UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS243 ALMINNELIG FORMUERETT. Onsdag 15. juni 2011 kl

Transkript

1 1 BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS243 ALMINNELIG FORMUERETT Onsdag 15. juni 2011 kl Oppgaven består av 5 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 4 sider. Sensur faller tirsdag 26. juli 2011 kl Sensuren blir offentliggjort på StudentWeb. Opplysninger om sensors trefftid og telefon blir kunngjort i Mi Side.

2 2 I Peder Ås hadde i mange år arbeidet som aksjemegler. Som følge av finanskrisen hadde imidlertid Peder mistet jobben. Han levde nå av det han tjente som daytrader, det vi si at han selv spekulerte i aksjemarkedet med de pengene han hadde tilgjengelig. Peders suksess var imidlertid noe begrenset, og økonomien var derfor blitt stadig dårligere. Peder var imidlertid opptatt av å holde fasaden utad. Den bilen han i øyeblikket disponerte, var allerede blitt 3 år gammel, og Peder var på utkikk etter en ny. Han ønsket i utgangspunktet å kjøpe en ny Audi A7 til kroner. Med Peders økonomi fikk han imidlertid ikke lån. Lillevik Bil AS ville likevel tilby ham å leie en A7. Peder skulle betale kroner per måned i 5 år. Totalt ville han da ha betalt kroner i leie for bilen, og da skulle han vederlagsfritt få overta den. Peder måtte selv stå for alle utgifter på bilen i leieperioden, som for eksempel forsikring, årsavgift, vedlikehold og eventuelle reparasjoner. Peder havnet etter hvert i mer trøbbel økonomisk. Han hadde blant annet begynt å gamble, og skyldte etter hvert betydelige summer til Ole Vold, som var høyt oppe i hierarkiet i den lokale motorsykkelklubben. Etter et pokerlag en sen kveld i mai 2010 var gjelda kommet opp i en halv million kroner, og Ole så strengt på Peder og sa at dette kunne ikke fortsette. Peder, som hadde lest mye om motorsykkelklubber og deres kriminelle virksomhet i avisene den seneste tiden, ble lettere skremt av Oles inntrengende blikk. Han spurte derfor om ikke han kunne overdra Audien sin til Ole som oppgjør for den utestående gjelden. Dette aksepterte Ole, og dagen etter leverte Peder både bil, nøkler og underskrevet eierskiftemelding til Ole. Klok av erfaring med folk med spillegjeld sendte

3 3 dessuten Ole en tekstmelding med registreringsnummeret på bilen til løsøreregisterets opplysningstjeneste, og fikk bekreftet at det ikke hvilte noen heftelser på bilen med dette registreringsnummeret. Noen uker senere fikk Ole Vold brev fra Statens vegvesen. Meldingen om eierskifte (såkalt salgsmelding ) som Peder Ås hadde fylt ut, kunne ikke godkjennes som grunnlag for endring av oppføring av eier i motorvognregisteret. Det var nemlig Lillevik Bil AS som i registeret sto oppført som eier av bilen. Ole Vold tok derfor kontakt med Lillevik Bil. Motorsykkelklubbens faste advokat Morten F. Holm skrev til Lillevik Bil og forklarte hvordan Ole Vold var blitt eier av bilen, og at de derfor måtte bidra til å få ordnet opp i hva som var registrert i motorvognregisteret. Holm skrev at utleieavtalen i realiteten var et salg, og at eiendomsretten til bilen var gått over til Peder. Den eneste rettigheten Lillevik Bil kunne ha i bilen var et salgspant, jf. pantel. 3-22, og slikt salgspant verken var uttrykkelig avtalt eller noe var registrert, var et eventuelt salgspant ugyldig. Gjennom sin advokat bestred Lillevik Bil at Ole Vold var blitt eier av bilen. Bilen tilhørte Lillevik Bil, den var bare utleid til Peder Ås. At det var snakk om noe salgspant var bare tull. Og Ole Vold tilfredsstilte ikke vilkårene for godtroerverv. Han var for det første ikke i god tro, ikke bare løsøreregisteret hadde en sms-tjeneste, også motorvognregisteret hadde en slik tjeneste. Når det var så lett å få rede på eierforholdet, burde dette være undersøkt. Dessuten hadde han ikke gitt noe vederlag for bilen. Gjeldsforholdet var allerede vel etablert da bilen ble overlevert, og dessuten var det spillegjeld som uansett ikke kunne kreves inn, jf. strl. ikrl. 12. Og siden det ikke var noen ytelse mot ytelsesituasjon, tilsa heller ikke hensynene bak godtroloven 1 at Ole Vold kunne gjøre noe godtroerverv. Det ville være en tilfeldig fordel for ham.

4 4 Kort tid etter meldte også Lillevik Sparebanks advokat seg på banen. Lillevik Sparebank hadde et krav mot Peder Ås som var rettskraftig fastslått ved dom i Lillevik forliksråd. På bakgrunn av dette kravet begjærte banken utlegg i Audien. Det var på det rene at alle de formelle kravene for utlegg i tvangsfullbyrdelsesloven var oppfylt. Banken påpekte at et eventuelt salgspant var ugyldig, at det i hvert fall ikke hadde rettsvern og at Ole Vold ikke var eier av bilen siden han ikke fylte vilkårene for godtroerverv. Banken føyde til at Ole Vold dessuten ikke hadde rettsvern for sitt erverv av bilen, ettersom han ikke hadde registrert overdragelsen i motorvognregisteret. Lillevik Bil bestred at det var adgang for Lillevik Sparebank til å ta utlegg. Det var Lillevik Bil som var eier av bilen, og da var det ikke adgang til å ta beslag. Og selv om retten skulle komme til at Lillevik Bil bare hadde en panterett i bilen, måtte denne stå seg. Det fantes ingen hjemmel for kreditorekstinksjon i dette tilfellet. Også Ole Vold bestred at det var adgang til å ta utlegg i bilen. Han var blitt eier av bilen, og da var adgangen til utlegg avskåret, jf. tvangsl. 7-1 (2). II Et halvt år senere, i november 2010, ble det åpnet konkurs i Peder Ås bo. Konkursboet ville omstøte overdragelsen av bilen fra Peder til Ole Vold. For det første hevdet boet at det var snakk om en gave siden spillegjeld er en type gjeld som ikke kan kreves inn. Subsidiært anførte boet at det var en ekstraordinær gjeldsbetaling som kunne omstøtes etter deknl. 5-9.

5 5 Ole Volds advokat bestred at det forelå noen gave. Hva gjaldt omstøtelse, presiserte han at Ole Vold hadde vært i god tro og at det dessuten var en helt ordinær form for betaling av spillegjeld i et slikt miljø. *** Alle rettsspørsmål som reises i oppgaven skal besvares, så vel prinsipale som subsidiære. Bergen 15. juni 2011 Hans Fredrik Marthinussen kursansvarlig