00 - ubenyttet skjerming for X x 0,03 = 803, ,40 Skattepliktig gevinst ved salg i X ,60 Avrundet h. Er gevinst v/salg av fritidseiendommen skattepliktig? (forutsetter at X7 = 2014 eller senere og bytter ut arveavgiftsgrunnlaget på kr med tilsvarende markedsverdi) Gevinst er skattepliktig etter sktl. 5-1(2), siden Pål ikke tilfredsstiller kravene til eier- og brukstid i 9-3(4). Det antas at foreldrene har brukt fritidseiendommen selv slik at kravene til skattefritt salg var oppfylt på morens hånd. Inngangsverdien kan da oppreguleres til markedsverdi ved morens død, sktl 9-7. Det gjøres ikke forskjell på arvet halvdel og den halvdelen som er ervervet ved makeskifte. Salgssum desember X Inngangsverdi i X7, Skattepliktig gevinst

72 1 GRUPPEOPPGAVE XIII - LØSNING GOL13.doc ajour v15 AS eller personlig firma Spørsmål 1 - Alminnelig inntekt m.v. - Olsen er personlig næringsdrivende Skattemessig "driftsresultat" i personlig foretak Renteinntekter i regnskapet Renteinntekter spareinnskudd Nettoinntekt ved utleie av bolig (skattepliktig) Rentekostnader = Premie egen pensjonsforsikring / tjenestepensjonforsikring, sktl 6-47(1)c = Alminnelig inntekt for Erik Olsen (personlig) (Merk: intet minstefradrag i næringsinntekt.) Beregnet personinntekt: (Erik Olsen er eneeier) Se sktl. kap. 12. Brutto skjermingsgrunnlag er oppgitt til Herfra skal trekkes forskudd fra kunder, ikke oppgitt 0 Videre skal vi trekke fra leverandørgjeld, ikke oppgitt 0 Endelig skal vi trekke fra gjeld til kredittinstitusjoner NB forutsetter at dette er foretaksgjeld, dvs gjeld som anses å angå foretaket. Netto skjermingsgrunnlag Siden brutto skjermingsgrunnlag er større enn sum gjeld, kan alle skattyterens rentekostnader på foretaksgjelden komme til fradrag i den beregnede personinntekten. ( 12-11, 2. ledd a). Renter på studielån og annet som ikke anses å finansiere eiendeler i virksomheten skal ikke redusere personinntekten. (Rundskriv fra Finans. dept. desember 2006) Skattemessig driftsresultat, jf oppgaveteksten rentekostnader på gjeld til kredittinstitusjoner skjermingsfradrag x 0,025 = Beregnet personinntekt (grunnlag bruttoskatt ) for Erik Olsen

73 Beregning av inntektsskatt (satser for år 2015, klasse 2) Skatt av alminnelig inntekt ( ) x 0,27 = Toppskatt ( ) x 12% = ( ) x 9% = Trygdeavgift x 11,4% = Sum inntektsskatt som personlig næringsdrivende SPØRSMÅL 2 - Erik Olsen er eneaksjonær - ansatt lønnstaker i eget aksjeselskap (Arbeidsgiveravgiften er 14,1% i sone 1.) Vi får nå to skattesubjekter, aksjeselskapet og Erik Olsen. Aksjeutbytte utover skjermingsfradraget beskattes med 27%, jf sktl og Inntekt og skatt for selskapet: Bedriftens "driftsresultat" som personlig firma var Lønn og arbeidsgiveravgift for E. Olsen x 1,141 = Driftsresultat i AS-alternativet (ser bort fra event. andre forskjeller) Selskapets netto rentekostnader ( ) Selskapets alminnelige inntekt Selskapets inntektsskatt = x 0,27 = Dessuten betales arbeidsgiveravgift x 0, Samlet skatt og arbeidsgiveravgift for selskapet Inntekt og skatt for Erik Olsen personlig: Lønn fra A/S-et, Olsens personinntekt Minstefradrag, max for år 2015 ( 6-32) Netto lønnsinntekt Renteinntekter, som før Nettoinntekt ved utleie av boligeiendom Aksjeutbytte Renteutgifter ( ), som før (utenom foretaket) Premie til pensjonsforsikring Alminnelig inntekt inklusive aksjeutbytte fra selskapet skjermingsfradrag x 0,018 = Alminnelig inntekt etter skjermingsfradrag Olsens inntektsskatt: ( ) x 27% x 8,2% = Samlet skatt Olsen personlig + selskapet: kr = Dette er = kr mindre enn i alternativet med personlig virksomhet. (Men Olsen får lavere pensjonspoeng med denne løsningen!) Det kan altså være penger å spare for Olsen ved å drive virksomheten i AS-formen i stedet for å drive som personlig firma, i alle fall om en vesentlig del av inntekten blir holdt tilbake i selskapet. 2

74 3 SPØRSMÅL 3 Forskjellen mellom de to alternativene - foruten samlet beskatning - er hvem som er formell eier av driftsmidler m.v. i virksomheten og hva som vil skje om Erik Olsen ønsker å disponere eiendelene (midlene) til annet formål. Han kan ikke ta ut det tilbakeholdte overskuddet i selskapet uten ytterligere beskatning, så mye av den skatteletten vi har beregnet foran, må anses som en skattekreditt, ikke som en endelig skattelette. Hvis situasjonen er at Olsen i alle fall vil holde mye av overskuddet tilbake i bedriften for å finansiere videre ekspansjon, eller for å nedbetale gjeld i foretaket, så er utvilsomt AS-formen gunstigst, ettersom den løpende skattebelastningen her blir lavest så lenge en god del av overskuddet holdes tilbake i selskapet. Hva ble resultatet om resten av overskuddet ble tatt ut som utbytte? Anta at overskudd før skatt = skattepliktig inntekt. Selskapets overskudd før skatt (inntekt) er foran beregnet til Av dette går det med til inntektsskatt for selskapet x 0,27 = Og det er regnet med en utbytteutbetaling på Gjenværende, max tilleggsutbytte Ekstra skatt om eieren tok dette ekstrautbyttet (samme år) x 0,27 = Vi har tidligere beregnet skattebesparelsen ved AS-alternativet til Om hele overskuddet tas ut som utbytte, gir altså AS-alternativet lavere skatt i forhold til personlig firma på SPØRSMÅL 4 - Er det gunstig (skattemessig) å endre aksjonærens lønn? En reduksjon i lønnen vil redusere aksjonærens inntektsskatt og selskapets arbeidsgiveravgift, men selskapets overskudd vil øke tilsvarende, slik at selskapets inntektsskatt øker. Nedenfor studeres resultatet av en reduksjon i lønn på kr 1 000: (Utgangspunkt lønn kr , og innslagspunkt for toppskatt er ) Økt alminnelig inntekt hos selskapet = ,141 = (Selskapets inntekt øker med reduksjon i lønn og arbeidsgiveravgift.) Endret skatt hos aksjonæren når lønn reduseres med kr: Redusert nettoskatt* av lønn ,27 = - 270,00 Redusert bruttoskatt av lønn ,082 = - 82,00 Sum redusert skatt hos aksjonæren p.g.a. redusert lønn (35,2%) - 352,00 *Gjelder så lenge lønna er så høy at det gis max minstefradrag. Endret skatt i selskapet når lønna reduseres med kr 1 000: Økt inntektsskatt ,27 = 308,07 Redusert arbeidsgiveravgift ( ,141) = - 141,00 167,07 Netto skattebesparelse selskap og aksjonær (18,493% av lønnsreduksjonen) 184,93 3

75 4 Skatten blir altså som forventet lavere ved lavere lønnsuttak. Men om den reduserte lønna kompenseres ved større utbytteuttak, vil samlet skatt på selskap og aksjonær øke, siden ekstraskatten på utbytte er 27%, mens skattereduksjonen ved redusert lønn var 18,5%. Økt utbytte i stedet for økt lønn gir imidlertid mer å rutte med for aksjonæren, men mindre tilbakeholdt overskudd etter skatt i selskapet. SPØRSMÅL 5 Organisasjonsformens betydning for revisjonsplikten Alle aksjeselskaper var tidligere pålagt å ha revisor, uavhengig av størrelse. Reglene om revisjonsplikt for aksjeselskaper ble endret med virkning fra Etter revisorloven 2-1,3.ledd gjelder ikke revisjonsplikten for aksjeselskaper der det i medhold av fullmakt i aksjelovens 7-6 er truffet beslutning om at det ikke skal foretas revisjon. Dette kan gjelde selskaper der driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn 5 mill. kroner, selskapets balansesum er mindre enn 20 mill.kroner og gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk. Enkeltpersonforetak med sum eiendeler under 20 mill kroner og beskjeftigelse under 20 årsverk har ikke (full) regnskapsplikt, jf regnskapslovens 1-2 nr 11, og dermed heller ikke revisjonsplikt, jf revisorlovens 2-1, 1. ledd. Enkeltpersonforetak med regnskapsplikt har ikke revisjonsplikt hvis omsetningen ikke overstiger 5 millioner kroner. For Erik Olsen i vårt eksempel vil det ikke foreligge revisjonsplikt hvis han driver firmaet som enkeltpersonforetak ( Under 20 ansatte og formodentlig under 20 mill. i eiendeler.) Drives virksomheten i aksjeselskaps form, vil det ikke være anledning til å velge bort revisjon siden driftsinntektene er oppgitt til kr

76 1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v15 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen som egen bolig minst ett av de to siste år som egen bolig, blir gevinsten skattefri etter 9-3(2). (Om en mindre del av huset er utleid til boligformål, er gevinsten fremdeles skattefri, se ellers lovteksten.) Hvis eiendommen ikke har vært egen bolig for eieren som angitt ovenfor, er gevinsten skattepliktig etter 5-1(2). Forutsetter skatteplikt i det følgende: b) Hvor stor er den skattepliktige gevinsten? Ut fra de opplysninger som er gitt før spørsmålet stilles, blir gevinstberegningen slik: Salgssum i år Inngangsverdi, jf. tidligere 9-7 og 9-8 m/ forskrift Arveavgiftsgrunnlag, markedsverdi sept Kostprisregulering fra 1984, F-FIN 9-8-4, 36% = Skattepliktig gevinst (Til fradrag kommer eventuelle salgsomkostninger og påkostninger inkl. regulering.) c) Takstverdi pr kr Betydning for gevinstberegningen? (Se F-FIN 9-8-2) Etter overgangsregel til nå (for lengst) opphevede 43.2,g i sktl. av 1911("arvebeneficiet") kan skattyteren velge å benytte en godkjent takst i stedet for arveavgiftsgrunnlaget som inngangsverdi når den solgte eiendommen etter de da gjeldende regler kunne ha vært solgt skattefritt i desember 91. Forutsetter at den oppgitte taksten tilfredsstiller kravene i forskriften om slik takst. Salgssum i år Godkjent takst =Verdistigning etter 1991 = skattepliktig gevinst Utgiftene til taksten er ikke fradragsberettiget, heller ikke i salgsgevinsten.

77 2, OPPGAVE 2 a) Eiendommen vil nå anses ervervet dels ved arv, dels ved makeskifte med medarvingen. ("Bruttosameiesynspunktet") Er det flere arvinger i et bo, anses hver arving bare å ha arvet sin ideelle andel i hver gjenstand han måtte overta fra boet. Etter dette har søsteren arvet halve eiendommen, og hun kunne derfor i 91 ha krevd skattefrihet for halve gevinsten etter dagjeldende 43, 2, g. Løsningen blir derfor at hun kan benytte takstverdi pr som inngangsverdi for den arvede halvdelen, men må benytte arveavgiftsgrunnlaget + kostprisregulering som inngangsverdi for den halvdelen som er ervervet ved makeskifte. Salgssum i år Inngangsverdi: Arvet del, takstverdi x 0,5 = Andel ervervet ved makeskifte, inkl. kostprisregulering ( ) x 0,5 = Skattepliktig gevinst Merk at hvis arveavgiftsgrunnlaget i 1984 var blitt satt til eller mer - og den faktiske verdien også var såpass høy, ville arveavgiftsgrunnlaget + kostprisregulering ha gitt en høyere inngangsverdi ( x 1,36 = ) enn takstverdien pr Skattyteren kan velge den beregningsmåten som gir høyest inngangsverdi - og dermed minst gevinst. Om beregningen gir tap, vil dette ikke uten videre være fradragsberettiget, se F-FIN b) Broren selger de arvede maleriene for Arvet i 1984, arveavgiftsgrunlag kr Se 9-3, 1. ledd, a. Gevinsten blir skattefri - maleriene må anses som "innbo eller annet løsøre som har vært brukt i selgerens... husholdning". Selv om de to søsken delte likt ved arveoppgjøret, kommer altså broren best ut totalt sett, siden det gjelder forskjellige skatteregler for salg av en utleid boligeiendom og et maleri som inngår i selgerens innbo. OPPGAVE 3 Eiendommen var testamentert til datteren. Da regnes hele eiendommen som arvet, ikke bare den halvparten som tilsvarer hennes arveandel av hele dødsboet. (Det samme gjelder ved utdelinger i levende live, f.eks. ved utdelingen fra uskiftebo, se utv s. 291, høyesterettsdom.) Datteren kan nå benytte takstverdien pr som inngangsverdi. Gevinsten blir da kr , jf. oppg. 1c. (Ved erverv etter gjøres det ikke forskjell på arvet eiendom og eiendom ervervet ved makeskifte eller ved kjøp.)

78 3, OPPGAVE 4 Gevinst v/salg av tomt er skattepliktig etter 5-1, 2. ledd. Intet unntak for arvet tomt - heller ikke før Forutsetter at tomta ikke har vært benyttet i næringsvirksomhet. Det kan da kreves kostprisregulering etter 9-8. Antar av virkelig verdi ved arvefallet var , likt med arveavgiftsgrunnlagets verdi. Salgssum i år Arveavgiftsgrunnlag i 1984, tidligere Kostprisregulering fra 1984, 36% av = Skattepliktig gevinst 0 Merk at kostprisreguleringen ikke kan gi fradragsberettiget tap, se forskriftens Når salgssummen er minst like høy som anskaffelseskostnaden - før kostprisregulering, blir det ikke fradragsberettiget tap. OPPGAVE 5 Tomteområde som gave - senere solgt som ovenfor. Det gjøres ikke (lenger) forskjell på fallen arv og arveforskudd hva angår inngangsverdien. (Bortsett fra i de tilfellene der det er snakk om å benytte takstverdi pr som inngangsverdi, men dette er ikke aktuelt for tomter, som heller ikke før 1992 kunne selges m/skattefri gevinst fordi om de var arvet.) Løsningen blir som i nr. 4 ovenfor. Om det går meget kort tid fra faren gir tomta til sønnen før sønnen selger denne videre, kan det tenkes at likningsmyndighetene mener å ha grunn til gjennomskjæring. Se uttalelse i Utv s I normaltilfellet er det neppe saklig grunn til noen annen behandling i gavetilfellene enn ved fallen arv. (Ved gave i 2014 eller senere vil det ikke lenger bli en aktuell problemstilling i og med opphevelse av arveavgift og kontinuitet for inngangsverdier). OPPGAVE 6 Salg av arvet forretningsgård med tomt. Eiendommen var formodentlig avskrivbar. Det har da ingen betydning om selgeren faktisk har krevd avskrivninger eller ikke i sin eiertid. a) Gevinsten er skattepliktig, jf. 5-1(2) og jf b) Gevinstberegning: (Eiendel i saldogruppe h + tomt) Inngangsverdi 1990, arveavg.grunnlaget, jf. tidligere Avskrivninger i eiertiden 0 Saldo/inngangsverdi på salgstidspunktet Salgssum Gevinst, skattepliktig Gevinsten skal inn på gevinst- og tapskonto, jf (Dette gjelder både for gevinst på bygningen (saldo) og på tomten ( 14-52), siden eiendommen var benyttet i næring.

79 4, c) Periodisering av gevinsten. Merk at fordelingen av betalingen over flere år ikke får betydning for periodiseringen av gevinsten. Av saldo på gevinst- og tapskonto skal hvert år minst 20% tas til inntekt. Forutsatt at A ikke hadde noen saldo på gevinst- og tapskonto fra tidligere, inntektsføres gevinsten slik: (jf (4)) Gevinst/tap fra tidligere = 0 +Gevinst inn på saldo i X5 = Saldo før inntektsføring i X5 = Til inntekt i X5, 20% av saldo = Saldo pr X Gevinst - tap i X6, anta = 0 Saldo før inntektsføring i X6 = Til inntekt i X6, 20% av saldo Saldo pr X Gevinst - tap i X7, anta 0 Til inntekt i X7, 20% av saldo Saldo til neste år Når restsaldo er kommet under , skal restbeløpet inntektsføres. Når vi hvert år inntektsfører 20% av saldo, blir rest-beløpet hvert år 80% av saldo før inntektsføringen. Vi kan benytte oss av denne sammenhengen for å beregne hvor mange år det tar å bringe saldoen under Antall år = n: x 0,8 n < ,8 n < = 0, n = 14 gir 0,8 14 = 0,04398 n = 13 gir 0,8 13 = 0, Etter 13 år er altså restsaldo = x 0, = Etter 14 år er restsaldo x 0,04398 = som altså må inntektsføres i det 15. året, jf (2). Gitt at det ikke går andre gevinster eller tap inn på gevinst- og tapskonto, blir altså gevinsten tatt til inntekt over en periode på 15 år, f.o.m. salgsåret X5, med kr kr det første året og med kr det siste året.

80 5, OPPGAVE 7 Salg av boligeiendom ervervet ved arv/arveforskudd fra uskiftebo. Skatteplikt? Boligen kom fra gjenlevende fars og avdød mors felleseie. Hvis datteren selv har benyttet (det meste av) huset som egen bolig i minst ett av de to siste år før salget, er gevinsten skattefri, jf. 9-3(2). Hvis datteren ikke har benyttet huset som angitt ovenfor, er gevinst ved salget skattepliktig. I prinsippet er gevinsten lik: Salgssum i år Inngangsverdi: Arveavgiftsgrunnlag 1989, tidligere 9-7 og Kostprisregulering fra 1989, 6 % Skattepliktig gevinst Her er det ikke gjort forskjell på arvet del (etter moren) og gavedel (etter faren). Hvor stor del av huset som kan sies å være morsarv og hvor mye som må anses som farsarv, kommer - etter dagjeldende regler - an på hvor stort uskifteboet var på gavetidspunktet. For den delen som anses arvet, kan datteren benytte en godkjent takst pr (F-FIN 9-8-2) som inngangsverdi i stedet for arveavgiftsgrunnlaget. Hvis slik takst ikke er gjennomført innen fristen, må løsningen i dag bli som vist foran. Fra 1989 til utgangen av 1991 har verdien av fast eiendom sannsynligvis falt. (Vi opplevde et betydelig fall i eiendomsprisene i denne perioden.) Hvis arveavgiftsgrunnlaget i 1989 var satt riktig - dvs. til faktisk markedsverdi - skulle datteren altså ikke ha noe å tjene på å benytte takst - ettersom denne sannsynligvis ville ligge under den inngangsverdien som er benyttet foran. Antar vi imidlertid at verdsettelsen i 1989 var vel pessimistisk (kanskje bevisst lav for å spare arveavgift? - eventuell senere gevinst ved salg var jo dengang skattefri etter nå opphevede 43, 2, g), kan vi tenke oss at takstverdien pr var f. eks. kr I så fall ville datteren benytte takstverdi for arvet andel. Anta nå at verdien av hele uskifteboet i 1989 var minst dobbelt så stor som verdien av huset. I så fall kan datteren hevde at hele eiendommen er arvet etter moren (jf. Utv s. 173 og s. 700). Hun kan da bruke takstverdien pr som inngangsverdi og får en skattepliktig gevinst på kr = Vi legger til grunn at faren avstår fra arv fra avdøde ektefelle til fordel for datteren. Hvis ikke, må husets verdi ligge innenfor de 3/8 av felleseiet som er arv til barna etter den avdøde moren. (Gjenlevendes andel er ellers 1/2 + 1/4 x 1/2 = 5/8 av boet. Gjenlevende arver ¼ av

81 6, avdødes halvpart av fellesboet når ektefellene har barn. Barna arver da ¾ av avdødes halvpart.) Antar vi at uskifteboets verdi i 1989 var kr inklusive boligen, og at boligens verdi er , ser vi at morsarven, kr : 2 = når faren gir avkall på arv til fordel for datteren - blir mindre enn eiendommens verdi på gavetidspunktet. Av de datteren har fått, (husets verdi), kan altså kr eller 3/4 sies å være fallen morsarv, mens den siste fjerdedelen av eiendommen må anses som arveforskudd fra faren. Slik reglene var i 1991, var det da bare de 3/4 av huset som "kom fra" moren som kunne selges skattefritt, mens eventuell gevinst på gavedelen (som hovedregel) var skattepliktig. Resultatet av dette blir da at datteren kan benytte takstverdi pr for 3/4 av eiendommen, mens hun må benytte arveavgiftsgrunnlaget + kostprisregulering for den siste fjerdedelen. Gevinstberegningen blir da slik: Salgssum i år Inngangsverdi: Arvet del: 0,75 x = Gavedelen: 0,25 x = Kostprisregulering på gavedelen x 6% = Skattepliktig gevinst OPPGAVE 8 Tomt ervervet ved arv/gave i 1990 og solgt i år. Arveavgift Beregningsgrunnlaget for arveavgiften var den alminnelige omsetningsverdien på det tidspunktet sønnen fikk tomta overført til seg. Se tidligere arveavgiftslovens 9, 11 og 5. Grunnlaget ble altså den antatte verdi i 1990, kr Giver og gavemottaker skulle sende melding om gaven til skattekontoret innen en måned etter at Sverre hadde fått tomta, jf. tidligere arveavgiftslovens 25 annet ledd. Avgiften forfalt i prinsippet til betaling tre måneder etter gaven ble gitt, jf. sbl.(skattebetalingsloven) 10-31(1)c. I praksis gikk det ofte atskilling lengre tid, intet skulle nemlig betales før avgiftsmyndighetene hadde beregnet beløpet og sendt melding om dette, jf. tidligere arveavgiftsloven 31. Skattepliktig gevinst v/salget Ingen del av gevinsten ville være skattefri etter reglene (i tidligere 43, 2 g) før skattereformen 92. Takstverdi ved utgangen av 1991 er derfor ikke interessant. Den kan ikke brukes som inngangsverdi.

82 7, Inngangsverdien settes til arveavgiftsgrunnlagets verdi enten tomta er ervervet ved arv eller gave, jf. tidligere 9-7. Forutsetningen er at den virkelige verdien på arvetidspunktet (minst) tilsvarer denne verdien. Vi trenger da ikke ta stilling til hvor stor del som er arvet etter førstavdøde og hvor stor del som er gave fra lengstlevende ektefelle. Salgssum i år Inngangsverdi: Arveavgiftsgrunnlag 1990 = Kostprisregulering fra 1990, 3% Skattepliktig gevinst v/salg i år

83 OPPGAVESETT 1 (R-H75) LØSNINGSFORSLAG OSL01.doc (ajour v15) OPPGAVE 1 - PER JOHNSEN 1) LØNN TIL EKTEFELLE (i enkeltpersonforetak) Når Per Johnsen er personlig eneinnehaver av firmaet, kan ikke godtgjørelsen til kona behandles som lønn. Hun kan derimot lignes for en passende andel av overskuddet, jf. sktl. 2-11, 3. ledd. Foreslår å sette dette til , som tilsvarer markedslønn for hennes arbeid i foretaket. Dette beløpet ligger innenfor det som må anses som rimelig, forutsatt en viss inntekt totalt fra forretningen. Beløpet skal behandles som næringsinntekt hos Else, ikke som lønnsinntekt. (Trygdeavgift med høy sats av andel av beregnet personinntekt). Det skal derfor ikke svares arbeidsgiveravgift av de kr som er ført som lønn til kona i regnskapet for arkitektforretningen. Beløpet, kr , tilbakeføres derfor. 2) DRIFTSUTGIFTER OG AVSKRIVNING BILER / FORDEL PRIVAT BRUK Forutsetningen for at bilen kan avskrives skattemessig, er at den normalt benyttes minst km i yrket eller næringen. Brukes bilen normalt mindre enn dette i næringen, må det dokumenteres spesielle transportbehov (tungt utstyr etc.) og at næringsbruken er den vesentligste bruken av bilen for at bilen skal bli avskrivbar. (Ellers regnes den som privatbil, ikke som driftsmiddel i næring. Det kan da gis sjablonmessig fradrag for bruk av privatbil i næringen med kr 4,10 pr. km, se takseringsreglene ) Det gis ikke spesielt fradrag for beregnet tap ved salg av den gamle bilen. Salgssummen går til fradrag i saldoen, jf. sktl , 2. ledd. Tapet kommer til fradrag i inntekten i form av fortsatt avskrivning av restsaldoen. Alle bilutgiftene - og avskrivninger - føres til fradrag i regnskapet uten noen fordeling. Beløpet som skal tilbakeføres som fordel ved privatbruken, beregnes etter standardsatser, jfr. bestemmelsen i sktl. 6-12, 1. og 2. ledd (+ F-FIN ). Per Johnsen skiftet bil midt i året. Fordelen beregnes da for ½ år for hver bil. Antar at listepris i Oslo = oppgitt kostpris. Etter sktl 5-13 blir fordelen av privatbruken beregnet slik: Gammel bil, listepris ny kr , fordel pr. halvår = 0,75 x x 0,30 x ½ = Ny bil, , fordel pr. halvår = x 0,30 x ½ Sum beregnet fordel privatbruk av næringsbil ( 5-13) (Dette er det beløpet en lønnstaker ville bli beskattet for om hun hadde disponert tilsvarende firmabil gratis!) Men: Maksimum tilbakeføring for privatbruk 75% av kostnadene, jf. sktl. 6-12, 2. ledd: I kostnadene skal inngå en 17% saldoavskrivning beregnet som om bilen har vært saldoavskrevet med 17% pr. år siden anskaffelsesåret. For den gamle bilen (anta at den har vært avskrevet i 10 år tidligere),

84 blir da teoretisk restsaldo pr X4 = x 0,83 10 = kr Beregnede avskrivninger blir da: (benytter oppgitt kostpris som listepris.) Gammel bil x 0,17 = Ny bil x 0,17 = Sum, som vi deler på 2 (1/2 år med hver bil) : 2 = Faktiske betalbare bilutgifter iflg. regnskap: Beregnet saldoavskrivning etter 6-12 med overgangsregel Sum bilkostnader etter Maksimum tilbakeføring for privat bruk: 75% av = Dette er mindre enn beregnet fordel etter sktl Bruk det laveste tallet. 3) SKATTEMESSIGE AVSKRIVNINGER/MAKSIMALSATSER Jf. skattelovens Saldogruppe a: Kontormaskiner o.l. pr : 2 = % saldoavskriving ,30 = Restsaldo til neste år (= formuesverdi, se takseringsreglene 2-1-2) Saldogruppe b: Ervervet goodwill (forretningsverdi) kr , betalt i året. Siden beløpet er under , kan det fradragsføres straks, jf. sktl , 2. ledd. (avskrivningssatsen er 20%.) Saldogruppe d: Inventar m.v. pr : 2 = Gammel personbil, saldo pr Salgssum gammel bil, jf , 2. ledd Kjøpesum ny bil, jf , 2. ledd a (inkl. mva.) Avskrivningsgrunnlag X % saldoavskrivning % ekstra på nyanskaffelser i saldo d x 10%, sktl 14-43(5) Saldo til neste år (= formuesverdi, takseringsreglene 2-1-2) Formuesverdi av løsøregjenstander (gr. a og d) Se takseringsreglene 2-1-2, Driftsløsøre. Ved årsskiftet skal formuesverdien normalt settes til saldoverdi. Goodwill (saldogruppe b), behandles ikke som formue - enten beløpet er tatt inn på saldo eller ikke. Eventuell positiv saldo i gruppe b skal altså ikke medregnes i formuen. Sktl. 4-2, 1. ledd f. Formuesverdi kontormaskiner o.l. (gruppe a) gruppe c (lastebiler m.v.) 0 gruppe d (inventar, personbil m.v.) Formuesverdi løsøre i næringen

85 Saldogruppe i - forretningseiendom: Kostpris bygning, balanseført beløp (Dette skal inkludere dokumentavgift og tinglysningsgebyr v/kjøpet!) Saldoavskrivning 2 % Saldo til neste år: Saldogruppe j - tekniske installasjoner i forretningseiendommen: Inngående verdi Saldoavskrivning 10 % Saldo til neste år: Men merk at formuesverdien avviker fra saldoverdi for fast eiendom. Se sktl 4-10(4), F-Fin til og takseringsreglene Samlede skattemessige avskrivninger: Gruppe a (30%) Gruppe d (20%) Ekstraavskriving på nyanskaffet bil (10%) Gruppe i (2 %) Gruppe j (10%) Sum saldoavskrivninger (I tillegg kommer direkte fradragsføring av goodwill med ). INNTEKTSBEREGNING Honorarer, ex mva Driftsinntekter forretningsbygg (Venter litt med renteinntekten og aksjeutbyttet) Sum driftsinntekter Lønn til ansatte (ikke kona) Arbeidsgiveravgift av lønn iflg. regnskapet Feilaktig beregnet avgift av ektefelles lønn Påløpte feriepenger Arbeidsgiveravgift herav 14%* = Driftsutgifter forretningseiendom Kontorutgifter Drift av bil Skattemessige avskrivninger driftsmidler Fradragsført goodwill Kontingenter (anta fradragsberettiget, 6-19, max 2 promille) tilbakeført fordel av egen bruk av næringsbilen Sum skattemessige driftskostnader Skattemessig driftsresultat (Beregningsgrunnlag for personinntekten) Herav lignes på fru Else Johnsen, 2-11, 3. ledd (Eksempelvis, kan godt tenkes mer!) Rest, lignes på Per Johnsen, sktl 2-11, 3. ledd

86 Pers andel = : = 69,45%, avrundet 69,4 % Elses andel = : = 30,55%, avrundet 30,6 % *Avgiftssatsen er i dag 14,1% i sone 1. Benytter den prosentsatsen som er oppgitt i oppgaven. 4 Om Per og Else var ugifte samboere, skulle lønn til Else behandles på samme måte som lønn til andre ansatte lønnstakere. Når de er gift, skal næringsinntekten fordeles mellom dem. Per kan altså ikke betale sin kone lønn fra egen eller felles bedrift, så lenge denne ikke er et aksjeselskap. Om virksomheten var drevet i aksjeselskaps form, ville både Per og Else kunne være lønnstakere i eget AS. SPØRSMÅL 1 Alminnelig inntekt for Per Johnsen, skattekl. 1, 15-4, 3. ledd Andel resultat før renteutgifter (næringsinntekt) Pantegjeldsrenter (anta alt føres på Per) Bidrag landsforeningen, (forskning) 6-42, 1. ledd a Bankrenter Aksjeutbytte, ( ) Alminnelig inntekt Per skjerming på aksjeutbytte, ( ), utbyttet er mindre enn skjermingsfradraget ( x 3,2% = 1 280*) Alminnelig inntekt etter fradrag for skjerming * Fremført skjerming ( ) = 280. jf Alminnelig inntekt for Else Johnsen, Skattekl. 1 Andel inntekt fra felles bedrift (næringsinntekt) Ingen fradragsposter. Alminnelig inntekt blir da (Merk at ingen av ektefellene får minstefradrag. De har ikke lønn, men næringsinntekt.) Det er heller ikke angitt at de har utgifter til pass og stell av barn, derfor ikke foreldrefradrag etter sktl SPØRSMÅL 2. NETTO FORMUE Formuen lignes under ett, sktl. 2-10, jfr. 2-11, 4. ledd. Enebolig, ligningsverdi, sktl Forretningseiendom m/tomt, ligningsverdi Aksjer, oppgitt formuesverdi, Se sktl F-FIN Bankinnskudd, sktl Løsøredriftsmidler, saldoverdi (T ) Fordringer, 4-15, antatt verdi Kassebeholdning (- kr 3 000) 4-20, 1 a Goodwill (ikke formuesbeskatning, 4-2, 1 f) 0 Arbeidsgiveravgift til gode* Sum bruttoformue Pantegjeld Skyldig mva Skyldige feriepenger (til ansatte) Nettoformue

87 5 Formuesskatt av nettoformue for ektefellene (SSV 2-1 og 2-3) Formuesskatt til stat ( ) Formuesskatt til kommune ( ) Sum formuesskatt for begge ektefellene 0 *Skyldig arbeidsgiveravgift iflg. foreløpig balanse Beregnet avgift av feriepenger , Sum Korreksjon, beregnet avgift av konas inntekt, refunderes Til gode, medregnet som fordring SPØRSMÅL 3. PERSONINNTEKT sktl kap. 12 Skjermingsgrunnlag: pr pr Tomt Forretningsbygning Tekniske installasjoner (saldo j) Løsøre (saldo a + d) Kundefordringer (anta IB = UB) Sum, brutto skjermingsgrunnlag Gjeld til finansinstitusjoner, anta IB = UB, pantegjeld * Netto skjermingsgrunnlag Gjennomsnitt skjermingsgrunnlag ( ) : 2 = * Også leverandørgjeld skal trekkes fra. Det er ikke oppgitt noen leverandørgjeld i oppgaveteksten. Skattemessig driftsresultat, næringsinntekt, jf næringsoppgave renter på lån fra finansinstitusjoner skjermingsfradrag x 0,045* = Beregnet personinntekt, til fordeling mann/kone Dette beløpet skal formodentlig fordeles mellom mann og kone i samme forhold som næringsinntekten er fordelt, 69,4 : 30,6. (gml. sktl. 55, 4. ledd annet punktum. I dagens lovtekst, 12-3, er denne bestemmelsen falt ut ). Beregnet personinntekt for Per blir da x 0,694 = Beregnet personinntekt for Else : x 0,306 =

88 6 SPØRSMÅL 4. SKATTEBEREGNING FOR PER JOHNSEN (Vi holder oss til forutsetningen om særskilt ligning.) Skatteberegningen gjennomføres med vedtatte satser for Alminnelig inntekt etter skjermingsfradrag = , klasse 1. Personfradrag i 2015 kr Personinntekt Inntektsskatt: Skatt av alminnelig inntekt ( nettoskatt ) = ( ) 0,27 = Trygdeavgift, høy sats, ftrl. 23-3, SAV 8 = ,114 = Toppskatt, personinntekten er under fribeløpet, kr i 2015 (SSV 3-1) 0 Samlet inntektsskatt Formuesskatt av er beregnet til kr 0 foran. Sum skatt blir da kr for Per. Per får en betydelig restskatt ( renter) hvis han ikke har betalt mer forskuddsskatt enn de som er angitt i regnskapssammendraget i oppgaven. (Betalt skatt skal ikke føres i resultatregnskapet i et enkeltpersonforetak, heller ikke privatuttaket, slik det er gjort i oppgaven!) (Kan betale tilleggsforskudd innen i likningsåret for å unngå rentetillegg på restskatt). SPØRSMÅL 5 Her vises til skattelovens med tilhørende forskrifter. Ved fastsettelse av beregnet personinntekt skal det beregnes et skjermingsfradrag som tilsvarer en risikofri rente (før skatt) multiplisert med netto skjermingsgrunnlag som igjen er kapital investert i virksomheten minus gjeld til finansinstitusjoner og leverandørkreditt og mottatt forskudd fra kunder. Det vises til lovteksten. OPPGAVE 2 - SALG AV EIENDOMMER FRA USKIFTEBO a) Boligeiendommen, Tverrveien 27 Av samlet salgssum på er betaling for gressklipper og hagemøbler. Dette beløpet må holdes utenfor eventuell gevinstberegning, jf. sktl. 9-3, 1. ledd, bokstav a, (salg av gjenstander som har vært brukt i selgerens bopel eller husholdning.) Salgssummen for den faste eiendommen er da kr Om gevinst som kan henføres til boligen m/tilhørende tomt, er skattefri eller skattepliktig, avhenger av eierens bruk av eiendommen de to siste år før salget. Har (det meste av) huset vært benyttet til egen bolig i minst ett av de to siste år før salget, vil eventuell gevinst være skattefri, jf. 9-3, 2. ledd. Eventuelt tap vil i så fall ikke være fradragsberettiget. (Del av bolig som er utleid til annet enn boligformål, kan ikke selges skattefritt!) Selv om Åse Vik har benyttet eiendommen som egen bolig de to siste årene, kan det likevel bli tale om gevinstbeskatning pga salget. Det fremgår av opplysningene at tomten var 2,5 mål stor. Dette er de fleste steder en uvanlig stor boligtomt. Se 9-3, 7. ledd a, om tomtegevinst. Om forholdene er slik at det naturlig kan skilles ut en eller flere (bolig)tomter fra eiendommen - og (NB) dette forholdet kan sies å ha hatt vesentlig betydning for den prisen selgeren oppnådde for

89 eiendommen, må en forholdsmessig andel av salgssummen behandles som salg av tomt - og beregnet gevinst på denne er skattepliktig - selv om gevinsten på bolig m/tilhørende tomt er skattefri p.g.a. botiden. Det er ikke mulig å beregne noen slik gevinst på grunnlag av de opplysninger som gis i oppgaven. Hvis salgssummen virker normal for tilsvarende eiendommer med mer normal tomtestørrelse, kan det ikke foretas noen beskatning av del av gevinsten når kravet til botid er oppfylt. Anta at eieren ikke har benyttet eiendommen som egen bolig de to siste årene. (Det fremgår ikke av oppgaven om eiendommen fremdeles var selgerens egen bolig eller ikke på salgstidspunktet.) 7 I så fall er gevinsten v/salget skattepliktig - og vi trenger i utgangspunktet ikke å fordele gevinsten mellom bolig m/tilhørende tomt og eventuelt ekstra tomteareal, siden gevinsten behandles likt enten den henføres til tomta eller til boligen. Opplysninger om kostprisen Kjøpesum tomt (1974) kr : 2 = Oppført bygning 1980, oppgitt kostpris Skiftet veggpanel etter vannskade er vedlikehold, ikke påkostning og inngår derfor ikke i kostprisen. Anlagt hage i 1981, påkosting Eiendommens takstverdi da Karl døde i 1982 kr Eiendommen tilhørte felleseie. Halvparten behandles derfor som arvet etter først avdøde ektefelle. Gevinstberegning for salget av boligeiendommen Formuesforøkelse ved arv er skattefritt, jf. 5-50, 3. ledd. Dette betyr at Åse skal benytte verdien ved Karls død som inngangsverdi for den halvdelen av eiendommen som er arvet etter ham, tidligere sktl 9-7. For den andre halvdelen (egen boslodd), må hun benytte historisk kostpris. Både for arvet del og for egen boslodd kan det kreves kostprisregulering. (F-FIN 9-8-3) For arvet del kan alternativt en taksert verdi pr inngå som kostpris. Taksten må eventuelt være krevd innen utgangen av 1993, Se forskriftens Fristen til å avholde taksten var , se forskriften! Kjøpesum tomt 1974: : 2 = Regulering fra 1974, F , 1. ledd, 130% Bygning oppført Regulering fra 1980, 70% tillegg Hage, anlagt Regulering fra 1981, 60% tillegg Sum oppjustert verdi for hele eiendommen pr. salgsdato Halvparten av dette som Åses andel (egen boslodd) : 2 = Halvparten er arvet i 1982: Verdi på arvetidspunktet : 2 = Regulering arvet del, fra 1982, 50% = Samlet skattemessig kostpris på salgstidspunktet Salgssum for eiendommen Skattepliktig gevinst / tap 0

90 Det tapet som oppstår i beregningen ovenfor, kan i sin helhet forklares v.h.a. kostprisreguleringen. Det gis derfor ikke fradrag for dette, jf. forskriften Siden beregningene foran ikke gir gevinst, vil det ikke være aktuelt for Åse heller å kreve anvendt takstverdi pr som inngangsverdi på den arvede halvdelen. 8 Skulle man fremdeles mene at salget også inneholder et tomtesalg - som skal behandles separat - måtte man fastsette en inngangsverdi for det aktuelle tomtearealet - og dessuten holde dette arealet utenfor taksten. (Arvet tomt kunne heller ikke før skattereformen selges uten skatteplikt på eventuell gevinst. Vi kan derfor ikke benytte takstverdi pr som inngangsverdi for tomtearealet!) b) Salg av Tverrveien 25, forretningseiendom, tomt og garasje 1) Skatteplikt for gevinst? Eventuell gevinst v/salg av disse eiendelene er skattepliktig, jf. 5-1, 2. ledd. Her kommer ingen unntaksregler inn, men igjen gjelder spesielle regler ad. kostprisen, jf. 5-50, 3. ledd igjen. Antar at Tverrveien 25 må anses som avskrivbar forretningseiendom (bolig og butikk). Forutsetter mao at leieverdien av butikkdelen er høyere enn leieverdien av boligdelen. Hele bygningen skal da avskrives som forretningsbygg (nå gruppe i) så lenge eieren ikke selv bor i eiendommen, jf , 3. ledd. At eieren ikke faktisk har krevd avskrivninger får ikke betydning for beregning/behandling av gevinsten - ut over at gevinsten blir mindre enn den hadde vært om Åse hadde avskrevet eiendommen og derved redusert saldoverdien. Det kan ikke gis kostprisregulering - siden bygningen var avskrivbar. Ingen del av gevinsten ville være skattefri pga arv etter de reglene som gjaldt før skattereformen Følgelig er det heller ikke aktuelt å benytte takstverdi pr som inngangsverdi. 2. Gevinstberegningen Opplysninger om kostprisen; Tverrveien 25 Tomt anskaffet i 1974 for : 2 = (NB: Det er ikke opplagt at kjøpesummen for 5 mål tomt uten videre skal deles likt på de to matrikkelnummer, selv om begge tomtene er like store. Forskjell i beliggenhet, beskaffenhet og anvendelighet kan begrunne en annen fordeling) Bygning oppført i 1976, kostpris Ny maling i vedlikehold, inngår ikke i kostprisen. Nytt vannklosett i 1978, påkosting Ny garasje i 1983, kostpris Mannen døde i 1982, eiendommens takstverdi i 1982: Bygning Tomt (NB: Garasjen bygget etter mannens død!) Ingen del av kostpris avskrevet skattemessig. Gevinstberegning for tomten, Tverrveien 25 Kostpris egen boslodd 1974, kr ( : 2) : 2 = Verdi arvet halvdel 1982 kr : 2 = Samlet inngangsverdi for enken* Salgssum (skjønnsmessig fastsatt! Oppgitt i oppgaven) Salgsgevinst tomt, skattepliktig

91 9 *NB: Ingen kostprisregulering, siden det står avskrivbar bygning på tomten. Den resterende salgssummen, kr = kr , er ikke fordelt mellom butikkbygningen og garasjen. Gevinsten for disse beregnes derfor under ett. (Garasjen hører formodentlig til i saldogruppe h, ikke i gruppe i sammen med forretningsbygget, selv om den ligger på samme tomta, så lenge garasjen er en frittliggende bygning.) Gevinstberegning for forretningsbygg og garasje: Kostpris forretningsbygg Påkosting, (nytt toalett) Sum i Karls levetid Avskrevet i Karls levetid 0 Saldo v/karls død Halvparten av dette som enkens boslodd Verdi arvet del i 1982: ( ) 0,5 = Påkostning etter mannens død, garasje Avskrivninger etter mannens død 0 Åses inngangsverdi på salgstidspunktet Salgssum ( ) Gevinst bygninger (gruppe h og i) Periodisering av gevinstene a) Eventuell skattepliktig gevinst på boligeiendommen (eller overskytende tomt) er skattepliktig i salgsåret etter realisasjonsprinsippet, jf. sktl. 14-2, 1. ledd. b) Gevinsten ved salg av forretningseiendommen m/tilhørende garasje skal overføres gevinst- og tapskontoen, jf , 3. ledd. Inn på gevinst- og tapskonto i salgsåret Herav minst 20% til inntekt i samme år, 14-45, 4. ledd Saldo til neste år Herav inntektsføres hvert år minst 20% av restsaldoen. ( neste år, året deretter osv.) Restsaldo tas til inntekt det året den er kommet under kr (NB før årets inntektsføring!), jf , 2. ledd. NB: Hvis selgeren ønsker å gjøre opp gevinsten raskere, er det full anledning til det, ettersom inntektsføringen skal skje med minst 20% pr. år. Hun kan altså i hvilket som helst år inntektsføre fra 20% til 100% av restbeløpet. (Før restsaldoen er kommet under ) Dette kan være fornuftig å gjøre i et år hvor alminnelig inntekt blir negativ, eller så lav at hun ikke fullt ut får nyttet personfradrag. Ellers vil det være gunstigst å sitte på restgevinsten så lenge hun kan. Den representerer jo et rentefritt lån. ( Lånebeløpet utgjør til enhver tid 28% (27% fra 2014) av restsaldoen eventuelt mer hvis det inntektsførte beløpet også inngår i personinntekten.)

92 10 c) Salgsgevinsten på tomten til forretningsbygget, kr Her er det fristende å gi denne gevinsten samme behandling som gevinsten på forretningsbygningen. Bestemmelsen i gjelder imidlertid bare for ikke-avskrivbare driftsmidler som benyttes i næring (virksomhet). Opplysningene i oppgaven tyder ikke på at selgeren har drevet næring. Utleie av et enkelt, mindre forretningsbygg er ikke i seg selv ansett som næringsdrift. Resultatet blir da at gevinsten må beskattes i salgsåret, etter realisasjonsprinsippet i 14-2, 1. ledd, på samme måten som gevinst på bolig eller boligtomt. (Utleie av minst 500m 2 næringsareal blir etter en tommelfingregel oftest klassifisert som virksomhet, og da blir inntekten av utleie, og senere inntektsført gevinst ved salg ansett som personinntekt.) OPPGAVE 3 om beskatning av aksjeutbytte fra norske selskaper og fra selskaper i andre EØSland Se skattelovens 2-38 og til Utbytte som mottas av aksjeselskaper (også allmennaksjeselskaper) og andre upersonlige skattytere + deltakerlignede selskaper, er omfattet av Fritaksmodellen. 3% av utbytte fra aksjeselskaper mv og utdeling (ikke tilbakebetalt kapital) fra deltakerlignet selskap inntektsføres (Utdeling fra deltakerlignet selskap reduseres med skatt på andel av alminnelig inntekt før 3% beregnes). Personlige aksjonærer betaler skatt av den del av utbyttet som overstiger en risikofri avkastning etter skatt beregnet av inngangsverdien for den aktuelle aksjen. Om en aksjonær har en aksje med inngangsverdi kr 1 000, skjermingsrenten er 3% og aksjen gir kr 50 i utbytte, blir skattepliktig utbytte kr 50 (1 000 x 0,03) = kr 20, som inngår i alminnelig inntekt. Betingelsen for at aksjonæren får skjermingsfradrag ( x 0,03 = 30 ) er at han beholder aksjen til neste år. Blir aksjen solgt etter at utbyttet er mottatt og før det kommende årsskiftet, gis skjermingsfradraget til den nye eieren, og hele utbyttet (kr 50) inngår i alminnelig inntekt for selgeren av aksjen. Er utbyttet ett år mindre enn skjermingsfradraget, vil ubenyttet skjermingsfradrag inngå i skjermingsgrunnlaget for neste år, og kunne fradras i utbyttet for dette året. Ubenyttet skjermingsfradrag kan endelig redusere gevinst ved realisasjon av aksjen, men kan ikke gi eller øke et tap.

93 OSL02.doc (ajour v15) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spm. 1 Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) Byggelånsrenter* Tinglysing og dokumentavgift Samlet kostpris (= inngangsverdi) *Rentene er påløpt mens byggmesteren var ansvarlig for lånet. Det dreier seg altså ikke om renter på et lån Hans Ek var ansvarlig for. Beløpet må derfor anses som en del av kjøpesummen for huset. Hans Ek kan derfor ikke få fradrag i inntekten for dette beløpet. (Byggmesteren får fradrag!) (Se ordlyden i sktl. 6-40, 1. ledd:... renter av skattyters gjeld ) Beregning av gevinst på solgt bolig Boligen er anskaffet og innflyttet den X0 og selges den X5 var benyttet som egen bolig til X5 altså mer enn ett av de to siste år før salget fant sted. Når selgeren har benyttet hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de siste to år før avhendelsen, er gevinsten skattefri. Jf. 9-3, 2. ledd. Gevinstberegningen utelates derfor. Spm. 2 Alminnelig inntekt, skatteklasse Hans Ek, skatteklasse 1 siden kona lignes særskilt, 15-4, 3. ledd. Skattekommune, 3-1, Vik, men Sund kommune for eventuell skattepl. inntekt av ny enebolig, 3-3. (Prosentligningen er avskaffet fom 2005) Minstefradrag eller fradrag for faktiske utgifter? Se 6-30, 1. ledd. Flytteutgifter Minstefradrag max (år 2015) Hans Ek bør velge minstefradrag. Av betalte renter, kr 3 000, på lånet på den gamle eneboligen, gjaldt kr det foregående året. Etter realisasjonsprinsippet (se 14-2, 2. ledd) er disse kommet til fradrag i X4. I X5 kan derfor bare kr av dette beløpet føres til fradrag i inntekten. Tilsvarende vil det for X5 være fradragsrett for påløpte renter på pantelånet med , selv om bare av beløpet er betalt i X5. (Resten er ikke forfalt pr )

94 2 Inntektsberegning og fordeling på kommuner: (satser for år 2015) Hans Ek, skattekl. 1 Lønnsinntekten i X5 er skattepliktig til den forrige bostedskommunen, jf. sktl. 3-1, 2. ledd, altså Vik kommune. Inntekt av egen bolig blir 0, jf 7-1. Lønnsinntekt ( ) = personinntekt Minstefradrag, %, max Reiseutgifter 6-44 ( km a kr 1, ) 0 Renteutgifter 6-40 ( ) = Alminnelig inntekt Gerd Ek, skattekl. 1, skattekommune Vik Lønnsinntekt Renter av bankinnskudd Aksjeutbytte Brutto inntekt Minstefradrag, 43% max Foreldrefradrag, 6-48, legitimasjon* Reiseutgifter ( ) = Alminnelig inntekt Skjermingsfradrag sktl , x 0,03 = Alminnelig inntekt etter skjermingsfradrag *Ekteparet kan velge om foreldrefradraget skal fradras i inntekten til Hans eller Gerd. Den skattemessige effekten blir den samme hos begge to (27% skattereduksjon). Barna: Se sktl 2-14, 1. ledd Nils, 18 år, lignes selvstendig, kl. 1 Eva, 15 år, lignes særskilt for arbeidsinntekt, kl. 1 Per, 6 år, har ingen inntekt Skattekommune: Vik for alle sammen. Nils 18 år Eva 15 år Lønnsinntekt Minstefradrag (forhøyet, lønnsfradrag ) Alminnelig inntekt jf. bestemmelsen i 6-32 om særskilt nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt. Se skattevedtaket 6-1, forhøyet minstebeløp inntil kr (men ikke mer enn lønnen.)

95 3 Spm. 3 Personinntekt, trygdeavgift Personinntekten blir for alle familiemedlemmene lik brutto lønn, Hans Ek: Brutto lønn = Gerd Ek: Brutto lønn = Nils Ek (18 år) Brutto lønn = Eva Ek (15 år) Brutto lønn = Trygdeavgift for barna: Når personinntekten er under i 2015, blir trygdeavgift ikke beregnet, jfr. F 23-3 fjerde ledd og avgiftsvedtaket. (Husk også at avgiftssatsen er 5,1% for personer under 17 og over 69 år). Når inntekten er litt over , blir avgiften 25% av overskytende inntekt når dette er mindre enn 8,2 % (eventuelt 5,1%) av brutto lønn. Nils 18 år: Trygdeavgift for Nils blir da kr 0. Eva 15 år: Trygdeavgift for Eva blir da kr 0 for Spm. 4 Arbeidsgiveravgift på lønn til passepiken Slik lønn er fritatt for arbeidsgiveravgift, jf. Ftrl ledd. (NB: ingen beløpsbegrensning) OPPGAVE 2. SALG AV DAGLIGVAREFORRETNING Hver post må behandles for seg. Betalingstidspunktet har ikke noen betydning for beskatningstidspunktet, eller periodiseringen (tidfestingen) av gevinst eller tap. Etter realisasjonsprinsippet, jf. sktl. 14-2, kommer gevinster til inntekt i salgsåret. Der skattelovgivningen ikke foreskriver noen annen periodisering, blir altså gevinsten skattepliktig i salgsåret. Dette gjelder da uten videre for gevinst på varebeholdning, kundefordringer og aksjer: Gevinst varer = Gevinst kunder = Salgssum for 1 aksje i Butikkgården Kostpris ved anskaffelsen RISK-beløp i selgers eiertid, overgangsregler RISK-regulert inngangsverdi Skattepliktig gevinst, Ettersom aksjen var anskaffet for å fremme næringsvirksomheten (næringsaksje), kunne den ikke selges skattefritt ved utgangen av Det er derfor ikke anledning til å benytte den

96 4 oppregulerte verdien ved utgangen av 1991 ( sktl. 19-2, overgangsregel) som kostpris i stedet for kjøpesummen. Ad. saldodriftsmidler Inventar, gruppe d: Salgssum Om selgeren ønsker det, kan hele eller en del av salgssummen inntektsføres i salgsåret, mens resten nedskrives på saldo. Velger å nedskrive alt på saldo. Dette er den normale fremgangsmåten. (Se og 14-46) Saldo i gruppe d før salg Salgssum Differanse (negativ saldo) Herav inntektsføres min. 20% (= avskr. satsen) Fremføres til neste år (X6) Lagerbygning. Her skal differansen mellom salgssum og saldoen overføres gevinst- og tapskonto, jf (Med mindre selgeren velger å ta en større eller mindre del av salgssummen til inntekt i salgsåret, jf , 1. ledd.) Minimum 20% av saldo på gevinstkontoen inntektsføres, se 14-45, 4. ledd. Salgssum lagerbygg, gruppe h Nedskrevet verdi (saldo før salg) Inn på gevinst- og tapskonto, jf Om inntektsføring - se nedenfor. Salgssum for goodwill skal enten inntektsføres (helt eller delvis) i salgsåret, eller nedskrives på saldogruppe b, egenutviklet goodwill. (På samme måte som salgssum i gruppe a, c og d). Negativ saldo i gruppe b, overføres til gevinst- og tapskontoen, se 14-44, 3. ledd, annet punktum. Saldo forretningsverdi = goodwill (gruppe b) 0 Salgssum til nedskrivning Ny saldo Overføres gevinst- og tapskonto Rest negativ saldo 0 Behandlingen av gevinst- og tapskontoen blir da slik: (Se 14-45) Saldo gevinst- og tapskonto pr X5 0 Overført gevinst lagerbygg (gr. h) Overført fra saldogruppe b (goodwill) Saldo ved utgangen av året Herav inntektsføres minimum 20% Fremføres til neste år (X6) Driften av forretningen (før salget) gav en inntekt på Forutsetter at dette er et skattemessig resultat av driften, før fradrag for avskrivninger mv. Tap ved underslag må normalt anses som et fradragsberettiget tap i næring, 6-2, annet ledd.

97 5 Inntektsberegning X5: Resultat av driften i X Gevinst varer, kunder, aksjer ( ) Inntektsført fra negativ saldo, gruppe d Inntektsført fra gevinst- og tapskonto Alminnelig inntekt X OPPGAVE 3 Etter 14-41, fjerde ledd skal grupperingen [i saldogrupper] foretas for hver av skattyterens næringer. Dette betyr at A i X6 kan opprette en ny saldo for gruppe a, b, c osv. i den nye næringen uavhengig av at han har en fremført negativ saldo fra den næringen han avviklet i X5. Gevinst- og tapskontoen lever også sitt eget liv, uavhengig av hva som skjer i den nye næringen, jf , 1. ledd: Skattyter skal føre en gevinst- og tapskonto for hver næring. Nyinvesteringene får altså ingen betydning for behandling av negativ saldo eller gevinst- og tapskonto fra X5. Når vil disse skatteposisjonene være avviklet? Negativ saldo, gruppe d pr X6 = Inntektsføres i X6, minst 20% = Inntektsføres i X7 ( ,80) = Inntektsføres i X8 ( ,80) = Saldo pr X under Rest, under , inntektsføres i X9 ( 14-47(2)) Saldo pr X9 0 Gevinst- og tapskonto, saldo X5 = Her skal minst 20% inntektsføres hvert år til restbeløpet er kommet under Dette tar n år: (f.o.m. X6) ,8 n < ,8 n < = 0, n = 8 Etter 8 år med 20% - inntektsføring er restsaldoen = ,8 8 = , som da skal inntektsføres i det 9. året, dvs det 8. året etter opphørsåret ( Mao i år 6+8 = 14.)! Maksimale skattemessige avskrivninger i X6: Fabrikkbygning (gr. h) ,04 = *Maskiner og utstyr (gr. d) ,20 = % ekstra avskrivning på nyanskaffelse på saldo d, sktl 14-43(5) x 0,10 = *Sktl (3). Hvis noe av dette er kontormaskiner, skal det inn på saldogruppe a.

98 6 OPPGAVE 4 1) Salg av driftsmidlene a) Næringstomt. Betalingspunktet har ikke betydning for periodiseringen av gevinsten. Gevinsten ( ) = skal inn på gevinst- og tapskontoen, jf og b) Salg av lastebil, alene på saldo, gruppe c. Negativ saldo, gr. c = = c) Lagerbygg, gruppe h. Tap ved salget = = Dette skal inn på gevinst- og tapskontoen, jf Nettoen på gevinst- og tapskontoen blir da = Av dette beløpet skal min. 20% (= ) inntektsføres i salgsåret, mens resten, ( ), fremføres til neste år. Neste år inntektsføres ,20 = , mens restsaldoen, = , fremføres videre. Restbeløpet tas til inntekt når det er kommet under , jf (2). Hvor mange år tar det? (Regn ut!) Tilsvarende behandles den negative saldoen i gruppe c, minimum 20% til inntekt, resten fremføres. Hvis ikke den negative saldoen fylles opp med nyinvesteringer, skal inntektsføringen fortsette med min. 20% pr. år til restbeløpet er kommet under Da tas resten, jf (2). 2) Om opphør av næringen Opphør har i dag ingen betydning for behandlingen av negativ saldo el. gevinst- og tapskonto så lenge skattesubjektet fortsatt eksisterer og er skattepliktig til Norge. Behandlingen blir som beskrevet ovenfor. Om skattyteren dør eller emigrerer til USA, skal gjenstående gevinst/tap avregnes i døds/utflyttingsåret. Dette gjelder likevel ikke når gjenlevende ektefelle eller enearving overtar eiendeler og skatteposisjoner, jf Alle skatteposisjoner og avskrivningsgrunnlag videreføres på ektefelle eller enearving. (Ved arvefall i 2014 eller senere, blir det full kontinuitet etter at arveavgiftsreglene er opphevet, ny sktl 9-7).

99 OSL03.doc (ajour v15) OPPGAVESETT 3 (R. H-91) - LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE I Spørsmål 1 - avgiftsbehandling v/opphør - privatuttak Verkstedet er solgt under ett til ny eier som formodentlig skal drive det videre. Det skal da ikke svares mva, jf. MVAL Det skal imidlertid svares mva på de uttak av varer (og driftsmidler) eieren gjør selv, jf. MVAL Når et driftsmiddel kan selges uten at det skal svares mva, er det imidlertid heller ikke mva ved uttak, jf. MVAL Når den næringsdrivende ikke selv har fått fradrag for inngående mva ved anskaffelsen av personbilen MVAL 8-4, er det ikke noen grunn til å beregne avgift på uttaket av denne, se også Se tilsvarende 3-21(2). At en brukt personbil kan selges uten mva, fremgår av MVAL 6-6(2). Beregningsgrunnlaget for utg. mva ved privatuttak er varens omsetningsverdi, jf. MVAL 4-9. Utg. mva blir da: (25%) Personbil ( 6-6(2)) 0 Verktøy ,25 = Materialer ,25 = Skyldig mva pga. uttaket Spørsmål 2 - uttak/inntektsskatt a) Uttak fra varelager (salgsvarer) for kr ex mva. Av skattelovens 5-2 fremgår det at fordel ved uttak av formuesgjenstander fra virksomhet til privat bruk eller gave skal beskattes som om transaksjonen var gjennomført til full pris. Dette betyr at varer som er tatt ut til egen bruk, skal behandles som om de var solgt til full pris. Det som skal tillegges inntekten, blir da strengt tatt bare forskjellen mellom varenes salgsverdi (ex. mva!) og skattemessig inngangsverdi. I løsningen øker vi den samlede salgsinntekten for varebeholdningen med verdien av de varene som er tatt ut til privat bruk. Kravene til dokumentasjon av slike uttak finnes i bokføringslovens 3, jf. tilhørende forskrifter 3-1, nr. 5 og 6. (Merk at det er verdien ex. mva som skal inntektsføres - merverdiavgiftsbeløpet må jo den avgiftspliktige selv betale til statskassen, i neste mva-oppgjør, så det ville bli en dobbeltregning om mva også skulle inngå i inntektstillegget. For en ansatt som mottar de samme varene, er det imidlertid verdien inkl mva som blir skattepliktig fordel.)

100 2 b) Uttak av verktøy og bil (verdi kr ) Jf. igjen 5-2 og 14-44, 5. ledd. Disse eiendelene anses tatt ut til privat bruk. Behandlingen blir igjen som om gjenstandene var solgt. Inntektstillegg = omsetningsverdi (ex. mva). Skattyteren kan, men må ikke, nedskrive salgsverdien helt eller delvis på saldo i stedet for å inntektsføre den i uttaksåret. Oppgaveteksten angir at vi skal velge den løsningen som gir mulighet for lengst skattekreditt, altså skal det nedskrives 100%. Uttaket øker da den negative saldoen som skal inntektsføres etter reglene i el Saldo løsøre (gruppe d) pr X Nedskriving etter 14-44, 5. ledd Restsaldo ved salg av resten av driftsmidlene Denne restsaldoen kommer vi tilbake til nedenfor. Spørsmål 3 Alminnelig inntekt for Peder Ås Kundefordringene er avhendet med tap 740' - 680'* = Tap v/salg av varelager 1 510' - (1 350' + 15') = Tap kunder + varer, periodiseres til salgsåret, jf *Merk at selgeren ikke kan kreve refundert mva av tap v/salg av en kundefordring. Dette gjelder bare når fordringen går tapt pga. debitors insolvens. (Se MVAL 4-7(1). Salgssum for goodwill skal enten inntektsføres (helt eller delvis) eller nedskrives på saldo, gruppe b, ervervet forretningsverdi. Dette gjelder både for egenutviklet og ervervet (kjøpt eller arvet) forretningsverdi (goodwill). Nedskrivning på saldo gir lengst skattekreditt. Tallmessig løsning følger på neste side. Se sktl annet ledd. Tap ved salg av driftsbygning, 2 500' ' = 190' skal inn på gevinst- og tapskonto sammen med gevinst på tomt og goodwill (forretningsverdi). Forts. neste side : 2

101 3 Alminnelig inntekt for Peder Ås X4 Tap kunder og varer (60' + 145') Salgssum goodwill, nedskrives på saldogruppe b 0 (Negativ saldo overføres gevinst- og tapskonto) Negativ saldo, gruppe d: (20% avskrivning) Saldo pr X4 = Nedskrivning p.g.a. uttak verktøy + bil Nedskrivning m/salgssum for resten Negativ saldo (gevinst) Herav minimum 20% til inntekt i X4 ( 14-46) Rest negativ saldo, fremføres til X Gevinst- og tapskonto, Saldo fra forrige år 0 +Gevinst fra gruppe b, 14-44, 3. ledd (200 0) = Tap gruppe h, 14-45, 2. ledd ( ) = Gevinst tomt, ( ) = Saldo før årets inntektsføring Herav (min.) 20% til inntekt, 14-45, 4. ledd Fremført gevinstsaldo til neste år Sum gevinster og tap periodisert i år X (Samlet fremført gevinst 432' + 168' = ) - Underskudd fra driften 1. halvår Netto, før pensjon Brutto pensjon Minstefradrag, 29% (NB ikke 43% i pensjon som i lønn) Resultat, tilbakeføres til X3, se sktl ( skal eller kan?) Alminnelig inntekt X4 blir da 0 Beløp som i de kommende år inntektsføres fra negativ saldo og gevinst- og tapskonto, vil være med i grunnlaget for bruttoskatt. (Trygdeavgift 5,1% fom fylte 70 år + eventuell toppskatt), mens negativ beregnet personinntekt fra næringen i X4 kan fremføres mot positiv personinntekt fra samme næring (dvs de inntektsførte gevinstene) i de kommende årene. Hvis beløpene (en god del av samlet fremførbar gevinst på ) heller inntektsføres for å dekke opp underskudd i opphørsåret, kan dette skje uten bruttoskatt ettersom beregnet personinntekt er negativ. Det er formodentlig en god løsning å satse på tilbakeføring av netto underskudd etter 14-7 gitt at inntekten de to foregående årene var høy nok til at dette gir 3

102 uttelling ved ny skatteberegning. Likviditetsmessig er nok dette den gunstigste løsningen. (Dessuten vet han jo ikke hvor lenge han lever!) Tilbakeføring av underskudd gir ikke ny beregning av personinntekt for tidligere år. 4 Om Peder i salgsåret velger å inntektsføre så mye av salgssummene for løsøre og goodwill at inntekten av virksomheten dette året blir positiv, vil inntektsført beløp også inngå i beregnet personinntekt. Aktuell sats for trygdeavgift er 11,4% så lenge Peder er under 70 år, men 5,1% neste år. Likviditetsmessig synes det gunstigere med tilbakeføring av tap enn å inntektsføre mer av salgssummene i salgsåret for på den måten å få lavere beløp til inntekt i de kommende år. (Det ser ut til at denne løsningen er ganske god for skattyteren!) På den annen side får Peder ikke glede av personfradrag dette året ved denne løsningen! Skal han oppnå dette, må han i salgsåret inntektsføre i overkant av av de fremførte gevinstene i løsningen foran. OPPGAVE 2 Forsikringer og Skatt - Stikkord: I Ren dødsrisikoforsikring (utbetales bare etter dødsfall) a) Premien er ikke fradragsberettiget. Ingen hjemmel i skatteloven for slikt fradrag. b) Anta at forsikredes familie er begunstiget: Premien betalt av arbeidsgiver må da anses som vanlig pengelønn, fordel vunnet ved arbeid, skattepliktig etter 5-1 første ledd. Både brutto og nettoskatt. For arbeidsgiveren blir premien fradragsberettiget som lønnskostnad. (må svare arbeidsgiveravgift). Hvis arbeidsgiveren er begunstiget: (Nøkkelmannsforsikring) Da kan premien ikke behandles som lønn, følgelig ingen skatteplikt for den ansatte. For arbeidsgiveren har praksis vært at det ikke gis fradrag for premien - mot at eventuell utbetaling til gjengjeld var skattefri. 5-21, 2. ledd. (Det ville kanskje være mer "moderne" å anse premien som en driftsutgift og eventuelt utfallende beløp som skattepliktig inntekt av virksomhet etter 5-1) c) Når premien behandles som lønn, skal det svares arbeidsgiveravgift, F 23-2, ellers ikke. d) Ikke aktuelt, ingen årlig avkastning. e) Utbetalingen anses som arv for begunstigede, ingen inntektsskatt (se 5-21, 2. ledd). f) Slik forsikring har ingen gjenkjøpsverdi, altså ingen formuesverdi. Forsikringssummen må anses som en betinget rettighet for begunstigede, jf. 4-2, 1. ledd a. 4

103 5 II Livsforsikring m/oppsparing (utbetales på avtalt tidspunkt) a) Som nr. I b) Som nr. I c) Som nr. I d) Rente på sparedelen er skattepliktig, 5-20(2). Periodiseres til året etter opptjeningsåret, Beløpet er skattepliktig for forsikringstakeren, dvs. arbeidsgiveren når det er denne som tegner forsikringen og betaler premien, den forsikrede selv når forsikrede har tegnet forsikringen og betaler premien. På forsikring tegnet i utenlandsk selskap har regelen tidligere vært at årlig verdistigning ikke beskattes, men hele utbetalingen når den tid kommer ( 5-21(2) a) Skattesats = 27%. Dette ble endret ved lovendring i desember Forutsatt at årlig avkastning blir beskattet som for forsikring i norsk selskap, skal utbetalingen også her være skattefri. e) Utbetalingen av forsikringssummen (ved død til etterlatte, ved "overlevelse" av forsikringsperioden til forsikrede) er i utgangspunktet skattefri, jf. 5-21(2). Unntak hvis arbeidsgiveren har betalt premien og denne ikke (fullt ut) har vært innberettet som lønn, jf. 5-21(2) b. (Her er betydelig dobbeltbeskatning, idet løpende avkastning beskattes på arbeidsgiverens hånd, og delvis samme beløp beskattes på den ansattes hånd ved utbetalingen!) Utbetaling fra utenlandsk forikringsselskap beskattes som nevnt ovenfor på utbetalingstidspunktet hvis ikke avkastningen er beskattet tidligere. Ved utbetaling etter forsikredes død, vil utbetalingen være skattefri for mottaker også i disse tilfellene (arv, jf. 5-50(3)). f) Gjenkjøpsverdien er skattepliktig formue, jf. 4-16(1). Gjenkjøpsverdien er det beløpet den forsikrede vil få utbetalt fra forsikringsselskapet om forsikringsavtalen avvikles straks i stedet for å løpe ut den avtalte perioden. (Om forsikringen flyttes til annet selskap flytteverdi. Forsikringsselskapet beregner verdien). III Kollektiv livrenteforsikring NB her er det endringer fom 2006 a) Ved kollektive forsikringer er jo det vanlige at arbeidsgiver betaler premien, men det forekommer at de ansatte betaler en del av premien selv. For eventuell egen (forsikredes) andel av betalt premie til livrenteforsikring gis det ikke inntektsfradrag. 5

104 6 b) Ved kollektive ordninger skulle ikke betalt premie lønnsinnberettes, før i Fom 2006 blir slike forsikringer formodentlig ordnet som tjenestepensjonsforsikringer. Hvis arbeidsgiveren behandler premien som lønn - og selv krever fradrag, skal beløpet beskattes hos de ansatte som lønn. c) Arbeidsgiver skal alltid svare arbeidsgiveravgift av tilskudd til livrente- og pensjonsordninger, Folketrygdlovens 23-2(4). (Uavhengig av beskatning eller ikkebeskatning av de ansatte.) d) Ingen beskatning i oppsparingsperioden. Beskatningen skjer først ved utbetalingen. e) Skatteplikt for utbetaling etter 5-1(1). Også bruttoskatt, jf. F 23-3 og sktl b. Har arbeidsgiver betalt premien (som vel er det vanlige ved kollektive ordninger), skal hele utbetalingen beskattes hos mottakeren. (Men det gis minstefradrag.) Dette er et resultat av at det ikke har vært krevet lønnsinnberetning av betalt premie, selv om arbeidsgiveren ikke har fått inntektsfradrag for betalt premie. (Her er nok et betydelig innslag av dobbeltbeskatning.) Se 5-41(1). Utbetaling på livrenteforsikring hvor arbeidstaker er skattlagt for hele premieinnbetalingen, er skattepliktig bare for den delen av livrenten som går ut over tilbakebetaling av innbetalt premie. f) Tilgodehavendet (retten til å motta de årlige ytelsene - livrenten) - skal ikke regnes som formue, jf. 4-2(1) c. Dette gjelder ikke for innskudd betalt etter , sktl IV Individuell livrente a) Som I og II, ikke fradragsrett. b) Når enkelte ansatte, (men ikke alle) får premien for livrenteforsikring betalt av arbeidsgiveren, må beløpet behandles som vanlig pengelønn, full skatteplikt, netto og bruttoskatt hos den ansatte. ( 5-1(1) fordel vunnet ved arbeid) Fradragsrett for arbeidsgiver som lønnskostnad, arbeidsgiveravgift. Det er ikke så lett å finne noen lovhenvisning som begrunner forskjellen mellom individuelle og kollektive ordninger hva angår fordelsbeskatning for den ansatte. Praksis har formodentlig vært at man skulle unnlate fordelsbeskatning ved kollektive ordninger, jf. opplysninger i Skattedirektoratets "arbeidsgiverhefter". (Derfor forskjellige regler for beskatning av utbetalinger fra forsikringsordningene.) c) Jf. nr. III, det skal svares avgift, Ftl d) Som nr. III foran. 6

105 7 e) Skattepliktig, 5-1(1) og 5-41(1). Se F-FIN til Bare "nettoskatt" - beløpet regnes ikke som personinntekt når forsikrede selv betaler premien / beskattes for premien som lønn. Den ansatte må da selv stå som forsikringstaker. Det gis minstefradrag i livrenteutbetalinger. f) Skattepliktig formue, jf. 4-2(2). (Forfalt beløp som event. ikke er utbetalt, blir formue som vanlig fordring.) Overgangsregel som gir unntak for tidligere oppsparing. V Egen pensjonsforsikring (Individuell) Før EPES, IPA, nå IPS a) Premien og tilskudd til premiefond er fradragsberettiget, jf. 6-47, c. Tilsammen max pr. år. Uavhengig av inntekten! Gjelder både pensjonsforsikring og pensjonsspareavtale, også når denne er koblet til en plassering i aksjefond (Unit Link-opplegg). Se F-FIN til b) Premiebeløpet skal behandles som lønnstillegg. For lønnstakeren inngår beløpet dermed i bruttoskattegrunnlaget, men hun får fradragsrett for premien igjen ved beregning av alminnelig inntekt innenfor den begrensningen på Nettovirkningen blir normalt at den ansatte må betale bruttoskatt av premiebeløpet. For arbeidsgiveren er beløpet fradragsberettiget som lønnskostnad. c) Det skal svares arbeidsgiveravgift, jf. Ftrl 23-2(4). d) Ikke beskatning av årlig avkastning. Beskatningen skjer ved utbetalingen. Gjelder også for rente på eventuelt premiefond! e) Hele beløpet (årlig pensjon) er skattepliktig ved utbetalingen, 5-1. Det gis minstefradrag med inntil 29% avhengig av størrelsen på samlet inntekt. Både bruttoog nettoskatt, trygdeavgift etter lav sats, Ftrl. 23-3(2) nr. 1 a. Toppskatt hvis samlet inntekt blir høy nok. (Etter skattereformen må man regne med at skatt på utbetaling fra egen pensjonsforsikring ofte må beregnes etter høyere sats enn den satsen (27%) som gjelder for fradraget for betalt premie! Max sats marginalt ,1 + 9 = 41,1% når samlet personinntekt i 2015 overstiger kr , men er under ) Utbetaling til etterlatt eller dødsbo etter pensjonsspareordning beskattes med 45%. Se SSV 3-7. f) Krav på pensjonsytelsen er ikke formue, se sktl. 4-2 c. (krav pga innskudd gjort etter er likevel formue.) Saldo på premiefondet er formue, se F-FIN , 2. punktum. (Pensjonssparing plassert i aksjefond regnes heller ikke som formue.) VI Tjenestepensjonsforsikring (Nå foretakspensjon / innskuddspensjon (Kollektiv) Fom 2006 er arbeidsgivere med minst 2 ansatte pålagt å tegne slik forsikring. a) Hvis den ansatte betaler noen del av premien selv, fradrag etter 6-47 a eller b. 7

106 8 b) Fri tjenestepensjonsforsikring er ikke skattepliktig inntekt. Her er igjen den tidligere påpekte forskjellen (Jf. V b foran). [Etter 5-1 burde premien anses som skattepliktig fordel, samtidig som den ansatte fikk fradrag etter I et system uten bruttoskatt ville dette gi samme resultat som å unnlate å beskatte fordelen - og til gjengjeld ikke gi fradrag. Det er vel derfor praksis er blitt som den er blitt.] Arbeidsgiveren har fradragsrett for betalt premie m.v. etter c) Arbeidsgiveravgift etter Ftrl 23-2(4), selv om beløpet ikke behandles som lønn for de ansatte! (regelen ble innført i 1988) d), e) og f) som under nr. V. VII Tilføyelse om yrkesskadeforsikring: Alle arbeidsgivere er pålagt å tegne slik forsikring for sine ansatte. Premien er fradragsberettiget driftsutgift for arbeidsgiveren, uten noen fordelsbeskatning på de ansatte. Eventuelle utbetalinger - engangsytelser - til ansatte fra det aktuelle forsikringsselskapet er skattefrie. (Erstatning for skade på kropp og sjel er skattefri.) Eventuelleregelmessige ytelser som har preg av uførepensjon el. l. er likevel skattepliktige. OPPGAVE 3 - Oles Bruktbilhandel 3A - Generelt om rettigheter og plikter Bedriften driver slik virksomhet som er omtalt i MVAL 3-1(1) (salg av varer og avgiftsbelagte tjenester). Den skal derfor svare mva av salget (MVAL 11-1), registrere seg, jf. MVAL 2-1(1), og har rett til fradrag for inng. mva, jf. MVAL 8-1. Retten til fradrag for inng. mva begrenses ikke av at størstedelen av bedriftens omsetning gjelder bruktbiler som etter MVAL 6-6(2) er fritatt for mva. (Viktig poeng å se forskjell på omsetning utenfor mva-lovens virkeområde og salg av varer som er fritatt for mva.) Videre plikter bedriften å følge regnskapsforskrifter m.v. som gjelder for de avgiftspliktige. 3B - Diverse bilag - fradragsrett m.v. Avgiftssatsen (merverdiavgift) er for tiden 25%, (MAV=merverdiavgiftsvedtaket 2) som brukes i løsningen nedenfor. M = mva-loven 1) Kjøp av verktøy ("varig driftsmiddel") til bruk i den avgiftspliktige virksomheten: Fradrag for inng. mva, M 8-1, ,25 =

107 9 2) Fradrag for inng. mva, M 8-1, ,25 = Gassen brukes i den avgiftspliktige virksomheten. 3) Fradrag for inng. mva, M 8-1, ,25 = Bilen er en del av bedriftens varelager. Heller ikke mva ved salg forutsatt at delene brukes til å sette bilen i forskriftsmessig stand, og ikke til noen ombygging/påbygging, jf F. (forskriften) a. 4) Det skal svares mva av tilleggsutstyret, ikke fritatt etter F Utg.mva = 25% av = Fakturabeløpet for selve bruktbilen, ex. det angitte tilleggsutstyret blir da ( ) = (I tillegg kommer event. registreringsavgift og årsavgift som det ikke skal svares mva av, selv om beløpene legges ut av bilforhandleren som krever dem refundert av bilkjøperen.) Dette regnes som refusjon av et utlegg, ikke omsetning. 5) Bilreparasjon er avgiftspliktig, som andre tjenester etter hovedregelen i M 3-1(1). Utg. mva = ,25 = 500 6) Kontorrekvisita: Fradrag ( 8-1) for ,25 = 750 i inng. mva. 7) Fradrag for inng. mva med ,25 = 500 (M 8-1) Fradrag selv om bruktbilsalg ikke er momsbelagt! Virksomheten er innenfor mva-lovens virkeområde. 8) Ikke fradragsrett for mva på restaurantregning, M 8-3(1) a og d. Bruttobeløpet kr føres som sosiale kostnader. (Fradragsberettiget skattemessig for firmaet.) 9) Siden det ikke ble beregnet utg. mva ved salget av bruktbilen ( 6-6(2)), blir det heller ingen korreksjon av mva ved avskrivning av fordringen. (Forutsetter at det ikke dreier seg om en bruktimportert bil, som selges for første gang i Norge.) (Se ellers 4-7(1)) Hvis det gjaldt salg av en ny bil (eller bruktimportert, ikke tidligere registrert i Norge), ville fordringen inneholdt mva. Om brutto restbeløp var , kunne /125 = føres til fradrag i periodens utg. mva, 4-7(1). 10)Korreksjon av den avgiftsregistreringen som ble bokført i post 1, reduksjon med 10%: Inngående mva reduseres (kredit) ,10 = 400 Avgiftene skal beregnes av vederlaget, etter reduksjon med rabatter, M 4-1 og 4-2. Hvilket beløp skal eventuelt inn på saldo? (gruppe d) 9

108 Det forutsettes at verktøyets normale levetid er minst tre år. Fakturabeløp ex mva % kontantrabatt Netto kostpris, eventuelt inn på saldo * Hvis kostprisen for den samlede anskaffelsen overstiger kr , må beløpet saldoavskrives. Dette gjelder selv om verktøyet består av mange små enheter som hver for seg koster under kr Gjenstander med levetid under 3 år skal imidlertid holdes utenfor. Hvis restbeløpet da blir under , kan også resten fradragsføres i anskaffelsesåret. * Siden kostprisen er under , kan hele beløpet fradragsføres i anskaffelsesåret i stedet for å bli ført inn på saldo. Sktl (2). Bedriften kan likevel velge å ta beløpet inn på saldo i stedet for å fradragsføre alt i anskaffelsesåret om så ønskes. 11)Korreksjon av tidligere beregnet avgift (M 4-1 og 4-2) Utg. mva redusert (debet) kr 300 0,25 = 75 (rabatt ex mva = 300. Kunden får tilbakebetalt kr 375.) 10

109 1 OSL04.doc (ajour v15) OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - A/S FERRO Merdiavgift = 25% av netto fakturabeløp, MAV(merverdiavgiftsvedtaket) 2 = 25/125 = 1/5 av bruttobeløpet. (Se post 1 mva = : 5 = ) De største utfordringene i denne oppgaven handlet om investeringsavgift, løsningen er atskillig enklere etter at denne avgiften falt bort. Alle beløp avrundet til nærmeste hele krone. Post Inng.MVA fradr.ber Inng.MVA ikke fr.ber. Utg.MVA Henvisning : 5 = 500 MAL 8-3 a 6 Ingen avgift 7 fradragsført ved anskaffelsen av materialene MAL 3-1(1), 4-3(1) + utf.forklaring 10 ingen mva MAL 8-3(1)g (0) MAL 6-21 mval 8-4 Henvisning til MAL 8-1 om fradragsrett for inngående avgift er ikke tatt inn under de enkelte postene ovenfor. Utfyllende forklaring til behandlingen av poster som krever mer enn en enkel lovhenvisning: 9 Brukt kran er også vare (MAL 1-3(1)b), altså mva også ved salg av brukte driftsmidler.

110 2 OPPGAVE 2 Det forutsettes at selskapet er merverdiavgiftspliktig etter MVAL. Avgiftsbehandlingen av de 11 postene: 1. Fradragsberettiget inngående mva = : 5 = 750 Jf. MVAL 8-1. Forutsetter at printeren er anskaffet til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. (Anskaffelsen kan kostnadsføres straks, siden kostprisen er under kr Kostprisen blir = 3 000) 2 og 3 Ingen avgiftsbehandling. Forutsetter at arbeidet er gjort i et område som benyttes innenfor mvapliktig virksomhet. Hvis ikke, kunne uttaksmva være aktuelt, MVAL 3-21 og Fradrag inngående mva, MVAL 8-1 = : 5 = 480 Dette er vedlikehold av driftsmidler. 5. Ingen avgiftsberegning. NB: ikke uttak etter Stasjonsvogn er registrert som personbil. Om bilen "bare" brukes til varetransport, får ikke betydning for fradragsretten. Ingen fradragsberettiget inngående mva, jf. MVAL 8-4. Se F.(forskrift til merverdiavgiftsloven) 1-3-1(1)(om definisjon av personkjøretøy). (Ikke-fradragsberettiget inngående mva = = 1 200) Hele beløpet, kr 6 000, må føres som driftsutgifter biler. Når mva ikke er fradragsberettiget, må den heller ikke bokføres på konto for inngående mva! 7. Utgående mva = : 5 = 600, jf MVAL 3-1. Også brukt kontorinventar er vare, slik at det skal svares avgift ved salg av dette - når selgeren i sin tid fikk fradrag for inng. mva ved anskaffelsen, jf. ellers unntaket i MVAL Bensin til stasjonsvogn Ikke fradragsrett for inng. mva, 8-4, som ovenfor. 9. Bensin til varebil (anta bare brukt i næring, forutsetter varebil klasse 2, jf. MVAL 8-2) NB Varebil klasse 1 behandles som personbil. Fradrag for inng. mva, MVAL 8-1 = = 360 Brukes varebilen 50% utenom næring og 50% i næring, skal det gis fradrag for 50% av inngående mva. (Se mval 8-2, F )

111 3 10. Dieselolje til lastebilen Fradrag for inngående mva, MVAL 8-1, : 5 = Se MVAL Kan man si at dette representerer uttak av en "tjeneste fra virksomheten" til bruk som angitt i 3-25, skal det her svares utg. mva med 300 x 0,25 = 75. (Uttaksmva) OPPGAVE 3 Forutsatt at arbeidet er utført av personer som vanligvis driver slikt reparasjons- og servicearbeide, skal det svares utgående mva, ellers ikke. (Ikke "tjeneste fra virksomheten", når virksomheten vanligvis ikke omsetter tilsvarende tjenester.) Forutsetter hele tiden at "selger" (eller tilsvarende) er avgiftspliktig. Post 1 - Salg av stålplater / skipsplater til skipsverft a) Ja, vare, jf. MVAL 3-1(1). b) Ja, jf. MVAL 8-1. Skipsverftet driver slik virksomhet med salg av varer, som utløser (generell) plikt til å svare utg. mva, selv om de varene som produseres (skip), etter særskilt bestemmelse i 6-9 er fritatt fra mva. Skipsverftet er innenfor mva-lovens virkeområde, selv om skip er fritatt! Post 2 - Salg av bord og stoler til kafeteria a) Ja, MVAL 3-1(1). b) Ja, MVAL 8-1, kafeen er avgiftspliktig etter 11-1, jf. 3-1(1). (NB 25% mva) Post 3 - Oppføring av ny maskinhall for mekanisk verksted a) Ja, salg av varer og tjenester, MVAL 3-1. b) Ja, MVAL 8-1. Verkstedet driver virksomhet innenfor lovens virkeområde og har derfor fradragsrett. (er registrert etter 2-1(1)) Post 4 - Flytting av kontormøbler for grossist a) Ja, MVAL 3-1(1). Varetransport er avgiftspliktig tjeneste. b) Ja, 8-1, grossisten er avgiftspliktig etter 3-1(1), og har derfor fradragsrett for inngående mva i virksomheten.

112 4 Post 5 - Salg av edb-utstyr til forsikringsselskap a) Ja, varesalg, MVA 3-1(1). Avgiftsplikten for selger gjelder uavhengig av kjøpers fradragsrett eller mangel på sådan! b) Nei, forsikringsvirksomhet ligger utenfor MVA-lovens virkeområde, se MVAL 3-6(1)a. Bare registrert næringsdrivende har rett til fradrag for inngående mva etter 8-1. Post 6 - Utleie av edb-utstyr til forsikringsselskap a) Ja, utleie av varer er avgiftspliktig tjeneste, MVAL 3-1(1). b) som ovenfor. - Nei Post 7. Betalt forsikringspremie a) Nei, ikke mva på rene forsikringspremier, jf. 3-6(1)a. b) "faller derfor bort" - nei. Merk at hvis en selger av en vare betaler forsikring i forbindelse med sending av varer, og den betalte premien plusses på i fakturaen, skal også forsikringspremien være med i avgiftsgrunnlaget for selgeren, jf. MVAL 4-2. Post 8 - Privat uttak av varer, detaljforretning Ja, MVAL Uttaksmoms. Post 9 - Reparasjon av egne driftsmidler - eget arbeid Nei, tjenesten er ikke "tatt ut av virksomheten" til bruk utenfor denne, eller til privat formål m.v. Om tilsvarende tjeneste var kjøpt eksternt, ville det ha foreligget fradragsrett for inngående mva, derfor er det ikke fornuft i at det skal beregnes utgående mva når bedriften produserer denne tjenesten selv!

113 5 OPPGAVE 4 - LARS LARSEN Spørsmål 1 - Retting av mva-feil: Post 1 (fakturabeløp kr inkl. mva) Skyldig mva må økes med : 5 = 496, mens salgsinntekten må reduseres med samme beløp. Skattepliktig inntekt blir kr 496 mindre, mens gjelden øker med samme beløp. Post 2 Salgsinntekt ex. mva økes med : 1,25 = Skyldig mva økes med : 5 = (Privatforbruk skal debiteres ) Alminnelig inntekt øker med og gjelden øker med ) Post 3 : Her var det mye galt på en gang! (bl.a. beregningsgrunnlagene for avgiftene) Det skal ikke svares mva ved salg av brukt personbil, jf. MVAL 6-6(2). Ingen del av fakturabeløpet må bokføres som inng. mva! Kostprisen kan ikke utgiftføres, men må tas inn på saldo og avskrives (max 20% saldoavskrivning på personbiler, saldogruppe d + 10 % ekstra i anskaffelsesåret, sktl 14-43(5)) Rettinger Inngående mva K Driftsutgifter K Personbil (balanseføres) D Skyldig avgift øker altså med Tilbakeførte driftsutgifter Økte avskrivning , Økt alminnelig inntekt Saldo personbil = (Eventuelt del av gruppesaldo, gruppe d) NB: Om restlevetiden for den kjøpte bruktbilen er under 3 år, vil det være riktig (skattemessig) å kostnadsføre de i stedet for å ta beløpet inn på saldo. Post 4 Denne er helt i orden. Det svares ikke mva på leie av lokaler. (Utleie av fast eiendom - hel eller i deler - ligger utenfor avgiftsområdet, jf. mval 3-11(1).) Hvis utleieren er frivillig registrert for utleieforholdet, jf. mval 2-3, skal det likevel svares mva av leieinntekten. Forutsetter ikke registrering.

