Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Transkript

1 Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1

2 DAGENS TEMA skattereformen Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema foretaksmodellen hva har skjedd med delingsmodellen 2

3 Hvorfor ny skattereform? Stor forskjell i skattesatser på kapitalinntekter og arbeidsinntekter Delingsmodellen fungerer ikke etter intensjonen 28 % (utbytte) sammenlignet med 64,7 % (lønn) Norges forpliktelser etter EØS-avtalen Fri bevegelse av kapital og etableringsfrihet Kapital- og formuesbeskatningen Ikke en del av skattereformen fra

4 Målsettinger Redusere marginalskatten på arbeidsinntekt Øke skatten på høy eieravkastning Skattefritak for utbytte og gevinst innen selskapssektoren Avvikle delingsmodellen, RISK- og godtgjørelsesreglene Redusere formuesskatten Likebehandling innen Norge og EØS 4

5 Skattereformen 4 TYPER MODELLER AS AS = FRITAKSMETODEN AS = AKSJONÆRMODELLEN DLS = DELTAKERMODELLEN EPF = FORETAKSMODELLEN 5

6 Hvem gjelder foretaksmodellen for Foretaksmodellen gjelder for alle enkeltpersonforetak Gjelder også for enkeltpersonforetak som ektefeller eier og/eller driver sammen (felles bedrift) Gjelder ikke for deltakerlignede selskaper 6

7 Nye ord og utrykk Skjermingsgrunnlag Skjermingsrente Skjermingsfradrag 7

8 Ikrafttredelse Delingsmodellen for enkeltpersonforetak gjelder til 31. desember 2005, til og med inntektsåret 2005 Foretaksmodellen gjelder fra 1. januar 2006, fra og med inntektsåret 2006 Ingen overgangsregler 8

9 Hensikten med foretaksmodellen (1) Det er for enkelt å omgå delingsmodellen Redusere forskjellene mellom marginalskatt på arbeid og kapital som har økt vesentlig siden 1992 Større likebehandling av arbeidsinntekter for lønnstakere, aktive eiere i aksjeselskaper og personlige næringsdrivende Fjerne skille mellom liberale og ikke-liberale yrker 9

10 Hensikten med foretaksmodellen (2) Beskatte overskudd i næring som overstiger en risikofri avkastning (skjermingsfradraget) Ingen uttaksmodell en løpende beskatning Skille mellom avkastning av arbeid og avkastning av investert kapital (delingsmodellen) er fjernet Foretaksmodellen gjelder også for passive eiere av enkeltpersonforetak 10

11 Noen endringer (1) Delingsmodellen: Vilkår: Driver virksomhet etter skatteloven, aktivitet minimum 300 timer Foretaksmodellen: Vilkår: Driver virksomhet etter skatteloven 11

12 Noen endringer (2) Delingsmodellen: Beregning: Resultat - Avkastning av kapital (beregnet kapitalavkastning) = Avkastning av arbeid - Lønnsfradrag = Beregnet personinntekt 12

13 Noen endringer (3) Foretaksmodellen: Beregning: Resultat - Skjermingsfradrag en normalavkastning av kapitalen - Lønnsfradrag = Beregnet personinntekt 13

14 Aktuelle lovbestemmelser Kapittel 12 i skatteloven er omarbeidet Skatteloven til FSFIN til og

15 Vilkår for beregning av personinntekt Skatteloven To grunnvilkår Eier av enkeltpersonforetak Foretaket driver virksomhet Inntekter som er innvunnet i virksomheten men tidfestes etter at virksomheten er opphørt 15

16 Virksomhetsbegrepet (1) Ingen av bestemmelsene i skatteloven inneholder en definisjon av begrepet virksomhet Samme forståelse av begrepet som i skatteloven 5-30 Lignings-ABC 2005 side

17 Virksomhetsbegrepet (2) Aktivitet av en viss varighet og omfang Aktiviteten må være egnet til å gi overskudd Aktiviteten må drives for eierens regning og risiko 17

18 Aktivitet av en viss varighet og omfang (1) Kravet til aktivitet må avgrenses mot passiv kapitalplassering FD vurderer et forslag fra SKD om en forskrift? Dette blir et viktig tema i foretaksmodellen 18

19 Aktivitet av en viss varighet og omfang (2) Det er uten betydning om det er eier selv eller ansatte som har utøvet aktiviteten 300-timers kravet som gjelder for ikke-liberale yrker i delingsmodellen skal ikke vurderes etter den nye foretaksmodellen Kravet til aktivitet utover det sporadiske for liberale yrker (over 40 timer) skal ikke vurderes 19

