Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger....1 Advokatens råd ved skilsmisse Ektepakt. 7 Skilsmisse prosessen - Fra separasjon til skilsmisse.. 9 Skifte. 12 Deling av verdier og gjeld ved skilsmisse Hvem beholder hva etter skilsmissen? Skjevdeling Barnefordeling..23 Barnefordeling fra A til Å...23 Barnefordelingsprosess for domstolen. 27 Barnets beste Barnets rett til å bli hørt i barnefordelingssaker.. 33 Foreldreansvar, barnets bosted og samvær ved samlivsbrudd.. 35 Nærmere om samvær og samværsrett Samvær med de minste barna Avsluttende ord Innledende bemerkninger Som vi alle vet, er det dessverre slik at mange samboere eller ektefeller bryter opp og går hvert til sitt. Statistikken viser at cirka ekteskap ender med skilsmisse hvert år. Siden du leser denne teksten, regner jeg med at det er stor sannsynlighet for at du er i ferd med å bli en del av denne statistikken. Denne e-boken er skrevet for deg som står foran, eller midt oppe i en skilsmisseprosess. Målet vårt er å gi deg veiledning om reglene som gjelder, og samtidig komme med praktiske tips for å hjelpe deg gjennom prosessen. Boken er skrevet av familierettsadvokatene i DALAN Advokatfirma. Selv om vi til daglig er vant til å bruke et ganske konservativt og formelt språk, har vi forsøkt å formidle dette innholdet i en mer muntlig og direkte tone. Vi håper du som leser får nytte av denne lille boken. 1 av 39

3 Advokatens råd ved skilsmisse I Norge er det ikke påkrevet at begge parter er enige om at man vil skilles, dersom en av partene ikke lenger ønsker å være gift vil det gis bevilling fra Fylkesmannen først til separasjon også til skilsmisse. Under følger 7 gode råd fra advokaten. 1 Ikke bland barn og penger Har man felles barn er det viktig å forsøke å komme frem til en enighet om barnefordelingen. Dette kan man gjøre helt selv, via et Familievernkontor, eller via advokat. Det er ikke slik at det å gå til advokat betyr at det blir øket konflikt eller at saken går til domstolen. Noen advokater hjelper også begge parter i til å komme frem til en god avtale om barna. Her hos DALAN tar vi slike oppdrag også. Man er pliktig mekling på et Familievernkontor dersom man har felles barn under 16 år. Jeg nevner dette med barn innledningsvis, fordi jeg mener det er helt sentralt at man i et brudd ikke gjør deg jeg kaller å «blande barn og penger». Med det mener jeg at man ikke skal blande sammen forhandlinger om hvor barn skal bo med for eksempel et bedre skifteoppgjør. Gjør man det er det veldig stor fare for at man vil angre på sikt. Det er dessuten etter min mening uetisk. 2 av 39

4 2 Bli enige om hvem som skal overta boligen eller om den skal selges Jeg ser veldig mange ektefelleskifter/samboeroppgjør som strander fordi man ikke klarer å bli enige om 1) fellesboligens verdi, eller 2) om en av partene skal overta den eller om den skal selges. For de aller fleste av oss er det slik at fellesboligen er vår aller største verdi. Det er dermed sentralt for hvordan våre liv blir etter et brudd, hvordan verdien av denne fordeles. Dersom en av partene ønsker å beholde boligen vil vedkommende ønske en lav verdi, motsatt for den som skal løses ut. Dersom boligen skal selges ønsker begge en høy pris. Jeg ser stadig at vi stagnerer fordi vi ikke kommer til enighet om boligens verdi. Det er kjedelig for partene, som da ofte kommer i en situasjon der konflikten øker ved at ingen av dem kommer videre. For ektefeller er det slik at man kan be om offentlig skifte og også om en skiftetakst. Det vil da være 3 takstmenn som sammen må kommer frem til en takst. Samboere har ikke denne muligheten. For samboere vil det likevel være mulig å få til en tilsvarende løsning der man engasjerer 2 eller 3 takstmenn som må komme frem til en omforent takst. Mitt forslag er at både ektefeller og samboere får gjennomført en takst med 2 eller 3 takstmenn som man i forkant bestemmer at skal legges til grunn, og at man ut fra den taksten man får enten beslutter om en skal løse ut den andre eller om boligen skal legges ut for salg. 3 av 39