114 Spørsmål 2 Arbeidsgiveravgift, se folketrygdloven 23-2 Post 5 Feriepenger behandles som annen lønn. Det skal svares arbeidsgiveravgift, jf. Ftrl. 23-2, 1. ledd. Arbeidsgiveravgiften forfaller først etter at feriepengene er forfalt til betaling. Post 6 6 Kostgodtgjørelse på reiser 6-12 timer etter Statens regulativ regnes ikke som lønn. Det skal ikke svares arbeidsgiveravgift av denne godtgjørelsen (utgiftsrefusjon). Jf. Ftl. 23-2, 3. ledd og i forskrift til skattebetalingsloven nr Post 7 Bilgodtgjørelse, kr pr. måned. Hvis beløpet utbetales uten nærmere legitimasjon av kjøringen, må det behandles som lønn. Det skal da svares arbeidsgiveravgift av hele godtgjørelsen. Jf. ovennevnte forskrift av nr Jf. også som gir anledning til oppsplitting av godtgjørelsen. Følger man anvisningene i forskriftens nr 5 og 6, kan altså utbetalingen, eller en del av den være fritatt for arbeidsgiveravgift. (Det samme gjelder for skatteplikt på mottakers hånd, bilgodtgjørelse utbetalt etter statens satser og legitimasjonskrav er skattefri, (se F-FIN forskrift til sktl 5-15).

115 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle KS-andelene eies av aksjeselskap, kan reglene komme til anvendelse. Merk at inntekten må være skattepliktig i et AS eller ASA for at inntekten skal være fritatt fra vanlig beskatning. (Forutsetter i fortsettelsen at skattereglene for 2015 gjelder for alle aktuelle år.) 1. Selskapets åpningsbalanse: Balanse pr år 1. (Regnskaps- og skattemessig balanse). Skip Egenkapital Bank * Lån Sum Sum *Innbetalt fra eierne Opptatt lån Kjøpesum skip = Banksaldo pr Ikke innkalt kapital = Renteinntekter 1. år anslås til ,1 = Selskapets skattemessige resultatkonto for 1. driftsår Driftsinntekter - driftskostnader ex avskrivninger = Renteinntekter = Renter på lån = ,1 = Skattemessig avskrivning skip 14-43, 14%: ,14 = Skattemessig resultat til fordeling (etter eierandel) Likviditetsmessig resultat: Resultat av driften Renteinntekter Renteutgifter på lån Avdrag på lån : 5 = Endring i likviditetsreserve Banksaldo pr år 1 = Likviditetsreserve pr år

116 2 Skattemessig balanse pr år 1 blir da slik:. Skip 20" 2,8" = Egenkapital 5" 0,3" = Bank Lån 16" - 3,2" = Sum Sum (Ikke-innkalt selskapskapital = ) Kommandittist A:, andel 20%, se sktl As andel av inntekten = ,2 = Her er det nye regler fra A kan ikke lenger få fradrag i annen alminnelig inntekt som han måtte ha utenom kommanditt-selskapet. Det er kun anledning til fremføring av underskuddet til avregning mot positiv alminnelig inntekt fra kommanditt-selskapet senere år eller gevinst ved salg av andelen, sktl Inntekten blir den samme for komplementar K, som for A. As fradragsramme for år 1: Det er ikke aktuelt å beregne fradragsramme lenger etter at reglene om fradrag for underskudd ble endret fra As gjenværende inngangsverdi for selskapsandelen: Betalt innskudd Skattereduksjon pga andel underskudd x 0,27 = Inngangsverdi pr år 2 (Se sktl 10-44, 3. ledd) = Formuesverdi av selskapsandelene (se sktl. 4-40) Ifølge takseringsreglene, 2-1-4, verdsettes nye skip første året til 85% av kostpris. Selskapets formue blir da pr år 1: Skip 85% av = Bankinnskudd Bruttoformue Lån Nettoformue (på selskapets hånd) Formuesverdi for 20%-selskapsandel = ,20 = (Merk at det beregnede beløpet er formuesverdien av selskapsandelen også om beløpet er negativt hvis det ligger innenfor rammen av ikke-innkalt selskapskapital, kr pr. 20% andel. Formuesverdien blir i så fall negativ både for komplementar og for kommandittister. Se sktl (For komplementaren ville formuesverdien bli negativ selv om hele selskapskapitalen var innbetalt, siden komplementaren hefter for selskapets gjeld med hele sin formue, dvs komplementaren har ingen fradragsramme for negativ formue.)

117 3 3. År 2. Skattemessig resultatregnskap og balanse Resultat før renter og avskrivninger Renter på likviditetsreserve ,10 = Rente pantelån ,10 = Skattemessig avskrivning ,14 = Resultat år 2 (skattemessig) Underskudd pr. 20% andel = ,2 = (Samme resultat for A og K) Beregning av likvidbeholdning pr år 2: Likvider pr år 2 = Likviditetsresultat av driften (før renter) Renteinntekter av likviditetsreserve pr Renteutgifter Avdrag pantelån : Innbetalt fra eierne i mai år Likvidbeholdning pr år Selskapets skattemessige balanse pr år 2. Skip 17,2" 2,408" = Egenkapital: Pr ' +Innkalt og innbet.i år 3 000' - Underskudd 2 488' Bank Gjeld 12,8 3,2 = Sum Sum (Ikke-innkalt selskapskapital utgjør nå = ) (Dette beløpet skal ikke stå i balansen!) Skattemessig egenkapital pr andel = : 5 = Gjenstående fradragsramme for kommandittist A: utgår Akkumulert underskudd til fremføring, sktl 10-43: År 1 + År 2: kr ( ) = kr Inngangsverdien for selskapsandelene minker igjen med skattereduksjonen pga underskuddet, men øker med innbetalt kapitalinnskudd: sktl 10-44, 3. ledd. Inngangsverdi pr år 2 er tidligere beregnet til betalt kapitalinnskudd i mai år 2: x 0,2 = skatte-effekt av underskuddet x 0,27 = Inngangsverdi for en 20%-selskapsandel pr år

118 4 Dette blir likt for alle fem eierne. Formuesverdi av selskapsandelene: Selskapets formue: (Se takseringsreglene ) Skipet ( 2 år), 72% av kostpris = 20" 0,72 = Bankinnskudd Bruttoformue (sum eiendeler i selskapet) Gjeld (ligningsmessig, se sktl. 4-3, spes. om uforfalte renter) Netto formuesverdi for hele selskapet Pr. 20%-andel blir dette : 5 = Det 3. året C mottar netto vederlag for 20% selskapsandel Cs inngangsverdi pr år 3 er beregnet ovenfor Cs fradragsberettigede tap ved salg av selskapsandelen Siden salget gir tap, er det ikke aktuelt å beregne noe skjermingsfradrag for C. Han har eiet andelen i to år og ikke fått noen utbetalinger fra selskapet. Ubenyttet skjermingsfradrag for år 1 og 2 skulle da ha gått til fradrag i gevinst ved salget, jf sktl 10-44, 2. ledd. Han får heller ikke fradrag for fremført underskudd siden dette kun kan går til fradrag i beregnet gevinst ved salg, sktl Tapet er fradragsberettiget i salgsåret, jf. sktl , 4. ledd. Merk at vi ikke skal ta med andel av ikke-innkalt kapital. (Verken som del av mottatt salgssum eller som inngangsverdi for selskapsandelen.) (Husk at innkalt, ikke-innbetalt beløp regnes som gjeld for deltakeren, og som fordring og dermed formue på selskapets hånd, mens derimot et ikke-innkalt beløp regnes som en betinget forpliktelse, som ikke regnes som gjeld ved formuesansettelsen for deltakeren, jf. sktl 4-3, bokstav a. Tilsvarende er et ikke-innkalt beløp en betinget rettighet, og dermed ikke formue for selskapet.) Fs inngående fradragsramme: utgår Skattemessig resultat år 3: Driftsresultat før avskrivninger = Årets saldoavskrivning ,14 = "Driftsresultat" (skattemessig) Renteutgifter lån = ,10 = % rente av likvidbeholdning pr Skattemessig resultat, inntekt =

119 Pr. 20%-andel blir dette = inntekt = : 5 = (Merk at dette blir inntekt for hver av de fem eierne i år 3 selv om intet utbetales fra selskapet!) Kommentar: C var nok meget uheldig med valg av salgstidspunkt! F var tilsvarende heldig. (Men så fort kan det gå opp og ned i shipping!) 5 A, F og K har alle samme eierandel, og overskudd fordeles etter eierandeler. De får derfor alle en alminnelig inntekt fra selskapet på dette året. Nå er det overskudd på kommanditt-andelen, og deltakere som har fremført underskudd på andelen kan benytte dette: Skattepliktig alminnelig inntekt: = Fradragsramme: utgår Selskapets banksaldo pr år 3: Bankinnskudd pr år 2 = Likviditetsresultat av driften (før renter) Netto renteutgifter Avdrag pantelån Likvidbeholdning pr år Selskapets skattemessige balanse pr år 3. Skip 14,792" - 2,070880"= Egenkap. pr Bank Overskudd* Gjeld 9,6 3, Sum Sum *("overskudd" = skattemessig resultat!) Ikke-innkalt selskapskapital = Fradragsramme pr år 4: ,20 + 0, = Det siste beløpet er As andel av ikke- innkalt kapital. Formuesverdi av selskapsandelene pr år 3 (Jf. takseringsreglenes 2-1-4) Skipets formuesverdi: 61% av = Bankinnskudd Selskapets bruttoformue Selskapets gjeld Selskapets nettoformue Formuesverdi pr. 20%-andel = : 5 =

120 6 5. Gevinst/ tap for C om salget skjedde den i år 3 (til samme pris) Hvis C selger sin 20%-selskapsandel først i juni i stedet for pr , skal C tilordnes inntekten for andelen for 5 måneder, se sktl , 3. ledd. Cs inntekt fra selskapet i år 3 = ,2 5/12 = C må betale skatt av dette beløpet, så gitt at han ikke har fått noen utbetaling fra selskapet, må hans inngangsverdi for selskapsandelen økes med skattebeløpet, som blir x 0,27 = (Se sktl 10-44, 3. ledd, jf 10-42, 7. ledd) Øking i inngangsverdi pga skattebetaling uten uttak fra selskapet skal normalt inngå i inngangsverdi og skjermingsgrunnlag fra året etter inntektsåret, men ved salg av selskapsandel må nødvendigvis inngangsverdien korrigeres med dette tillegget pr. salgsdato. Gevinst / tapsberegningen for C blir da slik: C har solgt andelen den år 3 for (som før) Cs inngangsverdi for selskapsandelen blir : Innskudd ved stiftelsen skattereduksjon etter 1. driftsår x 0, betalt inn ytterligere innskudd i mai år skattereduksjon etter 2. driftsår x 0,27 = Inngangsverdi pr år 3, jf. beregning foran Skatt av inntekt i salgsåret x 0,27 = Inngangsverdi pr. salgsdato Cs skattemessige tap ved salg av selskapsandelen i juni år (Resultatet understreker igjen at C var uheldig med salgstidspunktet, eller at prisen var urimelig lav. Har han solgt til en nærstående? Om prisen er under markedspris og kjøperen er en nærstående, vil tapet, eller en del av det, være en gave, og ikke et fradragsberettiget tap.) Cs samlede inntekt fra selskapet i år 3 ville da bli: Inntekt fra driften av selskapet ( ) Fremført del av underskuddet, sktl Tap ved salg av selskapsandelen = Netto bidrag til alminnelig inntekt Kjøperen av andelen, F, ville om kjøpet skjedde den , ha blitt tilordnet 7/12 av inntekten på selskapsandelen i kjøpsåret, dvs kr x 0,2 x 7/12 = Skatt på dette blir kr Fs inngangsverdi på selskapsandelen pr år 4 blir da kjøpesummen, kr , pluss skatten av inntekten i år 3, til sammen kr (Denne inngangsverdien, med tillegg av ubenyttet skjermingsfradrag i år 3 blir Fs skjermingsgrunnlag pr år 4) I fortsettelsen holder vi oss til den opprinnelige forutsetningen, at salget skjedde den år 3.

121 7 6. Beregning av fradragsramme: utgår Beskatningen av deltakerne for år 4: Først deler vi selskapets alminnelige inntekt på deltakerne : 5 = på hver. Dette inngår i deltakernes alminnelige inntekt i år 4. I tillegg skal deltakerne beskattes for utdelingen (utbyttet) i den grad dette er større enn deres skatt av selskapsandelens inntekt og skjermingsfradrag beregnet individuelt av den enkelte deltakers skjermingsgrunnlag. Er uttaket (kr pr. deltaker) mindre enn skatt av overskuddsandelen og skjermingsfradraget, blir det ingen beskatning av utdelingen. Deltaker F vil ha en annen inngangsverdi enn de øvrige deltakerne, og dermed få et annet skjermingsfradrag. For hver deltaker blir skatt av inntektsandelen kr x 0,27 = kr , altså mer enn hele utdelingen. Resultatet blir da at inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget pr år 5 øker med , jf sktl 10-42, sjuende ledd og 10-44, tredje ledd, og ingen del av utbetalingen på skal beskattes. Hver av deltakerne skal da beskattes for en alminnelig inntekt på kr (Det forutsettes hele tiden at ingen av deltakerne mottar arbeidsvederlag fra selskapet.) Merk at deltakerne så langt ikke har fått utnyttet skjermingsfradraget for eiertiden. 7. Deltaker A selger sin selskapsandel i januar år 5 for kr Gevinst eller tap? Her må vi kjenne deltaker As inngangsverdi for selskapsandelen pr. salgsdato og akkumulert fremført skjermingsfradrag fra tidligere år. Inngangsverdien på de forskjellige aktuelle tidspunktene kan vi rekapitulere slik: Opprinnelig innskudd år 1 = inngangsverdi fra starten Redusert inngangsverdi pga underskudd 1. år (skattereduksjonen) Inngangsverdi pr år Innbetalt nytt kapitalinnskudd i mai år Ny inngangsverdi/ nytt skjermingsgrunnlag fom år skatteeffekt av underskudd i år Inngangsverdi pr år beregnet skatt av overskuddsandel i år 3, ingen utbetaling fra selskapet til deltakerne i år 3: x 27% = Inngangsverdi for As selskapsandel pr år Forskjell mellom skatt av inntektsandel og utdeling i år Inngangsverdi pr år Beregningsgrunnlaget for årlige skjermingsfradrag er summen av inngangsverdi og fremført skjerming fra tidligere år. Med skjermingsrente 3% pa for år 1-3 og 4% pa for år 4 får vi følgende skjermingsfradrag fremført til år 5:

122 Skjermingsfradrag for år 1 : x 0,03 = I år 2 reduseres skjermingsgrunnlaget med på grunn av underskuddet i år 1 og økes med på grunn av ny innbetaling av kapital til ved utløpet av året (ikke gjennomsnitt-beregning lenger) Fremført skjerming fra år Skjermingsgrunnlag for år Skjerming for år 2: x 0,03 = Skjerming for år 3 : ( )x 0,03 = Skjerming for år 4: ( ) x 0,04 = Akkumulert fremført skjerming pr år A selger sin selskapsandel i januar år 5 for As inngangsverdi pr år 5 = Foreløpig gevinst Fremført skjerming kommer til fradrag i gevinst, 10-44, annet ledd Skattepliktig gevinst i år 5 ( 10-44, 4. ledd)

123 1 osl06.doc (ajour v15) OPPGAVESETT 6 (R. H-76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - A/S MODERNE KLÆR Først behandles en del enkeltproblemer som inngår i spm Ekspropriasjon av tomteareal: (næringstomt) Ekspropriasjon likestilles med avhendelse. Sktl gir mulighet for tre års utsettelse med eventuell beskatning. Antar det er lite aktuelt å benytte det beskjedne beløpet til nyanskaffelse av tomt (det er jo bare en liten flik av tomten som er avstått). Etter skal gevinsten inn på gevinst- og tapskontoen; jf Erstatningssum Kostpris* for 20 m 2 = ( : 2 000) 20 = Gevinst, inn på gevinst- og tapskonto *Antar forholdsmessig fordeling av samlet kjøpesum er ok. Ettersom saldo på gevinstkontoen fra tidligere er 0 og det ikke kommer andre beløp inn på kontoen i X5, blir hele beløpet inntektsført i år, jf , 2. ledd. (Saldo under ) Gevinsten, (eller en del av den), kan også tas direkte til inntekt i salgsåret, uten at det går innom gevinst- og tapskontoen, jf Skattemessig varekostnad; jf. 14-5, 2. ledd Korreksjon i forhold til bokført verdi/skattemessig verdi må gjøres både i IB og UB: _ Anskaffelseskost varebeholdning Verdi i regnskapet (nedskrevet) Samlet nedvurdering Økt nedskrivning i X5 = = Varekostnaden må reduseres med i forhold til tallet i resultatkontoen - når vi skal finne skattemessig resultat. Skattemessig varekostnad = = Beholdningsverdi ved formuesberegningen = , jf. sktl

124 2 3. Lønn og arbeidsgiveravgift Lønn iflg. foreløpig resultatregnskap Skyldige feriepenger iflg. oppgaven Korrigert lønnskostnad for X (Herav til Holm iflg. oppgaven ) Arbeidsgiveravgift og yrkesskadeforsikring i foreløpig regnskap Økt beløp skyldig avgift iflg. oppgaveteksten Årets kostnad Skyldig arbeidsgiveravgift til UB = = Nedskrivning på kundefordringer i UB, jf. sktl. 14-5, 4. ledd ("Faktortallet" er 4, se forskriftens ) Realisert tap på fordringer X " " " " X Samlet realisert tap de to siste år Kredittsalg (ex. mva) de to siste år = Realisert tap på kunder de to siste år = Nedskrivningsfaktor = ( ) : = 0, Kundefordringer i foreløpig balanse, brutto = (ingen nedskrivning) -Skattemessig nedskrivning: , = Kundefordringer til UB, skattemessig verdi (Forutsetter skattemessig nedskrivning = regnskapsmessig nedskrivning. Hvis en forretningsmessig vurdering tilsier større nedskrivning, må denne gjennomføres i regnskapet, men uten at dette får betydning for inntektsansettelsen. (Ville få betydning for formuesansettelsen) Registrerte, realiserte tap på fordringer dette året Økning i en-block-nedskrivning ( i inngående balanse) Tap på krav til resultat - skattemessig fradragsberettiget beløp Denne løsningen gir samme skattemessige og regnskapsmessige tap.

125 3 5. Skattemessige avskrivninger: til Lager- Tekniske bygning installasjoner Inventar Varebiler gruppe h gruppe j gruppe d gruppe c Opprinnelig kostpris Akkumulert skattemessig avskr Salgssum inventar Avskrivningsgrunnlag X Saldoavskrivning X Saldo til neste år Saldoavskrivningssats 4% 10% 20% 20% Samlet saldoavskrivning = = (Foruten nedskrivning med salgssum ) Ordinære avskrivninger i foreløpig regnskap var = Regnskapsmessig avskrivning inventar kunne gjerne vært redusert med % = 750, siden inventar med historisk kostpris ble solgt midt i året! Korrigert ordinær avskrivning blir da for inventar i -X5, og samlet ordinær avskrivning blir kr Gjør dette i løsningen. Årets nyanskaffede kopieringsmaskin kan kostnadsføres, siden kostprisen er under Forutsetter samme behandling i finansregnskapet. Saldoverdi for løsøre (gruppe a, c og d) er også formuesverdi, se takseringsreglene 2-1-2, jf og forskrift om formuesverdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer. Beskrivelsen av eiendommen Storveien 3 gir gode holdepunkter for at denne hører hjemme i saldogruppe h, bygg og anlegg. (ikke gruppe i, forretningsbygg) 6. Kontingent til arbeidsgiverforeningen (kr 1 200) Beløpet i resultatkontoen ligger innenfor rammen av to promille av samlet lønn forrige år, jf. 6-19, og er derfor fullt fradragsberettiget. 7. Representasjon antas å være ikke-fradragsberettigede utgifter, jf Skattedir. forskrift Taks. reglene Julebord for alle ansatte m/følge er fradragsberettiget som sosiale kostnader. (Ikke skattepliktig fordel for de ansatte.) Jf. F-FIN

126 4 Spm. 1 - Selskapets alminnelige inntekt i X5: (Skattemessig resultatkonto) Varesalg + husleieinntekt Varekostnad (skattemessig, punkt 2) Lønn (punkt 3) Arbeidsgiveravgift mv (punkt 3) Driftsutgifter fast eiendom Bilgodtgjørelse, diett Driftsutgifter varebiler Andre driftsutgifter (anta fradragsberettiget) Kontingent (fradragsberettiget 6-19) Reklame Representasjon ( 6-21) 0 Julebord (føres som andre personalkostnader) Kopieringsmaskin ("andre driftsutgifter") Saldoavskrivninger (punkt 5) Tap på krav (punkt 4) Skattemessig driftsresultat Aksjeutbytte fra norsk selskap (Fritaksmosdellen for AS fom 2004, 2-38), 3% av utbyttet er skattepliktig x 0,03 = 45 +Renter av bankinnskudd Gevinst v/ekspropriasjon av tomt Gjeldsrenter Selskapets alminnelige inntekt -X5 = Om selskapet avsetter kr til aksjeutbytte, får ikke dette betydning for selskapets skatt. (Avsatt utbytte er ikke fradragsberetiget for selskapet!) Spm. 2 - Bruttoskatt for Hans Holm. "Pengelønn" fra selskapet = kr I tillegg må fordelen av privat bilbruk beregnes. Bilens listepris som ny er kr Se sktl Fordelen blir x 0,30 = (Det er forutsatt i oppgaveteksten at dette beløpet er korrekt medregnet i grunnlaget for den bokførte arbeidsgiveravgiften. Altså ingen korreksjon på dette punkt nå.) Samlet lønn til Holm, inkl. naturalytelser blir da kr (innberetningspliktig beløp, grunnlag arbeidsgiveravgift.) Personinntekten ligger altså langt under innslagspunktet for toppskatt. Holms bruttoskatt begrenses da til 8,2 % trygdeavgift av kr = Spm. 3 - Selskapets inntektsskatt for året X5 Selskapets alminnelige inntekt (se foran) Betalbar skatt for år X5 = ,27 = Husk at aksjeselskaper ikke betaler formuesskatt. Lovhjemmel?

127 5 Skattekostnaden for X5 utgjør 27% av korrigert årsoverskudd før skatt (+ /- permanente forskjeller) Kommer tilbake til dette i tillegg til løsningen. Spm. 4 - Formuesverdien av aksjene i A/S Moderne Klær, se sktl m/forskrift Eiendeler: Bankinnskudd, Kundefordringer (- nedskrivning), Varebeholdning, kostpris Børsnoterte aksjer, 4-12(1) Storveien 3, ligningsverdi, Inventar, saldoverdi, punkt 5, se T (gruppe d) Varebiler, saldo (T ) (gruppe c) Sum eiendeler, bruttoformue Gjeld: (fradragsberettiget) 4-1 Skyldig arbeidsgiveravgift ( ) Skyldige feriepenger Kassekreditt Merverdiavgift Leverandørgjeld Pantegjeld Skyldig aksjeutbytte ( kr ), sktl 4-3d 0 Beregnet skattegjeld, 4-3e 0 Sum gjeld ved formuesligningen Nettoformue på selskapets hånd = kr Formuesverdien pr aksje blir da (100%) : 100 = kr ,75 jf sktl. 4-12, 2 ledd) (NB: Utsatt skatt el. utsatt skattefordel skal ikke tas med i beregningen av formue.) Spm. 5 - Redusert lønn kr samlet skattevirkning Hva skjer skattemessig om eneaksjonær Hans Holm reduserer sin lønn med kr ? Vårt utgangspunkt er en brutto lønn på ca , dvs Holm betaler ikke toppskatt.. For selskapet: Spart lønn + arbeidsgiveravgift = (med 14,1% avgift) = ,141 = (ser bort fra endret avsetning til feriepenger)

128 6 Samlet skattevirkning for selskap + aksjonær blir da: (skattebesparelse er +, økt skatt er -) (Skattesatser for 2015, også arbeidsgiveravgift med 14,1%. Holms marginalskatt på lønn = 35,2%. Skatteendring Selskapet sparer arbeidsgiveravgift = ,141 = Selskapsskatten øker med ,27 = Holms skatt på lønn reduseres med ,352 = Netto skattebesparelse ved å redusere lønna med Spm 6 Substituering av lønn med utbytte skatteeffekt for selskap og aksjonær. Utgangspunktet vårt er at Holm har en moderat lønn og et aksjeutbytte på kr (10% av aksjekapitalen). Om han nå øker utbyttet med , hva blir skatteøkningen da? Med en inngangsverdi på og en skjermingsrente på 3% blir skjermingsfradraget kr Av utbytte over dette nivået må da Holm betale 27% skatt. Resultatet blir da : Økt skatt for Holm pga mer i aksjeutbytte: x 0,27 = Redusert skatt og arbeidsgiveravgift selskap og aksjonær pga redusert lønn Netto samlet skatteøkning ved å redusere lønn og øke utbytte Dette var altså ingen god idé. (Men Hans Holm personlig får mer å rutte med ved å ta utbytte (27% skatt) i stedet for lønn (35,2% skatt). Selskapet får mindre overskudd til egenkapitalen etter skatt.) OPPGAVE 2 - Peder og Kari Ås (satser for 2015) Paret giftet seg den X4. De skal da lignes hver for seg for X5, jf. sktl Skattekommune: jf. 3-1 og 3-3 Peder Ås: Oslo, men Bærum for ny bolig (om her var skattepliktig leieinntekt) Eva Ås: Oslo Per Ås: Oslo (lignes sammen med faren), bare 11 år, 2-14 Kari Ås: Kristiansand Anne Ås: Kristiansand, 15 år Minstefradrag eller faktiske utgifter? (se 6-30) Peder har ikke flyttet i forbindelse med skifte av stilling. Hans flytteutgifter er derfor ikke fradragsberettiget. Kari har skiftet stilling og får derfor fradrag for flytteutgiftene! (Hvis disse er større enn minstefradraget.) Minstefradraget blir størst.

129 7 Ligningsansettelser: Alminnelig inntekt Peder Ås. kl. 1 Brutto lønn Pers inntekt (11 år), skattefritt fra 2009, sktl 5-15(1)o 00 Sum bruttoinntekt Minstefradrag Peder ( 6-32) 43% av , men max = Reiseutgifter Peder ( ) 0 Foreldrefradrag ( 6-48) (Per 11 år), ingen dokumenterte utgifter 0 Pensjonsinnskudd ( 6-47a) Alminnelig inntekt Peder Ås Personinntekt Eva Ås (Peders datter) 16 år: Brutto inntekt = personinntekt = lønn Minstefradrag, (43%), forhøyet, minimum , men ikke høyere enn lønna Alminnelig inntekt 0 Anne (Karis datter) 15 år: Som for Eva, alminnelig inntekt kr 0 Eva og Anne lignes begge særskilt for arbeidsinntekt (sktl. 2-14(4)) i kl. 1. Pensjonsgivende inntekt fastsettes ikke, siden begge er under 17 år, jf. Ftrl tredje ledd. Trygdeavgift for hver av dem blir 0 siden personinntekten er under kr Se Ftl. 23-3, 4. ledd. Kari Ås, kl.1: Lønnsinntekt Mottatt barnebidrag, 5-43(1)h (for Anne, 15 år) skattefritt 000 Sum Minstefradrag lønn, 43%, men max Pensjonsinnskudd, 6-47a Alminnelig inntekt Personinntekt kr

130 8 OPPGAVESETT 6, oppg. 1 Regnskapsvedlegg utfylling av næringsoppgaven. A/S MODERNE KLÆR: Regnskap for -X5 Resultatregnskapet 1. Utsatt skatt/ skattefordel pr X5: (forutsetter at X5 =2015) Midlertidige differanser mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier pr X5: Varebeholdning: Regnskapsmessig verdi = Skattemessig verdi = Negativ differanse = Varige driftsmidler: anleggsreserve = (positiv diff.) Netto negativ differanse i IB = Utsatt skattefordel pr = ,28 = er balanseført Dette må korrigeres fordi skattesatsen går ned til 27% i ,27 = Også i UB vil regnskapsmessig nedskrivning på varebeholdningen (negativ differanse) være større enn de positive differansene (forskjellen mellom regnskapsmessig bokført verdi og saldo for varige driftsmidler). 2. Skattemessige/regnskapsmessige størrelser. a) Nedskrivning på kundefordringer. Forutsetter, som tidligere nevnt, at nedskrivningen i finansregnskapet gjennomføres med samme beløp som i "skatteregnskapet", dvs. nedskrivning = , kundefordringer i balansen = = , og samlet tap på krav (= realiserte tap + økning i nedskrivning) til resultatregnskapet = Jf. punkt 4 i løsningen s. 2. b) Ordinære avskrivninger. (i finansregnskapet) Bygning, 3% av = Inventar, 10% av = Korreksjon på solgt inventar = 750 = (Se løsningen s. 3, punkt 5) Varebiler, 15% av = Sum ordinære avskrivninger i finansregnskapet = c) Salgsgevinster inventar og tomteareal. Salgsum, inventar solgt X5 = Kjøpt X2 for ,5 års avskrivning à 10% = Regnskapsmessig salgsgevinst inventar 1 250

131 9 (Tas til inntekt i resultatregnskapet.) Ekspropriasjonsrestatning for del av tomt = Regnskaps- og skatte-messig kostpris for arealet ( : 2 000) 20 = Gevinst ved avhendelsen = I resultatregnskapet inntektsføres "gevinst v/avgang anleggsmidler" med = Se post Gevinsten ved salg av inventaret hører så absolutt til under ordinære poster, mens gevinsten ved avståelsen av tomtearealet nok er av litt mer ekstraordinære karakter. Beløpet er imidlertid svært beskjedent. En post skal ikke behandles som ekstraordinær uten at beløpet er "vesentlig". Fører derfor hele gevinsten som en ordinær post. Se resultatregnskapet i næringsoppgaven. 3. Grupperingen av enkelte poster. Se alminnelig næringsoppgave 2, RF 1167 B og RF 1217 Vi skal nå lage et resultatregnskap m/spesifikasjonsgrad omtrent tilsvarende det som benyttes i "alminnelig næringsoppgave 2" (RF 1167). Denne er nok noe mer spesifisert enn regnskapsoppstillingen iflg. regnskapsloven, men bygger likevel på denne. Noen poster i oppgaveteksten må slås sammen, se skjema. Utgiftene til julebord føres på "annen personalkostnad", post Driftsutgifter fast eiendom, kr er ført på post "6340 lys, varme (event. + post 6395). Anskaffet kopieringsmaskin er ført på posten "6500 Verktøy, inventar etc. som ikke skal aktiveres." Beregnet (betalbar) skatt for selskapet; se løsningen på spm. 3, kr , er ført i post 8300 (betalbar skatt). Årets skattekostnad består av betalbar skatt pluss eller minus endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel. Se postene 8300 og 8320 i næringsoppgaven. Posten utsatt skatt beregnes nedenfor. Først forskjellen mellom regnskaps- og skattemessige verdier pr X5.

132 10 Balansen: Tomt i inngående balanse Kostpris solgt andel Regnskapsmessig verdi av gjenværende tomt Inventar pr = Årets avskrivning ( ) = Differanse Regnskapsmessig verdi av solgt inventar Regnskapsmessig verdi pr X5 = NB: Saldoverdi beregnes slik: (jfr. s. 3 i løsningen foran.) Saldo pr X5 (gruppe d) = ( ) = Salgssum nedskrevet på saldo Avskrivningsgrunnlag % saldoavskrivning Saldoverdi pr X Regnskapsmessig/skattemessig verdi på driftsmidler (anleggsmidler) : (RF 1217) A: Verdier i balansen: Pr Pr Tomt Bygning Inventar Varebiler Regnskapsmessig verdi (Framgår av balansen) Utsatt skattefordel er ikke inkludert her. ( Post 1070 i næringsoppgaven.) B: Skattemessig verdier: Pr Pr Tomt, se ovenfor Lagerbygning (h) * Tekniske installasjoner(j) Inventar (d) * Varebiler (c) * Sum skattemessige verdier Positiv differanse A - B = ( Endring midlertidig forskjell, IB UB = jf. RF 1217: = ) * Se oppstilling s. 3, punkt 5 foran i oppgaveløsningen. Disse tallene skal innarbeides i skjema RF 1217 midlertidige forskjeller.

133 11 Endringen kan også forklares slik: Ordinære avskrivninger = Regnskapsmessig verdi solgt inventar Regnskapsmessig reduksjon fra IB til UB Sum saldoavskrivninger (se s. 3) = Nedskrivning m/salgssum inventar Sum skattemessig reduksjon fra IB til UB Differanse = redusert midlertidig forskjell = = 8 805, jf. foran Denne differansen øker skattemessig inntekt i forhold til regnskapsmessig overskudd. Se skjema RF 1217 "Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, linje 3. (Når en positiv midlertidig forskjell* reduseres, betyr det at den skattemessige fradragsposten dette året er mindre enn den tilsvarende regnskapsmessige kostnaden, derfor blir skattemessig resultat større enn det regnskapsmessige resultatet.) *Positiv midlertidig forskjell = skatteøkende midlertidig forskjell. Forskjellen mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier pr : Regnskap - Skattemessig = Forskjell Varige driftsmidler Varebeholdning Netto differanse (R- S), negativ midlertidig forskjell * = * Negativ midlertidig forskjell = skattereduserende midlertidig forskjell Utsatt skattefordel pr = ,27 = balanseføres (Forutsetning: at bedriften regner med å kunne nyttiggjøre seg denne.) Årets samlede skattekostnad blir da: Avsatt til beregnet skatt for år X5 (i utg. balanse) For lite/for mye avsatt i fjor 0 Betalbar skatt i X5, i resultatregnskapet (post 8300) Økt utsatt skattefordel, post 8320 ( ) = Årets skattekostnad til resultatkonto ( ,27= ) Se Næringsoppgaven s. 4. Post 0970 sum (inntekt) = , som er likt det vi fikk på s. 4 i løsningen foran! Se: - Alminnelig næringsoppgave 2 for aksjeselskaper mv. (RF 1167), - Spesifikasjon av midlertidige forskjeller... ( RF 1217), - Saldoskjema (RF 1084), - Selvangivelse 2, for aksjeselskaper mv.

134 1 OPPGAVESETT 7 (R. H-77) LØSNINGSFORSLAG OSL07.doc (àjour v15) OPPGAVE 1 - BJØRN BAKKE & CO. a) Hvor stort privatuttak har eierne hatt i året i tillegg til arbeidsvederlaget? Overskudd til fordeling iflg resultatkontoen er Egenkapitalen er imidlertid bare økt med = Altså har eierne tatt ut i alt (i tillegg til arbeidsvederlaget) Celius har tatt ut mer enn Bakke: Hver av deltakerne er tilordnet overskudd med : 2 = Bakke har tatt ut : ( ) = Celius har tatt ut : ( ) = I den grad dette uttaket er større enn skatt av deltakers andel av overskuddet i selskapet pluss skjermingsfradrag, utløser det beskatning, akkurat som aksjeutbytte fra et AS. (sktl 10-42,3) b) Skatteklasse, alminnelig inntekt, personinntekt og nettoformue for Bjørn Bakke i 2006 Bakke er i skatteklasse 1 (enslig) jf. sktl 15-4, 3.ledd. Alle tallene i balansen pr angir skattemessige verdier for eiendeler og gjeld. Industribedriftens kontorbygg ligger vegg i vegg med produksjonshallen på industritomten. Bygget kan da som angitt i oppgaven tilordnes saldogruppe h, bygg og anlegg, ikke gruppe i - forretningseiendommer. (Kontorer, butikker, boligareal m.v.) Se Liknings-ABC, Stikkord: Driftsmiddelavskrivning på/inntektsføring av saldo Administrasjonsbygg Tillatte avskrivninger etter kr Maskiner (d) ,20 = 500,0 Kontorbygg (h)* 800 0,04 = 32,0 Produksjonshall (h)* 770 0,04 = 30,8 Samlet saldoavskrivning X5 562,8 *Merk en saldo for hvert bygg, selv om de tilhører samme saldogruppe. (NB: Det fremgår av tallmaterialet i oppgaven at det verken er kjøpt eller solgt noen eiendeler i løpet av året!) Forutsetter at aktuelle tidsavgrensinger er innarbeidet i tallmaterialet i oppgaven (f.eks. skyldig arbeidsgiveravgift, påløpne feriepenger og lignende). Posten "avsetning for manglende vedlikehold, 80, kan det ikke gis fradrag for, jf. positiv bestemmelse i skattelovens tidligere 14-4, 3. ledd. (Opphevet fom 2006, og erstattet av realisasjonsprinsippet, se særlig sktl. 14-(2)2.setn.) En regnskapsmessig avsetning gir altså ikke fradragsrett. Først når arbeidet er

135 utført, slik at selskapet har pådratt seg en forpliktelse til å betale for dette, vil kostnadene være fradragsberettiget, se sktl 14-2, 2. ledd. Representasjonsutgifter, 90, er ikke fradragsberettiget, se sktl Inntekten i selskapet deles på eierne med 50% til hver iflg. selskapsavtalen. Vi beregner den skattepliktige inntekten på selskapets hånd, jf. sktl Iflg. oppgaven kan vi forutsette at selskapets verdsetting av utestående fordringer og varelager godkjennes ved ligningen. Dette må forstås dithen at vi skal avstå fra å vurdere behov for nedskrivning på kundefordringer, eventuelt vurdere verdsettingen av varebeholdningen. (Egenproduserte varer til minimumskost, sktl. 14-5, 2. ledd.) Inntektsberegning: år kr Salgsinntekt ex. mva ,0 Råvareforbruk (skattemessig og regnskapsmessig) Lønn Arbeidsvederlag til eierne, Se RF 1167 post x 250 = 500 Sosiale kostnader m.v. 800 Administrasjonskostnader 150 Representasjon, Avsetning til vedlikehold, 14-2, annet ledd. 0 Andre driftsutgifter 790 Saldoavskrivninger 562,8 Beholdningsøkning varer i arbeid og ferdigvarer (reduserer kostnadene) ,8 "Skattemessig driftsresultat (næringsinntekt) 1 242,2 - Renteutgifter 400,0 Alminnelig inntekt til fordeling på selskapets hånd ( overskudd til fordeling ) = 842,2 (Altså kr til fordeling) kr på hver (overskuddsandel) Fastsettelse av alminnelig inntekt for deltaker B. Bakke: (kroner) Andel inntekt i selskapet arbeidsvederlag = uttak (utbytte) utover skatt og skjermingsfradrag, Bakkes uttak (overskuddsutdeling), jf spm a Beregnet skatt av overskuddsandelen x 0,28 = Differanse skjermingsfradrag x 3% = Skattepliktig uttak Samlet alminnelig inntekt fra selskapet i (*Skjermingsgrunnlag neste år , uforandret ) + Inntekter utenom selskapet: Renter av bankinnskudd Utbytte av norske aksjer minus skjerming, 10-12: ( x 3%) = Bakkes alminnelige inntekt etter fradrag for skjerming i

136 Bakkes personinntekt blir lik arbeidsvederlaget, kr , jf sktl Innbetalt kapital for Bakke er uforandret fra kr Opptjent kapital er = (etter regnskapsmessige verdier) Etter skattemessige verdier kr For Celius (som oppgaven ikke spør om), får vi denne behandlingen av privatuttaket: Celius har tatt ut, jf spm a Skatt av overskuddsandelen x 0,28 = Differanse Skjermingsfradrag x 0,03 = Uttaket fører til tillegg i alminnelig inntekt ( 10-42) Celius alminnelige inntekt fra selskapet = Celius har ikke fremført skjermingsfradrag, jf. beregningen ovenfor. Innbetalt kapital er uendret kr Opptjent kapital = = (Etter regnskapsmessige verdier.) kr etter skattem. verdier, se selskapsoppgaven For de som har brukt skattesatser for år 2015: Fastsettelse av alminnelig inntekt for deltaker B. Bakke: (kroner) Andel inntekt i selskapet arbeidsvederlag = uttak (utbytte) utover skatt og skjermingsfradrag, Bakkes uttak (overskuddsutdeling), jf spm a Beregnet skatt av overskuddsandelen x 0,27 = Differanse skjermingsfradrag x 3% = Skattepliktig uttak Samlet alminnelig inntekt fra selskapet (*Skjermingsgrunnlag neste år , uforandret ) + Inntekter utenom selskapet: Renter av bankinnskudd Utbytte av norske aksjer minus skjerming, 10-12: ( x 3%) = Bakkes alminnelige inntekt etter fradrag for skjerming Bakkes personinntekt blir lik arbeidsvederlaget, kr , jf sktl Innbetalt kapital for Bakke er uforandret fra kr Opptjent kapital er = (etter regnskapsmessige verdier) Etter skattemessige verdier kr

137 For Celius (som oppgaven ikke spør om), får vi denne behandlingen av privatuttaket: Celius har tatt ut, jf spm a Skatt av overskuddsandelen x 0,27 = Differanse Skjermingsfradrag x 0,03 = Uttaket fører til tillegg i alminnelig inntekt ( 10-42) Celius alminnelige inntekt fra selskapet = Celius har ikke fremført skjermingsfradrag, jf. beregningen ovenfor. Innbetalt kapital er uendret kr Opptjent kapital = = (Etter regnskapsmessige verdier. ) kr etter skattem. verdier, se selskapsoppgaven Nettoformue pr for Bjørn Bakke Selskapets formue, jf. sktl (kroner) Bankinnskudd, sktl Kundefordringer (antatt verdi, normalt regnskapsmessig verdi) Varebeholdninger (se sktl. 4-17*) Maskiner, saldo* (Takseringsreglene 2-1-2) Kontorbygg, ligningsverdi* Produksjonshall, ligningsverdi* Tomt, ligningsverdi* Bruttoformue Gjeld: Leverandørgjeld Kassekreditt Skyldige feriepenger Annen kortsiktig gjeld (- ikke forfalte renteutgifter, 4-3d, ingen opplysn.?) Avsetning manglende vedlikehold, ikke gjeld 0 Pantegjeld Nettoformue Formuesverdi, 50% andel i ANS, halvparten herav = Egentilvirkede varer antas balanseført til variabel tilvirkningskost, jf. regnskapslovens 5-4, 2. ledd. (Bjørn Bakke & Co er et lite foretak, jf. RL 1-6.) 4

138 5 Bjørn Bakkes nettoformue: (pr ) Andel i ANS'ets formue, iflg. beregning foran Gjeld til Celius (1 400' ') : ' ("skjev egenkapital") Nettoverdi selskapsandel* (se RF 1215 s. 3) Børsnoterte aksjer, (sktl. 4-12, 1. ledd), 80% 1 av børsverdien = Bankinnskudd, pålydende, Selveierleilighet, ligningsverdi (se 4-10) Sum formue (Bakke har ingen gjeld) % ved ligningen for inntektsåret 2007, 100% etterfølgende år. *Skattlegges i selskapets kontorkommune, se sktl og 3-3, 2. ledd c. Hvor mye skal Bakke betale i formuesskatt! (Beregn!) c) Opptak av kompanjong pr Opptak av kompanjong i deltakerlignet selskap behandles (fom 2006) skattemessig på samme måte som en rettet emisjon i et AS. De to gamle kompanjongene har riktignok redusert sine respektive eierandeler fra ½ til 1/3 av selskapet, men de beholder samme inngangsverdi på selskapsandelen som før, jf 10-44, 3. ledd, så noen skattepliktig gevinst eller noe fradragsberettiget tap er det ikke snakk om som følge av opptak av kompanjong. (slik situasjonen var før 2006, da dette skulle regnes som avhendelse av del av selskapsandel). Danielsen får en inngangsverdi på sin selskapsandel (1/3 av selskapet) på kr , lik det han betaler, jf , 3. ledd, mens Bakke beholder sin inngangsverdi på kr fra (jf. overgangsregel i 10-48). Celius hever for å få justert sin egenkapital ned til samme nivå som Bakke. Forutsatt at dette regnes som tilbakebetaling av innbetalt kapital (og ikke overskuddsutdeling), vil hans inngangsverdi for selskapsandelen bli redusert fra til Inngangsverdi for selskapsandelen øker altså ikke med tilbakeholdt overskudd i selskapet. (Dette gjelder fom ) Skattemessig balanse pr før opptak av ny kompanjong (1 000 kr) Tomt 200 Skattemessig egenkapital* 2 692,2 Produksjonshall ,8 = 739,2 Kontorbygg Pantegjeld Maskiner = Annen kortsiktig gjeld 100 Varebeholdning Skyldige feriepenger 260 Kunder Kassekreditt 710 Bank = 70 Leverandørgjeld Sum eiendeler (skattemessig verdi) 8 062,2 Sum gjeld og egenkapital 8 062,2 *50% på Bakke, 50% på Celius. Merk at posten "avsetning for manglende vedlikehold" er utelatt i denne balansen. Siden denne avsetningen ikke er blitt behandlet som skattemessig fradragspost, er den heller ikke en negativ skattemessig verdi. Dette beløpet inngår da i skattemessig egenkapital. (Om det var gitt skattemessig

139 6 fradrag for avsetningen, måtte vi ha behandlet den som en "negativ skattemessig verdi", på samme måte som positiv gevinstkonto ( 14-45) eller omvurderingskonto (etter 14-5, 5. ledd med forskrift). Utbetalinger som ikke har gitt fradragsrett (90 i representasjon, jf. resultat-kontoen), reduserer imidlertid også størrelsen "skattemessig egenkapital". Pengene er jo brukt, selv om de ikke har gitt fradragsrett ved inntektsligningen! Danielsen skyter inn kr , (og dette blir hans inngangsverdi for selskapsandelen) Han skal selv eie 1/3 av selskapet, dvs. 1/3 av innskuddet er "til ham selv" = Betaling til de to andre kompanjongene Disse har solgt 1/3 av forretningen, skattemessig nettoverdi = /3 = Danielsen har betalt overpris, (Etter de tidligere reglene, ble dette regnet som gevinst for de to gamle eierne, halvparten på hver.) Før opptak av ny kompanjong var den skattemessige egenkapitalen i selskapet Nytt kapitalinnskudd fra Danielsen Samlet skattemessig egenkapital etter opptak av ny kompanjong Pr. deltaker (de skal eie 1/3 hver): : 3 = I balansen bør de tre eierne nå oppføres med like stor egenkapital, siden de eier like stor del av selskapet. Forskjellig størrelse på egenkapitalen betyr jo (når eierandelene er like) at det er et fordring / gjeldsforhold mellom deltakerne, og det er det jo ikke nå. (Ingen skylder noe til noen annen deltaker.) For Danielsen får vi denne "kontrollberegningen": Danielsens skattemessige egenkapital i balansen etter opptak Betalt overpris =Samlet innskudd = Danielsens inngangsverdi for selskapsandelen d) Selskapets skattemessige balanse etter opptak av Danielsen (kr): Tomt Egenkapital: Produksjonshall Bakke Kontorbygg Celius Maskiner Danielsen Varer Kunder Bank = Gjeld, som før Sum Sum Men merk at den skattemessige inngangsverdien for selskapsandelene ikke forandres av dette. (Sammenlign med et AS der en ny aksjonær har betalt overkurs ved tegning av nye aksjer i selskapet. Innbetalingen øker selskapets skattemessige egenkapital, men påvirker ikke de andre aksjonærenes inngangsverdi for deres eierandel i selskapet.)

140 7 e) Inngangsverdi for aksjene etter eventuell skattefri omdanning til AS. Hvis deltakerne den velger å gjøre om selskapet skattefritt til A/S, jf , måtte deres skattemessige inngangsverdi for selskapsandelene pr bli inngangsverdi for aksjene. Tilsvarende ville det nystiftede aksjeselskapet overta ANS-ets skattemessige verdier på eiendeler og gjeld. (se skattemessig balanse etter opptak; husk at omdanningen gis virkning fra , se F-FIN ). Inngangsverdi for Bakkes aksjer (1/3) Inngangsverdi for Celius aksjer (1/3) Inngangsverdi for Danielsens aksjer (1/3) Inntekten i 2007 blir henført til aksjeselskapet for hele året, selv om omdanningen skjedde i mars måned, se F-FIN OPPGAVE 2 - PEDER OG ANNA AAS Begge ektefellene lignes i skatteklasse 1 (særskilt ligning, 15-4). Alminnelig inntekt Peder Aas: (satser for år 2015) Lønnsinntekt = personinntekt X5 sktl Minstefradrag, %, max Pensjonsinnskudd, 6-47, 1. ledd b Arbeidsklær, verktøy. Inngår i minstefradraget 0 Merutgifter ved å bo utenfor hjemmet,* 6-13, 230 x 200= Reiseutgifter , jf Tap v/salg av hytte** ( ) ( ) Renteutgifter, jf 14-2, 2. ledd Premie egen pensjonsforsikring, fradragsrett 6-47(1)c : Alminnelig inntekt *Jf. takseringsreglene For 2015 blir det gitt fradrag med kr 200 pr. døgn. Det gis videre fradrag for dokumenterte utgifter til losji, men oppgaven opplyser at Peder ikke har hatt utgifter til dette. **Salgstap hytte: 9-3, 4. ledd, eiertid under 5 år - derfor fradragsrett, jf Anskaffet X3 for * = kr Solgt 1. juli X5 for * = kr Eiertid vel 2 år.* (Innbo holdes utenfor gevinstberegningen, jf. 9-3, 1. ledd a.) Ingen kostprisregulering når salget gir tap, jf. overgangsregel i 9-8 m/forskrift, (Dessuten gjelder kostprisregulering bare for eiendom anskaffet før 1991.)

141 8 Siden hytta er solgt til samme person som solgte Peder huset, kan det ikke utelukkes at "noen" ville mene at kjøpesummen for huset heller skulle settes kr høyere, og at det ikke var noe reelt tap ved salget av hytta! Anna Aas, skatteklasse 1 ( år 2015) Lønnsinntekt, Fødselspenger brutto (skattepliktig, se 5-10, c nr. 3) Sum personinntekt Renteinntekter Minstefradrag, 43% av Pensjonsinnskudd, 6-47, 1 a Renteutgifter Alminnelig inntekt Personinntekten er lønn + fødselspenger sum kr sktl 12-2 OPPGAVE 3 - TIDSPUNKT FOR SKATTLEGGING AV INNTEKTEN OG TIDSPUNKTET FOR UTGIFTSFRADRAG a) Skattelovens alminnelige bestemmelser: Utgangspunkt for skattlegging av ikke-regnskapspliktige er realisasjonsprinsippet - jf. 14-2, 1. og 2. ledd. For lønn og pensjoner gjelder imidlertid kontantprinsippet i 14-3, 1. ledd. Eksempelvis blir feriepenger opptjent i X4 skattlagt først når de utbetales i X5. I F-FIN 14-3 finnes særregler for fordeling av inntekt ved etterbetaling av trygder mv, og om bonus opptjent i forsvaret. Tilsvarende kan fordel ved ansatteopsjoner fordeles over flere år, jf sktl 5-14, 3. ledd b. Tidspunktet for utgiftsfradrag fremgår av 14-2, 2. ledd. Utgiftene/ kostnadene kommer til fradrag i inntekten når skattyteren har pådratt seg en ubetinget forpliktelse til å dekke dem. For utgifter som henger sammen med lønnservervet, gjelder kontantprisnippet, se 14-3, 3. ledd. Et unntak finnes i om beskatningstidspunkt for avkastning på sparedelen av livsforsikringspremier: "Avkastning av sparedelen av livsforsikring (kapitalforsikring) skattlegges i året etter opptjeningsåret." Slik avkastning skattlegges altså året etter den er opptjent, men opptil flere år før den faktisk "tilflyter" forsikringstakeren som utbetaling. Utflytting fra landet kan fremskynde beskatningstidspunktet. Lønn som er opptjent før utflytting, men utbetales etter utflytting, anses skattepliktig på utflyttingstidspunktet, jf. 14-3, 4. ledd.

142 9 b) Regler for regnskapspliktige næringsdrivende Utgangspunktet her var til og med 2005 at skattlegging skal skje etter regnskapsprinsippet (fakturaprinsippet), jf. 14-4, 2. ledd (slik dette lød før ) hvis ikke annet var bestemt eksplisitt i skatteloven. Fom 2006 gjelder realisasjonsprinsippet også for regnskapspliktige skattytere. Gevinst og tap ved salg av driftsmidler og avskrivninger på varige driftsmidler periodiseres likevel etter "saldoprinsippet", jf og Vi har også spesielle regler om periodisering av agiogevinster på langsiktige pengeposter, jf. 14-5, 5. ledd.

143 1 OSL08 v15.doc OPPGAVESETT 8 (R. V-90) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spørsmål 1A - MVA ved salg til underpris til aksjonær/ansatt Etter MVA-lovens 3-23(1)a skal det, når fradragsrett for inngående mva ikke er avskåret etter 8-3d, svares mva når varer (og tjenester) fra den avgiftspliktige virksomheten brukes til (kost og) naturalavlønning til virksomhetens innehaver(e), ledelse og ansatte m.v. Det skal også svares mva når varene fra virksomheten benyttes som gaver ( 3-23(1)d). Unntak hvis ubetydelig verdi, dvs under kr 100 (F ) Ved utdeling av f. eks. reklameobjekter til under kr 100 pr. stk. svares ikke uttaksmva. Etter mva-lovens 4-9(1) skal avgiften beregnes av den alminnelige omsetningsverdien av gjenstandene. ( 4-4 omtaler spesielt salg til bl.a. aksjonærer.) Utg. mva på printeren = ,25 = kr (Markedsverdi inkl. mva. = kr ) (Etter dagens priser var nok dette en spesielt kostbar printer!) Ved anskaffelsen av personbilen fikk selskapet ikke fradrag for inng. mva, 8-4. Det skal derfor ikke svares utg. mva ved uttaket, mva-lovens 3-21(2). Heller ikke salg av brukt personbil er belagt med mva, jf. 6-6(2). Ingen utg. mva pga uttak/salg av brukt personbil. Spørsmål 1B - Arbeidsgiveravgift Selskapet skal svare arbeidsgiveravgift av det beløpet som skal innberettes som lønn m.v., Ftrl. 23-2, 1. ledd. Av naturalytelser skal det svares arbeidsgiveravgift bare hvis ytelsen er trekkpliktig, 23-2, 3. ledd. Etter forskrift av nr 1766 (til skattebetalingsloven) er praktisk talt alle skattepliktige naturalytelser fra arbeidsgiver nå trekkpliktige. Etter forskriftens (4) skal verdien av ytelsen (rimeligvis) reduseres med det vederlaget arbeidstakeren (Bjarne Bolle) har betalt. Grunnlaget for arbeidsgiveravgift (- og skattepl. inntekt for den ansatte, se neste spørsmål,) blir da markedsverdien inkl. mva minus betalingen, altså kr = kr På underprisen for bilen, som er solgt til en aksjonær, som ikke er ansatt i selskapet, skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift. Dette beløpet må behandles som aksjeutbytte, ikke som lønn. Spørsmål 1C - Behandling av underprisen hos kjøperne Bjarne (45 år) lønnstaker, underpris = Underprisen er opplagt fordel vunnet ved arbeid og skattepliktig etter sktl. 5-1, jf Tilfellet kommer ikke inn under i forskrifter om skattefritak for visse naturalytelser m.v. av. (Det er ikke varer som "produseres eller omsettes i arbeidsgivers virksomhet".)

144 Endret alminnelig inntekt + kr Endret personinntekt + kr Se sktl. 12-2a, også naturalytelser inngår i personinntekten, og dermed i bruttoskattegrunnlaget. 2 Anne (75 år), underpris = kr (ikke mva på brukt personbil, MVA-lovens 6-6(2).) Anne er hovedaksjonær (80%). Forutsatt at styregodtgjørelsen dekker det arbeidet hun gjør i styret, må underprisen behandles som aksjeutbytte, jf. sktl , 2. ledd. Aksjeutbytte er skattepliktig som alminnelig inntekt, jf. sktl , 1. ledd. Det er ikke noe til hinder for at naturalutbytte kan være lovlig etter aksjelovens regler. Forutsatt at dette utbyttet er lovlig, (lovlig besluttet, ligger innenfor fri egenkapital osv.) skal mottakeren få skjermingsfradrag jf. sktl Annes alminnelige inntekt øker da med dette naturalutbyttet = , forutsatt at utbyttet for øvrig er minst så stort som skjermingsfradraget for de aktuelle aksjene. Ingen endring i personinntekten, aksjeutbytte er kapitalinntekt. Spørsmål 1D - Behandling av salg til underpris hos selskapet 1) Laserprinteren -> Verdi inkl. mva Den ansatte betaler Underpris = lønn Transaksjonen behandles som salg til full pris, der motytelsen er betaling med likvider (6 000) + lønnsarbeid Salgssummen, ekskl. mva nedskrives på saldo, gruppe a, kontormaskiner m.v. Konteringen i regnskapet blir altså: Driftsmidler K , 2. ledd Utg. mva K Kasse/bank D Naturallønn D med arbeidsgiveravgift Selskapet får fradrag for som lønnskostnad, tilsvarende det beløpet den ansatte beskattes for. Dessuten blir selskapets saldo redusert med , slik at avskrivningene i neste omgang reduseres. Skjer nedskrivningen på saldogruppe a, vil altså årets avskrivninger reduseres med ,30 = ) Bilen, markedsverdi Aksjonæren betaler Underpris = utbytte , se sktl , 2. ledd Et slikt uttak er skattepliktig på selskapets hånd (som om selskapet hadde solgt bilen til full pris). Underprisen bør behandles som utbytte - også på selskapets hånd, men dette har for såvidt ingen betydning for beskatningen av selskapet, siden utdelt utbytte ikke er fradragsberettiget. Transaksjonen skal behandles som salg til full pris, 5-2, dvs. bilens markedsverdi kan fratrekkes saldo som om det var en vanlig salgssum (saldogruppe d).

145 3 Konteringen blir da slik: Driftsmidler (gr. d) K Kasse/bank D Utbytte/uttak D Spørsmål 1E - Skattemessige konsekvenser av salg av bedriften Tilbud 1: Salg av "innmaten" og likvidasjon, jf. sktl og 14-48, annet ledd Hvis selskapet selger sine eiendeler og avvikler virksomheten, blir selskapets overskudd før skatt: Avanse på varebeholdning Negativ saldo løsøre (inntektsføres), sktl 14-48, * Andre inntekter frem til opphør = 0 Skattepliktig inntekt X5, forhåndsliknes Dette må selskapet betale 27% skatt av: ,27 = (*) Oppgitt historisk kostpris for driftsmidlene Samlede skattemessige avskrivninger pr X = Saldoverdi pr X Selges til Storbakeriet A/S for, salgssum nedskrives på saldo Hvor mye kan deles ut til aksjonærene ved likvidasjonen: Kontanter og bankinnskudd iflg. balansen (før salg av innmaten i selskapet) Kundefordringer (inndrives uten tap) Salgssum varebeholdning Salgssum løsøre Sum likvider før oppgjør av gjeld Selskapets gjeld pr : Diverse gjeld iflg. balansen Betalbar skatt for X4: Til disposisjon før skatt for X Skatt av inntekt i X5 = ,27 = Og selskapet kan utbetale til aksjonærene Av dette får Anne 80% og Ole 20%. For å finne hva disse i sin tur skal betale i skatt, må vi finne den skattemessige inngangsverdien for aksjene. (Likvidasjon regnes som realisasjon av aksjene, jf. sktl

146 Beregning for Anne Ved likvidasjonen får Anne utbetalt ,8 = Aksjenes skattemessige inngangsverdi: Takstverdi pr = = RISK-beløp 92-X4 = = Skattemessig inngangsverdi pr. salgsdato Beregnet gevinst ved realisasjonen Siden Anne hadde sittet med aksjene i mer enn tre år pr , har hun anledning til å benytte verdien ved utgangen av 1991 i stedet for sin egen kjøpesum som inngangsverdi, jf. den opphevede selsktl nr. 1. Verdien pr kan fastsettes på diverse måter, jf. lovtekstens nr. 4 som gjelder ikke-børsnoterte aksjer. Forutsetter at den oppgitte taksten er fastsatt etter gjeldende forskrift av og i sin tid er blitt godkjent av ligningsmyndighetene. I noen grad tas det hensyn til merverdier i eiendeler ved takseringen. Når så disse eiendelene realiseres, slik at merverdien kommer til beskatning på selskapets hånd, og dermed inngår i RISK-beløpet, hensyntas altså (en del av) merverdien to ganger! Det vil derfor ofte bli "tap" ved slike aksjesalg! For (i noen grad) å unngå at oppreguleringen gir kunstige fradragsberettigede tap, ble det ved lovendring av gitt et nytt 4. ledd i selsktl nr. 4 som lød lik: "Ved realisasjon av aksje hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i annet og tredje ledd, kommer tap som er realisert innen 10 år etter selskapsskattelovens ikrafttredelse bare til fradrag i den utstrekning realisasjonsverdien er lavere enn den høyeste av: a) aksjens andel av selskapets samlede skattemessige formueverdi pr. 1. januar 1992, eller b) aksjens historiske kostpris. Er aksjens inngangsverdi regulert i henhold til reglene i 5-5* og 5-6, (i den daværende selskapsskatteloven) skal verdiene under a og b i forrige punkt reguleres tilsvarende." * (senere sktl og 10-35, reglene om RISK-regulering.) Se ny skattelov 19-2, 2. ledd, a, som viderefører disse bestemmelsene, men nå uten 10-årsfristen. Anne mottar altså ved likvidasjonen Hun må betale skatt av gevinsten x 0,27 = Etter skatt sitter hun da igjen med kontanter Beregning for Ole Ole hadde ikke eiet sine aksjer i tre år pr Han kan derfor ikke nytte takstverdien pr som inngangsverdi, men må holde seg til sin egen historiske anskaffelseskost. Ved likvidasjonen får han utbetalt ,20 = Aksjenes kostpris i 1989: kr = Risk-beløp frem til X5 = = Inngangsverdi pr salgsdato, ( ingen fremført skjerming) Skattepliktig salgsgevinst, sktl

147 5 Skatt herav 27% = x 0,27 = Netto etter skatt = (Dette er det kontantbeløpet Ole sitter igjen med etter skatten er betalt!) Tilbud 2: Salg av aksjene til Bjarne Bolle: Anne: salgssum = Inngangsverdi: Takstverdi = RISK-beløp 1992 til X4 = Skattepliktig gevinst Skatt herav, 27% = Netto etter skatt for Anne: = Ole: Salgssum = Kostpris 1989 = = RISK-beløp t.o.m. X4 = Skattepliktig gevinst Netto etter skatt for Ole = (0, ) = Sammenlikning: Netto etter skatt Anne Ole Salg av "innmat" til Storbakeriet Salg av aksjene til Bjarne Bolle Beregningene viser at begge aksjonærene får mest igjen etter skatt ved salg av aksjene til Bjarne Bolle. (Siden det ikke lenger er RISK-regulering for avviklingsåret, er det tilstrekkelig å beregne hvilken løsning som gir størst utbetaling før skatt til aksjonærene. Inngangsverdien for de realiserte aksjene blir den samme i begge tilfellene. Spørsmål 1 F - Avskrivningsgrunnlag pr X5 for løsøredriftsmidlene Hvis aksjene selges, vil avskrivningsgrunnlaget forbli uforandret, dvs. saldo = = Salget av aksjene påvirker ikke selskapets skatteposisjoner. Aksjesalg vil heller ikke ha betydning for merverdiavgiften. Hvis innmaten selges, vil den nye eieren, Storbakeriet A/S, kunne avskrive kostprisen = kjøpesummen for de avskrivbare eiendelene. Anta at salget kan anses som salg av hele næringsvirksomheten (ikke bare av enkelte eiendeler). I så fall blir det ingen utg. mva på salget, jf. mval Avskrivningsgrunnlaget hos Storbakeriet A/S blir da kr

148 6 OPPGAVE 2 2A - Rolf Andersen (69 år, pensjonist), pensjon = kr , satser for 2015 Pensjon Minstefradrag, 6-32,første ledd b: 29% Renteinntekter Alminnelig inntekt Særfradrag og skattebegrensning for alderspensjonister er opphevet fra 2011 og erstattet med et fradrag i beregnet skatt etter sktl 16-1 og SSV 6-5. Nettoformue = bankinnskudd, kr leilighet = Fribeløpet ved kommune- og statsskatteligningen i skattevedtaket 2-1 og 2-3 er kr Skatteberegningen blir slik: Trygdeavgift, lav sats av pensjon ,1% = Toppskatt (for lav inntekt) 0 Nettoskatt ( ) 27% = Sum inntektsskatt, før reduksjon etter Her er det mottatt full pensjon for hele året, og pensjonen er lavere en innslagspunktet i trinn 1 (kr ) for avkortning av skattefradraget. Det gis derfor fullt fradrag i beregnet trygdeavgift og skatt på alminnelig inntekt opp til kr Siden skatten er beregnet til innebærer det at skatten reduseres til ( ) = 0. Formuesskatten blir ( ) x 0,0085 = 0 Samlet skatt for pensjonist Andersen blir altså (for 2015) kr 0 2B - Fredrik Berntsen Fordel v/privat bruk av næringsbilen: ( 5-13 og 6-12) Listepris kr Bilen er under tre år gammel pr X5 (anskaffet ny i X3) Fordel av privatbruken etter 5-13 utgjør da i X x 0,30 = kr Maksimum tilbakeføring for privat bruk begrenses til 75% av (driftsutgiftene + 17% saldoavskrivning av en tenkt restsaldo basert på 17% årlig saldoavskrivning av listeprisen). Teoretisk restsaldo pr X5 blir x 0,83 2 = % herav = (Se skattelovens 6-12, 2. ledd.) (Forskrift ) Driftsutgiftene, ex. avskr. utgjør kr Maks tilbakeføring = ( ) 0,75 =

149 7 Foreløpig "driftsresultat" (før bilutgifter m.v.) Driftskostnader bil (ex. avskrivning) Saldoavskrivninger bil ,20 = ( 14-43, 1. ledd d) Tilbakeført for privat bilbruk Næringsinntekt Beregning av personinntekt, sktl til Næringsinntekt (ingen renteinntekter eller renteutgifter), se foran Brutto skjermingsgrunnlag er oppgitt til , mens næringsrelatert gjeld til finansinstitusjoner utgjør kr Da får han fradrag i personinntekten for 88,88% av rentekostnadene, siden kapital i næringsvirksomheten (som skal medregnes i skjermingsgrunnlaget) utgjør 88,88% av næringsrelatert gjeld. Skjermingsfradrag blir da 0, siden skjermingsgrunnlaget blir negativt. Se sktl og 12-12, 2. ledd c Fradrag for andel av bankrenter (forutsatt lik rentesats på hele gjelden) x 800/900= Beregnet personinntekt ( høy sats på trygdeavgift) Lønnsinntekt = personinntekt (mellomsats på trygdeavgift) Samlet personinntekt, grunnlag toppskatt = Beregning av bruttoskatt, ftrl 23-3, SAV 7 og 8, SSV 3-1: Trygdeavgift høy sats ,4% = Trygdeavgift mellomsats ,2% = Toppskatt (sats for 2015): 9% av ( ) = Samlet bruttoskatt Beregning av alminnelig inntekt: Næringsinntekt Lønn Minstefradrag, min. (SSV 6-1) Bankrenter, inntekt Renteutgifter (60' + 80') Berntsens alminnelige inntekt X C - Bjørg Christensen - salg m/tap Egen botid i løpet av de to siste år før salget (i april X9) er mindre enn ett år. Salget (m/eventuell gevinst), er derfor ikke skattefritt, ( 9-3). Tap v/salget kr ( ) = kr (kr er kjøpesum inkl. omkostninger.) Tapet kan føres til fradrag i annen alminnelig inntekt, jf (Siden eventuell gevinst hadde vært skattepliktig etter 5-1, 2. ledd.) Den tiden hun ikke har benyttet leiligheten som egen bolig, kan ikke anses som botid etter 9-3, 2. ledd, b. Hun har ikke flyttet fra boligen pga. arbeid el.l.

150 8 Tapet fører til en skattereduksjon for Bjørg på kr ,27 = kr (Samboers inntekt har ingen betydning for løsningen!) Bjørgs alminnelige inntekt for X9 blir = (Merk ingen kostprisregulering etter sktl 9-8, dette er bare aktuelt ved gevinst, ikke ved tap.) 2D - tap ved salg av bolig - lav nettoinntekt Bjørgs alminnelige inntekt før tap Tap v/salg, fradragsberettiget Fremførbart underskudd, Alminnelig inntekt i salgsåret blir 0. Merk at tapsfradraget nå gir mindre skattereduksjon, siden alminnelig inntekt i salgsåret nå er blitt mindre enn personfradraget. (personfradraget gir da ingen «uttelling» i skatteberegningen.) Det er ikke anledning til å fremføre en større del av tapet til motregning i fremtidig inntekt! Resten av tapet kan fratrekkes i alminnelig inntekt neste år. Hvis Bjørg var gift, skulle resten av tapet (90 000) fratrekkes i ektefellens inntekt samme år, og altså ikke fremføres til neste år. Det kan ikke fratrekkes i ugift samboers inntekt. (Ugifte samboere har ikke felles ligning.) 2E - Salg i X10 for kr Hun har ikke bodd i leiligheten de to siste årene. Gevinst blir nå fullt skattepliktig, men hun kan kreve kostprisregulering for eiertid før Jf. 9-8 m/forskrift. Salgssum mai X Kostpris mai Regulering, se forskriftens 9-8-4, 16% av Skattepliktig gevinst, jf. forskriftens Kostprisreguleringen kan ikke gi fradragsberettiget tap. Salget påvirker altså ikke (inntekts-) beskatningen for Bjørg Christensen, siden den skattepliktige gevinsten blir 0. Formuen øker, siden salgssummen (formodentlig) ligger vesentlig over leilighetens ligningsverdi! (forutsatt at Bjørg ikke har brukt opp pengene før i salgsåret.)

151 1 OSL09.doc àjour v15 OPPGAVESETT 9 (R. H-89) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1, del 1 - Tor Haug Spm. A Et konkursbo er skattepliktig når det driver virksomhet for egen regning (sktl. 2-2, 1. ledd h 2, jf ledd). Avvikling - dvs. salg av konkursdebitors eiendeler - er ikke virksomhet. Boet er altså ikke skattepliktig i dette eksemplet. Det fastsettes derfor ingen inntekt på boets hånd. Spm. B Tor Haugs alminnelige inntekt i X9: Haug har opphørt med næringen den Boet har overtatt eiendelene fra samme dato. Haug kan derfor ikke kreve avskrivninger på driftsmidlene for X9. Resultatet av virksomheten - etter fradrag for renter frem til forutsettes derfor å være et underskudd på kr (Resultatet før renteutgifter = = næringsinntekt). Underskuddet fra næringen kan fratrekkes i annen alminnelig inntekt, jf Lønn fra AS Motehuset (feriepenger ikke utbetalt, 14-3) Lønn fra konkursboet Brutto arbeidsinntekt Minstefradrag 6-32, 43%, men max Netto lønnsinntekt Næringsinntekt Renter Alminnelig inntekt X Fremført underskudd fra X8 er kr Dette kan bare fremføres i den utstrekning Tor Haug senere dekker en del av udekket gjeld etter konkursen. 14-6, 3. ledd. Får han ettergitt gjeld, (akkord) reduseres underskuddet med ettergitt beløp, se 14-6, 2. ledd. Underskudd kan ellers fremføres også etter opphør av næring fom inntektsåret Spm C Underskudd til fremføring. Siden Tor Haug har opphørt med næringen i X9, kan han etter 14-7, 1. ledd tilbakeføre underskuddet fra X8 og X9 til X7. Ligningen for X7 endres da, slik at eventuell betalt skatt reduseres. (Tilbakebetalt skatt for X7 går inn i konkursboet, beløpet tilfaller altså ikke Tor Haug, men hans kreditorer.)

152 2 OPPGAVE 1, del 2 - Eva Rom Spm. D - tyveriet Post a) - kontanter Dette er et tap i næring, fradragsberettiget. Kr må føres kredit kasse og debet resultat - formodentlig som ekstraordinær post - "tap ved innbrudd". (Fradragsretten hjemlet i 6-2, 2. ledd.) Ingen mva-korreksjon. (Omsetning ikke endret, ikke tap på utestående fordring.) Post b) - varer Resultatet blir her at årets varekostnad øker. Man trenger for så vidt ikke gjennomføre noen spesielle posteringer i regnskapet - med mindre man ønsker tapet ved innbruddet spesifisert i regnskapet. (Husk at IB + Kjøp - UB = Kostnad. - Alt annet like blir altså UB mindre pga. tyveriet enn om tyveriet ikke hadde skjedd. Mer sannsynlig øker varekostnaden med netto kjøpesum for de varene som anskaffes til erstatning for de stjålne varene. I praksis blir altså resultatet at varekostnaden øker og nettoinntekten reduseres med innkjøpsprisen for de varene som blir gjenanskaffet til erstatning for de som ble stjålet!) At varene var nedskrevet (regnskapsmessig) har ingen betydning for løsningen. Post c) Tap av saldodriftsmiddel kommer til fradrag i form av fortsatte avskrivninger på saldo (gruppe a, c og d). Vi kan altså ikke kreve fradrag for restverdien i tapsåret. Regnskapsmessig må nok tapet tas i X9, men skattemessig skjer det altså etter reglene i Datamaskinen inngår på saldogruppe a, dvs. tapet kommer til fradrag med maksimum 30% (av restsaldo) pr. år. Spm. E Tyveriet forårsaker ingen justeringer i mva-regnskapet. Verken omsetning, varekjøp eller utestående fordringer er forandret, derfor ingen endring av skyldig mva. (Svaret gjelder alle postene a -c.) OPPGAVE 1, del 3 Spm. F - Tap på fordringer Post d) - fordring kr etter avg.pl.varesalg Fordringen må avskrives som tapt. Dette gir rett til korreksjon av skyldig mva, jf. MVAL 4-7(1). Anta 25% mva. Økt tap på krav og dermed redusert alminnelig inntekt kr /125 = Redusert skyldig avgift kr /125 = (Redusert kundefordringer kr )

153 Post e) - fordring kr etter salg av brukt varebil Beløpet inneholder ikke mva, jf. MVAL 6-6(2). Økt tap på krav (redusert inntekt) kr Ingen endring i skyldig mva eller på saldoen. Post f) - fordring kr etter salg av næringstomt (Ingen mva på salgssummen, jf. MVAL 3-11(1) salg av fast eiendom er utenfor mva-lovens virkeområde.) Kostpris tomt (næringstomt) Mottatt del av salgssummen av samlet salgssum på Forutsatt at salget har skjedd etter "skattereformen 1992", var gevinsten ved salget, kr = kr , skattepliktig i salgsåret, selv om betalingen ikke var mottatt i salgsåret. Gevinsten skal da enten beskattes i salgsåret eller overføres til gevinst- og tapskontoen, ( 14-45) hvorfra den inntektsføres med minst 20% pr. år, uavhengig av betalingen. Når fordringen så må avskrives som tapt, er dette et "vanlig tap i næring" (næringstomt) som er fradragsberettiget etter 6-2. Tapsfradrag i X9 kr Se for øvrig bestemmelsene i 9-3, 1. ledd c nr. 3 om gevinst på/tap av fordring som tidligere har inngått i et gevinst/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for fordringshaver. Denne bestemmelsen gjelder (først og fremst) utenom næring. Totalresultatet av inntektsføring fra gevinst- og tapskontoen og fradragsføring av tap på fordringen blir = ( = ) i alminnelig inntekt, men altså fordelt over flere år. OPPGAVE 1, del 4, Bil ANS Spm. G - Underskudd i solidarisk ansvarlig selskap avvikling av selskapet Eierne skattlegges for sin andel av årsoverskuddet i selskapet etter gjeldende skatteregler, sktl. 2-2, 2. ledd a og Kontante innbetalinger til selskapet påvirker ikke direkte eiernes skattepliktige inntekt, men øker deres inngangsverdi for eierandelen i selskapet. De får fradrag i annen inntekt for sin andel av skattemessig underskudd, altså kr hver i X9, Underskudd i tidligere år forutsettes dekket av annen inntekt i de aktuelle årene. Ved opphør av virksomheten må de videre få fradrag for sin gjenstående skattemessige inngangsverdi, jf 10-44, 1. ledd. Siden opphøret gir tap, er det ikke nødvendig å beregne skjermingsfradrag for årene X7 X9; dette kan ikke øke tapet. Ubenyttet skjerming kan redusere gevinst, men ikke øke et tap, jf , 2. ledd siste punktum.

154 Resultatet blir da slik for de to eierne: AA BB Inngangsverdi pr X Reduksjon pga underskudd i X7, 10-44, 3. ledd, jf 10-42, sjuende ledd, underskudd x 0,27 : 2 = Reduksjon pga underskudd i X8; x 0,27 : 2 = Underskudd i X x 0,27 : 2 = Nytt kapitalinnskudd i X9 fra hver eier Inngangsverdi for selskapsandelene ved opphør i slutten av X9: Tap på driften av selskapet siste år for hver Samlet fradrag i annen inntekt for hver av deltakerne OPPGAVE 1, del 5, Hans Hansen Spm. H - Opptak av kompanjong = etablering av ansvarlig selskap Lars Larsen skyter inn kr (på felles bankkonto) og skal eie 40% av bedriftens eiendeler, deriblant bankinnskuddet. Han "overtar" også 40% av gjelden. Betaling til "selgeren" blir da («brutto vederlag»): Innskudd, 60% av = Overtatt gjeld 40% av = Samlet betaling for 40% av eiendelene = Overtatt 40% av bankinnskudd = ,4 = Betalt for 40%-andel driftsløsøre (saldogruppe c) (Denne løsningen forutsetter at ingen del av betalingen anses som betaling for overtatt goodwill. Antar vi at av de er betaling for 40% av foretakets goodwill (sum kr ), blir kostprisen for 40% av løsøre ). Legger i fortsettelsen til grunn at er betaling for løsøre, altså ingen betaling for goodwill. Skattepliktig omdanning av enkeltpersonforetak til ANS skal behandles som avhendelse av hele "formuesgjenstanden", ikke bare av de 40% som den nye kompanjongen skal eie, jf. Ot.prp Se skattelovens Transaksjonen skal behandles som salg av 100% av firmaet fra Hans Hansen til det ansvarlige selskapet Hansen og Larsen ANS. Salgssum for 100% av løsøre blir da : 0,4 = (Alternativt for løsøre og for goodwill.) Dette blir da ANS'ets kostpris (inngangsverdi) for løsøre. Konstruksjonen blir nå at Hans Hansen har solgt løsøre til ANS Hansen og Larsen for Han nedskriver salgssummen på egen saldo (gruppe c) og får: Ny saldo = =

155 (Alternativt i gruppe c og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto med , som gevinst på goodwill.) Dette beløpet (disse beløpene) må Hans Hansen selv inntektsføre med minimum 20% av saldo pr. år (jf ). Inntektsføringen av denne negative saldoen kommer hvert år i tillegg til Hansens andel av resultatet i det ansvarlige selskapet. (20% fra event. gevinst- og tapskonto) Balanse for ANS Hansen og Larsen blir: Hansens kapital (60%)** Driftsløsøre (c)* Larsens kapital (40%)** Bank (12,5' + 400') Kassekreditt SUM SUM *Alternativt på denne posten og på konto for goodwill. ** Disse beløpene er nå både innbetalt kapital, inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for de to eiernes selskapsandeler. 5 Merk at det beløpet Hansen må inntektsføre fra sin negative saldo ( + eventuelt fra gevinst- og tapskonto, tilsammen kr ), tilsvarer økningen i hans egenkapital (kr i den gamle balansen og kr i den nye, økning = ). En litt annen vri som gir samme resultat, kan se slik ut: Larsens innskudd = og skal utgjøre 40% av egenkapitalen. Hele egenkapitalen må da utgjøre : 0,4 = Når Hansen skal eie 60%, blir altså hans egenkapital Hansens egenkapital (i enmannsforetaket) før omdanningen = Hansens egenkapital i ANS-et etter omdanningen =Hansens samlede gevinst v/omdanningen til ANS = økt egenkapital Gevinsten kan ikke godt henføres til bankbeholdningen, altså må den i sin helhet henføres til driftsløsøre, eventuelt goodwill. (Altså negativ saldo gruppe c hos Hansen, som beregnet foran!) Driftsløsøre, saldoverdi i gml. balanse = Gevinst som beskattes hos Hansen Skattemessig verdi (= saldo) på ANS'ets hånd (Dette blir altså Hansens salgssum, og dermed ANS'ets kjøpesum = inngangsverdi. Jf. sktl om transaksjoner mellom selskapet og deltakerne.) Avskrivningsgrunnlag for driftsløsøre blir da på selskapets hånd , dvs. for Hansens del 60% = ,6 = for Larsens del 40% = ,4 =

156 Men avskrivningen beregnes altså under ett på selskapets hånd - jf. nettoligning av deltakere i ANS, se skattelovens Spm. I Maksimal saldoskrivning løsøre (gruppe c) i år X9 = ,20 = (Forutsetter at det er varebiler på saldo c. Dersom det er lastebiler, vogntog eller busser er det anledning til å avskrive disse med 2% ekstra fra 2015, sktl 14-43(4).) 6 (Avskrivningene fordeles ikke mellom deltakerne, men 60% av beløpet kommer Hansen tilgode, 40% "tilfaller" Larsen, siden inntekten deles etter eierandeler!) Spm. J Overskudd iflg. oppstilling i oppgaven Tilbakeført ordinære avskrivninger Sum Skattemessig avskrivning, 20% av saldo Alminnelig inntekt til fordeling etter eierandel Hansen Larsen Herav 60% til Hansen (overskuddsandel) x 0,60 = og 40% til Larsen (overskuddsandel) x 0,40 = Arbeidsvederlag fra selskapet (inngår også i personinntekten ) Alminnelig inntekt før uttak av overskuddsandel Hansen Larsen Utdeling av overskudd, utbytte skatt av oversk.andel 277,5 x 0,27 = skatt av oversk.andel 185 x 0,27 = Skjerming, Larsen x 0,03 = Tillegg inntekt Larsen Tillegg inntekt Hansen, (for lite uttak) 0 Skatt overstiger uttak for Hansen med Tilbakebetalt innskudd til Hansen* Netto redusert inngangsverdi for Hansen Samlet alminnelig inntekt fra selskapet i X Personinntekt fra selskapet er lik arbeidsvederlaget for begge to * Utbetalingen er gjort i 4. kvartal. Fra 2015 påvirkes skjermingsfradraget for dette inntektsåret, siden reglene er endret fra å beregne skjermingsgrunnlaget ut fra gjennomsnittlig innbetalt kapital (saldo ved begynnelsen av hvert kvartal) til å beregne ut fra innbetalt kapital ved utløpet av året, sktl 10-42(6)2.setn. Hansen får fremført skjermingsfradrag med ( ) x 0,03 = kr Hansens inngangsverdi for selskapsandelen reduseres til = pr neste år. Skjermingsgrunnlaget for neste år (X10 ) blir = kr

157 7 Larsens inngangsverdi (og skjermingsgrunnlag) for selskapsandelen forblir uforandret med kr Hans utbytte fra selskapet dekker både skatt av overskuddsandelen og skjermingsfradraget. Han har heller ikke gjort nytt innskudd eller tatt ut noe av innskutt kapital i selskapet i X9. Hansen må dessuten inntektsføre minst ,2 = fra sin negative saldo etter salget av enkeltpersonforetaket. (Også dette beløpet regnes som personinntekt fra næring, (se sktl 12-10, 2. ledd), men angår ikke inntekt og inngangsverdi mv i det ansvarlige selskapet. Spm. K Skattemessig balanse for selskapet pr X9: Først beregning av banksaldo pr : Bankinnskudd etter opptak av kompanjong = ( ), = Driftsinntekt - betalbare driftskostnader (1 517'- 300') = Utbetalt arbeidsvederlag til eierne Renteutgifter Eiernes kontantuttak utenom arbeidsvederlaget i X9 ( 2 x ) Bankbeholdning pr X9, sktl Saldo driftsløsøre* = = Bruttoformue, sum eiendeler Kassekreditt (uendret) Selskapets nettoformue *Formuesverdi av løsøre = saldoverdi, jf. takseringsreglene Hansens andel = 60% av = Larsens andel (40%) = Korrigering for skjev egenkapital: Privatuttaket på skulle ha vært fordelt 60:40, dvs kr til Hansen og til Larsen for å opprettholde forholdet mellom Hansens og Larsens egenkapital. Larsen er da 30 skjev (for å bruke et uttrykk fra pokerspillet), så Hansens formuesverdi blir = , mens Larsens verdi blir = , sum kr (Hansens negative saldo etter salg av enkeltpersonforetaket til ANSet påvirker ikke formuen hans, jf. sktl. 4-3, e.) NB: Se hvilken formuesøkning overgangen til ansvarlig selskap har medført for Hansen! Om en del av vederlaget ( ) ved omdanningen til ANS ble behandlet som vederlag for goodwill, så ville formuen i selskapet være mindre enn beregnet foran, siden goodwill ikke medregnes som formue, jf sktl 4-2f. (samme avskrivningssats, 20% på goodwill og eiendeler i saldogruppe c.) Forutsatt en goodwillverdi på (ved opptaket) blir løsningen slik: Overskudd i fellesregnskapet før avskrivninger =

158 - Avskrivning goodwill, saldogruppe b ,20 = Avskrivning gruppe c ,20 = Alminnelig inntekt til fordeling på deltakerne (Av dette er tatt ut som privatuttak. Den skattemessige egenkapitalen vokser da med i X9.) 8 Skattemessig balanse pr X9 for ANS-et ble da slik: Driftsløsøre 562,5' 0,80= Goodwill 125' 0,80 = Skattemessig egenkapital* Likvider, som før Kassekreditt, som før Sum Sum * Herav x 0, = på Hansen og x 0, = på Larsen. Goodwill regnes ikke som formue, sktl. 4-2 f. Selskapets formue blir nå: = Dette fordeles 60 : 40 på Hansen og Larsen. Deretter korreksjon for skjeve egenkapitalkonti. OPPGAVE 2 Del 1 Alminnelig inntekt Peder Ås X9, kl. 1, Særskilt ligning av ektefellene Brutto lønnsinntekt X9, 5-10, jf Ingen inntekt av boligen, heller ingen fradrag for kostnader Bankrenter, 5-20(1)b Avkastning livsforsikring, (X8) Renter tilbakebetalt skatt, 5-60, skattefritt 0 Bruttoinntekt Fradrag: Minstefradrag 43%, max, SSV 6-1) Pensjonsinnskudd, foretakspensjon 6-47b Fagforening, 6-19, (inntil i 2015), betalt beløp Reiseutgifter 6-44, ( ,50) = 0 Pensjonspremie, ledd bokstav c (max ) Alminnelig inntekt Peders personinntekt = brutto lønn, kr , sktl. 12-2a. Anna Næringsinntekt sykepenger, Ftrl 23-3, 3. ledd Uførepensjon, sktl 12-2, b, beskattes som lønn fra 2015, Ftrl 23-3(2)b Sum (= personinntekt) Minstefradrag pensjon, 6-32: 43% av Alminnelig inntekt

159 Særfradrag for uførhet er opphevet, tidligere sktl 6-81 = 0 9 (NB før skatteberegning må personfradrag etter 15-4 på fratrekkes.) Personinntekt for Anna, jf (Merk: ikke minstefradrag i sykepenger som erstatter næringsinntekt.) Trygdeavgift Anna: Næringsinntekt, sykepenger kr ,4% Uførepensjon kr ,2% Samlet trygdeavgift for Anna Merk at avgift skal svares med høy sats av sykepenger som erstatter næringsinntekt. F 23-3, 3. ledd. Del 2 Se sktl. Kap. 7 As bolighus inntektsåret X4 Boligen leies ut for mer enn kr hele året, og leieinntektene er skattepliktige og det gis fradrag for kostnader, også vedlikehold, for X4. Det har også vært skattepliktig leieinntekt i de to foregående årene, X3 og X2. I tre av de foregående fem år har det ikke vært skattepliktige leieinntekter. Etter sktl kommer vedlikeholdsutgifter inntil kr fullt til fradrag. Utgifter utover kr reduseres med 10% for hvert år uten skattepliktig leieinntekt i siste femårsperiode. Reduksjon 30%. Altså gis det fradrag for 70% av vedlikehold utover Leieinntekt i X4, sktl 5-20(1)a, jf 7-2(1)b Forsikring og avgifter fullt fradrag, 6-1(1) og Vedlikehold 7-10, fullt fradrag for de første Rest kr , 70% herav til fradrag Overskudd, alminnelig inntekt av boligen i X Bs bolighus inntektsåret X4 Boligen brukes i X4 som egen bolig. Ingen skattepliktig inntekt. Derfor ikke fradrag for noen del av utgiftene, jf sktl 6-1(1) og Cs hytte Hytta benyttes hovedsakelig som egen fritidsbolig. Etter sktl. 7-2, 2. ledd skal 85% av leieinntekt utover kr tas med i inntekten. 85% av leieinntekt utover kr blir ,85 = 5 100

160 10 OPPGAVE 2, del 3 - aksjesalg. sktl til Ingen av aksjene er børsnoterte. Jf. overgangsregel i tidligere selsktl Selskap A B C Anskaffelsestidspunkt jan. -86 mai. -87 juni -90 Anskaffelseskost Takstverdi UB Akkumulert RISK-beløp tom Aksjene i AS C hadde ikke vært i Livs eie i 3 år pr Altså kan hun ikke benytte takstverdien pr som inngangsverdi. Aksjene i A har hun betalt mer for enn takstverdien pr , altså vil hun ikke benytte takstverdien som inngangsverdi. For aksjene i B vil hun benytte takstverdien i stedet for egen anskaffelseskost, jf. tidligere selsktl Tap iflg. denne beregningen er imidlertid ikke fradragsberettiget, se sktl. 19-2, 2a. Salgssum for aksjene i A, oktober Kjøpesum jan Risk-beløp Foreløpig skattepliktig gevinst, sktl , 1. ledd Fremført skjerming fra x 0,03 = Fremført skjerming fra x 0,03 = Fremført skjerming fra x 0,03 = Fremført skjerming fra x 0,03 = Fremført skjerming fra x 0,03 = Fremført skjerming fra x 0,03 = Skattepliktig inntekt Realisasjonsverdi aksjer i selskap B (konkurs) = 0 Takstverdi pr = Risk-beløp i eiertiden Beregnet tap, sktl , 2. ledd Fradragsberettiget tap = kjøpesummen + RISK-beløpet, ( 19-2, 2. ledd a) Hvis alternativ inngangsverdi pr , beregnet etter tidligere selsktl. 10-2, nr. 4, første ledd (andel av samlet formuesverdi pr ), hadde vært høyere enn (kjøpesummen), kunne hun kreve fradrag for dette beløpet i stedet. (Her var formuesverdien pr , altså lavere enn kjøpesummen, og derfor ikke aktuell å bruke.) Salgssum for aksjer i selskap C = Kjøpesum juni Risk-beløp i eiertiden Foreløpig skattepliktig gevinst Fremført skjerming fra 2006 kr x 0,03 = 1 800

161 - Fremført skjerming fra 2007 kr x 0,03 = Fremført skjerming fra 2008 kr x 0,03 = Fremført skjerming fra 2009 kr x 0,03 = Fremført skjerming fra 2010 kr x 0,03 = Fremført skjerming fra 2011 kr x 0,03 = Skattepliktig gevinst Samlet skattepliktig gevinst ( A ) ( B) (C) ) = Forutsetter at omkostninger ved kjøp og salg av aksjene er inkludert i tallene ovenfor; kjøpskostnader som del av kostprisen og salgskostnader som fradrag i salgsummen. Skatten av aksjegevinsten utgjør 27%: ,27 =

162 OSL10.doc OPPGAVESETT 10 (R. H-94) LØSNINGSFORSLAG ajour v15 1 OPPGAVE 1 - Ole Jensen Alminnelig inntekt -X5 Salgsinntekter varer (ex mva) Leieinntekt forretningsbygg, egen bruk som bolig ikke lenger skattepliktig fordel, jf sktl 7-1 ( egen bolig) Sum skattemessige driftsinntekter Varekostnad i regnskapet Økt nedskrivning (fra 200' til 400') (Se sktl. 14-5, 2. ledd) -Lønn og feriepenger 6-1(1) Andre personalkostnader Korrigerte driftskostnader bygning a) Diverse kontorutgifter Driftskostnader biler Fordel privatbruk næringsbil b) Reiseutgifter selgere Skattemessige avskrivninger c) Tap på kundefordringer, fradragsberettiget d) Utgiftsført fra gevinst- og tapskonto e) "Næringsinntekt" i X5, ( Jf beregning av personinntekt) Renteutgifter netto ( ) = Resultat før fremført underskudd Underskudd fra K/S, ikke fradragsrett i annen inntekt lenger, kun fremføring til fradrag i overskudd på andelen senere år eller fradrag i gevinst ved realisasjon av andelen er tillatt, sktl Fremførbart underskudd fra X4, Jensens alminnelige inntekt i X Diverse beregninger som er innarbeidet i oppstillingen ovenfor: a) Driftskostnader bygning: reparasjon m/mva Avgiftsbehandlingen: Av bygningen brukes 60% i egen avgiftspliktig virksomhet. (Regnet etter areal.) Ole Jensen er frivillig registrert for utleieforholdet mval Det gis derfor fradrag for inng. mva på vedlikeholdsarbeider på utleid del, men ikke på egen boligdel. (utenfor lovens virkeområde). Det gis altså fradrag for = 90% av inng. mva på vedlikeholdskostnadene, jf. mval 8-2. (Fordeling etter areal, ikke etter leieverdi, F )

163 Regningen inkl. mva var på (med 25% mva ) ,25 = Fradrag for 90% av inng. mva = ,9 = Reparasjonsutgift etter red. med fradragsberettiget mva Forholdsmessig del som faller på egen bolig, jf 6-11: x 0,05* = Fradragsberettiget reparasjonskostnad * Iflg. Ot. Prp. nr 1, s. 17 skal fordelingsnøkkelen være leieverdi, ikke areal, Godkjenner også areal. (som iflg. samme kilde skal være fordelingsnøkkelen i fremtiden.) Dette beløpet skulle ha vært ført som driftskostnad, ikke Driftskostnader må da reduseres med ( ) = , mens skyldig mva reduseres med Driftskostnader bygning blir da = b) Privat bruk av næringsbil Maksimum tilbakeføring for privatbruk, jf. sktl. 6-12, 2. ledd. 75% av beregnede kostnader. Se også samleforskriften Teoretisk restsaldo med 17% saldoavskr, fom år X x 0,83 3 = Driftsutgifter egen bil (Inkl. reparasjon etter kollisjon!) +17% saldoavskrivning x 0,17 = Sum kostnader etter 6-12, 2. ledd Maksimum tilbakeføring ,75 = (NB! Dette er mindre enn standard fordel etter sktl ) c) Skattemessige avskrivninger til Gruppe a) kontormaskiner: (nyanskaffelse inkl. 25% mva) Saldo pr = Ny kontormaskin, kostpris ex mva = : 1,25 = Avskrivningsgrunnlag X % saldoavskrivning = Saldo til neste år Gruppe c) Vare- og lastebiler (forutsetter kun lastebiler): Saldo pr X Salgssum solgt bil Kjøpesum ex avgift ny lastebil Avskrivningsgrunnlag X % saldoavskrivning, sktl 14-43(4) fra

164 Gruppe d) Personbiler, inventar m.v. 3 Saldo pr Nyanskaffet personbil inkl. mva* Saldogrunnlag % saldoavskrivning herav % ekstra på nyanskaffelse x 0,10, sktl 14-43(5) Sum avskrivning saldo d *Ikke fradragsrett for mva på personbiler, jf. mval 8-4. Gruppe i) forretningsbygg Bygningen inneholder forskjellige typer areal. Når bygget ikke er seksjonert, skal hele bygget inn på én saldogruppe, se 14-41, 2. ledd. Egen boligdel skal holdes utenfor saldo, jf , 3. ledd. Bygget hører til på den saldogruppe som utgjør størst andel av bygget, beregnet etter leieverdi, jf , 2. ledd. (I denne beregningen holdes boligarealet utenfor siden eieren benytter dette selv. Om det var utleid, skulle boligarealet regnes sammen med forretningsdelen, som inngår i saldogruppe i.) Vi får da: (h) Bygg og anlegg (lager + garasje) = (i) Forretningsbygg (eget kontor + butikk) = 15% + 45% = 35% av leieverdi 60% av leieverdi Hele bygget minus boligdelen hører da til i saldogruppe i, forretningseiendom. For tiden er avskrivningssatsen 2% for forretningseiendom (gruppe i). Kjøpesum ex. tomten = ( ) = Boligdel skilles ut, 5% av leieverdien ): Kostpris avskrivbar del, inn på saldo i kjøpsåret Tidligere av- og nedskrivninger tom X Saldo pr X5 (avskrivningsgrunnlag for X5) Overført til saldo j tekniske installasjoner Avskrivningsgrunnlag saldo i % saldoavskrivning i X5 = Gruppe j) Tekniske installasjoner i bygget Saldo pr % saldoavskrivning herav Sum saldoavskrivninger i X5: Gruppe a, kontormaskiner Grupe c, vare- og lastebiler Gruppe d, personbiler, inventar mv Gruppe i, forretningseiendom Tekniske installsjoner i bygget Sum

165 4 d) Nedskrivning på kundefordringer UB -X5 Se skattelovens 14-5, 4. ledd m/tilhørende forskrift "Faktortallet" er 4. Tillatt skattemessig nedskrivning pr X5: ( ) = Realisert tap på fordringer i X Inntektsført skattemessig nedskrivning "UB" X Årets nye skattemessige avsetning for fremtidig tap Til fradrag i årets inntekt NB avsetningen i finansregnskapet kan godt være vesentlig høyere enn dette! e) Tap ved salg av næringstomt i X4, sktl (Gevinst- og tapskonto) Tapet (forrige år) er oppgitt til Dette gikk i inn på gevinst- og tapskontoen. Hvis saldo fra før var 0, ble beregningsgrunnlaget for årets fradragsføring lik tapet. Fradragsført i X4, 20% av = Saldo pr X5, 80% av tapet = Kan fradragsføres i X5, 20% av saldo Fremføres til X Beregning av personinntekt X5, sktl. kap 12 Næringsinntekt iflg. tidligere oppstilling (se s. 1) Renter på lån til finansinstitusjoner, jf ledd a, 2. p * Netto skjermingsgrunnlag (12-4 ) = , jf 2-12,2c - Skjerming x 4% = Personinntekt for Jensen * Så lenge skjermingsgrunnlaget er positivt gis det fradrag for rente på gjeld til finansinstitusjoner.