20 Aktiviteten må være egnet til å gi overskudd Aktivitet som har karakter av hobby faller utenfor HRD av 20. november 1965 i Utv. 1965/555 HRD av 14. mars 1985 i Utv. 1985/286 HRD av 3. oktober 1995 i Utv. 1995/

21 Aktiviteten må drives for eierens egen regning og risiko Lønnsarbeid faller utenfor foretaksmodellen 21

22 Utland Overskudd i næring må være skattepliktig til Norge Det er uten betydning om aktiviteten er utført i Norge eller i utlandet, og av en person bosatt i Norge eller i utlandet 22

23 Beregning av personinntekt (1) Skatteloven Utgangspunkt alminnelig inntekt før fradrag for fremførbart underskudd Med tillegg av bokførte kapitalkostnader og tap, men ikke tap på kundefordringer Med tillegg av alle renter på gjeld (både i og utenfor næring) hvis gjelden overstiger skjermingsgrunnlaget før gjeldsfradrag 23

24 Beregning av personinntekt (2) Med tillegg av de særskilte fradragene i selvangivelsen post

25 Beregning av personinntekt (3) Følgende poster skal trekkes fra: Bokførte kapitalinntekter som avkastning av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående fordringer og lignende, men ikke bokførte inntekt av kundefordringer Bokførte gevinster på finansobjekter se ovenfor Beregnet skjermingsfradrag Lønnsfradrag 25

26 Beregning av personinntekt (4) Gevinst og tap ved salg av driftsmidler skal inngå i beregnet personinntekt etter foretaksmodellen Dette gjelder også inntektsføring fra nye og gamle gevinstog tapskonti og negative saldoer (saldogruppe a,c og d) som gjelder virksomheten. Gjelder også inntektsføring fra gevinst- og tapskonto og negativ saldo der næringen opphørte før , jf. skatteloven andre ledd Brev fra FD

27 Beregning av skjermingsfradrag Skatteloven første ledd Skjermingsgrunnlaget X skjermingsrenten 27

28 Skjermingsgrunnlaget (1) Skatteloven andre ledd Fastsettelsen skjer i hovedsak på samme måte som ved beregningen av kapitalavkastningsgrunnlaget (KAG) i delingsmodellen Vilkåret om at eiendelene må ha virket i virksomheten er videreført fra delingsmodellen 28

29 Skjermingsgrunnlaget (2) Skjermingsgrunnlaget omfatter følgende eiendeler Varige og betydelige driftsmidler, avskrivbare driftsmidler Varer Kundefordringer Ervervet forretningsverdi og andre ervervede immaterielle formuesobjekter Forsknings- og utviklingskostnader som ikke er skattemessig fradratt 29

30 Skjermingsgrunnlaget (3) Eiendeler anskaffet til fritidsbruk for skattyter skal ikke regnes med i skjermingsgrunnlaget Private eiendeler skal ikke regnes med i skjermingsgrunnlaget Begge disse punktene er en videreføring fra delingsmodellen 30

31 Skjermingsgrunnlaget (4) Det skal gjøres fradrag i skjermingsgrunnlaget for verdien av: Gjeld til finansinstitusjoner og gjeld som knytter seg til mengdegjeldsbrev Lovendring fra delingsmodellen Leverandørkreditter Forskuddsbetalinger fra kunder Lovendring fra delingsmodellen hvor det var krav til rentefrihet og en kredittid på lengre enn 30 dager for å få fradrag 31

32 Skjermingsgrunnlaget verdsettelse (1) Skatteloven andre ledd bokstav e) Middelverdi av inngående og utgående verdi Skattemessig verdi legges til grunn ved verdsettelsen Ikke-avskrivbare driftsmidler skal verdsettes til: Høyeste verdi av historisk kostpris og ligningsverdi 32

33 Skjermingsgrunnlaget verdsettelse (2) For eiendeler som for inntektsåret 1999 ble verdsatt til bokført verdi/regnskapsmessig verdi kan denne verdsettelsen videreføres. Henvisningen til inntektsåret 1999 har sammenheng med regnskapsloven som gjelder fra 1. januar 1999 Ingen verdsettelse etter forsikringsverdi eller takst Verdsettelsesmetoden er bindende for senere år inntil ev. realisasjon av driftsmiddelet 33