5 3 3 Skjevdelingskrav Min erfaring er at det er boligens verdi og skjevdelingskrav som er de største tvistepunktene. For ektefeller bestemmer ekteskapsloven at det man eide før man giftet seg, eller som man senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen skal holdes utenfor delingen dersom verdien er i behold. Her der mye å være uenig om. Hva eide man før ekteskapet, hva har man arvet og er pengene forbrukt eller investert. For samboere er det ikke en tilsvarende regel om skjevdeling, men resultatet ved en deling kan bli den samme. Likevel slik at samboere bør opprette en samboeravtale dersom de ønsker at det skal kunne skjevdeles. Ektefeller kan ved ektepakt bestemme at skjevdeling ikke skal finne sted. Ektefeller bør nedfelle i en ektepakt hva de ønsker vedrørende skjevdeling, samboere bør opprette en samboeravtale, ved å gjøre dette hindrer mange konflikter ved et eventuelt brudd. Det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden for kravet. Dersom en part kan bevise at vedkommende har et skjevdelingskrav er det mitt råd at man søker juridisk bistand for å kommer frem til størrelsen på kravet og at man så forsøker å legge dette til grunn. 4 av 39

6 4 Separasjonsbevilling Vi ser dessverre noen ganger at en av ektefellene ikke samarbeider til at det utstedes en separasjonsbevilling. Separasjon vi uansett bli innvilget dersom separasjonen er en realitet, men det tar veldig mye lengre tid. Separasjonsbevilling gis ikke før det er meklet ved Familievernkontoret. Bevillingen effektuerer en del stønader mv fra NAV som kan være viktig for en part, og mitt råd er at man ikke trenerer at den utstedes. 5 Vær løsningsorientert Perioden rundt et brudd er vanskelig for alle, både for voksene og for eventuelle barn. Jeg tror det kan være nyttig å huske på at om noen år ser man tilbake på den vanskelige tiden med en tanke om at det meste har løst seg. Mens det stormer som verst er det nok nyttig å være litt raus forsøk å se fremover i stedet for bakover. Tenk hva som vil være familiens beste på sikt. Det er ikke sikkert der er verd å krangle om ,- kroner i 2 år, men heller forsøke å finne en løsning der begge både vinner og taper noe. 5 av 39

7 6 Bidra til at begge får etablert seg på nytt For de fleste er det slik at vi har mange utgifter knyttet til bolig og hushold. I et brudd er det ofte slik at det er best om man flytter fra hverandre, og som regel må man gjøre det før alt det økonomiske er på plass. Det betyr at det blir dyrt for begge i en periode. Ekteskapsloven har en bestemmelse om at den som blir boende i fellesboligen skal svare husleie til den som flytter ut, for bruken av den delen av boligen den andre eier. Den som flytter ut må kreve dette skriftlig. Videre er det slik at selv om man flytter ut, eier man fremdeles fellesboligen sammen, og man er ansvarlig for de utgifter som påløper, herunder felles lån. I et skifteoppgjør tar vi alltid med det vi omtaler som et «pro et contra», herunder der vi fordeler de utgifter som har påløpt etter brudd/skjæringstidspunkt. Før man kommer så langt er det mitt råd at man forsøker å finne løsninger som begge kan leve med for en periode, samt at skifteoppgjøret ikke trekke for langt ut i tid. 7 Avtale Til slutt vil jeg oppfordre alle til å skrive enten ektepakt eller samboeravtale. Det er så veldig mye lettere å løse problemstillinger rundt et eventuelt brudd mens man fremdeles er venner og man er løsningsorientert og ser fornuftig på tingene enn ved et brudd der det kan ha kommet mange vonde ord. «Fordi jeg elsker deg, planlegger jeg skilsmissen min nå.» 6 av 39