166 5 OPPGAVE 2 Lise Henriksen - Løsning Spørsmål 1 Etter lovens hovedregel skal registrering i avgiftsregisteret først skje når beløpsgrensen på kr (uten mva) er nådd, jf. mval 2-1(1). Inntil registrering er skjedd, kan hun ikke trekke fra inngående merverdiavgift på innkjøp, og hun kan ikke beregne utgående merverdiavgift på salget. (Avgiften på innkjøp blir en endelig kostnad, og hennes varer blir dyrere for avgiftsregistrerte kunder enn innkjøp fra registrerte leverandører.) I 3. termin X5 er beløpsgrensen nådd (overskredet), og registrering skjer. Avgiftsplikten inntrer for omsetning som overstiger kr Fradragsrett for inngående merverdiavgift gjelder fra registreringen, jf. 8-1 som sier at registrert næringsdrivende kan trekke fra inngående merverdiavgift. Fremgangsmåten for registrering som følger av lovens hovedregel, kan være nokså upraktisk. Det er to alternative fremgangsmåter som kan anvendes. Det ene er tilbakegående avgiftsoppgjør, der inngående merverdiavgift på driftsmidler og varer som fremdeles er i behold, kan trekkes fra i første avgiftsoppgjør etter at beløpsgrensen på er nådd, mval Det andre er registrering i avgiftsmanntallet fra første krone, dersom det er sannsynlig at omsetningen kommer opp i kr innen 3 uker eller det skal foretas betydelige anskaffelser, mval (Krever investeringer på minst , F ) Spørsmål 2 Løsningen baseres på tilbakegående avgiftsoppgjør. Avgiftssats = 25%. Omsetningen i mai/juni utgjør = eksklusive merverdiavgift. Avgiftsoppgjør for 3. termin: Utgående avgift for 3. termin % = Inngående avgift på lagerutstyr og varelager i behold pr. 30. april kan trekkes i fra, også avgift på annonsekostnader i januar. Fradragsberettiget mva blir: Varelager pr : % = Lagerutstyr: % = Varekjøp i juni: % = Annonsering (jan. + mai): % = Avgift tilgode etter 3. termin

167 6 Spørsmål 3 Det er fradragsrett for inngående avgift på varebil (klasse 2) til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Små varebiler (klasse 1) skal imidlertid behandles som personbil, derfor ingen fradragsrett for mva ved anskaffelse og drift av denne bilen, mval. 8-4, F 1-3-1(1). (Om bilen var noe større, klasse 2, måtte Lise foreta forholdsmessig fordeling etter mval 8-2, siden bilen også skulle nyttes privat. F 8-2-1flg. gir nærmere regler. Hovedregelen er fordeling etter bruk. 50% av inngående avgift kommer til fradrag. Ikke fradrag for de 50% som faller på privatkjøringen.) (Inn på saldo går altså som da blir avskrivningsgrunnlaget.) Inngående merverdiavgift på innkjøp av diesel må fordeles på samme måte. 0 fradrag for varebil klasse 1, forholdsmessig fradrag for stor varebil. Fradragsberettiget inngående merverdiavgift blir i så fall: kr % 0,50 = 313 (Som driftsutgift varebil føres da , = NB intet på privatkonto) Spørsmål 4 Lise driver også annen virksomhet, aromaterapi Aromaterapi anses som alternativ behandling, som iflg. mval 3-3 ligger utenfor lovens virkeområde. Lise får nå forholdsvis fradrag for inng. mva på fellesanskaffelser, jf mval 8-2 og F Forskriften angir at den avgiftspliktige kan velge mellom faktisk bruk eller omsetningsfordeling. Når faktisk bruk er kjent, skal denne fordelingsnøkkelen brukes. Ellers benyttes fordeling etter omsetning. I dette tilfelle lønner det seg med fordeling etter bruk, hvorved 50% av inngående avgift på telefonregningen kommer til fradrag. Beløpet blir: % 0,50 = 563 Spørsmål 5 Når arkivmapper tas i bruk i terapipraksisen, skjer det uttak av varer fra lager innenfor mvalovens virkeområde til bruk utenfor lovens virkeområde. Det oppstår plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift etter mval Avgiftsgrunnlaget settes til omsetningsverdi til kunder, jf. mval 4-9(1), fordi varene utgjør regulære salgsvarer for Lise Henriksen. Avgiftsbeløpet blir % = 750. (Utg. mva for handelsvirksomheten.) For terapipraksisen blir da = utgiftsført som driftskostnad.)

168 OPPGAVE 3 Spørsmål 1, alminnelig inntekt og personinntekt for Marie, fordeling på kommunene Eiendom i Kongsberg X4 (stedbunden skattlegging, 3-3, 1. ledd) Eiendommen har vært utleid siden 15. mai X3. Det har da vært skattepliktig leieinntekt i X3, (antar utleie for mer enn kr ) - og det er også skattepliktig leieinntekt i X4. Se sktl. 7-2(1) b. Det gis fradrag for kostnader, sktl 6-1(1) og 6-11, også vedlikehold. Fire år uten skattepliktig leieinntekt i foregående fem-års-periode, gir reduksjon i fradrag for vedlikehold med 4 10% av utgifter over , se Leieinntekt X Vedlikeholdsutgifter i alt % av ( ), Fradrag for vedlikeholdsutgifter Øvrige driftskostnader, fullt fradrag Netto overskudd utleie, (Kongsberg) Beregning av skattemessig tap ved salg av eiendommen Tap er fradragsberettiget etter sktl. 6-2, jf. 9-4, siden gevinst hadde vært skattepliktig - ikke egen bolig i ett av de to siste år før salget, jf. sktl. 9-3, 2. ledd b. Kjøpesum 1988 inkl. omkostninger Påkostning 1990, inkl. eget arbeid, jf. 5-15, 1. ledd, j nr Inngangsverdi* Netto salgssum Tap, fradragsberettiget *Merk at det ikke skal foretas kostprisregulering etter 9-8, når salgssummen er lavere enn historisk kostpris inkl. påkostninger. Også gevinst/tap v/salg av fast eiendom er underlagt stedbundet beskatning, sktl Overskudd v/utleie i Kongsberg Tap v/salg i Kongsberg, sktl. 6-3, 2. ledd Inngår i fordelingsfradrag Oslo/Bærum ( 6-90, 1. ledd b) (Alminnelig inntekt Kongsberg er altså 0.) Næringsinntekt Oslo, 3-3. (før renter) = ( ) = Forutsatt lignet på Peder, jf. oppgaveteksten, 10% av = = Maries næringsinntekt Oslo før renter Fordelingsfradrag: 6-90: Betalte renter på boliglån i X4 = Påløpte renter pr X Påløpte renter pr X Påløpte boligrenter i X4, jf. 14-2, 2. ledd Påløpte renter kassekreditt Underskudd Kongsberg

169 Sum fordelingsfradrag Marie har ingen inntekt til beskatning i bostedskommunen. Inntekt av boligen i Bærum er ikke skattepliktig, jf 7-1. Hele fordelingsfradraget må derfor fratrekkes inntekten i Oslo. Alminnelig inntekt, Oslo, blir da = Personinntekt: (sktl. kap. 12) Næringsinntekt før fordeling mann / kone renter på gjeld innenfor skjermingsgrunnlaget (NB bare renter ført i regnskapet, jf Fin.dept. uttalelse desember 2006) Næringsinntekt redusert med renter av gjeld som har redusert skjermingsfradraget Skjermingsfradrag av netto skjermingsgrunnlag ( ) x ½ x 4% = Personinntekt Herav lignes 10% på Peder Personinntekt Marie Spørsmål 2 - Maries skatter for X4 Forutsetter særskilt ligning, begge ektefeller i klasse 1, sktl. 15-4, satser for 2015: Skatt av alminnelig inntekt = ( ) 0,27 = Trygdeavgift, høy sats = ,4% = Toppskatt, inntekten er under fribeløpet 0 Sum inntektsskatt X Spørsmål 3 Alminnelig inntekt for Peder X4 Lønn X4 ( 5-1) Minstefradrag, 6-32, max Fagforeningskontingent, 6-20, max Tjenestepensjon innskudd, 6-47 b Netto lønnsinntekt (Bærum) Andel næringsinntekt i Oslo (NB Ikke personinntekten!) Alminnelig inntekt Personinntekt Peder X4 Brutto lønn (mellomsats) = Andel beregnet personinntekt næring i Oslo (høy sats) = Samlet personinntekt X Spørsmål 4 Peders bruttoskatter: Trygdeavgift ( x 8,2%) + ( x 11,4%) = Toppskatt ( ) x 0,09 = Sum =

170 1 OSL11.doc (à jour v15) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - Årsoppgjør for X5 Andersen & Co. AS Note A) Varekostnad i finansregnskapet Redusert regnskapsmessig nedskrivning fra IB til UB Skattemessig varekostnad B) (Disse opplysningene trengs ved beregning av arbeidsgiveravgift av Ole Andersens lønn.) D) + E) Skattemessige avskrivninger til 14-48: (Behandlingen av merverdiavgift kommenteres etter talloppstillingene) Saldogruppe a, saldo pr Ny kopieringsmaskin, jf mval 8-1: ( : 1,25) Avskrivningsgrunnlag X % avskrivning Restsaldo til X Saldogruppe c, saldo pr Solgt lastebil (momsfritt)* Ny varebil kl 1, mval 1-3(2)a, F ,b Kjøpt brukt lastebil (momsfritt)* Avskrivningsgrunnlag % avskrivning = Restsaldo (Forutsetter bare varebiler på saldo c med unntak av årets kjøpte lastebil.) Ekstra avskrivning på lastebilen fra 2015, sktl 14-43(4): Kr x 0,02 = Restsaldo etter ekstraavskrivning Sum avskrivning saldo c: = Saldogruppe d, saldo pr Markedsverdi firmabil overført til Oles kone, 5-2 1) og 14-44, 5. ledd Ny personbil inkl. mva* Avskrivningsgrunnlag % avskrivning herav % ekstra på nyanskaffelse, sktl 14-43(5) Restsaldo

171 2 1) Underprisen ( ) er ikke veldig stor, men det er nok meningen at vi her skal anvende uttaksbeskatning. Hele verdien kan nedskrives på saldo. Underprisen (22 600) behandles som aksjeutbytte, siden det er hovedaksjonærens kone som har overtatt bilen, sktl , 2. ledd. Det kan eventuelt diskuteres om beløpet skulle behandles som lønn til Ole, siden han også arbeider i selskapet. Samlede skattemessige avskrivninger: gruppe a gruppe c gruppe d ( ) Sum (Skattemessige - regnskapsmessig avskrivninger = = ) *Om mva på nyanskaffelsene Bedriften driver varehandel og er dermed innenfor mva-lovens virkeområde, slik at den har fradragsrett for inng. mva, jf. MVAL 8-1. Salg av brukt bil (tidligere registrert her i landet) er fritatt for mva, jf. 6-6(2). Derfor blir det heller ikke mva ved kjøp av brukt bil. (Tidligere registrert her i landet!) Anskaffelse av personbil gir ikke rett til fradrag for mva, jf. MVAL 8-4. Varebil klasse 1 behandles som personbil, jf F (b). F) Skattemessig nedskrivning kundefordringer (Sktl. 14-5, 4. ledd.) ( ) Tillatt nedskrivning i UB = = Beregnet tillatt skattemessig nedskrivning pr X5 = Skattemessig nedskrivning pr X5 var Realisert tap i X5 utgjør Rest av tidligere skattemessig nedskrivning Fradragsrett for tap på kundefordringer i X5* * Eller slik: ( ) = (Dette er = mindre enn det som er ført i finansregnskapet.) Kan også beregnes slik: Realisert tap på kundefordringer i året = Endring i skattemessig nedskrivning fordringer ( ) = Skattemessig fradragsberettiget tap i år

172 Spørsmål 1 - Selskapets alminnelige inntekt i X5 Den lettest forståelige fremgangsmåten er formodentlig å lage en "skattemessig resultatkonto". 3 Driftsinntekter, alt skattepliktig Skattemessig varekostnad Lønn m.v Diverse driftskostnader Skattemessige avskrivninger Tap v/salg personbil (regnskapsmessig tap!) 0 Tap på fordringer (skattemessig) Skattemessig driftsresultat Mottatt aksjeutbytte fra datterselskap, sktl 2-38 Fritaksmodellen * 000 Utdeling av utbytte mellom konsernselskaper inngår ikke lenger i grunnlaget for 3% inntektsføring. +Andel inntekt KS Torgtunet, ,10 = 1) Utdeling fra KS Torgtunet, sktl ) 000 *3% av utdeling omfattet av Fritaksmodellen (sktl 2-38(6)) skal inntektsføres, men for utdeling fra deltakerlignet selskap skal utdelingen reduseres med skatt på andel av alminnelig inntekt før 3% beregnes ( ( ,27)) 0,03= Renteinntekter - renteutgifter ( ) Inntekt X5, før underskuddsfremføring Fremført underskudd fra X4, sktl Alminnelig inntekt X Noen kommentarer: 1) Inntekt fra kommandittselskap. Deltakerne lignes for sin del av selskapets alminnelige inntekt, jf. sktl. 2-2, 2. ledd b og 10-41(1). Utbytte fra KS-et (utdeling av en del av overskuddet til deltakerne) skattlegges hos privatpersoner etter Aksjeselskaper har ikke skatteplikt etter samme paragraf, og hadde tidligere heller ikke etter noen andre bestemmelser. Fra 2012 omfattes utdeling fra deltakerlignet selskap av 2-38(6). 2) Nedskrivning på aksjebeholdningen, , gir ikke rett til inntektsfradrag. (Ikke realisert tap, sktl Tap ved realisasjon av aksjer er uansett ikke fradragsberettiget når selgeren er et AS, jf 2-38.) Beregnet skatt for selskapet for X5: Skatt av alminnelig inntekt (betalbar skatt) = ,27 =

173 4 Alternativ beregning av selskapets alminnelige inntekt: Driftsresultat iflg. foreløpig resultatkonto Økt varekostnad (= redusert nedskrivning i finansregnskapet) Økte avskrivninger ( ) Tilbakeført tap ved salg av personbil Redusert tap kundefordringer ( ) Skattemessig driftsresultat Resten som ovenfor: + Utdeling fra Torgtunet KS, 3% Andel alminnelig inntekt KS Torgtunet X5 = Renteinntekter - renteutgifter Fremført underskudd fra X Alminnelig inntekt Litt om endring i utsatt skatt: Vi kjenner til endring i forskjell mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi av anleggsmidler, kundefordringer og varebeholdning: Endring (økt) midlertidig forskjell varer (fra 800 til 300) = Skattemessig avskrivning anleggsmidler utgjør nedskrivning med salg / uttak = Reduksjon i skattemessige verdier RM avskrivning anleggsmidler RM verdi er redusert med verdi solgte eiendeler ( ) Reduksjon regnskapsmessige verdier Økt midlertidig forskjell anleggsmidler ( ) = Redusert midlertidig forskjell kundefordringer = Samlet øking midlertidige forskjeller eiendeler Fremført underskudd er oppbrukt, økt midlertidig forskjell Samlet endring midlertidige forskjeller Dette gir økt utsatt skatt x 0,27 = Spørsmål 2 Arbeidsgiveravgift av Ole Andersens godtgjørelse fra selskapet: Lønn til Ole Andersen Firmabil med listepris kr , 5-13 Se F-SKD 5-13 for 2015: x 0,30 + ( ) x 0,20 = Brutto avgiftspliktig lønn Arbeidsgiveravgift herav x 0,141 =

174 5 Spørsmål 3 Skatt på aksjeutbytte for Ole Andersen X5, Ole eier 60% av aksjene. Sktl og 10-12: Ole Andersens utbytte i X5: Ordinært utbytte fra X4 i mai 60% av kr = Tilbakebetaling ved opp- og nedskrivning om høsten 10-11: x 0,6 = Underpris ved salg av personbil til Oles kone = Samlet utbytte i X Han har aksjer med inngangsverdi kr pr. aksje (arveavgiftsgrunnlaget fra 1985, sktl 9-7, ingen kontinuitet for inngangsverdi og skjermingsgrunnlag etter sktl i 1985). Han kunne brukt formuesverdi pr. aksje pr akkumulert RISK som skjermingsgrunnlag, se overgangsregel i kap. 10 i skatteloven, men her er det lavere enn arveavgiftsgrunnlaget og derfor ikke aktuelt. (Kan ikke bruke takstverdien eller andel egenkapital som skjermingsgrunnlag, bare eventuelt som inngangsverdi ved gevinstberegning.) Skjermingsgrunnlaget blir da kr ( ) x = kr Med 3% skjermingsrente blir da skattepliktig utbytte ( x 0,03) = Skatten blir da x 0,27 = Spørsmål 4 - Petter selger 500 aksjer den X6 - gevinstberegning Beregning av inngangsverdi pr X6: (sktl til Tidligere RISK-regler) Oppregulert verdi pr. aksje basert på: Historisk kostpris Takstverdi -92 Verdi ved erverv, sktl. 9-7 og 5-50, 3. ledd (NB - arvet før 1992, se bort fra aal. 11A og sktl 10-33) Taksert verdi pr , tidligere selsktl RISK-regulering for årene før X5, sktl Oppregulert verdi pr. aksje pr X6 og pr X Gevinst ved salg for kr pr. stk. = ( ) 500 = Takstverdien eller beregnet egenkapital pr. aksje pr kan ikke benyttes som basis for inngangsverdi i en tapsberegning, jf. sktl. 19-2, 2. ledd a. Ettersom "oppregulert verdi" basert på formuesverdi pr er lavere enn Petters egen historiske kostpris (arveavgiftsgrunnlaget fra 1985), benyttes kr som inngangsverdi i en eventuell tapsberegning. Med salgssum lik kr pr. aksje (- som er mer enn 2 450) blir det altså ikke noe fradragsberettiget tap. Salg for pr. stk. gir skattemessig resultat = 0. Eventuelle salgsomkostninger kommer særskilt til fradrag i gevinsten.

175 6 Kommentarer til løsningen av oppgavesett 11: Se på : Foreløpig resultatkonto for Andersen & Co AS for X5: Driftsinntekter Varekostnad A) Lønn m.v. B) Diverse driftskostnader C) Ordinære avskrivninger D) Tap v/salg av personbil E) Tap på kundefordringer F) Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader: Andel overskudd Torgveien 6 AS G) Mottatt utbytte ( X4) KS Torgtunet G) Renteinntekter Rentekostnader Resultat før ekstraordinære poster Nedskrivning på aksjebeholdning H) Resultat før skattekostnad og tilleggsopplysning D og E i oppgaven: D) og E) Firmaets "gamle" personbil, anskaffet i X2 for kr , ble i januar X5 solgt til Ole Andersens kone for , som tilsvarte beregnet skattemessig nedskrevet verdi (saldo) for bilen.(skattemessig avskrivning var i de aktuelle årene 20% pr. år). Regnskapsmessig var bilen avskrevet med 10% av kostpris pr. år i 3 år. Bokført verdi på salgstidspunktet var altså ,7 = Mens salgssummen var ,8 3 = Regnskapsmessig tap, jf. resultatkontoen Markedsverdien av bilen var på salgstidspunktet Alle formaliteter i forbindelse med salget er klarert, også overfor de andre aksjonærene i selskapet.

176 7 Er den regnskapsmessige behandlingen av salget korrekt? Prøv å beregne alminnelig inntekt ved å ta utgangspunkt i resultat før skattekostnad og korrigere for endring i midlertidige forskjeller og permanente forskjeller. Du vil få en differanse i forhold til tidligere beregnet inntekt på kr Finansregnskapet må rettes! Som salgsvederlag må vi føre , bilens virkelige verdi, differansen på = må føres som utbytte, ikke som tap ved salg av bilen! (Det regnskapsmessige tapet ved salg av bilen blir da = ) OPPGAVE 2 - Personalkonsult AS Spørsmål 1 - Avgiftsoppgjør for 1. termin X6 Personalkonsult AS driver kursvirksomhet, som er omsetning utenfor merverdiavgiftslovens virkeområde, mval 3-5(1), og salg av videokassetter og lærebøker, som er omsetning innenfor lovens virkeområde, 3-1(1). Lærebøker er fritatt for avgift ved salg til sluttbrukere, jf. mval 6-3(1). Omsetningen fordelte seg i X5 prosentvis slik: Kurs (utenfor mva. lovens virkeområde) 50% Salg av videokassetter og boksalg (innenfor) 50% (NB: Også boksalg som er fritatt for mva, er innenfor lovens virkeområde, siden bøker er varer, jf. mval. 3-1(1).) Fordelingen kan brukes ved forholdsmessig fordeling av inngående avgift ved anskaffelser under ett, jf. mval 8-2, og F.(forskriften) Behandling av de ni momenter i oppgaven: 1. Kursvirksomhet er utenfor lovens virkeområde, og utgående merverdiavgift skal ikke beregnes. Kursmateriell i form av ringpermer o.l., utgjør isolert sett salg av avgiftspliktig vare, men inngår i denne forbindelsen som del av kursvirksomheten slik at det ikke svares utgående mva av verdien av dette, 3-5(2). Inngående avgift på anskaffelsen av kursmateriell er derfor ikke fradragsberettiget, Faktura for videokassetter anskaffet for videresalg representerer anskaffelse til bruk i avgiftspliktig virksomhet (varekjøp), og inngående avgift på x 0,25 = kr er fradragsberettiget, jf. mval Forskudd fra kunde vedrørende bestilling av kassetter er ikke omsetning, jf. definisjonen av omsetning i mval 1-3(1)a, og derfor ikke avgiftspliktig. Se også mval 15-9(1). Salget bokføres ved levering i april, slik at mva beregnes i andre termin X6, Bokføringsforskriften av nr

177 8 4. Det følger av "ordentlig regnskapsførsel" at regnskapet skal være ajour, og avgift skal også beregnes i samsvar med dette kravet, jf. mval 15-9(1). Se bokføringsforskriften 5-2-2; faktura skal utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering. 5. Annet salg av videokassetter skal avgiftsberegnes med: ,25 = (mval 3-1(1)). 6. Trykking av lærebok gir rett til fradrag for inngående avgift med ,25 = kr 3 750, jf. mval 8-1. Salg av bøker til sluttbrukere skal ikke avgifts-beregnes (mval. 6-3(1), men salg til videreforhandlere må avgiftsberegnes på vanlig måte etter 3-1(1) med: ,25 = kr Inngående merverdiavgift på anskaffelse av datamaskin kan fordeles forholdsmessig, mval 8-2(1). Hovedregelen er etter bruk, jf. 8-2(1). Dette er neppe mulig å beregne i dette tilfellet, og da kan fordeling etter fjorårets omsetning foretas, jf. forskriftens Fradrag for 50%. (Også annen løsning kan godtas!) Samlet inngående avgift: ,25 = % til fradrag: Overheadprosjektør antas å skulle brukes kun i kursvirksomheten, og avgift er ikke fradragsberettiget (utenfor lovens virkeområde). 8. Telefonregningen og kontorrekvisita. Mva på disse regningene må kunne fordeles etter omsetning. (F ) Fradrag for inngående mva utgjør: ( ) 0,50 0,25 = Drift av bedriftskantine er utenfor lovens virkeområde, og ingen avgift skal beregnes av salget, og ingen fradragsrett foreligger for inngående avgift på matvarekjøpet. (Bedriftskantiner kan neppe sies å drive næring. Slik virksomhet gir ikke overskudd, og staten kan, dersom virksomheten registreres som avgiftspliktig, risikere å subsidiere kantinedriften. Det er ingen endring i rettstilstanden fra før avgiftsreformen. Finansdepartementet har den 29. juli 2001 presisert at servering i bedriftskantiner ikke kan anses som næring. Slik omsetning skal derfor ikke avgiftsberegnes, og det er ikke fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelser av matvarer som skal benyttes til servering i kantinen.)

178 9 Sammendrag av avgiftsoppgjøret for 1. termin X6, jf. mval 15-1 Post 5, salg videokassetter Post 6, boksalg i siste ledd Post 6, boksalg til bokhandlere Samlet omsetning innenfor lovens virkeområde Avgiftsfri omsetning (post 6, "siste ledd") Avgiftsgrunnlag 1. termin X Utgående merverdiavgift ,25 = Fradragsberettiget inngående avgift: Post Post Post Post Skyldig avgift for 1. termin X Spørsmål 2 - Utleie av videokassetter - avgiftsspørsmål Utleie av videokassetter er avgiftspliktig omsetning som utleie av varer, jf. mval 3-1(1).

179 OSL12 (v15) OPPGAVESETT 12 (R. V-96) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - ABC RISTORANTE ANS (Satser for 2015 er benyttet) Spørsmål 1: Får deltakerne personinntekt fra selskapet? (jf sktl. kap. 12) Reglene om beregnet personinntekt (Foretaksmodellen) gjelder bare for innehavere av enkeltpersonforetak. Arbeidsvederlag som ytes til deltaker i deltakerlignet selskap (f. eks et ANS) regnes som personinntekt, jf sktl 12-2 f. Personinntekt fra selskapet blir da: For Andersen kr For Berntsen kr For Carlsen kr Disse beløpene må vi også ta med ved fordelingen av selskapets alminnelige inntekt mellom deltakerne. Spørsmål 2 Samlet personinntekt for deltaker Andersen for år X6: Lønn fra entreprenørselskapet ( 12-2 a) Arbeidsvederlag fra ANS ( 12-2 f) Samlet personinntekt Spørsmål 3 Andersens bruttoskatt for X6 (satser for 2015) Trygdeavgift av lønn x 0,082 = Trygdeavgift av arbeidsvederlag x 0,114 = Toppskatt ( ) x 0,09 = Samlet bruttoskatt Høy sats for arbeidsvederlag fra ANS, dette er næringsinntekt, jf Ftrl. 23-3, 2. ledd nr 3. (ANS-et betaler ikke arbeidsgiveravgift av arbeidsvederlag til eier av ANS, det er ikke lønn. I kommandittselskap kan vederlag til arbeidende kommandittist behandles som lønn.) Spørsmål 4 Alminnelig inntekt for Andersen (eierandel 50%) Vi beregner først Andersens andel av alminnelig inntekt fra selskapet: Andersens andel av selskapets inntekt etter eierlønn : 2 = Andersens arbeidsvederlag fra selskapet Andersens andel av selskapets alminnelige inntekt før tillegg pga utdeling

180 Andersen har tatt ut utbytte med kr , sktl 10-42, 3.ledd; beskatning av utdeling Mottatt overskuddsutdeling (altså i tillegg til arbeidsvederlaget) Beregnet skatt av overskuddsandelen x 0,27 = Skjermingsfradrag x 4% = Uttaket fører til et tillegg i alminnelig inntekt på Andersens alminnelige inntekt blir da : Andel alminnelig inntekt fra selskapet (før utdeling) Lønn skattepliktig del av uttaket (kapitalinntekt)* Renteinntekter (utenom ANS-et) Sum inntekt før fradrag Minstefradrag i lønn, max Renteutgifter boliglån Underholdsbidrag til tidligere ektefelle Alminnelig inntekt i X Spørsmål 5 Fordeling av alminnelig inntekt mellom Oslo og Bærum Fra 2015 skattlegges all inntekt fra ANS i boligkommunen, sktl 3-3(9). Det blir derfor ingen fordeling. All inntekt skattlegges i boligkommunen, Bærum. 2

181 Spørsmål 6 Andersens netto formue fordelt på kommuner. Fra 2015 skattlegges all formue fra ANS i boligkommunen, sktl 3-3(9). Det blir ingen fordeling mellom kommuner. All formue skattlegges i Bærum. ANSets formue: (Se sktl 4-40 om ligningen på deltakerne av selskapets formue) Inventar og utstyr, Takseringsreglene 2-1-2, saldoverdi Goodwill, sktl ledd f 00 Varebeholdning Fordringer 4-15, antatt virkelig verdi Bankinnskudd Brutto formue på selskapets hånd Skyldig mva og skattetrekk Annen gjeld ( d) Netto formue hos selskapet Andersen eier 50% av selskapet x 0,50 = Skjev egenkapital ( x 0,5) = Formuesverdi selskapsandel Ligningsverdi enebolig Bankinnskudd pr Sum bruttoformue Samlet egen gjeld, pantelån bolig Netto formue i alt (Fribeløp formue = kr både ved kommune- og statsskatteligningen, SSV 2-1 og 2-3 slik at skatten blir nå 0.) Spørsmål 7: Gevinst ved salg av selskapsandel, sktl C mottar netto vederlag fra A Cs inngangsverdi for selskapsandelen pr X6 er oppgitt til Cs skattepliktige gevinst ved salget, skattepliktig i salgsåret, 10-44, 4. ledd Merk at Cs inngangsverdi for selskapsandelen ikke øker med andel av tilbakeholdt overskudd. (Men egenkapitalposten opptjent kapital for andelen øker med tilbakeholdt overskudd.) Det er heller ikke angitt at han har skutt inn ny egenkapital i selskapet i løpet av året. Cs uttak i X6 var større enn skatt av inntektsandelen + skjerming (jf. beregningen for A foran). C har derfor ikke noen økt inngangsverdi eller fremført skjermingsfradrag fra X6, og forutsetningsvis heller ikke fra tidligere år. Beregningen foran forutsetter, som rimeligst er, at den skjeve egenkapitalen (C skylder til A) ikke skal gjøres opp særskilt, utenom salget av andelen. 3

182 Kjøperen av andelen overtar Cs skattemessige egenkapital, som altså gir et fradrag på i formuesverdi. (Jf tillegget for A foran.) Salgsgevinsten skal skattlegges i selgerens bostedskommune, Bærum, sktl 3-3(9). Salgssummen for 1/4 av selskapet virker umiddelbart svært høy - sammenliknet med verdiene for eiendelene. Sammenlikner vi derimot salgssummen med overskuddet av virksomheten, vel på en 25%-andel, er beløpet neppe urimelig, ca. fem ganger ett års overskudd. Størstedelen av betalingen er altså betaling for forretningsverdi (goodwill), men kan likevel ikke avskrives som goodwill, men inngår i kjøperens inngangsverdi for selskapsandelen. As inngangsverdi etter oppkjøpet 10-44, 3. ledd: A hadde inngangsverdi for sin 50%-eierandel pr X Denne er ikke forandret pr x7 Han betaler så for oppkjøpt 25%-andel fra C Inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for 75% eierandel pr X NB merk at vi ikke har noe FIFU-system for andeler i ANS, slik som for aksjer. (sktl 10-36) Om Andersen nå selger eksempelvis 30% av sin selskapsandel ( 0,30 x 75% = 22,5% av selskapet), så er inngangsverdien for det solgte 0,3 x = Spørsmål 8 Gevinst om Andersen straks solgte halvparten av sin eierandel Salgsvederlag for halve selskapsandelen Inngangsverdi, jf. ovenfor x 0,50 = Skattepliktig gevinst Spørsmål 9 - Deltaker B dør og datter arver 25% av selskapet den X7 Deltaker Bs inngangsverdi for selskapsandelen = kr Deltaker B har ikke skjev egenkapital. ( x 0,25 = som er likt med hans skattemessige egenkapital) Forutsetter ingen uttak eller innskudd i selskapet mellom X6 og dødsdagen. Det fastsettes ikke arveavgift lenger så spørsmålet blir betydelig redusert fra * Inngangsverdi for selskapsandelen overtas fra arvelateren slik at her blir den kr ifølge kontinuitetsprinsippet, sktl og jf (I et selskap der en stor del av verdien skyldes egenutviklet forretningsverdi (goodwill), vil en arvings inngangsverdi bli uforholdsmessig lav! Om Birgitte noen gang selger selskapsandelen, blir det en meget betydelig gevinst.) 4

183 Spørsmål 10 Inngangsverdi hvis gjenlevende ektefelle overtok selskapsandelen. Se sktl 10-46, jf 10-33, 2. ledd. Kontinuitetsprinsippet for aksjer og selskapsandeler. Konas inngangsverdi ville bli kr , skattemessig kontinuitet se sktl Det gjør ingen forskjell om selskapsandelen inngikk i felleseie eller var mannens særeie. OPPGAVE 2 - BYGGENGROS AS, AVGIFTSBEHANDLING Byggengros driver varehandel og er derfor mva-pliktig etter mval. 11-1, jf. 3-1(1), og har generell fradragsrett for inng. mva etter 8-1. Moment 1: Kjøpt sag m/kontantrabatt (til bruk i virksomheten) Behandling av fakturaen (mval 8-1 ) Fradrag for inng. mva ,25 = Sagen benyttes i den avgiftspliktige virksomheten, derfor fradrag etter 8-1 Netto kjøpesum kr føres som anskaffelseskost for anleggsmiddel. Selgeren skal beregne mva av salgssummen før fradrag for rabatt, mval. 4-2(2). Rabatten skal komme til fradrag i den utstrekning den blir effektiv. Dette må da gjøres som en korreksjon av tidligere bokførte beløp både hos kjøper og selger. Rabatten blir ,25 0,02 = 500 betaling = Mva av rabatten = /125 = 100 1/5 av bruttobeløpet Rabatt ex mva 400 Inng. mva korrigeres (reduseres) med 400 0,25 = 100. Kostpris for driftsmidlet reduseres med 400. I alt blir da resultatet slik: (+ = debet, - = kredit) inng. mva driftsmidler leverandører bank Faktura Rabatt v/betaling Sum (Inn på saldo går altså ) 5

184 Moment 2: Byggengros tar tilbake varer solgt med salgspant Merverdiavgift som tidligere er beregnet på kredittsalg, kan tilbakeføres når fordring på kunden må avskrives som tapt, jf.mval. 4-7(1) Opprinnelig fordring = ,25 = (herav i utgående mva). En tilsynelatende logisk måte å behandle problemet på var da å anse det første salget som annullert, og tilbakeføre hele mva-beløpet. Verdien av gjenstanden som ble tatt tilbake, dekket da av gjenstående tap. Deretter beregnes 25% utg. mva av salgssummen når den brukte maskinen selges til en annen kunde. Vi får da: Brutto fordring inkl. mva Tilbakefører mva, transaksjonen "annullert" Restfordring Verdi av maskin tatt tilbake ("Varekjøp uten mva") Føres som tap på fordringer Utg. mva ved nytt salg = ,25 = Nettovirkningen ble da at Byggengros skulle ha tilbake = i mva og reduserte sin inntekt med et tap på kunder med kr Praksis er imidlertid at verdien av maskinen skal behandles som delvis vederlag fra kunden i den første transaksjonen, slik at tilbakeføring av mva bare skjer for den delen av salgssummen som ikke ble betalt. Oprinnelig krav ,25 = Vederlag, verdi av tilbakelevert maskin Tapt fordring inkl. mva Herav merverdiavgift /125 = /5 = Dette beløpet refunderes i mva-oppgjøret Fradragsføres som tap på krav (ex avgift) Ved nytt salg av maskinen for beregnes 25% = kr som ny utgående mva. Netto tap på fordringer blir nå kr større for Byggengros enn i det første alternativet. Netto mva tilbake blir nå = i stedet for som ovenfor. Denne sist viste fremgamgsmåten er altså den "rette", men kandidatene må få positiv uttelling også om de har valgt den første varianten. Se Kommentarutgaven Gjems-Onstad/Kildal 2005 s. 38. (Når en skal vurdere rimeligheten av de to alternative fremgangsmåtene, bør en kanskje også ta i betraktning at gartneriet har fått fradrag i sitt avgiftsoppgjør for mva med selv om kjøpesummen aldri ble betalt! ) 6

185 Moment 3: Purregebyr og morarenter Etter mval. 4-2(1) skal det i mva-grunnlaget inkluderes "alle omkostninger ved oppfyllelse av avtalen". Forsinkelsesrenter som betales fordi kunden betaler senere enn avtalt, kan ikke ses på som en slik kostnad. Ikke mva på purregebyr og rentetillegg, mval. 4-1(2) b og c. (Se Gjems-Onstad/Kildal 2005 s. 330.) Moment 4: Bestilte varer, forskuddsbetaling Det har ikke skjedd noen omsetning ennå, følgelig skal det verken bokføres noe salg eller beregnes utg. mva., se mval og bokføringsloven med forskrift ( nr 1558) 5-2-2, jf om forskuddsfakturering. Normalt ikke lov å forskuddsfakturere. Moment 5: Betalt forskudd ved utvidelse av lagerbygg Se bokføringsforskriften (og 5-2-6) Forutsatt at arbeidet er kommet i gang, og entreprenøren har levert en regning for arbeid under utførelse, skal mva inkluderes i regningen/notaen el.l. I så fall blir løsningen hos Byggengros: Fradrag for inng. mva = ,25= Dreier det seg om et rent "finansielt forskudd" - nærmest et lån til entreprenøren - eller en sikkerhetsstillelse - før byggearbeidet er påbegynt, skal det ikke beregnes mva på dette stadiet. Når det ikke er beregnet utg. mva hos selger - som har mottatt forskuddet - blir det heller ingen mva-behandling hos kjøper. Moment 6: Salg til sportsforening (idrettslag). Diverse reklameytelser. (Idrettslaget er registrert, dvs. avgiftspliktig omsetning over pr. år, jf. 2-1(2) dersom de hører til i de to øverste divisjonene i fotball for menn, ellers over ) Sportsklubben har betalt netto for materialene og levert en motytelse i form av reklame for Byggengros. (Firmamerke påsydd fotballdraktene.) Begge ytelsene må behandles som salg til full pris, jf. mval. 1-3(1)a og 4-1, jf Salgssummen for materialene blir da kr mva. Utg. mva for materialer = ,25 = Byggengros må utstede faktura på dette beløpet (kr ), ikke på netto-beløpet (5 000) etter motregning mot reklameverdien. Reklamesalg er mva-pliktig, jf. 3-1(1). Mva på reklametjenester er fradragsberettiget etter 8-1. Fradrag for inng. mva for draktreklamen = ,25 =

186 (Jf. kravet til salgsdokument foran. Se bokføringsforskriften osv.) Leie av reklameplass på stadion 3-11(2)d Annonse i klubbavis Sum ex mva Fradrag for inng. mva = ,25 = (begrunnelse som ovenfor). Kjøp av "Gullballen X6" for kr ? Se mval 3-12(1)b. Gullballen er opplagt solgt til betydelig overpris. (Dette representerer egentlig en gave til idrettslaget.) Slikt salg ligger utenfor mva-lovens virkeområde. Altså ingen mva på dette beløpet. (Kjøpesummen på må behandles som en ikke fradragsberettiget gave for Byggengros.) Moment 7: Kjøpt lastebil + service på denne Kjøpet: Fradrag for inng. mva etter 8-1 = * 0,25 = Servicen: Fradrag = ,25 = * Fom 2006 er det innført engangsavgift på små lastebiler. Denne inngår ikke i mvagrunnlaget, jf 4-2(1)a. Antar ingen engangsavgift inkludert i de Moment 8: Betalt for renhold og vinduspuss Disse tjenestene er mva-pliktige etter mval. 3-1(1). Fradrag for inng. mva ( ) 25% = 1 575, 8-1 Moment 9: Vedlikehold driftsmidler, eget arbeid + reservedeler Reservedeler: Fradrag inng. mva = ,25 = 4 500, 8-1. Eget arbeid (lønn kr ). Slikt arbeid representerer ikke uttak, altså ikke mva etter mval. 3-22(1). Moment 10: Byggemesse i Tyskland Tysk mva, kr 4 500, kan ikke avregnes i det norske mva-regnskapet som fradragsberettiget inng. mva. Derimot kan den norske næringsdrivende få beløpet refundert fra Tyskland. Bedriften må utgiftsføre som markedsføringskostnader betalt beløp minus eventuelt refundert beløp. (Altså ingen egentlig moms-behandling.) (Det var i sin tid problematisk for norske næringsdrivende å få refundert mva fra Tyskland, men omsider fikk vi i 1996 ( ) ny 26a og forskrift nr. 106 om refusjon til utlendinger, nå mval. 10-1) Tilsvarende regler finnes i andre EU-land. 8

187 Moment 11: Tyveri, erstatning og nyanskaffelse Erstatningen fra forsikringsselskapet anses ikke som salgsvederlag til Byggengros, altså ingen mva av dette beløpet. Anskaffelsen av ny maskin, på vanlig vis: Fradrag for inng. mva = ,25 = 7 500, 8-1 Beregning av årets avskrivninger på kontormaskiner: Saldo på gruppe a pr = Erstatning stjålet maskin, se sktl ledd Kostpris nytt utstyr, ex mva Avskrivningsgrunnlag % saldoavskrivning herav ,3 = Moment 12: Salg av maleri, kjøpt nytt maleri På kjøpet av nytt maleri: Inng. mva = ,25 = Ikke fradragsrett, jf. mval. 8-3(1)c. Selgeren - som driver profesjonell kunsthandel - hvilket vel betyr at han selger malerier for egen regning, plikter å svare mva etter hovedregelen i mval. 3-1(1), varesalg. (Salg i opphavsmannens navn er utelukket ettersom han er død, jf. oppgaveteksten.) På salget av gammelt maleri: Skal det svares utg. mva? Når Byggengros selger det gamle maleriet, har selskapet utvilsomt solgt en vare, slik at hovedregelen i 3-1(1) skulle tilsi at det skal svares avgift. Spørsmålet er om unntaksregelen i 3-19 kommer til anvendelse. Her gis det unntak fra plikten til å svare avgift når selgeren selv ikke har fått fradrag for inng. mva ved anskaffelsen. Som nevnt foran, får Byggengros ikke fradrag for inng. mva ved anskaffelsen av et maleri, og skulle derfor kunne selge det avgiftsfritt etter Problemet kompliseres muligens av det forhold at det ikke ble betalt mva ved anskaffelsen av dette bildet - siden det for ti år siden ble anskaffet direkte fra kunstneren, jf. mval. 3-7(4). (Salg utenfor mva-lovens virkeområde.) Poenget er imidlertid at bildet er anskaffet til formål som ikke har gitt rett til fradrag for eventuell avgift, ikke om det faktisk var betalt avgift ved anskaffelsen. Salget er derfor fritatt for avgift etter 3-19, (se Kildal/Gjems-Onstad 2005 s. 293.) 9

188 Skattemessig behandling av salgssummen. Et maleri må behandles som et ikke-avskrivbart driftsmiddel, sktl 6-10(1). (Continentaldommen: Kunstverk er ikke utsatt for verdiforringelse pga slit og elde og derfor ikke avskrivbare.) Salgssum i år Balanseført kostpris for ti år siden, ikke avskrevet skattemessig Gevinst, inn på gevinst- og tapskonto ( 14-45, jf 14-52) Hvis saldo på gevinst- og tapskontoen fra før er 0, og det ikke kommer andre gevinster eller tap inn på kontoen i salgsåret og det følgende år, blir periodiseringen av gevinsten slik: Saldo etter overføring av salgsgevinst % herav til inntekt, 14-45, 4. ledd Saldo til neste år Dette er under , restsaldo inntektsføres, jf , 2. ledd Restsaldo 0 Merk at bestemmelsen i sktl ledd bokstav a (om skattefritt salg av innbo og løsøre) ikke er anvendelig i dette tilfellet. Den gjelder bare for personlige skattyteres salg av innbo mv. "i heimen", aldri for et aksjeselskaps salg av eiendeler av noe slag. 10

189 1 Oppgavesett 13 (R. h.-96) Løsning osl13.doc (à jour v15) OPPGAVE 1 - A & B ANS Spørsmål 1 - Alminnelig inntekt og fordeling på eierne Først behandles noteopplysningene: note a Vareforbruk iflg. resultatkonto Økt nedskrivning (300' - 200') Skattemessig varekostnad note b kommer vi tilbake til ved beregningen av fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening. Se neste avsnitt. note c Andre driftskostnader Ikke fradrag representasjon, Fradragsberettiget kostnad En firmafest er fradragsberettiget som sosiale kostnader. Forutsetter at As reiseutgifter er i firmaets tjeneste. Det skal ikke foretas noen slags tilbakeføring av spart kost i heimen el.l. for A. Dette gjelder selv om kostutgiftene overstiger statsregulativets satser for ansatte på tjenestereise. Se også sktl. 6-13,2. ledd. Men kostnaden må altså dokumenteres ved originalbilag. (Næringsdrivende kan ikke kreve fradrag etter reiseregulativets satser.) Kontingent til arbeidsgiverforening er fradragsberettiget etter 6-19 (max 2 av lønnsutbetalingen). Med ren lønn kr forrige år og kontingent kr blir det full fradragsrett. (max fradrag = ,002 = ) note d - tap på kundefordringer ( kr i resultatregnskapet) Nedskrivning i utg. balanse = ( ) = (Nedskrivning i IB = , økt nedskrivning i året = ) Max skattemessig nedskrivning etter 14-5, 4. ledd med forskrift: ( ) x 4 x Skattemessig nedskrivning = = "For mye" nedskrevet i UB (ingen differanse i IB) Skattemessig fradrag for tap på krav = = Eller slik : faktisk tap økt sk.mess.neskr. ( ) = (Skattemessig verdi kundefordringer pr blir da ) = )

190 note e - anleggsmidler avskrivninger, 20% saldoavskrivning ( tilsv. gruppe c (forutsetter bare varebiler på saldo c) og d ) Saldo anleggsmidler pr (gruppe c/ d) Intet anskaffet i året 0 Personbil /(varebil) solgt for ( 14-44, 2. ledd) Grunnlag saldoavskrivning % avskrivning, Saldo til neste år, formuesverdi se T (Det regnskapsførte tapet (30 000) er ikke fradragsberettiget.) Selskapets alminnelige inntekt kan da beregnes slik: (Skattemessig resultatkonto) Salgsinntekter (ex mva) Skattemessig varekostnad (a) Lønn og andre personalkostnader As arbeidsvederlag Andre driftskostnader (c) Tap kundefordringer (d) = Skattemessige avskrivninger (e) Skattemessig driftsresultat Renteutgifter Inntektsført fra gevinst- og tapskonto, x 0,2 = Alminnelig inntekt på selskapets hånd (etter fradrag for arbeidsvederlag til A) (Se sktl om fordeling av inntekten.) Fordeling på eierne: (fordeling etter anvisning i oppgaveteksten) A godskrives arbeidsvederlag, iflg. oppgaveteksten og får 50% av restinntekten x 0,5 = overskuddsandel As del av alminnelig inntekt (næringsinntekt for A) Den andre "50%-selskapsandelen" tilordnes også 50% av = Dette fordeles mellom B og C slik (sktl , 3. ledd): B tilordnes x 4/12 = C tilordnes x 8/12 (inkl. overdragelsesmåneden)= Spørsmål 2: Deltakernes privatuttak As privatuttak kan beregnes slik: As egenkapital i balansen pr X Andel regnskapsmessig overskudd : 2 = As arbeidsvederlag Sum, beregnet saldo før uttak og arbeidsvederlag As egenkapital i balansen pr X6 utgjør = As samlede uttak i X herav arbeidsgodtgjørelse etter avtale =

191 Annet privatuttak i X6 (utdeling fra overskudd, jf sktl 10-42) Cs privatuttak: (C overtok andelen etter B den ) Bs kapital pr X6 = Bs privatuttak før (oppgitt i oppgaven) Cs innskudd ultimo X % av regnskapsmessig overskudd i X Sum, beregnet saldo før Cs uttak Cs egenkapital i utgående balanse X Cs privatuttak i X6 0 En kommentar til inntektsfordelingen mellom A, B og C (NB dette kan du hoppe over) Før B solgte til C, var avtalen at A og B delte overskuddet (og dermed også alminnelig inntekt) likt. I beregningen foran er arbeidsvederlaget til A trukket ut før restoverskuddet ble fordelt. (Som angitt i oppgaveteksten) Ettersom A ikke hadde krav på slikt vederlag før B solgte og C ble medeier, ville det kanskje være rimelig å tilordne B halvparten av 4/12 av årsinntekten før fradrag av As vederlag, og heller trekke ut hele arbeidsvederlaget i de 8/12 av inntekten som skal fordeles mellom A og C. Oppgaveteksten gir imidlertid klar beskjed om at vi skal se bort fra denne komplikasjonen! Spørsmål 3 Beskatning av overskuddsutdelingen. Se Overskuddsutdelingen regnes som alminnelig inntekt i den grad den overstiger deltakers skatt av overskuddsandelen i selskapet og skjermingsfradrag. Forutsetter at ingen av deltakerne har fremført skjermingsfradrag fra tidligere år. Deltaker A har fått utdeling fra overskudd med Skatt av overskuddsandel x 0,27* = As inngangsverdi øker pr X7 med ( 10-42,7 og 10-44,3)** *Forutsetter at aktuell skattesats er 27%. Merk at arbeidsvederlag ikke er tatt med her. **Innbetalt egenkapital for A øker også med kr As uttak av overskudd ( utbytte ) er mindre enn den skatten han må betale av sin overskuddsandel i selskapet. A får da ubenyttet skjerming fra X6 med x 0,03 = As inngangsverdi for selskapsandelen pr X7 blir da ( ) = Ubenyttet skjerming fra X6 = x 0,03 = = Skjermingsgrunnlag pr X7, jf sktl 10-42, Merk at ubenyttet skjerming ikke går inn i inngangsverdien, bare i skjermingsgrunnlaget.

192 4 Det blir altså ingen ekstrabeskatning pga privatuttaket (de ) hos A. Men A må betale bruttoskatt (trygdeavgift høy sats + eventuell toppskatt) av sitt arbeidsvederlag (de ), siden dette regnes som personinntekt, jf 12-2 f. Deltaker B har vært medeier fra til og har tatt ut som utbytte Skatt av overskuddsandel x 0,27 = Skattepliktig utdeling for deltaker B B får ikke skjermingsfradrag, siden han ikke lenger eier andelen pr X6, jf 10-42, 8. ledd. Deltaker C har ikke tatt ut noe fra selskapet, og skal derfor rimeligvis ikke beskattes for mer enn sin andel av selskapet inntekt, se foran. Siden han er eier pr X6, skal han ha skjermingsfradrag. Dette beregnes av hans inngangsverdi for selskapsandelen. Se nedenfor. Spørsmål 4 Bs gevinst ved salg av selskapsandelen Sktl Gevinsten beregnes netto som gevinst på selskapsandelen som sådan, ingen del kan behandles som gevinst ved salg av goodwill, selv om bedriftens høye goodwillverdi betyr mye for verdsettingen av selskapsandelen. Siden Bs privatuttak i salgsåret overstiger hans skatt av inntekt fra selskapet, blir gevinstberegningen enkel: Salgsvederlag for 50% selskapsandel (netto) Bs inngangsverdi på salgstidspunktet, lik inngangsverdi pr Bs skattepliktige salgsgevinst, skattemoden i salgsåret, 10-44, (I tillegg skal B beskattes for sin andel av selskapets inntekt, kr og for skattepliktig utdeling av overskudd kr , se foran. Samlet alminnelig inntekt fra eierandelen blir da I tillegg til dette kommer lønn fra selskapet for perioden etter salget av andelen.) Om kr av utbetalingen fra selskapet til deltaker B heller var blitt klassifisert som uttak av innbetalt kapital, hadde dette i første omgang redusert inngangsverdien og dermed økt salgsgevinsten. Men det hadde også redusert skattepliktig utdeling fra selskapet: Ny utdeling kr = Skatt av overskuddsandel x 0,27 = Ny skattepliktig utdeling Effekten av denne omdefineringen er altså at skattepliktig salgsgevinst øker med , mens skattepliktig utdeling reduseres med samme beløp, som rimelig er.

193 5 Spørsmål 5 Cs inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for selskapsandelen. C betalte i mai kr , og i slutten av året et ytterligere innskudd i selskapet på kr Innskudd av ny kapital inngår i inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget, fra 2015 er det innbetalt kapital ved utløpet av året som inngår i skjermingsgrunnlaget, sktl 10-42(6). Et innskudd innbetalt i slutten av desember inngår i årets skjermingsgrunnlag. Når C kjøper andelen i mai X6 for kr , så blir dette hans inngangsverdi pr. denne dato. Inngangsverdi pr X7 beregner vi slik: Deltaker C betalte for selskapsandelen ved kjøpet nytt kapitalinnskudd i desember X Skatt av overskuddsandelen, ikke hevet fra selskapet x 0,27 = Cs inngangsverdi for selskapsandelen pr X7 ( 10-42,7) = Ubenyttet skjermingsfradrag fra X6 ( 10-42, 9 og 10-42, 6) ( ) x 0,03 = Skjermingsgrunnlag pr X Spørsmål 6 - Formuesverdi av 50% eierandel, se sktl 4-40 Anleggsmidler, saldoverdi T Varebeholdning (sktl. 4-17, jf. 14-5, 2.ledd) Kundefordringer (sktl. 4-15) Bankinnskudd (sktl. 4-15) Brutto formue Gjeld, antar alt fradragsberettiget Selskapets netto formue Formuesverdi pr X7 for en 50%-andel = ,5 = (Ingen skjeve egenkapitalkontoer) Skattekommunen er deltakernes bostedskommune, jf. ny sktl. 3-3(9) fra Merk at saldoen på gevinst- og tapskontoen ( gevinstsaldo ) ikke påvirker formuesberegningen, jf. sktl. 4-3 e. Saldoen representerer en skattekreditt på ,27 = Spørsmål 7 - Opptak av ny medeier før eller etter overgang til AS Hvis A og C først omdanner (skattefritt) til AS, jf sktl m forskrift, og deretter gjennomfører en rettet emisjon, vil opptaket av ny medaksjonær ikke medføre beskatning. En kapitalutvidelse i et AS representerer ikke salg som kan utløse gevinstbeskatning - ikke hos aksjonærene og ikke i aksjeselskapet, selv om det betales overkurs for de nye aksjene. Hvis A og C tar opp D som medeier (1/3) i det ansvarlige selskapet, har de begge redusert sin eierandel fra ½ til 1/3 av selskapet, men med den definisjonen av inngangsverdi som gjelder nå (fom 2006), se sktl 10-44, 3. ledd, påvirkes ikke deltakernes inngangsverdi av opptaket,

194 6 så lenge den nye deltakeren ikke betaler noe direkte til de to gamle eierne. Det oppstår da ingen skattemessig gevinst eller tap for A og C ved opptaket av D, og deres inngangsverdi for selskapsandelene er uforandret. (Men andelen er altså redusert til 1/3 av selskapet for hver av dem. Tom 2005 ble et opptak av ny kompanjong behandlet som realisasjon som utløste gevinstbeskatning eller tapsfradrag for de gamle deltakerne i selskapet. Jf sktl 9-2 første ledd bokstav i som ble opphevet fom 2006.) Det har altså (fom 2006) ikke (lenger) noen praktisk betydning om opptak av ny medeier skjer før eller etter omdanning til AS. Spørsmål 8 - Skattefri omdanning til AS. Nyemisjon. Aksjenes inngangsverdi Se sktl m/ forskrift til Omdanningen skjer før opptak av ny medeier. Omdanningsforskriften bygger på skattemessig kontinuitet. Selskapet overfører til AS-et sine skatteposisjoner. Inngangsverdien for aksjene til A og C må bli lik deltakernes skattemessige inngangsverdi for selskapsandelene. A får 50 aksjer med samlet inngangsverdi kr , samt fremført skjerming kr Pr aksje blir dette kr i inngangsverdi og kr 420 i fremført skjerming. C får 50 aksjer med samlet inngangsverdi kr og fremført skjerming kr Pr aksje blir dette og fremført skjerming kr Etter omdanningen til AS utvides så aksjekapitalen med 50 aksjer som D kjøper i januar X7 for i alt kr Ds inngangsverdi for 50 aksjer blir da lik kjøpesummen, kr dvs kr pr. aksje. Spørsmål 9 - Gevinst ved opptak av kompanjong i ANS før eventuell omdanning til AS Som angitt ovenfor: opptak av ny medeier mot innskudd i deltakerlignet selskap utløser ikke (lenger som før år 2006) noen beskatning av de gamle deltakerne. Motposten til dette er at inngangsverdiene deres for selskapsandelene ikke påvirkes av opptaket. (Akkurat som inngangsverdien for aksjonær As aksjer i et AS ikke påvirkes av at aksjeselskapet gjennomfører en rettet emisjon mot nye eiere til betydelig overkurs.) Men selskapets balanse må likevel reflektere de faktiske eierforholdene i selskapet, altså må de tre eierne få like stor egenkapital i balansen etter opptaket, jf balansen som er gjengitt i oppgaven. Deltakernes inngangsverdier blir som beregnet ovenfor: As inngangsverdi pr X7 kr (+ fremført skjerming ) Cs inngangsverdi pr kr (+ fremført skjerming kr ) Ds inngangsverdi pr kr ( ingen fremført skjerming.)

195 Sum innbetalt kapital i selskapet er = for A, = for C og for D. (Dette er de beløp deltakerne kan ta ut fra selskapet som tilbakebetaling av innbetalt kapital uten utdelingsbeskatning. Bokført samlet egenkapital er større.) 7 OPPGAVE 2 - HAGEHANDEL AS Spørsmål 1 - Avgiftsbehandlingen ved oppføring av bygg til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet Handelsbedriften Hagehandel AS driver avgiftspliktig virksomhet (varehandel) etter mval 3-1(1), og har derfor fradragsrett for inng. mva etter mval 8-1. Mva i forbindelse med byggekostnadene beregnes og behandles som angitt nedenfor. Entreprenørvirksomhet er avgiftspliktig virksomhet etter mval 3-1(1). Avgift skal beregnes av samlet byggesum, jf. mval 4-1(1). Bokføringsloven angir at salgsdokumentasjon skal utstedes senest en måned etter levering. Se om tjenester som leveres løpende: disse skal faktureres senest en måned etter utløpet av den ordinære mva terminen da tjenesten ble levert. Beløpene skal da bokføres i samme termin som de faktureres. Mottaker av fakturaene har da fradragsrett i samme termin som mva registreres som utg. mva hos selger. Jf mval Tjenester fra teknisk konsulent og arkitekttjenester er også avgiftspliktige etter mval 3-1(1). Offentlige gebyrer og byggelånsrenter på Hagehandels eget byggelån faller utenfor avgiftsområdet. Inngående avgift er fradragsberettiget for Hagehandel AS, fordi bygget fullt ut skal anvendes til avgiftspliktig virksomhet, jf. mval 8-1 første ledd. Avgiftsavregning pr. termin 6. termin (november og desember) X5 Faktura fra arkitekt x 0,25 = Faktura fra konsulent x 0,25 = Avdragsnota fra entreprenør x 0,25 = Sum fradragsberettiget inngående avgift i 6, termin X Netto avgift til gode grunnet bygget NB: Det er tidspunktet for bokføring av fakturaen, ikke betalingstidspunktet som avgjør i hvilken termin mva skal avregnes. 1. termin (januar og februar) X6 Nota fra entreprenør x 25% = mva tilgode termin (mars og april) X6 Nota fra entreprenør x 25% = mva tilgode

196 8 Intet i 3. termin X6. 4. termin (juli og august) X6 Sluttfaktura fra entreprenør x 25% = Byggeledelse, byggekontroll, august x 0,25 = Takst, august x 0,25 = Sum avgift tilgode 4. termin X Ikke mva på offentlige gebyrer for byggemelding og saksbehandling, jf. mval. 3-9(1). Samlet tilbakebetalt mva pga oppføringen av bygget = = Spørsmål 2 - Beløp inn på saldo og skattemessige avskrivninger i X5 og X6 Kostprisen for anlegget går inn på saldo for avskrivning i X6, det året bygget blir ferdig. Ingen avskrivning i X5, se sktl og 14-42, 2. ledd a. Inn på saldo i X6 ( gruppe h): Entreprenør, betaling ex mva Arkitekthonorar (ex mva) Tekniske konsulenter (ex mva) Offentlige avgifter (byggemelding) ikke mva-belagt Byggeledelse og byggekontroll ( ex mva) Kostpris X % overføres til saldo j Avskrivningsgrunnlag saldo h i X % saldoavskrivning i X Saldo til X Avskrivningsgrunnlag saldo j i X % saldoavskrivning i X Saldo til X Takstutgiftene behandles som finansieringsutgifter og utgiftsføres direkte. Byggelånsrenter er forutsatt behandlet på samme måte fradragsført etter realisasjonsprinsippet, 14-2(2). Disse kan man aktivere for avskrivning om så ønskes, se bestemmelse i 6-40, 8. ledd. (Oppgaven gir ingen opplysninger om tilknytningsavgifter for vann, kloakk og strøm. Slike kostnader skal iflg. Lignings-ABC balanseføres uten avskrivning, altså som del av verdi på tomten. evigvarende verdi. ( Stikkord:Driftsmiddel-avskrivning på/inntektsføring av saldo, Tilkoblingsavgift for vann og kloakk)

197 Spørsmål 3 - Totalentreprenøren står selv for byggeledelse. Utenlandsk arkitekt (Den gang dette var en eksamensoppgave, var poenget at byggeledelse som separat levert tjeneste ikke var mva-pliktig. Videre ble det ikke beregnet mva ved import av tjenester.) 9 Det har ikke (lenger) noen betydning for mva-plikten om byggeledelse leveres av entreprenørfirmaet eller av et annet firma. (Men det kan jo være greitt å ha et uavhengig firma til å kontrollere entreprenørens leveranser!) Om Hagehandel kjøper arkitekttjenester fra utlandet, skal det beregnes mva etter 3-30(1) jf Fradragsretten er den samme som vist foran. Disse endringene får altså ingen avgiftsmessige effekter. Spørsmål 4 - Halvparten av bygget skal leies ut Hvis Hagehandel skal få fradrag for inngående mva for den del av byggekostnadene som kan henføres til utleiearealet, må firmaet først søke om frivillig registrering etter mval Betingelsene for slik registrering synes å være oppfylt; produksjon og salg av bøker er opplagt avgiftspliktig virksomhet. Det forutsettes derfor at Hagehandel blir frivillig registrert for utleieforholdet, 2-3(1)a. Dette gjelder hele arealet som leies ut til Stortrykk AS. Beløp som skal inn på saldo (gruppe h og j), blir som foran, byggets netto kostnad ex mva. Spørsmål 5 - Påkosting og vedlikehold i X7 a) Vedlikehold Det gis fullt fradrag for mva på vedlikeholdsutgifter av utleid bygg når utleieforholdet er registrert etter 2-3, jf Fradrag for mva = x 0,25 = b) Påkosting, ny heis Fradrag for mva = x 0,25 = Inn på saldo j går da Saldo gruppe j pr X7 = Påkosting, ny heis i X Avskrivningsgrunnlag X % saldoavskrivning X Saldo pr X Saldo gruppe h pr X7 = Vedlikehold utgiftsføres direkte 0 Avskrivningsgrunnlag X % saldoavskrivning X Saldo pr X

198 Spørsmål 6 - Salg av bygget i Lillevik, kjøp av nytt (brukt) bygg i Storevik 10 Salg av fast eiendom ligger utenfor avgiftsområdet, jf. mval 3-11(1), altså ingen avgiftsberegning av kjøpesummene. Eiendomsmegling er imidlertid en avgiftspliktig tjeneste, så megleren skal beregne mva av sin provisjon. (Antar at denne er fradragsberettiget for selgeren av eiendommen, siden eiendommen er benyttet innenfor mva-området.) Ikke mva på dokumentavgiften til staten. Heller ikke på tinglysingsgebyret, mval. 3-9(1) Her må det foretas tilbakeføring av fradragsført inngående avgift når bygget selges før det er gått 10 år, se 9-1 flg.. Hvis kjøperen av eiendommen overtar justeringsforpliktelsen, kan tilbakeføringen unnlates hos selger, jf 9-3(1). Det kan være fristende å legge dette til grunn, og det vil nok også bli avtalt der det er mulig, men i fortsettelsen gjøres det et forsøk på å foreta tilbakeføring og beregne skattemessig virkning ut fra dette (det har blitt relativt komplisert med de nye reglene). Spørsmål 7 - Skattemessige virkninger i X8 av skifte av bygning Salgssum bygning i Lillevik, brutto Provisjon til megler 1,8% herav (ex. mva) Netto salgssum til selger % henføres til vederlag for tekniske installasjoner* Netto vederlag som henføres til saldo h Saldo pr X8 var Tilbakeført inngående merverdiavgift på grunn av salget** Gevinst, inn på gevinst- og tapskonto Herav til inntekt i X8, minimum 20% = Fremført gevinst til X *Fordeling av vederlag ved realisasjon på bygg og tekniske installasjoner er ikke regulert i lov eller forskrift, men antar her at det vil bli et skjønnsmessig spørsmål som må avklares mellom kjøper og selger på samme måte som kostpris også må fordeles mellom tomt og bygning. ** Forutsetter her at tilbakeført mva skal øke saldoverdien på bygget og redusere gevinsten, men det kan vel tenkes at tilbakeføringsbeløpet kan fradragsføres i salgsåret. Kan ikke se at dette spørsmålet er avklart i lov eller forskrift. Beregning av tilbakeføringsbeløp: Forutsetter at 10% av fradragsført mva på opprinnelig kostpris relaterer seg til tekniske installasjoner i bygget, slik at 90% av fradragsført mva danner grunnlaget for justeringen som føres på saldo h. Kr x 0,90=kr (se spml. 1)

199 Av dette beløpet må det tilbakeføres for sju hele år, og i tillegg må det justeres forholdsmessig for salgsåret (bygget er ferdig i X6 og selges i X8, justeringsperioden er 10 år). Tilbake føring for sju hele år: x 0,10 x 7 = Tilbakeføring for salgsåret, brukt 2 mnd før salg: x 0,10 x (0% x 2/ % x 10/12)= Sum Saldo j pr X Tilbakeført inngående merverdiavgift på grunn av salget*** Sum saldoverdi Netto vederlag for tekniske installasjoner (se foran)10%, sktl 14-44(2) Negativ saldo j Herav til inntekt i X8, minimum 10%, sktl Fremført negativ saldo til X ***Beregning av tilbakeføringsbeløp: Forutsetter at 10% av fradragsført mva på opprinnelig kostpris relaterer seg til tekniske installasjoner i bygget. Forutsetter videre at justeringsperioden for tekniske installasjoner i bygget er 10 år på samme måte som for bygget. Kr x 0,10=kr (se spml. 1) Av dette beløpet må det tilbakeføres for sju hele år, og i tillegg må det justeres forholdsmessig for salgsåret (bygget er ferdig i X6 og selges i X8, justeringsperioden er 10 år). Tilbakeføring for sju hele år: x 0,10 x 7 = Tilbakeføring for salgsåret, brukt 2 mnd før salg: x 0,10 x (0% x 2/ % x 10/12)= Sum I tillegg må det tilbakeføres merverdiavgift på heisen som ble anskaffet i X7: Kr x 0,25 = kr , fradragsført beløp i X7. Av dette beløpet må det tilbakeføres for åtte hele år, og i tillegg må det justeres forholdsmessig for salgsåret (heisen anskaffes i X7 og selges i X8, forutsetter at justeringsperioden er 10 år også her). Tilbakeføring for åtte hele år: x 0,10 x 8 =

200 Tilbakeføring for salgsåret, brukt 2 mnd før salg: x 0,10 x (0% x 2/ % x 10/12)= Sum Samlet tilbakeført mva = Kjøpesum nytt bygg % henføres til saldo j tekniske installasjoner Dokumentavgift 2,5% av kjøpesummen Tinglysingsgebyr ( kr iflg. oppgaven) Inn på saldo (egen saldo) gruppe h % saldoavskrivning i X Restsaldo til neste år Saldo j, tekniske installasjoner i det nye bygget % saldoavskrivning i X Restsaldo til neste år Det føres en egen saldo j for hvert bygg, sktl 14-41(4).