34 Skjermingsrenten Skatteloven tredje ledd Maksimal skjermingsrente fastsettes av FD per for hvert enkelt inntektsår Gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler Rente før skatt Antas å bli ca. 2,9 % per Endring fra delingsmodellen 34

35 Lønnsfradrag Skatteloven Samme grunnlag som i delingsmodellen 15 % (tidligere 20 %) av utbetalt lønn og arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte Endring fra delingsmodellen Personinntekten kan ikke bli under 6 G pga. lønnsfradraget 35

36 Skjema for beregning av personinntekt (RF-1224) (1) Nytt skjema for beregning av personinntekt (RF-1224) fra inntektsåret 2006 Skatteloven tar utgangspunkt i alminnelig inntekt ved beregning av personinntekt Skjemaet tar som tidligere utgangspunkt i næringsinntekten ved beregning av personinntekt Næringsinntekt fra side 4 på næringsoppgaven overføres til skjema for beregning av personinntekt 36

37 Skjema for beregning av personinntekt (RF-1224) (2) En ny post hvor totale rentekostnader på gjeld til finansinstitusjoner og på mengdegjeldsbrev skal trekkes fra ved beregning av personinntekt, jf. skatteloven andre ledd bokstav a) Nye poster for tillegg for gjeld som overstiger skjermingsgrunnlaget, jf. skatteloven andre ledd bokstav a) Skal forhindre skjermingstillegg beregnet personinntekt høyere enn alminnelig inntekt 37

38 Tak for beregnet personinntekt Reglene om tak for beregnet personinntekt er opphevet Begrunnelsen fra delingsmodellen om å skjerme inntekt som ikke skyldes eierens arbeidsinnsats blir beskattet som personinntekt er ikke aktuelt i foretaksmodellen Skjermingsreglenes formål er nettopp å skjerme risikofri avkastning fra den investerte kapital mot å bli beskattet som personinntekt 38

39 Felles beregning og samordning av personinntekt (1) FSFIN , jf En videreføring av bestemmelsen fra delingsmodellen Eier av flere enkeltpersonforetak som driver innenfor primærnæringer Driver flere enkeltpersonforetak med innholdsmessig og økonomisk nærhet 39

40 Felles beregning og samordning av personinntekt (2) Har blant annet felles anlegg, driftsmidler, personale og/eller felles lokale Eksempel: Elektrisk forretning og elektrisk installasjon 40

41 Negativ beregnet personinntekt (1) Skatteloven En videreføring av bestemmelsen fra delingsmodellen Negativ beregnet personinntekt kan fremføres mot samme virksomhet Fremføringsadgangen bortfaller hvis negativ personinntekt ikke anvendes det første året med positiv beregnet personinntekt 41

42 Negativ beregnet personinntekt (2) Fremføringsadgangen gjelder også negativ beregnet personinntekt fra delingsmodellen Kan bare fremføres mot samme virksomhet Brev fra FD av

43 AKSJONÆRMODELLEN Tidligere regler: Skatt på opptjent overskudd i selskapet Godtgjørelsesmetoden hindret dobbeltbeskatning på utdelt aksjeutbytte RISK-metoden hindrer dobbeltbeskatning ved aksjesalg for verdistigning pga tilbakeholdt kapital i selskapet Dvs. i praksis 28 % skatt i aksjeselskaper (ikke delingspliktig) selskap og aksjonær sett under ett Delingsmodellen for aktive aksjonærer som eier mer enn 2/3 av aksjene (mulig å tilpasse seg) 43

44 AKSJONÆRMODELLEN AKSJONÆRMODELLEN (en uttaksmodell) Skatt på overskudd som tas ut av selskapet og på verdistigning ved salg av aksjer i tillegg til skatt på overskudd i selskapet Skjerme en del av inntektene som tas ut av selskapet (utbytte og gevinster) mot skattlegging 44

45 AKSJONÆRMODELLEN Økt skatt på aksjeinntekt (utbytte/gevinst) over skjerming Skjerming = markedsrente på risikofri avkastning Ubenyttet skjerming kan trekkes fra i senere års utbytte/gevinst fra samme aksje Fjerner RISK- og godtgjørelsesreglene Erstatter delingsmodellen for aktive eiere i AS/DLS Antall delingspliktige AS ned fra 55 % i 1992 til 32 % i % har negativ B P I Likebehandler norske og utenlandske aksjer i tråd med EØS-avtalen. Likhet med regler i andre europeiske land. Forutsetter at dagens satsforskjell mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt blir redusert (48,16 % / 51,3 %). 45