201 Oppgavesett 14 (R. H-97) LØSNING osl14 ajour v15 OPPGAVE 1 - AS Industri Spørsmål 1- formuesverdien av selskapets aksjer Formuesverdi av eiendelene, oppgitt til Fradragsberettiget gjeld: Annen gjeld Selskapets netto formue pr X (Postene uforfalne pantegjeldsrenter, betalbar skatt og utsatt skatt samt beløp avsatt til utbytte for siste år, er ikke fradragsberettiget ved formuesansettelsen, se sktl 4-3.) Formue pr. aksje = : aksjer = kr 350. Formuesverdien settes til 100% av dette, jf. sktl 4-12, 2. ledd Denne verdien skal benyttes ved likningen i X2 (for inntektsåret X1), ved beregningen av aksjonærenes formue pr X1. (Jf. ett års tidsforskyvning) Spørsmål 2 Opsjon på aksjer til kr 200 pr. stk. til direktøren Opsjon i arbeidsforhold, sktl. 5-14, 3. ledd m/ forskrift. Olsen får opsjonen i år X1. Beskatning av eventuell fordel skjer imidlertid først når opsjonen utøves eller selges. Dette skjer ikke i X1, altså ingen fordelsberegning eller arbeidsgiveravgift i X1. Olsen skal imidlertid ta med verdien av opsjonene i sin formue pr X1. (Ikke hvis opsjonen faller bort om Olsen slutter i selskapet, betinget rettighet, se sktl. 4-2, 1. ledd a. ) Hvordan i all verden skal vi fastsette formuesverdien av opsjonen? Er den overhodet omsettelig? (I tidligere tider, tom 1999 var fordelen av opsjon skattepliktig i ervervsåret. Fordelen kunne beregnes ut fra 100% av aksjens andel av selskapets fulle formue derfor spørsmålet om formuesverdi foran.) Spørsmål 3 - Aksjonærer tegner nye aksjer (for kr 300 pr. aksje, markedsverdi 450) At nye aksjer tegnes til en kurs som er lavere enn markedsverdien, er helt vanlig. (Om tegningskursen ble satt høyere enn kursen for de «gamle» aksjene, ville jo «ingen» tegne seg for nye aksjer.) Resultatet blir at aksjekapitalen «vannes ut», dvs. etter nytegningen vil verdien pr. aksje være lavere enn før. Aksjonærene blir altså ikke rikere av å gjennomføre en emisjon til underkurs, de får bare fordelt formuen sin på flere aksjer. En slik differanse mellom kurs før eller etter nytegning og tegningskurs er ikke skattepliktig inntekt for aksjonærene. Altså ingen skatt eller avgift, heller ikke for aksjonærer som arbeider i selskapet. (De får tegne aksjene i kraft av at de er aksjonærer, ikke fordi de er ansatte!) Spørsmål 4 - Utøvelse av opsjonen i år X3 Oppgaven angir at markedsverdien nå er 450 pr. aksje. Vi benytter dette tallet i beregningene nedenfor. (Men med en så stor aksjeutvidelse til kr 300 pr. aksje ville det ikke være unaturlig å beregne en ny og lavere verdi etter utvidelsen. Med like mange nye som gamle aksjer, kan 1

202 forventet verdi etter kapitalutvidelsen settes til ( ) : 2 = 375). Tolker opplysningene som om det er markedsverdien etter kapitalutvidelsen som er 450 kr pr. aksje.) Om markedsverdi ikke er kjent, se F-FIN Vi kan benytte 100% av formuesverdien pr i tegningsåret. Verdi aksjer i år X3 iflg. oppgaveteksten = Olsen skal betale for disse Realisert fordel ved opsjonen ( 5-14, 3. ledd a nr. 1) eventuell beskattet fordel i ervervsåret ( ), 19-2, 5. ledd 0 Betalt opsjonspremie Gevinst ved innløsningen = lønn til Olsen Dette regnes som personinntekt, brutto- og nettoskatt samt at det er grunnlag for arbeidsgiveravgift. Etter ledd b med forskrift kan imidlertid beløpet fordeles likt (kr ) på årene X1, X2 og X3 hvis dette gir lavere samlet skattebelastning for Olsen enn beskatning av hele beløpet i X3. Se F-FIN Beregning av skatt på opsjoner i arbeidsforhold (1) Skatt på fordel ved opsjon i arbeidsforhold kan ved ligningen for innløsnings- eller salgsåret kreves beregnet til det beløp som skatten ville ha utgjort dersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med et like stort beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret. Dette gjelder likevel bare når skatten blir lavere ved slik beregning enn ved ordinær skatteberegning for innløsnings- eller salgsåret. (2) Krav om beregning etter første ledd må settes fram av skattyteren innen selvangivelsesfristen. Spørsmål 5, overkurs ved kapitalutvidelse Overkurs ved emisjon av aksjer er ikke skattepliktig på selskapets hånd. Den representerer ingen «inntekt» etter skattelovens regler. Overkursen tillegges selskapets overkursfond. Spørsmål 6, friaksjer til aksjonærene ved fondsemisjon Ole Olsen får nå friaksjer i kraft av at han er aksjonær, ikke som ansatt. En friaksje (fondsaksje) representerer ingen inntekt for aksjonærene. Utstedelsen av friaksjer betyr bare at den verdien han hadde i aksjer i selskapet, nå er fordelt på flere aksjer enn tidligere. Ingen beskatning på Ole Olsen (eller de andre aksjonærene). 2

203 Spørsmål 7 - Skattemessig inngangsverdi Olsens aksjer, pr X3 Når Ole i februar X3 utøver opsjonen, får han en inngangsverdi lik markedsverdien på innløsningstidspunktet, se F-FIN , 2. ledd, eller se sktl. 9-10, 6. ledd. Den verdien som legges til grunn ved beregning av fordel ved opsjonen, blir rimeligvis Olsens «anskaffelseskost», altså kr 450 pr. aksje. (Om anskaffelseskost ble satt til kjøpesummen, ville jo underprisen bli skattlagt to ganger, først ved ervervet så ved salget av aksjene.) Når det så i august X3 gjennomføres en fondsemisjon, må kostprisen for de anskaffede aksjene fordeles på det nye antall aksjer, se sktl , 3. ledd. En friaksje pr. stamaksje. Olsens inngangsverdi pr. aksje pr X3 = 450 : 2 = 225 Spørsmål 8 - Hansen selger aksjer i desember X3 Inngangsverdi pr. aksje etter: Formuesverdi pr Takstverdi pr Oppregulert inngangsverdi opprinnelige aksjer pr. stk RISK frem til og med X Oppregulert verdi pr X Etter fondsemisjon, en friaksje pr. gml. aksje (sktl , 3. ledd) Ny inngangsverdi FIFU-prinsippet, jf. sktl Det er av disse aksjene som skal anses solgt. (Ikke de aksjene Hansen kjøpte i februar X3 eller de han fikk i august X3.) Solgt aksjer for = Inngangsverdi takst = Ikke fradragsberettiget tap. Se sktl. 19-2, 2. ledd Skattemessig gevinst/tap blir altså 0. Han kan ikke få tapsfradrag siden salgssummen overstiger inngangsverdi basert på formuesverdi-alternativet (+RISK-regulering), jf. kr 210 pr. aksje. Om salgsverdien var under kr 210 pr. aksje ville det oppstå et fradragsberettiget tap. (Eventuell fremført skjerming påvirker ikke resultatet, siden det ikke er skattepliktig gevinst.) Spørsmål 9 - Hansen selger aksjer à 290 Hansen hadde før salget følgende aksjer: a) «opprinnelige», inngangsverdi etter oppregulering og fondsemisjonen alternativt 210 eller 300 pr. stk. (jf. foran). (ervervstidspunkt 1985) b) stk. kjøpt i februar (X3) for 300 pr. stk. Etter fondsemisjonen i august er inngangsverdien for disse redusert til 150 pr. stk. c) fondsaksjer som er «avleggere» etter de opprinnelige. Inngangsverdi alternativt 210 eller 300 pr. stk. som foran (likt a ovenfor). d) fondsaksjer som er «avleggere» etter de aksjene han kjøpte i februar. Inngangsverdi 150 pr. stk. (lik b ovenfor). 3

204 Etter Finansdepartementets uttalelse skal friaksjer anses ervervet det året selskapet gjør vedtak om fondsemisjonen, ikke i det året stamaksjene ble ervervet (Utv s. 549). «Ervervsrekkefølgen» for de fire «delporteføljene» blir da som angitt ovenfor. (Aksjene i gruppe c) + d) anses ervervet samtidig.) Det vil da være aksjene i gruppe a) + b) ovenfor som anses solgt etter FIFU-prinsippet, mens aksjene i gruppe c) + d) er de gjenværende aksjene. Salgssum aksjer i gr. a = = Max inngangsverdi = = Ikke fradragsberettiget tap (jf. ovenfor) Gevinst på disse blir altså 0. Salgssum aksjer i gr. b = = Inngangsverdi gr. b = = Skattepliktig gevinst Samlet skattepliktig gevinst ved salg av aksjer = Merk at det blir galt å beregne gevinsten under ett: Salgssum for aksjer = = Inngangsverdi ( ) = =Gevinst Her blir det ikke-fradragsberettigede tapet fra gruppe a) automatisk motregnet mot den skattepliktige gevinsten på gruppe b). (Se høyesterettsdom av ) Inngangsverdi for de gjenværende aksjene: aksjer, gruppe d foran = = aksjer, gruppe c foran: enten = eller = (Disse verdiene må vi nå ta vare på til evig tid så lenge eieren lever også hos arving! jf. kontinuitetsprinsippet for arvede aksjer fom 2006, sktl (Løsningen hadde her vært enklere (og mer fornuftig) om vi hadde benyttet en gjennomsnittsmetode i stedet for FIFU-metoden, men regelverket foreskriver FIFU-metoden.) 4

205 Spørsmål 10 - Dir. Ole Olsen selger aksjer i januar år X4 Ole Olsen selger i januar X4 500 aksjer for = Inngangsverdi, sktl 10-32,3. ledd (450 : 2) 500 = Foreløpig skattepliktig gevinst Fremført skjerming fra X3 (225 0,03) 500 = Skattepliktig gevinst Om Ole Olsen får utbetalt aksjeutbyttet for foregående år, vil skjermingen fra X3 gå til fradrag i utbyttet slik at det ikke blir ubrukt skjerming igjen til å redusere gevinsten. (Det hadde en annen betydning for salg som skjedde i 2005 og tidligere, da inngangsverdien kunne økes med ikke-utbetalt utbyttebeløp som hadde redusert RISK-reguleringen på selgers hånd.) Spørsmål 11 - Firmabil og rentefritt lån, 5-13 og 5-12, 4. ledd. Fordel firmabil, listepris Fordel : (0,30 x ) + (0,20 x ( )) = (satser for 2015) Fordel rentefritt lån: For de første 2 mndr i 2015 er satsen 2,50%, de to neste 2, 90% og de to deretter 2,80%. Benytter her oppgitt rentesats i oppgaven. Fordelen blir da x 0,0275 = (satsene finnes på Hvis dette kommer oppå en årslønn på minst , blir skatteberegningen for 2015 slik: Skatt av frynsegodene: ( x 0,472) + ( ,202) = = NB: Bare bruttoskatt (8,2% + 12%) på rentefordelen, siden også beregnet rentefordel er fradragsberettiget i alminnelig inntekt. Både brutto- og nettoskatt på fordel bil. Eventuelt fradrag for reiseutgifter ligger vel utenfor oppgaven. Spørsmål 12 - Arvet bolig og aksjer Spørsmålet om arveavgift utgår siden reglene er opphevet fra Kontinuitet på inngangsverdien på aksjene, kr 350 pr aksje, sktl Kontinuitet på inngangsverdien også for boligen som utgangspunkt. Hvis onkelen kunne solgt boligen skattefritt, vil arvingene få markedsverdien på dødstidspunktet, kr , som inngangsverdi, ny sktl 9-7 fra Det virker mest sannsynlig i dette tilfellet. Spørsmål 13 Utgår. 5

206 OPPGAVE 2 merverdiavgift. Bygget AS driver avgiftspliktig virksomhet. Både levering av byggetjenester og byggevarer er avgiftspliktig omsetning, jf. mval 3-1(1). Dette medfører at selskapet etter mval 2-1(1) er pliktig til å registrere seg i avgiftsregisteret når omsetningen har oversteget kr i en periode på 12 måneder. Fra dette tidspunkt har bedriften rett til fradrag for inngående merverdiavgift. 1. Dette er et ordinært kjøp av varer for videresalg. Bedriften har fradragsrett for inngående mva etter mval 8-1. Dette utgjør for de 10 dørene ,25 = Når døren tas ut fra butikk/salgslager og settes inn i bedriftens eget bygg, skjer det en omdisponering fra salgsvare til driftsmiddel. Døren er ikke tatt ut av den avgiftspliktige virksomheten, altså ingen mva-behandling, verken av dørens kostpris eller av verdien av eget vedlikeholdsarbeide. (Ikke uttaks-mva) 3. Både reparasjon av harddisk og oppdatering av standard EDB-software er avgiftspliktige leveranser av varer og tjenester etter mval 3-1(1). Bygget AS har etter 8-1 rett til fradrag for inngående mva som utgjør ,25 = Undervisning og kursing er utenfor merverdiavgiftslovens virkeområde, jf. mval 3-5(1). Det skal derfor ikke beregnes utgående mva på kursavgiften. Til gjengjeld: ikke fradrag for mva på anskaffelser mv. som bare angår kursvirksomheten. 5. Garasjen skal benyttes i den avgiftspliktige virksomheten til Bygget AS. Det vil derfor være fradragsrett for mva på de anskaffelser som er gjort til bruk ved bygging av garasjen. Ingen uttaksavgift av materialer eller arbeid så lenge garasjen brukes i den avgiftspliktige virksomheten. Selskapet må imidlertid balanseføre kostprisen på den nyoppførte garasjen og avskrive den etter saldoreglene (gruppe bygg og anlegg). Avskrivningsgrunnlaget blir da: Materialer, innkjøpspris ex mva = Arbeid, f. eks.* kr timer = Balanseført verdi / avskrivningsgrunnlag = I tilvirkningskost inngår direkte og indirekte tilvirkningskostnader, men ikke fortjenesteelementet som er inkludert i * timeprisen for snekkerne. Antar vi at dette er 20% av kostnadene, står vi igjen med kr 250 pr. time. Kostpris som skal aktiveres regnskapsmessig, blir da , se RL. kap. 5. (Antar samme løsning skattemessig.) (Men mange vil mene at vanlig fortjeneste skal inngå i kostprisen, og dermed må inntektsføres som fortjeneste ved produksjonen av garasjen) 6. Her oppstår en tilsvarende problemstilling som i punkt 5. Utleie av fast eiendom er imidlertid utenfor merverdiavgiftslovens virkeområde, jf. mval Siden det er snakk om utleie til boligformål, er det heller ikke aktuelt med frivillig registrering etter 2-3(1). Dette utløser derfor uttaksbeskatning etter mval 3-21 og (Se også 11-1.) Både varene og tjenestene som tas ut, er av en art som omsettes i virksomheten. 6

207 Avgiftsgrunnlaget skal da etter mval 4-9(1) settes til den alminnelige omsetningsverdi. Avgiftsgrunnlaget blir da: Materialer kr ,20 = Arbeid kr = Avgiftsgrunnlag = Merverdiavgift på uttaket (25 % av kr ) = Uttaksavgiften inngår i kostpris på bygningen. I og med at dette er en boligeiendom, er den ikke avskrivbar. 7. Innbetalingen på kr er et rent forskudd fra kunden. Dette utløser ingen avgiftsplikt. Det har ikke skjedd noen omsetning ennå. Avgiftsberegning skal etter mval 15-9 skje når beløp bokføres som omsetning etter regnskapsreglene. Jf. her også kap. 5 i forskrifter til bokføringsloven. (Beløpet blir balanseført som gjeld til kunden inntil bygging er kommet i gang og avregning skjer ved ordinær fakturering.) 8. Eieren av personbilen er ikke registrert næringsdrivende og har ingen mulighet til å få fradrag for inngående mva på fakturaen fra verkstedet. Selv om han hadde vært næringsdrivende, ville fradragsrett for inngående mva vært avskåret etter mval 8-4 da kostnaden gjelder reparasjon av personkjøretøy. Fakturaen er utstedt til eieren av bilen, noe som medfører at Bygget AS ikke kan kreve fradrag for inngående mva med denne som grunnlag. Etter kap. 5 i bokføringsforskriften, se 5-1-2, skal navn og adresse til den næringsdrivende som mottar varen eller tjenesten, fremgå av salgsdokumentet og det er kun denne som kan kreve fradrag for inngående mva. I angjeldende sak er det eieren av bilen som står som mottaker. Bygget må derfor betale kr % mva til eieren av personbilen uten mulighet for fradragsrett for avgiftsbeløpet. 8a. I stedet for denne fremgangsmåten skulle Bygget AS avtalt at faktura fra verkstedet skulle sendes direkte til dem. På denne måten ville de fått fradrag for inngående mva (selv om det er en personbil som er reparert). Dette er en kostnad som er knyttet til den avgiftspliktige virksomheten og derved gir fradragsrett for inngående mva etter mval 8-1. Her ville det nok være naturlig å nekte fradrag for inng. mva med henvisning til 8-4. Det selskapet ikke har fradragsrett for etter 8-4, er mva av varer og tjenester som brukes til personbefordring (herunder reparasjon av personkjøretøy.) Denne reparasjonen har for AS Bygget intet med personbefordring å gjøre. Mva-refusjonen for skadevolder må bli den samme enten han har kjørt på et gjerde, et forretningsbygg, et bolighus eller en personbil og så har betalt for reparasjon av skaden. (Dette er kanskje et litt for spesielt moment, annen løsning må nok også aksepteres, men det er sikker praksis for den beskrevne fremgangsmåten.) 9. Dersom selgeren etter at kjøpsavtale er inngått, innrømmer kjøperen et prisavslag, f.eks. fordi varen leveres for sent, er av mindre god kvalitet enn opprinnelig forutsatt 7

208 e.l., så er det den reduserte pris som danner grunnlaget for beregningen av avgiften, se mval 4-1 og 4-2. I dette tilfellet er allerede den utgående mva beregnet. Denne føres tilbake gjennom utstedelse av kreditnota og reduserer grunnlaget for utgående mva i omsetningsoppgaven til skattekontoret. Omsetningen blir da redusert med kr , noe som gir en reduksjon i utgående mva på kr (Se mval 4-1.) Advokatvirksomhet er avgiftspliktig salg av tjenester, kr ,25 = i fradragsberettiget inng. mva for Bygget AS, Omsetning av nye biler er omsetning av varer og er avgiftspliktig etter mval 3-1(1). Faktura fra bilforhandleren inneholder derfor inngående mva. I henhold til mval 8-4, er det ikke fradragsrett for inngående mva ved anskaffelse av personkjøretøy. (Unntatt når bilen skal brukes i persontransportvirksomhet mv - altså persontransport mot vederlag) I forskrift til mval er det gitt en nærmere definisjon av begrepet personkjøretøy. I utgangspunktet er ikke en varebil (unntatt varebil klasse 1, relativt små varebiler) å anse som personkjøretøy. Oppgaven angir at den aktuelle bilen er varebil klasse 1. ( Krav til klasse 2, stor bil: Lasterommet skal da kunne ta inn en kasse som er 105 cm høy, 90 cm bred og 140 cm lang, se forskriften om engangsavgiften på biler.) Siden bilen kommer inn under klasse 1, er det ikke rett til fradrag for inng.mva, 8-4. Om det dreiet seg om en stor varebil (altså klasse 2), så ville inng. mva være fradragsberettiget siden bilen brukes i den avgiftspliktige virksomheten. (NB Merk at denne løsningen er den motsatte av hva den var i 1997 da dette var eksamensoppgave. Etter den tid er det innført mva på persontransport med vanlig fradragsrett for persontransport i avgiftspliktig virksomhet. Så nå vil mva på denne varebilen (i kl 2) være fradragsberettiget selv om den ikke spesielt benyttes til varetransport. 8

209 Oppgavesett 15 (R. V-98) - LØSNING osl15 (ajour v15) OPPGAVE I - Ole Hansens aksjesalg, sktl til Spørsmål 1 - Salg av 300 aksjer pr X8. Gevinstberegning. (År X8 er etter år 2006.) Hansens kjøpesum pr. aksje i A/S Industri i 1989 = 210. Disse aksjene byttes om i aksjer i AS Lillevik Verksted, tre aksjer i AS Lillevik for en aksje i AS Industri. Når fusjon ikke ble regnet som salg, skulle vi legge til grunn skattemessig kontinuitet (se dagens sktl. 11-7, som kodifiserer tidligere praksis). Hansens inngangsverdi (ex kjøpsomkostninger) i januar 1991 for aksjene i AS Lillevik Verksted blir da 210 : 3 = kr 70 pr. stk. (Ervervstidspunktet er mai 1989, da han kjøpte de aksjene som er ombyttet med aksjene i Lillevik, se sktl. 11-7, 1. ledd.) Eiertid pr er under tre år. (Derfor ikke oppregulering av inngangsverdien etter overgangsreglene fra 1992) Inngangsverdi 300 aksjer pr. januar 1991 = ( = ) = kjøpsomkostninger se sktl 10-32, 2. ledd 250 +RISK-regulering , kr 77 pr. aksje, = Skattemessig inngangsverdi for 300 aksjer, januar X Aksjene selges den X8 for = Skattepliktig gevinst, sktl (ingen fremført skjerming) Kommentar Hansen har to aksjeposter i dette selskapet, «fusjonsaksjene», 300 stk. ervervet i mai 1989, og 200 stk. ervervet ved kapitalutvidelsen i mai FIFU-prinsippet i sktl tilsier at det er «fusjonsaksjene» som er solgt først. Oppgaven gir opplysninger om oppregulert verdi av aksjene pr etter overgangsreglene i nå opphevede selsktl Hansen hadde ikke eiet aksjene i tre år pr , og kan derfor ikke benytte oppregulert verdi i gevinstberegningen. (Se ellers sktl. 19-2, 2. ledd.) Spørsmål 2 Hvis salget omfatter 400 aksjer, må vi anse alle 300 «fusjonsaksjene» av de 200 aksjene kjøpt i mai 1992 som solgt. For de sistnevnte aksjene blir gevinst/tap beregnet slik: 100 aksjer anskaffet i mai 1992 for = RISK for : = Inngangsverdi pr X Salgssum X8: = Fradragsberettiget tap på disse 100 aksjene Netto til beskatning i X8 = =

210 Spørsmål 3 - Friaksjer til aksjonærene v/fondsemisjon Aksjonærene blir ikke rikere av å få friaksjer. Virkningen er bare at deres samlede formue i aksjer blir fordelt på flere aksjer. Friaksjer til aksjonærer, typisk en friaksje pr. to «gamle aksjer», representerer altså ingen skattepliktig inntekt, bare en «utvanning» av aksjeverdiene. Ingen gevinst er realisert ved utstedelsen av friaksjene. Det kan imidlertid godt tenkes at markedsverdien pr. aksje synker mindre enn økningen av antallet aksjer skulle tilsi, slik at en aksjonær som selger sine aksjer etter utvidelsen, tjener på denne, men denne gevinsten kan altså ikke skattlegges før den er realisert, jf. sktl. 14-2, første ledd 2. punktum, realisasjonsprinsippet. Spørsmål 4 - Inngangsverdi etter fondsemisjon Hansen har etter salget den aksjer igjen, med samlet skattemessig inngangsverdi ( ) 100 = (Alle anses ervervet i mai 1992, og alle har samme inngangsverdi.) Selskapet gjennomfører en fondsemisjon og Hansen mottar 100 : 2 = 50 friaksjer. Han har nå 150 aksjer. Ny inngangsverdi pr. aksje pr X8 (sktl , 3. ledd): : 150 = 151,33 Spørsmål 5 Gevinst ved salg av de siste 100 aksjene i januar X9: Salgssum den X9 kr 200 x 150 aksjer = Inngangsverdi pr X9 uforandret kr , men 151,33 pr aksje Foreløpig gevinst Fremført skjerming fra X8: ( 10-31, 1. ledd, 2. p.) kr x 4% = 908 Skattepliktig gevinst OPPGAVE II - Avhendelse av personlig foretak pr X8 Spørsmål 1 - Jensens alminnelige inntekt Jensen har solgt sine driftsmidler pr X8. Han får da ikke avskrivning på disse i det halvåret han har drevet forretningen. (Salgssummene nedskrives på saldo før avskrivningene beregnes, jf ) Uttaksbeskatning for varebilen, jf. sktl Inntektsberegning for X8: Varesalg Salg av varelageret til Pettersen den (uten mva, mval. 6-14) Sum varesalg Leieinntekter utleid del av forretningsbygget Sum driftsinntekter Skattemessig verdi varebeholdning pr = Periodens varekjøp Årets skattemessige varekostnad (0 beholdning pr ) Lønn og feriepenger Arbeidsgiveravgift Andre sosiale kostnader Diverse driftskostnader Tap på kunder iflg. posteringssammendrag Tap v/salg kundefordringer ( ) Skattemessig driftsresultat, før salgsgevinster NB Ingen skattemessige avskrivninger, alle driftsmidlene er solgt. 2

211 Det er lagt til grunn at alle kostnadene er fradragsberettiget, idet oppgaven ikke gir andre opplysninger. Det skal heller ikke innarbeides ytterligere tidsavgrensninger. Ved salget av eiendelene oppstår gevinster eller tap: (Varebeholdning og kundefordringer er tatt med ovenfor.) Salgssum tomt Inngangsverdi (anskaffelseskost) Gevinst, inn på gevinst- og tapskonto (Se sktl ) Salgssum forretningsbygg Inngangsverdi pr = ( ) = Årets påkostning Gevinst, til gevinst- og tapskonto, Gevinst goodwill = (sktl ) Sum beløp som skal tillegges gevinst- og tapskonto Antar saldo fra tidligere = 0 Til inntekt i år X8, 20% av saldo = ,2 = Restsaldo på gevinst- og tapskonto til neste år (gevinstsaldo) Kontormaskiner (gruppe a), saldo pr Salgsvederlag Restsaldo (Ingen gevinst eller tap her!) 0 Saldogruppe c, varebil, saldo pr Verdi ved uttak til eget bruk, jf. sktl. 5-2 og 14-44, 5. ledd Negativ saldo etter uttak, sktl Herav til inntekt, minst 20% Fremført negativ saldo til neste år Saldogruppe d, annet inventar, saldo Salgsvederlag, nedskrives på saldo 14-44, 2. ledd Negativ saldo Herav til inntekt, minst 20% Fremføres til neste år Jensens alminnelige inntekt for året X8 blir da Skattemessig driftsresultat av næringen Renteutgifter iflg. regnskapet (netto) Inntektsført fra gevinst- og tapskonto Inntektsført fra negativ saldo ( ) Renteinntekter (utenom regnskapet) Alderspensjon % minstefradrag i pensjonen ( 6-32) Jensens alminnelige inntekt i X (Jensen får ikke lenger særfradrag for alder etter 6-81 fra 2011.) Skatt av alminnelig inntekt, klasse 1 : ( ) 0,27 = I stedet for særfradrag innrømmes et skattefradrag i beregnet skatt på alm.inntekt og trygdeavgift etter sktl 16-1 og SSV 6-5, se spørsmål 3. 3

212 Spørsmål 2 - Beregning av personinntekt Sktl. kap. 12 Foretaksmodellen. De inntektsførte beløp fra negative saldi og fra gevinst- og tapskonto skal (fom 2006) være med i personinntekten, sktl 12-10(2). Skjermingsgrunnlaget - skattemessige verdier (Unntatt tomt): pr pr Tomt (ligningsverdien) 12-12,2, e, nr Forretningsbygg (saldo ) Kontormaskiner (a) Annet inventar (d) Varebil (c) Kundefordringer Varebeholdning Sum (brutto skjermingsgrunnlag) Leverandørkreditt 12-12,2 d Pantegjeld 12-12, 2c Netto skjermingsgrunnlag Gjennomsnitt = ( ) : 2 = Kommentar: Iflg. F-FIN , tredje ledd skal utgående verdi i virksomhet som har opphørt i regnskapsåret, fastsettes etter «avslutningsstatus». Dette må i vårt eksempel bety en tenkt balanse pr X8, altså umiddelbart før salget. Der vi benytter skattemessige verdier pr , må vi altså benytte tilsvarende skattemessige verdier pr (Jf. eksempelvis varebeholdning opptalt til inntakskost kr pr ) Videre sies det i , fjerde ledd i forskriften at avkastningsgrunnlaget skal reduseres når virksomheten er drevet bare en del av inntektsåret; 6/12 i vårt eksempel. (Det ville være mer logisk å redusere avkastningsraten, men resultatet blir nå det samme.) Beregnet skjermingsfradrag blir ,05 6/12 = Skattemessig driftsresultat fra virksomheten = inntektsført beløp fra gevinst- og tapskonto inntektsført fra negativ saldo Renteutgifter av gjeld til finansinstitusjoner (pantelånet) Beregnet skjermingsfradrag Beregnet personinntekt mottatt pensjon fom , første ledd b Jensens samlede personinntekt for året X8:

213 Spørsmål 3 - Trygdeavgift Jensen er over 70 år. Trygdeavgift svares da etter lav sats (5,1%) både av pensjon og av beregnet personinntekt, jf. avgiftsvedtakets 6, Ftrl annet ledd nr. 1,c. Trygdeavgiften blir da ,051 = Toppskatt: SSV 3-1 ( ) 0,12 = ( ) 0,09 = Sum skatt på inntekt og trygdeavgift reduseres med et skattefradrag på kr i 2015 forutsatt at Jensen har tatt ut full alderspensjon for hele året, sktl 16-1 og SSV 6-5. Dersom det er tatt ut full pensjon først fra 01.07, reduseres skattefradraget i første omgang til kr x6/12= kr Videre må det sjekkes om det blir avkortning i skattefradraget på grunn av at pensjonen er høyere enn omregnede grensebeløp i SSV 6-5. Grensebeløp trinn 1: kr /12 = Grensebeløp trinn 2: kr /12 = Her overstiger pensjonen for halve året begge de omregnede grensebeløpene og ytterligere reduksjon av skattefradraget må gjennomføres med følgende beløp: Trinn 1: kr ( ) 0,153 = kr Trinn 2: kr ( ) 0,06 = kr 791 Sum kr Til fradrag: kr ( ) = kr Sum skatt på inntekt og trygdeavgift kr ( ) kr = kr Skatt på formue kommer i tillegg, men det er ikke spurt etter dette i oppgaven. Spørsmål 4 - Forsinket innbetaling av forskuddstrekk Skattetrekkbeløpet for mai og juni skal innbetales innen 15. juli (sbl jf. 5-11). Når beløpet blir betalt først den 15. september, må det betales rente, se sbl viser til lov av nr 100, 3 første ledd første punktum. 1.januar 2015 var satsen 9,25%, ny regulering skjer pr Rentetillegget blir da (beregnet med den satsen som gjelder nå) ,0925 2/12 = (Fradragsberettiget rente) 5

214 Spørsmål 5 - Dødsfall og negativ saldo m.v. To arvinger Etter utgangen av X8 har Jensen følgende fremførte gevinster: Gevinst- og tapskonto, restbeløp Negativ saldo, gruppe c Negativ saldo, gruppe d Sum, ikke-periodiserte gevinster Skattekreditten utgjør (0,27 + 0, ,09*) = (et rentefritt lån). * om vi forutsetter 9% toppskatt på inntektsførte beløp. Det første året blir inntektsført beløp kr som kommer oppå en pensjon på vel Marginalskatten (med satser for 2015) blir da 41,1% for en pensjonist. Det kreves (merkelig nok) ingen form for sikkerhet for denne skattekreditten. Når Jensen dør i februar X9, kan gevinstene tas til inntekt på hans hånd i dødsåret, jf. sktl , 1. ledd. Arving som evt skal videreføre næringen kan i stedet overta skatteposisjonene, sktl 9-7 jf (1). Hvis Hansens kone levde, og ble sittende i uskiftet bo, kunne hun overta skatteposisjonene og fortsette inntektsføringen i samme tempo som mannen, se 14-48, 1. ledd 3. punktum. Spørsmål 6 - Dødsfall og negativ saldo, enearving Spørsmålet utgår siden reglene om arveavgift er opphevet fra OPPGAVE III 1. Omsetning av bil er avgiftspliktig etter mval 3-1(1), og det påløper merverdiavgift på ,25 = ved salget fra hovedforhandleren til bilforretningen. Autobil AS driver virksomhet med omsetning av biler, og har derfor fradragsrett for inngående avgift etter mval 8-1. Bilen utgjør en vare beregnet på videresalg, og bestemmelsen i mval 8-4 om fradragsnektelse for mva på personbiler gjelder følgelig ikke denne anskaffelsen, se 8-4(1)a. 2. Omsetning av bil og av tilleggsutstyr er avgiftspliktig etter mval 3-1(1). Betalt årsavgift kan ses på som utlegg for kunden, og rammes derfor ikke av smittebestemmelsen i mval 4-2(1). Den kan holdes utenfor avgiftsgrunnlaget. (Holdes også utenfor ved faktureringen.) Det er heller ikke merverdiavgift på årsavgift. Innbyttebilen påvirker ikke avgiftsberegningen, og det påløper ikke inngående merverdiavgift på innbyttebilen, både fordi personen bilen tas i innbytte fra, ikke er avgiftspliktig næringsdrivende etter mval 11-1, og fordi omsetning av brukte biler er fritatt med null-sats etter mval 6-6(2). (Ved fastsettelse av pris for ny bil og innbyttebil gir F.(forskriften) nærmere regler for å forhindre omgåelser. Nybilpris skal etter forskriften utgjøre listepris og frakt med fradrag for alminnelige dokumentérbare rabatter.) Utgående merverdiavgift blir: Ny bil ex engangsavgifter ( ) = Utstyr Mva- grunnlag mva av engangsavgifter på bilen Sum

215 +Utlegg årsavgift * Innbyttebil Sum å betale for kjøper *Årsavgiften er for 2015 kr (3 565 for dieselbiler uten partikkelfilter). Blir bilen først registrert etter i kalenderåret, svares det halv avgift for dette året. 3. Innkjøp av deler og utstyr gir fradragsrett for inngående merverdiavgift etter mval 8-1 første ledd. Avgiften blir: For motordelene ,25 = For lydanlegget: ,25 = 450 Sum Omsetning av brukte biler er avgiftsfritt med null-sats, jf. mval 6-6(2). Fritaket omfatter også nødvendige reparasjoner, inklusive deler etter F , jf Motordelene monteres derfor inn uten avgiftsmessige konsekvenser. Lydanlegget må anses å ligge utenfor bilens standard spesifikasjoner, og det må beregnes utgående merverdiavgift av dette når bilen selges. Det dreier seg altså om vanlig utgående avgift, ikke uttaksavgift. Se neste moment for tallbehandling. 4. Kunden skal betale, jf. redegjørelsen i moment 3: En stk. bil, avgiftsfritt ( CD-spiller, se nedenfor) CD-spiller, lydanlegg, ex mva Montering = 800 Sum, ex mva % mva av Takstativ og skiboks, ex mva % mva Sum å betale Herav totalt beregnet utgående merverdiavgift = (I tillegg til ovenstående kommer formodentlig utlegg til årsavgift som forhandleren har lagt ut og registreringsavgift, med mindre forhandleren har tatt dette med i prisen på bilen.) 5. Uttak av personbil rammes av mval 3-21, og det skal derfor beregnes uttaksmerverdiavgift. Se mval Avgiftsgrunnlaget er omsetningsverdi (ex engangsavgift), jf. mval 4-9(1) og 4-2(1)a. Uttaksavgift skal, dersom det ikke kan påberopes noen rabatter, betales med ( ) 0,25 = Fradrag for inngående avgift ,25 = Vederlaget er grunnlag for avgiftsberegningen, mval 4-1, og det aksepteres at ansatte får «rimelige» rabatter, mval 4-2(2). I dette tilfelle dekkes innkjøpspris og enkelte kostnader, slik at det sannsynligvis ikke er grunn til å tillegge noe gaveelement etter mval 3-23,d. Som ved den skattemessige vurderingen, bør det, på grunn av beløpenes størrelse, også vurderes hvor hyppig bilene skiftes ut. Utgående merverdiavgift blir ( ) 0,25 = Den ansatte betaler da inkl mva Fordelen ved kjøp til underpris er skattefri for den ansatte, jf. sktl. 5-15, 2. ledd, forskrift av , om personalrabatter, hvis man kan si at det er en 7

216 «rimelig» rabatt. Fordelen utgjør ( ) 1,25 = (Altså et betydelig beløp. Det er derfor grenser for hvor hyppig man kan skifte bil skattefritt til slike betingelser, ca. hvert 3. år. Lignings ABC, Stikkord: Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv. 4 Personalrabatt på varer og tjenester) Rabatten må formodentlig anses rimelig når den ikke overstiger arbeidsgivers avanse på varen. 7. Det skal ved anskaffelse av utleiebiler gjøres fradrag for inngående merverdiavgift etter 8-4(1)b. Fradragsberettiget inngående avgift ,25 = Autobil AS må svare engangsavgift med kr ved registrering av utleiebilen. 8. Utleie av varer er avgiftspliktig etter mval 3-1(1), tjeneste. Utgående merverdiavgift på faktura til kunde blir: ,25 = Fradragsført inngående merverdiavgift skal i visse tilfelle tilbakeføres når utleiebil selges (innen 4 år). Mval 9-6 gir nærmere regler. Tilbakeføringsbeløpet skal reduseres med 1/30 pr. måned bilen er brukt som utleiebil det første året og 1/60 pr mnd for de tre neste. Beregningen blir: Fradragsført mva ved anskaffelsen Reduksjon for 7 måneder bruk i utleie / Netto å tilbakeføre (tilbakebetale) = Loven angir enkelte unntaksgrunner, men oppgaven gir ikke noen opplysninger om slikt.. (NB: Det beregnes ikke utgående mva ved salget; kjøper må svare omregistreringsavgift. Mval. 6-6(2).) 10. Reparasjon av egne biler er innenfor merverdiavgiftlovens virkeområde, slik at det etter hovedregelen i mval 3-22 ikke skal beregnes uttaksavgift. Men spesialbestemmelsen i mval 3-25 krever uttaksavgift for service på personbilen. Avgiftsgrunnlaget er omsetningsverdi, jf. mval 4-9. Avgift å betale for service på personbilen blir: Materialer, utsalgspris ex mva Arbeid = Sum, salgsverdi ex avgift Merverdiavgift 25% av = 775 Service på varebilen: Forutsetter: Varebil klasse 2 (angitt i oppgaven). Ingen uttaksmva her, bilen benyttes bare i den avgiftspliktige virksomheten som jo gir fradragsrett for inngående mva. Hvis varebil klasse 1: samme behandling som for personbilen, jf. F (1)b. 8

217 1 LØSNINGSFORSLAG oppgavesett 16 (R. V-99) (Osl16) ajour v15 OPPGAVE 1 DEL A Spørsmål 1 Ole Olsens netto formue pr X8 Goodwill (sktl. 4-2, f, regnes ikke som formue) 0 Forretningsbygg, vanlig formuesverdi sktl Tomten, oppgitt formuesverdi Løsøredriftsmidler (T saldo) Varebeholdning (se sktl jf. 14-5) Kundefordringer ( 4-15) Likvider (bankinnskudd)( 4-15) Bruttoformue Fradragsberettiget gjeld: Pantelånsrenter, uforfalne ( 4-3, d) 0 Annen gjeld (antar alt fradragsberettiget)( 4-1) Netto formue Spørsmål 2 - Gevinst ved opptak av kompanjong Hvis Olsen tar opp Pettersen som medeier slik det er beskrevet med skatteplikt, betyr dette at de to har dannet et ansvarlig selskap. Olsen har da overført hele foretaket til det nye rettssubjektet, slik at det skal beregnes gevinst som om 100% av alle eiendelene var overdratt til et annet skattesubjekt for kr , se sktl Markedsverdi av overdratte eiendeler Olsens skattemessige inngangsverdi Olsens samlede nettogevinst ved salget Periodiseringen av gevinsten. Her har vi forskjellige regler for forskjellige eiendeler. Varer og kundefordringer følger realisasjonsprinsippet, jf. sktl. 14-2, 1. ledd. Salgssum varer + kunder = = Inngangsverdi ( ) Fradragsberettiget tap, fradrag i salgsåret Salgsverdi løsøre (maskiner og inventar), 14-44(2) Saldo pr X Negativ saldo etter salg (gevinst) Herav til inntekt i salgsåret 20% (minimum = 8 000), Fremføres til neste år Salgsverdi tekniske installasjoner i bygget 14-44(2) Saldo pr X Negativ saldo etter salg (gevinst) Herav til inntekt i salgsåret 10% (minimum =44 000), Fremføres til neste år

218 2 Gevinst på goodwill og driftsmidler i saldogruppe i (forretningseiendom) overføres gevinstog tapskontoen, se Det samme gjelder gevinst på tomt som er benyttet i næring, se Salgssum goodwill Salgssum forretningsbygg Salgssum tomt Sum Inngangsverdi ( ) = Samlet beløp til gevinst- og tapskonto, se sktl Herav til inntekt i salgsåret, 20% = Fremføres til neste år (Inntektsfører 20% av restsaldo hvert år til resten kommer under , se og ) Gevinst løsøre (negativ saldo) Gevinst tekniske installasjoner(negativ saldo) Inn på gevinst- og tapskonto Tap varer =Samlet gevinst, som foran Til beskatning i X8: = Olsen må betale netto- og bruttoskatt av den beregnede gevinsten, se sktl 12-10, 2. ledd. Det skal ikke fastsettes beregnet personinntekt fra det ansvarlige selskapet som han nå blir medeier i. Spørsmål 3 Pettersens innskuddsbeløp er angitt til Siden han skal eie 50% av selskapet, er halvparten av innskuddet betalt til ham selv ( : 2) = Betalt kontant til Olsen Pettersen overtar halve gjelden fra Olsen : 2 = Betalt for halvparten av eiendelene Angitt verdi for eiendelene = Halvparten herav = : 2 = som stemmer med beregningen ovenfor. Pettersens beregning er riktig. Alternativ beregning: Ole Olsen skyter inn eiendeler verd og overfører til ANS-et gjeld på Olsens netto innskudd for 50%-eierandel

219 3 Da må rimeligvis også Jensen skyte inn samme verdi i form av kontante penger. (Her kan det nok bli en diskusjon med ligningsmyndighetene om verdsettelsen av goodwill.) Spørsmål 4 ANSet anses å ha kjøpt bygningen fra Olsen for Dette blir da selskapets inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag for bygget. Se sktl (I tillegg kommer dokumentavgift og tinglysingsgebyr med de beløp selskapet må betale.) Spørsmål 5 - Hvordan få inn ny eier uten beskatning av tidligere eneeier Olsen kan omdanne sitt enkeltpersonforetak til aksjeselskap uten beskatning. (Jf. sktl ) Deretter kan aksjeselskapet utvide aksjekapitalen (med 100%) ved en rettet emisjon der Pettersen tegner aksjer til betydelig overkurs. Dette gir ikke skattepliktig inntekt for Olsen eller for selskapet. (Til gjengjeld vil selskapet sitte med lavere avskrivningsgrunnlag for de aktuelle eiendelene enn i løsningen foran. Dette kan i og for seg føre til at Pettersen ikke vil betale like mye for 50% av aksjene i selskapet som han i det foregående forutsettes å ville betale for en 50% ANS-andel.) Det antas at det nå også kan skje en skattefri omdanning av enkeltpersonforetak til ANS, etter at omdanningsforskriften er endret slik at det ikke lenger er begrensinger i forhold til nye eiere. Det forutsetter kontinuitet for Olsen og ANSet, slik at ANSet også vil få lavere avskrivningsgrunnlag på eiendelene på samme måte som en skattefri omdanning til AS. Spørsmål 6 - Barna arver virksomheten arveavgift Spørsmålet utgår siden reglene om arveavgift er opphevet fra Spørsmål 7 - Etablering av aksjeselskap. Aksjenes inngangsverdi Liv og Harald får inngangsverdi for de arvede eiendelene lik arvelaters inngangsverdier for de enkelte eiendelene. Hvis de så overfører eiendeler (og gjeld kr ) til et AS med skatteplikt tilsvarer det realisasjon til markedsverdi og inngangsverdi blir netto markedsverdi. Dette utløser gev/tapsoppgjør på Liv og Haralds hånd. Verdi av innskutte eiendeler Gjeld overtatt av AS-et Skattemessig egenkapital = inngangsverdi for aksjene, (forutsatt at også hele likvidbeholdningen på ble overført til AS-et som egenkapital, intet behandlet som lån fra eierne til selskapet.) Livs inngangsverdi = : 2 = for 50% av aksjene i selskapet. Det er også mulig å omdanne skattefritt etter omdannelsesforskriften. Tilleggsspørsmål 7a ikke alt skytes inn som egenkapital Inngangsverdi arvede eiendeler Arvingene beholder likvider AS-et overtar gammel gjeld lån fra aksjonærene til selskapet Netto egenkapitalinnskudd = aksjenes inngangsverdi

220 4 Livs inngangsverdi blir halvparten av dette = : 2 = (Sett opp selskapets åpningsbalanse, forutsatt at nominell aksjekapital utgjør kr Kan det være fordelaktig / ufordelaktig for aksjonærene å yte noe av innskuddet i form av lån til selskapet i stedet for å skyte inn alt som egenkapital?) Tilleggsspørsmål 7b - enken sitter i uskifte inngangsverdi (fra og med 2014) Det blir kontinuitet for inngangsverdiene. Forretningsbygget = Tekniske installasjoner = Tomten = Varebeholdningen: = (Resultatet hadde vært det samme for Ola om det var Kari som døde) Ingen forskjell ved særeie. OPPGAVE 1 DEL B - FORETAKET ER ET ANS Spørsmål 8 - Formuesverdien av Jensens selskapsandel Se sktl Selskapets formue blir kr , jf. svaret på spm. 1. Formuesverdi Jensens andel = ,6 = (Ikke skjeve egenkapitalkonti, jf. 60% av = = Jensens egenkapital i balansen.) Spørsmål 9 - Opptak av ny medeier mot innskudd (Nye regler fom 2006) Jensens inngangsverdi for selskapsandelen påvirkes ikke av at selskapet tar opp en ny medeier som betaler innskudd i selskapet. Inngangsverdien er fortsatt (Akkurat som for en aksjonær som har aksjer med inngangsverdi ; aksjonærens inngangsverdi for aksjene endres ikke om en ny aksjonær skyter inn et stort beløp ved en kapitalutvidelse i selskapet.) Jensen skal derfor heller ikke beskattes for noen gevinst ved opptaket, selv om den nye eieren betaler en overpris ved inntreden i selskapet. Jensens eierandel i selskapet er imidlertid redusert til 60% x 0,5 = 30%. Jensens andel av regnskapsmessig egenkapital i selskapet blir ( ) x 0,30 = Denne transaksjonen ble altså likevel ikke gjennomført. Spørsmål 10 - Salg av selskapsandel, direkte oppgjør kjøper selger Hansen får betalt for sin 40%-andel, netto Hansens skattemessige inngangsverdi for selskapsandelen Hansens skattepliktige gevinst ved salg av 40% av selskapet

221 5 Spørsmål 11 - Deltaker Jensen utløser deltaker Hansen (Prisen for 40%-andelen, kr , tilsvarer den verdien av eiendelene som er angitt i begynnelsen av oppgaven og som er lagt til grunn for de tidligere behandlede salgene.) Hvis Jensen kjøper Hansens andel, er det bare en eier igjen, og vi har altså ikke lenger noe ansvarlig selskap. Dette er dermed oppløst (realisert). Som vederlag for sin selskapsandel har Jensen mottatt selskapets eiendeler minus gjeld, slik at han nå eier disse personlig og med inngangsverdi lik eiendelenes virkelige verdi, altså lik den verdien som er lagt til grunn ved beregningen av salgsvederlaget til Hansen (sum for 100% kr ). Jensen har altså realisert en salgsgevinst for sin selskapsandel siden eiendelenes virkelige verdi er høyere enn den skattemessige verdi. Gevinsten kan beregnes slik: Netto verdier overatt fra selskapet ( ) = Jensens inngangsverdi for 60% av selskapet var Jensen betalte for 40% til Hansen Jensens inngangsverdi for 100% av selskapet Jensens gevinst ved oppløsningen av selskapet (Men heller ikke denne transaksjonen ble gjennomført.) Spørsmål 12 - Jensen dør, sønnene Per og Truls arver selskapsandelen Spørsmål om arveavgift utgår siden regelene blir opphevet i Inngangsverdien blir : 2 = på hver av de, kontinuitet for inngangsverdien, sktl Spørsmål 13 Fru Jensen overtar selskapsandelen i uskifte. (felleseie) Fru Jensens inngangsverdi på selskapsandelen blir kr , sktl (kontinuitet). Ved øyeblikkelig salg for blir gevinsten ( ) = OPPGAVE 1 DEL C - ERIKSEN OG FREDRIKSEN AS Spørsmål 14 Ligningsverdien av aksjene Se sktl. 4-12, 2. ledd m/forskrift. Goodwill, skal ikke medregnes (sktl. 4-2, 1. ledd f) 0 Forretningsbygg, oppgitt formuesverdi Tomt, oppgitt likningsverdi Løsøre, saldoverdi T Varer (skattemessig verdi) 4-17, jf Kundefordringer Likvider Bruttoformue Selskapets fradragsberettigede gjeld* Selskapets nettoformue pr X

222 6 *Ikke fradrag for skatteavsetningene, jf. sktl. 4-3, e. Heller ikke uforfalte renter, som i spm. 1. Formue pr. aksje = : (se spm. 15) Ligningsverdien pr. aksje: 100% av beregnet formue pr aksje kr Denne verdien skal benyttes ved ligningen av aksjonæren for inntektsåret X8, altså ved ligningen som skjer i X9. (Aksjonærens formue pr X9.) Spørsmål 15 - Aksjonærs datter får aksjer som gave Spørsmålet om arveavgift utgår siden regler om arveavgift er opphevet fra Erik Eriksens inngangsverdi på aksjene overføres til datteren, sktl Spørsmål 16 - Anne betaler kr pr. aksje (i alt kr ) Etter normal hoderegning representerer denne handelen en underpris på til sammen kr , siden aksjepostens verdi er kr Transaksjonen skal nå behandles som realisasjon (avhendelse) på farens hånd. Hvis hans inngangsverdi er under kr pr. aksje, vil han altså få en skattepliktig gevinst lik salgsvederlaget minus inngangsverdien. Anne får kr som inngangsverdi på aksjen. Om inngangsverdien skulle være for eksempel kr pr. aksje, har faren ikke fradragsrett for noe tap, siden det dreier seg om et gavesalg til datteren (markedsverdi = kr pr. aksje). Kontinuitet for inngangsverdien for Anne, kr Skulle derimot Eriksens skattemessige inngangsverdi pr. aksje være over kr 6 000, f.eks kr 7 000, kan han få fradrag for forskjellen mellom inngangsverdien og markedsverdi på overdragelsestidspunktet, her kr 1 000, se Utv s Det får som konsekvens at Annes inngangsverdi reduseres med kr 1 000, Kr ( ) = kr 6 000, slik at tapet ikke kommer til fradrag to ganger. OPPGAVE 2 Spørsmål 1 (benytter regler for 2015) Når areal i bygningen leies ut til mva-registrerte næringsdrivende, kan utleieren via frivillig registrering fom få fradrag for inng. mva på driftsutgiftene for bygningen, jf mval 2-3. Løsningen nedenfor viser hva løsningen blir om utleieren ikke er registrert, og hva den blir med registrering. Spørsmål 1 Ved vedlikehold av forretningsgården (uten registrering etter 2-3) har utleieren bare fradragsrett etter mval 8-1 for inngående merverdiavgift på vedlikeholdsutgifter som gjelder egne lokaler, siden det her drives virksomhet innenfor mva-lovens virkeområde. Vedlikehold av utleide lokaler gir ikke fradragsrett, fordi utleievirksomhet er utenfor lovens virkeområde, se mval Den inngående merverdiavgiften kan etter mval 8-2 fordeles forholdsmessig. F.(forskriften) flg. gir nærmere regler. Oppgaven angir bare en %- fordeling, og det antas at denne kan legges til grunn ved fordelingen. Inngående avgift utgjør: ,25 = /3 av bygget anvendes av Uteklær AS, og fradrag kan gjøres med /3 =

223 7 Med registrering (av utleie til næringsdrivende innenfor mva-lovens virkeområde dvs bokhandelen) gis fradrag for 2/3 av inng. mva For vedlikehold av egne lokaler gjøres fullt fradrag etter mval 8-1 med ,25 = Vedlikehold på leide lokaler er etter sikker avgiftsrett også fradragsberettiget for leietakeren etter mval 8-1. Bokhandler Jensen AS kan gjøre fradrag for ,25 = Legesenteret, som selger helsetjenester, driver virksomhet utennfor merverdiavgiftlovens virkeområde (mval 3-2), og har derfor ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift. Merverdiavgift utgjør ,25 = Fradragsberettiget vedlikeholdskostnad blir altså for helsesenteret. Spørsmål 2 Næringsdrivende vil ofte i fellesskap foreta anskaffelser av ulike varer og tjenester, typisk annonsekampanjer. Det kan være upraktisk at den som leverer tjenesten, utsteder faktura særskilt til hver enkelt som deltar i anskaffelsen. I stedet utstedes én faktura til én av dem som deltar, som så sørger for å viderefordele beløpet til de øvrige. Bokføringsforskriften nr krever at et salgsdokument (faktura) blant annet skal inneholde navn etc på den som mottar varen eller tjenesten, og det oppstår spørsmål om de formelle krav til fradragsrett for inngående merverdiavgift er oppfylt. Avgiftsmyndighetene godtar i slike tilfeller at en slik felles faktura deles opp, og at hver enkelt deltager, i samsvar med sin avgiftsmessige status, gjør fradrag for sin forholdsmessige andel av merverdiavgiften i sine avgiftsregnskap. Tjensvoll Legesenter AS, som er utenfor avgiftsområdet, kan altså ikke viderefakturere annonseutgiftene med mva, men kan etter administrativ praksis foreta en viderefordeling med virkning for de øvriges fradragsrett. Visse formelle krav stilles. Annonsering er etter mval 3-1(1) avgiftspliktig markedsføring, og samlet merverdiavgift utgjør ,25 = Uteklær AS kan etter dette få fradrag for ,40 = Bokhandler Jensen AS kan også få fradrag for ,40 = Legesenteret har ikke fradragsrett (utenfor lovens virkeområde). Dersom det er Uteklær AS som står som mottager, kan løsningen bli den samme (og kanskje noe tryggere). Som en alternativ løsning kan Uteklær AS gjøre fradrag for all merverdiavgift og viderefakturere til de øvrige med mva, i stedet for å viderefordele. Da blir det som viderefaktureres ordinær avgiftspliktig omsetning med eventuell fradragsrett for mottaker. Dette kan legesenteret ikke gjøre med virkning for mottakers fradragsrett. Spørsmål 3 Oppføring av fire garasjer, derav to for utleie. Hvis utbyggeren (Uteklær AS) ikke er registrert for utleieforholdet, blir det ikke fradrag for mva på de to utleide garasjene. Fradrag for inngående merverdiavgift ved oppføringen er derved begrenset til den del som gjelder bruk i Uteklær AS sin egen avgiftspliktige virksomhet. Det antas (men sikkert er det ikke) at det er full fradragsrett så lenge garasjene skal benyttes i avgiftspliktig virksomhet, og

224 8 at fradragsbegrensningen i mval 8-4 for bruk og drift av personbil ikke rekker så langt som til garasje for personbilen, se Refsland, Kommentarutgaven 1998 side 592. Samlet inngående merverdiavgift utgjør ,25 = Fradrag kan gjøres av Uteklær AS med* ,50 = *Her godtas også en løsning der det bare gis fradrag for 25% av inngående mva, tilsvarende avgift av garasjen til firmaets varebil. (Denne forutsettes da å være i klasse 2) Med registrering etter 2-3 vil også mva på garasjen som leies ut til bokhandelen være fradragsberettiget, men ikke på utleie til legesenteret, (som da faktureres uten mva av leien.) Avskrivningsgrunnlaget (forutsatt fradrag for 50% av inngående avgift): Anskaffelseskost inkl. merverdiavgift ,25 = Fradrag for 50% av mva = ,5 = Avskrivningsgrunnlag (gruppe h hvis frittstående garasjebygg) Spørsmål 4 Som i skatteloven aksepteres rimelige personalrabatter, uten at det skal foretas beregning av uttaksavgift for differansen mellom vanlig pris og faktisk pris til ansatte. Med rimelig menes at bedriften må dekke sine kostnader, men det kan være usikkert om det menes full dekning for både direkte og indirekte kostnader. Normalt aksepteres en pris der bedriften har gitt bort hele fortjenesten og kanskje noe av de indirekte kostnadene. Det forutsettes at det ikke er for stort misforhold mellom vanlig pris og pris til ansatte, og at det ikke dreier seg om kostbare gjenstander som i praksis bare ledelsen vil kunne kjøpe, se Gjems-Onstad/Kildal side 192. (30% rabatt på klesplagg ligger godt innenfor normal avanse i bransjen). Daglig leder anses også som personale og kan også få den vanlige personalrabatten. Rabatt utover dette må behandles som uttak, og uttaksavgift beregnes.*utgående merverdiavgift for hvert av to salgene påløper med ,70 0,25 = 175, hvorav 100 0,25 = 25 er uttaksavgift på salget til daglig leder. Av formelle krav gjelder blant annet at salg til ledende funksjonærer skal registreres særskilt, se bokføringsloven med forskrift. Oppgaven spør ikke ikke om skattemessige konsekvenser for daglig leders spesialrabatt. For gaver skal det beregnes uttaksavgift på grunnlag av vanlig utsalgspris, se mval 3-23(1) a og d og mval 4-9. Uttaksavgiften blir ,25 = 250 *Her trekkes ikke kandidaten om han har lagt til grunn at det skal svares mva basert på full utsalgspris (kr 1 000) på jakken som ble kjøpt av eneaksjonæren (se mval. 4-4). Personalrabatt gjelder for de ansatte, ikke for en personlig innehaver av bedriften. Det vil nok være forskjellig oppfatning av hvilken betydning det har for saken om foretaket drives som enkeltpersonforetak eller som AS, der daglig leder er eneaksjonær og ansatt i selskapet. Den riktige løsningen er formodentlig at en ansatt aksjonær må kunne oppnå samme personalrabatt som andre ansatte, uten at rabatten skal legges til avgiftsgrunnlaget. Når aksjonæren får større rabatt enn andre ansatte, blir spørsmålet om mva skal beregnes av den prisen andre ansatte må betale (som i beregningen ovenfor), eller av den alminnelige omsetningsverdien, kr i eksemplet. Begge løsningene må anses ok.

225 1 Oppgavesett 17 (R. H-99) LØSNINGSFORSLAG (àjour v15) (osl17.doc) Oppgave 1 Spørsmål 1 Arveavgift når Hilde overtar eiendelene? Reglene om arveavgift er opphevet. Spørsmålet er ikke aktuelt lenger. Spørsmål 2 Hildes inngangsverdi. Ektefellene hadde felleseie, halvparten av foretaket var da Hildes boslodd fra før, halvparten arves etter mannen. Full kontinuitet for inngangsverdier etter at reglene om arveavgift ble opphevet fra 2014, ny sktl 9-7. Inngangsverdiene blir da: Næringstomt Driftsbygning Maskiner og inventar Kundefordringer Varebeholdning Bankinnskudd Sum inngangsverdi eiendeler Spørsmål 3 Gevinst hvis Hilde straks solgte: Salgsverdi driftsbygning Hildes inngangsverdi Gevinst v/salg til angitt verdi Salgsverdi tomt (næringstomt) Hildes inngangsverdi Gevinst v/salg Samlet gevinst går inn på gevinst- og tapskontoen, Herav inntektsføres minst 20% første året, 14-45, 4. ledd Gevinst som fremføres til neste år (Inntektsfører minst 20% av restsaldo hvert år, til restsaldo er kommet under ).

226 2 Spørsmål 4 Mva. ved salg av bygning og tomt? Det skal ikke svares mva. ved salg av fast eiendom, jf. mval 3-11(1). Spørsmål 5 Skatt eller arveavgift av avdødes feriepenger og utbetaling av livsforsikringssum. Spørsmålene om arveavgift utgår. Ettersom feriepengene ikke skulle utbetales mens mannen levde, kan de ikke skattlegges på hans hånd. (Ikke periodisert). Se sktl Ingen skatt på feriepengene. Utbetaling av livsforsikringssum regnes heller ikke som inntekt, jf. sktl. 5-21, 2. ledd. (Norsk eller EØS- selskap). Ingen skatt på disse Spørsmål 6 Hildes alminnelige inntekt år X2 Foreløpig overskudd i regnskapet = (før avskrivninger). Noen poster må pusses litt på før vi finner den skattepliktige inntekten. a) Varekostnadene: Ved inntektsligningen (og formuesligningen) skal innkjøpte varer verdsettes til anskaffelseskost, mens egentilvirkede varer skal verdsettes til variabel tilvirkningskost. Se skatteloven 14-5, annet ledd a, b og c, samt Vi reduserer verdien av egenproduserte varer med og øker verdien av råvarene med Redusert verdi varebeholdning pr Formuesverdi og skattemessig verdi av utgående varebeholdning = Dette reduserer inntekten med kr i forhold til overskuddet i regnskapet. b) Aktuell nedskriving på kundefordringer. (se sktl. 14-5, 4. ledd + forskrift, Max en-bloc nedskrivning = ( ) = * Nedskriving i inngående balanse Kan redusere årets inntekt ytterligere *Avrundet fra Skattemessig verdi kundefordringer pr X2 = = Samleposten andre driftskostnader (inkl. tap på fordringer) økes med

227 3 c) Avskriving av varige driftsmidler, til Saldo gruppe h (bygg og anlegg) pr (se spørsmål 2 foran) Ingen endring i året. Max avskrivning, 4% ( 14-43) Ny saldo pr år X Saldo gruppe d, maskiner m.v. pr Nyanskaffet maskin, inn på saldo Avskrivingsgrunnlag pr X % saldoavskriving % ekstra på nyanskaffelsen, sktl 14-43(5) Ny saldo pr X Samlet skattemessige avskrivninger i X2: = Hildes alminnelige inntekt: Regnskapets driftsresultat før avskrivninger Korreksjon pga. vurdering varebeholdning En-bloc- nedskrivning kunder (økt nedskriving) Skattemessig avskriving driftsmidler Skattemessig driftsresultat (utgangspunkt for beregning av personinntekt) - Renteutgifter iflg. regnskapet Inntekt fra virksomheten etter renter som er regnskapsført + Styrehonorar - minstefradrag = *) = Hildes alminnelige inntekt år X * forhøyet minstefradrag i lønn, styrehonorar behandles skattemessig som lønn, 5-10(1)b, 6-30 flg. og SSV 6-1. Spørsmål 7 Hildes personinntekt X2, sktl. kap forskrifter Skjermingsgrunnlaget (skattemessige verdier): Næringstomten (spm.2) Driftsbygningen Maskiner og inventar Kundefordringer Varebeholdning Sum, brutto skjermingsgrunnlag IB UB Gjennomsnittsverdi = ( ) : 2 =

228 4 Fra dette skal vi trekke leverandørkreditt og gjeld til kredittinstitusjoner. Oppgaven gir disse tallene pr i året, men ikke pr Forutsetter at tallene i UB er like tallene i IB, (jf oppgaveteksten). Brutto skjermingsgrunnlag, se ovenfor Leverandørkreditt og lån fra kredittinstitusjoner (gjennomsnitt) ( ) = Skjermingsgrunnlag Alminnelig inntekt fra foretaket, jf. foran* skjermingsfradrag x 5% = Beregnet personinntekt for Hilde for år X2 = *ingen korrigering av rentefradraget siden skjermingsgrunnlaget er positivt, (2)a Vi får da : Beregnet personinntekt, høy sats Mottatt styrehonorar (lønn), mellomsats Samlet personinntekt X Spørsmål 8 Hildes netto formue pr år X9 Ligningsverdi bolig Goodwill, se sktl. 4-2 (f) 0 Næringstomter, oppgitt ligningsverdi Driftsbygning, oppgitt ligningsverdi Maskiner og inventar, saldo (takseringsr ) Kundefordringer Varebeholdning, Bankinnskudd ( ) Brutto formue Fradragsberettiget gjeld: 4-1 Pantelån Kassekreditt Skyldig mva. o.l Skyldig skattetrekk Påløpte, ikke forfalte renter ( 4-3d) 0 Annen kortsiktig gjeld * Hildes netto formue * Forutsetter alt fradragsberettiget. Spørsmål 9 Arveforskudd, arveavgift Spørsmålet utgår som følge av at reglene om arveavgift er opphevet.

229 5 Spørsmål 10 Når Hilde blir kvitt gjeld med i alt kr , har hun mottatt et vederlag. Hvis samlet skattemessig verdi for de overførte eiendelene var mindre enn dette, ville hun her ha realisert en skattepliktig gevinst. Det fremgår av balansen pr X8 at hennes skattemessige verdier langt overstiger den gjelden hun er blitt kvitt, vederlaget. (Eiendeler = > ). Det oppstår altså ingen salgsgevinst for Hilde. Hilde kan heller ikke beskattes etter uttaksregelen i sktl. 5-2, 3. punktum, siden eiendelene overføres til arvinger som overtar virksomheten, sktl 9-7(4). Hun kan på den annen side heller ikke kreve fradrag for tap ved realisasjon av eiendelene. Tapet representerer jo en gave. Det skal heller ikke svares merverdiavgift, jf. mval Spørsmål 11 Spørsmålet utgår som følge av at reglene om arveavgift er opphevet. Spørsmål 12 Inngangsverdien for eiendelene på arvingenes hånd blir lik Hildes inngangsverdier. Kontinuitet etter at reglene om arveavgift ble opphevet, ny sktl 9-7. Spørsmål 13 Skattefri omdanning. Inngangsverdi for aksjene. Ved skattefri omdanning til aksjeselskap (sktl m/forskrift) skal selskapet overta omdannerens skattemessige verdier, og omdanneren skal få en skattemessig inngangsverdi på vederlagsaksjene lik de skattemessige nettoverdier hun gir fra seg, (skattemessig kontinuitet). I vår balanse pr X8 er alle eiendeler og all gjeld medregnet etter skattemessige verdier. Vi får da: Skattemessig egenkapital i personlig firma (se balansen pr X8) - "Annet bankinnskudd" blir ikke overført Skattemessig inngangsverdi for aksjene Spørsmål 14 Aksjene overføres som arv/arveforskudd Spørsmålet utgår som følge av at reglene om arveavgift er opphevet. Spørsmål 15 Hilde selger aksjene for kr til barna. Salgssummen ligger under Hildes inngangsverdi for aksjene (kr , jf. spørsmål 13). Det blir da ingen skattepliktig gevinst for Hilde. (Men heller ikke tap, siden underprisen igjen representerer en gave, ikke et reelt tap). Barnas inngangsverdi blir da lik Hildes inngangsverdi, kr , sktl (kontinuitet). Eventuelt med halvparten på hver.

230 6 Oppgave 2 Spørsmål a Salg av bøker og lignende er avgiftspliktig omsetning av varer, jf mval 3-1(1), og Bodil Bøks bokhandel driver derfor virksomhet innenfor mva-lovens virkeområde. Bestemmelsene i mval 6-3(1) og 6-2 om null-sats for bøker og tidsskrifter endrer ikke dette. Registreringsplikten følger av mval 2-1(1), jf Derved har Bodil Bøk fradragsrett for inngående merverdiavgift etter mval 8-1 ved anskaffelser til sin bokhandlervirksomhet. Det gjelder for merverdiavgift på varer (også bøker), driftsmidler, vedlikehold, og lignende. Spørsmål b Utleie av lokaler er i utgangspunktet utenfor mva-lovens virkeområde, jf mval 3-11(1). Gårdseie AS kan derfor ikke registreres som avgiftspliktig, og skal ikke beregne utgående merverdiavgift, og har ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift. Etter mval 2-3 kan selskapet imidlertid frivillig registreres for utleie av arealer til leietakere som er registrert i avgiftsregisteret. Det gis da fradrag for inng. mva på driftsutgifter som angår utleie til avgiftspliktige næringsdrivende. For disse skal det da beregnes utg. mva på husleien. Forutsetter i fortsettelsen at Gårdseie AS er registreret etter mval 2-3. (Registreringen vil gjelde utleie til bokhandelen, ikke til tannlegen som er utenfor mva-lovens virkeområde.) Spørsmål c Før vi fikk forskrift nr 117 (fra ), nå mval 2-3, var den beskrevne organiseringen av virksomhetene avgiftsmessig ugunstig, siden eiendomsselskapet ikke kunne få fradrag for inngående mva på driftsutgifter for en utleid eiendom. Løsningen kunne være å drive bokhandelen og utleievirksomheten i samme selskap, hvilket ville gi fradragsrett for en forholdsvis andel av mva på eiendommens driftskostnader. Alternativt kunne bokhandelen og eiendomsdriften være lagt inn i to samarbeidende aksjeselskap eiet av et holdingselskap, og dermed kunne få fellesregistrering etter mval 2-2(3). Disse øvelsene er ikke lenger nødvendige. Spørsmål d Forutsatt at Gårdseie AS er registrert etter mval 2-3 vil selskapet ha fradragsrett for inng. mva på vedlikeholdskostnadene som angår den delen av eiendommen som er utleid til bokhandelen, men ikke til tannlegen. De arbeidene som er angitt (utenom innvendig maling, tapetsering) angår hele bygget. Det virker da rimelig å gi fradrag for 70% av inng. mva, jf mval 8-2(1) og F Spørsmål e Montering av ny dør er en påkostning som formodentlig kan utføres av leietageren, altså bokhandelen, med avgiftsmessig virkning. Anskaffelse av ny dør er knyttet til butikkvirksomheten. Betingelsene er at dette fremkommer av leieavtalen, og at leieforholdet er så langsiktig at påkostningen kan forsvares. Alternativt kan eiendomsselskapet bekoste utskiftingen og få fullt fradrag for mva, siden dette er en påkosting på det arealet som er omfattet av den frivillige registreringen.

231 7 Spørsmål f 1. Bokfritaket i mval 6-3(1) er et sisteleddsfritak. Det påløper derfor inngående merverdiavgift (mval 3-1(1)) ved denne anskaffelsen på: ,25 = Avgiften er fradragsberettiget etter mval 8-1. Det samme gjelder for Skattelovsamlingen. Avgiften blir ,25 = Lærebok i merverdiavgift er fritatt etter mval 6-3(1). Ingen utgående merverdiavgift skal beregnes. Skattelovsamlingen er som lovsamling ikke fritatt, jf F ,c. Det påløper utgående merverdiavgift med 430 0,25 = Som i skatteretten aksepteres rimelige personalrabatter (men dette er i avgiftsmessig sammenheng ikke lov- eller forskriftsfestet). For Skattelovsamlingen påløper utgående merverdiavgift med 430 0,80 0,25 = De to bøkene omklassifiseres fra omløpsvare til driftsmiddel innen samme virksomhet. Ingen utgående merverdiavgift oppstår. 5. Plikten til å beregne uttaksavgift følger plikten til å beregne utgående merverdiavgift. Etter mval 3-21, jf 4-9(1) skal det beregnes 25 % av 430 (lovsamlingen). Avgiften blir: 430 0,25 = 108. Ingen avgift av læreboken. 6. Fradrag for inng. mva etter 8-1 for ,25 = 750. Det har ingen betydning for fradragsretten at 60% av bokhandelens omsetning er fritatt for mva, så lenge omsetningen ikke ligger utenfor mva-lovens virkeområde. 7. Salg av lydbøker omfattes av fritaket i mval 6-3(1). 8. Fritaket i mval 6-3(1) omfatter også utenlandske lærebøker, men ikke CD-platen med øvelser. Når dette selges under ett, oppstår spørsmålet om fritaksbetingelsene er brutt. Fritaket fortolkes restriktivt. CD må være svært ubetydelig for bokens bruk, og være av bagatellmessig verdi for at salget under ett skal være fritatt. I praksis er nok ofte slike bøker og medfølgende CD solgt uten avgift, kanskje uten at det derved var riktig. Som svar på grunngitt spørsmål om en slik sak i Stortinget våren 2000 presiserte finansministeren at når det fulgte med en CD-plate, skulle hele vederlaget for boka m/platen avgiftsbelegges. Dette anses nå for sikker rett. Utgående mva påløper med 400 0,25 = 100, mval 6-3(2). 9. Salg av penner (og annet rekvisita) er avgiftspliktig etter mval 3-1(1). Utgående merverdiavgift påløper med 500 0,25 = Pennene brukes stadig i virksomheten, ikke uttak, derfor ingen mva-behandling.

232 Oppgavesett 18 (R. v. 2000) Løsning (Osl18.doc) ajour v15 OPPGAVE 1 AS HANDEL Siden vi skal benytte gjeldende skatteregler, er det sett bort fra eventuell RISKregulering for tiden før salget av aksjene. Spm. 1 - Andersens aksjesalg i X3 Se sktl til og til Forutsetter at dagens skatteregler (Aksjonærmodellen) gjelder i alle de aktuelle årene. Ved salg av 600 aksjer i X3, er det de 500 først anskaffede (fra mars X2) av de senere anskaffede aksjene (fra mai X2) som anses solgt, jf. FIFU-prinsippet i sktl Inngangsverdi pr. aksje for de 500 første er kr 100 pr. stk. I april X2 mottok Andersen kr 6 pr aksje i utbytte. Dette er mer enn skjermingsfradraget ( 3% av kostprisen), altså intet fremført skjermingsfradrag til neste år for disse 500 aksjene. De 300 aksjene som ble kjøpt i mai X2 har Andersen ikke fått utbytte på i X2 (Dette ble utbetalt til den forrige eieren.) Han får da fremført skjermingsfradrag fra X2 til X3 med kr 140 x 0,03 = kr 4,20 pr. aksje. I februar X3, før utbytte blir utbetalt, selges 600 av aksjene for kr 160 pr stk. Gevinstberegningen blir da slik: De 500 først anskaffede aksjene: solgt for 500 x 160 = meklerprovisjon 240 x 5/6 = Inngangsverdi, kjøpesummen Gevinst på disse 500 aksjene De 100 aksjene anskaffet i mai X2 er solgt for 100 x 160 = meklerprovisjon 240 x 1/6 = - 40 Inngangsverdi, kjøpesummen 100 x 140 = Foreløpig gevinst fremført skjerming fra X2 : 100 x 140 x 3% = Gevinst på de sist anskaffede aksjene Gevinst på de 500 første aksjene Samlet skattepliktig gevinst Andersen har nå 200 aksjer igjen, med inngangsverdi kr 140 pr. stk (+ eventuelle kjøpsomkostninger, iflg. oppgaveteksten kr 0.) I X3 utbetales kr 10 pr aksje i utbytte (mer enn skjermingsfradraget). Det blir da ikke noe fremført skjerming til neste år Inngangsverdi og skjermingsgrunnlaget i X3 blir da kr 140 pr aksje, i alt kr 140 x 200 = Spm. 2 - AS Handel blir innfusjonert i Trading ASA Inngangsverdi for driftsmidler Se sktl til Siden aksjonærene i AS Handel bare får aksjer i overtakende selskap i bytte for sine gamle aksjer, kan transaksjonen gjennomføres som en skattefri fusjon, 1

233 jf og Vi skal da ha skattemessig kontinuitet både for aksjonærene og selskapene, se 11-7 rett og plikt til skattemessig kontinuitet. Saldo gruppe d i AS Handel = Saldo gruppe d i Trading ASA = Avskrivningsgrunnlag i det fusjonerte selskapet (Se 11-7, 1. ledd) Den regnskapsmessige behandlingen av fusjonen (oppkjøpsmetode eller kontinuitetsmetoden) har ikke betydning for den skattemessige behandlingen. Spm. 3 - Inngangsverdi for fusjonsaksjene Andersen får to aksjer i Trading ASA pr. aksje i AS Handel. (Se 11-7, 2. ledd) Inngangsverdi og skjermingsgrunnlag pr. aksje blir da 140 : 2 = 70 (Inngangsverdi for 400 nye aksjer er = inngangsverdien for de 200 gamle aksjene = kr ) Et eventuelt fremført skjermingsfradrag skal behandles på samme måte som inngangsverdien, jf første ledd d. Spm. 4 - Tapssaldo på gevinst- og tapskonto Skatteposisjoner overføres til det fusjonerte selskapet, jf. 11-7, 1. ledd. Tapssaldoen fra AS Handel blir altså slått sammen med Trading ASA s eventuelle saldo på gevinst- og tapskonto. Overføring av en slik fradragspost (kr i dette tilfellet) kan avskjæres hvis en utnytting av slike skatteposisjoner fremstår som den vesentligste motivasjonen for fusjonen, jf. sktl (Slik er det ikke i dette tilfellet.) Spm. 5 - Likvidasjon av selskapet pr X3 Nettoresultat etter skatt for Arne Andersen Hvis selskapet skal avvikles i X3, vil alle gevinster og tap ved realisasjon av driftsmidler (og omløpsmidler) periodiseres i X3, sktl , 2. ledd. Selskapet kan forhåndslignes slik at skyldige skatter kan gjøres opp, og vi finner ut hva som står igjen til utdeling til aksjonærene. Selskapets inntekt i opphørsåret kan enklest beregnes slik: Skattemessig resultat av driften til = Skattemessig gevinst v/salg av anleggsmidlene = Skattemessig tap v/salg omløpsmidler = Skattemessig gevinst goodwill = Fradragsført tapssaldo fra tidligere år = Inntekt til beskatning v/opphør pr = Skatt herav = ,27 = Selskapets bankinnskudd før salg av eiendeler Salgsvederlag fra Trading ASA Betalt rest skyldig skatt for X2 = Oppgjort posten annen gjeld Betalt skatt av inntekt i X3, beregnet ovenfor = Beregnet beløp som kan utbetales til aksjonærene

234 (Dette blir da vederlaget for samtlige aksjer i selskapet, se sktl , 1.ledd.) Arne Andersen eier 200 av aksjer: Utbetalt til Andersen / = Inngangsverdien for 200 aksjer pr X3: = Skattepliktig gevinst Etter skatt sitter han da igjen med ( ,27) = Spm. 6 - Aksjesalg som alternativ til likvidajson nødvendig pris pr. aksje Beskatningen blir den samme for Andersen enten han selger aksjene til AS Trading eller om selskapet likvideres som ovenfor. (Før RISK-reglene ble avskaffet, var dette annerledes, siden realisasjon av eiendelene gav en RISK-regulering av aksjenes inngangsverdi.) Andersen må altså få kr : 200 = kr 172,34 pr aksje for å komme ut like godt som ved likvidasjon. Spm. 7 - Mva ved salg av innmaten? Se mval Ikke mva ved salg av hel virksomhet. Det skal ikke svares mva når hele virksomheten selges under ett til ny eier, som skal drive den videre. Altså 0 utgående mva. Spm. 8 - Utsettelse av avviklingen av selskapet Hvis man avvikler straks, forfaller også skatten av salgsgevinsten straks. Hvis man heller holder liv i selskapet noen år til, vil man kunne nyte godt av rentefri skattekreditt på en stor del av gevinsten. (Jf. reglene om gevinst- og tapskonto og negativ saldo.) Nåverdien av skattebelastningen blir derved betydelig redusert. (Ulempen er selvfølgelig at det koster litt å holde selskapet i live ). Videre kan det jo være greitt å ha selskapet registrert, så slipper man kostnadene med å etablere et nytt selskap om man likevel skulle få bruk for det. (Merk at et eventuelt underskudd i selskapet kan fremføres videre, selv om selskapet har solgt hele virksomheten, jf. lovendring i sktl. 14-6, 2. ledd fom 2006.) Spm. 9 - AS Handels skattepliktige inntekt i X3. Ikke opphør. Gevinster og tap ved salg av eiendelene (se sktl til 14-47): Saldo i gruppe a før salget Vederlag 14-44, 2. ledd Tom, positiv saldo etter salget (tap) Herav fradragsføres i X3, 30% = Tom positiv saldo til X4 = Saldogruppe b, egenutviklet goodwill, saldo før salg 0 - Salgsvederlag Negativ saldo etter salget Overføres gevinst- og tapskonto, 14-44, 3. ledd Restsaldo gruppe b 0 3

235 Saldo i gruppe c før salg Vederlag Negativ saldo % herav til inntekt i X3, Restsaldo til X Saldo i gruppe d før salg Vederlag Negativ saldo Herav 20% til inntekt Saldo til fremføring til X Saldo gevinst- og tapskonto pr (tapssaldo) Gevinst goodwill, tillegges saldo sktl , 2. ledd, siste punktum Saldo pr (netto gevinstsaldo) Herav 20% til inntekt i X3, 14-45, 4. ledd Gevinstsaldo fremført til X Tap ved salg av omløpsmidler = = (Periodiseres etter realisasjonsprinsippet, 14-2) Inntektsberegning X3: Inntekt iflg. balansen = (Regnskapsmessig og skattemessig inntekt så langt er like) +Skattemessig resultat av driften (renter) = = Resultat før gevinster og tap ved salg av eiendelene Fradragsført tom saldo gruppe a Inntektsført negativ saldo gruppe c Inntektsført negativ saldo gruppe d Inntektsført fra gevinst- og tapskonto Tap omløpsmidler Skattepliktig inntekt i X3 = Betalbar skatt herav = ,27 = (Må avsettes i årsoppgjøret for X3) Utsatt skatt pr X3 Midlertidige forskjeller mellom regnskaps- og skattemessige verdier: (Bedriften har ingen andre eiendeler enn bankinnskudd pr ) 4

236 Regnskapsmessig Skattemessig Midlertidig verdi verdi forskjell Saldogruppe a 0 - ( ) Saldogruppe c 0 - ( ) Saldogruppe d 0 - ( ) Gevinstsaldo, gevinst- og tapskonto 0 - ( ) Netto midlertidige forskjeller Økning midlertidige forskjeller fra = = Utsatt skatt pr X3 = ,27 = Forutsatt at X3 = 2014 eller senere må utsatt skatt IB korrigeres på grunn av at skattesatsen på alminnelig inntekt har gått ned til 27%, ( : 28) x 27 = (Årets endring i avsetning til utsatt skatt blir altså (IB) = Samlet skattekostnad blir da = Spm Selskapets regnskapsmessige overskudd og skattekostnad Resultat av driften, før salg av eiendeler, og uten avskrivninger, som foran * Regnskapsmessig gevinst v/salg av anleggsmidler = Regnskapsmessig gevinst ved salg av goodwill Regnskapsmessig gevinst/tap omløpsmidler ( ) = 0 Regnskapsmessig årsresultat før skatt Skattekostnad, ,27 = (se ovenfor, ingen permanente forskjeller) Regnskapsmessig overskudd (økt** egenkapital i året) *Om vi reduserer resultat av driften med beregnede avskrivninger , vil gevinstene ved salg av eiendelene øke tilsvarende. Dette har derfor ingen hensikt når vi bare skal finne årsresultatet. (**Forutsatt 0 utbytteavsetning.) Jf sammenhengen regnskapsmessig / skattemessig resultat: Regnskapsmessig resultat før skattekostnad permanente forskjeller, i vårt eksempel 0 - økt midlertidige forskjeller ( ) = Skattemessig årsresultat, jf. spm Spm Balanse, gitt utbytteavsetning for år X3 kr Banksaldo pr kan beregnes slik: Saldo pr iflg. oppgaveteksten inntekter kostnader resten av året ( )= salgssum eiendeler nedbetalt annen gjeld betalt rest skyldig skatt for X = Banksaldo pr X

237 Årets overskudd etter skatt (se spm. 10) Avsatt til utbytte for X Endring egenkapital Annen egenkapital pr var Korreksjon på grunn av endring i utsatt skatt pr Annen egenkapital pr X3 blir da Selskapets balanse pr X3: Anleggsmidler 0 Aksjekapital Annen egenkapital Utsatt skatt Betalbar skatt Bankinnskudd Avsatt utbytte Sum eiendeler Sum egenkapital og gjeld Spm Andersens aksjesalg i X4 Det utbyttet Andersen får utbetalt den X4 blir beskattet etter reglene i aksjonærmodellen. (Utbytte kr 50 pr aksje og null skjermingsfradrag siden Andersen selger aksjene samme år.) Utbyttet påvirker ikke aksjenes inngangsverdi. Salgssum for 200 aksjer i X4 = Kjøpesum pr. aksje i mai X2 var 140,00 Andersen har ikke fremført skjermingsfradrag, utbyttet i X3 var større enn skjermingsfradraget. Inngangsverdi for 200 aksjer er da Andersens gevinst, skattepliktig (sktl ) 0 Spm Berntsens aksjesalg i X4 Berntsen har anledning til å benytte oppregulert inngangsverdi i stedet for historisk kostpris i gevinst/tapsberegningen. (Hadde eid aksjene mer enn tre år pr ) (Beregning pr. aksje) Formuesverdi Takstverdi Alternativ inngangsverdi pr ,00 135,00 Sum RISK-regulering tom X2 = 25,00 25,00 Oppregulert inngangsverdi 145,00 160,00 Salgssum for 600 aksjer, mai X4 = = Inngangsverdi basert på formuesverdi pr med senere RISK-regulering, jf sktl 19-2 : 600 x 145 = Fradragsberettiget tap for Berntsen Det gis ikke fradsrag for tap basert på en beregning med utgangspunkt i takstverdi, jf 19-2 annet ledd a. OPPGAVE 2 Spørsmål a) Spesielle bestemmelser om veldedige og allmennyttige institusjoner i merverdiavgiftsloven: 3-7 om kunst og kultur. 6

238 3-8 om adgang til idrettsarrangementer, jf 5-11 vedrørende sats om salg av gjenstander med bagatellmessig verdi, salg til overpris, annonser i medlemsblader, salg av brukte varer, enkeltstående og kortvarige salgsarrangementer, kiosksalg i forbindelse med arrangementer m.v. (F flg. og 4-9-4) 3-13 om medlemskontingent som vederlag m.v. (F ) 6-19 om uttak av tjenester (dugnad) og nødhjelp ved naturkatastofer 2-1(1) om særskilte registreringsgrenser Spørsmål b) Ni transaksjoner, avgiftbehandlingen 1. Når Stordrift AS anskaffer draktene og så gir dem bort, er fradragsretten for inngående merverdiavgift avskåret etter mval 8-3(1)f fordi dette må ses på som utdeling i reklameøyemed. Inngående merverdiavgift (som ikke er fradragsberettiget) blir 300 0,25 = 75 pr drakt, i alt kr (En annen løsning kan være at Grei selv anskaffer draktene, og deretter fakturerer kostprisen for draktene til Stordrift AS som avgiftspliktig markedsføring. Grei har heller ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelsen, mens Stordrift AS nå kan gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på fakturaen fra Grei. Uansett løsning oppstår det avgiftsbelastning på fotballdraktene. Det kan være et poeng at idrettslaget formodentlig kan kreve forholdsmessig fradrag for mva av draktene siden disse benyttes i reklamevirksomheten.) 2. Annonser er avgiftspliktig tjeneste etter mval 3-1(1), og utgående merverdiavgift blir ,25 = Stordrift AS har som avgiftsregistrert næringsdrivende fradragsrett etter 8-1. (Burde de få samme behandling ved anskaffelse av draktene?) 3. Reklameplakater på stadion er avgiftspliktig markedsføring etter mval 3-1(1). Tjenesten skal faktureres med utgående merverdiavgift, som er fradragsberettiget for Stordrift AS. Beløpene blir: ,25 = Se også unntaket i 3-11(2)d der det sies at omsetning av retten til å disponere plass for reklame ikke er avgiftsfritt. 4. Billetter til enkeltstående sportsarrangementer er utenfor avgiftsområdet, 3-8. Ved regelmessige arrangementer er det avgiftsplikt som utgangspunkt, men etter mval 2-1(2) er beløpsgrensen for registrering 3 mill kr for andre enn de to øverste divisjonene. Hvis Grei ikke har omsetning over denne grensen, så skal de ikke beregne utgående avgift på billettsalg. Dersom de er registrert skal det beregnes avgift med lav sats, mval Salg av program ved stevner, som f eks fotballkamper, er unntatt fra merverdiavgift etter mval 3-12(1)a. Det er da heller ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift ved trykking av programmene. 6. Når Grei er avgiftsregistrert, vil avgiftsplikten omfatte all næringsvirksomhet som Grei driver. Tjenester med annonser i jubileumsboken må derfor også være avgiftspliktige. Annonsen må derfor faktureres med merverdiavgift. Beløpet blir: ,25 = 1 000, som er fradragsberettiget etter 8-1 hos Stordrift AS. En jubileumsbok kan komme inn under bokfritaket i mval 6-3(1). Fritaket er sisteleddsfritak, og trykkeriet må fakturere med utgående merverdiavgift på ,25 = 5 000, som er fradragsberettiget etter 8-1 for Grei. Det er ikke aktuelt å beregne merverdiavgift ved uttak av varer (jf. gratis bøker til 30 æresmedlemmer) som kan selges uten mva, mval For Hanne er gaven til Grei et uttak etter mval 3-23,d, og merverdiavgift påløper med 7

239 ,25 = 1 250, jf mval 4-9. Hannes eget arbeid med installasjonen er også som utgangspunkt uttak etter mval 3-22, men fritatt etter mval 6-19(1) - dugnad. (Det skal også svares uttaks-mva av rør og annet materiell benyttet ved installasjonen på samme måte som av selve dusjkabinettet, men her er ikke oppgitt noen tall; eventuelt kan vi tolke dette som om dette materiellet er inkludert i de kronene dusjkabinettet er verdsatt til.) 8. Loppemarkeder som arrangeres av klubber og foreninger, anses etter langvarig forvaltningspraksis ikke som næringsvirksomhet. Nå er dette lovfestet i mval 3-12(1)e, og Grei behøver ikke betale merverdiavgift av salgsinntektene. (Ikke fradrag for inng. mva på utgifter i forbindelse med arrangementet.) 9. Tjenester med flytting av kontorutstyr er avgiftspliktig etter mval 3-1(1). For Grei oppstår spørsmålet om en slik flyttejobb er næringsvirksomhet. En enkeltstående flyttejobb anses normalt ikke som næringsvirksomhet, og Grei behøver ikke beregne utgående merverdiavgift. (Om Grei gjør mange slike jobber, blir det avgiftsplikt.) Dette er særlig av betydning der oppdragsgiver ikke har fradragsrett, som er tilfellet for banken. 8

240 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl til Avskrivning Saldo X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, x 0,30 = 5 850, ,- Gruppe b, Goodwill x 0,20 = , ,- Gruppe c, Lastebiler og varebiler, pr ,- + nyanskaffelse, varebil ,- - solgt gml. lastebil, salgssum ,- Avskrivingsgrunnlag ,- Avskriving gruppe c x 0,2 = , ,- (forutsatt bare varebiler igjen på saldo) Gruppe d, Maskiner mv, personbiler x 0,20 = , ,- Gruppe h, Lagerbygg, A x 0,04 = , ,- Gruppe i, Forretningsbygg x 0,02= , ,- Gruppe j, Tekniske installasjoner x 0,10 = , ,- Sum saldoavskriving og restsaldo , ,- Spørsmål 2, se sktl og Lagerbygg B solgt for (inkl. tomt) ,- Skattemessig nedskrevet verdi ( ) ,- Gevinst, overføres gevinst- og tapskonto ,- Gevinstsaldo pr X2 var ,- Ny saldo, sktl ,- Herav til inntekt i år minimum 20 % ,- Framført gevinstsaldo til X ,- Hvert år inntektsføres minst 20 % av restsaldo til denne kommer under Neste år tas resten, jfr. sktl

241 2 Spørsmål 3. Beregning av inntekt, sktl. 14-5, 2. ledd + forskrift. a) Korreksjon varekostnad, jfr Regnskapsmessig nedskriving varer pr ,- Regnskapsmessig nedskriving varer pr ,- Økt nedskriving i året, varekostnaden må reduseres ,- (eller inntekten økes) b) Skattemessig nedskriving kunder, 14-5, 4. ledd Realisert tap de to siste år = = ,- Kredittsalg de to siste år = = ,- Utestående fordringer pr brutto = ,- Max skattemessig nedskriving på kundefordringer pr X2: x 4 x = , avrundes ned til Skattemessig nedskriving pr X ,- Ytterligere nedskrivning i X2 (hele 100) 7 700,- Skattemessig verdi av fordringene blir da = ,- (Samlet tap på krav til fradrag = = ,- ) Beregning av selskapets alminnelige inntekt. Foreløpig resultat iflg oppgaven Tilbakeført salgssum lagerbygg (jf gevinstberegning) Tilbakeført verdistigning aksjer Tilbakeført gevinst ved salg av aksjer, sktl Tilbakeført aksjeutbytte, Skattepliktig inntekt av aksjeutbytte 2-38(6) x 0, Tilbakeført gevinst v/salg av lastebil (Vederlag nedskrives på saldo) Redusert varekostnad, økt overskudd Økt nedskriving kundefordringer, redusert overskudd Ikke fradrag for kontingent til handelsstandsforeningen, Ikke fradrag for nyanskaffet kontormaskin, inn på saldo (tas inn på saldo, gruppe a, jf. ovenfor) Kontingent til arbeidsgiverforeningen OK, under 0, 2 % av lønn forrige år, Skattemessige avskrivinger Inntekstført fra gevinst- og tapskonto, 14-45, 4. ledd Alminnelig inntekt i X2 = Skatt herav = x 0,27 =

242 3 Spørsmål 4 Ligningsverdien av aksjene i AS Verktøy, basert på balansen pr X2. (sktl og F-FIN 4-12 til ) Eiendeler: Goodwill, sktl. 4-2 f 0.- Tomter, oppgitt formuesverdi pr X ,- Lagebygning A + B, oppgitt ligningsverdi ( ) ,- Kontorbygningen, oppgitt ligningsverdi ,- Lastebiler og varebiler, saldo: T ,- Personbiler, maskiner, inventar, T ( ) ,- Bank, kontanter ,- Børsnoterte aksjer, børsverdi pr X2 sktl. 4-12(1) ,- Kundefordringer, virkelig verdi, anta lik regnskapsmessig verdi, sktl ,- Varebeholdning, 4-17 ( ) ,- Bruttoformue ,- Gjeld: ( 4 1 og 4-3) Pantegjeld ,- Leverandørgjeld ,- Påløpte feriepenger ,- Betalbar skatt, 4 3, e 0,- Ikke forfalte renter. 4-3, d 0,- Annen kortsiktig gjeld , ,- Netto til fordeling på aksjene ,- Full formuesverdi pr. aksje pr X2 ( X1) = : 200 = kr 2 115,- Ligningsverdien pr. aksje settes til 100% av dette, altså kr Den beregnede verdien nyttes ved ligningen av aksjonærene for inntektsåret X2, altså ved ligningen som skjer i ligningsåret X3, jf. sktl. 4-12, 2. ledd: 1. januar året før ligningsåret Spørsmål 5 Utsatt skatt pr X2. Kontroll av beløpet i balansen: Regnskapsmessig verdi eiendeler pr X ,- Regnskapsmessig verdi omløpsmidler ,- + høyere skattemessig verdi varer ,- Skattemessig verdi omløpsmidler ,- Skattemessig verdi anleggsmidler , ,- Differanse, regnskapsmessig minus skattemessig verdi eiendeler 0,- Andre skatteposisjoner. Gevinstsaldo (etter sktl ) representerer en negativ skattemessig verdi (fremtidig inntektspost). Netto midlertidig forskjellen blir da 0 ( ) = (skatteøkende midlertidig forskjell) Utsatt skatt er beregnet som følger = x 0,28 = ,- som stemmer med balansen pr X2. Forutsatt at X2 = år 2014 eller senere må dette beløpet korrigeres siden skattesatsen på alminnelig inntekt har gått ned til 27% x 0,27 =

243 4 Spørsmål 6 Arveavgiften om aksjene overføres til datteren. Aal. 11 A Spørsmålet utgår som følge av at regler om arveavgift er opphevet fra OPPGAVE 2 Spørsmål 1 Servering og salg av varer er avgiftspliktig omsetning, jf mval 1-3(1)a. Den objektive avgiftsplikten er oppfylt. Men bedriftskantiner kan neppe sies å drive næring. Slik virksomhet gir ikke overskudd, og staten kan, dersom virksomheten registreres som avgiftspliktig, risikere å subsidiere kantinedriften. Det er ingen endring i rettstilstanden fra før avgiftsreformen. Finansdepartementet har den 29. juli 2001 presisert at servering i bedriftskantiner ikke kan anses som næring. Slik omsetning skal derfor ikke avgiftsberegnes, og det er ikke fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelser av matvarer som skal benyttes til servering i kantinen. Om fradragsrett ellers for anskaffelser til kantine og drift av kantine vises til mval 8-3(1)g. Men ordinært varesalg i kantinen, som sjokolade og mineralvann og lignende fra automat, er avgiftspliktig på vanlig måte. Her "smitter" avgiftsplikten for virksomheten generelt over på dette salget. Kravet om i omsetning gjelder altså ikke i dette tilfellet. (Ikke spesielt for salg av mineralvann og sjokolade.) Spørsmål 2 Omsetning av salat ol kommer inn under den reduserte sats for næringsmidler, jf mval 5-2 og merverdiavgiftsvedtaket 3. Inngående merverdiavgift påløper med 800 x 0,15 = 120. Denne avgiften er ikke fradragsberettiget, se foran. På servietter påløper full avgift med 250 x 0,25 = 63 som heller ikke er fradragsberettiget. (De studenter som i spørsmål a) har angitt avgiftsplikt for serveringen, må her gi fradrag for den inngående merverdiavgiften.) Spørsmål 3 Den danske leverandøren fakturer utførsel av varer uten merverdiavgift, som etter norske regler (mval 6-21). Innførsel av varer til Norge er avgiftspliktig, mval Merverdiavgift skal beregnes av tollverdi og betales til tollvesenet, jf mval Tollverdi er varens verdi ved ankomst til Norge, altså inkl. frakt. Grunnlag for avgiftsberegning er derfor ; 25% avgift blir Avgiften er fradragsberettiget, jf mval 8-1. Det er ikke mva på frakten fra det norske rederiet, jf. mval Spørsmål 4 Salg av vannkran over disk: Utg. mva = 800 x 0,25 = 200. mval 3-1(1). Pris inkl. mva = (Antar kunden benytter kranen privat, altså ikke fradragsrett for mva.) Avgiftsgrunnlaget etter mval 4-2(1) for levering av kran og montering hjemme hos kunde blir: Kran 800 Montering 600 Kjøring 200 Sum % mva 400 Å betale 2 000

244 5 Uttak av kran fra lager og montering hos RR selv (i bedriftens lokaler) medfører ingen merverdiavgift. Forholdet omfattes ikke av 3-21 og Det forutsettes her at garderobe er nødvendig installasjon i en slik virksomhet som ikke klassifiseres som velferdstiltak, mval 3-23,b. Kranen er dermed ikke tatt ut av den avgiftspliktige virksomheten. Montering av kran på bedriftshytta er derimot velferdstiltak som omfattes av 3-23,b. Uttaksavgift skal beregnes på grunnlag av vanlig salgspris, jf 4-9(1). Avgift blir ( ) x 0,25 = 350. Det er vel neppe nødvendig å ta med reisekostnader i dette tilfellet. Spørsmål 5 Standardprogram levert på fysisk medium som CD, anses fremdeles som vare. Det er her ingen endring av rettstilstanden. Derfor skal merverdiavgift som før betales til tollvesenet ved innførsel, jf mval 4-11 og sbl. 2-4(1). Avgift blir x 0,25 = Avgiften er fradragsberettiget, jf Spørsmål 6 Som etter norske regler kan norske næringsdrivende pådra seg utenlandsk merverdiavgift. Det gjelder når det anskaffes varer eller tjenester i landet, og som ikke skal eksporteres. Slik merverdiavgift er ikke fradragsberettiget verken i det aktuelle landet eller i Norge. For bedre å oppfylle mva-prinsippet om nøytralitet og unngå avgiftsbelastning på næringsdrivende, er det innført refusjonsregler i de fleste land, også Norge. Rolf Rør AS kan derfor søke danske avgiftsmyndigheter om refusjon av den danske avgiften, se tilsvarende norske regler i mval Siden utenlandske næringsdrivende kan få refundert merverdiavgift påløpt i Norge etter disse reglene, kan norske næringsdrivende tilsvarende få refundert avgift påløpt i utlandet med tilsvarende regler som de norske.

245 Osl20 (ajour v15) Løsningsforslag Oppgavesett 20 (R. v 2004) Oppgave 1 omdanning til AS. Spørsmål 1 omdanning til AS uten beskatning Se sktl med tilhørende forskrift. Aksjeselskapet viderefører de skattemessige verdiene fra enkeltpersonforetaket, jf sktl 11-20, 2. ledd og forskriften Selskapets inngangsverdi for forretningsbygget blir altså kr , tekniske installasjoner kr og for løsøre (gr. d) kr Når det betales dokumentavgift og tinglysingsgebyr for tomt og bygning, vil disse kostnadene også inngå i inngangsverdien. (Ser bort fra disse i fortsettelsen) Terjes inngangsverdi for aksjene i det nystiftede selskapet vil da tilsvare den skattemessige egenkapital som er overført fra ham til selskapet, kr = kr (Hvis Terje, og ikke selskapet dekker registreringskostnadene i Foretaksregisteret mv, må også dette inngå i inngangsverdien for aksjene. Forutsetter at selskapet selv dekker disse kostnadene, som da vil være fradragsberettiget for selskapet etter sktl 6-1.) Spørsmål 2 Omdanning til virkelige verdier med beskatning Dette innebærer at Terje selger eiendelene til markedspris (ellers uttaksbeskatning, jf sktl 5-2) til sitt heleide aksjeselskap. Selskapet får da kjøpesummen som inngangsverdi: Inngangsverdi for forretningsbygget, kjøpesummen kr Tekniske installasjoner i bygget kr Inngangsverdi løsøre (saldogruppe d) kr (i tillegg kommer dokumentavgift og tinglysingsgebyr for bygningen og tomten) Terje har nå solgt alle eiendelene for (se oppgaveteksten) Terje overfører gjeld til selskapet Han får videre en fordring på selskapet Inngangsverdi for aksjene i selskapet, Terjes kjøpesum for aksjene (samme kommentar ad stiftelseskostnader som ovenfor) Nominell aksjekapital er oppgitt til kr Overkurs ved aksjetegningen blir da kr = kr (Går inn som overkurs, som bl.a. kan dekke stiftelseskostnadene.) Spørsmål 3 Hvorfor etablere fordring på selskapet i stedet for høyere aksjekapital? Det kan bli enklere for Terje å få midler ut av selskapet om han har en fordring.(kan også være greitt om han har planer om å overdra selskapet til arvingene.) Selskapet må betale renter og avdrag til ham uavhengig av muligheten til å utdele aksjeutbytte (forutsatt disponibel likviditet.) Ved nydannelse av selskap kan event. en del av kapitalbehovet dekkes av lån fra aksjonærer, som derved kan få kapital tilbake fra selskapet i form av avdrag på lånet, i stedet for å måtte gå veien om en offisiell kapitalnedsettelse når det skulle bli aktuelt. Videre får selskapet fradrag i sin inntekt for renteutgifter, men ikke for aksjeutbytte. (rentene blir til gjengjeld skattepliktige på Terjes hånd.) På utbytte betales skatt på beløp over 1

246 skjermingen. På renter på lån til aksjeselskap betales ekstraskatt på renteinntekter utover skjermingsrenten. Om det skulle gå dårlig med selskapet, vil Terje ha større sjanse for å få tilbake (en del av) lånet han har ytet selskapet, enn til å få igjen den innskutte aksjekapitalen. På den annen side får han fradrag for tap på aksjene, men ikke for tap på et privat utlån til sitt eget selskap, se sktl 9-3, 1. ledd c nr. 1, jf 9-4. Terjes fordring på selskapet vil i utgangspunktet verdsettes til pålydende, jf. sktl 4-15, kr i eksemplet. Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes nå til 100% av bakenforliggende formue i selskapet, jf. sktl Om selskapet har gjeld til Terje (i stedet for tilsvarende større aksjekapital), blir selskapets nettoformue kr mindre, og dermed formuesverdien av aksjene kr mindre, mens formuesverdien av fordringen blir kr Terjes formue blir derfor ikke påvirket av om en del av kapitalen skytes inn som lån til selskapet eller alt skytes inn som aksjekapital. (Dette gjelder så lenge aksjene verdsettes til 100% av bakenforliggende formue, ikke 65% som regelen var da dette var eksamensoppgave!) Kommentar, tillegg til løsningen: Beskatningen av renten på lånet blir slik: se sktl 5-22: Rente 7% av = kr % skatt herav = x 0,27 = kr Rente etter skatt kr skjermingsrente* (4,1% pa av ) = kr Grunnlag for ekstrabeskatning (se spm 7) kr * Finansdepartementet fastsetter renten. Den er 0,8% de første fire mnd. for 2015, ikke fastsatt for resten av året når dette skrives. Bruker her oppgitt rentesats i oppgaven på 4,1% (se spm.7). Samlet skatt av renteinntektene blir da ( ) x 0,27 = Om eieren heller skjøt disse inn som aksjekapital og fikk 7% utbytte, ble resultatet at han måtte betale skatt av utbytte med 27% av ( ( x 0,035) ) = Men selskapet fikk ikke fradrag for utbyttet, og måtte derfor betale mer-skatt enn ved lånefinansiering x 0,27 = Samlet skatt utbyttealternativet Samlet skatt lånealternativet Mindre skattebelastning selskap + aksjonær i lånealternativet (En finansanalytiker vil ha innvendinger mot sammenligningen) Spørsmål 4 Selskapets åpningsbalanse pr X6 - før stiftelseskostnader er dekket: Tomt Aksjekapital Bygning Overkurs innbetalt Andre driftsmidler (gr. d) Varebeholdning Gjeld (overtatt) Kundefordringer Lån fra aksjonær Sum eiendeler Sum egenkap.og gjeld

247 Spørsmål 5 Skattemessige konsekvenser av omdanning til markedspriser. Terje har solgt eiendelene til et annet skattesubjekt og blir beskattet for dette på vanlig måte. Han har samtidig opphørt med sin egen næringsvirksomhet (nå er det selskapet som driver denne videre). Det skal likevel beregnes personinntekt av de gevinstene han må inntektsføre i årene som kommer, se sktl 12-10, 2. ledd. (også beløp som periodiseres etter opphør av næring medregnes i personinntekten.) Salgsvederlag for bygning og tomt ( ) = Terjes inngangsverdi på salgstidspunktet ( ) = Gevinst, inn på gevinst og tapskonto, jf. sktl Vederlag for tekniske installasjoner (saldogruppe j) Terjes saldo på salgstidspunktet Negativ saldo, jf. sktl Vederlag for løsøre (saldogruppe d) Terjes saldo på salgstidspunktet Negativ saldo, jf. sktl Første året må Terje inntektsføre 20% av negativ saldo d, 10% av negativ saldo j og 20% av gevinstsaldoen på gevinst- og tapskontoen. Til inntekt første året kr x 0, x 0, x 0,2 = Motposten til Terjes gevinst og inntektsføring er at selskapet får tilsvarende større inngangsverdi og høyere avskrivninger. Antar at driftsmidler på saldo d anses som nyanskaffet og får ekstraavskrivning med 10 %, sktl 14-43(5). Inntektsføring og avskrivninger skjer ikke i samme tempo, og dette virker ikke nøytralt (ad alminnelig inntekt) når vi ser aksjonær og selskap under ett. Gevinsten på løsøre (gruppe d) inntektsføres med x 0,2 = første året, mens meravskrivningen på selskapets hånd pga økt inngangsverdi blir ( x 0,2) + ( x 0,1) = Altså en fordel når vi ser selskap og aksjonær under ett. For saldo j vil inntektsføring hos Terje tilsvare økt avskrivning for selskapet. Når det gjelder bygningen, blir gevinsten inntektsført med 20% pr år ( kr første år), mens den korresponderende meravskrivningen skjer med bare 2% pr. år (kr første år), altså en betydelig periodiseringsulempe for Terje og selskapet. (forsert beskatning) Dessuten må selskapet betale dokumentavgift av kostprisen. Tomten er ikke avskrivbar og inntektsføringen av gevinsten medfører også en periodiseringsulempe. Ellers kan omdanningen få betydning for betalingstidspunktet for skatt av den opptjente inntekten i foretaket. (AS betaler skatten etterskuddsvis.) 3

248 Hvordan unngå ulempene: Terje har anledning til å omdanne virksomheten til AS uten å overdra den faste eiendommen til selskapet. Han kan alternativt leie ut eiendommen til selskapet. Dette gjelder enten han omdanner til markedspriser eller gjennomfører en skattefri omdanning, jf. F-FIN , annet ledd. Da oppstår ikke det beskrevne skatteproblemet. Ved å velge denne løsningen spares dessuten dokumentavgift og tinglysingsgebyr. (Dokumentavgiften utgjør kr x 2,5% = kr ) Spørsmål 6 Fradragsrett for Terje for tap på aksjer og fordring ved selskapets eventuelle konkurs Tap ved realisasjon av aksjer er fradragsberettiget, jf sktl 10-31, 2. ledd. Hvis selskapet blir slått konkurs og avvikles, anses aksjene som realisert, jf sktl 9-2. Terje får altså fradrag for tapet på aksjene. Litt vanskeligere kan det være med tap på fordringen. Om en aksjonær låner sitt AS penger, og senere taper denne fordringen, er ikke tapet uten videre fradragsberettiget. For at tap på fordringer skal være fradragsberettiget, kreves det i utgangspunktet at fordringen skal ha tilknytning til kreditors næringsvirksomhet, jf. sktl 6-2, 2. ledd. At tap på fordringer utenom virksomhet normalt ikke er fradragsberettiget, fremgår av sktl 9-3, 1. ledd c,1 sammenstilt med 9-4, 1. ledd (symmetriprinsippet). I vårt eksempel kommer imidlertid 9-3, 1. ledd c, 3 til anvendelse. Fordringen er oppstått som følge av et salg av eiendeler der gevinsten var skattepliktig. En eventuell gevinst ved realisasjon av fordringen blir da skattepliktig etter denne bestemmelsen, og tap er derfor fradragsberettiget etter 9-4, 1. ledd. Terje vil derfor ha fradragsrett også for tapet av fordringen. (Dette hadde formodentlig stilt seg annerledes om vi hadde med en skattefri omdanning til AS å gjøre. Hvis omdanneren i et slikt tilfelle velger å få en fordring på selskapet i stedet for større aksjekapital, vil han formodentlig ikke ha fradragsrett for tap på denne fordringen, ettersom den ikke har inngått i et gevinst/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for fordringshaver. Spørsmål 7 Samlet skatt for Terje og AS-et - eller for Terje som personlig næringsdrivende a) Terje har fortsatt som personlig næringsdrivende. Driftsresultat før avskrivninger, forutsatt i oppgaveteksten Skattemessige avskrivninger: bygning (gr. i) x 0,02 = Tekniske installasjoner (gr. j) x 0,10= Løsøre (gr. d) x 0,20= Renteutgifter Alminnelig inntekt for Terje i X Inntekt etter renteutgifter (rente til finansinstitusjoner) skjermingsfradrag x 4 % = Beregnet personinntekt fra virksomheten

249 Beregnet skatt for Terje skulle da bli: (satser for 2015): Trygdeavgift x 0,114 = Toppskatt ( ) x 0,09 = Nettoskatt ( ) x 0,27 = Samlet skatt som personlig næringsdrivende b) Terje har omdannet til AS til markedsverdi Selskapets driftsresultat før avskrivninger og lønn til Terje lønn til Terje og arbeidsgiveravgift av denne x 1,141 = avskrivning forretningsbygg x 0,02 = tekniske installasjoner x 0,10 = avskrivning løsøre, saldo d x 0,20 = % ekstra på nyanskaffelse x 0,10= renteutgifter ( ) Selskapets alminnelige inntekt Skatt av selskapets inntekt x 0,27 = Aksjeutbytte blir da kr = Terjes inntekt som lønnstaker / aksjonær blir: Lønn fra selskapet minstefradrag rente på utlån til aksjeselskapet ekstra rente etter 5-22 (se s. 2 foran) inntektsført gevinst (se spm 5) inngår i personinntekt! Alminnelig inntekt for Terje i X Skattepliktig del av aksjeutbytte (neste år) (0,035 x ) (jf spm 2) = 0 Terjes skatt av alminnelig inntekt ( ) x 0,27 = Toppskatt av personinntekt = ( ) x 9% = Trygdeavgift x 0, x 0,114% = skatt av utbytte neste år (fremført skjerming) = 0 Sum Terjes skatter som lønnstaker / aksjonær Inntektsskatt fra selskapet arbeidsgiveravgift betalt av selskapet av Terjes lønn x 0,141 = Samlet skattebelastning i AS-alternativet på de gitte forutsetningene

250 (Oppgaven spør ikke om man på dette grunnlag kan konkludere med at AS er best eller dårligst. I personlig firma-alternativet ble samlet skatt , mens AS ga kr , altså mer. Dette kommer imidlertid av at omdanningen har skjedd til markedsverdier, med gevinstbeskatning av Terje som resultat. Terje har første året inntektsført av gevinsten, som etter skattereform 2006 også inngår i personinntekten. Omdanning til virkelig verdi er i dette eksemplet skattemessig meget ugunstig. Skulle han gjøre dette for å spare skatt, måtte han ha valgt en skattefri omdanning når de latente gevinstene er såpass store som her. Om omdanningen skjer uten beskatning og eieren ikke tar ut hele inntekten som utbytte, men heller benytter selskapet som sparebøsse, vil AS-formen gi betydelig skatteutsettelse. Spørsmål 8 Datteren overtar foretaket som gave fra foreldrene - personlig firma eller AS? Spørsmålet er ikke aktuelt lenger, siden reglene om arveavgift er opphevet fra Oppgave 2 mva 1. Det må forutsettes at Bygg AS er frivillig registrert etter mval 2-3. Det skal da beregnes utgående mva på husleien. Men fakturaen er egentlig en forskuddsbetaling. Mva skal etter hovedregelen i mval 1-3(1)a jf 11-1 først beregnes når tjenesten er ytet. For en del løpende tjenester er dette upraktisk, slik at det aksepteres mva også på forskuddsfakturaer. Se bokføringsforskriften Når slike forskuddsbetalinger kan bokføres i regnskapet som gjennomført transaksjon, skal mva beregnes og bokføres i samme termin som bokføringen skjer, jf mval Utgående mva påløper med x 0,25 = , som er fradragsberettiget for Per, jf mval Selv om det dreier seg om refusjon av utlegg, anses det avgiftsmessig som omsetning, se MVA-kommentaren side 28 og 29. Utgående mva må beregnes med x 0,25 = som blir fradragsberettiget for de tre øvrige advokatene. Pers egen bruk gir ikke uttaksavgift, fordi det dreier seg om bruk innenfor avgiftsområdet. 3. De fire advokatene vil eie den nye maskinen i fellesskap. Da kan de fordele kostnaden og merverdiavgiften seg i mellom. Sine andeler av merverdiavgiften kan da fradragsføres i de respektive avgiftsregnskapene. Hver fradragsfører x 0,25 /4 = Tilsvarende gjelder ved anskaffelse til spiserom. Fradragsretten er ikke avskåret, jf 8-3(1)g. Hver kan fradragsføre x 0,25 /4 = Merverdiavgift på regningen blir x 0,25 = 2 000, som ikke er fradragsberettiget, jf 8-3(1) a og d. Men skattemessig kan hver av advokatene kanskje fradragsføre sin andel som sosiale kostnader i næringsvirksomheten. Her er vi opplagt i et grenseland, siden det dreier seg som få ansatte og mange eiere. Grensen mellom sosiale utgifter for firmaet og privatutgifter for eierne, kan være vanskelig å trekke. Begge løsninger kan her tenkes. 6

251 6. Utført arbeid må faktureres for hver termin, selv om partene har avtalt annen betaling. Se bokføringsforskriften Bokføring skal skje senest en måned etter utløpet av terminen arbeidet er utført, altså innen utløpet av mai måned. Utgående mva blir 50 x x 0,25 = , som er fradragsberettiget for klienten, gitt at arbeidet angår hans avgiftspliktige virksomhet. (Om advokaten har årsomsetning under 1 mill kr, kan han ha ett år som avgiftstermin; da faller problemstillingen bort, jf. mval 15-3(1).) 7. Påløpt 3 timer for en klient. Se bokføringsforskriften 5-2-4, 2. punktum. Dette må vel være en såpass ubetydelig leveranse at man med god samvittighet kan vente med fakturering og mva-beregning til arbeidet er kommet noe lengre. 8. Fakturaoppstillingen kan bli slik, forutsatt intet fakturert i tidligere mva-termin: Arbeid 80 x = Trykking mv Hotellutlegg Reiser: flybillett ex mva egen bil 3,90 x Sum avgiftspliktige ytelser, ex mva % mva Utlegg gebyr til foretaksregisteret Sum å betale Etter 4-2(1) skal alle kostnader knyttet til oppdraget inngå i avgiftsberegningen. Men rene utlegg til det offentlige anses ikke som en del av dette. Mva på flybillett, kr x 0,08 = 160, kommer til fradrag, men Per må beregne 25 % utgående mva, fordi det er en kostnad vedrørende oppdraget, ikke en reisetjeneste han selger. Bergen kommune får kompensert den inngående merverdiavgiften fullt ut, jf lov av 12. des 2003 nr I utgangspunktet må Per fakturere sine tjenester med mva. Problemet med styrehonorar er sktl 5-10 bokstav b, som sier at styrehonorar er fordel ved arbeid, og folketrygdlovens 23-2 annet ledd annet pkt som i alle tilfelle krever arbeidsgiveravgift av styrehonorar. Det er sikker praksis for at det ikke skal betales både arbeidsgiveravgift og merverdiavgift av samme godtgjørelse. Beløpet behandles altså som lønn, og det skal da ikke svares mva. (Dette er også stadfestet av avgiftsmyndighetene, se brev fra SD 4. des. 2003, nå også lovfestet i mval 3-17.) 10. Honoraret skal avgiftsberegnes med x 0,25 = Avgiften antas å være fradragsberettiget etter 8-1, se MVA-kommentaren.(s 379) Dette er likevel klart et diskutabelt punkt. Avgiften er fradragsberettiget hvis rettssaken angår beskatningen av inntekt fra den avgiftspliktige virksomheten, men ikke hvis saken dreier seg om forhold som ligger utenfor mva-lovens virkeområde. Derimot gis det ikke fradrag ved ligningen for prosesskostnader i skattesaker. Slike kostnader anses ikke å være pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. sktl

252 Oppgave 3 diverse spørsmål a) Renteinntekter er skattepliktig, jf. sktl 5-1, jf om inntekt av kapital. Avdraget på lånet er ikke skattepliktig for kreditor (tanten) og heller ikke fradragsberettiget for debitor (Trine Torp). (Avdrag på lån er ikke inntekt for mottaker og ikke kostnad for betaleren.) b) Tap på et privat utlån utenom virksomhet er ikke fradragsberettiget. I lovteksten fremkommer dette på en litt baklengs måte, jf. sktl 9-3, 1. ledd c 1, som sier at gevinst på slike fordringer er skattefritt. I 9-4 finner vi bestemmelsen som sier at tap ved realisasjon er fradragsberettiget bare hvis tilsvarende gevinst er skattepliktig. (Symmetriprinsippet) Tanten vil derfor ikke ha fradragsrett for tapet. Det hjelper ikke i denne sammenhengen at tanten er personlig næringsdrivende, tapet er ikke oppstått i næringen. c) Banken har fradragsrett for tap på utlån, for banken er dette tap i næringen, jf. sktl 6-2, annet ledd. d) Gevinst ved realisasjon av mengdegjeldsbrev (ihendehaverobligasjoner) er skattepliktig etter hovedregelen i sktl 5-1, 2. ledd og ikke unntatt etter 9-3, første ledd c,1. Tap blir da fradragsberettiget etter symmetriprinsippet i 9-4. e) pr pr endring inntekt Varebeholdning: RM verdi SM verdi Forskjell / endring Kunder: RM verdi SM verdi Forskjell / endring Anleggsmidler: RM verdi SM verdi Forskjell / endring Netto inntektskorreksjoner pga endringer i midlertidige forskjeller Regnskapsmessig resultat før skatter Skattemessig resultat (alminnelig inntekt)

253 Løsningsforslag Oppgavesett 21 ( R. h 2004) Osl21.doc à jour v15 Oppgave 1 John Smith, midlertidig opphold i Norge a) Blir Smith skattepliktig til Norge? Oppholdet i Norge er under 183 dager. Men Smith mottar lønn fra herværende kilder for personlig arbeid i tjeneste utført i riket under midlertidig opphold her. Han blir da begrenset skattepliktig til Norge, men bare for lønnen opptjent her, jf. sktl 2-3, 1. ledd bokstav d. b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2015 er benyttet. Lønn i perioden gratis bolig, sktl 5-12, jf. 5-10, kr x 5 mndr = Feriepenger, sktl 14-3, 4. ledd b, jf. c Personinntekt i Norge Minstefradrag, 6-32, 4. ledd x 5/12 = Standardfradrag, 6-70, 1. ledd b x 0,10 = Alminnelig inntekt i Norge (Ikke fradrag for renteutgifter (eller reiseutgifter) når det gis standardfradrag etter sktl 6-70, se paragrafens 3. ledd. Kommer ikke inn under bestemmelsen i 6-71 siden ikke tilnærmet hele skattyterens inntekt av arbeid. er skattepliktig til Norge.)) c) Beregn hva Smith skal betale i skatt til Norge Alminnelig inntekt, jf. ovenfor Personfradrag, jf 15-4, 8. ledd, SSV x 5/12 = Skattbar alminnelig inntekt Se skattevedtaket om innslagspunkt for toppskatt for person med opphold under ett år i Norge, SSV 3-1, 3. ledd. Innslagspunkt for 9% toppskatt x 5/12 = Innslagspunkt for 12% toppskatt = x 5/12 = Skatt til Norge for John Smith: år 2015 Toppskatt: 9% av ( ) = Trygdeavgift x 0,082 = Nettoskatt av alminnelig inntekt x 0,27 = Samlet skatt til Norge for John Smith for d) Hvordan unngå dobbeltbeskatning for Ola Norman om han har tjent i England og i Norge? Etter sktl. 2-1, 9. ledd blir Ola skattepliktig til Norge for all inntekt, både det som er opptjent og beskattet i England og det som er opptjent i Norge. Han kan imidlertid få 1

254 fradrag i utlignet skatt i Norge for skatt betalt i England etter sktl og Han får ikke fradrag for trygdeavgift betalt i England. Oppgaven ber ikke om en tallmessig beregning. (Denne lovhenvisningen anses som tilstrekkelig besvarelse av oppgaven) Kandidaten kan ikke forventes å vite om man skal benytte kreditmetoden eller fordelingsmetoden. Kreditmetoden er regelen etter internretten, men fordelingsmetoden kan fremdeles være avtalt i skatteavtale. Vår skatteavtale med Storbritannia anvender kreditmetoden. Oppgave 2 Spørsmål 1 Spørsmålet utgår siden reglene om arveavgift er opphevet fra Spørsmål 2 Basert på de oppgitte verdiene, skulle Ole betalt Jens kr : 2 = for å overta hans andel av bedriften. Dette medfører ingen beskatning av Jens, jf. sktl 9-2, 3. ledd c. (Utløsning på skifte regnes ikke som realisasjon). Etter at reglene om arveavgift ble opphevet overtar Ole farens skattemessige inngangsverdier, kontinuitet etter ny sktl 9-7. Siden det her er betydelige merverdier, vil det nok være rimelig å avtale et fradrag for latent skatt i utløsningssummen som Ole skal betale til Jens. Spørsmål 3 Spørsmålet utgår som følge av at reglene om arveavgift ble opphevet fra Spørsmål 4 Når de to arvingene driver firmaet videre med solidarisk ansvar, har de etablert et ansvarlig selskap, eller et ANS. De skal da skattlegges for hver sin andel av inntekten fra selskapet, slik de har avtalt at inntekten skal fordeles, jf. sktl 2-2, 2. og 3. ledd. Ved starten har de skutt inn i selskapet de eiendelene de arvet etter faren. Det antas at de trer inn i hver sin ideelle andel av farens skattemessige posisjoner, kontinuitet etter ny sktl 9-7. Etter at reglene om skattefri omdanning i sktl flg. med forskrift ble endret slik at det ikke lenger stilles begrensninger i forhold til inntreden av nye eiere, antas det at enkeltpersonforetaket kunne blitt omdannet skattefritt med kontinuitet for skatteposisjonene fra enkeltpersonforetaket. Siden oppgaven opererer med markedsverdier på driftsmidlene i balansen, må det antas at de har foretatt en skattepliktig omdannelse til ANS. De får da en skattemessig (og regnskapsmessig) egenkapital lik den nettoverdien som er innskutt, se den foreløpige balansen på s. 3 i oppgaveteksten. 2

255 Inntektsberegningen blir slik: Resultat etter foreløpig resultatkonto, etter gasje til Ole Tilbakeført nedskrivning varer, sktl. 14-5, 2. ledd Tillatt nedskrivning kundefordringer, ny virksomhet, se sktl 14-5, 4. ledd bokstav d x 0,02 = (Se F-FIN ad ny virksomhet) - Avskrivning driftsbygning, (sktl 14-43) x 0,04 = Avskrivning tekniske installasjoner x 0,10 = Avskrivning løsøre ( ) x 0,30* = Alminnelig inntekt til fordeling 50:50 på eierne * 10% ekstra avskrivning på nyanskaffelse saldo d, sktl 14-43(5) Inntekt tilordnet Jens Jensen / Ole Jensen : 2 = Ole får i tillegg gasje som daglig leder (næringsinntekt) Alminnelig inntekt til Ole fra selskapet Alminnelig inntekt til Jens fra selskapet De to eierne har ikke tatt ut noen utdeling utbytte fra selskapet i løpet av året. Ole har hevet sitt arbeidsvederlag på kr Spørsmål 5, personinntekt til eierne Oles arbeidsvederlag kr er personinntekt for ham, jf sktl 12-2, f. Ingen personinntekt til Jens, som ikke arbeider i foretaket. Reglene om beregnet personinntekt gjelder bare for enkeltpersonforetak, jf Spørsmål 6 kontantuttak til eierne i X3 Deltakerne har ikke tatt ut noe utbytte i X2, heller ikke midler til å betale skatt. Dette betyr at deres inngangsverdi for selskapsandelene øker med deres skatt av overskuddsandelen fra selskapet. (Ikke av arbeidsvederlag). Kapitalinnskudd i mars X skatt av overskuddsandel: x 0,27= Inngangsverdi pr X3, sktl 10-44,3. ledd Ubenyttet skjerming for hver av deltakerne i X2 (se sktl 10-42, spesielt 6. ledd) Anta at skjermingsrenten i X2 utgjør 3% pa. Skjermingsgrunnlaget settes til innskudd ved utløpet av året fra Skjerming for hver selskapsandel i X2 : kr x 0,03 = Skjermingsgrunnlag for X3: = Utdelingen i X3 må ses i forhold til selskapets inntekt i X3. Deltakerne kan ta ut utbytte tilsvarende skatt av overskuddsandelen i X3 pluss fremført skjermingsfradrag fra X2 pluss beregnet skjerming for X3 før de skal betale ekstraskatt pga utdelingen. 3

256 Hvis selskapet i X3 har samme inntekt og samme fordelingen av inntekten som i X2, kan deltakerne heve følgende beløp som utbytte i X3 uten at dette utløser beskatning: Skatt av overskuddsandel i X Fremført skjerming fra X Årets skjerming, x 0,045 = Max uttak av overskudd uten tilleggsbeskatning i X Et uttak på kr for hver av eierne gir altså ingen ekstra beskatning av eierne, med det forutsatte overskuddet i selskapet. Om selskapet har akkurat 0 i overskudd (etter fradrag av arbeidsvederlag) vil max skattefritt uttak for hver eier være = (overskytende beløp beskattes da med 27%) Spørsmål 7 Jens innløses av broren. Skattemessig verdi av alle eiendelene i foretaket Skattemessig gjeld på innløsingstidspunktet Skattemessig egenkapital, selskapets netto skattemessige verdier (Men dette beløpet er ikke nødvendigvis likt med deltakernes skattemessige verdi på selskapsandelene.) Beløpet Ole betaler til Jens, kan forklares slik: Markedsverdi eiendeler, inkl goodwill foretakets gjeld Nettoverdi foretaket Halvparten av dette til Jens : 2 = Jens selger sin selskapsandel til broren for Gevinst er skattepliktig. Inngangsverdien for selskapsandelen kan ikke lenger beregnes ut fra opplysningene i oppgaven; denne er ikke lenger lik skattemessig egenkapital for selskapsandelen. Om Jens tar ut kr fra selskapet, så reduseres hans gjenværende egenkapital med , men ikke nødvendigvis hans inngangsverdi for selskapsandelen. Om beløpet regnes som overskuddsutdeling, skal det ikke redusere inngangsverdien, men beskattes som utdeling, jf foran. Om selskapet ett år går med underskudd, reduseres egenkapitalen med underskuddet, men inngangsverdien reduseres bare med 27% av underskuddet, jf 10-42, 7. ledd, jf 10-44, 3. ledd. Det er derfor oppgitt at inngangsverdien for Jens er kr på utløsningstidspunktet. Oppgaven er nå noe mindre i arbeidsomfang enn opprinnelig eksamensoppgave. Jens mottar fra Ole skattemessig inngangsverdi for selskapsandelen, sktl 10-44, 3. ledd Skattepliktig gevinst for Jens

257 Det er oppgitt at Jens ikke har ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år, 10-42, 2. ledd, som kan redusere gevinsten. Spørsmål 8 Skattemessig konsekvens for Ole Når Ole har kjøpt ut Jens, anses det ansvarlige selskapet som realisert, eller omdannet til et enkeltpersonforetak. Ole har mottatt selskapets samtlige eiendeler (med fradrag av overtatt gjeld) som vederlag for den selskapsandelen han hadde tidligere. Hvis Oles inngangsverdi (50% andel), var lik som forutsatt for Jens, må Oles gevinst på andelen bli lik gevinsten til Jens. Ole blir altså beskattet for en realisasjonsgevinst på kr Motposten er at han får inngangsverdi for eiendelene lik de markedsverdier som er lagt til grunn ved beregningen av salgsvederlaget for den halvparten av foretaket Jens solgte til Ole. Se sktl om transaksjoner mellom selskap og deltaker. Ole har mottatt eiendeler verd Han overtar selskapets gjeld (betaling) Han betalte til Jens Hans inngangsverdi for egen selskapsandel var Altså har han realisert gevinst på sin selskapsandel Gevinsten er skattepliktig i salgsåret. Oles skattemessige balanse for enkeltpersonforetaket blir da slik: Goodwill * Tomter Driftsbygning Tekniske installasjoner Oles egenkapital Løsøre (gruppe d) Varer og kunder Bankinnskudd Diverse gjeld Sum eiendeler Sum egenkapital og gjeld Den nye størrelsen på Oles egenkapital kan forklares slik: Inngangsverdi selskapsandel før Jens ble kjøpt ut var Ole kjøpte ut Jens, dette er et nytt egenkapitalinnskudd i foretaket Videre ble Ole skattlagt for gevinst, tilsvarende merverdier i eiendeler Skattemessig egenkapital i enkeltpersonforetaket *Goodwill er en diskuterbar størrelse i forbindelse med omdanning, går ikke nærmere inn på dette her. Spørsmål 9 Gevinsten ved salget av selskapsandelen er skattepliktig i salgsåret, jf. sktl 14-2 og 10-44, 4. ledd. Om det gis kreditt over fem år med betalingen, får dette ikke betydning for beskatningen av gevinsten. Restgjelden til enhver tid kommer til fradrag i formuen for Ole, og representerer skattepliktig formue (fordring) for Jens. Rentene er fradragsberettiget for Ole og skattepliktig inntekt for Jens. 5

258 Spørsmål 10 delvis oppgjør i pensjon i stedet for vanlig kreditt betydning for formuen. Se sktl 4-2, 1. ledd c og 4-3 c. Kravet på pensjon er ikke formue (mindre formue for Jens), og forpliktelsen til å betale pensjon er ikke gjeld, (mindre gjeld og dermed større formue for Ole.) (Oppgaven spør ikke om hvilken betydning denne oppgjørsformen får for gevinstberegningen for selgeren.) Spørsmål 11 Jens ble kjøpt ut av en ny deltaker i stedet for av kompanjongen Om Jens solgte til Olav (Oles voksne sønn), så var det fremdeles to eiere i foretaket, så da hadde man unngått problemet med realisasjon også av Oles selskapsandel. Ole hadde da ikke blitt beskattet for de i X7 som vist ovenfor. Men nå får han jo heller ikke økt den skattemessige verdien på eiendelene i foretaket, så fremtidige avskrivninger mv blir lavere enn i alternativet ovenfor. (For selgeren, Jens, gjør det ingen forskjell hvem som overtar andelen hans.) Olav får kjøpesummen som inngangsverdi for sin selskapsandel. Spørsmål 12 Opptak av kompanjong i august X7 Gevinstbeskatning av de gamle eierne? Opptak av kompanjong mot innskudd i selskapet utløser ikke beskatning av de gamle eierne, men øker heller ikke deres inngangsverdi for selskapsandelen, selv om den skattemessige egenkapitalen øker. Hansens inngangsverdi blir betalt beløp for andelen, kr Når selskapsandeler skifter eier i løpet av inntektsåret, skal inntekten i dette året fordeles forholdsvis mellom kjøper og selger etter eiertid, se Av selskapet inntekt på tilordnes hver av eierne: Ole Jensen x 7/12 x 0, x 5/12 x 0,4 = Olav Jensen, som faren Hans Hansen x 5/12 x 0,20 = Sum inntekt i X Dersom privatuttaket behandles som utdeling av overskudd, må Ole og Olav eventuelt i tillegg betale skatt av sitt uttak fra selskapet i den grad dette overstiger skatt av inntektsandelen og skjerming. 6

259 OPPGAVE 3 Spørsmål a Tidsskrifter kan på visse vilkår komme inn under fritaket i mval 6-2. Betingelsene presiseres nærmere i F flg. Betingelsene er enten hovedsakelig faste abonnenter (minst 80 %, F (1)), eller et bestemt innhold, F Kravene til innholdet er at det overveiende er politisk, litterært eller religiøst. Spørsmål b (Forutsett at bladet selges uten mva i siste ledd, mval 6-2) (alle lovhenvisninger gjelder mva-loven) 1. Fritaket gjelder kun siste leddet, selv om dette er kommisjonssalg, jf 11-1, 3-1(2). Storkiosken AS har videresalg av tidsskriftet. Da må forlaget beregne utgående merverdiavgift på fakturaen til Storkiosken AS etter 3-1(1). Beløpet blir x 0,25 = som Storkiosken har fradragsrett for etter Trykkeriet må beregne utgående merverdiavgift, som forlaget har fradragsrett for, jf sisteleddsregelen i nr 1. (Kan ikke fakturere uten mva til avgiftsregistrert kunde) mva = x 0,25 = Fra dansk leverandør er det ikke beregnet merverdiavgift. Det må forlaget selv gjøre i samsvar med Forlaget gjør samtidig fradrag for det samme beløp som inngående merverdiavgift, 8-1 Beløpet blir x 0,25 = Gratiseksemplarer rammes som utgangspunkt av uttaksreglene i mval 3-23,d. Men fritakene i mval 6-17, jf 6-2, får også virkning for uttaksavgiften. Altså ingen mva på uttaket. (siden salg er fritatt) Spørsmål c (Forutsatt at bladet er avgiftspliktig) 1. Det er anledning til å forskuddsfakturere med utgående merverdiavgift abonnementer og enkelte andre forskuddsbetalinger, f. eks. husleie. Dette følger av forskrift til bokføringsloven Mva må da beregnes i siste termin det året faktura sendes ut. Tilsvarende vil abonnenter som måtte ha fradragsrett for avgiften på abonnementet ha fradragsrett i samme termin. 2. Hagehandel AS har fradragsrett for merverdiavgiften etter mval 8-1, siden bladet kan sies å bli benyttet i den avgiftspliktige virksomheten. (Rammes ikke av 3-23,a). Fradraget kan gjøres i den terminen fakturaen mottas, altså i desember ( 6. termin ) 3. Gratiseksemplarer rammes som utgangspunkt av uttaksreglene i mval 3-23,d. Her må det likevel vurderes om verdien av gaven er bagatellmessig. I F settes det en grense på kr 100 for bagatellmessig verdi. Dersom det legges til grunn at omsetningsverdien er på kr 80 inkludert merverdiavgift, så vil verdien være lavere enn kr 100. Den regnes for å være bagatellmessig slik at uttaksavgift ikke skal beregnes. Er verdien på kr 80 oppgitt uten avgift, så vil verdien med tillegg for avgift bli kr 80 x 1,25 = kr 100 og fremdeles bagatellmessig siden F oppstiller krav om 100 kroner eller mindre, slik at det uansett ikke skal beregnes uttaksavgift. 7

260 OPPGAVE 4 Salg av kunst fra kunstneren er unntatt, jf 3-7(4). Også salg ved mellommann er unntatt etter samme bestemmelse. Ingen merverdiavgift oppstår ved disse to salgene. Hannes salg av et bilde til Kunstsalg AS er også unntatt etter de samme regler. Men videresalget fra kunstgalleriet er ikke unntatt. Dette er i prinsippet et vanlig varesalg. Men nå kan avansemetoden etter mval 4-5 benyttes. Det vil lønne seg, fordi kjøper ikke har fradragsrett, jf mval 8-3(1) c. Avanseavgift (mva av avansen) blir ( ) x 0,25 = Når så revisjonskontoret videreselger bildet, er dette salget fritatt etter mval 3-19, siden revisjonskontoret ikke fikk fradrag for mva ved anskaffelsen. Varer som er eldre enn 100 år betraktes avgiftsmessig som antikvitet, F , jf tolltariffens posisjon Ved innførsel av blant annet antikviteter skal beregningsgrunnlaget for innførselsavgiften reduseres til 20 % av kostprisen, jf mval 4-11(2). Innførselsavgiften blir x 0,20 x 0,25 = 2 000, som ikke er fradragsberettiget, jf mval 8-3(1)c. 8

261 osl22.doc ajour v 2015 Løsning oppgavesett 22 (R. v. 2005) OPPGAVE 1 Berit Johnsen Spørsmål 1 Alminnelig inntekt og skatt for Per, 17 år. Per lignes selvstendig, jf 2-14, siden han har fylt 17 år. Lønn som avisbud 12-2, barnepensjon, lignes på Per, sktl 12-2, b, 2.setn: : 2 = Renteinntekter 5-20 (1) b 200 Brutto inntekt Minstefradrag i lønn, 6-32, SSV 6-1 (max lik lønnen) (Fradrag etter 6-49 blir da ( ) = 0) Særskilt minstefradrag i barnepensjon, 6-32, 2. ledd, 29% Alminnelig inntekt for Per (mindre enn personfradraget, ) Per betaler ikke skatt av alminnelig inntekt, personinntekten er under innslagspunktet for toppskatt på kr (SSV 3-1) og personinntekten er lavere enn grensebeløpet for trygdeavgift på kr , ftrl 23-3(4). Det blir dermed ingen skatt å betale for Per. Spørsmål 2 Skatteklasse og alminnelig inntekt for Berit Berit lignes i klasse 1. Enslig forsørger får ikke lengre klasse 2, jf Klasse 2 er erstattet av et særfradrag for forsørgelse, sktl 6-80, SSV 6-6. Mottatt egen pensjon, iflg oppgaven (Berits personinntekt) Barnepensjon for Åse (7 år), 2-14, 1. ledd Husleiestøtte er skattefri, 5-43, 1 f 0 Barnetrygd er skattefri, 5-43, 1 a 0 Renteinntekter Brutto inntekt Minstefradrag uførepensjon, 6-32, 43% Minstefradrag barnepensjon, x 0, Alminnelig inntekt for Berit Spørsmål 3 Inntektsskatt for Berit Berit har krav på fullt særfradrag for forsørgelse (enslig forsørger) med kr x 12 = , sktl 6-80 og SSV 6-6. Hun får ikke særfradrag for uførhet (100% ufør) fra 2015 (opphevet). Hun får heller ikke skattenedsettelse etter 17-1 fra 2015 (opphevet for uførepensjonister). Hun får likevel ingen skatt på alminnelig inntekt siden skattbar alminnelig inntekt blir 0 etter særfradrag for forsørgelse og personfradrag. Det blir heller ingen toppskatt siden personinntekten, kr , er lavere enn kr som er innslagspunkt for toppskatt etter SSV 3-1 (barnepensjon til barn under 17 år inngår ikke i personinntekt, sktl 12-2,b, 2.setn). Trygdeavgift på uførepensjon, ftrl 23-3,b, SAV 7 (mellom sats fra 2015): kr x 0,082 = kr

262 OPPGAVE 2 AS Maskinindustri Spørsmål 1 Salg av lagerbygg med tilhørende tomt. Sktl gevinst- og tapskonto Salgsvederlag for bygningen Saldo lagerbygg nr 2 pr X Gevinst bygning, saldogruppe h Salgsvederlag for tomten Andel kostpris x 0,20 = Gevinst ved salg av næringstomt Samlet gevinst inn på gevinst- og tapskonto jf Herav tas 20% til inntekt i X5, jf 14-45, 4. ledd Fremføres til neste år som gevinstsaldo, (negativ skattemessig verdi) Hvert år skal det inntektsføres minst 20% av restsaldo til den kommer under Da må resten tas det neste året, jf 14-47, 2. ledd. Spørsmål 2 Skattemessige avskrivninger, midlertidige forskjeller anleggsmidler Saldogruppe gr a gr c gr d lager 1, h gr i gr j sum Avskr. sats % 22%** 20% 4% 2% 10% Saldo pr Salgssum solgt lastebil Kjøpt i året * Avskrivningsgrunnlag Saldoavskrivning Ny saldo * Nyanskaffet kontormaskin til (ex mva) med 4-5 års levetid må tas inn på saldo, jf 14-40, 1. ledd. Antar tilsvarende behandling i finansregnskapet, men ingen avskrivning der dette året, siden kontormaskinen ble anskaffet helt i slutten av desember. **22% avskrivning på lastebiler fra 2015, sktl 14-43(4). Korrigert regnskapsmessig verdi av anleggsmidlene: Tomt, etter salg av 20% av arealet x 0,8 = Kontorbygning (som i oppgitt balanse) Lagerbygg nr 1 (nr 2 er solgt) = Maskiner og inventar (som oppgitt i balansen) Personbiler (som i balansen) Lastebiler (som i balansen) Nyanskaffet kontormaskin, ikke avskrevet Sum regnskapsmessig verdi anleggsmidler Samlet saldoverdi for avskrivbare driftsmidler Skattemessig verdi for gjenværende tomt x 0,80 = Skattemessig verdi gevinst- og tapskonto (gevinstsaldo) Sum skattemessige verdier anleggsmidler og gevinstsaldo Differanse RM SM verdier anleggsmidler =

263 Spørsmål 3 Selskapets alminnelige inntekt i X5 a) Det gjenstår å beregne tillatt skattemessig nedskrivning på kundefordringene etter sktl 14-5 fjerde ledd. Brutto utestående fordringer før nedskrivning (med pr X5) utgjør pr X5 kr = Max nedskrivning pr (avrundet til hele 100 kr iflg. oppgaveteksten): [( ) x 4 x ] : [ ] = Regnskapsmessig og skattemessig verdi av fordringene i UB = Overskuddet må reduseres i forhold til foreløpig resultatregnskap (tap på kundefordringer må økes) med (skattemessig nedskrivning pr ) = Kan også forklares slik: Max nedskrivning pr nedskrevet pr forrige år ( 14-5,4. ledd e) Ytterligere nedskrivning til fradrag i inntekten i år Realisert tap iflg. resultatregnskapet Fradragsberettiget tap på kundefordringer i X (Bokført verdi kundefordringer = ) b) Ikke-fradragsberettigede kostnader Kontingent til den lokale handelsstandsforeningen (kr 4 000), er ikke fradragsberettiget. Kontingent til arbeidsgiverforening forutsettes fradragberettiget, jf 6-19, beløpet ligger innenfor grensen på 2 promille av utbetalt lønn forrige år. Anskaffet kontormaskin kr , tilbakeføres. Driftskostnadene reduseres da med Kontormaskinen balanseføres også regnskapsmessig. Skattemessig resultatkonto for AS Maskinindustri Salgsinntekt Vareforbruk iflg. resultatkonto Økt nedskrivning ukurans (mom. 4) Skattemessig varekostnad 14-5(2) Lønninger (ingen korreksjoner) 6-1(1) Sosiale kostnader (ingen korreksjoner) Salgs- og admin.-kostnader mv balanseført kontormaskin kontingent handelsforeningen Driftskostnader biler (NB fradrag for alt!) Skattemessige avskrivninger Tap på kunder = Skattemessig driftsresultat Renteinntekter Gevinst ved salg av norske aksjer, Mottatt aksjeutbytte, % av utbytte er skattepliktig, 2-38(6) x 0,03 = 150 Gevinst lastebil, salgssum nedskrevet på saldo 0 Rentekostnader Inntektsført fra gevinst- og tapskonto Alminnelig inntekt X

264 Betalbar skatt for X x 0,27 = Raskeste vei til å finne årets skattekostnad: Midlertidige forskjeller anleggsmidler (inkl. gevinst- og tapskonto), se spm Midlertidig forskjell kundefordringer 0 Midlertidig forskjell varebeholdning (RM nedskrivning i UB) Netto SØMF (SkatteØkende Midlertidige Forskjeller) Utsatt skatt i balansen pr skal da utgjøre x 0,27 = Utsatt skatt i balansen pr er* ( : 0,28)x 0, Altså må årets resultat belastes med en avsetning på Avsetning til betalbar skatt for året Årets skattekostnad blir da * Utsatt skatt pr må korrigeres når skattesatsen for alminnelig inntekt har gått ned fra 28 til 27% Spørsmål 4 Korrigert regnskapsmessig overskudd før skatt, selskapets egenkapital pr X5 Resultat i foreløpig resultatkonto, jf. oppgaven Inntektsført salgssum fast eiendom Regnskapsmessig gevinst for solgt fast eiendom: ( ) x 0,20 = Driftskostnadene reduseres med balanseført kontormaskin, overskuddet øker: ( Ingen RM avskrivning, anskaffet ultimo desember) Økt regnskapsmessig nedskrivning kundefordringer Korrigert regnskapsmessig overskudd før skatt Alternativ beregning av årets skattekostnad: Regnskapsmessig resultat før skatt, etter korreksjoner Permanente forskjeller: Aksjeutbytte, sktl Aksjegevinsten, sktl % inntektsføring av utbytte på aksjene Ikke fradrag for kontingent til handelsforeningen Grunnlag for beregning av skattekostnad Skattekostnad x 0,27 = Årsresultatet etter skatt blir da = Herav avsettes til aksjeutbytte Økt regnskapsmessig egenkapital i X Egenkapital pr ( **) Regnskapsmessig egenkapital pr X **korreksjon av avsetning til utsatt skatt pr medfører at egenkapitalen pr øker med reduksjon av avsetningen til utsatt skatt, kr

265 Spørsmål 5 Ligningsverdi av aksjene ved ligningen i X , balansen pr X6 Tomt, restverdi etter salg av 20%, forutsatt i oppgaven x 0,8 = Kontorbygg, ligningsverdi Lagerbygg 1, ligningsverdi Løsøre, saldoverdier T (se spm 2) a: c: d: = Varebeholdning, skattemessig verdi, se 4-17 = Kunder, 4-15 normalt lik bokført verdi Aksjer, 100% av børsverdien, jf. sktl 4-12(1) Bank og kontanter Sum eiendeler Pantegjeld Leverandørgjeld Skyldige feriepenger Påløpte, ikke forfalte renter, 4-3 d 0 Betalbar og utsatt skatt 4-3 e 0 Annen kortsiktig gjeld, forutsatt fradragsberettiget Netto formue til fordeling på aksjene Formue pr. aksje : 400 = 8 833,75 Se sktl 4-12 m/forskrift. Ligningsverdi pr. aksje ved ligningen, 100% av ovenstående, kr 8 833,75 Spørsmål 6 Olsens firmabilordning. Sktl 5-13 NB Olsen er ansatt i aksjeselskapet som lønnstaker. Selskapet får fullt fradrag for alle driftskostnader og avskrivninger på bilen. Ingen tilbakeføring på selskapets hånd. (Tilbakeføring etter sktl ville være løsningen om Anne drev foretaket som enkeltpersonforetak.) Bilen er anskaffet i X1, og er da mer enn tre år gammel pr X5. Fordelsbeskatningen tar da utgangspunkt i 75% av listepris som ny : x 0,75 = Skattepliktig fordel av firmabil for Olsen i X5 blir da kr x 0,30 = Selskapet skal svare arbeidsgiveravgift av lønn mv. som skal innberettes, derunder også frynsegoder som fri bil, mv. som det skal trekkes forskuddstrekk i, jf Ftl. 23-2, 3. ledd. Olsen er bosatt i Bergen. Avgiftssatsen er da 14,1%, ftrl 23-2 og SAV 2 og 3. Arbeidsgiveravgift pga firmabilordningen x 0,141 = OPPGAVE 3 Spørsmål a Forskuddet må anses som et rent finansielt forskudd, og er ikke omsetning etter mval 1-3(1)a. Ingen merverdiavgift skal beregnes på forskuddet. På delbetalingen den 20. april skal det beregnes utgående merverdiavgift, fordi det må forutsettes at tilsvarende 5

266 leveranser har funnet sted. (Her kan det være aktuelt å ta med forskuddsbeløpet fra 2.1. hvis det nå er levert arbeid for minst 15 millioner kroner ex mva.) Avgiftsplikten for delbetalinger er presisert i forskrift av 1. des 2004 nr 1558 om bokføring 5-2-2, jf Utgående merverdiavgift blir x 0,25 = Bygg AS har ikke fradragsrett, da betingelsene for frivillig registrering etter forskrift mval 2-3 og F (1) ennå ikke er oppfylt. (Det finnes ingen leiekontrakter.) Spørsmål b Når leiekontrakter er inngått, kan frivillig registrering skje etter mval 2-3 for de deler av bygget som er utleid til avgiftsregistrert virksomhet. Også utleie til kommunal virksomhet omfattes av den frivillige registreringen, jf 2-3(1)b. Det må anses som feil svar dersom ikke adgangen til frivillig registrering, som åpenbart lønner seg, benyttes. Grunnlaget for den frivillige registreringen er mval 2-4, forhåndsregistrering. Betingelsene er investeringer på minst , og en tidsperiode på minst 4 måneder før omsetningsgrensen etter 2-1(1) oppnås, jf F I tillegg kan nå Bygg AS be om tilbakegående avgiftsoppgjør for allerede betalt merverdiavgift, jf mval 8-6. Tilbakegående avgiftsoppgjør som en svært praktisk fremgangsmåte, bør kandidatene kjenne til. I alt 75 % av bygget inngår i den frivillige registreringen som gir fradragsrett for Bygg AS. Oppgjøret for fjerde termin (juli august) ser da slik ut: Inngående mva i andre termin: x 0,25 = Inngående mva i fjerde termin: x 0,25 = Sum Til fradrag i fjerde termin x 0,75 = Dvs at Bygg AS får utbetalt fra staten dette beløpet vedrørende det nye bygget. Men Bygg AS har sannsynligvis også annen registrering. (I løsningen her vises bare tall som angår det omtalte byggeprosjektet.) Kun én omsetningsoppgave lages. Spørsmål c Utgående merverdiavgift hos entreprenøren blir: x 0,25 = Det må nå også svares mva at de 5 mill som ble betalt ved kontraktsinngåelsen hvis dette beløpet ikke tidligere er medregnet i mva-grunnlaget. Utg. mva x 0,25 = Samlet utg. mva for 6. termin blir da hos entreprenør. Til fradrag hos Bygg AS: x 0,75 = (Hvis forskuddet fra januar ble tatt med i avgiftspliktig omsetning i andre termin, vil inng. mva av dette være med i refusjonskravet i 4. termin med kr x 0,25 x 0,75) Spørsmål d Det skal svares mva av husleie for arealer som omfattes av den frivillige registreringen, mval 2-3, jf 11-1, altså på leien for AS Hagehandel og kommunen, ikke på leien til banken. Etter bokføringsforskriften kan forskuddsfakturering med utgående merverdiavgift foretas. Det er noe uklart hvor strengt bestemmelsens kalenderårsreferanse skal forstås. Men det antas at merverdiavgift kan beregnes fullt ut på husleiefakturaene til den avgiftsregistrerte leietager samt til kommunen. Hagehandel AS har fradragsrett etter mval 8-1, og kommunen har kompensasjonsrett etter kompensasjonsloven 3. 6

267 Spørsmål e Justeringsreglene for merverdiavgift må anvendes. Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift skjer ved bruksendring innen 10 år for fast eiendom. Endringen i X7 medfører justering av fradragsført inngående avgift på grunn av at utleie til Norbank ASA ikke kan omfattes av frivillig registrering, mval 3-6, jf 2-3. Utleie til Superdata AS vil være utleie til registreringspliktig næringsdrivende som kan omfattes av den frivillige registreringen. Se regler om justering i mval 9-1 flg. X5: Bygget ferdigstilles Fradragsført inngående avgift x 0,75= X6: Ingen bruksendring Ingen korrigering av mva X7: Fra 1.mai, bruksendring Fra 75% utleie innenfor frivillig registrering redusert ned til 50% utleie omfattet av frivillig registrering Justering: Fradragsprosent i X7: 75% x 4/ % x 8/12= 58% Tilbakeføring x 0,10 x (75 58)= X8 X14: Forutsatt ingen ytterligere bruksendring : Tilbakeføring hvert år x 0,10 x (75 50) = Dessuten vil nå fradragsretten for mva på driftskostnadene for denne bygningen være begrenset (fra tidligere 75%) til 50%, siden bare 50% av bygningen nå utleies til brukere som er mva-registrert. 7

268 Oppgavesett 23 Løsning (R. h.2005) osl23.doc à jour v 2015 Oppgave 1 Spm 1 : Selskapets skattepliktige inntekt. Ser først på endringen i midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier: pr pr korreksjon i inntekt Regnskapsmessige verdier Skattemessige verdier Differanse / endring Den midlertidige forskjellen er redusert fra til , altså med (forskjellen er redusert med ) Regnskapsmessig resultat før skattekostnad gevinst ved aksjesalg, Fritaksmodellen, Reduksjon i midlertidige forskjeller Selskapets alminnelig inntekt for X (For ordens skyld : selskapet får ikke fradrag for avsatt aksjeutbytte.) Spm 2: Betalbar skatt og årets skattekostnad Betalbar skatt for X5: x 0,27 = reduksjon i utsatt skatt x 0,27 * = Selskapets skattekostnad for X (forutsetter at selskapet kan balanseføre en utsatt skattefordel på x 0,27 = ) *Det går fra utsatt skattegjeld x 0,27 = i IB til utsatt skattefordel på x 0,27 = i UB. Spm 3: Endres inntekten om det var i RM tap ved salg av løsøredriftsmiddel? Et regnskapsmessig tap ved salg av driftsmidler er ikke skattemessig fradragsberettiget. Men dette er det allerede tatt hensyn til i beregningen ovenfor, siden dette inngår i forskjellen mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier for eiendelene, så det skal ikke gjøres noen ytterligere korreksjoner. Dette kan i et enkelt eksempel illustreres slik: Anta at regnskapsmessig og skattemessig verdi av eiendelene pr er 200, derav 100 for den solgte lastebilen, som da er solgt for 70, siden tapet er 30. I regnskapet reduserer vi bokført verdi for eiendelene med 100, siden bilen ikke lenger er blant eiendelene. Skattemessig reduserer vi saldo med salgssummen på 70. Om vi nå (for enkelhets skyld) setter årets regnskapsmessige og skattemessige avskrivninger til 0, får vi: pr pr inntektsendring Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi Forskjell / endring

269 Det regnskapsmessige tapet på 30 nøytraliseres altså av den endringen i midlertidige forskjeller som er beregnet ovenfor. Alminnelig inntekt blir da stadig kr Oppgave 2 Aksjonærmodellen Spm 1: Turids inntekt av aksjene i 2006: Aksjene er kjøpt i 2005 for pr. stk provisjon til mekler 400 pr. stk 2 + RISK regulering pr. stk 40 Inngangsverdi pr pr. stk 442 se 10-32, 2. ledd Se overgangsregel RISK-regulert inngangsverdi pr lever videre i det nye systemet. Mottatt utbytte i mai 2006 kr 30 x 200 = pr stk kr 30,00 - skjermingsfradrag 10-12: x 3% = pr stk kr 13,26 Skattepliktig utbytte i 2006, sktl og pr stk kr 16,74 Turid får høsten friaksjer. Dette er ikke skattepliktig inntekt for aksjonærene. Resultatet av å få friaksjer er at verdien pr. aksje reduseres. Turids samlede skjermingsgrunnlag (og inngangsverdi) forblir uendret kr , men pr. aksje blir nå beløpet : 300 = 294,67. Merk at hele inngangsverdien inngår i skjermingsgrunnlaget ved beregning av skattepliktig utbytte for det året friaksjene ble utdelt (selv om disse ble delt ut etter at utbyttet var utbetalt.) Spm 2: Turids inntekt av aksjene i 2007: også om fremførbar skjerming Mottatt aksjeutbytte i mai 2007 kr 6 x 300 = pr stk kr 6,00 - skjerming x 4% = pr stk kr 11,79 Ubenyttet skjerming, overføres til pr stk kr 5,79 Siden skjermingen er større enn årets utbytte, blir det ingen skattepliktig inntekt av aksjene i Spm 3: Turids inntekt av aksjene i 2008 Turid mottar ikke utbytte på aksjene før salget Turid selger sine 300 aksjer i jan. 2008: 300 x 300 = pr stk kr 300,00 - Inngangsverdi, jf. inngangsverdi pr pr stk kr 294,67 Foreløpig gevinst pr stk kr 5,33 - Fremført ubenyttet skjerming fra pr stk kr 5,79 Skattepliktig salgsgevinst, 10-31,1. ledd, 2. punktum 0 pr stk kr 0 Fremført skjermingsfradrag kan redusere gevinsten til 0, men ikke gi et fradragsberettiget tap. Ubenyttet skjerming faller bort. (Kan ikke fradras i utbytte eller gevinst på andre aksjer.) 2

270 Oppgave 3 Avskrivninger mv. Spørsmål 1: Bedriftens skattemessige avskrivninger (og restsaldo) sktl skattem. avskrivning restsaldo UB regnskapsm. verdi UB Saldogruppe a x 0,30 = = = Saldogruppe b x 0,20 = = = Saldogruppe d* x 0,20 = = = Saldogruppe h x 0,04 = = = Saldogruppe j x 0,10 = = Sum Bedriftens samlede skattemessige avskrivninger i år 1 = * Her er posten personbiler og posten annet inventar slått sammen; alt dette hører hjemme i gruppe d. Spørsmål 2: Midlertidige forskjeller Sum regnskapsmessige verdi eiendeler pr Samlet skattemessig verdi (restsaldo UB) Skatteøkende midlertidig forskjell pr Selskapets utsatte skatteforpliktelse pr utgjør altså x 0,27 = Spørsmål 3 Endring i utsatt skatt: Regnskapsmessige verdier pr : = Skattemessige verdier pr : = Midlertidig forskjell anleggsmidler pr i året Forskjellen er øket med = Posten utsatt skatt er da økt med x 0,27 = fra til Endringen i midlertidige forskjeller fra IB til UB tilsvarer forskjell i avskrivninger: Sum regnskapsmessige avskrivninger = Skattemessige avskrivninger Midlertidige forskjeller er økt med Spørsmål 4: Formuesverdien av aksjene i AS Høyfjellshotellet, sktl ledd Formuesverdi av hotellbygningen med tomt, oppgitt verdi Formuesverdi goodwill, se sktl 4-2, 1. ledd f 0 Saldogruppe a (kontormaskiner) se takseringsreglene Saldogruppe d Sum eiendeler (det er forutsatt at det ikke finnes andre eiendeler) Samlet gjeld iflg. oppgaveteksten 4-1(1) Selskapets nettoformue pr år Formue pr. aksje : aksjer = kr pr. aksje Denne verdien benyttes i år 3 ved ligningen av aksjonærene for år 2. 3

271 Spørsmål 5: Merverdiavgift på nyanskaffet personbil. Se mval 4-2(1)a. Engangsavgiften på ny bil holdes utenfor beregningsgrunnlaget for mva. MVA- grunnlaget kan da fort bli ca mindre enn utsalgspris ex mva. MVA-grunnlaget for den aktuelle bilen er : 0,25 = Engangsavgiften er da = Spørsmål 6: Fradrag for driftskostnader inkl. avskrivninger for biler i år 2. Saldogruppe d, inventar og personbiler, saldo pr år salgssum for den ene hotellbilen kjøpesum inkl. mva for ny bil (mval 8-4(1)* Avskrivningsgrunnlag år Årets saldoavskrivning gruppe d, 20% herav, fradragsberettiget for selskapet % ekstra avskrivning på nyanskaffelse x 0,10 =, sktl 14-43(5) Saldo til neste år *Ikke fradrag for mva for personbil som ikke nyttes som salgsvare, utleiekjøretøy eller til yrkesmessig persontransport. Selskapet får videre fradrag for alle de angitte driftskostnadene, kr Fordelsbeskatningen pga direktørens privatbruk skjer på direktørens hånd, ikke ved redusert fradrag for kostnader på selskapets hånd. (Reglene i 6-12 gjelder altså bare for personlig næringsdrivende, ikke for aksjeselskaper.) Om vi opererer med en tenkt egen saldo for personbiler, kan avskrivningene beregnes slik: Saldo pr år saldoavskrivning i år 1, 20% Saldo pr år kjøpt ny bil (inkl. mva) solgt brukt bil Avskrivningsgrunnlag år Årets skattemessige avskrivning, 20% herav % ekstra avskrivning på nyanskaffelse x 0,10 = Ny saldo for personbiler Selskapet får altså fradrag for ( ) = i avskrivninger og kr i andre driftskostnader for sine biler. Spørsmål 7: Smådalens fordel av firmabil, sktl 5-13 Bilen er under tre år gammel pr i inntektsåret. Det tas ikke hensyn til at den ansatte selv dekker en del av bilkostnadene, jf. lovteksten. Fordelen blir* x 30% + ( ) x 20% = *Satser for 2015 er benyttet. 4

272 Oppgave 4 Arv og generasjonsskifte Spørsmål 1: Arveavgift ved overtakelse av enkeltpersonforetak Spørsmålet om arveavgift utgår siden reglene om arveavgift er opphevet fra Spørsmål 2: Helenes maksimale skattemessige avskrivninger første året. Se ny sktl 9-7. Inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag = Kontinuitet fra 2014, Helene overtar farens skattemessige verdier Avskrivning driftsbygning, gruppe h x 0,04 = Avskrivning saldo j x 0,10 = Avskrivning saldogruppe d*: x 0,20 = *Ved kontinuitet antas det at ekstraavskrivning på nyanskaffelse ikke kommer til anvendelse Spørsmål 3: Gaven deles likt mellom Helene og hennes mann, Dag. Spørsmålet om arveavgift utgår siden reglene om arveavgift er opphevet fra Spørsmål 4: Omdanning til aksjeselskap skattefri omdanning sktl forskrift Ole Jensens inngangsverdi for aksjene i det nystiftede selskapet blir lik den skattemessige egenkapital han har skutt inn i selskapet, altså skattemessig verdi av eiendeler minus gjeld som er overført til selskapet; dvs skattemessig kontinuitet. (Uavhengig av hva som blir nominell aksjekapital i selskapet.) Skattemessig verdi hos Ole Jensen for overførte eiendeler gjeld som overtas av selskapet Skattemessig inngangsverdi for Jensens aksjer i nystiftet selskap Det skal ikke svares merverdiavgift ved overføringen, jf mval Selskapet overtar de skattemessige verdiene Jensen hadde, jf. skatteloven 11-20, 2. ledd og forskriften Spørsmål 5: Arveavgift ved arv av ikke-børsnoterte aksjer Spørsmålet om arveavgift utgår siden reglene om arveavgift er opphevet fra Etter sktl blir det kontinuitet for inngangsverdien slik at Helene overtar farens inngangsverdi beregnet i spørsmål 4 til kr for hele selskapet. 5

273 Spørsmål 6: Maksimale skattemessige avskrivninger i aksjeselskapet. Når aksjeselskapet overtar Oles inngangsverdier, bli avskrivningen første året: Driftsbygningen x 0,04 = Saldogruppe j x 0,10 = Saldogruppe d x 0,20 = Dette forandres ikke av at Helene arver aksjene. Det er selskapet, AS O. Jensen som eier driftsmidlene, ikke Helene. Oppgave 5 MVA Moment 1: Revisjon og rådgivning er avgiftspliktig tjeneste etter mval. 3-1(1). Kursvirksomhet forutsettes å være omfattet av unntaket for undervisning i mval Omsetning av kursmateriell skjer som et naturlig ledd i kursvirksomheten og ikke som en selvstendig ytelse. Omsetning av kursmateriell er derfor omfattet av fritaket for undervisning, jf. mval. 3-5(2). Bente Minus driver derfor virksomhet både innenfor og utenfor avgiftsområdet. Det gis fradrag for inngående avgift etter mval. 8-1 ved anskaffelse av varer og tjenester til bruk innenfor avgiftsområdet (revisjon og rådgivning). Ved anskaffelse av varer og tjenester til kursvirksomheten gis det ikke fradrag for inngående avgift. For innkjøp til felles bruk innenfor og utenfor avgiftsområdet gis det forholdsmessig fradrag for inngående avgift med 75 % (= 3 mill./4 mill.), jf. mval. 8-2 og F Moment 2: AS Forretningsbygg driver med utleie av fast eiendom. Det forutsettes at bedriften er frivillig registrert etter mval 2-3. Bedriften skal beregne utgående merverdiavgift av husleien til Bente Minus Revisjonskontor, jf mval Utgående avgift på husleien blir på kroner (= x 0,25). Merverdiavgift skal som hovedregel faktureres etter at tjenesten er ytet, jf. mval. 1-3(1)a. For leieavtaler er det gitt anledning til forskuddsfakturering etter forskrift av 1. desember 2004 nr (bokføringsforskriften) En husleie kan faktureres på forskudd for inntil ett år. Husleie regnes som en felleskostnad. Bente Minus Revisjonskontor får forholdsmessig fradrag for inngående avgift med kroner (= x 75 %), jf. F

274 Moment 3: Utleie av arbeidskraft (kontorpersonell) er avgiftspliktig tjeneste etter mval. 3-1(1). Utgående avgift kroner (= x 0,25). Forholdsmessig fradrag for inngående avgift med kroner (= x 75 %). F Moment 4: Overnatting på hotell er avgiftspliktig med 8% etter 3-11(2)a, jf 5-5, og MAV (merverdiavgiftsvedtaket) 4c, x 0,08 = 640 mens servering er avgiftspliktig tjeneste etter mval. 3-1(1). Vederlaget for mat regnes som serveringstjeneste, slik at regningen for serveringen skal være med ordinær avgiftssats, jf. mval 5-2(1)2.setn. Utgående avgift på serveringen utgjør kroner (= x 0,25). Persontransport er avgiftspliktig tjeneste etter 3-1(1). Redusert avgiftssats med 8%, mval 5-3 og MAV 4a, og avgiften blir 320 kroner (= x 8 %). Ikke fradrag for inngående avgift på servering, jf. mval. 8-3(1)a. Transporten og overnattingen gjelder hele virksomheten. Forholdsmessig fradrag for inngående avgift etter F med 720 kroner (960 x 75 %). Moment 5: Omsetning av datautstyr er avgiftspliktig varesalg etter 3-1(1). Utgående avgift for Dataeksperten AS per datamaskin er på kroner (= x 25 %) til sammen kroner (= x 3). Ved innkjøp til revisjonsvirksomheten gis det fullt fradrag, til kursvirksomheten gis det ikke fradrag, mens det gis forholdsmessig fradrag ved innkjøp til administrasjonen. Fradragsberettiget inngående avgift blir på til sammen kroner (= x 75 %). Omsetning av brukt datautstyr er i utgangspunktet avgiftspliktig varesalg etter mval. 3-1(1). Kursavdelingen er utenfor avgiftsområdet. Ved innkjøp gis det ikke fradrag for inngående avgift. Omsetning av brukt PC fra kursvirksomheten er derfor fritatt for utgående avgift etter mval Revisjonsvirksomheten er innenfor loven. Uttak av brukt PC fra revisjonsvirksomheten til bruk privat er avgiftspliktig uttak etter mval Utgående avgift er på 200 kroner (= 800 x 25 %), som Bente som privatperson ikke kan få fradrag for. Moment 6: Omsetning av matvarer er avgiftspliktig varesalg etter mval. 3-1(1). Matvarer (næringsmidler) har redusert avgiftssats på 15 % etter mval 5-2 og avgiftsvedtaket 3. Utgående avgift på matvarene er på 165 kroner (= x 15 %). Matvarene skal brukes til kost til ansatte. Ikke fradrag for inngående avgift etter mval. 8-3(1)d. Kaffetrakter er en vare. Utgående avgift ved salg er på 150 kroner (= 600 x 25 %). Kaffetrakteren er til bruk i virksomheten. Forholdsmessig fradrag for inngående avgift 113 kroner (= 150 x 75 %), F Fradrag selv om den benyttes på spiserom, jf mval 8-3(1)g, 2.setn. Moment 7: En datatjeneste (informasjonstjeneste) i Norge er avgiftspliktig etter mval. 3-1(1). Bente Minus Revisjonskontor kjøper datatjenesten i utlandet. Tjenesten kan fjernleveres. Fjernlevering betyr at utførelsen eller levering ikke kan knyttes til et bestemt leveringssted, jf. mval 1-3(1)i. Det betyr at Bente Minus selv må innberette inngående avgift, jf. mval Grunnlaget for avgiften omregnes til norske kroner etter kursen på leveringstidspunktet, mval 7

275 4-12(2). Inngående avgift er på kroner (5 000 x 8 x 25 %). Fradragsberettiget andel er kroner (= x 75 %). F Moment 8: En revisjonstjeneste anses opptjent løpende i takt med utføring av oppdraget, jf. opptjeningsprinsippet i rskl. 4-1 første ledd nr. 2. Etter bokføringsforskriften skal salgsdokumentet utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering. Det er ikke anledning til med unntak for ubetydelig leveranser å utsette faktureringstidspunktet ytterligere, jf. bokføringsforskriften Avtalen med kunden med utsettelse av faktureringstidspunktet er derfor i strid med bokføringsloven. Ved utgangen av august er det medgått 20 timer. Utgående avgift av opptjent honorar er på kroner (20 x 500 x 0,25). Opptjent honorar per august må faktureres senest i slutten av september. Moment 9: Rådgivningen gjelder for en kunde i utlandet. Tjenesten kan fjernleveres (leveres elektronisk). Bente Minus Revisjonskontor kan dermed fakturere kunden uten merverdiavgift etter mval. 6-22(2). En forutsetning for fritaket er at mottakeren er næringsdrivende hjemmehørende i utlandet. 8

276 osl24.doc à jour v15 Løsningsforslag: Oppgavesett 24 (Revisoreksamen v06) Oppgave 1 Ansvarlig selskap, sktl til og sktl. 2-2 annet og tredje ledd. Spørsmål 1 Deltaker Ds netto formue pr X6 Formuesverdi av selskapsandelen. Løsøre verdsettes til saldoverdi, se T Kontormaskiner (gruppe a), saldo Goodwill (b), saldo = , se sktl. 4-2, 1. ledd f 0 Varebiler (c) Inventar m.v. (d) (Snarvei:) Formuesverdi anleggsmidler = Varebeholdning, 4-17, skattemessig verdi Tilvirkningskontrakt, som egentilvirkede varer, variable kostnader Kundefordringer, 4-15 (regnsk. mess. og skattemessig verdi er like) Børsnoterte aksjer 100% av kursverdien 4-12(1) Bankinnskudd Selskapets bruttoformue Fradragsberettiget gjeld * Selskapets nettoformue * Gevinst- og tapskonto medregnes ikke i formuen, jf. sktl. 4-3 e. (ikke- iliknet skattegjeld) Selskapets nettoformue fordeles på eierne etter eierandel, jf sktl. 2-2, 2. og 3. ledd og Deltaker Ds andel av selskapets nettoformue = : 2 = Skjev egenkapital ( : 2) = Formuesverdi av Danielsens selskapsandel Enebolig i Sandnes kommune, (boligkommunen) likningsverdi Hytte i Sirdal kommune, likningsverdi nesten fire år gammel privatbil T : 45% av listepris som ny kr x 0,45 = Bankinnskudd Pantelån på boligen og hytta Deltaker Ds nettoformue Påløpte, ikke forfalte renter på pantelån er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. 4-3 d. Hvis påløpt rente er tillagt lånesaldo slik at den inngår i grunnlaget for renteberegning fom X6, anses rentebeløpet forfalt, og skal medregnes som gjeld ovenfor. (Men da ville beløpene være inkludert i den oppgitte lånesaldoen.) Fordeling på kommunene: jf sktl 3-1 og 3-3. Bolig, privatbil og bankinnskudd er formue i Sandnes, (sum ), selskapsandelen i Stavanger og hytta i Sirdal. Gjeld fordeles etter Hyttekommunen belastes ikke med gjeld så langt skattyteren får dekket sin gjeld av formue i de øvrige kommunene, 4-30, annet ledd. 1

277 Sirdal Sandnes Stavanger Fordelingssum Bruttoformue Gjeld fordelt ( ) Netto formue Sum nettoformue = Spørsmål 2: Formuesverdi av selskapsandelen hvis selskapet var et aksjeselskap Ikke børsnoterte aksjer verdsettes nå til 100% av bakenforliggende formue pr. aksje i selskapet. (Mot 80% da denne oppgaven var eksamensoppgave) Verdsettingen av en ANSandel blir nå altså lik verdsettingen av en tilsvarende stor aksjepost i et AS. En forskjell er det likevel: den verdien som beregnes med utgangspunkt i AS-ets balanse pr X6, benyttes ved ligningen for inntektsår X6, altså i ligningsåret X7, mens verdien av en selskapsandel i et ANS beregnet med utgangspunkt i balansen pr X6 benyttes ved ligningen i år X6, altså ved ligningen for inntektsår X5. Spørsmål 3 Selskapets skattemessige avskrivninger i X6 Saldogruppe a (30%) b (20%) c (20%) d (20%) sum Saldo pr X6: Salgssum varebil kostpris ny varebil * nytt kontor- og lagerinventar** Avskrivningsgrunnlag Årets avskrivning, max Skattemessig verdi anleggsmidler X *Varebilen benyttes 40% privat og 60% til varetransport i virksomheten. Inn på saldo går da kostpris ex mva + 40% av merverdiavgiften ( ) x 0,4 = , jf. mval 8-2(1). (alternativt kjøpesum inkl. mva minus 60% av mva = x 0,6 = ) Forutsetter for øvrig bare varebiler på saldo c. ** Kostpris ex mva : : 1,25 = Spørsmål 4 Selskapets alminnelige inntekt i X6 Beregner først skattemessig verdi av kundefordringene pr X6: Brutto fordringer, før nedskrivning er oppgitt til kr max nedskrivning: [( ) x 4 x ] : ( ) = Skattemessig verdi kundefordringer pr X

278 Endringer i midlertidige forskjeller i X6: RF 1217: X X6 endring inntekt Anleggsmidler Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi Forskjell, endring Varebeholdning Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi Forskjell, endring Tilvirkningskontrakter Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi Forskjell, endring Gjeld i utenlandsk valuta* Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi Forskjell, endring Kundefordringer Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi Forskjell, endring Avsetning til garantiansvar Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi 0 0 Forskjell, endring Gevinst- og tapskonto Gevinstsaldo Sum inntektskorreksjon pga endring i midlertidige forskjeller *jf skatteloven 14-5, femte ledd, urealisert kursgevinst trenger ikke inntektsføres så lenge den ikke representerer reversering av tidligere fradragsført urealisert tap. 3

279 Skattepliktig inntekt med utgangspunkt i overskudd til fordeling : Regnskapsmessig resultat til fordeling Permanente forskjeller: Aksjeutbytte, Fritaksmodellen, tilbakeføres Ikke fradrag for nedskrivning aksjebeholdning, tilbakeføres, Gevinst ved salg av aksjer, Fritaksmodellen, tilbakeføres % av utbytte på aksjer inntektsføres 10-41(2) jf 2-38(6), x 0,03 = Tilbakeføring bilkostnader: sktl 6-12, (Beløpet skulle vært tatt med i regnskapet, ingen permanent forskjell): enten x 30% = eller 0,75 x ( ,17 x x 0,83 3 ) = , velg det minste Endring midlertidige forskjeller (inkl lån i utenl. valuta) Inntekt til fordeling på eierne Herav fordel privat bruk av næringsbil, tilordnes Danielsen Til fordeling etter eierandel Fordeling av inntekt mellom deltakerne: Danielsen Eriksen Arbeidsvederlag (utbetalt og kostnadsført) Fordel bil Danielsen, se nedenfor Deltakernes personinntekt fra selskapet 12-2f Andel restoverskudd : 2 = Bidrag til alminnelig inntekt fra selskapet I tillegg kommer eventuelt skattpliktig utdeling etter sktl 10-42, se nedenfor. Beregning av selskapets skattepliktige inntekt i X6 (med utgangspunkt i driftsresultatet) Driftsresultat iflg. resultatregnskapet (etter 520 i arbeidsvederlag) netto rentekostnad Aksjesalgsgevinst iflg regnskapet ( ) 0 (Fritaksmetoden også for ANS) Nedskrivning rest aksjebeholdning, ikke fradrag jf 14-2, 2. ledd 0 (Tapet er ikke realisert og heller ikke fradragsberettiget om det var realisert, jf Fritaksmodellen) Mottatt aksjeutbytte, kr , Fritaksmodellen, jf sktl annet ledd 3% av utbytte på aksjer inntektsføres 10-41(2) jf 2-38(6), x 0,03 = Endring midlertidige forskjeller korreksjon pga valutagevinst, ikke inkl. i driftsres Tilbakeføring bilkostnader: sktl 6-12, jf ovenfor Selskapets skattepliktige inntekt til fordeling på deltakerne i tillegg til arbeidsvederlaget Herav fordel privat bruk av næringsbil for Danielsen Til fordeling etter eierandel

280 Spørsmål 5 Eriksens skattebetaling (merskatt) pga selskapsdeltakelsen. Danielsen Eriksen Kontantutdeling etter sktl skatt av overskuddsandel fra selskapet, sktl 10-42: x 0,27 = Differanse Skjerming D, 10-42, 3: x 2% = Skjerming E x 2% = Fremførbar skjerming X7 for D Skattepliktig utdeling for Eriksen Eriksens merskatt pga deltakelsen i selskapet: (satser for 2015) Lektorlønnen er (fribeløpet for toppskatt på brukes nesten opp, bare kr 550 igjen til reduksjon av personinntekten fra selskapet), altså betaler E toppskatt med 9% av personinntekten fra selskapet på ( ). Arbeidsvederlag fra selskapet til medeier gir trygdeavgift med høy sats som næringsinntekt, Ftrl 23-3, 2. ledd. Trygdeavgift og toppskatt( ( ) x 0,09) + ( x 0,114)= Nettoskatt ( ) x 0,27 = Samlet merskatt pga selskapsdeltakelsen i året Spørsmål 6 Inngangsverdi og skjermingsgrunnlag pr X7 Eriksen har fått en utdeling i inntektsåret som dekker både skatt av overskuddsandelen og årets skjermingsfradrag. Når han så ikke har skutt inn ny kapital eller tatt ut noe av innbetalt kapital, vil hans inngangsverdi for selskapsandelen pr X7 være uforandret fra X6, altså kr Skjermingsgrunnlaget er også uforandret, kr Danielsens inngangsverdi pr X Utdeling i X6 er større enn skatt av overskuddsandelen, Altså endres ikke inngangsverdien. Men utbytte minus skatt av overskuddsandelen var mindre enn årets skjerming. + ubenyttet skjerming fra X6, jf beregningen ovenfor Skjermingsgrunnlag pr X Spørsmål 7 Uttak av kontanter fra selskapet uten beskatning? Deltakerne kan selv velge om en utdeling skal klassifiseres som tilbakebetaling av innbetalt kapital eller som vederlagsfri overføring etter sktl Tilbakebetaling av innbetalt kapital utløser ikke beskatning, men reduserer selskapsandelens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, jf 10-42, 6. ledd. Deltakerne kan altså ta ut midler fra selskapet (eksempelvis kr hver) uten å bli beskattet for dette så lenge det finnes innbetalt kapital igjen. (Hver egenkapitalkonto må altså deles i ett beløp for innbetalt kapital og ett for opptjent kapital. Det sistnevnte kan ikke utdeles uten beskatning, i den grad utdelingen overstiger deltakers skatt av overskuddsandelen og skjerming, jf beregningene foran.) 5

281 Spørsmål 8 Opptak av ny kompanjong mot innskudd i selskapet Reduksjon av eierandel ved opptak av ny kompanjong som gjør innskudd i selskapet, representerer ikke (lenger) skattemessig realisasjon, (jf at sktl 9-2 første ledd bokstav i er opphevet fom 2006.) Det blir altså ingen gevinstberegning for de gamle deltakerne og ingen justering av inngangsverdiene for selskapsandelene. (Akkurat som for aksjonærer i et AS som utvider aksjekapitalen ved en rettet emisjon til nye aksjonærer.) Spørsmål 9 Fredriksen kjøper 60% av Danielsens andel, oppgjør til Danielsen Danielsen har solgt 60% av selskapsandelen sin for Danielsens inngangsverdi pr X7 utgjør (spm 6) kr % av andelen er solgt, inngangsverdi x 0,6 = Gevinst på solgt selskapsandel Fremført skjerming, 10-44, 2. ledd, alt kan fradragsføres* = Skattepliktig gevinst for Danielsen *Intet FIFU-prinsipp for ANS som for aksjer. Ubenyttet skjerming gjelder andelen som sådan og kan fradragsføres i gevinst selv om bare 60% av andelen realiseres, se Lignings- ABC, Stikkord: Deltakerlignet selskap-realisasjon av andel Ubenyttet skjerming Generelt. Ingen skattemessig virkning for Eriksen. Eriksen har ikke solgt noe. (Antar at det avtales en ny overskuddsfordeling mellom eierne.) Spørsmål 10 Er dette like bra for Fredriksen som å overta 30% mot innskudd i selskapet? Fredriksen blir eier av 30% av selskapet enten hun betaler et innskudd på i selskapet, eller hun betaler samme beløp til Danielsen for 60% av 50% = 30% av selskapet. Men det siste er opplagt ikke en like god deal for Fredriksen som det første alternativet. Selskapet har kr mer i banken om Fredriksen betaler innskudd i selskapet enn om hun heller betaler beløpet til den ene av de gamle deltakerne personlig. Kjøper hun fra Danielsen, overtar hun Ds innbetalte kapital for andelen, som er mindre enn egen betaling, kr Hvis var riktig beløp for et innskudd i selskapet som skulle gi en eierandel på 30%, så er det en for høy kjøpesum for en 30% andel kjøpt av en av de gamle deltakerne. Ved betaling av innskudd i selskapet for en 30%-eierandel med kr betaler den nye kompanjongen egentlig til seg selv x 0,30 = Ved betaling til en av de gamle deltakerne bør altså ikke prisen være over (Dette gir samme verdsetting av selskapsandelen som et innskudd på ) Spørsmål 11 Ikke utsatt skatt i balansen for ANS-et Siden selskapet ikke er skattesubjekt, jf sktl 2-2, annet ledd a, har det heller ingen utsatt skatteforpliktelse. Derfor ingen utsatt skatt i balansen. 6

282 Spørsmål 12 Arbeidsgiveravgift eller skattetrekk i arbeidsvederlaget til deltaker D Arbeidsvederlag til aktiv eier i deltakerlignet selskap (ANS) er ikke lønn, men næringsinntekt. Det skal derfor ikke betales arbeidsgiveravgift (Ftl 23-3, 2. ledd.) av dette og heller ikke foretas forskuddstrekk, se skattebetalingsloven 5-6. Spørsmål 13 Deltaker D dør den X6. Datter arver selskapsandelen. Hva blir hennes skattemessige inngangsverdi for selskapsandelen? Etter at reglene om arveavgift ble opphevet i 2014, vil det bli kontinuitet på inngangsverdien, dvs kr når det ikke har skjedd endringer i innbetalt kapital siden årsskiftet, sktl jf Det vil ikke lenger være noe arveavgiftsgrunnlag som setter tak for inngangsverdien (gammel sktl 9-7 er opphevet). OPPGAVE 2 mva (25 %) Moment 1: Reparasjon av biler er avgiftspliktig etter mval 3-1(1). Avgiftsplikten gjelder både deler og arbeid. Salg av nye biler er avgiftspliktig etter 3-1(1). En bil er en vare, jf. mval 1-3(1)b. Utleie av biler er avgiftspliktig tjeneste etter 3-1(1). Ordinær avgiftssats på 25 % på all avgiftspliktig omsetning. Omsetning av brukte biler er fritatt for avgift etter mval 6-6(2). Virksomheten er innenfor lovens virkeområde. Det gis derfor etter hovedregelen fullt fradrag for inngående merverdiavgift etter mval 8-1 ved kjøp av varer og tjenester til bruk i virksomheten. Moment 2: Omsetning av nye biler inklusive tilleggsutstyr er avgiftspliktig etter 3-1(1). Omsetning av brukte biler er fritatt for avgift etter 6-6(2). I dette tilfelle er det et byttesalg. Avgiftsmessig skal hver transaksjon behandles individuelt og verdsettes til omsetningsverdien, jf Avgiftsgrunnlaget for den nye bilen er avtalt pris redusert for ordinær salgsrabatt, jf. mval 4-1 og F om fastsettelse av den alminnelig omsetningsverdi på motorkjøretøyer mv. Engangsavgift skal ikke inngå i avgiftsgrunnlaget, jf. 4-2(1)a. Avgiftsberegningen blir derfor som følger: Ny bil (eksklusive engangsavgift) (= ) Avtalt rabatt på 2 % av omsetningsverdi (= %) (6 000) + Tilleggsutstyr = Avgiftsgrunnlag = Merverdiavgift (25 %) (= %) Engangsavgift (avgiftsfri), jf. 4-2(1)a = Salgspris ny bil inklusive avgifter = Utlagt årsavgift på den nye bilen Verdi innbyttebil (= ) ( ) = Kunden skal betale i kontanter = Årsavgift på en bil regnes å være ledd i offentlig myndighetsutøvelse og er unntatt fra avgiftsplikt etter bestemmelsen i mval 3-9(1). Avgiften er en selvstendig ytelse og inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved salg av den nye bilen. Bilforretningen har lagt ut årsavgiften på vegne av en kunde. Et utlegg er ingen omsetning som ellers er en forutsetning for avgiftsplikt etter mval 3-1(1) jf 1-3(1)a. 7

283 Moment 3: Salg av nye biler i Norge er avgiftspliktig varesalg etter 3-1(1). Frakt av varer i Norge er også avgiftspliktig etter 3-1(1). Ordinær avgiftssats på 25 %, 5-1. Bilene er til bruk i virksomheten. Det gis derfor fullt fradrag for inngående merverdiavgift etter 8-1 ved kjøp av bilene med kroner [= ( ) 25 %]. Det gis videre fradrag for inngående avgift på frakten med kroner (= %). Moment 4: Ved import skal det svares avgift ved innførsel etter mval 3-29, jf Avgiften oppkreves av Tollvesenet etter sbl.(skattebetalingsloven) 2-4 om beregning og oppkreving av merverdiavgift ved innførsel av varer. Bilen er til bruk i virksomheten. Kostprisen for bilen er på kroner (= ). Fradragsberettiget inngående avgift er på kroner (= %). Førstegangssalg av brukte importbiler er vanlig avgiftspliktig varesalg etter 3-1(1). Fritaket i mval 6-6(2) gjelder kun for kjøretøy «som er omfattet av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift og har vært registrert her i landet.». Engangsavgiften skal ikke inngå i avgiftsgrunnlaget, jf. mval. 4-2(1)a. Utgående avgift ved salg av personbil importert fra utlandet er på kroner [= ( ) 25 %]. Moment 5: Annonse inklusive arbeid er avgiftspliktig tjeneste etter 3-1(1). Annonsen gjelder virksomheten. Fradragsberettiget inngående avgift etter 8-1 med kroner [= ( ) 25 %]. Moment 6: Håndverkertjenester inklusive varer er avgiftspliktig etter 3-1(1). Arbeid og tjeneste gjelder virksomheten. Fradragsberettiget inngående avgift etter 8-1 med kroner [= ( ) 25 %]. Moment 7: Bilene som tas ut fra eget lager regnes som personkjøretøy i samsvar med F Ved innkjøp av nye personkjøretøy til bruk som salgsvare («varekjøp») gis det fradrag for inngående merverdiavgift etter 8-1. Ved uttak av personbiler fra eget lager til bruk som demonstrasjonsbil («driftsmiddel») skal det beregnes uttaksmerverdiavgift etter 3-24 som omhandler avgiftsplikt for bilforhandler som registrerer kjøretøyet på eget navn i motorvognregisteret. Avgiftsgrunnlaget ved uttak er alminnelig omsetningsverdi, jf. 4-9(1). Engangsavgift inngår ikke i avgiftsgrunnlaget, jf. 4-2(1)a. Uttaksmerverdiavgiften er på kroner [= ( ) 25 %]. Utleie av personbiler er virksomhet innenfor loven. I dette tilfellet er uttaket fra en virksomhet innenfor loven («salg») til en annen virksomhet innenfor loven («utleie»). Det skal derfor ikke beregnes merverdiavgift ved uttak av personbil fra eget lager til bruk i utleievirksomheten, jf.mval ledd,a. Det skal heller ikke beregnes uttaksmerverdiavgift for biler som er påsatt prøveskilt for en kortvarig prøvekjøring/demonstrasjon. Biler som er påsatt prøveskilt regnes som salgsvarer og går tilbake til lageret etter prøvekjøringen. 8

284 Moment 8: Varebilene er til bruk i virksomhet innenfor lovens virkeområde. Det oppstår derfor ikke avgiftsplikt ved eget arbeid, reparasjon, av bilene. (Ikke uttak, men motsatt løsning for varebil klassse 1 og personbil, mval 3-25) Moment 9: Lokalene gjelder virksomhet innenfor lovens virkeområde. Ved oppføring av lokalene er det gitt fradrag for inngående avgift etter 8-1. Deler av lokalene er nå omdisponert til utleielokaler. Utleie av fast eiendom er unntatt fra loven, jf. mval Forsikringsvirksomhet er unntatt fra avgift etter mval 3-6,a. Lokalene leies derfor ut til en virksomhet utenfor lovens virkeområde og det kan ikke foretas frivillig registrering for utleie etter mval % av fradragsført mva på de lokalene som omdisponeres, må tilbakeføres over en periode på 8 år, jf 9-1 flg. År 1 Salgslokalene ferdigstilles, fradragsført mva x 0,25 = År 2 Ingen endring, ingen justering av merverdiavgiften År 3 50% av lokalene leies ut til et forsikringsselskap, justering av fradragsført mva. Forutsatt utleie fra 01.01: Tilbakeført fradrag for inngående mva x 0,5 x 0,10 = År 4-10 Forutsatt samme leieforhold i hele perioden: Tilbakeføring av fradragsført mva hvert år med x 0,5 x0,10 = Tilbakeført merverdiavgift øker kostprisen på bygningen og dermed skattemessig avskrivningsgrunnlag etter skatteloven Husleie for leie av lokalene er avgiftsfri (utenfor lovens virkeområde). 9

285 Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning) Osl25.doc v15 Oppgave 1 Spm 1 Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes over km i året i næringen, T (Bilen inngår på saldogruppe d). Men en del av kostnadene må tilbakeføres pga privatbruken, jf sktl 6-12 m/forskrift. Etter sktl F-SKD 5-13 vil fordel beregnes slik: Bilen er mer enn 3 år gammel pr i inntektsåret, altså tar vi utgangspunkt i 75% av listeprisen: x 0,75 = Se F-SKD 5-13: (Beløp for 2015 benyttes). Fordelen blir x 30% + ( ) x 20% = Max tilbakeføring etter 6-12: Driftskostnader Kalkulatorisk avskrivning x 0,83 6 x 0,17 * = Samlede kostnader etter forskriften * bilen har tidligere vært avskrevet i perioden X0 til og med X5, altså i 6 år. Maksimum tilbakeføring blir da 75% av = Driftskostnadene fradragsføres, skattemessig avskrivning beregnes av saldo i gruppe d, og tilbakeføring av gjøres i den skattemessige resultatkontoen (jf. næringsoppgave 1) Ved formuesligningen inngår bilen med skattemessig nedskrevet verdi som en del av saldogruppe d. Spørsmål 2 Skattemessige avskrivninger og restsaldo Saldogruppe b c d h sum Saldo pr X Avskrivning Saldo pr X Avskrivningssats 20% 20% 20% 4% Tomt, skattemessig verdi Sum anleggsmidler, skattemessig verdi pr X6 / X Gevinst og tapskonto, jf sktl 14-45, gevinstsaldo pr X Inntektsføres i X6, minimum 20% = Restsaldo fremføres til X7, negativ skattemessig verdi

286 Spørsmål 3 Olsens alminnelige inntekt Først en vurdering av verdsettelsen av kundefordringene: (sktl 14-5 fjerde ledd) Kundefordringer i foreløpig balanse pr Disse er nedskrevet med Brutto utestående fordringer, grunnlag for nedskrivning Maksimum nedskrivning etter sktl 14-5 fjerde ledd: [( ) x 4 x ] : ( ) = Skattemessig (og regnskapsmessig) verdi kundefordringer X Reduksjon i nedskrivning fra IB = ( ) = Dette beløpet må inntektsføres (gå til fradrag i realiserte tap i året.) Vi får da resultat av virksomheten: Driftsinntekter Diverse driftskostnader tilbakeført fordel bil Netto Skattemessig avskrivninger driftsmidler Tap kundefordringer ( ) = Inntektsført fra gevinst- og tapskonto = Næringsinntekt (ex kapitalkostn. og kapitalinntekter) Styrehonorar minus minstefradrag = 0 ( jf 5-10 b og 6-30 til SSV 6-1) Renteinntekter i regnskapet ( 5-1, jf 5-20) Rentekostnader banklån, jf regnskapet( 6-40 første ledd) Tap ved realisasjon av aksjer ( annet ledd) Aksjeutbytte (utover skjermingsfradrag), sktl og Rentekostnad på pantelån på bolig (Ikke fradrag for vedlikehold av egen bolig jf 6-11) Foreldrefradrag ett barn under 12 år, sktl SSV Alminnelig inntekt for Oskar Olsen X6 (2015-satser) Spørsmål 4 Olsens samlede personinntekt for X6, sktl kap. 12 Beregner først skjermingsgrunnlaget, jf sktl 12-12: Pr X6 pr X6 Goodwill Driftsbygning Tomt, kostpris >lign.verdi Varebil Maskiner, inventar, personbil mv Varelager Kundefordringer Sum eiendeler Leverandørgjeld Banklån i balansen* Netto skjermingsgrunnlag *Lånet og rentene bør være ført i regnskapet. (Jf Fin dept brev av desember 2006) 2

287 Skjermingsgrunnlaget settes til middelverdien av de inngående og utgående verdier, jf sktl annet ledd e: ( ) : 2 = Årets skjermingsfradrag blir da med skjermingsrente 3,1% = x 0,031 = Merk at næringsrelatert gjeld til kredittinstitusjoner er fratrukket i skjermingsgrunnlaget. Det skal da gis fradrag for påløpte renter på denne gjelden. Beregnet personinntekt fastsettes enklest med utgangspunkt i næringsinntekten, jf beregningen foran. Næringsinntekt før kapitalkostnader og kapitalinntekter, se spm Renter på lån til finansinstitusjoner ( 12-11, annet ledd a) Skjermingsfradrag x 0,031 = = Beregnet person inntekt (BPI), høy sats Styregodtgjørelse, mellomsats Oskar Olsens samlede personinntekt X Spørsmål 5 Oskar Olsens formue Ligningsverdi bolig Goodwill, 4-2 f 0 Driftsbygning med tomt Varebil (saldogruppe c, takseringsreglene 2-1-2) Maskiner mv (saldogruppe d, inkl personbilen) T 2-1-2) Varelager sktl Kundefordringer (bokført verdi, jf sktl 4-15) Aksjer, oppgitt formuesverdi* Bankinnskudd Brutto formue Fradragsberettiget gjeld, 4-1: Pantelån i regnskapet Leverandørgjeld Gevinst og tapskonto, jf sktl 4-3 e 0 Skyldig mva og arbeidsgiveravgift Skyldig skattetrekk Skyldige feriepenger Påløpte, ikke forfalte renter, sktl 4-3 d 0 Boliglån Netto formue pr X * 80% ved beregning av formue for 2006 og 85% ved beregning av formue for 2007, 100% for 2008 og etterfølgende år. Ektefeller lignes felles for formuen, jf sktl

288 Spm 6 Olsens skatt for X6/2015 Alminnelig inntekt = , Personinntekt høy sats = , Personinntekt mellomsats = , Formue = , Skatteklasse 2 (sktl 15-4) Personfradrag = Satser for 2015: Skatt av alminnelig inntekt ( ) x 0,27 = Toppskatt av personinntekten ( ) x 0,09 = Trygdeavgift høy sats x 0,114 = Trygdeavgift mellomsats x 0,082 = Sum skatt på inntekt Formuesskatt: Formuesskatt til kommunen ( *) x 0,007 = 0 Til staten: ( *) x 0,0015 = 0 Samlet formuesskatt 0 + Skatt på inntekt beregnet foran Samlet inntekts- og formuesskatt for X6 (med satser for 2015) *Fribeløpet for ektefeller i beregningen av formuesskatt er kr for inntektsåret 2015, SSV 2-1 og 2-3. Spørsmål 7 Skattefri omdanning til AS inngangsverdi for vederlagsaksjene Se sktl med tilhørende forskrift. Se spesielt forskriftens , fjerde ledd. Oskar Olsen får som inngangsverdi for aksjene et beløp tilsvarende den skattemessige egenkapitalen som er overført til selskapet. (Eventuelt med tillegg av etableringskostnader hvis han dekker disse selv.) Sum skattemessig verdi pr X6 for anleggsmidlene (jf spm 2) Varelager pr Kundefordringer, skattemessig verdi, jf spm 3 foran Aksjer, oppgitt skattemessig verdi (inkl RISK) Bankinnskudd (trenger strengt tatt ikke overføre alt her!) Skattemessig verdi overførte eiendeler Forpliktelser (negative skattemessige verdier): Gevinst- og tapskonto ( 14-45) Pantegjeld ført i regnskapet Leverandørgjeld Skyldig mva og arbeidsgiveravgift Skattetrekk Skyldige feriepenger Påløpte, ikke forfalne renter på lån Netto overførte skattemessige verdier (skattemessig egenkapital pr X6) *Antar at boliglånet ikke overføres, dette beholder han selv. Det er jo også sikret ved pant i boligen, som ikke skal overføres til selskapet, se F-FIN , femte ledd. Olsens inngangsverdi for aksjene i det nystiftede selskapet blir altså kr forutsatt at selskapet og ikke Olsen personlig dekker stiftelseskostnadene. 4

289 Spørsmål 8 Bør aksjeposten med verdi kr overføres til selskapet? I forbindelse med omdanning til AS kan også aksjer overføres uten beskatning, se forskriften fjerde ledd. (Men det må altså overføres virksomhet, se forskriften første ledd.) Det er ikke noe krav i forskriften at aksjene skal være såkalte næringsaksjer. Om eieren av aksjeselskapet på et senere tidspunkt skulle ønske å overføre aksjer i andre selskaper til sitt eget AS, må dette skje til markedspris, slik at latent gevinst kommer til beskatning, jf sktl 13-1 om skjønnsadgang dersom verdien settes lavere enn markedspris ved interessefellesskap. Olsen bør derfor la aksjene bli overført til AS-et i forbindelse med omdanningen. Ønsker han å selge aksjene neste år, vil gevinsten bli skattefri når det er AS-et som selger, jf sktl Om Olsen selv selger aksjene til noen utenforstående, blir nettoen etter skatt (basert på oppgitt markedsverdi) (( ) x 0,27) = som han da kan skyte inn i selskapet. Selger heller selskapet aksjene, blir nettoen kr (Men Olsens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for aksjene i det nystiftede selskapet blir selvfølgelig høyere om han skyter inn ytterligere kroner enn når han skattefritt overfører aksjer med inngangsverdi på ) Oppgave 2: 1 Generelle avgiftsmessige forhold: Salg av datautstyr er avgiftspliktig varesalg etter 3-1(1). Ordinær avgiftsats på 25 %, 5-1 jf. MAV (merverdiavgiftsvedtaket) 2. Kurs regnes som undervisning og er unntatt fra avgiftsplikt etter 3-5. Utleie av fast eiendom er i utgangspunktet unntatt fra avgiftsplikt etter Leieforholdet er ordnet slik at man sikrer en gunstig avgiftsmessig ordning for leietakerne. Dette betyr at Datakonsult AS er frivillig registrert etter 2-3. En forutsetning for registrering er at bygningen brukes i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven. Utleier skal beregne utgående avgift av leiebeløpene for de arealer som er omfattet av registreringen, jf Videre vil utleier ha rett til fradrag for inngående avgift på kjøp av varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, jf Datakonsult AS driver virksomhet både innenfor og utenfor merverdiavgiftslovens virkeområde. For felles driftskostnader gis det forholdsmessig fradrag for inngående avgift etter 8-2. Fradragsberettiget andel er på 75 % - se moment 4 nedenfor. Moment 2: Sportshuset AS driver avgiftspliktig handelsvirksomhet etter 3-1(1). Bankvirksomhet er utenfor lovens virkeområde etter 3-6. Ordinær advokatvirksomhet er avgiftspliktig etter 3-1(1), mens kursvirksomhet er utenfor lovens virkeområde, 3-5. Dersom utleid areal brukes både innenfor og utenfor loven, skal det beregnes utgående merverdiavgift av hele leiebeløpet. Utgående avgift på husleie til Sportshuset AS er på kroner (= %). Sportshuset AS får fradrag for avgiften etter 8-1. Det skal ikke beregnes utgående avgift på husleien til Nærbanken AS, siden banken driver virksomhet som ikke er avgiftspliktig. Utgående avgift på husleie til Advokatfirmaet Nordhus ANS er på kroner (= %). Fradragsberettiget inngående avgift for advokatfirmaet er på (= %), jf 8-2, F Moment 3: Plikten til å beregne utgående merverdiavgift inntrer ved levering, jf. 1-3(1)a. Det oppstår derfor ikke avgiftsplikt på forskuddsfakturaen. 5

290 Moment 4: Datakonsult AS driver virksomhet både innenfor og utenfor lovens virkeområde. Omsetning innenfor loven Salg av datautstyr Husleie (Advokatfirmaet Nordhus ANS + Sportshuset AS) (= %) Sum omsetning innenfor mva-lovens virkeområde Omsetning utenfor loven Kursvirksomhet Husleie (Nærbanken AS) (= %) Sum omsetning utenfor mva-lovens virkeområde Omsetning innenfor loven % = Samlet omsetning = 75 % For kjøp av varer og tjenester til bruk i virksomhet innenfor loven gis det fullt fradrag for inngående avgift etter 8-1. Ved kjøp av varer og tjenester til bruk i virksomhet utenfor loven gis det ikke fradrag for inngående avgift. For felles driftskostnader gis det forholdsmessig fradrag etter 8-2. Fordelingen kan baseres på forholdet mellom omsetning innenfor og utenfor loven, jf. F For inngående avgift på felles driftskostnader har Datakonsult AS rett til fradrag for 75 %. Elektrisk kraft er avgiftspliktig vareleveranse etter 3-1(1), jf. 1-3(1)b. Utgående avgift beregnes etter ordinær avgiftssats på 25 %. Utgående avgift av strømregningen er på kroner (= %). Fradragsberettiget avgift for Datakonsult AS er på kroner (= %). Moment 5: Den ene PC-en tas ut fra en virksomhet innenfor loven (salg av datautstyr) til en virksomhet utenfor loven (kursvirksomhet). Ved uttaket skal det beregnes uttaksmerverdiavgift av omsetningsverdien, jf og 4-9. Uttaksmerverdiavgift er på kroner (= %). Den andre PC-en tas ut fra en virksomhet innenfor loven til en annen virksomhet med omsetning både innenfor (frivillig registrert utleievirksomhet) og utenfor loven (utleie til virksomhet utenfor loven). En logisk løsning er å derfor å beregne delvis uttaksmerverdiavgift for den andelen som gjelder utleie av lokaler til Nærbanken AS dvs. med 900 kroner (= % 40 %). Moment 6: Gave til en ansatt regnes som et uttak/ lønn. Det skal likevel ikke beregnes uttaksmerverdiavgift. Det skyldes at kursavdelingen er utenfor mva-lovens virkeområde, slik at det ikke er gitt fradrag for inng. mva ved anskaffelsen. Se mval Moment 7: Persontransport (reise med fly og drosje) er avgiftspliktig tjeneste etter 3-1(1). Overnatting i hotellvirksomhet er avgiftspliktig etter 3-1(1), jf. 3-11(2)a og 5-5. Persontransport og overnatting på hotell har en avgiftssats på 8 %, jf. 5-3 og merverdiavgiftsvedtaket 4. Servering regnes ikke som salg av næringsmidler, men som en serveringstjeneste. Serveringstjenesten er avgiftspliktig etter 3-1(1) og har ordinær avgiftssats på 25 %, 6

291 5-2(1)2.setn. Utgiftene gjelder virksomheten med salg av datautstyr. På persontransporten får Datakonsult AS fullt fradrag for inngående merverdiavgift etter 8-1. Fradragsberettiget avgift på persontransport er på 224 kroner [= ( ) 8 %]. Utgående avgift på serveringen er på 100 kroner (= %). Selv om serveringen gjelder virksomheten får Datakonsult AS likevel ikke fradrag for inngående avgift, jf. 8-3(1)a (avskåret fradragsrett). Når det gjelder overnattingen, kr 800 (anta at frokosten ikke er med i dette beløpet), så er den med mva på 8% = kr 64. Også dette beløpet er fradragsberettiget etter 8-1. Moment 8: Utleie av varebiler er avgiftspliktig tjeneste etter 3-1(1). Salg av drivstoff er også avgiftspliktig etter 3-1(1). Begge ytelsene har en avgiftssats på 25 %, 5-1. Ytelsene er til bruk i virksomheten med salg av datautstyr. Fradragsberettiget inngående avgift etter 8-1 er på 850 kroner [( ) 25 %]. En parkeringsbot er en ensidig ytelse (avgift). Det foreligger derfor ingen omsetning etter 1-3(1)a. Det skal derfor ikke beregnes merverdiavgift av en parkeringsbot. Moment 9: Merverdiavgift for fordring som er konstatert som tapt, kan føres til fradrag i avgiftsoppgjøret. Hjemmel for fradragsføring er mval 4-7(1). Renter (finansiell tjeneste), jf. 3-6, og kursavgiften er uten merverdiavgift, 3-5. Salg av datautstyr er avgiftspliktig. Datakonsult AS kan derfor i sitt avgiftsoppgjør føre til fradrag avgift med til sammen kroner (= %). Det gis ikke fradrag for merverdiavgift ved avsetning i regnskapet til dekning av forventet, ikke konstatert, tap. Oppgave 3 Kristine Hansen arv av aksjer, utbytte og salg Spm 1 Inngangsverdi og arveavgiftsgrunnlag. Spørsmålet om arveavgift utgår pga at regler om arveavgift er opphevet. Mors inngangsverdi og skjermingsgrunnlag er kr 450. Se sktl 10-33, datteren overtar morens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, kontinuitet. Inngangsverdi pr aksje kr 450 dvs for 100 aksjer kr Spm 2 Skattepliktig utbytte i X6, skjermingsgrunnlag i X7 Mottatt aksjeutbytte i X6 kr 50 x 100 = skjermingsfradrag x 2,1% = 945 Skattepliktig utbytte i X Inngangsverdi og skjermingsgrunnlag pr X7 er uforandret fra X6; kr 450 pr. aksje. 7

292 Spm 3 Skattepliktig utbytte og salgsgevinst i X7 Utbytte i X7 er kr 60 pr. aksje. 60 av de 100 aksjene blir solgt i X7. Det gis ikke skjermingsfradrag for aksjer som ikke er i behold ved utgangen av året, se sktl annet ledd siste punktum. De 60 solgte aksjene De 40 i behold X7 Mottatt utbytte i X7 60 x 60 = x40 = Skjermingsfradrag x 3,3% x 40 = 594 Skattepliktig utbytte kr kr Skattepliktig utbytte pr aksje kr 60,00 kr 45,15 Sum skattepliktig utbytte i X7 = = kr Skattepliktig gevinst for 60 solgte aksjer; ( ) x 60 = kr Spørsmål 4 Aksjene verdsettes til 60% av formuesverdien i arvemeldingen, aal 11A første ledd Spørsmålet utgår siden reglene om arveavgift er opphevet. Spørsmål 5 Resultat i X7 med kr 420 pr aksje som inngangsverdi. Spørsmålet utgår siden reglene om arveavgift er opphevet. Spørsmål 6 Hva ble annerledes om mors inngangsverdi var kr 800 pr. aksje? (Alle andre opplysninger uendret) I spm 1-3 har vi benyttet mors inngangsverdi kr 450 pr aksje som inngangsverdi hos datteren. Hvis mors inngangsverdi var kr 800, vil kontinuitetsprinsippet fremdeles gjelde, og inngangsverdien blir kr 800, kr i alt. Skjerming pr aksje ble da kr 800 x 2,1% = 16,80 for X6 og 800 x 3,3% = 26,40 for X7 for de aksjene som ikke ble solgt. (Spørsmålet har blitt vesentlig enklere etter at reglene om arveavgift og begrensning av inngangsverdien til arveavgiftsgrunnlaget i gammel sktl 9-7 ble opphevet). 8

293 osl26.doc v15 Revisoreksamen i skatterett våren Løsningsforslag Oppgave 1 Aksjonærmodellen kontinuitetsprinsippet sktl Spørsmål 1: Inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for arvede børsnoterte aksjer. Se sktl og 10-12, annet ledd. Foreldrenes inngangsverdi er kr 150 pr. aksje for stk (gruppe B) og kr 400 pr aksje for aksjer i gruppe A. Anne overtar foreldrenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, jf sktl 10-33, kontinuitetsmetoden. Etter at reglene om arveavgift ble opphevet fra 2014, vil det ikke lenger være noe arveavgiftsgrunnlag som setter øvre tak for inngangsverdien, tidligere sktl 9-7. Annes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag: stk a kr 400 (gruppe A) = x 400 = stk a kr 150 (gruppe B) = x 150 = Samlet inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for aksjer Spørsmål 2: Spørsmålet utgår på grunn av at reglene om arveavgift ble opphevet fra Spørsmål 3: Skattepliktig utbytte for Anne i X1 Mottatt utbytte på de aksjene i gruppe A: x 6,50 = Skjerming ( første ledd ) x 0,03 = Fremført skjerming til neste år ( 10-12) Skattepliktig utbytte blir altså kr 0 pr aksje, mens fremført skjerming blir kr : 2 500aksjer = kr 5,50 pr. aksje for aksjene i gruppe A. (Nytt skjermingsgrunnlag for disse aksjene blir da kr 405,50 pr. aksje, jf 10-12, 2. ledd) Mottatt utbytte på aksjene i gruppe B: x 6,50 = Skjerming x 0,03 = Skattepliktig utbytte for Anne i år X (ingen fremført skjerming for aksjene i gruppe B) Spørsmål 4: Gevinst eller tap ved Annes salg av aksjer i år X2 Når Anne overtar foreldrenes skatteposisjoner i tilknytning til aksjene, omfatter dette også ervervstidspunkt for aksjene. FIFU-prinsippet i sktl tilsier at det er aksjene i gruppe B som først blir solgt. Salget omfatter da alle de aksjene i gruppe B pluss 500 av aksjene i gruppe A. Salgssum omkostninger for aksjer i gruppe B: x 400 x 0,995 = Inngangsverdi for disse aksjene = x 150 = Skattepliktig gevinst for aksjer i gruppe B

294 Netto salgssum for 500 aksjer i gruppe A: 500 x 400 x 0,995= Inngangsverdi for disse 500: 400 x 350 = Tap ved salg av aksjer Ubenyttet skjerming fra X1, = 500 x 5,50 = faller bort da skjerming ikke kan øke et tap. Netto skattepliktig gevinst ved salg av aksjer i X2: Gevinst ved salg av aksjer i gruppe B tap ved salg av aksjer i gruppe A Nettogevinst Spørsmål 5: Skattepliktig utbytte for Anne i X2 Hun får i X2 utbytte på de gjenværende aksjene i gruppe A Årets skjerming ( ,50) x x 0,035 = Fremført skjerming fra X1: x 5,50 = Skattepliktig utbytte i X2 = 615 Ingen skjerming til fremføring. Annes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag pr aksje er igjen kr 400 pr X3. Spørsmål 6: Sønnens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag Givers inngangsverdi er kr 400 pr. aksje. Sønnen overtar givers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag (sktl 10-33). Sønnens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for alle aksjene blir da kr 400 pr stk x aksjer = Spørsmål 7: Se FIFU-prinsippet igjen Hvis Anne i X2 først gav bort aksjer til sin sønn og senere solgte de resterende aksjene for kr 400 pr stk, måtte løsningen bli at det var 500 stk av aksjene i gruppe B og alle aksjene i gruppe A som var solgt, mens sønnen hadde fått aksjer fra gruppe B (først anskaffet) med inngangsverdi og skjermingsgrunnlag kr 150 pr aksje (i stedet for 400 pr stk som ovenfor.) Gevinstberegningen for salget i år X2 ble da slik, aksjer i gruppe B: Samlet salgsvederlag 500 x 400 x 0,995 = Inngangsverdi 500 stk gruppe B: 500 x 150 = Gevinst Gevinst/tapsberegning for aksjer i gruppe A: Samlet salgsvederlag x 400 x 0,995= Inngangsverdi gruppe A: x 400 = Tap Annes nettogevinst i X2 blir i dette tilfellet ( motposten ble lavere inngangsverdi for sønnen.) Fremført skjerming fra X1 for aksjer i gruppe A x 5,50 = faller bort siden det ble tap ved salg av disse aksjene. 2

295 Spørsmål 8: Anne kjøper aksjene fra foreldrene for kr 350 pr stk markedspris. Annes inngangsverdi blir nå lik kjøpesummen kr , eller kr 350 pr aksje. Foreldrene får nå en skattepliktig gevinst på kr = kr 200 pr aksje, siden aksjene med lavest inngangsverdi anses solgt først. Foreldrenes gevinst på aksjer blir da x 200 = kr Resultat hvis Anne kjøper alle aksjene for kr 350 pr stk: Gevinst ved salg av aksjene i gruppe B: x 200 = Tap ved salg av aksjene i gruppe A ( ) x = Foreldrenes nettogevinst ved salg av alle aksjene til datteren Annes inngangsverdi for aksjer blir da x 350 = kr (I tillegg kommer eventuelle transaksjonskostnader.) Spørsmål 9: Anne arver aksjer i Andersens Holding AS Spørsmålet om arveavgift utgår siden reglene om arveavgift ble opphevet fra Inngangsverdien blir kr (kontinuitet), sktl Spørsmål 10 Skattepliktig utbytte i X2 Forutsetter at Anne ikke selger aksjene i X2. (Gjør hun det, får hun ikke skjerming for dette året). Den inngangsverdien som ble fastsatt ved arvefallet, er hennes skjermingsgrunnlag for år X1. (Fremført skjerming fra X1 inngår i skjermingsgrunnlaget i X2): Skj.gr.lag Skjerming for år X1: x 0,03 = Skjerming for år X2: x 0,035= Sum skjerming som kan nyttes i X Mottatt utbytte i X Skattepliktig utbytte i X2 = 0 Fremført skjerming til X3 = Spørsmål 11: Andersens Holding AS selger aksjer. Gevinst ved aksjesalg følger Fritaksmodellen for et AS, jf sktl Fra 2012 inngår ikke lenger gevinst og tap ved realisasjon av aksjer i grunnlaget for 3% inntektsføring etter 2-38(6). Skattepliktig inntekt er kr 0. Oppgave 2 Hans Hansen personlig næringsdrivende omdanning til ANS Spørsmål 1: Skattemessig behandling av bilkostnadene: For den bilen Hans Hansen disponerer selv, skal det beregnes tilbakeføring av bilkostnader, jf sktl 6-12: Bilen er anskaffet i X3. Avskrevet i fire år før år X7. Restsaldo med årlig avskrivning 17% av saldo blir da: x 0,83 4 = Beregnede kostnader etter 6-12(2) : ( x 0,17) =

296 Max tilbakeføring for privatbruk = x 0,75 = Fordel for ansatt, Ole Olsen beregnes etter sktl 5-13 m/forskrift. Bilen er mer enn tre år gammel pr X7. Vi skal da ta utgangspunkt i 75% av listeprisen, dvs x 0,75 = Skattepliktig fordel for Olsen blir da: x 30% = Dette inngår i Olsens personinntekt. Merk at fordel etter 5-13 er større enn tilbakeføring etter 6-12(2). For den næringsdrivende blir resultatet slik: Bilkostnader, begge bilene (utenom avskrivning) Saldoavskrivning biler (del av gr. d) x 20% = Tilbakeføring for privatbruk av næringsbilen Arbeidsgiveravgift av fordel bil Olsen, x 14,1% = Netto fradragsberettigede kostnader for Hans Hansen Spørsmål 2: Opptak av kompanjong. Omdanning til ANS Kontantinnskuddet fra Jensen må være ( : 0,6) x 0,4 = Dette blir da Jensens innbetalte kapital, inngangsverdi og skjermingsgrunnlag i selskapet pr i startåret. (01.01.X8). Tilsvarende får Hansen som inngangsverdi mv. Spørsmål 3 Beskatning som følge av omdanningen? Jf sktl Ingen beskatning av Jensen, han har ikke realisert noen eiendeler, men bare kjøpt seg inn i et ANS. Hans Hansen derimot har solgt eiendelene i enkeltpersonforetaket til det nystiftede selskapet, jf sktl Vanlig gevinstberegning og periodisering ved skattepliktig omdannelse. (Antar at EPF kan omdannes skattefritt til ANS etter at omdannelsesforskriften ikke lenger har begrensninger i forhold til nye eiere, men det behandles ikke her). Gevinst på goodwill = Gevinst driftsbygning ) Gevinst tomt , jf = Gevinst som overføres gevinst- og tapskonto, jf Her må hvert år minst 20% av saldo inntektsføres, til saldo er kommet under , jf 14-45, fjerde ledd og 14-47, annet ledd. Gevinst (negativ saldo) på løsøre (saldogruppe d) = Inntektsføring med minst 20% av saldo pr år til saldo er kommet under , sktl og 14-47, annet ledd. Gevinst (negativ saldo) på tekniske installasjoner i bygget (saldogruppe j) = Inntektsføring med minst 10% av saldo pr år til saldo er kommet under , sktl og 14-47, annet ledd. Tap på kundefordringer = periodiseres til salgsåret

297 I salgsåret må da Hansen inntektsføre: Fra gevinst- og tapskonto, 14-45, x 0,20 = Fra negativ saldo gruppe d x 0,20 = Fra negativ saldo gruppe j x 0,10 = Tap på kundefordringer Til inntekt i salgsåret Spørsmål 4: Inngår salgsgevinstene i personinntekten? Se sktl og 12-10, annet ledd siste punktum. Inntektsføring fra negativ saldo og fra gevinstog tapskonto inngår i alminnelig inntekt fra virksomheten og dermed i beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak. Dette gjelder også beløp som inntektsføres etter opphør av enkeltpersonforetaket. Beløpene inngår i personinntekten samme år som de inngår i alminnelig inntekt. (20% og 10% av saldo pr. år) Spørsmål 5: Alminnelig inntekt for deltakerne første år etter omdanning Aksjeutbytte inngår i alminnelig inntekt fra selskapet med 3% av utbyttet, sktl annet ledd, jf 2-38(6) x 0,03 = Driftsresultat før avskrivninger (arbeidsgodtgjørelse er fratrukket) Skattemessige avskrivninger: Goodwill x 0,20 = Driftsbygning x 0,04 = Tekn. install x 0,10 = Løsøre (d) x 0,20 = Antar 10% ekstra avskrivning* Resultat før rentekostnader og inntekt av aksjer % av utbytte på aksjene Rentekostnader Overskudd til fordeling på deltakerne, * Sktl 14-43(5) Jensens andel herav er 40%, dvs x 0,4 = Jensen har fått utdeling, sktl 10-42: skatt av overskuddsandel x 0,27 = skjerming x 0,035 = Skattepliktig utdeling etter Alminnelig inntekt fra selskapet Jensen har fremført skjerming med kr ( ) = Utdelingen er mindre enn skatt av overskuddsandelen og skjermingsfradrag. Ingen del av utdelingen skal da ekstrabeskattes. Ubenyttet skjermingsfradrag overføres til neste år. Hansens andel av overskuddet er x 0,6 = Hansens arbeidsvederlag Hansens alminnelige inntekt fra selskapet Heller ikke Hansen får inntektstillegg pga utdelingen: Utdeling av overskudd til Hansen skatt av overskuddsandelen (NB ikke av arbeidsvederlag) x 0,27 = skjerming x 0,035 = Fremført skjerming for Hansen

298 Spørsmål 6: Gevinst for Jensen ved salg av andel etter første driftsår, sktl Salg i januar; ingen del av selskapets inntekt i salgsåret tilordnes Jensen, jf sktl 10-41, 3. ledd. Salgsvederlag, netto Inngangsverdi = innskuddet Foreløpig gevinst Fremført ubenyttet skjerming fra foregående år, 10-44,2. ledd Skattepliktig gevinst, skattemoden i salgsåret ( 10-44, 4. ledd) Spørsmål 7: Hva skjedde om Jensen solgte til den andre deltakeren? I så fall ble det ansvarlige selskapet omdannet til enkeltpersonforetak igjen, med det resultat at også Hansen hadde realisert sin 60%-selskapsandel og skulle gevinstbeskattes. Til gjengjeld hadde han fått høyere inngangsverdi for netto eiendeler i foretaket enn han nå har som inngangsverdi for selskapsandelen. For Jensen ble resultatet uforandret. Oppgave 3 merverdiavgift 1 Generell redegjørelse om de avgiftsmessige forhold for hotellet. Hotellvirksomhet med romutleie og servering er avgiftspliktig virksomhet. Romutleie er avgiftspliktig etter 3-11(2)a, mens serveringen er avgiftspliktig tjeneste etter 3-1(1). Romutleie inkluderer tilleggsytelser som utgjør en naturlig del av romutleien og som det ikke kreves særskilt vederlag for, jf. 5-5(3). Avgiftsplikt for tilleggsytelser som det kreves eget vederlag for må vurderes særskilt. Utleie av lokaler til konferanser er avgiftspliktig etter 3-1(1), jf. 5-5(2). Tilgang til svømmehall er utenfor mva-lovens virkeområde etter 3-8(2), og massasje er utenfor lovens virkeområde etter 3-3 (forutsatt at utøver har autorisasjon eller er registrert i det frivillige registeret for alternativ behandling). Et badeland regnes som en fornøyelsespark og salg av adgangskort er nå innenfor lovens virkeområde med lav sats etter mval 5-10 og MAV(merverdiavgiftsvedtaket) 4,g. Persontransport er avgiftspliktig etter 3-1(1). Salg av aviser er innenfor lovens virkeområde, men fritatt for avgift etter 6-1. Salg av teletjenester (telefon) er avgiftspliktig etter 3-1(1). Overnatting, utleie av lokaler til konferanser, adgang til badeland og persontransport har redusert avgiftssats på 8 %, jf. mval 5-3, 5-5(2) og avgiftsvedtaket 4. Servering inklusive frokost regnes ikke som salg av næringsmiddel og har ordinær avgiftssats på 25 %, jf. 5-1 og 5-2(1)2.setn. Salg av tellerskritt ved bruk av telefon har ordinær avgiftssats på 25 %, 5-1. Dette gir følgende fordeling av omsetningen: Omsetning innenfor loven Overnatting inklusive frokost Utleie av rom til konferanser Servering Telefon Salg av aviser Persontransport Adgang til Badeland Sum omsetning innenfor loven Omsetning utenfor loven Adgang til svømmehall, massasje mv Sum omsetning utenfor loven

299 Omsetning innenfor loven % = Samlet omsetning = 98 % For kjøp av varer og tjenester til bruk i virksomhet innenfor loven gis det fullt fradrag for inngående avgift etter 8-1. Ved kjøp av varer og tjenester til bruk i virksomhet utenfor loven gis det ikke fradrag for inngående avgift. For mva av felles driftskostnader gis det vanligvis forholdsmessig fradrag etter 8-2. Fordelingen kan baseres på forholdet mellom omsetning innenfor og utenfor loven, jf. F.(forskriften) For inngående avgift på felles driftskostnader har Utsikten Hotell AS likevel rett til fullt fradrag etter 8-2(4) siden omsetningen utenfor lovens virkeområde er så beskjeden (mindre enn 5%). Moment 2: Økonomisk rådgivning er virksomhet innenfor merverdiavgiftsloven. Kunden vil som hovedregel ha rett til fradrag etter 8-1 for inngående avgift ved kjøp av varer og tjenester til bruk i virksomheten. Regningen fra hotellet vil se slik ut: REGNING Overnatting 1) % 675,00 Frokost 2) % 93,75 Aviser 3) 20 0 % 20,00 Middag 2) (ex drikke) % 312,50 Alkoholfri drikke 2) % 125,00 Transport fra flyplassen 1) % 270, ,25 Adgangskort til Badeland 1) 200 8% 216,00 Sum å betale inklusive MVA 1 712,25 MVA-sats Grunnlag Avgift 25 % 2) 425,00 106,25 531,25 8 % 1) 1 075,00 86, ,00 0 % 3) 20,00 0,00 20, ,00 192, ,25 Alkoholfri drikke inngår som en del av serveringstjenesten og har ordinær avgiftssats, jf. 5-2(1). Kunden skal i alt betale 1 712,25 kroner inklusive 216 kroner i privatutgifter. Kundens brutto næringsutgifter er på 1 496,25 kroner. For utgifter til servering gis det ikke fradrag for inngående merverdiavgift, jf. 8-3(1)a. Som servering regnes frokost, middag og drikke. Fradragsberettiget avgift etter 8-1 gjelder for utgiftene til overnatting med 50 kroner og transporten med 20 kroner, til sammen 70 kroner. Kundens netto næringsutgift blir på 1 426,25 kroner (= 1 496,25 70,00). Moment 3: Utleie av arbeidskraft til administrative oppgaver er avgiftspliktig etter 3-1(1). Utgående avgift for utleiebyrået er på kroner (= %). Regnskapsføring gjelder hele virksomheten. Utsikten Hotell AS gis fradrag. Fradragsberettiget inngående avgift etter 8-1 på kroner. Moment 4: Salg av fisk (næringsmiddel) er avgiftspliktig varesalg etter 3-1(1). Redusert avgiftssats på 15 %, jf. mval 5-2 og avgiftsvedtaket 3. Matvarene gjelder serveringsvirksomheten. Fullt fradrag for inngående avgift etter 8-1 med til sammen kroner (= %). Vann fra vannverk 7

300 regnes som en vare, jf. 1-3(1)b. Salg av vann fra vannverk regnes som et ordinært varesalg (og ikke som salg av næringsmiddel) og skal ha ordinær avgiftssats, jf. mval 5-2(3). Utgående avgift for vannverket er på kroner (= %). Nå til bruk i virksomhet innenfor loven. Det gis derfor fradrag for inngående avgift. Rensing av svømmebasseng er en avgiftspliktig tjeneste innenfor loven. Utgående avgift fra rensefirmaet er på 500 kroner (= %). Svømmebassenget er både til bruk i romutleie (gratis tilleggsytelse) og som en selvstendig tjeneste som selges til andre mot vederlag. Fullt fradrag med kr 500 etter mval 8-1 ettersom ekstern omsetning også her er svært lav. Moment 5: Reiselivsbedrifter er innenfor loven. Et konkursbo blir derfor avgiftspliktig ved salg av varer fra konkursboet, jf. 2-1(3). Konkursboet blir avgiftspliktig fra første krone, jf. 14-2(1). En bildesamling regnes som en vare og er avgiftspliktig ved salg etter 3-1(1). Utgående avgift for konkursboet er på kroner (= %). Et fotografi regnes normalt ikke som et kunstverk, men som en ordinær vare, 1-3(2)b og F Bildesamlingen er til bruk i hotellvirksomheten. Det gis fullt fradrag etter 8-1. Moment 6: Reiselivsmessen foregikk i utlandet (Tyskland). Tjenesten kan ikke fjernleveres, jf. 1-3(1)i om fjernleverbar tjeneste. Ingen norsk merverdiavgift av deltakeravgift i utlandet. Flytransport fra utlandet til Norge er avgiftsfri etter Moment 7: En reproduksjon regnes som en ordinær vare, ikke en kunstgjenstand. Utgående avgift fra kunstgalleriet er på 250 kroner (= %), 3-1(1). Vanlig fradragsrett for inngående avgift, selv om bildet skal brukes i spiserommet. (Se 8-3(1)g.) Kunstnerens omsetning av egne kunstverk er utenfor lovens virkeområde, jf. 3-7(4). Dette gjelder også ved salg av kunstverkene i kommisjon i kunstnerens navn gjennom et galleri. Det er derfor ingen mva på det originale kunstverket. Moment 8: Utleie av helsepersonell er utenfor mva-lovens virkeområde, jf 3-2(3). Ingen mva-behandling. Moment 9: Levende musikk: Inngangsbillett uten mva, jf 3-7(1). Orkesteret skal heller ikke beregne mva av sitt honorar, jf 3-7(2). Ingen mva-behandling. Utenfor mva-lovens virkeområde. Hermetisk musikk : Da skal det på vanlig vis beregnes 25% mva av betalingen for inngangsbilletten etter 3-1(1). Disc-jockey-en (som formodes å drive dette som virksomhet med omsetning over pr år mv.) skal beregne 25% mva av honoraret for sine tjenester.( 3-1(1)) Inngående avgift vil være fullt fradragsberettiget etter

301 Osl27.doc v15 Løsningsforslag revisoreksamen i skatterett høsten 2007 Oppgave 1. Spørsmål 1 Beregning av posten utsatt skatt i balansen pr X7: Regnskapsmessig verdi av anleggsmidlene pr Skattemessig verdi anleggsmidler, jf oppgavens punkt Positiv midlertidig forskjell anleggsmidler Midlertidig forskjell varer pr (moment 3) *= Positiv gevinst og tapskonto, (moment 9) 0 ( ) = Netto positiv midlertidig forskjell * Jf sktl 14-5, 2. ledd a Utsatt skatt blir da x 0,28 = som ville stemt med balansen for tidligere år enn Forutsatt at dette er eller senere må beløpet korrigeres til x 0,27 = siden skattesatsen på alminnelig inntekt har gått ned til 27 %. Det er opplyst i oppgaven at regnskapsmessig og skattemessig verdi for kundefordringer er like. Eventuell differanse for aksjebeholdningen påvirker ikke avsetningen til utsatt skatt, jf fritaksmetoden i sktl Spørsmål 2 Skattemessig avskrivning og restsaldo pr X7 for avskrivbare driftsmidler Sktl Kontormaskin anskaffet for inkl mva koster : 1,25 = ex mva. Den kan altså fradragsføres direkte i anskaffelsesåret slik det er gjort i oppgaven. Sktl Saldogruppe: b** c d h-bygg A* i-kontorb. j-tekn.inst. sum Saldo kjøp salg Avskr.gr.lag Avskrivning Restsaldo Avskr.sats 20% 22% 20% 4% 2% 10% *Lagerbygg B er solgt, se nedenfor. ** Forutsetter at Goodwill er såkalt ervervet forretningsverdi som bedriften har betalt for i forbindelse med overtakelse av virksomhet mv. Er posten oppstått i forbindelse med en skattefri fusjon, er posten ikke skattemessig avskrivbar. Samlet skattemessig verdi for avskrivbare driftsmidler pr X7 = Skattemessig verdi for tomtene (30% solgt), rest x 0,7 = Skattemessig verdi anleggsmidler pr X

302 Spørsmål 3 Gevinst- og tapskontoen i X7: Sktl Saldo på gevinst- og tapskontoen pr X7, gevinstsaldo % av tomtene er solgt for Inngangsverdi x 0,30 = Gevinst inn på gevinst- og tapskonto Lagerbygg B er solgt for (ex tomt) saldo pr X Gevinst inn på gevinst- og tapskonto Gevinstsaldo før årets inntektsføring Herav 20% til inntekt i X x 0,2 = Saldo som overføres til X Spørsmål 4 Regnskapsmessig overskudd i X7 skattekostnad I det foreløpige resultatregnskapet er salgsvederlag for lastebil og lagerbygg inntektsført uten at bokført verdi er kommet til fradrag. Resultatet må derfor reduseres med bokført verdi for disse postene, slik at bare gevinst eller tap ved salget inngår i årets inntekt, samtidig som beløpene trekkes ut fra bokførte verdier i balansen. Tillatt nedskrivning på kundefordringer pr X7 etter sktl 14-5 fjerde ledd skal også benyttes som regnskapsmessig nedskrivning. Brutto fordringer før nedskrivning utgjør (tidligere innarbeidet nedskrivning) = Samlet kredittsalg de to siste år = = Maks nedskrivning i UB: [( ) x 4 x ] : = Allerede nedskrevet fra forrige år Ytterligere fradragsberettiget som tap på krav i X (Samlet tap på krav blir da = ) Resultat i foreløpig resultatregnskap bokført verdi solgte driftsmidler : Lagerbygning B Tomt til lagerbygg Lastebil Økt nedskrivning på kundefordringene Regnskapsmessig årsoverskudd før skatt blir da Skattekostnaden beregnes nå av overskudd før skatt korrigert for permanente forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessig inntekter / kostnader. Korrigert regnskapsmessig overskudd før skatt Inntektsført verdistigning aksjer (ikke skattepliktig og 2-38) Inntektsført mottatt utbytte på norske aksjer, Fritaksmodellen ( 2-38) % av utbytte på aksjer x 0,03 = Urealisert agiovinning på kortsiktig gjeld er skattepliktig ( 14-4 annet ledd), ingen korreksjon. (se moment 12 i oppgaveteksten) Kontingent til arbeidsgiverforening er innenfor rammen i sktl 6-19, ok + Ikke fradrag for kontingent til lokal handelsstandsforening Grunnlag for beregning av årets skattekostnad ( skattbart RM overskudd )

303 Årets skattekostnad blir da x 0,27 = Regnskapsmessig overskudd etter skatt = = Spørsmål 5 Regnskapsmessig verdi av anleggsmidlene i balansen pr X7 Sum anleggsmidler pr i foreløpig balanse herav solgte tomter x 0,3 = verdi solgt lastebil verdi solgt lagerbygg B Regnskapsmessig verdi anleggsmidler X Spørsmål 6 Midlertidige forskjeller pr X7 (RM verdi SM verdi) Korrigert regnskapsmessig verdi anleggsmidler jf ovenfor Skattemessig verdi anleggsmidler, se spm Positiv midlertidig forskjell for anleggsmidler Varebeholdning, jf sktl 14-5 annet ledd, nedskrivning i UB er (bokført verdi er lavere enn skattemessig verdi, kr ) Gevinst- og tapskonto, se spm 3, forskjell 0 ( ) = Netto positiv midlertidig forskjell pr X7 = (Forskjellen er øket fra i IB til i UB. Utsatt skatt er da øket fra x 0,27 = til x 0,27 = fra til X7, dvs en økning på ). Spørsmål 7 Utsatt skatt pr X7 Utsatt skatt pr X7 = x 0,27 = (Dette er en økning fra på ) Merk sammenhengen: betalbar skatt (27% av alminnelig inntekt) + økt utsatt skatt = skattekostnad Vi har foran beregnet skattekostnaden til kr Betalbar skatt bør da bli = (Dette gjelder når det ikke er noen saldo på konto for betalbar skatt fra forrige år, altså når iliknet skatt for foregående år stemmer 100% med skatteavsetningen.) Spørsmål 8 Alminnelig inntekt for X7 og betalbar skatt for X7 Korrigert regnskapsmessig årsresultat for X7, se spm 4: skattefrie aksjeinntekter ( ) skattepliktig aksjeinntekt, Fritaksmodellen x 0,03= ikke fradragsberettiget kontingent, se spm økt midlertidige forskjeller (RM SM)- verdier Alminnelig inntekt for X

304 Foreslått utbytteavsetning 15% av = påvirker ikke selskapets alminnelige inntekt. Betalbar skatt av årets inntekt x 0,27 = Dette stemmer med beregningen under spørsmål 7 foran. Alternativ beregning av alminnelig inntekt, skattemessig resultatkonto: Salgsinntekter Agiovinning Renteinntekter Aksjeutbytte, sktl 2-38, 3% inntektsføres x 0,03= 150 Inntektsført fra gevinst- og tapskonto, spm Sum skattepliktige brutto inntekter Vareforbruk, skattemessig ( ( ) = Lønn mv, ingen endring Sosiale kostnader, ingen endring Salg og adm kostnader mv ( kontingent) Driftskostnad person- og lastebiler, uforandret Skattemessige avskrivninger driftsmidler, spm Tap på kunder , se spm Renteutgifter Alminnelig inntekt X Spørsmål 9 Ligningsverdien av aksjene i AS Engroshandel Ved ligningen av aksjonærene for inntektsåret X7 skal ikke-børsnoterte aksjer verdsettes ut fra selskapets formue pr X7, jf sktl 4-12 annet ledd (ett års tidsforskyvning) med tilhørende forskrift. Aksjeverdien skal settes til 100% selskapets nettoformue pr. aksje. Beregning av AS Engroshandels formue pr X7: Goodwill, jf sktl 4-2, 1. ledd f 0 Tomter, ligningsverdi pr X7 oppgitt Kontorbygning, oppgitt ligningsverdi Lagerbygning A, oppgitt ligningsverdi Lagerbygg B, oppgitt ligningsverdi Løsøredriftsmidler, takseringsreglene 2-1-2: Lastebiler (saldogr. c) saldo pr Personbiler, maskiner og inventar, saldogr. d Bankinnskudd og kontanter, pålydende Børsnoterte aksjer, 100% av børsverdi , 4-12(1) Kundefordringer, sktl 4-15, antatt verdi Varebeholdning, sktl 4-17, jf 14-5 annet ledd ( ) Sum bruttoformue Fradragsberettiget gjeld, 4-1: Utsatt skatt, sktl 4-3 første ledd e 0 Pantegjeld Leverandørgjeld Påløpte feriepenger Betalbar skatt, sktl 4-3 første ledd e 0 Påløpte, ikke forfalte renter, sktl 4-3 d 0 Avsatt aksjeutbytte for X6, sktl 4-3 d 0 Annen kortsiktig gjeld, anta alt fradragsberettiget Selskapets netto formue pr X

305 (NB merk at gevinst- og tapskonto ikke inngår i beregningen, sktl 4-3 første ledd e) Formue (full formuesverdi) pr aksje = : 400 = 3 362,50 pr aksje Spørsmål 10 Beskatning av utbytte utbetalt i X7 (Utbytte avsatt i X6) Sktl og Mottatt utbytte pr. aksje : 200 = kr 200. Jensen har 100 aksjer med inngangsverdi kr pr stk. (0 fremført skjerming for disse.) Skjerming pr aksje blir da for X7: x 0,032 = kr 192. Skattepliktig utbytte kr ( ) = 8 pr aksje. For disse 100 aksjene blir samlet skattepliktig utbytte kr 800. (Beregning under ett for alle 100 aksjene : utbytte (100 x x 0,032) = 800) Videre har Jensen 100 aksjer med inngangsverdi kr pr stk. For disse har han også fremført skjerming med kr 31 pr. aksje. Årets skjerming for disse blir da ( ) x 0,032 = kr 352,99 pr aksje, mens utbyttet er kr 200 pr aksje. Her blir det fremført skjerming fra X7 med kr 152,99 pr. aksje. (Vi kan ikke motregne noe av årets ubenyttede skjerming for disse aksjene mot skattepliktig utbytte for aksjene med lavere inngangsverdi.) Oppsummering: Skattepliktig utbytte kr 800 (fra de billigste aksjene) og fremført skjerming (for de dyreste aksjene) med ( ,99) x 100 = kr Oppgave 2 Merverdiavgift Moment 1: En bokhandel driver virksomhet innenfor merverdiavgiftslovens virkeområde. Salg av bøker i siste ledd er fritatt for utgående avgift etter 6-3 (0-sats). Salg av kontorrekvisita, filmer og spill er avgiftspliktig omsetning etter 3-1(1). Ordinær avgiftsats på 25 %, jf. mval 5-1 og avgiftsvedtaket 2. Salg av bøker, kontorrekvisita og filmer er virksomhet innenfor loven. Bok og Video AS har derfor som hovedregel fullt fradrag for inngående avgift etter 8-1 ved kjøp av varer og tjenester til bruk i denne del av virksomheten. Utleie av fast eiendom er unntatt fra avgiftsplikt etter Bok og Video AS er frivillig registrert etter mval 2-3. En forutsetning for registrering er at bygningen brukes i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven. Utleier skal beregne utgående avgift av leiebeløpene for de arealer som er omfattet av registreringen, Videre vil utleier ha rett til fradrag for inngående avgift på kjøp av varer og tjenester til bruk i virksomheten 8-1. Forsikringsvirksomhet er utenfor loven ( 3-6a), mens et regnskapskontor utøver ordinær avgiftspliktig virksomhet etter 3-1(1). Husleien til Regnskapskontoret AS skal derfor være med merverdiavgift på 25 %, mens husleien til AS Forsikring er uten merverdiavgift (utenfor lovens virkeområde). For felles driftskostnader gis det forholdsmessig fradrag for inngående avgift etter 8-2. Fordelingen kan beregnes etter forholdet mellom omsetning innenfor og utenfor loven, jf. F.(forskriften) Fradragsberettiget andel kan beregnes som: 5

306 Omsetning innenfor loven Salg av bøker, kontorrekvisita, spill og filmer Husleie til Regnskapskontoret AS (= %) Omsetning utenfor loven Husleie til Forsikring AS (= %) Omsetning innenfor loven % = = 85 % Samlet omsetning Moment 2: Bygningen er til bruk innenfor og utenfor loven. For utgifter til drift og oppføring av bygninger gis forholdsmessig fradrag etter forholdet mellom gulvflate til bruk innenfor og utenfor loven ( 8-2 og F ). Av hele bygningen er 70 % (= 50 % + 50 % 40 %) av arealet til bruk innenfor loven. Av utleielokalene er 40 % til bruk innenfor loven. Montering av luftkjølingsanlegg, både vare og arbeid, er avgiftspliktig omsetning etter 3-1(1). Utgiften gjelder hele bygningen. Fradragsberettiget inngående avgift for Bok og Video AS er på kroner (= % 70 %). Installering av nytt elektrisk anlegg i spillavdelingen er avgiftspliktig etter 3-1(1). Anlegget er 100% til bruk innenfor loven. Fullt fradrag for inngående avgift for Bok og Video AS er på kroner (= %). Moment 3: a) Strøm er avgiftspliktig vareleveranse etter 3-1(1) jf. 1-3(1)b. Strømregningen gjelder hele bygningen. Fradragsberettiget avgift er kroner dersom omsetning brukes som fordelingsnøkkel (= % 85 %). (Her må det også aksepteres at areal brukes som fordelingsnøkkel, slik at fradrag blir kr = ( % 70%)). b) Avgiftsfritaket for bøker gjelder kun i siste omsetningsledd. Forlaget skal derfor beregne merverdiavgift ved salg til bokhandel 3-1(1). Bøkene er til bruk innenfor loven. Fradragsberettiget inngående avgift er kroner (= %). c) Salg av DVD-filmer er avgiftspliktig etter 3-1(1). Fradragsberettiget inngående avgift for Bok og Video AS er 750 kroner (= %). Moment 4: Det skal i prinsippet beregnes merverdiavgift ved uttak av bøker fra eget lager som gis bort som gave til ansatte ( 3-23,d). Bøker i siste omsetningsledd er fritatt for utgående avgift. Det følger av 6-17 at det ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift for varer som er fritatt for utgående avgift. Det skal derfor ikke beregnes uttaksmerverdiavgift ved uttak av bøker fra eget lager som gis bort som gave til ansatte. Hvis Bok og Video AS ikke krever fradrag for gaven, kan de ansatte motta denne gaven skattefritt siden verdien er lavere enn beløpsgrensen i F-FIN (5). Moment 5: Arbeid og varer i forbindelse med opparbeidelse av parkeringsplass er avgiftspliktig etter 3-1(1)). Parkeringsplassene har tilknytning til drift av butikken (og ikke hele bygget). Bok og Video AS får fullt fradrag for inngående avgift med kroner (= %), 6

307 8-1. Moment 6: Salg av datamaskiner er avgiftspliktig varesalg etter 3-1(1). Ordinær avgiftssats. Et foretak kan få fradrag for inngående avgift for PC-er som er plassert hjemme hos de ansatte. Dette gjelder uansett om PC-ene er helt eller delvis finansiert av de ansatte. Fradraget gis etter antatt bruk i virksomhet innenfor loven. Bok og Video AS får forholdsmessig fradrag for inngående avgift med 3 187,50 kroner (= % 30 % 85 %). Moment 7: Teletjenester er avgiftspliktig etter 3-1(1). Ordinær avgiftssats. Bok og Video AS får forholdsmessig fradrag for inngående avgift på fasttelefon og bredbånd med 1062,50 kroner (= % 85 %). Foretaket får også fradrag for merverdiavgift for bruk av mobiltelefon i den grad bruken gjelder virksomhet innenfor loven. Fradrag gis med 510 kroner (= % 60 % 85 %). Moment 8: Salg av møbler er avgiftspliktig varesalg etter 3-1(1). Utgående avgift fra selger er på kroner (= %). Utgiften gjelder løsøre til fast eiendom som skal dekke velferdsbehov. Ikke fradrag for inngående avgift ( 8-3(1)g). Moment 9: Det skal beregnes avgift på husleien til virksomhet som er omfattet av den frivillige registreringen etter 2-3, jf Her vil det bare bli husleien til Regnskap AS som er avgiftspliktig leietaker. Regningen til Regnskap AS inkludert mva vil bli på kr ,25 = kr Regnskap AS vil ha fradragrett for inngående avgift med kr Regningen til Forsikring AS kan ikke belastes med mva siden det arealet som er utleid til forsikringsselskapet, ikke omfattes av den frivillige registreringen. Moment 10: Forsikring AS driver virksomhet utenfor lovens virkeområde, mens Regnskapskontoret AS driver virksomhet innenfor lovens virkeområde. Det betyr at 40 % av utleielokalene vil bli omdisponert fra virksomhet innenfor loven til virksomhet utenfor loven (20% av hele bygget). Tidligere fradragsført inngående merverdiavgift kan derfor kreves justert. Dette gjelder for utgifter ved oppføring og senere påkostninger (nytt luftkjølingsanlegg), mval. 9-1 flg. Justeringsperioden for fast eiendom er 10 år. Forutsetter at luftkjølingsanlegget anses som en del av den faste eiendommen slik at justeringsperioden er 10 år. År 1:Fradragsført inngående mva. på bygget: x 0,25 x 0,70 = År 2: Fradragsført inngående mva. på luftkjølingsanlegget: x 0,25 x 0,70 = År 3: Endring av leieforholdet slik at all utleie er utenfor avgiftsområdet (50% av bygget) Korreksjon av fradragsført mva x 0,25 x (0,70 0,50) x 0,10 = x 0,25 x (0,70 0,50) x 0,10 = Sum tilbakeført fradrag for inng. mva. = Forutsatt ingen senere endring av utleieforholdet, blir det samme tilbakeføring av fradragsført inng.mva. i år 4 til 10, kr

308 År 11: Justeringssperioden for det opprinnelige bygget er over, men hvis luftkjølingsanlegget ble installert i år X2 vil det være ett år igjen av justeringsperioden for dette. Korreksjon av fradragsført mva x 0,25 x (0,70 0,50) x 0,10 = Korreksjonen av fradragsført merverdiavgift vil også øke skattemessig inngangsverdi og grunnlaget for skattemessig avskrivning etter skatteloven

309 Osl28 v.15 Revisoreksamen i skatterett våren Løsningsforslag Oppgave 1 a) Spørsmål 1 ÅR X1: Huset er egen bolig for Arne Andersen fra X1 og ut året, dvs egen bolig i seks mnd., og det er ingen utleie dette året. Fordel av egen bruk er ikke skattepliktig, jf 7-1. Når huset ikke gir skattepliktig inntekt, er til gjengjeld ingen del av utgiftene fradragsberettiget, jf 6-1, 6-11 og Inntekt og fradrag i X1 blir derfor 0. ÅR X2: Arne Andersen bor i huset til X2 og leier ut huset resten av året for kr pr mnd. Nå er huset utleid for mer enn kr i løpet av året, og leieinntekten blir skattepliktig, jf 7-2, 1. ledd b. Det gis da fradrag for kostnader som forsikring, kommunale utgifter og vedlikehold (siden utleien varer mer enn halve året). Det er nettoinntekten av utleien som er skattepliktig. Siden Andersen har benyttet hele huset skattefritt som egen bolig i tre måneder i inntektsåret, må de ellers fradragsberettigede kostnadene reduseres forholdsmessig dette året pga bestemmelsene i 6-1(1), 6-11 og Siden huset har vært benyttet som egen bolig (uten skattepliktig leieinntekt) i ett av de foregående fem årene, reduseres vedlikeholdsutgiftene etter 7-10 med 10% av beløpet som overstiger kr Årets vedlikeholdskostnader: Utvendig maling Skiftet vindu Innsetting av nytt vindu* 0 Sum vedlikeholdskostnader i X *Innsetting av nytt vindu er påkostning, ikke vedlikehold (siden det ikke var vindu der fra før). Påkostningen legges til inngangsverdien og kommer eventuelt til fradrag ved et senere skattepliktig salg. Nettoinntekten av boligen for X2: Leieinntekt til x Egen bruk gir ikke skattepliktig inntekt, tilsvarende gis det ikke fradrag for kostnader som faller på perioden med egen bruk. Årets fradragsberettigede vedlikeholdskostnader: Egen bolig i 3 mndr. se 6-11 og x 9/12 = Fullt fradrag for de første Overskytende x 0,90** = Vedlikeholdskostnader som skal medregnes Forsikring x 9/12 = Kommunale avgifter x 9/12 = Årets fradragsberettigede driftskostnader Overskudd, inngår i alminnelig inntekt for eieren i X

310 ** Ett år med egen bruk uten skattepliktig leieinntekt i foregående 5-årsperiode gir 10% reduksjon i fradraget, jf ÅR X3: Eieren flytter inn igjen den X3, slik at han bor i huset mer enn halve året i X3. Leieinntekten er skattepliktig siden mer enn halve huset er utleid og inntekten overstiger kr i løpet av året, jf. 7-2(1)b. Det gis fradrag for forsikring, kommunale avgifter og vedlikehold. Det er bare det første året med utleie at det ikke innrømmes fradrag for vedlikehold. Kostnadene må reduseres forholdsmessig siden boligen brukes skattefritt av eieren som egen bolig i sju mnd. Leieinntekt: x 5 mnd. = Årets fradragsberettigede kostnader: Forsikring + kommunale avgifter = Reduksjon i beløpet pga egen bruk 6-1(1), 6-11 og 6-15) x 7/12 = Til fradrag Vedlikehold x 5/12= Fullt fradrag for For overskytende 417 x 0,90= 375 Sum Til fradrag Skattepliktig overskudd i år X b) Spørsmål 1 Pr X6 har Berit en skjerming etter sktl på 500 x 0,021 = 10,50 pr aksje for sine l 000 aksjer kjøpt den X6. Beløpet benyttes ikke og kan fremføres etter første ledd fjerde punktum. Beregning av skattepliktig inntekt for X7: Skjerming X7 etter 10-12: Aksjer i behold kjøpt i X6: l = 400 stk Inntekt pr aksje (utbytte) 20 Skjermingsgrunnlag for X6-aksjene blir kostpris + ubenyttet skjerming fra X6: ( ,50) x 0,033 = 16,85 + ubenyttet skjerming fra X6 10,50 27,35 Til beskatning 0 Ubenyttet skjerming pr X6-aksje: 27,35-20 = 7,35 For solgte aksjer kjøpt i X6 (600 stk) (ingen beregning av skjerming for X7 siden de er solgt ved utløpet av året) Utbytte pr aksje: 20 - Ubenyttet fremført skjerming fra X6 10,50 Til beskatning pr aksje 9,50 2

311 Totalt beløp: 9,50 x 600 = Utbytte pr aksje kjøpt i X Skjerming for X7: 450x0,033= 14,85 Til beskatning pr aksje 5,15 Totalt beløp: 5,15 x 800 = Sum utbytte til beskatning: Gevinstberegning for 600 aksjer solgt X7, jf sktl , FIFU-prinsippet gjelder, sktl : Vederlag 600 x 520 = Inngangsverdi jf x 500 = Gevinst På disse aksjene er det ikke ubenyttet skjerming som kan redusere gevinsten. Sum inntekt i X7: = Spørsmål 2 Gevinstberegning for salget X8. Her selges 400 aksjer kjøpt i X6 og 200 aksjer kjøpt i X7: X6-aksjene: Vederlag 400 x 440 = Inngangsverdi 400 X6-aksjer: 400 x 500 = Tap Siden det blir tap, kan ikke ubenyttet skjerming på 7,35 pr aksje benyttes, slik at den faller bort. X7-aksjene: Vederlag 200 x 440 = Inngangsverdi 200 X7-aksjer: 200 x 450 = Tap På disse aksjene er det ingen ubenyttet skjerming. (Hvis det hadde vært det, så kunne den ikke brukes siden det er tap.) Samlet tap ved salg av aksjer = Berit har nå igjen 600 X7-aksjer med inngangsverdi 450 og 0 i fremført skjerming. Beregning av skjerming pr X8: 450 x 0,045 = 20,25 som fremføres siden det ikke deles ut utbytte dette året. 3

312 Spørsmål 3 Gevinstberegning ved salget X9 Vederlag Inngangsverdi 450 Foreløpig gevinst pr aksje 50 - Ubenyttet skjerming fra X8: 20,25 Skattepliktig gevinst i X9 pr aksje 29,75 Samlet gevinst ved salg av 600 aksjer: 29,75 x 600 = OPPGAVE 2 Spørsmål 1 For å finne utsatt skatt må midlertidige forskjeller beregnes. Regnskapsmessig verdi på poster der det er midlertidig forskjell: Goodwill Bygninger Maskiner og inventar Varelager Kundefordringer Avsetning til garantiansvar* Sum Skattemessig verdi på poster der det er midlertidig forskjell: Goodwill Bygninger Maskiner og inventar Varelager Kundefordringer Tapssaldo på gev/tapskonto**, jf. sktl Sum *Det er ikke anledning til å avsette til garantiansvar skattemessig, sktl 14-2(2), slik at avsetning til garantiansvar har 0 i skattemessig verdi. **Netto tap på gev/tapskonto har en positiv skattemessig verdi siden den representerer en fremtidig reduksjon av skatt. Midlertidig forskjell: = Utsatt skatt (forutsatt at X8 = eller senere): x 0,27 = Betalbar skatt finnes ved å sette inn utsatt skatt i balansen. For at balansesummen skal stemme må betalbar skatt bli: ( ) =

313 Spørsmål 2 Formuesverdi av aksjene. Se sktl kap. 4, spesielt 4-12 med forskrift. Patenter, sktl. 4-2, 1. ledd e 0 Goodwill, sktl. 4-2, 1. ledd f 0 Tomter, ligningsverdi, takseringsreglene Bygninger, ligningsverdi, takseringsreglene Maskiner og inventar, saldo, takseringsreglene Varelager, Kundefordringer 4-15* Bank Sum bruttoformue Fradragsberettiget gjeld 4-1: Pantelån, sktl. 4-1(1) Utsatt skatt, 4-3 e 0 Betalbar skatt, 4-3 e 0 Avsatt utbytte, 4-3 d 0 Avsetning til garantiansvar** Div. kortsiktig gjeld, unntatt ikke forfalte gjeldsrenter ( 4-3 d) Netto formue pr X8= *Som formuesverdi på kundefordringer er det vanlig å bruke regnskapsmessig verdi, da dette antas å være mest i samsvar med hva kravet med rimelig sikkerhet vil innbringe sktl ** Til tross for at avsetning til garantiansvar ikke godtas til fradrag i alm.inntekt, så er det fast og langvarig ligningspraksis at det godtas til fradrag ved beregning av formue. Formue pr. aksje = : = kr 80,12 Denne verdien skal benyttes som formuesverdi for inntektsåret X8, i ligningsåret X9, se 4-12, 2. ledd. Spørsmål 3 Datterens arveavgiftsgrunnlag for aksjene Spørsmålet om arveavgift utgår siden reglene om arveavgift er opphevet. Det er kontinuitet for inngangsverdien, sktl Datteren overtar Karls inngangsverdi, kr 70 pr aksje. OPPGAVE 3 Spørsmål 1 Dagny Danielsens alminnelige inntekt og personinntekt i år X8: Alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetaket: Varelager: Tap ved realisasjon av varelager er fradragsberettiget etter 6-2(1), og periodiseringen følger realisasjonsprinsippet i sktl 14-2, slik at hele tapet fradragsføres i realisasjonsåret. Vederlag skattemessig verdi (kostpris)

314 Tap Kundefordringer: Tap ved realisasjon av utestående fordring er fradragsberettiget etter 6-2(2), og periodiseringen følger realisasjonsprinsippet i sktl 14-2, slik at hele tapet fradragsføres i realisasjonsåret. Vederlag skattemessig verdi Tap Tomt: Siden det ønskes utsettelse med beskatningen, skal gevinst ved realisasjon av tomt føres på gevinst- og tapskonto, sktl Vederlag skattemessig verdi (kostpris) Gevinst, inn på gevinst- og tapskonto Produksjonslokaler: Her skal også gevinsten føres på gevinst- og tapskonto, sktl og Vederlag skattemessig verdi (saldo h) Gevinst, inn på gevinst- og tapskonto Goodwill: Her nedskrives vederlaget på saldo b, og negativ saldo b overføres til gevinst- og tapskonto, sktl 14-44(2) og (3). IB saldo b 0 - vederlag Neg. saldo b, gevinst, inn på gevinst- og tapskonto Føring av gevinst- og tapskonto i X8: Gevinsten som står på gevinst- og tapskonto pr X8 kan ikke overføres til ny eier ved realisasjon av virksomheten, og Dagny Danielsen må fortsette å føre gevinst- og tapskonto personlig til restsaldo er under , sktl (2) eller til hun dør da restsaldo som hovedregel skal gjøre opp i dødsåret, sktl Netto gevinst på gevinst- og tapskonto IB gevinst ved salg av tomt gevinst ved salg av produksjonslokaler gevinst ved salg av forretningsverdi Sum Til inntekt i år X8, 20% av saldo, 14-45(2) x 0,20 = Restsaldo på gevinst- og tapskonto til neste år (gevinstsaldo)

315 Varebiler: Saldo c saldo IB vederlag, sktl 14-44(2) Negativ saldo (gevinst) Til inntekt, minst 20% av grunnlaget, Fremført negativ saldo til neste år Maskiner, inventar og personbiler: Saldo d IB vederlag, 14-44, 2. ledd verdi ved uttak til egen bruk, jf. sktl. 5-2 og 14-44, 5. ledd Saldo før avskrivning (tom pos.saldo = tap) Avskrivning, 20% av grunnlaget, Fremføres til neste år Tekniske installasjoner i bygget: Saldo j saldo IB vederlag, sktl 14-44(2) Negativ saldo (gevinst) Til inntekt, minst 10% av grunnlaget, Fremført negativ saldo til neste år Dagny Danielsens alminnelige inntekt som stammer fra enkeltpersonforetaket for år X8: Skattemessig driftsresultat av næringen (ingen virksomhet utenom salg) 0 +Inntektsført fra gevinst- og tapskonto Inntektsført fra negativ saldo c Inntektsført fra negativ saldo j Avskrivning saldo d Tap ved salg av varelager Tap ved salg av kundefordringer Sum alminnelig inntekt fra virksomheten Beregning av personinntekt etter Foretaksmodellen. Det skal fastsettes beregnet personinntekt av inntekt som er innvunnet i virksomhet, selv om inntekten tidfestes etter at virksomheten har opphørt, sktl 12-10(2). Det tas utgangspunkt i alminnelig inntekt fra virksomheten, sktl Det skal korrigeres for faktiske kapitalkostnader og tap, men likevel ikke for tap på kundefordringer, sktl 12-11(2)a 2.setn. Skjermingsfradrag gis ikke, siden Dagny Danielsen opphører med virksomheten pr og det er et krav om at eiendelene som skal inngå i skjermingsgrunnlaget må ha virket i virksomheten sktl 12-12, jf også F-FIN (4). Beregnet personinntekt i X8 blir derfor lik alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetaket, kr

316 Samlet alminnelig inntekt i X8: +Styrehonorar, 5-10(b) minstefradrag, 6-32 og SSV 6-1, 43% men minimum renteinntekter, 5-20(1)b Alminnelig inntekt fra næringen Dagny Danielsens alminnelige inntekt i X Personinntekt i X8: Beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetaket, sktl 12-2, g styrehonorar, sktl 12-2,a Dagny Danielsens samlede personinntekt for X8: Spørsmål 2 Skatt på inntekt Det beregnes trygdeavgift og toppskatt på personinntekten, sktl 12-1 Trygdeavgift beregnes med forskjellig sats etter type personinntekt, ftrl 23-3 og SAV 7 og 8: x 0,114= x 0,082= Sum trygdeavgift Toppskatt, SSV 3-1: ( ) x 0,09= 0 Skatt på alminnelig inntekt i klasse 1, sktl 15-4 og SSV 6-3 : ( ) x 0,27 = Sum inntektsskatt for X Spørsmål 3 Erik Eriksen får kostprisen for eiendelene i enkeltpersonforetaket som avskrivningsgrunnlag siden det ikke kjøpes ytterligere eller selges driftsmidler i løpet av året, Han vil ikke ha noen gevinst- og tapskonto siden Dagny Danielsens gevinst- og tapskonto ikke kan overføres til ny eier ved realisasjonen, og han ikke har solgt driftsmidler selv. Produksjonslokaler: Kjøpesum avskrivning, 4% av grunnlaget, Restsaldo Tekniske installasjoner: Kjøpesum avskrivning, 10% av grunnlaget, Restsaldo

317 Goodwill: Kjøpesum (ervervet goodwill som kan avskrives) avskrivning, 20% av grunnlaget, Restsaldo Varebiler: Kjøpesum avskrivning, 20% av grunnlaget, Restsaldo Maskiner og inventar: Kjøpesum avskrivning, 20% av grunnlaget, % ekstra på nyanskaffelse, sktl 14-43(4) Restsaldo Tomt avskrives ikke, da den ikke anses å være gjenstand for verdiforringelse på grunn av slit eller elde, sktl 6-10 Sum avskrivninger: Produksjonslokaler Tekniske installasjoner Forretningsverdi Varebiler Maskiner og inventar ( )= Sum avskrivninger for Erik Eriksen OPPGAVE 4 - merverdiavgift Spørsmål 1: Generelt om avgiftsplikten AS Sport og Maskin er en handelsbedrift. Salg av varer er avgiftspliktig omsetning etter 3-1(1). Ordinær avgiftsats er 25 %, 5-1 jf. avgiftsvedtaket 2. Utleie av fast eiendom er unntatt fra avgiftsplikt etter Det framgår av oppgaveteksten at selskapet er frivillig registrert for utleievirksomheten etter 2-3. En forutsetning for registrering er at bygningen brukes i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven 2-3a. Virksomheten til leietakeren AS Rådgivning er avgiftspliktig etter 3-1(1). Utleier skal beregne utgående avgift av leiebeløpene for de arealer som er omfattet av registreringen, Husleien til AS Rådgivning skal derfor faktureres med merverdiavgift på 25 %. AS Sport og Maskin driver derfor virksomhet som i sin helhet er innenfor lovens virkeområde. De har dermed som hovedregel rett til fullt fradrag for inngående avgift etter 8-1. Spørsmål 2: Oppføring av fire garasjer, derav to for utleie Byggekostnadene vil som hovedregel være avgiftspliktig etter 3-1(1). Dette gjelder både materialer og arbeid inklusive planlegging og administrasjon av byggearbeidet. Utleie av garasjene i tilknytning til et utleieforhold regnes ikke som parkeringsvirksomhet etter 3-11(2)c. Dette gjelder selv om det er egen leiekontrakt for leie av parkeringsplassen [MVA-kommentaren (2005) side 84]. Retten til fradrag for inngående merverdiavgift på oppføring av garasjene er knyttet til bruken i virksomhet innenfor loven. 9

318 Det har i utgangspunktet ingen betydning for fradragsretten at garasjene skal brukes til parkering av personbiler. Utleie av garasjene regnes derfor som utleie av fast eiendom som er utenfor avgiftsområdet etter Dersom utbygger, AS Sport og Maskin, ikke er registrert for utleieforholdet, gis det ikke fradrag for inngående avgift på utgiftene for oppføring av de to utleide garasjene. Forutsetning for fradragsrett for inngående merverdiavgift knyttet til oppføringen er derfor at utleie av garasjene er frivillig registrert etter 2-3. Under forutsetning av registrering av utleieforholdet vil AS Sport og Maskin få fradrag etter 8-1 for all merverdiavgift som er påløpt i forbindelse med oppføringen. Fradragsberettiget inngående avgift under denne forutsetningen blir på kroner (= ,25). Kostprisen og skattemessig avskrivningsgrunnlag for garasjene vil med fradrag for all inngående merverdiavgift bli kroner. Dersom utleieforholdet ikke er registrert, gis det kun fradrag for merverdiavgift for egen del, dvs. med 50 %, 8-2. Netto kostpris for garasjene og skattemessig avskrivningsgrunnlag vil under denne forutsetningen bli: Kostpris inklusive 25 % mva (= ,25) fradragsberettiget merverdiavgift (= ,25 0,5) ( ) = Avskrivningsgrunnlag Dersom garasjebygget er frittstående, skal det avskrives i gruppe h (bygg og anlegg), jf. skatteloven Spørsmål 3: Import av varer Innførsel av varer fra utlandet er avgiftspliktig etter Merverdiavgiften beregnes etter varens tollverdi ved varefortolling 4-11(1). I beregningsgrunnlaget for merverdiavgift inngår toll og andre avgifter som oppkreves av tollvesenet. Inngående merverdiavgift ved innførsel beregnes som: Vareverdi i norske kroner (= ,00) toll = Beregningsgrunnlag merverdiavgift Merverdiavgift (= %) Varer er til bruk i avgiftspliktig virksomhet, slik at AS Sport og Maskin vil få fullt fradrag for inngående merverdiavgift som er beregnet ved innførsel etter 8-1. Spørsmål 4: Diverse inngående fakturaer a) Advokathonoraret gjelder avgiftspliktig rådgivning etter 3-1(1). Fullt fradrag for inngående merverdi etter mval 8-1 med kroner (= ,25). Kostnaden angår den avgiftspliktige virksomheten. b) Salg av mat (næringsmidler) er avgiftspliktig etter 3-1(1). Næringsmidler har redusert avgiftssats på 15 %, jf. 5-2 og merverdiavgiftsvedtaket 3. Utgående avgift ved salg av matvarene er på 300 kroner (= %). Maten er til bruk til i spiserommet for ansatte, slik at det ikke gis fradrag for inngående merverdiavgift etter 8-3(1)d. c) Leie av kontormaskin er avgiftspliktig etter 3-1(1). Avgiftsplikten inntrer i utgangspunktet ved levering, 1-3(1). Det følger av forskrift 1.desember 2004 nr 1558 om bokføring (bokføringsforskriften) at en leie kan forskuddsfaktureres med merverdiavgift for inntil ett år. Fullt fradrag for inngående merverdiavgift etter 8-1 med kroner (= %). 10

319 Spørsmål 5: Personalrabatter Det aksepteres at det gis rimelig personalrabatter, uten at det skal beregnes merverdiavgift ved uttak etter bestemmelsen i 3-23(1)a av forskjellen mellom ordinær utsalgspris og pris til ansatte. Med rimelig menes at bedriften må få dekket sine kostnader. Daglig leder i et aksjeselskap regnes som en av personalet (ansatt) og vil også dra nytte av ordinære personalrabatter. Rabatt utover dette behandles som vanlig uttak. Utgående merverdiavgift ved hver av de to jakkene blir på 175 kroner (= ,7 0,25), til sammen 350 kroner (mva på sjefens jakke blir også 175 kroner, derav kroner 25 i uttaks mva). Spørsmål 6: Gave til idrettslag For gaver skal det beregnes uttaksmerverdiavgift etter 3-23(1)d. Merverdiavgift ved uttak beregnes av omsetningsverdien i samsvar med 4-9. Utgående merverdiavgift i forbindelse med gaven er på 750 kroner (= ,25). Spørsmål 7: Uttak av snøfreser Snøfreser er tatt ut fra lager i en del av virksomheten til bruk som driftsmiddel innenfor virksomhet innenfor lovens virkeområde. Ingen hjemmel for å beregne uttaksmerverdiavgift. Spørsmål 8: Omdisponering av lokaler Legevirksomhet kommer innenfor avgiftsunntaket for helsetjenester i 3-2. Skifte av leietaker betyr at 60 % av utleielokalene omdisponeres fra bruk i virksomhet innenfor loven til bruk i virksomhet utenfor loven. Fradragsført inngående merverdiavgift ved oppføring av forretningsbygget var på til sammen kroner (= %). Av dette utgjør andel merverdiavgift på utleiedelen kroner (= %). Merverdiavgift ved oppføring av lokalene til legekontoret er kroner (= %). En bygning regnes som en kapitalvare etter 9-2,b. Her reduseres fradragsprosenten med 12 % (60% av 20%) i forhold til tidspunktet for ferdigstillelse, og tidligere fradragsført inngående merverdiavgift skal justeres i samsvar med bestemmelsen i 9-5. Justeringen skal gjennomføres med en tidel for hvert regnskapsår. Utleielokalene har vært utleid til fradragsberettiget formål i 2 hele regnskapsår. Tilbakeføring av merverdiavgift i år X3 ved omdisponeringen blir dermed på kroner (= /10). Dersom det ikke skjer endringer i fradragsprosenten for etterfølgende år, tilbakeføres kr de påfølgende sju årene også, slik at totalt kr (80 %) av fradragsført merverdiavgift for lokalene blir tilbakeført. Under forutsetning av at utleie av garasjene er frivillig registrert, skal det foretas tilsvarende tilbakeføring av tidligere fradragsført merverdiavgift for garasjebygget. Etter skifte av leietaker vil tre av fire garasjer brukes i virksomhet innenfor loven (75 %), mens 1 garasje (25 %) skal brukes i virksomhet utenfor loven. Her reduseres fradragsprosenten med 25 % i forhold til tidspunktet for ferdigstillelse, og justering må foretas. Ved omdisponering pr i året etter byggeåret vil tilbakeføring av merverdiavgift utgjøre kroner (= ,25 0,25 1/10) i år X3. Tilbakeføringen øker også skattemessig kostpris for garasjebygningen. Dersom det ikke skjer endringer i fradragsprosenten for etterfølgende år, tilbakeføres kr de påfølgende åtte årene også, slik at totalt kr (90%) av fradragsført merverdiavgift for denne garasjen blir tilbakeført. 11

320 Spørsmål 9: Salg av virksomhet Omsetning av varer og tjenester (herunder goodwill) som ledd i overdragelse av virksomhet er fritatt for merverdiavgift etter En forutsetning for fritaket er at virksomheten skal drives videre av ny eier. (Salget av denne virksomheten kan imidlertid endre forholdet mellom omsetning innenfor og utenfor mva-loven, slik at fradragsrett for inngående merverdiavgift endres.) 12

321 Osl29 v15 Revisoreksamen i skatterett høsten Løsningsforslag Oppgave 1 (37,5 %) Spørsmål 1 Vis beregningen av skattemessig gevinst av den solgte eiendommen og gjør rede for tidfestingen av denne. Gevinst/tap ved realisasjon av driftsmidler i saldogruppe e-i føres på gevinst- og tapskonto, jf. sktl (3). Gevinst/tap ved realisasjon av ikke-avskrivbare driftsmidler skal også føres på gevinst- og tapskonto, jf. sktl Dermed skal samlet tap på forretningsbygg inkl. tomt føres på gevinst-og tapskonto. Tapssaldo skal fradragføres med maksimalt 20 prosent av restsaldo pr. år, jf. sktl (4). Forretningsbygg B solgt for (inkl. tomt) Skattemessig nedskrevet verdi ( ) Tap overføres gevinst- og tapskonto Gevinst- og tapskonto, jf. sktl Inngående saldo 0 Tap, X Til fradrag i X8 maks. 20 % Utgående saldo, (tapssaldo), fremføres til X Tekniske installasjoner i bygg B, jf. sktl (2) Inngående saldo vederlag Tom positiv saldo, (tapssaldo) Til fradrag i X8 maks. 10 % Utgående saldo, (tom pos.saldo), fremføres til X Spørsmål 2 Vis beregningen av de skattemessige avskrivningene og restsaldo pr X8 for alle avskrivbare driftsmidler i selskapet. Bedriftens skattemessige avskrivninger og restsaldo blir som følgende, jf sktl : Saldogruppe A; jf. sktl Inngående saldo Kjøp, jf sktl Avskrivningsgrunnlag Årets avskrivning (30 prosent), jf sktl Utgående saldo

322 Saldogruppe C(varebil), jf. sktl Inngående saldo Salgsvederlag; jf. sktl (2) Grunnlag, inntektsføring* Inntektsføring (20 prosent), jf sktl Utgående saldo (negativ saldo) *Når saldoen blir i negativ, skal en andel minst tilsvarende gruppens maksimale avskrivningssats inntektsføres, jf. sktl Saldogruppe D, jf. sktl Inngående saldo Kjøp, jf sktl Avskrivningsgrunnlag Årets avskrivning (20 prosent), jf sktl % ekstra avskrivning på nyanskaffelse, sktl 14-43(5) Utgående saldo (Samlet avskrivning ( )) = Saldogruppe I (forretningsbygg A) Inngående saldo Avskrivning (2 prosent), jf sktl Utgående saldo Tekniske installasjoner i bygg A, jf. sktl Inngående saldo avskrivning 10% Utgående saldo Samlede avskrivninger/inntektsføring: ( =) kroner. Spørsmål 3 Beregn samlet alminnelig inntekt for JK ANS for X8 (fullstendig skattemessig resultatoppstilling). a) Salgsinntekter b) Gevinst ved salg av varebiler 0 c) Vareforbruk d) Lønnskostnader e) Tap på kundefordringer b) Avskrivning på anleggsmidler f) Andre driftskostnader Skattemessig driftsresultat

323 g) Utbytte på norske aksjeselskaper, Fritaksmodellen Inntekt av utbytte på aksjer x 0,03, 2-38(6) = Renteinntekter h) Kursgevinst valutafordring b) Fradragsføring gevinst- og tapskonto g) Nedskrivning pga. kursfall på resterende aksjebeholdning 0 Rentekostnader g) Tap ved salg av aksjer i norsk selskap, Fritaksmodellen Alminnelig inntekt til fordeling Forutsetninger og begrunnelser a) Alle salgsinntekter forutsettes skattepliktig etter sktl b) Salgssummen for varebiler føres til fradrag på saldogruppe C. Se for øvrig spml. 1 og 2. c) Etter sktl (2) c gis det ikke fradrag for nedskrivning av varelager. Det er opplyst av varelageret pr X7 er nedskrevet for ukurans med kroner, mens det pr X8 er nedskrevet med kroner. Regnskapsmessig nedskrivning av varelager, og dermed også varekostnaden, har i X8 økt med kroner. Skattemessig varekostnaden må dermed reduseres med kroner. Skattemessig varekostnad blir dermed slik: Varekostnad i regnskapet Økt regnskapsmessig nedskrivning fra IB til UB Skattemessig varekostnad d) Lønn, arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader er fradragsberettiget etter skl Det forutsettes at utbetalt lønn og tilhørende kostnader er påløpt i X8 og skal kostnadsføres i X8, jf. sktl (2). e) Det gis fradrag for nedskriving av kundefordringer etter reglene i sktl (4), jf. F-FIN : Realisert tap de to siste år ( ) Kredittsalg de to siste år ( ) Utestående fordringer pr Dette gir følgende maksimal skattemessig nedskriving på kundefordringer pr X8: ( x x 4)/ = kroner For å beregne samlet tap på kundefordringer for X8, må vi reversere fjorårets nedskrivning, jf. sktl (4). Det gis i tillegg fradrag for faktisk realisert tap, jf. sktl. 6-2-(2). Skattemessig kostnad vedr. tap på fordringer blir dermed: Skattemessig nedskrivning pr X realisert tap skattemessig nedskrivning pr X Sum

324 f) Foreningskontingenter er i utgangspunktet ikke fradragsberettigede kostnader etter sktl Men det gis fradrag for arbeidsgiverforening og visse yrkes- og næringsorganisasjoner etter reglene i sktl Den lokale handelsstandsforeningen er ikke landsomfattende og denne kontingenten er dermed ikke fradragsberettiget. Kontingenten til arbeidsgiverforeningen kan fradragsføres med inntil 2 promille av samlet utbetalt lønn, jf. sktl (1). Samlet utbetalt lønn skal forstås som fjorårets utbetalte lønn, se Lignings-ABC, Stikkord: Kontingenter 5.2 Fradragsbegrensning. Det gis dermed fradrag for (2 promille av =) kroner. I regnskapet er det gitt fradrag for kroner. Driftskostnadene må dermed reduseres med ( =) kroner. g) For deltakerlignende selskaper gjelder Fritaksmodellen for aksjeutbytte og realisert aksjetap, jf. sktl (2) og Gevinst og tap ved realisasjon av aksjer inngår ikke i grunnlaget for beregning av 3% inntektsføring etter 2-38(6) fra 2012, og dermed inngår bare utbyttet. Nedskrivningen av aksjebeholdningen er et urealisert tap, og det er ikke fradragsberettiget, jf. sktl (2). h) Etter skatteloven 14-5 (5) må den urealiserte kursgevinsten bare inntektsføres i den grad den er en reversering av tidligere fradragsført urealisert tap. Verdien av fordringen ble redusert med kroner fra tidspunktet fordringen oppstod og frem til X7, pga. fall i valutakursen. Dette urealiserte tapet var fradragsberettiget etter sktl (5) i X7. Fordringen har i X8 steget til en verdi som er høyere enn verdien på tidspunktet fordringen oppsto. Dermed må et beløp tilsvarende fradragsført tap i X7 inntektsføres. Spørsmål 4 Fastsett Janne Jansens alminnelig inntekt og personinntekt som følge av selskapsdeltakelsen. Fordeling av selskapets alminnelig inntekt, jf. sktl Arbeidsgodtgjørelsen tilordnes Janne. Det forutsettes at deltakerne deler øvrig alminnelig inntekt etter eierandel. Alm.inntekt arbeidsgodtgjørelse Til fordeling Jannes andel x 1/2 = kroner Tillegg i alminnelig inntekt for utdeling, jf. sktl Ut fra opplysningene i oppgaven er det rimelig å forutsette at innbetalt kapital er uendret gjennom året og at det derfor ikke skal foretas justeringer av skjermingsgrunnlaget etter sktl (7). Det fremgår av oppgaveteksten at det er en andel av overskuddet som tas ut. Det betyr at utdelingen ikke for noen del består av innbetalt kapital. 4

325 Grunnlag for ekstrabeskatning ved utdeling av overskudd etter 10-42: Utdelt som vederlagsfri overføring skatt på overskuddsandel* skjermingsfradrag x 0, ubenyttet skjerming Tillegg i alminnelig inntekt * Skatt på overskuddsandel x 0,27 = kroner (Skatt på arbeidsgodtgjørelsen inngår ikke i skattebeløpet som fratrekkes i beregningen av tillegget i alminnelig inntekt.) Samlet alminnelig inntekt fra selskapsdeltakelsen: Andel overskudd fordelt etter eierandel Arbeidsgodtgjørelse Skattepliktig utdeling av overskuddet Sum alminnelig inntekt Personinntekt fra selskapsdeltakelsen er lik arbeidsgodtgjørelsen på kroner, jf sktl 12-2 f. Spørsmål 5 Hvordan vil dette lånet påvirke Janne Jansens alminnelige inntekt og personinntekt for X8. Svaret skal vise utregninger av konkrete beløp Etter sktl skal renter på lån fra personlig skattyter til deltakerlignet selskap ekstrabeskattes dersom faktiske påløpte renter overstiger summen av skatten på rentebeløpet og skjermingsfradraget. Denne beskatningen kommer i tillegg til skatt på renteinntekt etter sktl Renteinntektene fører til følgende tillegg i alminnelig inntekt: Renteinntekt, jf. 5-20: 10 % x (6/12 x ) Tillegg, jf. sktl Renteinntekt Skatt på renteinntekten 27 % x Skjermingsfradrag 5 % x (6/12 x ) Skattepliktig renteinntekt Renteinntektene påvirker ikke personinntekten. Oppgave 2 (37,5 %) Spørsmål 1. Skattemessige konsekvenser for Per Persen. Lønn. Resultatbonus er en godtgjøring for arbeidsinnsats. Bruttolønn, resultatbonus og utbetalte feriepenger inngår i alminnelig inntekt og personinntekt, jfr sktl 5-10 og All godtgjøring for arbeid tidfestes i henhold til kontantprinsippet, jfr sktl

326 Sum skattepliktig lønn for X8: kr kr kr = kr Sum skattepliktig lønn er grunnlag for både brutto- og nettobeskatning. Privat bruk av arbeidsgivers bil. Privat bruk av arbeidsgivers bil er skattepliktig naturalytelse, jfr sktl a og Siden det har blitt skiftet bil i løpet av inntektsåret, må det beregnes en fordel både for bruk av gammel og ny bil, jfr F-FIN Skattepliktig fordel gammel bil. Gammel bil ble første gang registrert mer enn 3 år forut for X8. Dette medfører at listeprisen reduseres med 25 %, jfr sktl %-grensen er for 2015 kr , jfr F , nr. 1160, Gammel bil blir brukt i 7 måneder. Det ble installert motor- og kupevarmer i denne bilen 15. januar. Dette øker listeprisen fra og med januar måned. Total listepris blir da: kr kr = kr Skattepliktig fordel blir da 7/12 av årlig fordel, jfr F-FIN Tekst: Kr. Første kr * 30 % = Listepris overstigende kr : ((Kr * 75 %) kr ) * 20 % = = Sum; årlig fordel Skattepliktig fordel, 7 måneder. Kr * 7/12 år = Skattepliktig fordel ny bil. Ny bil blir brukt i 5 måneder. Skattepliktig fordel blir da 5/12 av årlig fordel, jfr F-FIN Tekst: Kr. Første kr * 30 % = Listepris overstigende kr : (Kr kr ) * 20 % = = Sum; årlig fordel Skattepliktig fordel, 5 måneder. Kr * 5/12 år = Sum skattepliktig fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil i X8: Kr kr = kr Sum skattepliktig fordel er grunnlag for brutto- og nettoskatt. Elektronisk kommunikasjonstjenester. Dekning av ansattes kostnader vedrørende elektroniske kommunikasjonstjenester er skattepliktig naturalytelse, jfr sktl a og Skattepliktig fordel beregnes i henhold til regler i F-FIN

327 Per Persen har for hele X8 fått refundert kostnader for 2 elektroniske kommunikasjonstjenester, jfr F-FIN, At han fra 1. juli fikk refundert kostnader for en 3. kommunikasjonstjeneste, påvirker i dette tilfellet ikke den skattepliktige fordelens størrelse. Den er fra 2014 kr uavhengig av hvor mange tjenester man disponerer. Det er ikke noe skattefritt bunnbeløp lenger. Sum refusjon: kr kr kr = kr Skattepliktig fordel: Max skattepliktig fordel, kr , jfr F-FIN Skattepliktig fordel er grunnlag for brutto- og nettobeskatning. Rimelig lån i arbeidsforhold. Lån fra arbeidsgiver, hvor ansatt betaler en rente som er lavere enn fastsatt normalrentesats, er en skattepliktig naturalytelse, jfr sktl a og Skattepliktig fordel: kr * (5 % - 2 %) = kr Skattepliktig fordel på grunn av rimelig lån i arbeidsforhold tillegges bruttoskattegrunnlaget. Et beløp tilsvarende fordelens størrelse føres til fradrag ved beregning av alminnelig inntekt. Skattepliktig fordel blir dermed kun grunnlag for bruttobeskatning. Opsjoner/kjøp av aksjer. Fordel ved anvendelse av opsjoner i arbeidsforhold, for kjøp av aksjer til en lavere pris enn markedspris i selskapet man er ansatt i, er en skattepliktig naturalytelse, jfr sktl a og Skattepliktig fordel pr. opsjon: Tekst: Kr. Kr. Markedsverdi aksje pr X8 kr Innløsningspris, aksje, avtalt i opsjonene kr. 200 = Netto kr. 100 kr. 100,00 - Betalt vederlag for ved kjøpet kr. 10,00 - Kjøpsomkostninger, kr. 500/ stk kr. 0,05 = Skattepliktig fordel pga opsjonsutøvelsen kr. 89,95 Total skattepliktig fordel, opsjoner: Tekst: Kr. kr. 89,95 * stk = Skattefritt beløp, jfr F (*1) 0 = Netto, total skattepliktig fordel (*1): Det er ikke opplyst noe om at ordningen med opsjoner i arbeidsforhold er en generell ordning for ansatte i selskapet. Forutsetter man at dette ikke er tilfelle blir det ikke noe fradrag for skattefritt beløp, jf. F-FIN med henvisning til sktl Skattepliktig fordel er grunnlag for brutto- og nettobeskatning. 7

328 Spørsmål 2. Arbeidsgiveravgift og fradrag i alminnelig inntekt for arbeidsgiver, Produksjon AS. Arbeidsgiveravgiftsmessige konsekvenser. Generelt. Det er opplyst at selskapet er lokalisert i Oslo. Dette betyr at selskapet ligger i arbeidsgiveravgiftssone I, jfr Vedtak om fastsetting av avgifter med mer til folketrygden, 2 og 3. Dette betyr at arbeidsgiveravgiftssatsen er 14,1 %. Lønn. Alle typer lønn er grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift, jfr folketrygdl Arbeidsgiveravgift på lønn: kr * 14,1 % = kr *Arbeidsgiveravgift på påløpte feriepenger i X8: kr * 14,1 % = kr *Arbeidsgiveravgift på påløpt resultatbonus i X8: kr * 14,1 % = kr Sum arbeidsgiveravgiftskostnad på lønn og feriepenger i X8 kr *Dette er kostnaden for X8. Den faktiske betalte arbeidsgiveravgiften i X8 beregnes på fordel som skal tidfestes for den ansatte i X8. Privat bruk av arbeidsgivers bil. Skattepliktig fordel er grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift, jfr folketrygdl Arbeidsgiveravgift for X8: Kr * 14,1 % = kr Anvendelse av opsjoner i arbeidsforhold. Fordel ved opsjoner i arbeidsforhold er grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift, jfr folketrygdl Arbeidsgiveravgift: kr * 14,1 % = kr Skattemessige konsekvenser. Lønn. Resultatbonus er en godtgjøring for arbeidsinnsats og er dermed en lønnskostnad for arbeidsgiveren. Lønnskostnader inkludert ansattes opparbeidede feriepenger er skattemessig fradragsberettigede kostnader for arbeidsgiver, jfr sktl Lønnskostnader og opparbeidede feriepenger tidfestes i henhold til realisasjonsprinsippet, det vil si i det inntektsår kostnaden pådras, jfr sktl Kostnad for lønn, feriepenger og resultatbonus i X8 blir: Tekst: Kr. Bruttolønn Feriepenger Resultatbonus = Sum Kr I tillegg fradragsføres årets arbeidsgiveravgiftskostnad vedrørende lønnen, kr

329 Privat bruk av arbeidsgivers bil. Alle faktiske drifts- og vedlikeholdskostnader som pådras for bilene i X8, er fradragsberettigede kostnader. Kostnader vedrørende personbiler i X8: Gammel bil Ny bil Driftskostnader Vedlikeholdskostnader Årsavgift Forsikring Sum Installering av motor- og kupevarmer kan ikke kostnadsføres direkte (er påkostning og må tillegges avskrivningssaldoen, jfr sktl ). I tillegg fradragsføres årets arbeidsgiveravgiftskostnad, kr , vedrørende fordel privat bruk av arbeidsgivers bil. Opsjoner og aksjer. Når Per Persen innløser opsjonen, vil innløsningsprisen hans bli bokført som aksjekapital, ev. fordelt med en andel til overkurs (dette forutsetter at innløsningsprisen pr. aksje overstiger pålydende pr. aksje i selskapet). Imidlertid utsteder selskapet nye aksjer mot innbetaling av et beløp som er lavere enn virkelig verdi. Dette medfører at aksjene i selskapet før kapitalutvidelsen blir mindre verdt, men innebærer ikke en kostnad for selskapet. Det vises for øvrig til Utv. 1999/716 (FIN). Arbeidsgiveravgift på grunn av fordel for ansatt ved utøvelse av opsjonen, kr , kostnadsføres. Oppgave 3 (25 %) Moment 1: Generelt om avgiftsplikten Norhus AS er en entreprenørbedrift og påtar seg alle type byggeoppdrag. Byggearbeid inklusive tømrerarbeid er avgiftspliktig omsetning etter 3-1(1). Ordinær avgiftssats på 25 %, jf. 5-1 og merverdiavgiftsvedtaket 2. Salg og utleie av boliger er utenfor mva-lovens virkeområde etter 3-11(1). Det er ikke anledning til frivillig registrering av virksomheten med salg og utleie av boliger etter 2-3. En forutsetning for frivillig registrering av utleid areal er at brukeren hadde hatt fradragsrett for inngående avgift dersom brukeren selv hadde eid arealet 2-3(1)a. Norhus AS utøver dermed virksomhet både innenfor og utenfor merverdiavgiftslovens virkeområde. For felles driftskostnader gis det forholdsmessig fradrag for inngående avgift etter 8-2. Fordelingen kan beregnes etter forholdet mellom omsetning innenfor og utenfor loven, F Fradragsberettiget andel kan beregnes som: 9

330 Omsetning innenfor loven Salgsinntekt byggearbeid Omsetning utenfor loven Salg av boliger Leieinntekt boliger Omsetning innenfor loven % = = 80 % Samlet omsetning Moment 2: Diverse inngående fakturaer a) Materialer er varer og er avgiftspliktig varesalg 3-1(1), jf. 1-3(1). Ordinær avgiftssats på 25 %, 5-1. Materialene er anskaffet til bruk i entreprenørvirksomheten. Full fradrag for inngående merverdiavgift etter 8-1 med kroner (= %). b) Elektrisk kraft er avgiftspliktig varesalg etter 3-1(1), jf. 1-3(1)b. Virksomheten ligger i Sør-Norge, slik at det skal brukes ordinær avgiftssats på 25 %, 5-1 jf. 6-5 om fritak i enkelte områder av Nord-Norge. Elektrisk kraft gjelder i sin helhet den avgiftspliktige entreprenørvirksomheten. Fullt fradrag for inngående merverdiavgift etter 8-1 på kroner (= %). c) Vederlag for vann levert fra vannverk er avgiftspliktig varesalg etter 3-1(1), jf. 1-3(1)b. Vannavgiften gjelder hele virksomheten. Forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift etter 8-2 jf. F på 800 kroner (= % 80 %). d) Forsikringspremie er unntatt fra avgift etter 3-6,a (utenfor lovens virkeområde), slik at det ikke blir noen avgiftsbehandling i tilknytning til forsikringspremien. Moment 3: Anskaffelse av diverse datautstyr inklusive salg av gammelt utstyr a) Et datasystem er en vare, mens opplæring i bruk av utstyret er en tjeneste. Begge ytelsene er avgiftspliktig ved salg etter 3-1(1). Ordinær avgiftsats på 25 %, 5-1. Datasystemet er til bruk i hele virksomheten, slik at utgiftene er til bruk innenfor og utenfor avgiftsområdet. Norhus AS får forholdsmessig fradrag for inngående avgift etter 8-2 med kroner (= % 80 %). b) Salg av datautstyr er avgiftspliktig varesalg etter 3-1(1). Fradragsberettiget berettiget inngående avgift for Norhus AS etter 8-2 er kroner (= % 80 %). Salg av gammelt (brukt) datautstyr er avgiftspliktig varesalg. Ved salg til underpris (gavesalg) skal det beregnes uttaksmerverdiavgift etter 3-23,d. Som hovedregel skal utgående avgift beregnes etter omsetningsverdien ( 4-9). I samsvar med etablert praksis kan den prisen de ansatte faktisk betaler legges til grunn for avgiftsberegningen, dersom rabatten er rimelig (MVA-kommentaren 2005 side 343). Under forutsetning av at rabatten er rimelig blir utgående avgift på 200 kroner (= %) per PC, til sammen kroner (= ). Alternativt beregnes avgiften av omsetningsverdien, til sammen kroner (= % 10) inkludert uttaksavgift på 500 kroner (= % 10). Bestemmelsen i 3-19 om fritak for å beregne utgående merverdiavgift gjelder kun i de tilfeller at det ikke har vært noen fradragsrett ved anskaffelse av varen (MVA-håndboken 2007 side 320). Det skal derfor beregnes merverdiavgift av hele vederlaget, selv om kjøper bare har fått delvis fradrag for merverdiavgift ved kjøpet. 10

331 Moment 4: Skade forvoldt av selskapets varebil En håndverkertjeneste inklusive forbruk av materialer er avgiftspliktig omsetning etter 3-1(1). Ordinær avgiftssats på 25 %, 5-1. Skaden (uhellet) har skjedd ved utøvelse av næring (byggeoppdrag). Norhus AS får fullt fradrag for inngående merverdiavgift etter 8-1 på kroner (= %). Det avgjørende for fradragsretten for merverdiavgift er at utbedringen av skaden er relevant for en virksomhet innenfor avgiftsområdet. Det har i utgangspunktet ikke betydning for fradragsretten at skaden gjelder en boligeiendom. Løsningen ville blitt en annen dersom skaden gjaldt egen boligeiendom, og ikke som i dette tilfellet, en skade på annen manns eiendom. Moment 5: Service på firmabil Service på en bil inklusive forbruk av materiell er avgiftspliktig omsetning etter 3-1(1). Ordinær avgiftssats på 25 %. Utgående avgift på regningen fra verkstedet er på kroner (= %). Utgiften gjelder drift av personbil. Norhus AS får ikke fradrag for inngående merverdiavgift etter 8-4(1). Moment 6: Oppussing av bedriftshytte Det gis ikke fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester som skal dekke boligbehov eller andre velferdsformål for ansatte ( 8-3(1)g). Når Norhus AS utfører oppussingsarbeid på egen bedriftshytte skal det beregnes uttaksmerverdiavgift av omsetningsverdien ( 3-23,b og 4-9). Uttaksmerverdiavgift blir på kroner (= %). Salg av møbler av avgiftspliktig varesalg etter 3-1(1). Ordinær avgiftssats på 25 %. Utgående avgift ved salg fra Ikea er på kroner (= %). Beløpet er ikke fradragsberettiget for Norhus AS, slik at utgiftene ved kjøp av møblene blir på kroner. Moment 7: Dugnad for et idrettslag Per Andersen er ansatt i Norhus AS. Ved vurdering av merverdiavgift på uttak av tjenester må det skilles mellom tjenester som ytes på vegne av seg selv (som privatperson) eller på vegne av arbeidsgiver (som er den næringsdrivende). Per Andersen kan derfor uten problem arbeide gratis for et idrettslag uten at det skal beregnes uttaksmerverdiavgift. Uttaksmerverdiavgift er kun aktuelt i den grad det benyttes avanserte maskiner, arbeidet utføres i selskapets lokaler eller lignende, slik at tjenesten framstår som en gave fra selskapet (den næringsdrivende) til mottakeren (idrettslaget), 3-23,d. Moment 8: Oppføring av boliger for salg (egenregi arbeid på bygg) Tomt er fast eiendom. Omsetning av tomt er derfor utenfor lovens virkeområde etter Ved kjøp av tomt påløper det derfor ikke inngående merverdiavgift. På tomten skal Norhus AS oppføre boliger for salg. Salg av de ferdige boligene inklusive tomta er unntatt fra avgiftsplikt etter 3-11 (utenfor lovens virkeområde). a) Kjøp av elektrikertjenester Elektrikertjenester er avgiftspliktig omsetning etter 3-1(1), ordinær avgiftsats på 25 %, 5-1. Inngående merverdiavgift ved kjøp av elektrikertjenester fra Elektroservice AS er på kroner per bolig (= %). Elektrikertjenesten gjelder virksomhet 11

332 utenfor loven. Kjøperen Norhus AS får dermed ikke fradrag for inngående merverdiavgift. Betalt merverdiavgift øker dermed kostprisen for boligen. b) Eget arbeid ved oppføring av bygg. Norhus AS driver avgiftspliktig virksomhet. Ved kjøp av materialer til entreprenørvirksomheten gis det fradrag for inngående avgift etter 8-1. Det skal ikke beregnes forholdsmessig fradrag etter 8-2 ved kjøp av varer som virksomheten omsetter til andre ( 8-5). Ved eget arbeid ved oppføring av bygg (bolig) beregnet for salg skal det beregnes merverdiavgift ved uttak etter Merverdiavgift skal beregnes av omsetningsverdien av de varer og tjenester som faller inn under avgiftsområdet ( 4-9). Merverdiavgift ved eget uttak blir dermed på kroner (= %). Merverdiavgift ved uttak regnes som utgående avgift, skal innbetales til avgiftsmyndighetene, og øker kostprisen for en bolig. Kostprisen for en bolig inklusive tomt blir på: Kjøp av tomt per bolig (= /5) Elektrikerarbeid inklusive merverdiavgift (= ) Utgifter til materialer og eget arbeid Uttaksmerverdiavgift av eget arbeid og materialer = Kostpris per bolig inklusive tomt

333 Osl30 ajour v15 Revisoreksamen i skatterett våren 2009 Oppgave 1 Spm. 1 Skattemessig tap på fordringer i X8 og skattemessig verdi på kundefordringer pr X8. Det er oppgitt at aksjonærene ønsker lavest mulig alminnelig inntekt. Dette tilsier at man foretar maksimal skattemessig avsetning for usikre fordringer pr X8, jfr. skatteloven (heretter kalt sktl.) Årets skattemessige tap på fordringer beregnes ved å ta utgangspunkt i konstaterte tap, jfr. sktl , tillegge skattemessig avsetning tap på usikre fordringer pr X8 og redusere for skattemessig tap på usikre fordringer pr X7, jfr. sktl og Finansdepartementets forskrift til skatteloven (heretter kalt F-FIN) Pålydende kundefordringer pr X8: Kr kr = kr Skattemessig avsetning pr X8: Kr kr * 4 * kr = kr Kr kr Skattemessig tap på kundefordringer i X8: Tekst: Lovhenvisn. Kr. Sum konstaterte tap i X8 Sktl Skattemessig avsetning pr X8 Sktl c Skattemessig avsetning pr X7. Sktl e = Skattemessig tap på kundefordringer i X Skattemessig verdi kundefordringer pr X8: Tekst: Lovhenvisn. Kr. Pålydende kundefordringer pr X8 Sktl Skattemessig avsetning pr X8 Sktl = Skattemessig verdi kundefordringer pr X Spm. 2 Skattemessige avskrivninger og resultatføring av gevinst- og tapskonto. Ut fra ønsket om lavest mulig alminnelig inntekt, velges maksimale avskrivningssatser ved beregning av skattemessige avskrivninger, jfr. sktl å føre salgssummer til fradrag på saldo ved realisasjon av varige driftsmidler, jfr. avskrivningsgruppe A og C, jfr. sktl og å inntektsføre 20 % av gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto, jfr. sktl

334 Avskrivninger Kontormaskiner, avskrivningsgruppe a, jfr. sktl a. Det er solgt en kopimaskin for kr Siden den kopimaskinen ble tilført avskrivingssaldoen når den ble kjøpt, må salgssummen føres til fradrag når samme maskinen selges, jfr. sktl Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X8. Sktl Kjøp i X8 Sktl Realisasjon i X8: Realisasjonsvederlag Sktl = Avskrivningsgrunnlag pr X8. Sktl Avskrivning, 30 % Sktl = Saldo pr X Varebiler, avskrivningsgruppe c, jfr. sktl c. Realisasjonsvederlag føres til fradrag på avskrivningssaldoen, jfr sktl Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X8. Sktl Kjøp i X8 Sktl Realisasjon i X8: Realisasjonsvederlag Sktl = Negativ saldo pr X8. Sktl Inntektsføring, 20 % Sktl = Negativ saldo pr X Personbiler, maskiner og inventar, avskrivningsgruppe d jfr. sktl d. Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X8. Sktl Kjøp i X8 Sktl Realisasjon i X8: Realisasjonsvederlag Sktl = Avskrivningsgrunnlag pr X8. Sktl Avskrivning, 20 % Sktl = Saldo pr X Produksjons-, lager- og administrasjonsbygg, Hjorteveien 20. Det er opplyst at ulike deler av bygget anvendes til forskjellig formål noe som gjør at det faller inn under forskjellige avskrivningsgrupper, jfr. sktl Siden bygget ikke er seksjonert, er det et kombinert bygg, jfr. sktl Leieverdiene vedrørende de delene av bygget som faller inn under avskrivingsgruppe h er høyere enn leieverdien som faller inn under avskrivningsgruppe i. Dette gjør at hele bygget skal avskrives i avskrivningsgruppe h, jfr sktl og h. Kostnader vedrørende utvidelsen er påkostning og må føres inn på saldo, jfr sktl Utskifting av vinduer, har regnskapsmessig blitt behandlet som vedlikehold. Det er derfor rimelig å forutsette at de nye vinduene ikke har høyere nivå på standarden enn tidligere innsatte vinduer. Dette tilsier at det også skattemessig er vedlikehold og kostnaden kostnadsføres i sin helhet i det året kostnaden har oppstått. 2

335 Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X8. Sktl Kjøp/påkostning i X8 Sktl Realisasjon i X8: Realisasjonsvederlag Sktl = Avskrivningsgrunnlag pr X8. Sktl Avskrivning, 4 % Sktl = Saldo pr X Produksjons-, lager- og administrasjonsbygg, Hjorteveien 20, fast teknisk installasjon. Fra og med inntektsåret 2009 er det innført en egen avskrivningsgruppe j, fast teknisk installasjon, for hver bygning en næringsvirksomhet eier, jfr sktl j. Det skal være en saldo pr. bygg, jfr sktl Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X8. Sktl Kjøp/påkostning i X8 Sktl Realisasjon i X8: Realisasjonsvederlag Sktl = Avskrivningsgrunnlag pr X8. Sktl Avskrivning, 10 % Sktl = Saldo pr X Gevinst- og tapskonto: Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig gevinstsaldo pr X8. Sktl og Gevinster i X8 Sktl Tap i X8 Sktl = Saldo pr X8. Sktl Årets inntektsføring, 20 % Sktl = Saldo pr X Spm. 3 Nødvendige beregninger og utregning av alminnelig inntekt og betalbar skatt Spørsmålsstillingen er generell og oppgaven kan løses på to forskjellige måter. Utregning av alminnelig inntekt er derfor vist på to måter. Begge måtene bør godtas som fullverdige løsninger selv om kun en av måtene anvendes i praksis. Beregning av alminnelig inntekt ved bruk av endring midlertidige forskjeller og permanente forskjeller Denne utregningen tar utgangspunkt i ordinært resultat før skattekostnad, deretter hensyntas endring midlertidige og permanente forskjeller, dvs. samme fremgangsmåte som anvendes i praksis. 3

336 Beregninger for å fastslå endring i midlertidige forskjeller og sum permanente forskjeller: Varelager Skattemessige verdier på varebeholdningen må legges til grunn ved beregning av alminnelig inntekt, jfr. sktl Kundefordringer Ut over beregninger gjort under spm. 1, må en beregne skattemessig verdi på kundefordringer pr X7: Tekst: Lovhenvisn Kr. Pålydende kundefordringer pr X7. Sktl Skattemessig avsetning på fordringer pr X7. Sktl = Skattemessig verdi kundefordringer pr X Anleggskontrakt (tilvirkningskontrakt). Skattemessig skal man ikke ta til inntekt noen del av fortjenesten før det inntektsår anleggskontrakten er avsluttet, jfr. sktl Skattemessige kostnad vedr. anleggskontrakter er vareforbruk og lønnskostnader, jfr sktl jfr. 2. ledd. Det betyr at skattemessig fortjeneste som er resultatført i X8, må tilbakeføres. Skattemessig fortjeneste er kr kr = kr Skattemessig verdi på anleggskontrakten pr X8 er kr Varige driftsmidler. Ut over de beregninger gjort under spm. 2, må en beregne følgende: Regnskapsmessig verdi, varige driftsmidler pr X8: Tekst: Kr. Tomter og bygninger Biler, inventar og maskiner Kontormaskiner = Sum Skattemessig verdi, varige driftsmidler, inkl. tomter, pr X8: Tekst: Kr. Kontormaskiner Varebiler Personbiler, maskiner, inventar og utstyr Produksjons-, lager- og administrasjonsbygg, Hjorteveien Produksjons- og lager- og admbygg, Hjorteveien 20, fast teknisk installasjon Tomt, produksjons-, lager- og administrasjonsbygg, Hjorteveien = Sum Garanti solgte produkter. Garantiavsetning vedrørende solgte produkter, er en skjønnsmessig avsetning for en forventet fremtidig utbetaling i form av garantiarbeid, bruk av reservedeler osv. Dette er en avsetning i henhold til god regnskapsskikk. Skattemessig er det ikke fradragsrett for slike kostnader før de er ubetinget pådratt, jfr. sktl Kostnaden er dermed ikke skattemessig fradragsberettiget i X8. 4

337 Permanente forskjeller: Lønn og arbeidsgiverforeningskontingent. Det er oppgitt at det er kostnadsført kr i arbeidsgiverforeningskontingent for X8. Skattemessig fradragsberettiget beløp er maksimalt 2 promille (0,2 %) av samlet brutto lønn, jfr sktl Man skal beregne beløpet ut fra brutto lønnsutbetaling fra året før inntektsåret. Skattemessig fradragsberettiget beløp: Kr * 0,2 % = kr Skattemessig ikke-fradragsberettiget beløp, som blir permanent forskjell: Tekst: Kr. Kostnadsført beløp i regnskapet Skattemessig fradragsberettiget beløp = Permanent forskjell: Ikke fradragsberettiget beløp Gave. Det er opplyst at det er ytet en gave til det lokale historielaget på kr Rene gaver er ikke fradragsberettiget etter sktl Siden gaven er til et lokalt historielag, vil den heller ikke være fradragsberettiget etter sktl Representasjonskostnader. Representasjonskostnader, hvor det er servert kaffe og konjakk etter maten, kr , er ikke skattemessig fradragsberettigede, jfr. sktl og Skattedirektoratets forskrift til skatteloven (heretter kalt F-SKD) Det gjelder også for utgifter til maten. Denne kostnaden blir dermed en permanent forskjell. Representasjonskostnader, enkel bevertning uten alkohol i selskapets lokaler, kr. 200 pr. person, totalt kr , er skattemessig fradragsberettiget, jfr. sktl 6-21 og F-SKD og forskrift om taksering Denne kostnaden medfører dermed ingen permanent forskjell. Utbytte og tap ved realisasjon av aksjer. Utbytte inntektsføres ikke i sin helhet skattemessig, og tap ved realisasjon av aksjer har ikke lenger noen skattemessig effekt, jfr. sktl (Fritaksmodellen). Fra 2012 skal 3 % av utbyttet inntektsføres, gevinster og tap ved realisasjon av aksjer inngår ikke lenger i grunnlaget for inntektsføring, jfr sktl Sum permanente forskjeller: Tekst: Kr. + Gave, ikke fradragsberettiget Representasjonskostnader, ikke fradragsberettiget Kontingent, ikke fradragsberettiget Utbytte % av utbytte x0, Tap ved realisasjon av aksjer, ikke fradragsberettiget = Sum permanente forskjeller, tillegg i alminnelig inntekt

338 Beregning av midlertidige forskjeller og endring av midlertidige forskjeller: Tekst: X X8. Endring Varelager: Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell = Kundefordringer: Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell = Anleggskontrakt (tilvirkningskontrakt): Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell = Varige driftsmidler: Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell = Gevinst- og tapskonto: Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell = Garantiavsetning solgte produkter: Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi 0 0 = Midlertidig forskjell = Sum Beregning av alminnelig inntekt: Tekst: Kr. Ordinært resultat før skattekostnad /- Endring i midlertidige forskjeller Permanente forskjeller: = Alminnelig inntekt Betalbar skatt, 27 % av kr Beregning av alminnelig inntekt ved direkte utregning. Beregning av alminnelig inntekt ved oppstilling av skattemessige inntekter, jfr. sktl. kap. 5, redusert med skattemessige kostnader, jfr. sktl. kap. 6 og tidfesting etter sktl

339 Skattepliktige salgsinntekter Tekst: Kr. Regnskapsmessige salgsinntekter Anleggskontrakt, salgsinntekt = Skattemessige salgsinntekter Skattemessig varekostnad Tekst: Kr. Regnskapsmessig vareforbruk Regnskapsmessig varebeholdning pr X Regnskapsmessig varebeholdning pr X = Varekjøp Skattemessig varebeholdning pr X Skattemessig varebeholdning pr X = Skattemessig vareforbruk før korreksjon for anleggskontraktskostnader Anleggskontrakt, varekostnad = Skattemessig vareforbruk etter korreksjon for anleggskontraktskostnader Skattemessige lønnskostnader Tekst: Kr. Regnskapsmessige lønnskostnader Anleggskontrakt, lønnskostnader Ikke fradragsberettiget arbeidsgiverforeningskontingent = Skattemessige lønnskostnader Skattemessige avskrivninger Tekst: Kr. Kontormaskiner Personbiler, maskiner, inventar og utstyr Produksjons-, lager- og administrasjonsbygg, Hjorteveien Produksjons-, lager- og admbygg, Hjorteveien 20, fast teknisk installasjon = Sum Skattemessig fradragsberettigede andre driftskostnader Tekst: Kr. Andre driftskostnader fra resultatregnskapet Ikke fradragsberettiget gave Ikke fradragsberettiget representasjon Økning i garantiavsetning solgte produkter Økning i regnskapsmessig avsetning tap på fordringer: Kr kr = Økning i skattemessig avsetning tap på fordringer: Kr kr = = Skattemessige andre driftskostnader

340 Utregning av alminnelig inntekt Tekst: Kr. Skattemessige salgsinntekter Inntektsføring fra gevinst- og tapskonto Inntektsføring av negativ saldo, gr. C = Skattemessige driftsinntekter Skattemessige varekostnader Skattemessige lønnskostnader Skattemessige avskrivninger Skattemessige andre driftskostnader = Skattemessig driftsresultat Utbytte 3% av kr Renteinntekter Rentekostnader = Alminnelig inntekt Betalbar skatt, 27 % av kr Oppgave 2 Spm. 1 Arveavgift Spørsmålet utgår som følge av at regler om arveavgift er opphevet fra Ang. aksjer Skattemessig inngangsverdi Jan trer inn i morens inngangsverdi på aksjene, kr 205 pr stk for aksjer kjøpt i X7 og kr 192,50 pr stk for aksjer kjøpt i X8, etter reglene i sktl Jan har overtatt følgende fremførbar skjerming fra sin mor: Skjerming fra x7 For x7 fikk Jenny Jansen skjerming etter sktl på 205 kroner x 4,6 % = 9,43 kroner pr aksje for sine 600 aksjer kjøpt x7. Beløpet benyttes ikke og kan fremføres etter første ledd fjerde punktum. Skjerming fra x8 Aksjer kjøpt i x7 (kroner) Utbytte 15,00 Skjerming for x7: 9,43 Skjerming for x8: ( ,43) x 5,2 % 11,15 Skjerming til fremføring pr. aksje 5,58 Aksjer kjøpt i x8 (kroner) Utbytte 15,00 Skjerming for x8: (192,5) x 5,2 % 10,01 Skattepliktig utbytte pr. aksje 4,99 8

341 Spm. 2 Inngangsverdien på de arvede eiendelene Inngangsverdien på eiendelene vil være Jenny Jensens inngangsverdier (kontinuitet), med unntak av bolighuset dersom Jenny kunne solgt dette skattefritt selv. Hvis mor har oppfylt bo og eiertid, kan inngangsverdien på bolighuset oppreguleres til markedsverdi på arvetidspunktet, kr , jf. sktl For aksjene vil inngangsverdien bli lik morens inngangsverdi, på kroner, jf. sktl Spm. 3 Gevinst/tap ved salg av aksjene Aksjene som selges er 600 aksjer kjøpt i X7 og 200 aksjer kjøpt i X8, jf. sktl Beregning av gevinst/tap ved realisasjon 600 aksjer kjøpt i X7 (kroner) Salgssum 290 x Inngangsverdi 205 x Ubenyttet skjerming 5,58 x Gevinst aksjer kjøpt i X8 (kroner) Salgssum 290 x Inngangsverdi 192,50 x Gevinst Samlet gevinst for Jan blir kroner kroner = kroner Spm. 4 Selskapets inngangsverdi på de gjenværende arvede eiendelene, gjeld og gevinst- og tapskonto Ved omdannelse etter sktl med tilhørende forskriftsbestemmelser i F-FIN flg., skal selskapet overta enkeltpersonforetakets skattemessige inngangsverdier og andre skatteposisjoner, se sktl (2). Selskapet stiftes X9. Selskapet skal da fra og med 1. januar X9 lignes på de vilkår som fremgår av F-FIN Hvilke eiendeler som kan/skal overføres ved en omdannelse fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap fremgår av F-FIN Gjeld og eiendeler knyttet til virksomheten kan overføres, jf. F-FIN (1). Boligen kan imidlertid ikke overføres jf (5). Finansaktiva kan fritt overføres etter F-FIN (4), slik at det private bankinnskuddet kan overføres. (kroner) Næringstomten Driftsbygningen Maskiner og inventar Varebeholdning Kundefordringer Aksjer (200 stk. x 192,50 kroner) Bankinnskudd ( kroner kroner) Diverse kortsiktig gjeld Gevinst- og tapskonto Netto skattemessig verdi

342 Spm. 5 Inngangsverdien på Jan Jansens aksjer i det nystiftede selskapet Samlet inngangsverdi på aksjene blir kroner, jf. F-FIN (4). Oppgave 3 Spm. 1 Alminnelig inntekt for Janne Jonsen (Kroner) (Kroner) Salgsinntekter, jf. sktl Varekostnader, jf. sktl. 6-1 jf (2) Lønn/sosiale kostnader, jf. sktl Avskrivninger, jf. sktl. 6-10, jf flg Andre driftskostnader, jf. sktl Tap på kundefordringer, jf. sktl. 6-2, jf (4) Renteinntekter fra bankinnskudd, jf. sktl Renteinntekter fra kunder, jf. sktl Rentekostnader, kassakreditt, jf. sktl Rentekostnader langsiktig bankgjeld, jf. sktl Inntekt fra enkeltpersonforetaket (Kroner) Styrehonorar, jf. sktl b Renteinntekter, jf. sktl. 5-20(1)b Minstefradrag, jf. sktl : 43 % x Øvrig inntekt Alminnelig inntekt Spm. 2 Janne Jonsens personinntekt Det skal beregnes personinntekt for eieren av enkeltpersonforetak, jfr. sktl (Foretaksmodellen). Ved beregning av personinntekt i enkeltpersonforetak tas det utgangspunkt i alminnelig inntekt i virksomheten, jf. sktl (1). Deretter foretas visse justeringer for kapitalkostnader og kapitaltap, samt for kapitalinntekter og kapitalgevinster, jf. sktl (2) og (3). Skjermingsfradrag skal trekkes fra, jf. sktl (3) c. Skjermingsfradraget beregnes etter reglene i 12-12, og består av et skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente. De fleste av virksomhetens eiendeler skal tilordnes skjermingsgrunnlaget, jf. sktl (2) a. Bedriftshytta skal imidlertid ikke tilordnes, jf. sktl (2) b. Til fradrag kommer gjeld til finansinstitusjoner, leverandørgjeld og forskudd fra kunder, jf. sktl (2) c og d. Skjermingsgrunnlaget skal fastsettes til middelverdien av inngående og utgående verdier. Skattemessig verdi legges som hovedregel til grunn for verdsettelsen, jf. sktl (2) e. 10

343 Beregning av skjermingsgrunnlaget ( (2)) (kroner): X X9 Middelverdi Bedriftshytte 0 0 Diverse driftsmidler Varelager Kundefordringer Leverandørgjeld Forskudd fra kunder Skjermingsgrunnlag før bankgjeld Gjennomsnittlig skjermingsfradrag før bankgjeld ( ) = Middelverdi kassakreditt ( )/ Gjennomsnittlig skjermingsfradrag før langsiktig bankgjeld Middelverdi, bankgjeld ( )/2 = , maks Skjermingsfradrag 0 Gjeld som overstiger skjermingsgrunnlaget er ( =) Renter på denne gjelden må tillegges i beregningen av personinntekt, jfr. sktl For å få lavest mulig personinntekt, kan skattyter velge å redusere skjermingsgrunnlaget med den gjelden som har høyest lånerente inntil skjermingsgrunnlaget blir redusert ned til kr. 0. Rentebeløp som skal tillegges beregningen av personinntekt, blir da rentekostnadene på gjeld med lavest lånerente. Kassakreditten har en gjennomsnittlig rente på 7 500/ = 10 %. Den langsiktige gjelden har gjennomsnittlig rente på / = 4 %. For å få minst mulig personinntekt må Janne Jonsen trekke fra hele kassekredittgjelda og deretter en andel av langsiktig bankgjeld. Rente på andel av langsiktig bankgjeld som ikke kan fratrekkes i skjermingsgrunnlaget, tillegges beregningen av personinntekt. Rentekostnad som tillegges blir kroner x 4 % = kroner. Beregning av personinntekt fra virksomheten ( 12-11) (kroner): Alminnelig inntekt fra virksomheten Rentekostnader Renteinntekter = Korrigert næringsinntekt Skjermingsfradrag 0 = Beregnet personinntekt I tillegg er styrehonoraret personinntekt, jf. sktl a jf b. Samlet personinntekt blir dermed ( =) kroner Spm. 3 Bruttoskatt på personinntekten Personinntekt er grunnlag for bruttobeskatning, det vil si trygdeavgift og toppskatt. Trygdeavgiften er 11,4 % på beregnet personinntekt fra næring og 8,2 % på styrehonoraret, jf. ftrl (2) og vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden 7 og 8. Toppskatt skal beregnes til 9 % av personinntekt over kroner, jf. Stortingets skattevedtak

344 Trygdeavgift Beregnet personinntekt ( x 11,4 %) Styrehonorar ( x 8,2 %) Toppskatt ( ) x 9 % 0 Samlet skatt på personinntekt Oppgave 4 Del 1 Moment 1: Generelt om avgiftsplikten Ola Sag driver en entreprenørbedrift og påtar seg alle type byggeoppdrag. Byggearbeid inklusive tømrerarbeid er avgiftspliktig omsetning etter 3-1(1). Ordinær avgiftssats på 25 %, jf mval 5-1 og merverdiavgiftsvedtaket for 2. Utleie av fast eiendom er utenfor lovens virkeområde ( 3-11(1)). Forsikring er utenfor loven ( 3-6,a) slik at det ikke er anledning til frivillig registrering av utleievirksomheten etter 2-3. Ola Sag utøver dermed virksomhet både innenfor og utenfor merverdiavgiftslovens virkeområde. Omsetning innenfor lovens virkeområde Salgsinntekt byggearbeid Omsetning utenfor lovens virkeområde Leieinntekt lokaler Omsetning innenfor loven % = Samlet omsetning = 96 % kroner kroner kroner Virksomheten utenfor lovens virkeområde er mindre enn 5 % og regnes som ubetydelig etter merverdiavgiftsloven. Ola Sag får dermed fullt fradrag for inngående avgift på felleskostnader (mval 8-2(4)). Moment 2: Diverse inngående fakturaer a) Reklamemateriell (trykksaker) er varer og er avgiftspliktig varesalg etter 3-1(1), jf 1-3(1)b. Ordinær avgiftssats på 25 %. Reklamemateriellet gjelder hele virksomheten. Full fradrag for inngående merverdiavgift med kroner (= %), jf 8-1 og 8-2(4). b) En sag regnes som en vare og er avgiftspliktig varesalg etter 3-1(1), jf 1-3(1)b. Ordinær avgiftssats på 25 %. Sagen er til bruk i byggevirksomheten. Full fradrag for inngående merverdiavgift etter 8-1 med kroner (= %). c) Salg av en ovn er avgiftspliktig varesalg etter 3-1(1), jf 1-3(1)b. Ordinær avgiftssats med 25 %. Utgående avgift for selger med kroner (= %). Ovnene er til bruk i utleiedelen (utenfor lovens virkeområde), slik at det ikke gis fradrag for inngående merverdiavgift. Kostprisen for ovnene blir dermed kroner (= ,25). Moment 3. Servering og leie av selskapslokaler 12

345 Utleie av selskapslokaler i forbindelse med konferanser er avgiftspliktig tjeneste etter 3-1(1), jf. 3-11(2)a og 5-5(2). Redusert avgiftssats på 8 %, jf. avgiftsvedtaket 4c. Utgående avgift på 360 kroner (= %) slik at brutto leieutgift blir kroner (= ,08). Inngående merverdiavgift på leie av lokale uten servering, er fradragsberettiget, jfr 8-1. Når det er leie av selskapslokale med servering fra annet selskap, vil det ut fra 8-3(1)b kunne argumenteres for at inngående merverdiavgift på leie av selskapslokale er fradragsberettiget eller ikke er fradragsberettiget. Anses møtet som representasjon, er det ikke fradragsrett, 8-3(1)e. Ut fra argumentasjon bør begge løsningene godtas. Catering AS leverte mat til konferansen, men stod også for servering av maten og dekking og rydding av bordene. Tjenesten regnes derfor som en serveringstjeneste og skal ha ordinær merverdiavgiftssats på 25 % (avgiftsvedtaket 2 og mval 5-2(1)). Utgående avgift på regningen for serveringen blir kroner (= %) slik at brutto utgiften for serveringen blir kroner (= ,25). Det gis ikke fradrag for inngående avgift på servering i forbindelse med leie av selskapslokaler ( 8-3(1)a). Moment 4. Uttak av varer og tjenester vederlagsfritt til fordel for et idrettslag Ola Sag er innehaver av et enkeltpersonforetak som utfører ulike håndverkertjenester. Vederlagsfritt arbeid for andre av tjenester som omsettes i virksomheten regnes ikke som et uttak når de ytes på veldedig grunnlag ( 6-19(1)). Ved uttak av materialer (varer) gjelder ikke samme fritaket som for tjenester. Ved uttak av materialer skal det beregnes utgående merverdiavgift etter omsetningsverdien ( 3-21 (1) og 4-9(1)). Utgående avgift ved uttak av materialer blir kroner (= %). Del 2 Moment 1: Oppføring av bedriftskantine Utleiedelen av bygningen er ubetydelig (under 5 %) slik at det gis fullt fradrag for inngående avgift for utgifter som både er til bruk innenfor og utenfor lovens virkeområde (mval 8-2(4)). Det har derfor ingen betydning for fradraget for inngående avgift ved oppføring av bedriftskantinen om kantinen bare er for ansatte i håndverkerfirmaet eller for alle som arbeider i bygningen. Bedriftskantinen er til bruk i virksomhet innenfor lovens virkeområde. Som hovedregel gis det ikke fradrag for inngående avgift ved arbeid og drift av fast eiendom som skal dekke fritids-, ferie- eller velferdsbehov ( 8-3(1)g). Avskåret fradragsrett gjelder ikke for oppføring av bedriftskantiner ( 8-3(1)g siste setning). Ola Sag vil derfor som hovedregel ha full fradragsrett for inngående avgift etter 8-1 ved oppføring av kantinen. Kantinen er til bruk i virksomheten innenfor loven slik at det ikke skal beregnes utgående avgift ved uttak av varer fra eget lager, eller av eget arbeid ved oppføring av kantinen. Elektrikertjenester og rørleggertjenester er avgiftspliktig etter 3-1(1). Ordinær avgiftssats på 25 %. Utgående avgift på elektrikertjenestene er kroner (= %) og utgående avgift på rørleggertjenester er kroner (= %). Arkitekttjenester i Norge er avgiftspliktig etter 3-1(1) med ordinær avgiftssats på 25 %. En arkitekttjeneste kan fjernleveres ( 1-3(1)i og 3-30). En næringsdrivende skal derfor beregne inngående avgift ved kjøp av arkitekttjenester i utlandet. Avgiftsgrunnlaget omregnes til norske kroner ut fra kursen på leveringstidspunktet ( 4-12(2)). Inngående avgift ved kjøp av arkitekttjenester i utlandet er kroner (= /1,20 25 %). Ved kjøp av elektriker, rørlegger og arkitekttjenester gis det fullt fradrag for inngående avgift etter 8-1 og 8-2(1). Kostpris for kantinen blir: 13

346 Materialer og arbeid (kostpris) Elektrikertjenester Rørleggertjenester Arkitekthonorar kroner kroner kroner kroner kroner Moment 2: Diverse inngående fakturaer som gjelder drift av bedriftskantinen a) Salg av bord og stoler er avgiftspliktig varesalg med en avgiftssats på 25 %, 5-1(1). Det gis fullt fradrag for inngående avgift med kroner (= %) ved innkjøp av løst inventar til kantinen på lik med oppføring av bedriftskantinen etter 8-1, jf. 8-3(1)g siste setn. b) Mat og drikkevarer er næringsmidler og selges med redusert avgiftssats på 15 % (avgiftsvedtaket 3 og mval 5-2). Utgående avgift ved salg av næringsmidler er kroner (= %) slik at brutto utgift blir kroner (= ,15). Det gis ikke fradrag for inngående avgift ved kjøp av næringsmidler til kost for ansatte ( 8-3(1)d). c) Renhold er avgiftspliktig tjeneste etter 3-1(1) med avgiftssats på 25 %. Utgående avgift av renholdstjenesten er 500 kroner (= %) slik at brutto utgift blir kroner (= ,25). Hvis en argumenterer med at renholdet er vedlikehold av kantinen, er det fradrag for inngående merverdiavgift, jfr 8-3(1)g siste setn. Hvis en definerer renholdet som driftskostnad, er det ikke fradrag for inngående avgift (utgifter til drift av en bedriftskantine). Moment 3: Salg av mat i kantinen og fra automat Salg av mat i kantinen dekker kun kostpris slik at driften av kantinen ikke regnes som næring. Salg av varmretter i kantinen er derfor fritatt for merverdiavgift (utenfor lovens virkeområde). Salg av varer fra automat regnes ikke som servering, men som ordinært varesalg. Sjokolade er et næringsmiddel med redusert avgiftssats på 15 %, merverdiavgiftsvedtaket 3 og mval 5-2. Utgående avgift ved salg av sjokoladen blir på 1,50 kroner (= 10 15%) slik at salgsprisen for sjokoladen blir 11,50 kroner (= 10 1,15). 14

347 Osl31 ajour v15 Løsningsforslag, Skatterett revisoreksamen, avholdt 27. november Oppgave 1 Spm. 1 Janne Jansens alminnelige inntekt for X5 (kroner) Salgsinntekter, varer Leieinntekter, forretningsbygg Varekostnad 1) ( ) Lønn og sosiale kostnader 2) ( ) Avskrivninger på driftsmidler 3) ( ) Tap, kundefordringer 4) (45 000) Driftskostnader, Ford Focus 5) (60 000) Tillegg, Ford Focus 5) Fradrag, Toyota Corolla 5) (1 312) Kostnader, elektronisk kommunikasjon 6) (25 608) Andre driftskostnader 7) ( ) Aksjeutbytte 8) Renteinntekter 9) Rentekostnader 10) ( ) Valutagevinst 11) Fastsatt alminnelig inntekt Skjermingsfradrag, utbytte 8) (14 240) Alminnelig inntekt etter skjerming for enkeltpersonforetaket I tillegg får Janne Jansen fradag for gave til Den norske kirke med kr i sin alminnelige inntekt hun har utenfor enkeltpersonforetaket, jfr pkt 7. Vurderinger og beregninger. 1) Varekostnad Varekostnad er fradragsberettiget ved realisasjon av varen. Det gis ikke fradrag for nedskrivning av varebeholdning, jf. sktl (2). Årets varekostnad er dermed: Inngående verdi + årets varekjøp utgående verdi, hvor alle verdier er vurdert til anskaffelseskostnad. Varekostnaden for X5 blir: kr kr kr = kr ) Lønn og sosiale kostnader Det er oppgitt at det er kostnadsført kr i arbeidsgiverforeningskontingent for X5. Skattemessig fradragsberettiget beløp er maksimalt 2 promille (0,2 %) av samlet brutto lønn, jf. sktl Man skal beregne beløpet ut fra brutto lønnsutbetaling fra året før inntektsåret, Lignings-ABC, Stikkord: Kontingenter 5.2 Fradragsbegrensning Skattemessig fradragsberettiget beløp for arbeidsgiverforening blir: Kr x 0,2 % = kr Fradrag for lønn og sosiale kostnader for X5 blir: kr kr kr = kr

348 3) Avskrivninger, sktl flg Kontormaskiner, avskrivningsgruppe a, jfr. sktl (1) a. Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X5 Sktl (2) Kjøp i X5 Sktl (2) Realisasjon i X5: Realisasjonsvederlag Sktl (2) 0 = Avskrivningsgrunnlag pr X5. Sktl Avskrivning, 30 % Sktl = Saldo pr X Varebiler, avskrivningsgruppe c, jfr. sktl 14-41(1) c Etter salget av varebilen er det ingen driftsmidler igjen på saldoen. Saldoene i gruppene a-d og j skal fortsatt avskrives selv om de ikke inneholder driftsmidler (tom positiv saldo). Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X5 Sktl (2) Kjøp i X5 Sktl (2) 0 - Realisasjon i X5: Realisasjonsvederlag Sktl (2) = Avskrivningsgrunnlag pr X5. Sktl Avskriving, 20 % Sktl = Saldo pr X Personbiler, maskiner og inventar, avskrivningsgruppe d jfr. sktl (1) d Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X5 Sktl (2) Kjøp i X5 Sktl (2) Realisasjon i X5: Realisasjonsvederlag Sktl (2) 0 = Avskrivningsgrunnlag pr X5. Sktl Avskrivning, 20 % Sktl % ekstra avskriving på nyanskaffelse x 0,10, sktl 14-43(5) = Saldo pr X Sum avskriving på saldo d: = Eiendommen i Johnsensgt. 27 Det er ikke gitt opplysninger om saldo vedrørende bygget pr X5. Det må derfor beregnes avskrivninger for både inntektsåret X4 og inntektsåret X5. Tomta er ikke avskrivbar idet den ikke utsettes for verdireduksjon pga. slit eller elde, jf. sktl (1). Bygget. Deler av bygget brukes til formål som er avskrivbare, jfr sktl (h) og (i), mens andre deler av bygget brukes til formål som ikke er avskrivbare (utleie av leiligheter). Når bygget ikke er seksjonert, er det et kombinert bygg, jfr sktl (2). Bygget er avskrivbart dersom minst 50 % av bygget, målt etter leieverdi, brukes til avskrivbare formål, jf. sktl (2) og (1) h og i. Sum leieverdi for arealer som brukes til avskrivbare formål er over 50 % av total leieverdi. Bygget er dermed avskrivbart. 2

349 Kombinerte bygg avskrives under ett i en avskrivningsgruppe. Bygget avskrives i den avskrivningsgruppen leieverdien er størst, jfr sktl (2). Utleide leiligheter regnes sammen med forretningslokalene i saldogruppe (i) fordi boligdelen anses å ha minst like lang levetid som forretningslokaler. Egen boligdel skal holdes utenfor vurderingen. Lagerlokalene har leieverdi på kr , og forretningslokalene og de utleide leilighetene har til sammen en leieverdi på kr Bygget avskrives i avskrivningsgruppe (i). Byggets avskrivningsgrunnlag beregnes ved å multiplisere byggets anskaffelseskost med sum utleieverdier av bygget eksklusiv utleieverdi på egen boligdel dividert på total utleieverdi for hele bygget, jf. sktl (3). Avskrivningsgrunnlaget blir: kr * (kr / kr ) = kr Avskrivninger X4: Tekst: Lovhenvisn. Kr. Kostpris Sktl (2) Kjøp/påkostning i X4 Sktl (2) 0 - Realisasjon i X4: Realisasjonsvederlag Sktl (2) 0 = Avskrivningsgrunnlag pr X4. Sktl Avskrivning, 2 % Sktl = Saldo pr X Avskrivninger X5: Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X5 Sktl (2) Kjøp/påkostning i X5 Sktl (2) 0 - Realisasjon i X5: Realisasjonsvederlag Sktl (2) 0 = Avskrivningsgrunnlag pr X5. Sktl Avskrivning, 2 % Sktl = Saldo pr X Fast teknisk installasjon Det er ikke gitt opplysninger om saldo vedrørende fast teknisk installasjon pr X5. Det må derfor foretas avskrivninger for både inntektsåret X4 og inntektsåret X5. Fast teknisk installasjon avskrives på egen saldo, jf. sktl j. Det skal være en saldo pr. bygg, jf. sktl (4). Fast teknisk installasjon vedrørende egen boligdel må skilles ut fra avskrivningssaldoen, jf. sktl (3). Utskilling av fast teknisk installasjon vedr. egen boligdel gjøres her på samme måte som for bygget. Andel av kostpris for fast teknisk installasjon som skal avskrives blir kr * (kr /kr ) = kr Avskrivninger X4: Tekst: Lovhenvisn. Kr. Kostpris Sktl (2) Kjøp/påkostning i X4 Sktl (2) 0 - Realisasjon I X4: Realisasjonsvederlag Sktl (2) 0 = Avskrivningsgrunnlag pr X4. Sktl Avskrivning, 10 % Sktl = Saldo pr X

350 Avskrivninger X5 Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X5 Sktl (2) Kjøp/påkostning i X5 Sktl (2) 0 - Realisasjon i X5: Realisasjonsvederlag Sktl (2) 0 = Avskrivningsgrunnlag pr X5. Sktl Avskrivning, 10 % Sktl = Saldo pr X Sum saldoavskrivninger for X5 Tekst: Kr. Saldogruppe a Saldogruppe c Saldogruppe d Saldogruppe i Saldogruppe j = Sum ) Kundefordringer Årets skattemessige tap på fordringer beregnes ved å ta utgangspunkt i konstaterte tap, jf. sktl. 6-2 (2), tillegge skattemessig nedskrivning tap på usikre fordringer pr X5 og redusere for skattemessig nedskrivning på usikre fordringer pr X4, jf. sktl (4) og F-FIN Nedskrivning etter hovedregelen i 14-5 (4) b og c blir: Kr kr * 4 * kr = kr Kr kr Etter sktl (4) d kan det i ny virksomhet i stedet gis fradrag med to prosent av fordringsmassen ved utløpet av etableringsåret og de to påfølgende årene. Det gir følgende nedskrivning: Kr x 2 % = kr Siden nedskrivning etter sktl (4) d gir det høyeste beløpet, benyttes denne nedskrivningen. Tekst: Lovhenvisn. Kr. Sum konstaterte tap i X5 Sktl. 6-2 (2) Skattemessig avsetning pr X5 Sktl. 14-5(4)c Skattemessig avsetning pr X4 Sktl (4)e = Skattemessig tap på kundefordringer i X ) Privat bruk av næringsbil Når Forden brukes mer enn km i næring anses den å være en yrkesbil og den skal regnskapslignes, jf. Lignings-ABC Bil fradrag for bilkostnader pkt Fradragsførte kostnader for Ford Focus må derfor tilbakeføres for privatbruk etter reglene i sktl

351 Fradragsføring skal skje med et beløp som blir det laveste av beløp beregnet etter reglene i sktl og Beløp beregnet i henhold til sktl. 5-13: Kr x 30 % = kr Summen avkortes på grunn av bruk i 11 av årets 12 måneder, jf. F-FIN : Kr x 11/12 = kr Beløp beregnet i henhold til sktl (2): Driftskostnader kr % saldoavskrivninger beregnet ut fra listepris som ny x 0,17 x 334 dager / 365 dager = kr Sum kr Kr x 0,75 = kr Laveste beløp blir i henhold til beregning etter Sktl Dette beløpet tillegges alminnelig inntekt. Netto effekt på alminnelig inntekt blir en økning på (kr kr = ) kr (Det er effekten før avskrivninger. Medregnet avskrivningene får hun et netto fradrag for kostnader ved personbil.) I tillegg må en kostnadsføre yrkeskjøring med privatbil (Toyotaen) kr. 4,10 pr. km, jfr takseringsreglene Janne Jansen kostnadsfører (kr. 4,10 x 320 km =) kr ) Elektronisk kommunikasjon Fradrag for kostnad til elektronisk kommunikasjon, herunder mobiltelefon, skal reduseres med beløp som faller på privat bruk, jf Reduksjonsbeløpet fastsettes etter sktl (5) og F-FIN flg. Jf. F-FIN settes reduksjonen til kr Samlet fradragsberettiget kostnad for elektronisk kommunikasjon blir dermed (kr kr =) kr ) Andre driftskostnader Det er opplyst at det er ytet en gave til Den norske kirke på kr Rene gaver er ikke fradragsberettiget etter sktl Men gaver til Den norske kirke er fradragsberettiget etter sktl (5). I praksis vil Janne Jansen få fradrag for denne kostnaden i sin alminnelige inntekt utenfor enkeltpersonforetaket (ikke i alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetaket). Løsning av spørsmålet hvor kandidaten har fradragsført kostnaden i alminnelig inntekt for enkeltpersonforetaket bør ikke trekkes vesentlig. Det er opplyst at det også er betalt kontingent til den lokale handelsstandsforeningen. Foreningskontingenter er i utgangspunktet ikke fradragsberettigede kostnader etter sktl Det er heller ingen andre regler som hjemler fradrag for en lokal handelsstandsforening. Kontingenten til den lokale handelsstandsforeningen er dermed ikke fradragsberettiget. Andre driftskostnader i enkeltpersonforetaket blir dermed: (kr kr kr =)

352 8) Aksjeutbytte Aksjeutbytte er skattepliktig etter sktl Ved beregningen av skattepliktig utbytte gis det fradrag for skjerming etter sktl Skjermingen settes til et skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget fastsettes til aksjens inngangsverdi med tillegg av aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år, jf. sktl (2). I tillegg til årets skjermingsfradrag gis det også fradrag for ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år, jf. sktl (1). Skattepliktig utbytte blir: Aksjeutbytte kr Skjermingsbeløp som reduserer skattepliktig utbytte: Skjermingsfradrag for X5:(kr kr ) x 3 % = kr Ubenyttet skjermingsfradrag fra X4 kr = Sum skjermingsbeløp kr kr = Skattepliktig utbytte kr Ved beregning av alminnelig inntekt, skal imidlertid fradragsberettiget skjerming ikke redusere størrelsen alminnelig inntekt, men fratrekkes i fastsatt alminnelig inntekt, jfr ordlyden i sktl Dette bør imidlertid ikke vektlegges noe nevneverdig ved sensuren ut fra at endelig skattegrunnlag reduseres med fastsatt skjermingsbeløp. 9) Renteinntekter Renteinntekter er skattepliktig, jf. sktl. 5-1 og 14-2 (1). 10) Rentekostnader Påløpte rentekostnader er fradragsberettiget, jf. sktl og 14-2 (2). Lånene gjelder Jansens næring, dermed får ikke reglene i sktl anvendelse. 11) Valutalån Gjeld i utenlandsk valuta som forfaller mer enn ett år etter utløpet av det regnskapsåret gjeldsposten er ervervet i (langsiktige valutalån), vurderes etter reglene i sktl 14-5 (5). Årlig påvirkning på alminnelig inntekt er endring i den samlede verdien i norske kroner i løpet av året. Netto urealisert gevinst skal imidlertid bare inntektsføres dersom det tidligere er fradragsført tilsvarende urealisert tap. For beregning av eventuell påvirkning på alminnelig inntekt utarbeides en omvurderingskonto, jf. F-FIN Omvurderingskonto X4: X4: Kr. Urealisert tap vedr. langsiktig gjeld i : (kr kr. 8.00) * = (val.kurs på bal.dag val.kurs på ervervstidspunkt) - Ureal. val.tap vedr. langsiktig gjeld i $: (kr kr. 6.00) * $ = (val.kurs på bal.dag val.kurs på ervervstidspunkt) = Sum urealisert tap pr X4: X3: - Ingen urealisert valutatap eller valutavinning. 0 = Endring i X4; urealisert tap Resultat: kostnadsført i X Saldoen på omvurderingskontoen pr X4 blir

353 Det ble dermed i X4 kostnadsført et urealisert valutatap på kr Omvurderingskonto X5: X5: Kr. Urealisert tap vedr. langsiktig gjeld i : (kr. 8,15 kr. 8,00) * = (val.kurs på bal.dag val.kurs på ervervstidspunkt) - Ureal. val.vinning vedr. langsiktig gjeld i $: (kr. 5,20 kr. 6,00) * $ = (val.kurs på bal.dag val.kurs på ervervstidspunkt) = Netto urealisert vinning pr X5: X4: - Sum urealisert valutatap = Total endring i X5; urealisert vinning (tilbakeføring av urealisert tap i X4 og netto urealisert vinning i X5) Resultat: inntektsføring i X5 (tilbakeføring av urealisert valutatap i X4) Saldoen på omvurderingskontoen pr X5 blir 0 Skattyter er ikke pliktig til å inntektsføre en netto urealisert valutavinning på langsiktig gjeld i utenlandsk valuta, jf. F-FIN 1158, b. Derfor foretas kun en inntektsføring av et beløp tilsvarende urealisert valutatap i X4 på kr , jfr F. 1158, c. Spm. 2 Etter sktbl. 5-6 skal det foretas forskuddstrekk i lønn. Forskuddstrekket gjennomføres ved at arbeidsgiver beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake ved hver lønnsutbetaling (med de unntak som følger av sktbl. 5-7), for eksempel hver måned unntatt juni måned, jf. sktbl (1). Hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november skal arbeidsgiver innbetale forskuddstrekket til skattekreditor, se sktbl (1), jf (1). Næringsinntekten er ikke gjenstand for forskuddstrekk. Personlige skattytere svarer forskuddsskatt av formue og inntekt som det ikke blir foretatt forskuddstrekk i, jf. sktbl Janne Jansen skal dermed betale forskuddsskatt på grunnlag av næringsinntekten. Etter sktbl (1) forfaller forskuddskatten til betaling i fire like store terminer 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november i inntektsåret. Ev. restskatt, dvs. skatt som ikke er dekket av forskuddstrekk eller forskuddsskatt, forfaller til betaling tre uker etter at det ferdige skatteoppgjøret eller skattelisten er kunngjort, dog tidligst 20. august, jf. sktbl (1). Er restskatten kroner eller mer, forfaller den til betaling i to like store terminer, hvor den første terminen forfaller til betaling tre uker etter at det ferdige skatteoppgjøret eller skattelisten er kunngjort, dog tidligst 20. august, og den andre terminen fem uker senere, jfr sktbl (1). 7

354 Oppgave 2. Spm. 1 Beregning av midlertidige forskjeller. Skatteøkende (positive) midlertidige forskjeller pr X5.: Goodwill: Skatteøkende (positiv) midlertidig forskjell, + kr Varige driftsmidler: Skatteøkende (positiv) midlertidig forskjell, + kr Varer: Skattereduserende (negativ) midlertidig forskjell, - kr Kundefordringer: Skattereduserende (negativ) midlertidig forskjell, - kr Langsiktig valutalån i utenlandsk valuta: Skatteøk (positiv) midlertidig forskj., + kr Gevinst- og tapskonto: Gevinstsaldo, + kr Netto, positive midlertidige forskjeller + kr Spm. 2 Utsatt skatt i balansen: (forutsetter at X5 = 2014 eller senere) Utsatt skatt pr X5: kr x 0,27 = kr Skyldig betalbar skatt i balansen: Balansesum UB - kjente poster = kr ( ) = kr Årets skattekostnad i resultatregnskapet: Skattekostnad = Endring utsatt skatt + Betalbar skatt Utsatt skatt pr x4: kr x 0,27 = kr Økning utsatt skatt: kr. ( ) = kr Skattekostnad = kr. ( ) = kr Spm. 3 Beregning av formuesverdi. Formuesverdi beregnet ut fra verdier på eiendeler og gjeld pr X5: Eiendeler: + Goodwill, jf. sktl f. kr. 0 + Egne tomter og bygninger, jf. sktl og T kr Prod.utstyr og maskiner inkl. forskn og utv., jf. sktl og T kr Kontormaskiner, jf. sktl og forskr om taks kr Varelager, jf. sktl og kr Kundefordringer, jf. sktl kr Fordring på forretningspartner, jf. sktl. 4-1 og d.(*1) kr Bankinnskudd, jf. sktl kr = Sum skattepliktig bruttoformue kr

355 Gjeld: Pantegjeld, jf. sktl kr Valutalån, jf. sktl kr Leverandørgjeld, jf. sktl kr Skyldig betalbar skatt, jf. sktl e.(*2) kr. 0 + Skyldig offentlige avgifter, jf. sktl kr Annen kortsiktig gjeld, jf. sktl og d.(*3) kr Avsatt utbytte, jf. sktl d.. kr. 0 = Sum fradragsberettiget gjeld kr kr = Netto skattepliktig formue kr (*1): Opptjente renteinntekter, som ikke er forfalt til betaling, er ikke skattepliktig formue, jf. sktl d. Skattepliktig formue blir da: Kr kr = kr (*2): Det forutsettes at all skyldig betalbar skatt ikke er forfalt til betaling, jf. sktl e. (*3): Påløpte rentekostnader, ikke forfalt til betaling, er ikke skattemessig fradragsberettiget gjeld, jf. sktl d. Skattemessig gjeld blir da: Kr kr = kr Når det har blitt foretatt kapitalforhøyelse i løpet av inntektsåret, må skattepliktig formue pr. aksje beregnes ut fra antall aksjer aksjekapitalen er fordelt på ved utgangen av inntektsåret X5, jf. sktl Netto skattepliktig formue fordelt pr. aksje: Kr / aksjer = kr. 38,58. Spm. 4 Hvem formuesbeskattes i hvilket inntektsår. Hvem som skal beskattes. Combi AS er ikke formueskattepliktig, jfr sktl Aksjenes skattepliktige formuesverdi vil inngå i skattepliktig formue til aksjonærene i Combi AS, jfr sktl % av formuesverdi vil inngå i formuen til Svein Olsen og 60 % vil inngå i formuesberegningen til Combi Invest AS. Combi Invest AS er ikke eget formueskattesubjekt, jf. sktl Formuen i Combi Invest AS blir derfor fordelt på aksjene i Combi Invest AS og medtas i formuen til aksjonærene i Combi Invest AS, jf. sktl Riktig inntektsår. På grunn av aksjekapitalutvidelsen i X5, skal den beregnede formuesverdi pr. aksje pr X5 formuesbeskattes i samme inntektsår for personlige skattesubjekt, det vil si inngå i formuesberegningen pr X5, jf. sktl Dette vil gjelde for Svein Olsens eierandel (40 %). Formuesverdien på eierandelen til Combi Invest AS (60 %), vil inngå i Combi Invest AS formuesberegning pr X5, og deretter blir medtatt i formuen til Combi Invest AS aksjonærenes formue pr X6, jf. sktl

356 Oppgave 3. Del I Moment 1: Generelt om avgiftsplikten Ola Rør er innehaver av et rørleggerfirma og driver både med rørleggerarbeid og varesalg. Både rørleggerarbeid og varesalg er avgiftspliktig omsetning etter 3-1. Ordinær avgiftssats på 25 %, jf merverdiavgiftsvedtaket 2. Virksomheten er i sin helhet innenfor loven, slik at det som hovedregel gis fullt fradrag for inngående avgift etter 8-1 ved kjøp av varer og tjenester til bruk i virksomheten. I forhold til avgiftsplikten har det ingen betydning at virksomheten har flere avdelinger som drives på ulike steder. Flere virksomheter som drives av samme eier regnes som en avgiftspliktig enhet, jf. mval 2-2 første ledd). Moment 2: Rørleggerarbeid for kunde Merverdiavgift beregnes av vederlaget (verdien) av utført arbeid og solgte varer, jf. mval 4-1 og 4-2): Rørleggerarbeid (= 3 timer 350 kroner per time) kroner Deler (= kroner 1,40) kroner Kjøregodtgjørelse (= 30 km 3,90 kroner per km) 117 kroner kroner + 25 % merverdiavgift 817 kroner Sum å betale inklusive merverdiavgift kroner Beregningsgrunnlaget for avgiften skal inkludere alle omkostninger som er nødvendig for å oppfylle avtalen, jf. mval 4-2). Moment 3: Kjøp av varer fra utlandet Den danske leverandøren fakturerer utførsel av varer fra Danmark til Norge uten merverdiavgift. Innførsel av varer til Norge er avgiftspliktig, jf. mval Merverdiavgift skal beregnes av tollverdien og betales til Tollvesenet, mval 4-11(1). Tollverdien er varens verdi ved ankomst til Norge, dvs. inklusive frakt (jf. Tolloven av nr ). Grunnlaget for avgiftsberegningen er kroner (= ). Fradragsberettiget inngående avgift for Ola Rør etter mval 8-1) er kroner (= %). Varetransport fra utlandet (Danmark) og til Norge med det norske rederiet er fritatt for avgift etter mval 6-28 (1). Varetransport i Norge med den norske transportøren er avgiftspliktig tjeneste etter mval 3-1. Ordinær avgiftssats på 25 %. Fradragsberettiget inngående avgift for Ola Rør etter mval 8-1 er kroner (= %). Kjennskap til bestemmelsene i tolloven forutsettes å ligge utenfor kravene til eksamen. Moment 4: Innredning av deler av næringslokalene til trimrom Det gis ikke fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelser som gjelder velferdsformål, jf. mval 8-3 (1) og mval Ola Rør utfører rørleggertjenester. Ved uttak av varer og tjenester fra virksomheten skal det beregnes uttaksmerverdiavgift av omsetningsverdien av hver enkelt ytelse, jf. mval 3-21, 3-22 og mval 4-9. Uttaksmerverdiavgift (utgående avgift) av arbeidet er 263 kroner (= 3 timer 350 kroner per time 25 %). Uttaksmerverdiavgift av varene er 175 kroner (= %). Beregnet uttaksmerverdiavgift skal innbetales til avgiftsmyndighetene og øker samtidig utgiftene ved innregning av trimrommet. 10

357 Treningssykler, annet trimutstyr og et TV-apparat er varer. Selgerne må beregne utgående avgift på til sammen kroner (= %). Inngående merverdiavgift er ikke fradragsberettiget for Ola Rør, slik at brutto utgift ved kjøp av trimutstyr og TV-apparat blir på kroner (= ). NRK avgiften er belagt med 8 % merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsvedtaket 4. NRK-avgift inklusive merverdiavgift er på kroner (= ,08). Inngående merverdiavgift er ikke fradragsberettiget for Ola Rør etter samme begrunnelse som ovenfor. Moment 5: Omdanning av virksomhet og stiftelse av nytt aksjeselskap Deler av dagens enkeltpersonforetak omdannes til et aksjeselskap. Det legges til grunn at virksomheten fortsetter. Ved omdanningen skjer en overdragelse av varer og driftsmidler til et nytt foretak (nystiftet AS) med vederlag i form av aksjer i det nye selskapet. Salg av varer og driftsmidler vil derfor som hovedregel være avgiftspliktig etter bestemmelsen i mval 3-1. Avgiften skal beregnes av omsetningsverdien. Overføring av penger (finansiell tjeneste) er unntatt fra avgift etter mval 3-6. I dette tilfelle skjer overføring som ledd i overdragelse av virksomhet, slik at varer og driftsmidler kan overføres uten avgift etter mval Juridisk rådgivning er en avgiftspliktig tjeneste etter mval 3-1. Advokathonoraret har tilknytning til virksomheten i det nystiftede selskapet. Inngående avgift på kroner (= %) vil derfor være fradragsberettiget for det nystiftede aksjeselskapet (når dette er blitt registrert). Gebyr til Foretaksregisteret i Brønnøysund regnes som en tjeneste utført som ledd i offentlig myndighetsøvelse og er unntatt fra avgift etter mval 3-9 (1). Del 2 Moment 1: Det følger av mval 11-1 og 2-1 (4) at ved konkurs er boet avgiftspliktig for omsetning og uttak etter konkursåpningen i den grad konkursskyldneren (debitor) ville ha vært avgiftspliktig om han hadde fortsatt virksomhet. Konkursboet er en egen ansvarlig virksomhet og skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret på et eget registreringsnummer, jf. mval 14-2(1). Boet blir avgiftspliktig fra første krone uten hensyn til omsetningsgrensen som gjelder andre avgiftspliktige, jf. mval 2-1 (4). Ved konkurs har debitor fradragsrett for inngående avgift som er påløpt fram til konkursåpningen, jf. mval 8-7 (1). Det er leveringstidspunktet og ikke fakturatidspunktet som er avgjørende for fradragsretten. Varene er levert 25. august 20x1, før konkursåpningen 1. september 20x1, slik at inngående avgift på kroner kan føres til fradrag i avgiftsoppgjøret til Mye Rør AS (og ikke i boets avgiftsregnskap). Moment 2: Boet skal etter mval 3-1 beregne utgående avgift av med kroner (= %) ved salg av varer i butikken. Boet har et konstatert tap kroner (= ) på en fordring. Merverdiavgift på kroner (= 8 750/1,25 0,25) kan føres til fradrag i boets regnskap, jf. mval 4-7 (1). 11

358 Osl32 ajour v15 Løsningsforslag: Revisoreksamen i Skatterett vår 2010 OPPGAVE 1 Spm. 1 Kontantbeløp etter eventuell skatteeffekt ved salg av aksjer. Ved salg av aksjene, må gevinst eller tap beregnes for hver av aksjonærene. Siden det er både privatpersoner, ett deltakerlignet selskap og ett aksjeselskap som eier aksjer i selskapet, blir det forskjellig skattemessig behandling. Privatpersoner er skattepliktig for gevinster og har fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, jfr sktl og Deltakerlignede selskaper er ikke eget skattesubjekt, jfr sktl a. Skattegrunnlaget for deltakerlignede selskaper skal beregnes som om det deltakerlignede selskapet er et eget skattesubjekt, jfr sktl og fordeles på de enkelte deltakerne i henhold til deres eierandel, jfr sktl Aksjeselskap er eget skattesubjekt, jfr sktl a. Deltakere i deltakerlignet selskap og aksjeselskap er i utgangspunktet fritatt for beskatning av gevinster og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av selskapets aksjer, jfr sktl og og Kontantbeløp etter skatteeffekt for aksjonærene, jfr sktl og 10-32: Per Olsen. Tekst: Kr. Salgssum: Kr * aksjer = Salgskostnader: Kr. 0,10 * aksjer = Skattemessig inngangsverdi: Kr * aksjer = Kjøpskostnader: Kr. 0,10 * aksjer = 200 = Gevinst Gevinsten inngår i alminnelig inntekt til Per Olsen. Ubenyttet skjerming, kr. 24,20 pr. aksje og totalt kr. 24,20 * aksjer = kr , reduserer fastsatt alminnelig inntekt, jfr sktl Skatt på gevinsten: kr kr = kr * 27 % = kr Kontantbeløp etter skatteeffekt: kr kr. 200 kr = kr Harald Pettersen. Tekst: Kr. Salgssum: Kr * aksjer = Salgskostnader: Kr. 0,10 * aksjer = Skattemessig inngangsverdi: Kr * aksjer = Kjøpskostnader: Kr. 0,10 * aksjer = 200 = Tap Tapet går til fradrag i alminnelig inntekt, jfr Sktl Ubenyttet skjerming kan ikke utnyttes når aksjer selges med tap, jfr Sktl Redusert skatt på grunn av tapet: kr * 27 % = kr Kontantbeløp etter skatteeffekt: kr kr kr = kr

359 Butikkinvest ANS. Tekst: Kr. Salgssum: Kr * aksjer = Salgskostnader: Kr. 0,10 * aksjer = Skattemessig inngangsverdi: kr * aksjer = Kjøpskostnader: kr. 0,10 * aksjer = 300 = Gevinst Gevinst ved realisasjon av selskapets aksjer gir ingen skatteeffekt for deltakerne i et ansvarlig selskap, sktl 10-41(2) jf 2-38(2). Kontantbeløp for det ansvarlige selskapet: kr kr. 300 = kr Kapitalinvest AS. Tekst: Kr. Salgssum: Kr * aksjer = Salgskostnader: Kr. 0,10 * aksjer = Skattemessig inngangsverdi: kr * aksjer = Kjøpskostnader: kr. 0,10 * aksjer = 300 = Tap Tap ved realisasjon av aksjer gir ingen skatteeffekt for et aksjeselskap, jfr sktl Kontantbeløp for aksjeselskapet: kr kr 300 = kr Spm. 2 Kontantbeløp etter eventuell skatteeffekt ved salg av eiendeler og driften av selskapet og deretter oppløsning av selskapet. Ved oppløsning av aksjeselskapet må det foretas forhåndsligning, jfr lignl 4-7 nr. 8. Dette innebærer beregning av alminnelig inntekt og beregning av betalbar skatt for X5. Når næringsvirksomheten opphører og selskapet oppløses før i inntektsåret, kan det ikke beregnes skattemessige avskrivninger, jfr sktl Det må beregnes gevinst/tap for solgte eiendeler, som må medtas ved beregning av alminnelig inntekt. Kjøpt truck og påkostning på bygget tillegges skattemessig saldo før beregning av gevinster, jfr sktl Alle skatteposisjoner må inntekts- eller kostnadsføres i forbindelse med oppløsning av selskapet, jfr sktl Oppløsning av aksjeselskapet med utbetaling av gjenværende kontantbeløp etter at alle eiendeler er solgt, salgssummer er mottatt og all gjeld er betalt, regnes skattemessig som realisasjon, jfr sktl Beregning av alminnelig inntekt: Skattepliktige inntekter, jfr sktl 5-30 og kr Utbytte, skatteplikt, jfr sktl og kr * 3 % = kr Skattemessige fradragsberettigede kostnader, jfr sktl kr Avviklings- og oppløsningskostnader, jfr sktl kr Avskrivningsgruppe A: Inntektsføring av negativ saldo, jfr sktl kr kr = kr Avskrivningsgruppe C: Kostnadsføring av tom positiv saldo, jfr sktl kr Avskrivningsgruppe D: Kostnadsføring av tom positiv saldo, jfr sktl (kr ) - kr = kr

360 Selve bygget Gardeveien 100: Inntektsføring av gevinst: jfr sktl Kr (kr kr ) = kr Fast teknisk installasjon, Gardeveien 100: Inntektsføring av gevinst, jfr + sktl 14-45: kr (kr kr ) = kr Tomt, Gardeveien 100: Inntektsføring av gevinst, jfr sktl Kr kr = kr Kundefordringer: Tap ved salg av kundefordringene: - kr kr = kr Tilbakeføring av skattemessig avsetning, kundefordringer pr X4. kr Varebeholdning: Gevinst ved salg av varebeholdningen; jfr sktl Kr kr = kr Aksjer: Skattepliktig gevinst, jfr sktl kr. 0 + Ervervet forretningsverdi(goodwill): Salgssum = gevinst, jfr sktl kr Gevinst- og tapskonto: Inntektsføring av gevinstsaldoen, jfr sktl kr Alminnelig inntekt for X5, forhåndslignes. kr Kontanter etter at salg av eiendelene er gjennomført, salgssummer er mottatt og all gjeld er betalt: Bankinnskudd før salget kr Avviklings- og oppløsningskostnader kr Salgssum for eiendelene kr Skatt på alminnelig inntekt for X5: kr * 27 % = kr Betaling av langsiktig gjeld kr Betaling av leverandørgjeld kr Betaling av skyldig mva, arbeidsgiveravgift og skattetrekk kr = Netto kr Nettobeløpet blir fordelt pr. aksje og utbetalt til aksjonærene ved oppløsning av selskapet. Utbetalt beløp pr. aksje anses skattemessig som realisasjonsvederlag, jfr sktl Antall aksjer i Steinbutikken AS: stk stk stk stk = stk. Utbetalt beløp pr. aksje: Kr / aksjer = kr ,53 Kontantbeløp etter skatteeffekt for aksjonærene, jfr sktl og : Per Olsen. Tekst: Kr. Salgssum: Kr ,53 * aksjer = Salgskostnader: 0 - Skattemessig inngangsverdi: Kr * aksjer = Kjøpskostnader: Kr. 0,10 * aksjer = 200 = Gevinst Gevinsten inngår i alminnelig inntekt til Per Olsen. Ubenyttet skjerming, kr. 24,20 pr. aksje og totalt kr. 24,20 * aksjer = kr , reduserer fastsatt alminnelig inntekt, jfr sktl Skatt på gevinsten: kr kr = kr * 27 % = kr

361 Kontantbeløp etter skatteeffekt: kr kr = kr Harald Pettersen. Tekst: Kr. Salgssum: Kr ,53 * aksjer = Salgskostnader: 0 - Skattemessig inngangsverdi: Kr * aksjer = Kjøpskostnader: Kr. 0,10 * aksjer = 200 = Gevinst Gevinsten inngår i alminnelig inntekt, jfr sktl Ubenyttet skjerming, kr. 12,70 pr. aksje og totalt kr. 12,70 * aksjer = kr , reduserer fastsatt alminnelig inntekt, jfr sktl Skatt på gevinsten: kr kr = kr * 27 % = kr Kontantbeløp etter skatteeffekt: kr kr = kr Butikkinvest ANS. Tekst: Kr. Salgssum: Kr ,53 * aksjer = Salgskostnader: 0 - Skattemessig inngangsverdi: kr * aksjer = Kjøpskostnader: kr. 0,10 * aksjer = 300 = Gevinst Gevinst ved realisasjon av selskapets aksjer gir ingen skatteeffekt for deltakerne i et ansvarlig selskap, sktl 10-41(2) jf 2-38(2). Kontantbeløp for det ansvarlige selskapet: kr Kapitalinvest AS. Tekst: Kr. Salgssum: Kr ,53 * aksjer = Salgskostnader: 0 - Skattemessig inngangsverdi: kr * aksjer = Kjøpskostnader: kr. 0,10 * aksjer = 300 = Tap Tap ved realisasjon av aksjer gir ingen skatteeffekt for et aksjeselskap, jfr Sktl Kontantbeløp for aksjeselskapet: kr

362 Oppsummering, kontantbeløp etter skatteeffekt: Salg av aksjer Salg av eiendeler, drift og deretter oppløsn. Per Olsen Harald Pettersen Butikkinvest ANS Kapitalinvest AS: Ved å sammenligne alternativene salg av aksjer og salg av eiendelene og driften, ser en at for alle aksjonærene lønner det seg å selge eiendelene og driften og deretter oppløse selskapet. Alternativet med salg av eiendelene og driften og deretter oppløsning av selskapet bør derfor velges. Spm. 3 Mer optimal økonomisk fremgangsmåte ved salg av eiendeler og driften av selskapet etter eventuell skatteeffekt. Hvis aksjonærene lar være å oppløse selskapet, og utnytter skattekreditter, det vil si en lar gevinster bli utsatt så lenge som mulig for inntektsføring ved bruk av gevinst- og tapskonto og negativ saldo, jfr sktl og 14-46, vil en utsette størstedelen av betaling av skatt på gevinster til senere inntektsår. Kontantene som skal brukes til betaling av skatt på alminnelig inntekt vil en kunne plassere på bankkonto og oppnå betydelige renteinntekter eller alternativt helt eller delvis investere disse på annen måte som kan gi en god avkastning frem til midlene må anvendes til å betale skatt i de kommende årene. Det vil oppstå en positiv alminnelig inntekt i hvert inntektsår fra og med X6 på grunn av inntektsføring av andel av gevinst- og tapskonto og negativ saldo. Ulempene med denne fremgangsmåten vil være at selskapet ikke kan oppløses så lenge selskapet har skatteposisjoner som ikke skattemessig er inntekts- eller kostnadsført. Selskapets tomme positive saldoer kan ikke kostnadsføres direkte, men er fortsatt avskrivningsgrunnlag og avskrives videre frem til selskapet oppløses eller at den enkelte avskrivningssaldo blir lavere enn kr , jfr sktl og det påløper noen driftskostnader for hvert år så lenge selskapet ikke er oppløst (evt. regnskapsføring og revisjonshonorar). noe kapital vil måtte bli stående i selskapet i årene fremover for at egenkapitalkrav i aksjeog regnskapslovgivningen skal være oppfylt. OPPGAVE 2 Ansvarlig selskap, sktl til og sktl. 2-2 annet og tredje ledd. Spørsmål 1 Personinntekt og alminnelig inntekt for hver av deltakerne som følge av selskapsdeltakelsen. Her får Mona Madsen og Siri Skogen arbeidsvederlaget som personinntekt som følge av 5

363 selskapsdeltakelsen, sktl 12-2,f. Mona Madsens personinntekt: kr Siri Skogens personinntekt: kr Selskapets alminnelige inntekt skjevdeles når det er avtalt arbeidsvederlag til deltakerne. Avtalt arbeidsvederlag trekkes ut før resterende alminnelig inntekt fordeles etter eierandel. Deretter legges arbeidsvederlaget til igjen på hver deltaker i henhold til avtalt beløp. Alminnelig inntekt for selskapet kr samlet arbeidsvederlag: ( )= kr Til fordeling etter eierandeler kr l Madsen(50%) Skogen(50%) Restoverskudd fordelt etter eierandeler kr kr arbeidsvederlag kr kr Fordelt alminnelig inntekt kr kr I tillegg til fordeling av selskapets alminnelige inntekt vil utdeling fra overskuddet i selskapet gi økning i deltakernes alminnelige inntekt i den grad utdelingen overstiger skatt på andel av alminnelig inntekt (ex. arbeidsvederlag) og skjermingsfradrag, sktl Deltakerne kan selv velge om en utdeling skal klassifiseres som tilbakebetaling av innbetalt kapital eller som utdeling fra selskapets overskudd. Tilbakebetaling av innbetalt kapital utløser ikke beskatning, men reduserer selskapsandelens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, jf sktl (3) og 10-42(6). Skjermingsgrunnlaget fastsettes ut fra innskudd ved utløpet av året fra Mona Madsen har tatt ut kr av innbetalt kapital pr og dette reduserer hennes skjermingsgrunnlag for år X1. Kr ( ) = kr , i tillegg kommer ubenyttet skjerming fra tidligere år, kr , samlet kr Siri Skogen har ikke tatt ut innbetalt kapital i løpet av året og hennes skjermingsgrunnlag blir lik oppgitt inngangsverdi pr , kr med tillegg av ubenyttet skjerming kr fra tidligere år. Utbetaling av arbeidsvederlag anses ikke som vederlagsfri utdeling som utløser beskatning etter Madsen Skogen Utdeling fra overskudd kr kr skatt av overskuddsandel fra selskapet Kr x 0,27 = kr kr Differanse kr kr Skjerming Madsen, 10-42, 3,1 825 x 3%= kr Skjerming Skogen x 3%= kr Ubenyttet skjerming fra tidligere år kr kr Skattepliktig utdeling kr kr andel av alminnelig inntekt kr kr Samlet alminnelig inntekt kr kr

364 Spørsmål 2 Netto formue pr x2 Formuesverdi av selskapsandelen, sktl Løsøre verdsettes til saldoverdi, taks.regl Kontormaskiner saldo a kr Goodwill saldo b, sktl. 4-2, l. ledd f 0 Varebiler, lastebiler saldo c kr Inventar m.v. saldo d kr l Formuesverdi anleggsmidler kr l Varebeholdning, 4-17, skattemessig verdi kr Kundefordringer, 4-15* kr Bankinnskudd, 4-15 kr Selskapets bruttoformue kr Fradragsberettiget gjeld, 4-1(1)** Pantegjeld kr Skyldig mva kr Skyldige feriepenger kr Skyldig arb.g.avg. kr Garantiavsetn. kr Påløpte uforfalte renter 0 Fradragsberettiget gjeld kr kr Selskapets nettoformue kr *Det er anledning til å foreta en skjønnsmessig vurdering av kundefordringenes verdi til det de med rimelig sikkerhet vil innbringe, og det er vanlig å vurdere dette til regnskapsmessig verdi som antas å være mest i samsvar med virkelig verdi. **Påløpte, ikke forfalte renter på pantelån (kr l5 000), er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. 4-3 d. Garantiavsetning gir fradragsrett ved formuesfastsettelsen etter ligningspraksis. Selskapets nettoformue fordeles på eierne etter eierandel, sktl. 2-2, 2. og 3. ledd og I tillegg må det korrigeres for skjev egenkapital. Mona Madsens andel av selskapets nettoformue = kr : 2 = kr Skjev egenkapital kr (kr : 2) = - kr Formuesverdi av Mona Madsens selskapsandel kr Siri Skogens andel av selskapets nettoformue = kr : 2 = kr Skjev egenkapital kr (kr : 2) = kr Formuesverdi av Siri Skogens selskapsandel kr Spørsmål 3 Arv av selskapsandel, arveavgift og inngangsverdi. Spørsmålet om arveavgift utgår som følge av at regler om arveavgift er opphevet fra Det blir kontinuitet for inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for selskapsandelen, sktl jf Siri Skogens inngangsverdi var kr , og dette blir også inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for sønnen. 7

365 OPPGAVE 3 Del I Moment 1: Generelt om avgiftsplikten Bilsenteret AS driver bensinstasjon, verksted, kiosk og kjøreopplæring. Omsetning av drivstoff, verkstedarbeid, reservedeler og kioskvarer er innenfor loven, jf. 3-1 første ledd. Omsetning av drivstoff, verkstedtjenester og bilrekvisita har alminnelig avgiftssats på 25 %, jf. 5-1 og merverdiavgiftsvedtaket 2. Kiosken regnes ikke som et serveringssted, og yter derfor ikke serveringstjenester, jf. MVAF 5-2-5(3). Salg av næringsmidler i kiosken har redusert avgiftssats på 15 %, jf 5-2 og merverdiavgiftsvedtaket 3. Salg av aviser er fritatt fra merverdiavgift (omsetning med nullsats) etter 6-1. Upolitiske tidsskrift og ukeblader som i hovedsak selges i løssalg har alminnelige sats på 25 %, jf MVAF 6-2. Kjøreskolevirksomhet regnes som undervisning og er unntatt fra loven etter 3-5. Bilsenteret AS utøver dermed virksomhet innenfor og utenfor merverdiavgiftslovens virkeområde. Omsetning innenfor loven Salgsinntekt drivstoff, verksted, kiosk mv. Omsetning utenfor loven Inntekt kjøreskole Omsetning innenfor loven % = Samlet omsetning = 90% kroner kroner kroner Bilsenteret AS fradrag for 90 % av inngående merverdiavgift ved innkjøp til bruk i virksomhetens felles drift (felles driftskostnader), jf. 8-2 første ledd og MVAF Dersom kostnadene fordeler seg tilnærmet likt per kvadratmeter gis det fradrag for inngående merverdiavgift etter kvadratmeter gulvflate brukt til ulike formål vedrørende bygget, jf. MVAF Arealet som brukes til kjøreskolen er 5 %. For fellesarealet kan det fradragsføres 80/85 15% = 14,12%. For fellesutgifter til oppføring og drift av bygningen blir fradragsprosenten derfor på (80 +14,12) = 94,12%. Moment 2: Salg av diverse varer Avgiftsgrunnlag Utgående MVA Bruttobeløp Drivstoff (diesel) 450,00 112,50 562,50 Avis a) 20, ,00 Ukebladet Din bil 100,00 25,00 125,00 Pølse med brød b) 30,00 4,50 34,50 Brus b) 20,00 3,00 23,00 Flaskepant c) 1,00-1,00 Vindusspylervæske 100,00 25,00 125,00 721,00 170,00 891,00 a) Fritatt for merverdiavgift: 0 % b) Næringsmidler: 15 % avgift 8

366 c) Beløpet som gjelder flaskepanten anses ikke omsatt, men utlånt til kjøper. Ingen avgift. Kunden vil få tilbake pantebeløpet ved retur av flasken. Moment 3: Strømregning Elektrisk kraft regnes som en vare, jf. 1-3 første ledd bokstav b. Utgående avgift for E-verket er på kroner (= %). Det gis fullt fradrag for inngående merverdiavgift med kroner (= %) for regningen som gjelder verksted og kiosk, jf Kjøreskolen er utenfor loven. Hele regningen inklusive avgift, kroner (= ,25), blir en kostnad for bedriften. Administrasjonen brukes i felles drift for hele virksomheten. For denne delen av regningen gis det forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift med 675 kroner (= % 90 %). Netto strømregning for bedriften etter fradrag for merverdiavgift blir dermed på kroner (= ). (Selv om det er mest vanlig å bruke omsetning som fordelingsnøkkel for strømutgifter, så bør fordeling basert på areal aksepteres her). Moment 4: Service på biler a) Service på verkstedets varebil i avgiftsklasse 2 Varebilen brukes i registrert virksomhet og regnes ikke som et personkjøretøy, jf. MVAF Det skal ikke beregnes merverdiavgift for arbeid og uttatte reservedeler i forbindelse med verkstedarbeid på egen varebil i avgiftsklasse 2. Det tas ikke ut varer eller tjenester fra den registrerte virksomheten, jf 3-21 og b) Service på en av personbilene til kjørekolen Ved uttak av tjenester er hovedregelen at det ikke skal beregnes merverdiavgift dersom den uttatte tjenesten er til bruk innenfor den samlede virksomheten, jf. mval 3-22 første ledd. Det følger likevel av mval 3-25 at det skal beregnes merverdiavgift av omsetningsverdien av uttatte varer (deler) og tjenester i forbindelse med reparasjon av personbiler, jf. mval 3-25 og 4-9. Utgående merverdiavgift må beregnes med 875 kroner (= kroner 25 %) av uttatte deler og 500 kroner (= [400 kroner per time 5 timer] 25 %) av utført verkstedarbeid, til sammen kroner i avgift. Moment 5; Oppussing av lokalene Husvedlikehold AS skal beregne utgående merverdiavgift etter 3-1 første ledd av arbeid og varer i forbindelse med oppussingen. Utgående merverdiavgift er kroner (= %), slik at bruttoutgift for Bilsenteret AS inklusive merverdiavgift er kroner. Bruttobeløp Fradrag for Nettobeløp inngående MVA Utvendig maling mv. av bygningen (35 295) Skifte av veggpanel på kjøreskolen Nytt ventilasjonsanlegg i kiosken (50 000) (85 625) For nytt ventilasjonsanlegg i kiosken gis det fullt fradrag for inngående merverdiavgift med kroner (= %). For skifte av veggpanel i lokalene til kjøreskolen gis det ikke fradrag for inngående merverdiavgift. Arealene til kjøreskolen utgjør 5 % av de samlede arealene. For utgiftene til utvendig maling mv. av bygningen gis det forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift med kroner (= % 94,12%), jf. MVAF

367 Moment 6: Oppussing av bedriftshytte Rørleggerarbeid inklusive varer er avgiftspliktig omsetning etter 3-1 første ledd. Utgående merverdiavgift på rørleggerregningen er kroner (= %). En bedriftshytte regnes som et velferdstiltak for ansatte, slik at fradrag for inngående merverdiavgift er avskåret etter 8-3 første ledd bokstav g. Bilsenteret driver ikke virksomhet med malerarbeid. Tjenesten med malerarbeid kan derfor ikke tas ut fra virksomheten. Det skal derfor ikke beregnes merverdiavgift av malerarbeid utført av ansatte i Bilsenteret AS. Del II Moment 1: Forsikringsoppgjør Regningen for verkstedarbeidet er på til sammen kroner (= ,25 %). Forsikringsvirksomhet er unntatt fra loven etter 3-6,a. Den skadete bilen er til bruk i registrert virksomhet. Bileieren, Per Snekker, har derfor rett til fradrag for inngående merverdiavgift på utgiftene til å reparere varebilen. Forutsetningen for fradragsføring av merverdiavgift er at regningen fra verkstedet lyder på forsikringstakers navn med spesifikasjon av merverdiavgiften, jf første ledd. Verkstedet utsteder et salgsdokument i to eksemplarer, ett til forsikringsselskapet og ett til forsikringstaker, med angivelse av reparasjonsbeløpet med spesifikasjon av merverdiavgift, men med fradrag for forsikringstakers egenandel. Fakturabeløpet vil derfor være på kroner (= ). Verkstedet sender fakturaen for egenandelen på kroner direkte til forsikringstaker. Egenandelen er uten merverdiavgift. Praksis er at forsikringsselskapet betaler regningen fra verkstedet eksklusive merverdiavgift fratrukket forsikringstakers egenandel dvs kroner (= ). Forsikringstaker betaler merverdiavgiften og egenandelen dvs. til sammen kroner (= ). Merverdiavgiftsbeløpet på kroner bokføres som inngående merverdiavgift, mens egenandelen på kroner bokføres som reparasjonsutgift varebil. Moment 2: Ran av kontanter Avgiftsplikt for Bilsenteret AS har oppstått i forbindelse med salg av drivstoff. Bilsenteret AS er ansvarlig for å etablere tilstrekkelig intern kontroll i butikken, og må derfor selv bære risikoen ved tap i forbindelse med ran og tyveri (Merverdiavgiftshåndboken). Bilsenteret AS får derfor ikke fradrag for merverdiavgift i forbindelse med ran av kontanter i butikken. 10

368 Osl33 ajour v15 REVISOREKSAMEN I SKATTERETT HØST 2010 Løsningsforslag Del 1: Oppgave 1: 1. Inntektsskattegrunnlagene Fast lønn, sktl a: Bonus, sktl a: pga tidfestingsregel sktl (1) kontantprinsipp, utbetalingstidspunkt i X10 for 10 bonuser X10, samt for 2 fra X9. Firmabil, sktl. 5-13: listepris eldre enn 3 år, bare 75 pst legges til grunn = pst av verdi inntil F-SKD = pst av verdi ( ) = x 20 pst = til sammen skattepliktig fordel bil på årsbasis: fordelt pr mnd (7/12) jf F-FIN (1) = Mobiltelefon, sktl (5):F-FIN Maks fordel Skattepliktig fordel elektroniske kommunikasjonstjenester: Brutto arbeidsinntekt: (utgjør samtidig PERSONINNTEKT, sktl a) Renteinntekter (bankinnskudd), sktl (1) b: Renteinntekter (arv på sperret konto), sktl (1) b, tidfesting 14-2 (1) etter realisasjonsprinsippet, barns kapitalinntekter lignes sammen med foreldre, sktl (1): Utleie egen bolig, sktl. 7-2 (1) c, overstiger beløpsgrense, hele beløpet skattepliktig: Salg egen bolig, sktl. 9-3 (2), gevinst , bo- og eiertidskrav oppfylt, dvs. skattefrihet: 0 Utleie hytte, sktl. 7-2 (2), x 85 pst (av den del som overstiger ), skattepliktig fordel: Brutto kapitalinntekter: SUM: Kostnader knyttet til arbeidet, sktl. 6-1 (1) valg mellom fradrag for faktiske utgifter 1

369 kr eller minstefradrag, sktl Forutsettes at skattyter velger det alternativ som gir maks fradrag. Minstefradrag beregnes av brutto arbeidsinntekt, sktl 6-31 (1) a. Beregnes til 43 pst av slik inntekt, sktl 6-32 (1) a: x 43 pst = Maks minstefradrag SSV 6-1 = Fagforeningskontingent, sktl (1), maks fradrag 3 850, 6-20 (4). Omfattes ikke av minstefradrag, sktl (1) i.f. Foreldrefradrag sktl (1), legitimerte kostnader 1700 x 6 = Overstiger ikke maks fradrag SSV 6-2 (25 000). Renter på gjeld (bolig), sktl (1): Renter på gjeld (hytte), sktl (1): Fradrag til sammen: SUM ALMINNELIG INNTEKT: NNs datter har arbeidsinntekt som skattlegges separat på henne, sktl (4), og blir ikke lagt til hans inntekt. 2. Beregning av inntektskatter Skatt av personinntekt Trygdeavgift ftrl (2) nr 2, mellomsats Stortingets vedtak om avgifter til folketrygden 7, på brutto inntekt av arbeid fastsatt etter sktl jf 5-10, personinntekt: x 8,2 pst = Toppskatt Toppskatt SSV 3-1, 9 pst av personinntekt som overstiger , her 0. Skatt av alminnelig inntekt Særfradrag for forsørgelse, sktl. 6-80, SSV 6-6 er Personfradrag sktl (3), SSV 6-3 på: Skatt på alm. inntekt: ( ) x 27 pst = x 27 pst =

370 3. Effektiv skatteprosent alminnelig inntekt = Samlet skatt ( ) = effektiv skatt = / x 100 = 30,67 pst 4. Netto formue Brutto formue Rekkehus (i NNs eie) pr X11, sktl. 4-1 (1) og 4-10, ligningsverdi: Hytte regler som ovenfor ligningsverdi: Innskudd (bankkonto), sktl. 4-15, pålydende: Innskudd (barns formue), sktl. 4-15, pålydende ( ), lignes med foreldres formue, sktl (1), med tillegg av årets renter (54 600, lagt til): SUM formue: Gjeld Fradrag for gjeld, sktl. 4-1, boliggjeld : NETTO FORMUE: Formuesskatter Formuesskatt til staten, SSV 2-1 (1), av beløp over grense( ) x 0,15= 0 Formuesskatt til kommune, SSV 2-3, maks sats: 0,7 pst over , her 0 (ikke aktuelt med fordeling når bunnfradraget har økt slik at det ikke blir formuesskatt lenger). 3

371 Oppgave 2: Skattepliktig brutto omsetning varer og tjenester, sktl 5-30 (1): Varekostnader, fradragsberettiget sktl 6-1 (1): Lønnskostnader, fradragsberettiget sktl 6-1 (1): Arbeidsgiveravgift, fradragsberettiget sktl 6-15: (14,1 pst av lønnskostnadene) Tap på fordring (konkurs), fradragsberettiget sktl 6-2 (2), jf F-FIN 6-2-1, dekket kun 40 pst av fordring, dvs tap 60 pst av : Øvrig konstaterte tap på fordringer, fradragsberettiget som ovenfor: Nedskrivningsadgang på utestående kundefordringer, sktl 14-5 (4) b og c, beregnet som følger: Sum tap ( ) + (98 000)/sum kredittsalg ( ) x 4 (F-FIN ) = / x 4 = 0,094 Fradragsberettiget nedskrivning på utestående kundefordringer: x 0,094 = Tilbakeføring av beregnet nedskrivningsfradrag X9, sktl 14-5 (4) e = Leiekostnader, fradragsberettiget sktl 6-1 (1) og 6-41: Kontingent, fradragsberettiget sktl 6-19 (3), maks 2 promille av samlet utbetalt lønn forrige år ( ) = Generelle driftsomkostninger, forsikring mv, sktl 6-1 (1) og 6-11: Avskrivningsfradrag, sktl 6-10, jf flg: Saldo a kontormaskiner, inngående saldo tillegg for stasjonær PC: (varig og betydelig, sktl (1) a og b) tillegg for programvare: 4 000, og fargeprinter: (utgjør en samlet anskaffelse sammen med PC-en, kan evt godtas at disse føres til fradrag direkte) Avskrivningsgrunnlag: Årets avskrivninger ( x 30 pst, jf sktl (1) a) = Utgående saldo: Direkte fradragsføring bærbar PC, sktl 6-1 (1): Saldo c lastebil, inngående saldo Salgssum skal gå til nedskrivning på saldo, sktl (2) Negativ saldo: Inntektsføring sktl ( x 20 pst, sktl (1) c) =

372 (antar at det bare er avskrivninger på lastebiler mv. som skal ha 2% ekstra frå 2015, og at føring av skatteposisjoner på saldo c ikke omfattes, men løsningen er ikke sikker) Saldo d personbiler Inngående saldo (Jeep, anskaffet i X9, forutsettes nedskrevet med 20 pst: dvs til fradrag) = Tillegg for Audi: Avskrivningsgrunnlag: Årets avskrivninger ( x 20 pst, sktl (1) d) = % ekstra avskrivning på nyanskaffelse x 0,10* Sum avskrivninger Utgående saldo = * Sktl 14-43(5) Direkte fradragsføring omkostninger biler, sktl 6-1 (1): Leasing varebil (3 000 x 12) = Drift varebil = Drift Jeep = Drift Audi = Til sammen driftskostnader bil = Reduksjon av fradrag for bilhold, sktl 6-12 (1): Gjelder for AAs egen bruk av næringsbil til private formål, i dette tilfellet 5 mnd bruk av Jeep, resten bruk av Audi Reduksjon Jeep: Reduksjonsbeløp sktl 5-13 beregnet foran for NN i oppgave 1, fordel beregnet på årsbasis , o bruk del av året (5/12) jf F-FIN (1) = , men: o øvre grense for reduksjonsbeløp, sktl 6-12 (2), 75 pst av sum av driftskostnader Jeep samt 17 pst årlig avskrivning av listpris som ny ( ), i X10 (femte år) = til sammen ( ) x 5/12 x 75 pst = x 5/12 x 75 pst = (som utgjør maks reduksjonsbeløp) Reduksjon Audi: fordel på årsbasis sktl 5-13 o 30 pst av verdi inntil F-SKD = o 20 pst av verdi ( ) = x 20 pst = o bruk del av året (7/12) av samlet fordel ( ) = , men : øvre grense for reduksjonsbeløp, 75 pst av driftskostnader Audi ( gjelder 7 mnd) samt 17 pst avskrivning av = til sammen ( ( x 7/12)) x 75 pst = (som utgjør maks reduksjonsbeløp) Samlet tilbakeføring =

373 saldo h bygg og anlegg, inngående saldo null, anskaffelse bygg ( /2): Årets avskrivning 4 pst, jf sktl (1) h = Utgående saldo = Direkte fradragsføring vedlikeholdskostnader, sktl 6-11 = Tomt, anskaffelse Ekspropriasjon av tomt for (kostpris av 50 pst av tomt er ) = i gevinst (ekspropriasjon er realisasjon, jf sktl 9-2 (1) b). Beløpet legges til gevinst- og tapskonto, sktl 14-52, inntektsføring med 20 pst, sktl (3) og (4) = Saldo j lagerbygg inngående saldo null, Anskaffelse ventilasjonsanlegg Avskrivninger fast teknisk installasjon, sktl j, 10 pst = Utgående saldo = Rentekostnader fradragsberettiget sktl 6-40 (1) Rente på lån til eiendomskjøp = Rente på kassekredittgjeld = Til sammen = SUM overskudd: alminnelig inntekt for øvrig Styrehonorar, skattepliktig arbeidsinntekt, sktl 5-10 b = Honorar, kommunalt råd = Sum arbeidsinntekter = Minstefradrag, sktl 6-31 (1) c, 43 pst av = , men sktl 6-32 (1) c, jf SSV 6-1 minstebeløp = Det kan likevel ikke overstige inntekt det beregnes av = Ingen kapitalinntekter utenom virksomhet; fordel ved å bo i egen bolig skattefri, sktl 7-1 (1) Sum kapitalinntekter = 0 Renter av gjeld på bolig fradragsberettiget, sktl 6-40 (1) = Det er oppgitt at ektefellene lignes særskilt, jf sktl Dette gjelder inntekter og utgifter, men ikke formue. Overskudd i virksomhet = Alminnelig inntekt ( ) =

374 3. Beregn AAs inntektskatter av alminnelig inntekt og personinntekter Beregning av skatt på alminnelig inntekt, personfradrag i klasse I (særskilt ligning av ektefeller, sktl 15-4 (3), jf SSV 6-3: Skatt på alminnelig inntekt: ( ) x 27 pst = x 27 pst = AA har personinntekt i form av styrehonorar mv, sktl 12-2 a jf 5-10, vunnet ved arbeid = Det skal videre beregnes personinntekt for eier av enkeltpersonforetak, sktl (1). Personinntektsberegningen gjennomføres i (minst) to trinn: det er praktisk 1. å beregne skjermingsfradraget først, jf sktl 12-12, 2. før alminnelig inntekt korrigeres for kapitalinntekter og utgifter, slik at skjermingsfradraget deretter kan trekkes fra, jf sktl Skjermingsgrunnlag omfatter, sktl (2), middelverdi av inngående og utgående verdier, (2) e: Inngående verdier: driftsmidler o saldo a o saldo c o saldo d varelager o kundefordringer o ( ) = til sammen = minus gjeld= netto inngående verdier = Utgående verdier: driftsmidler o saldo a o saldo d o saldo h o saldo j tomt (ikke avskrivbart høyeste verdi av kostpris eller ligningsverdi (2) e nr. 1), kun oppgitt kostpris: o varelager o kundefordringer o ( ) = til sammen =

375 minus gjeld ( ) = netto utgående verdier = Skjermingsgrunnlag ( )/2 = Skjermingsfradrag x skjermingsrente X10 (antatt) 1,8 pst = Korrigering av alminnelig inntekt, sktl (1) = tillegg for kapitalkostnader, sktl (2) a o unntak for tap på kundefordringer o unntak for renter av gjeld til bank mv (gjelden overstiger ikke skjermingsgrunnlag fastsatt foran) o tillegg = 0 fradrag for kapitalinntekter, sktl (3) a og b o ingen kapitalavkastning av verdipapirer, og o ingen gevinst på verdipapirer o fradrag = 0 fradrag for skjerming, sktl (3) c o skjermingsfradrag = SUM = Beregnet personinntekt = Beregning av skatt på personinntekter Trygdeavgift av personinntekt, mellomsats, ftrl 23-3 (2) nr. 2 = , ftrl 23-3 (2) nr. 2, jf sktl 12-2 b og Stortingsvedtak om avgifter til folketrygden 7: x 8,2 pst = Trygdeavgift av beregnet personinntekt, høy sats, ftrl 23-3 (2) nr 3, jf sktl 12-2 g,, og Stortingsvedtak om avgifter til folketrygden 8: x 11,4 pst = Toppskatt av personinntekter fastsatt etter sktl kap 12, SSV 3-1 omfatter summen av personinntekt (arbeid) og av beregnet personinntekt: ( ) = Det beregnes 0 pst av de første = 0 Det beregnes 9 pst av de neste ( ) = Det beregnes 12 pst av det overskytende ( ) = x 12 pst = SUM skatt på personinntekter = Oppgave 3: Fast lønn er fradragsberettiget som driftskostnader, sktl. 6-1 (1): Det skal beregnes arbeidsgiveravgift, ftrl (1). Satsen er 14,1 pst i følge Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter til folketrygden 3 første strekpunkt, jf 2 innledningen (sone I). 8

376 Arbeidsgiveravgift av økt lønn (forutsetter feriepenger inkludert): x 14,1 pst = Fradragsrett for arbeidsgiveravgift følger av sktl Samlet økt kostnad gir følgende fradrag: Kostnadsøkningen reduserer skattepliktig overskudd, og påvirker dermed skatt på alminnelig inntekt fra foretaket med ( x 27 pst) = i mindre skatt. Beregnet personinntekt vil også påvirkes med en reduksjon på , i og med at alminnelig inntekt i næringen reduseres. Forutsatt samme personinntekt som forrige år før økning i lønnskostnad, vil toppskatten bli redusert med 12% av lønnskostnaden i og med at personinntekten er langt over innslagspunktet for høy sats for toppskatten. Trygdeavgiften reduseres med 11,4% av økt lønnskostnad x 0,12 = x 0,114 = Samlet reduksjon i skatt : = Økning i arbeidsgiveravgift Samlet reduksjon i skatt og avgift = Del 2 Oppgave 1: Moment 1: Virksomhet med salg av elektriske husholdningsartikler er avgiftspliktig etter lovens hovedregel, jf. mval. 3-1 første ledd. Ved salget brukes alminnelig avgiftssats på 25 %, jf. mval. 5-1 første ledd og avgiftsvedtaket for merverdiavgift 2. Elektrosenteret vil derfor som hovedregel ha rett til fullt fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester til bruk i denne del av virksomheten, jf. mval Utleie av fast eiendom er unntatt fra avgiftsplikt etter mval første ledd. Bygg B leies ut til Din Lokalbank AS, mens Bygg C leies ut til Sportssenteret AS. Bankvirksomhet er unntatt fra loven etter mval. 3-6, mens handelsvirksomhet er avgiftspliktig virksomhet innenfor loven. Det framgår av oppgaven at utleievirksomheten er frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Frivillig registrering gjelder for de lokalene som brukes i registrert virksomhet, jf. mval. 2-3 første ledd. Dette vil gjelde for de lokalene som leies ut til Sportssenteret AS. Elektrosenteret AS skal beregne utgående merverdiavgift med alminnelig sats av husleien til Sportssenteret AS, jf. mval. 3-1 første ledd og mval annet ledd bokstav k. Som hovedregel gis det derfor rett til fradrag for inngående merverdiavgift for anskaffelser for de deler av lokalene som er leid ut til Sportssenteret AS, jf. mval Husleien til Din Lokalbank AS er uten merverdiavgift (utenfor loven). Det gis derfor ikke fradrag for inngående merverdiavgift for anskaffelser som gjelder de lokalene som er utleid til Din Lokalbank AS. For utgifter til felles drift (felles driftskostnader) gis det forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift etter antatt bruk innenfor og utenfor loven, jf. mval. 8-2 første 9

377 ledd. For felleskostnader kan omsetning innenfor og utenfor loven brukes som en hjelpenøkkel ved beregning av fradraget for inngående merverdiavgift, jf FMVA Fradragsberettiget andel kan beregnes som: Omsetning innenfor loven Salg av elektriske artikler Husleie til Sportssenteret AS (= %) Omsetning utenfor loven Husleie til Din Lokalbank AS (= %) kroner kroner kroner kroner kroner Omsetning innenfor loven Samlet omsetning = % = 85 % Moment 2: En byttehandel vil være både et kjøp og et salg for begge parter. Ved en byttehandel skal hver enkelt transaksjon behandles individuelt og verdsettes til omsetningsverdien, jf. mval. 4-3 første ledd og mval Omsetningsverdi + mva Verdi inkl. mva Kjøttvarer ) kroner Elektrisk sag (3 000) 2) (750) (3 750 kroner) = Netto 850 kroner 1) % = 600 kroner 2) % = 750 kroner. Kjøttvarer regnes som næringsmidler og skal ha redusert sats på 15 %, jf. mval. 5-2 første ledd og avgiftsvedtaket 3. Knut Slakter selger derfor kjøttvarer for kroner (= ,15) inklusive 600 kroner i utgående merverdiavgift. Knut Slakter kjøper samtidig en elektrisk sag. Denne er til bruk i registrert virksomhet (handel med kjøttvarer). Knut Slakter har derfor rett til fradrag for inngående merverdiavgift med 750 kroner, jf. mval Elektrosenteret selger en sag for kroner (= ,25) inklusive utgående merverdiavgift på 750 kroner. Elektrosenteret kjøper samtidig kjøttvarer for kroner inklusive merverdiavgift. Kjøttvarene skal gis i julegave til ansatte (naturalytelse til ansatte), slik at det ikke gis fradrag for inngående merverdiavgift, jf. mval. 8-3 første ledd bokstav d. Av kontantbetalingen (mellomregningen) på 850 kroner skal det ikke beregnes merverdiavgift, jf. mval Moment 3: Ved innkjøp av varmeovner har Elektrosenteret rett til fullt fradrag for inngående merverdiavgift, jf. mval. 8-1 og mval Ved uttak av varer fra registrert virksomhet til bruk i virksomhet utenfor loven skal det beregnes merverdiavgift av omsetningsverdien av den uttatte varen, jf. mval og mval. 4-9 første ledd. 10

378 Den første ovnen tas ut fra lageret til bruk i administrasjonen (felleskostnad). Den vil etter uttaket være i bruk både innenfor og utenfor loven. Ved delvis uttak beregnes utgående merverdiavgift forholdsmessig, dvs. med 41 kroner (= % 15 %). Den andre ovnen tas ut fra lageret til bruk som driftsmiddel i handelsvirksomheten. Avgiftsmessig har det her ikke skjedd et uttak. Ovnen er fortsatt til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Det skal derfor ikke beregnes merverdiavgift ved omdisponering av ovnen. Den tredje ovnen tas ut fra registrert virksomhet til bruk i virksomhet utenfor loven (Bygg B). Uttaksmerverdiavgift beregnes med 275 kroner (= %). Den fjerde ovnen er fortsatt til bruk i registrert virksomhet (Bygg C). Ved omdisponering av denne ovnen skal det derfor ikke beregnes merverdiavgift. Moment 4: Salg av penner er avgiftspliktig varesalg med alminnelig sats, jf. mval. 3-1 første ledd og mval. 5-1 første ledd. Salgspris for pennene inklusive merverdiavgift er kroner (= ,25). Pennene skal gis bort i gave til forretningsforbindelser i handelsvirksomheten. Pennene er derfor anskaffet til bruk i registrert virksomhet. Hver penn koster 93,75 kroner (= 9 375/100). Kostprisen per penn regnes som bagatellmessig (under 100 kroner inklusive merverdiavgift), jf. FMVA Ved innkjøp av varer til gaveformål gis det som hovedregel ikke fradrag for merverdiavgift. Det gis likevel fradrag dersom prisen på varen er bagatellmessig. Elektrosenteret har derfor rett til fradrag for inngående merverdiavgift med kroner (= %) ved innkjøp av pennene, jf. mval. 8-1 og mval. 8-3 første ledd bokstav f. Moment 5: a) Utleie av lokaler regnes som utleie av fast eiendom. Utgangspunktet er at utleie av fast eiendom er unntatt fra loven, jf. mval første ledd. Unntaket gjelder ikke dersom utleier driver hotellvirksomhet, jf. mval annet ledd bokstav a. Utleie av møtelokaler fra et hotell skal ha redusert sats med 8 %, jf. mval. 5-5 annet ledd. Norske Hoteller AS skal beregne utgående merverdiavgift på 240 kroner (= %) ved utleie av møtelokaler. Leie av møtelokaler regnes som en felleskostnad for Elektrosenteret AS. De har derfor rett til forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift med 204 kroner (= %), jf. mval. 8-2 første ledd. b) Godtgjørelse for deltakelse i et styre (styrehonorar) er unntatt fra loven, jf. mval Av styrehonorar skal det beregnes arbeidsgiveravgift og ikke merverdiavgift. Siv Tall skal derfor ikke beregne merverdiavgift av sitt honorar på kroner. Oppgave 2: Moment 1: Arbeid inklusive bruk av materialer ved oppføring av en bygning er avgiftspliktig etter lovens hovedregel. Ved oppføringen av hvert utleiebygg beregnet entreprenøren utgående merverdiavgift med kroner (= %). Bygg B er til bruk utenfor loven (bankvirksomhet), slik at det ikke gis fradrag for inngående merverdiavgift ved oppføringen. Bygg C er til bruk i virksomhet innenfor loven (handel), slik at inngående merverdiavgift ved oppføringen kan føres til fradrag. Inngående merverdiavgift ved oppføringen av hvert utleiebygg (hvert byggetiltak) er over kroner. Oppføring av hvert utleiebygg regnes 11

379 derfor som en kapitalvare, jf. mval. 9-1 annet ledd bokstav b. For kapitalvaren fast eiendom er justeringsperioden på 10 år, jf. mval. 9-4 annet ledd. Din Lokalbank driver virksomhet utenfor loven, mens Mørk Rådgivningsselskap driver virksomhet innenfor loven. Den 1. juli 20x4 (etter 3,5 år) blir 40 % av lokalene (i Bygg B) leid ut til virksomhet innenfor loven. Ved oppføring ble det ikke gitt fradrag for inngående merverdiavgift. Manglende fradragsført inngående merverdiavgift kan derfor kreves justert, jf. mval. 9-2 første ledd. Bygg B Anskaffelse x1 Justering x4 I forbindelse med endring av utleieforholdet i 20x4 kan manglende fradragsført inngående merverdiavgift kreves justert (økt) med kroner. Dersom det ikke skjer endringer i utleieforholdet, kan det også kreves justering i resterende delen av justeringsperioden. For Bygg B gjelder dette for årene 20x5 til og med 20x10 (6 år). Justeringsbeløpet for resterende justeringsperiode blir på kroner (= 1/10 [0 0,4] ) per år. Justeringen av inngående merverdiavgift påvirker skattemessig kostpris for bygningen, jf. skatteloven Husleie faktureres med merverdiavgift for lokalene som omfattes av den frivillige registreringen, og merverdiavgift på driftskostnader kan fradragsføres. Moment 2: I forbindelse med oppussingsarbeidet (vedlikeholdet) må Totalrenovering AS beregne utgående merverdiavgift med kroner (= %). Arbeidet gjelder registrert virksomhet, slik at inngående merverdiavgift på kroner kan føres til fradrag, jf. mval Oppussingen regnes som vedlikehold (tilbakeføring til opprinnelig standard). Utgifter til vedlikehold regnes ikke som en kapitalvare, og er ikke underlagt justeringsreglene, jf. mval. 9-2 annet ledd bokstav b (som gjelder oppføring og senere påkostning). Ved salg av kapitalvaren fast eiendom skal det foretas justering av inngående merverdiavgift, jf. mval. 9-2 tredje ledd. Ved salget anses bygningen (Bygg C) å bli overført fra avgiftspliktig til ikke-avgiftspliktig formål. Ved salget gjennomføres justering for resterende del av justeringsperioden på 10 år, jf. mval. 9-5 annet ledd. Bygg C Anskaffelse x1 Justering 20x6-20x10 Fradragsprosent Fradrag 0 % 0 40 % (= 1/10 [0 0,4] ) 6/12 ( ) ( ) Fradragsprosent Fradrag 100 % ( ) 0 % (= 1/10 [100 0] ) ( ) 12

380 Salg av eiendom er unntatt fra loven etter mval første ledd. Elektrosenteret AS er derfor fritatt for å beregne utgående merverdiavgift ved salg av Bygg C inklusive tomtearealet. Oppføring av Bygg C regnes som en kapitalvare. Inngående merverdiavgift i forbindelse med salget ved salg av Bygg C må justeres (reduseres) med kroner. Justeringen av inngående merverdiavgift påviker skattemessig kostpris for bygningen, og dermed skattemessig gevinst eller tap ved salget. Justering av inngående merverdiavgift kan unnlates dersom kjøper overtar justeringsforpliktelsen, jf. mval. 9-3 første ledd. Tk

381 Osl34 ajour v15 Løsningsforslag, revisoreksamen i skatterett fredag 27. mai 2011 DEL 1 Oppgave 1 1. Still opp skatteregnskapet mv: Salgsinntekter: = Sktl (1) forskuddsbetaling (kr ) skal ikke tidfestes før ved oppfyllelse av tilvirkningskontrakten i 20x3 etter skatteloven, jf. sktl (1). Inntekter fra vedlikeholdstjenester: kr sktl (1) SUM INNTEKTER: kr Varekostnader: Kostnadene er fradragsberettiget etter sktl. 6-1 (1), tidfesting 14-2 (2). Kostnadene må reduseres for aktiveringspliktige kostnader knyttet til tilvirkningskontrakt, jf (3) og (2) bokstav a: Aktiveringspliktig er 5 pst av produksjonslønn ( x x 5) Arbeidsgiveravgift av produksjonslønn ( x 14,1 pst) pst av årets varekjøp* = SUM AKTIVERINGSPLIKTIG *Varekostnad Varelagerreduksjon ( ) = Varekjøp Fradragsberettiget varekostnad blir: (korr. for økt RM nedskrivning) (aktiveringskostnader) = Det er ikke mulig å finne varekjøp av kun tekniske komponenter, derfor er hele varekjøpet tatt med. Telekommunikasjonskostnader: kr sktl. 6-1 (1). Sktl tilsier reduksjon med privat bruk, jf. sktl (5). Hele beløpet blir likevel fradragsberettiget siden den delen av kostnadene som faller på privat bruk blir skattlagt som lønn for mottakerne. Da blir dette en fradragsberettiget lønnskostnad for selskapet. Andel som faller på privat bruk må beregnes slik at det kan inngå i

382 arbeidsgiveravgifts-grunnlaget for selskapet på lik linje med annen lønn, og innberettes som skattepliktig lønnsinntekt for arbeidstakerne. Lønnskostnader: kr sktl. 6-1 (1), tidfesting 14-2 (2) Arbeidsgiveravgift 14,1 pst (sone I): kr sktl. 6-1 (1): Lønnsutgifter: fordel privat bruk telekomm. kr x 8: * = Arbeidsgiveravgiftsgrunnlag SUM arbeidsgiveravgift: kr x 14,1 % (sone 1) = kr * Fordel privat bruk settes til kr pr. person, jf. sktl (5) og F-FIN ). Overskytende beløp regnes ikke som privat fordel og inngår ikke i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Utbetalingene og naturalytelsene til de ansatte er skattepliktige som fordel vunnet ved arbeid, jf. sktl og 5-12, samt 5-1 (1). Brutto arbeidsinntekt er grunnlag for skatt på personinntekt, sktl bokstav a, og grunnlag for beregning av (netto) skattepliktig alminnelig inntekt etter fradrag, herunder minstefradrag, sktl (1) bokstav a. Andre driftskostnader, jf. sktl. 6-1 (1) og 6-11: kr Husleie, jf. sktl. 6-1 (1): kr Tap på fordringer: Endelige konstaterte tap er kr ( ) kr sktl. 6-2 (2) gir fradragsrett for alle endelig konstaterte tap på fordringer, enten det er konkurs eller forgjeves inkasso eller (for kundefordringer) forgjeves purringer i 6 mnd etter forfall se F-FIN Konkurstapet var også knyttet til kundefordring. + nedskrivning for urealisert tap på kundefordringer: kr sktl (4) b og c:( ( )) x 4 x * ( ) *En utilsiktet problemstilling er fastsettelsen av pålydende utestående kundefordringer. RM nedskrevet beløp var Det må økes med RM nedskrivning på ved utløpet av året. Siden RM nedskrivingsbeløp ved starten av året ikke er tilbakeført i resultatet må i også RM nedskriving i starten av året tilbakeføres. Dette beløpet finnes ved å ta skattemessig nedskrivning på i starten av året samt å legge til differansen mellom utestående (nedskrevne) regnskapsmessige og skattemessige verdier i starten av året på Til sammen blir det Pålydende = 2

383 tilbakeføring av foregående års nedskrivning: kr sktl (4) e SUM kr Saldoavskrivninger: sktl (1), jf. tidfesting sktl til Saldo A: IB kr anskaffelser kr realisasjon faksmaskin kr 0 * = saldoavskrivningsgrunnlag kr årets avskrivning (30 pst) kr UB kr *det er ikke ytet noe (forsikrings-)vederlag for faksmaskin, og det er ikke noe vederlag å nedskrive på saldo, jf (2) Saldo C (varebil): IB kr Årets avskrivning (20 pst) kr UB kr Saldo D: IB kr Årets avskrivning (20 pst) kr UB kr Saldo I: IB kr * -Årets avskrivning (2 pst) kr UB kr SUM avskrivninger: kr Direkte fradragsføring: kr sktl. 6-1 (1), jf (1) og (1) om avskrivning kun for betydelige og varige driftsmidler SUM driftskostnader = Driftsresultat = Renteinntekter: kr sktl (1) Aksjeutbytte: kr sktl (3 pst av i utgangspunkt skattefritt utbytte, sktl (2) a), er skattepliktig) SUM KAPITALINNTEKTER: kr Kapitalforvaltningskostnader, jf. sktl (1), jf. 2-38: - kr

384 Valutaposter: Gevinst på urealisert kortsiktig valutafordring A: + kr sktl (2), jf (5) som definerer valutapost som langsiktig når forfall er mer enn ett år etter stiftelsesåret. Fordring A stiftet 20X2 ( NOK), kursstigning pr X2 ( NOK), forfall 20X3. Slike fordringer følger regnskapslovens tidfestingsregler. Tap på portefølje av tap/gevinster på urealiserte langsiktige valutaposter: - kr sktl (5) a nr 3 fordring B stiftet 20X1 ( NOK), kursfall pr X1 ( ) gav tap på kr gjeldspost C stiftet 20X1 (3 mill), kursfall pr X1 ( ) representerte en urealisert gevinst på , men måtte ikke inntektsføres fordi gjeldsposten skulle verdsettes til høyeste verdi. Netto gevinst/tap 20X1 = (gevinst), men ingen inntektsføring/ingen tapsfradrag Kursstigning pr X2 ( ) representerer urealisert skattepliktig gevinst inntil verdi på stiftelsestidspunkt (laveste verdi) dvs for NOK (sktl (5) a nr 1) Kursstigning pr X2 ( NOK) representer urealisert fradragsberettiget tap på differansen mellom verdien på stiftelsestidspunktet og årsoppgjørstidspunktet dvs NOK (sktl (5) a nr 2) Netto gevinst/tap 20X2 = (tap), skattemessig tapsfradrag , skattemessig gevinstføring Renter av gjeld, sktl (1): - kr SUM netto finansposter: - kr Skattepliktig alminnelig inntekt: Skatt på alminnelig inntekt i AS, jf. Stortingets skattevedtak 3-3 er 27 pst. Dvs betalbar skatt for Qwerty AS er x 27 pst = Beregn skattekostnad og endringer i utsatt skatt mv Skattekostnaden i Qwerty AS kan beregnes av årets resultat før skatt, korrigert for permanente forskjeller, multiplisert med 27 pst. Det er det ikke bedt om i oppgaven. 4

385 Skattekostnaden kan også beregnes som summen av årets betalbare skatt, og endringer i utsatt skatt i forholdet mellom skatteregnskap og finansregnskap. Utsatt skatt eller utsatt skattefordel beregnes ved å finne de midlertidige differansene mellom poster i skatt- og finansregnskapet som skyldes bruk av ulike tidfestingsregler og multiplisere med skattesatsen. Endringen i utsatt skatt eller utsatt skattefordel for det enkelte inntekts-/regnskapsår beregnes ved å finne differansen mellom utgående balanseverdier og inngående balanseverdier. Dersom det foreligger positive skatteøkende midlertidige forskjeller representerer dette utsatt skatt (+), når beløpet er multiplisert med skattesatsen. Negative skattereduserende forskjeller vil gi utsatt skattefordel (-). Beregningen av endring i utsatt skatt/skattefordel kan foretas under ett for hver enkelt regnskapspost, som følger: 1. Varelager: Skattemessig UB må korrigeres for regnskapsmessig nedskrivning a. UB ( (RM) ( )(SM)) b. IB ( (RM) (SM)) c. = Tilvirkningskontrakt: a. UB ( (RM) ( )(SM)) b IB (0 (RM) 0 (SM)) c= Driftsmidler: a. UB (( )(RM) ( )(SM)) b. IB (( )(RM) ( )(SM)) c. = IB kontormaskiner er satt til , fordi dette beløpet korrigert med anskaffelser i løpet av året på , avskrivninger på og avgang faksmaskin kr gir en UB verdi på Kundefordringer: Skattemessig UB må korrigeres både for regnskapsmessig nedskrivning, tillatt skattemessig nedskrivning, og tilbakeføring for tidligere år) a. UB ( (RM) ( )(SM)) b. IB ( (RM) (SM)) c. = Valutafordringer*: a. UB (( )(RM) ( ))(SM)) b. IB (( )(RM) ( )(SM)) c. = *IB RM verdi settes til kursen ved årsskiftet. IB skattemessig verdi settes til kursen på opptakstidspunktet siden det er en netto gevinst på valutaporteføljen som ikke skal inntektsføres. UB valuta RM og SM settes til kursverdi ved utløpet av året. Det er korrekt også skattemessig siden det nå blir tap på valutaporteføljen som kan utgiftsføres. 5

386 Beregning av midlertidige forskjeller og endring av midlertidige forskjeller i skjema: Tekst: X X2. Endring Varelager: Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell = Tilvirkningskontrakt: Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell = Driftsmidler Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell = Kundefordringer: Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell = Valutaposter Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell Sum (forutsetter at X2=2014 eller senere). Utsatt skattefordel UB: x 0,27 = Utsatt skatt IB: x 0,27 = Endring Skattekostnaden for Qwerty AS for 20X2 er dermed (betalbar skatt) (endring i utsatt skatt/skattefordel) =

387 Oppgave 2 Spørsmål 1 Kari Lunds inngangsverdi er 10 pst av aksjekapitalen på 4 mill, dvs kr Inngangsverdi pr aksje er kr 400. For inntektsåret 20X1 er inngangsverdien pr aksje kr 400. Utbytte på kr 6 pr aksje er skattepliktig, se sktl (2). Siden utbyttet forutsetningsvis er lovlig, kan Kari kreve skjermingsfradrag etter sktl (1). Skjermingsrenten på 2,2 pst gir et skjermingsfradrag på (400 x 2,2 pst) = 8, 80 kr. Det gir et ubenyttet skjermingsfradrag på (6 8,80) = - 2, 80. Skjermingsfradraget kan fremføres til senere inntektsår, sktl (1) og legges til aksjens inngangsverdi ved beregning av neste års skjermingsfradrag, (2). For inntektsåret 20X2 er inngangsverdien pr aksje ( ,80) = kr 402,80. Skjermingsfradrag beregnes til (402,80 x 1,8 pst) = kr 7,25. Skattepliktig utbytte pr aksje for Kari blir (10 2,80 7,25) = kr 0. For inntektsåret 20X3 er Karis inngangsverdi pr aksje kr 400. Hun har kr 0,05 i ubenyttet skjerming pr aksje. Spørsmål 2 Lovlig utbytte fra et aksjeselskap til et annet er i utgangspunktet skattefritt, jf. sktl (2) a. I følge sktl (6) skal likevel 3 pst av slikt utbytte regnes som skattepliktig inntekt. Fritaksbestemmelsen gjelder selskaper som nevnes i sktl. 2-2 (1) bokstav a til d, dvs. selskaper som er hjemmehørende i riket, samt utenlandske selskaper som tilsvarer norske aksjeselskaper, 2-38 (1) i. Utdelinger til skattesubjekter som ikke er bosatt eller hjemmehørende i riket herunder aksjeselskaper hjemmehørende i Storbritannia er derfor i utgangspunktet fritatt. Utenlandsk aksjonær skattlegges som hovedregel etter sktl. 2-3 (1) bokstav c og (1), jf. Stortinget skattevedtak 3-5 (3). Men på grunn av fritaket i 2-38 (1) er utenlandsk aksjonær som er aksjeselskap e.l. fritatt, på betingelse av at selskapet er reelt etablert i EØSland, se 2-38 (5). Selskapet skal heller ikke betale skatt av 3 pst av utbyttet, fordi 2-38(6)c fritar konsernselskaper. Renter på lån fra Oxo AS til Qwerty AS kr av et lån på kr er inntekt for morselskapet. Renter utbetalt til selskaper som ikke er hjemmehørende i riket, omfattes ikke 7

388 av oppregningen i sktl. 2-3 (1) om hvilke inntekter som kan kildebeskattes av den norske stat, selv om de er opptjent her. Beløpet på kr er unntatt skatteplikt. Oppgave 3 Spørsmål 1 Formuesskatt: Bolig, sktl. 4-10: kr Bil, sktl. 4-1 (1), takseringsregler (1): (kr x 65 pst): kr Innbo, sktl (1) b (fribeløp kr ), jf. 4-1 (1), takseringsregler ( prosent av forsikringssum) kr Bankinnskudd, sktl. 4-15: kr Ikke-børsnoterte aksjer:, verdsettes etter sktl (2): kr Pantegjeld, sktl. 4-1 (1) kr = SUM netto formue for Kari kr Børsverdien på aksjene er fastsatt som følger: Formuesverdi av Qwerty AS skal fastsettes basert på formuesmessige verdier pr 1. januar i året før ligningsåret, dvs. utgående balanseverdier for 20X1 (inngående for 20X2). Varelager, sktl (ingen nedskrivning): kr Driftsmidler: Bygg, sktl. 4-10, takseringsregler (ligningsverdi): kr Maskiner og inventar, takseringsregler (saldoverdier): kr Varebiler, takseringsregler 2-1-2: kr Kontormaskiner, takseringsregler 2-1-2: kr Bankinnskudd og valutafordringer, sktl 4-15: kr Aksjer (Lagerbygg AS), sktl (2): kr Kundefordringer: sktl (det er adgang til å legge regnskapsmessig verdi til grunn) kr Det gis fradrag for gjeld, sktl. 4-1 (1): Pantegjeld, kr Til morselskap, (pålydende pr X1, i norsk valuta) kr Leverandørgjeld, kr SUM skattemessig formuesverdi for Qwerty AS: kr Verdi pr aksje = 915,90. Verdi for aksjer = Spørsmål 2 Formuesskatt til staten, Stortingets skattevedtak 2-1, blir på ( ) x 0,15 pst) = 0 Formuesskatt til Sandnes kommune, Stortinget skattevedtak 2-3, blir på (( ) x 0,7 pst) = 0 8

389 DEL 2 Oppgave 1 1 Virksomhet med konstruksjon og prosjektering innen byggfag er avgiftspliktig tjeneste etter lovens hovedregel med alminnelig sats, jf. mval. 3-1 første ledd og mval. 5-1 første ledd og avgiftsvedtaket for merverdiavgift 2. Bakke Ingeniørfirma AS har rett til fullt fradrag for inngående merverdiavgift ved innkjøp til bruk i denne delen av virksomheten, jf. mval Selskapet driver også noe kursvirksomhet. Kursvirksomheten er forutsatt å være omfattet av unntaket fra loven for undervisning i mval Det skal ikke beregnes utgående merverdiavgift av kursavgiften. Bakke Ingeniørfirma AS har ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift ved innkjøp til bruk i kursvirksomheten. For utgifter til felles drift (felles driftskostnader) gis det forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift etter antatt bruk innenfor og utenfor loven, jf. mval. 8-2 første ledd. For felleskostnader kan omsetning innenfor og utenfor loven brukes som en hjelpenøkkel ved beregning av fradraget for inngående merverdiavgift, jf. FMVA Fradragsberettiget andel kan beregnes slik: Omsetning innenfor loven Tjenester med prosjektering mv. Omsetning utenfor loven Kursvirksomhet kroner kroner kroner Omsetning innenfor loven % = Samlet omsetning = 90 % 2 Verdien av en rådgivningstjeneste anses både skattemessig og regnskapsmessig å bli opptjent løpende i samsvar med utføring av arbeidet 1. Etter bokføringsforskriften skal salgsdokumentet utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering. Det er ikke anledning til med visse unntak - å utstede et salgsdokument med merverdiavgift før levering har skjedd, jf. bokføringsforskriften Oppdraget ble startet i april, mens den første fakturaen (nr. 1) er datert i mars. Den gjelder en forskuddsfakturering, og skal være uten merverdiavgift. Verdien av hele oppdraget eksklusive merverdiavgift er kroner (= 500 timer 200 kroner per time). Oppdraget er fullført i mai. Det forutsettes at kunden, Kringstad Handel AS, har betalt forskuddsfakturaen. Faktura nr 2 skal derfor være inklusive merverdiavgift, og kan utformes slik: Faktura nr. 2 Prosjektering mv. (500 timer 200 kroner per time) kroner + 25 % merverdiavgift kroner = Pris, inklusive merverdiavgift kroner Innbetalt forskudd ( kroner) = Sum å betale kroner 1 Opptjeningsprinsippet i regnskapsloven 4-1 første ledd nr. 2 og realisasjonsprinsippet i skatteloven

390 Kringstad Handel AS driver varehandel. Rådgivningstjenesten er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. De får fradrag for dokumentert inngående merverdiavgift på kroner, jf. mval. 8-1 og første ledd. Fradraget gis i mai måned med grunnlag i faktura nr Salg av standard IT-programmer er avgiftspliktige varesalg med alminnelig sats på 25 %, jf. mval. 3-1 første ledd. Ved salg av prosjekteringsprogrammet (program A) skal Datakjeden AS beregne utgående merverdiavgift med kroner (= %). Regningen for program A, inklusive 25 % merverdiavgift, er kroner (= ,25). Program A er til bruk i en virksomhet innenfor loven. Bakke Ingeniørfirma AS får fradrag for inngående merverdiavgift med kroner. Nettoutgiften ved kjøp av prosjekteringsprammet blir kroner (= ). Avtalen med kjøp av det administrative programmet (program B) inkluderer opplæring. Opplæring (kurs) som isolert ytelse er unntatt fra loven. I dette tilfellet regnes opplæringen som en del av omkostningene ved kjøp av IT-programmet, jf. mval. 4-2 første ledd. Ved salg av program B, inklusive opplæring, skal Datakjeden AS beregne utgående merverdiavgift med kroner (= %). Regningen for program B, inklusive opplæring og 25 % merverdiavgift, blir kroner (= ,25). Program B er en felleskostnad for rådgivningsfirmaet. Bakke Ingeniørfirma AS får forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift med kroner (= %), jf. mval Nettoutgiften ved innkjøp av det administrative programmet blir kroner (= ). 4 Kari Bakke er ansatt i Bakke Ingeniørfirma AS. Ved vurdering av merverdiavgift på uttak av tjenester må det skilles mellom tjenester som Kari Bakke yter på vegne av seg selv (som privatperson) eller som hun yter på vegne av sin arbeidsgiver (som er den næringsdrivende). Kai Bakke kan derfor uten problem arbeide gratis for et musikkorps uten at det skal beregnes uttaksmerverdiavgift. Musikkhuset AS skal beregne kroner (= %) i utgående merverdiavgift ved salg av musikkinstrumenter. Regningen for musikkinstrumentene, inklusive 25 % merverdiavgift, blir kroner (= ,25). Musikkinstrumentene skal gis i gave. Bakke Ingeniørfirma AS får derfor ikke fradrag for inngående merverdiavgift, jf. mval. 8-3 første ledd bokstav f. 5 En byttehandel er både et kjøp og et salg for begge parter. Ved en byttehandel skal hver enkelt transaksjon behandles individuelt og verdsettes til omsetningsverdien, jf. mval. 4-3 første ledd og mval Den gamle kopieringsmaskinen er brukt i administrasjonen. Ved kjøpet var det gitt forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift. Ved salget skal det likevel beregnes utgående merverdiavgift av hele salgsvederlaget, jf. mval. 3-1 første ledd. Bestemmelsen i mval gjelder kun for varer som helt ut har vært til bruk til formål uten rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Ved salg av den brukte maskinen skal Bakke Ingeniørfirma AS innbetale 250 kroner (= %) i utgående merverdiavgift. Salgsprisen for den brukte kopieringsmaskinen, inklusive 25 % merverdiavgift, blir kroner (= ,25). Ved salg av den nye maskinen skal Minolta AS beregne utgående merverdiavgift med kroner (= %). Prisen for den nye maskinen, inklusive 25 % merverdiavgift, blir kroner (= ,25). 10

391 Ny kopieringsmaskin kroner + 25 % merverdiavgift kroner = Pris, inklusive merverdiavgift kroner Verdi innbyttemaskin, inklusive 25 % mva. (1 250 kroner) = Sum å betale (for Bakke Ingeniørfirma AS) kroner Den nye kopieringsmaskinen skal brukes i administrasjonen (felleskostnad) til ingeniørfirmaet. Bakke Ingeniørfirma AS får forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift med kroner (= %). Nettoutgiften ved innkjøp av maskinen blir kroner (= ). Oppgave 2 1 Bygningen skal brukes til utleie. Utleie av fast eiendom er unntatt fra loven, jf. mval første ledd. Leietakeren er et forsikringsselskap som driver virksomhet som er unntatt fra loven, jf. mval Utleievirksomheten kan derfor ikke frivillig registreres etter mval Bakke Ingeniørfirma AS får derfor ikke fradrag for inngående merverdiavgift som er påløpt i forbindelse med byggearbeidet. Byggearbeider, inklusive materialer, er avgiftspliktig med alminnelig sats. Byggteknikk AS skal beregne utgående merverdiavgift med 2,5 millioner kroner (= 10 millioner 25 %). Regningen fra Byggteknikk AS, inklusive merverdiavgift, blir 12,5 millioner kroner (= 10 1,25). Bakke Ingeniørfirma AS må beregne utgående merverdiavgift av tjenester som tas ut fra avgiftspliktig virksomhet til oppføring av bygg eller anlegg som er til bruk i virksomhet som er unntatt fra loven, jf. mval annet ledd. Kostnadene ved eget byggearbeid er kroner (= timer 300 kroner per time). Ved uttak av eget byggearbeid skal merverdiavgift beregnes av omsetningsverdien, jf. mval Utgående merverdiavgift av eget byggearbeid blir kroner (= [1 000 timer 500 kroner per time] 25 %). Kostprisen for utleiebygningen blir: Byggearbeider, inklusive 25 % merverdiavgift kroner Eget prosjekteringsarbeid til kostpris kroner + 25 % merverdiavgift av eget arbeid (til omsetningsverdi) kroner = Kostpris, inklusive 25 % merverdiavgift kroner Inngående merverdiavgift ved oppføringen av bygningen er over kroner, slik at byggetiltaket regnes som en kapitalvare i gruppe b (fast eiendom), jf. mval. 9-1 annet ledd bokstav b. For kapitalvaren fast eiendom er justeringsperioden 10 år, jf. mval. 9-4 annet ledd. Ikke fradragsført merverdiavgift i forbindelse med oppføringen til sammen kroner (= ), regnes som en framtidig justeringsrettighet, jf. mval Justeringsbeløpet inkluderer merverdiavgift som er beregnet ved uttak av eget byggearbeid. 2 I 20x7 skjer det endringer i utleieforholdet. Revisjon er avgiftspliktig tjeneste etter lovens hovedregel. Bygningen er fra 1. januar 20x7 (etter 6 år) utleid til avgiftspliktig virksomhet. Bakke Ingeniørfirma AS har rett til å justere (øke) fradraget for inngående merverdiavgift, jf. mval. 9-2 første ledd. Frivillig registrering, konsekvens husleie med mva.og fradrag for inng.mva. 11

392 Fradragsprosent Fradrag Anskaffelse x1 0 0 Justering 20x7 100 (= 1/10 [0 1,0] ) ( kroner) ( kroner) I forbindelse med endringen av utleieforholdet i 20x7 kan manglende fradragsført inngående merverdiavgift (inkludert uttaksmerverdiavgift) kreves justert (økt) med kroner. Dersom det ikke skjer endringer i utleieforholdet, kan det kreves tilsvarende justering i resterende delen av justeringsperiode på 3 år, dvs. for årene 20x8 til 20x10. 12

393 Osl35 ajour v15 OPPGAVE 1 Spm. 1 Skattemessige avskrivinger og skattemessig behandling av realisasjoner. Kontormaskiner avskrivningsgruppe A. Det er kjøpt en ny scan- og kopimaskin. Den må føres inn på saldo fordi den har en kostpris på over kr og rimeligvis også har en brukstid på minimum 3 år, jf sktl Det er solgt en kopimaskin for kr Den er opplyst at den er 5 år gammel. Det er rimelig å anta at den hadde en kostpris over kr på kjøpstidspunktet, noe som medførte at den måtte føres inn på saldogruppe a, jr sktl Salgssummen føres derfor til fradrag i saldoen for saldogruppe a. Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X11. Sktl Kjøp i X11 Sktl Realisasjon i X11: Realisasjonsvederlag Sktl = Avskrivningsgrunnlag pr X11 Sktl Avskrivning, 30 % Sktl = Saldo pr X Varebil avskrivningsgruppe C. Ny varebil må føres inn på saldo, jf sktl Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X11; Negativ saldo Sktl Kjøp i X11 Sktl Realisasjon i X11: Realisasjonsvederlag Sktl = Avskrivningsgrunnlag pr X11. Sktl Avskrivning, 20 % Sktl = Saldo pr X Inventar og løsøre avskrivningsgruppe D. Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X11. Sktl Kjøp i X11 Sktl Realisasjon i X11: Realisasjonsvederlag Sktl = Avskrivningsgrunnlag pr X11 Sktl Avskrivning, 20 % Sktl = Saldo pr X Bygg og tomter. Bygg, det vil si selve byggene og tilhørende fast teknisk installasjon, skal avskrives individuelt på hver sin avskrivningssaldo, jf sktl Tomter er ikke avskrivbare, jf sktl I salgsår skal det ikke beregnes skattemessige avskrivninger, jf sktl Solgt lagerbygg, Gaustad plass 2 avskrivningsgruppe h. Siden selskapet ønsker lavest mulig alminnelig inntekt ved alternative løsninger, beregnes gevinst ved fradragsføring av hele salgssummen, og deretter overføres gevinsten overføres til gevinst- og tapskontoen, jf sktl og

394 Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X11. Sktl Påkostning i X11 Sktl Realisasjon i X11: Realisasjonsvederlag Sktl = Gevinst Sktl Gevinst overført til gevinst- og tapskonto Sktl = Saldo pr X11. 0 Solgt lagerbygg, fast teknisk installasjon, Gaustad plass 2 avskrivningsgruppe j. Salgssum fradragsføres i sin helhet i skattemessig avskrivningssaldo fordi selskapet ønsker lavest mulig alminnelig inntekt, jf sktl Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X11. Sktl Påkostning i X11 Sktl Realisasjon i X11: Realisasjonsvederlag Sktl = Tap, tom positiv saldo pr før avskrivning Sktl Avskrivning, 10 % Sktl = Tom positiv saldo pr X Saldo pr X11 er en tom positiv saldo, som er fortsatt avskrivningsgrunnlag og videreføres til X12, jf sktl Solgt tomt, lagerbygg, Gaustad plass 2 ikke avskrivbart driftsmiddel. Tomt er ikke avskrivbar. Gevinst overføres gevinst- og tapskonto i sin helhet ut fra at selskapet ønsker lavest mulig alminnelig inntekt, jf sktl Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig inng. saldo pr X11. Sktl Påkostning i X Realisasjon i X11: Realisasjonsvederlag Sktl = Gevinst Sktl Overført til gevinst- og tapskonto Sktl og = Saldo pr X11. 0 Kjøpt lagerbygg, Brunsgate 20 avskrivningsgruppe h. Bygget skal rimeligvis bli brukt til lager og avskrives dermed i avskrivningsgruppe h, jf sktl h. Tekst: Lovhenvisn. Kr. Kjøp i X11. Sktl Påkostning i X11. Sktl = Avskrivningsgrunnlag pr X11. Sktl Avskrivning, 4 % Sktl = Saldo pr X

395 Kjøpt lagerbygg, fast teknisk installasjon, Brunsgt. 20 avskrivningsgruppe j. Tekst: Lovhenvisn. Kr. Kjøp i X11 Sktl Realisasjon i X11: Realisasjonsvederlag Sktl = Avskrivningsgrunnlag pr X11 Sktl Avskrivning, 10 % Sktl = Saldo pr X Sum skattemessig verdi på varige driftsmidler: Tekst: X X11 Avskr. gruppe a Avskr. gruppe c Avskr. gruppe d Gaustad plass 2, bygg Gaustad plass 2, fast teknisk installasjon Gaustad plass 2, tomt Bruns gate 20, bygget Bruns gate 20, fast teknisk installasjon Bruns gate 20, tomt = Sum skattemessig verdi Gevinst- og tapskonto: Tekst: Lovhenvisn. Kr. Skattemessig gevinstsaldo pr X11 Sktl og Gevinster i X11: Gevinst, salg lagerbygg, Gaustad plass 2 Gevinst, salg tomt, lagerbygg, Gaustad plass 2 Sktl = Saldo pr X11 Sktl Årets inntektsføring, 20 % Sktl = Gevinstsaldo pr X Spm. 2 Beregning av alminnelig inntekt. For å få beregnet alminnelig inntekt med utgangspunkt i regnskapsmessig resultat før skattekostnad, og deretter hensynta endringer i midlertidige forskjeller og årets permanente forskjeller, må skattemessige balanseverdier ved utgangen av X11 utarbeides. Videre må årets permanente forskjeller beregnes. Varekostnad varelager. Skattemessig verdi varelager for handelsvarer er anskaffelseskost, jf sktl Skattemessig verdi pr X10 blir kr og pr X11 kr Kundefordringer tap på krav. Skattemessig avsetning tap på fordringer må beregnes, jf sktl og , for at man skal få beregnet skattemessig balanseverdi på kundefordringene pr X11. 3

396 Skattemessig avsetning tap på fordringer, jf sktl b og c blir: Kr kr * 4 * kr = kr Kr kr Skattemessig verdi på kundefordringer pr X11: Kr kr = kr Skattemessig verdi på kundefordringene pr X10: Kr kr = kr Gjeld i utenlandsk valuta. Gjeldspost i. Denne gjeldsposten er en kortsiktig gjeldspost. Valutakursen er gått ned fra kr. 10 på opptakstidspunktet til kr. 9 ved utgangen av inntektsåret. Regnskapsmessig skal man anvende dagskurs ved beregning av årsresultatet, jf rl 5-9. Dette har medført inntektsføring av en urealisert gevinst på * (kr. 10 kr. 9) = kr og at man har en regnskapsmessig balanseverdi pr X11 på * kr. 9 = kr Ved beregning av alminnelig inntekt skal man for regnskapspliktige legge regnskapsmessig behandling av kortsiktige gjeldsposter til grunn, jf sktl og 2. Dette medfører ingen endringer ved beregning av alminnelig inntekt. Skattemessig balanseverdi blir kr Gjeldspostene i $og. Disse gjeldspostene er langsiktig gjeld. Regnskapsmessig anvendes dagskurs ved beregning av årsresultatet, jf rl 5-9. Gjeld i $. Regnskapsmessig verdi på opptakstidspunktet: $ * 5,00 = kr Regnskapsmessig verdi pr X10: $ * kr. 6,00 = kr Regnskapsmessig verdi pr X11: $ * kr. 4,60 = kr Gjeld i. Regnskapsmessig verdi på opptakstidspunktet: * 8,60 = kr Regnskapsmessig verdi pr X11: * kr. 9,10 = kr Sum regnskapsmessig verdi pr X10: kr Sum regnskapsmessig verdi pr X11: kr kr = kr Når gjeldspostene er langsiktige gjeldsposter, skal eventuell skattemessig resultateffekt og skattemessig balanseverdi fastsettes i henhold til reglene i sktl Skattemessig må urealisert vinning motregnes urealisert tap, men netto urealisert vinning trenger man ikke skattemessig å inntektsføre, jf sktl og forskrift av , nr. 1158, Gjeld i $. Pr X10 er det et urealisert tap på kr kr = kr Dette urealiserte tapet er skattemessig fradragsberettiget, jf sktl Dette tilsier at man har en skattemessig balanseverdi på gjeldsposten som er kr

397 Pr X11 er det en urealisert vinning på kr kr = kr Gjeld i. Pr X11 er det et urealisert tap på kr kr = kr Netto vinning pr X11 er kr kr = kr Siden det er netto vinning på gjeldspostene totalt sett, settes skattemessig balanseverdi til gjeldsbeløpet på opptakstidspunktet for gjeldspostene. Sum skattemessig balanseverdi pr X11 blir kr kr = kr Skattemessig resultateffekt i X11 blir en tilbakeføring av kostnadsført urealisert tap i X10 med kr Dette skjer ved å hensynta endring i midlertidig forskjell i tillegg til allerede bokført regnskapsmessig inntektsføring av urealisert verdiendring på disse gjeldspostene med kr Aksjer. Verdiendringer aksjer. Regnskapsmessig er aksjene nedvurdert med kr kr = kr Skattemessig blir dette en permanent forskjell fordi aksjeselskap ikke har fradragsrett for realiserte tap ved realisasjon av aksjer, jf sktl , jf 1. ledd. Kr tillegges ved beregningen av alminnelig inntekt. Utbytte. Utbytte, mottatt fra annet norsk aksjeselskap, er i utgangspunktet skattefritt, jf sktl , jf 1. ledd. Regnskapsmessig inntektsført utbytte, kr , blir dermed en permanent forskjell. Imidlertid skal 3 % av netto positiv inntekt inngå i alminnelig inntekt, jf sktl Ut fra gitte opplysninger, blir grunnlaget for beregning av 3 % tillegg kr i X11. Inntektstillegget blir kr * 3 % = kr Representasjons- og sosiale kostnader. Representasjonskostnader er skattemessig ikke fradragsberettiget, jf sktl Dette medfører at kr blir en permanent forskjell. Sosiale kostnader er skattemessig fradragsberettigede kostnader, jf sktl 6-1.1, og det blir således ikke noen korreksjon vedrørende disse kostnadene. Skattemessig underskudd. Skattemessig underskudd pr X10 gir en midlertidig forskjell. Underskuddet går til fradrag i årets eventuelle positive alminnelige inntekt, jf sktl Sum permanente forskjeller: Tekst: Kr. + Verdiendring, aksjer Aksjeutbytte % tillegg, jf sktl Representasjon, ikke fradragsberettiget = Netto permanente forskjeller Netto permanente forskjeller er et plussbeløp og må tillegges ved beregningen av alminnelig inntekt. 5

398 Beregning av midlertidige forskjeller og endring av midlertidige forskjeller: Tekst: X X11. Endring Varige driftsmidler: Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell = Gevinst- og tapskonto: Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell = Langsiktig gjeld i utenlandsk valuta Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell = Varelager: Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell = Kundefordringer: Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell = Skattemessig underskudd. Regnskapsmessig verdi Skattemessig verdi = Midlertidig forskjell Sum Beregning av alminnelig inntekt: Tekst: Kr. Ordinært resultat før skattekostnad /- Endring i midlertidige forskjeller Permanente forskjeller: = Alminnelig inntekt = Betalbar skatt, 27 % av kr

399 OPPGAVE 2 Spørsmål 1 Arbeidsgiveravgift i tilknytning til enkeltpersonforetaket Konsulenten: Alt som beskattes som lønn for mottaker inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, Folketrygdloven, heretter ftrl, Arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget vil i dette tilfellet omfatte Hans Hansens kontantlønn og skattepliktige naturalytelser i form av privat bruk av arbeidsgivers bil og mobiltelefon. Eieren av enkeltpersonforetaket, Frank Fredriksen får verken overføringer til privatkonto, fordel privat bruk av bil eller elektronisk kommunikasjon beskattet som lønn. Ikke noe av dette inngår derfor i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Lønn Hans Hansen kr Fordel privat bruk av firmabil etter sktl, Kr x 0,75 = kr (bilen er eldre enn 3 år) Kr x 0,30 = kr kr Fordel privat bruk av mobil, sktl 5-12(5), F-FIN Telefonregning som er dekket kr 4 800, men fordelen skal maksimalt utgjøre kr Sum kr Satsen for arbeidsgiveravgift bestemmes på grunnlag av hvor virksomheten er registrert, Stortingsvedtaket om avgifter til folketrygden, heretter SAV, 1. Det er i dette tilfellet Oslo og satsen blir følgelig 14,1%, SAV 2 og 3. Kr x 0,141 = kr Spørsmål 2 Alminnelig inntekt for Frank Fredriksen. Som eier av enkeltpersonforetaket Konsulenten skattlegges han for alminnelig inntekt fra næringsvirksomheten i tillegg til annen alminnelig inntekt utenom næring. Overføring til privatkonto utløser ikke beskatning. Hans Hansens skattlegges som lønn for fordelen ved privat bruk av bil og mobiltelefon. Faktiske bil- og telefonkostnader vedrørende bilen og mobiltelefonen er derfor skattemessig fradragsberettiget for virksomheten, jf sktl 6-1. Eieren, Frank Fredriksen kjører bilen km i næring. Bilen må da behandles som yrkesbil. Dette medfører at alle bilkostnadene i utgangspunktet er skattemessig fradragsberettiget, jf forskrift om taksering av , nr. 1746, Andel av disse bilkostnadene som vedrører privat bruk av bilen og andel av kostnadene vedrørende privat bruk av elektronisk kommunikasjon må tilbakeføres, da dette ikke er fradragsberettigede kostnader, jf sktl 6-12 og Her er det standardiserte regler for fastsettelse av størrelsen på beløpene som skal anses å falle på privat bruk: 7

400 Bil: Tilbakeføringsbeløp for privat bruk fastsettes etter sktl 6-12: 6-12(1) På samme måte som fordel firmabil etter sktl (kr kr ) x 0,20 = kr Kr x 0,30= kr kr Eller etter 6-12(2): Grunnlag for 17% avskrivning pr X11: Kr x 0,83 = kr Samlede bilkostnader Kr x 0,17 = kr faktiske driftsutgifter kr Sum kr Maksimalt tilbakeføringsbeløp for privat bruk: Kr x 0,75 = kr Siden dette er lavere enn beregnet tilbakeføringsbeløp etter 6-12(1), så blir det kr som skal tilbakeføres for privat bruk av bilen. Tilbakeføring for privat bruk av elektronisk kommunikasjon for Frank Fredriksen: Her har han regninger for kr , og tilbakeføringsbeløpet for privat bruk blir kr etter sktl 6-14, jf 5-12(5) og F-FIN Begge tilbakeføringsbeløpene fører til økt alminnelig inntekt fra næringsvirksomheten (og økt personinntekt, men det er det ikke spurt etter her) for Frank Fredriksen. Alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetaket Konsulenten: Skattepliktige inntekter sktl 5-30 kr Div. driftskostn., alt fradragsberettiget skattemessig, jf sktl 6-1 kr Lønn Hans Hansen, jr sktl 6-1 kr Bilutgifter, jf sktl 6-1 kr El.kom.kostnader, jf sktl 6-1 kr Arbeidsgiveravgift, jf sktl 6-1 kr Netto finanskostnader, jf sktl 6-1 kr Sum fradrag kr kr Tilbakeføring for privat bruk av bil for eieren, jf sktl kr Tilbakeføring for privat bruk av el. kom. for eieren, jf sktl kr Alminnelig inntekt i næring + kr Samlet alminnelig inntekt for Frank Fredriksen: Alminnelig inntekt fra næring 5-30, 6-1 kr Alminnelig inntekt fra styrehonorar 5-10,b kr Minstefradrag i styrehonorar, jf 6-31 flg. og SSV 6-1 (ikke i nær. inntekten) kr Private rentekostnader, sktl 6-40(1) kr Sum kr

401 Spørsmål 3 Arbeidsgiveravgift for Konsulenten AS: Lønn til Hans Hansen inkludert privat bruk av firmabil og mobil blir som før og inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget med kr Nå når Frank Fredriksen, aksjonær i aksjeselskapet, er ansatt i selskapet, behandles hans vederlag for arbeidsinnsats og andre naturalytelser som lønn. Kontantlønnen er kr x 12 = kr I tillegg må det fastsettes skattepliktig fordel av privat bruk firmabil i henhold til reglene i sktl 5-13 og elektronisk kommunikasjon i henhold til reglene i sktl 5-12(5). Beløpene inngår i selskapets grunnlag for arbeidsgiveravgift, jf ftrl Lønn Frank Fredriksen, jf sktl 5-10 kr Fordel firmabil, jf sktl 5-13 (se foran) kr Fordel elektronisk kommunikasjon, jf sktl 5-12(5), jf F-FIN kr Sum kr Sum grunnlag for arbeidsgiveravgift: kr kr = kr Arbeidsgiveravgift for aksjeselskapet: kr x 0,141 = kr Spørsmål 4 Alminnelig inntekt for Konsulenten AS: Skattepliktige inntekter sktl 5-30 kr Div. driftskostn., alt fradragsberettiget skattemessig, jf sktl 6-1 kr Lønn Hans Hansen, jf sktl 6-1 kr Bilutgifter, jr sktl 6-1 kr * El. kom. kostnader, jr sktl 6-1 kr * Lønn Frank Fredriksen, jf sktl 6-1 kr Arbeidsgiveravgift, jf sktl 6-1 kr Netto finanskostnader, jf sktl 6-1 kr kr kr Alminnelig inntekt kr *Siden den private bruken beskattes som lønn, vil alle kostnadene være fradragsberettigede for aksjeselskapet. OPPGAVE 3 Spørsmål 1 Spørsmålet utgår som følge av at reglene om arveavgift ble opphevet fra Spørsmål 2 Spørsmålet utgår som følge av at reglene om arveavgift ble opphevet fra

402 Spørsmål 3 Lise har ikke oppfylt bo- og eiertidskrav for skattefri gevinst, jf sktl Det er fra 2014 innført kontinuitet i skattemessige forhold. Det er imidlertid unntak for bolig som avdøde kunne selge skattefritt. Her har mor helt klart oppfylt eier- og botidskravet. Inngangsverdien kan oppjusteres til markedsverdi på arvetidspunktet. Lises inngangsverdi blir omsetningsverdien, jf sktl 9-7. Skattepliktig gevinst, sktl 5-1(2): Vederlag kr Omkostninger kr Inngangsverdi kr = Gevinst kr Spørsmål 4 Salg av 100 aksjer i Ubo AS i X11, jf sktl og : Beregning pr aksje: Vederlag kr 2 700,00 - Salgsomkostninger kr 0,60 - Inngangsverdi, overtatt fra foreldrene, sktl kr 1 400,00 = Gevinst pr. aksje før fradrag for ubenyttet skjerming kr 1 299,40 - Ubenyttet skjerming, overtatt fra foreldrene: Alle aksjene er kjøpt i X9, sktl 10-12(2): X9: kr x 0,03= kr 42,00 X10: kr x 0,03= kr 43,26 Sum ubenyttet skjerming = 85,26 kr 85,26 = Skattepliktig gevinst kr 1 214,14 Gevinst på 100 aksjer: kr 1 214,14 x 100 = kr OPPGAVE 4 Del I Spm. 1 Tomt er fast eiendom. Omsetning av tomt er unntatt fra loven, jf. mval 3-11 første ledd. Selgeren av tomta skal derfor ikke beregne merverdiavgift. Omsetning av byggearbeid, inklusive materialer, er avgiftspliktig etter lovens hovedregel, jf mval 3-1 første ledd. Utgående merverdiavgift av byggearbeidet utgjør 16,25 millioner kroner (= %). Regningen for oppføringen, inklusive merverdiavgift, blir derfor på 81,25 millioner kroner (= 65 1,25), og er fordelt slik: Bruksområde Butikklokaler (= kroner per kvm kvm. 1,25) kroner Utleie til Hjort DA (= kroner per kvm kvm. 1,25) kroner Utleie til Midt Høgskolen (= kroner per kvm kvm. 1,25) kroner Fellesarealer (= kroner per kvm kvm. 1,25) kroner kroner 10

403 Møbelkjeden AS driver varehandel og utleie av fast eiendom. Handel med møbler er avgiftspliktig virksomhet innenfor loven med alminnelig avgiftssats på 25 %, jf. mval 3-1 første ledd og mval 5-1. Utleie av fast eiendom er unntatt fra loven, jf. mval 3-11 første ledd. Undervisning er unntatt fra loven, jf. mval 3-5. Advokatvirksomhet er avgiftspliktig virksomhet etter lovens hovedregel. Utleie til lokaler til advokatfirmaet Hjort DA kan frivillig registreres etter mval 2-3. Virkningen av den frivillige registreringen er at husleien til Hjort DA blir avgiftspliktig. Videre gis det fradrag for merverdiavgift ved oppføring og drift av den delen av virksomheten som er omfattet av den frivillige registreringen. Det nye forretningsbygget skal brukes både innenfor loven (varehandel og utleie til advokatkontoret) og utenfor loven (utleie til høgskolen). Møbelkjeden AS har derfor rett til forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift ved oppføring av bygningen, jf. mval 8-2 første ledd. Fordelingen skal skje etter antatt bruk innenfor og utenfor loven. For fellesarealene kan antall kvadratmeter legges til grunn for fordelingen, jf. FMVA Fellesarealene er 2 av 3 etasjer brukt innenfor loven. For de øvrige delene av bygningen er det ulik kostpris per kvadratmeter. For disse arealene må de faktiske byggekostnadene legges til grunn ved beregning av fradraget for inngående merverdiavgift. Bruksområde Brutto kostpris Fradrag for mva. Netto kostpris Butikklokaler kroner 1 ( kroner) kroner Utleie til advokatvirksomhet kroner 2 ( kroner) kroner Utleie til undervisning kroner kroner Fellesarealer kroner 3 ( kroner) kroner kroner ( kroner) kroner Tomt kroner kroner kroner ( kroner) kroner /1,25 0,25 = kroner /1,25 0,25 = kroner /1,25 0,25 2/3 = kroner Inngående merverdiavgift er over grensebeløpet på kroner, slik at byggetiltaket (oppføringen) regnes som en kapitalvare, jf. mval 9-1 annet ledd bokstav b. For fast eiendom er justeringsperioden 10 år, jf. mval 9-4 annet ledd. Spm. 2 Moment 1 Asfaltering er avgiftspliktig byggearbeid etter lovens hovedregel. Veidekke AS skal beregne utgående merverdiavgift med 1 million kroner (= 4 0,25). Regningen fra Veidekke AS inklusive 25 % merverdiavgift, er 5 millioner kroner (= 4 1,25). Fradraget for inngående merverdiavgift gjøres etter antatt bruk i avgiftspliktig virksomhet, jf. mval 8-2. Fradragsberettiget andel er 90 % (= 80 % + 10 %). Møbelkjeden AS kan føre 0,9 millioner (= 1,0 90 %) kroner til fradrag i sitt avgiftsoppgjør. Nettoutgift for asfalteringen blir dermed 4,1 millioner kroner (= 5,0 0,9). Inngående merverdiavgift er over grensebeløpet på kroner, slik at asfalteringen regnes som en kapitalvare, jf. mval 9-1 annet ledd bokstav b. For fast eiendom er justeringsperioden 10 år, jf. mval 9-4 annet ledd. Moment 2 a) En klokke er en vare som selges med alminnelig sats. Urmaker Skog skal beregne utgående merverdiavgift med kroner (= ,25). Regningen inklusive merverdiavgift er kroner (= ,25). Hver klokke koster 97,50 kroner 11

404 (= 9 750/100) i innkjøp. Beløpet er under 100 kroner og regnes som bagatellmessig, jf. FMVA Selv om innkjøpet gjelder en gave får Møbelkjeden AS fradrag for inngående merverdiavgift, jf. mval 8-1, jf. mval 8-3 første ledd bokstav f. Gaven gjelder handelsvirksomheten, slik at Møbelkjeden AS får fullt fradrag for inngående merverdiavgift. b) Leie av selskapslokaler med servering er avgiftspliktig med alminnelig sats, jf. mval 3-11 annet ledd bokstav b og mval 5-1. Regningen, inklusive merverdiavgift, er kroner (= ,25). Avskåret fradragsrett etter mval 8-3 første ledd bokstav b. c) Salg av stoler er avgiftspliktig med alminnelig sats. Uttak fra handelsvirksomheten til bruk i virksomheten utenfor loven er avgiftspliktig, jf. mval 3-21 første ledd og mval 4-9. Ved uttak av stol til bruk lokalene som er utleid til undervisning skal det beregnes uttaksmerverdiavgift av omsetningsverdien med kroner (= ,25). De andre stolene er fortsatt til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Ingen uttaksmerverdiavgift. d) Rådgivning er avgiftspliktig med alminnelig sats. Skatteadvokaten skal beregne utgående merverdiavgift med kroner (= %). Regningen fra skatteadvokaten inklusive merverdiavgift er kroner (= ,25). Regningen gjelder den samlede virksomheten. Forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift basert på omsetning innenfor og utenfor loven, jf. mval 8-1. Utleie til Midt Høgskolen (20 % av omsetningen) er unntatt fra loven. Annen omsetning er innenfor loven. Fradragsberettiget merverdiavgift er kroner (= %). Nettoutgiften er kroner (= ). Spm. 3 I 20x6 skjer det endringer i utleieforholdet. Både regnskapsføring og revisjon er avgiftspliktig tjeneste etter lovens hovedregel. Bygningen og tomteareal er fra 1. juli 20x6 (etter 5,5 år) helt ut til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Møbelkjeden AS har rett til å justere (øke) fradraget for inngående merverdiavgift, jf. mval 9-2 første ledd. Bygning og tomteareal Fradragsprosent Fradrag Anskaffelse x1 0 0 Justering 20x6 ( ) Utleid til undervisning 100 (= 1/10 [0 1,0] /12) ( kroner) Anskaffelse x1 67 (2/3) Justering 20x6 ( ) Fellesarealer 100 (= 1/10 [2/3 1,0] /12) ( kroner) Anskaffelse x1 90 Justering 20x6 ( ) Asfaltering 100 (= 1/10 [0,9 1,0] /12) (5 000 kroner) Sum justering (økt) fradrag ( kroner) I forbindelse med endringen av utleieforholdet i 20x6 kan manglende fradragsført inngående merverdiavgift kreves justert (økt) med kroner. Justeringen i 20x6 gjelder for et halvt år. Justering for et helt år er kroner (= ). Dersom det ikke skjer endringer kan det kreves justering med kroner i resterende delen av justeringsperiode på 4 år, dvs. for årene 20x7 til 20x10. 12