8 Ektepakt Ektepakter skaper forutsigbarhet og ryddighet ved en eventuell skilsmisse. Her gis en kort oversikt over ektepakter: Kort sagt hva, hvorfor og hvordan få i stand en ektepakt? Denne boken har skilsmisseoppgjøret som hovedfokus. Hvis du ikke allerede står midt oppe i en skilsmisse, men ønsker å forsikre deg om at du har størst mulig grad av forutsigbarhet ved en eventuell skilsmisse, anbefaler vi alltid at du sterkt vurderer å få avtalt en ektepakt med din ektefelle som forebyggende tiltak. Står du allerede i et skilsmisseoppgjør, og dere har en ektepakt fra før, vil også dette kapittelet være av interesse for deg. Dersom skilsmissen allerede er et faktum, og du ikke ha en ektepakt, kan du hoppe over dette kapittelet. Hva er en ektepakt og når bør man sette den opp? En ektepakt er i bunn og grunn ikke noe mer komplisert enn en avtale mellom ektefeller, som følger spesielle formkrav. Ektepakter inngås når ektefellene vil sikre at verdiene fordeles på en annen måte enn lovens normalløsning. Motivene kan være flere, eksempelvis ønsker den ene selv å beholde visse goder eller verdier, eller en ønsker å sikre at den andre parten får verdier utover sin del av felleseiet ved død. Dersom partene ikke har satt opp ektepakt er lovens utgangspunkt at boet skal likedeles (ekteskapsloven 58). Videre sier loven at det den enkelte hadde da felleseiet oppsto, ikke skal deles (ekteskapsloven 59). Reglene om skjevdeling vil nok for mange redusere behovet for ektepakt noe. Likevel er det ikke tvil om at den eneste sikre måten å forhåndsregulere hvordan et eventuelt skifte skal foregå, er å inngå en avtale som følger formkravene for ektepakter. Hvilke formuesordninger må nedfelles i ektepakt? Med «formuesordning» menes hvordan ektefellene har innrettet eierskapet til formue, inntekter og utgifter. Visse formuesordninger må som nevnt inngås som ektepakt for å få betydning ved en skilsmisse: Avtale om særeie må inngås ved ektepakt (ekteskapsloven 42). 7 av 39

9 Gaver som er større enn det som er vanlig (gaver ut over «leilighetsgaver») må reguleres på samme måte. Dette gjelder også overføring av eiendom. I tillegg må denne type ektepakter tinglyses i Brønnøysundregisteret. Videre må avtale om skjevdeling inngås ved ektepakt. Skjevdelingsregelen er lovfestet, og gjelder uansett om ektepakt inngås eller ikke, men vil man spesifisere de ulike midlene eller gjenstandene kommer reglene om ektepakt til anvendelse. Betydningen av slike avtaler er imidlertid ikke lenger så stor; midlene sikres minst like godt ved særeie. Det vanligste er nok avtaler om at skjevdeling ikke skal finne sted. Hvilke ordninger kan nedfelles i ektepakten? Her er det stor grad av avtalefrihet. Det viktige er å ta utgangspunkt i ektefellenes situasjon og behov. Det vises spesielt til artikkelen om særeie. Formkrav til ektepakten For at en ektepakt skal komme til anvendelse ved skiftet må den være formgyldig. Det er strenge formkrav for inngåelse av ektepakter: 1. Ektepakten må inngås skriftlig. 2. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, skal underskrive denne som vitner, eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. 3. Vitnene skal altså underskrive mens ektefellene er til stede. (Det vil si at alle er til stede sammen i rommet der signering foretas). 4. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen. 5. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte. 8 av 39

10 Skilsmisseprosessen fra separasjon til skilsmisse Utgangspunkt for skilsmisse Utgangspunktet etter ekteskapsloven er at skilsmisse gis etter minst ett års separasjon eller minst to års samlivsbrudd. Skilsmisse forutsetter altså at partene har hatt et lengre samlivsbrudd. Det er kun i helt spesielle tilfeller at skilsmisse kan gis med umiddelbar virkning (vold, alvorlige trusler etc). Som ektefelle har du rett til å kreve separasjon, og senere skilsmisse, uavhengig av om partneren er enig i beslutningen om å påbegynne skilsmisseprosessen eller ikke. Jf. Ekteskapsloven 19 kan «et ekteskap oppløses ved skilsmisse etter forutgående separasjon i medhold av 21 eller uten forutgående separasjon i medhold av 22 og 23. Et ekteskap kan videre oppløses i medhold av 24». For å få en forståelse av hva som menes med dette og hva slags krav som stilles i medhold av loven, skal vi i det følgende gå gjennom de forskjellige paragrafene i ekteskapsloven. Gyldig meklingsattest kreves Før vi går videre er det viktig å merke seg at ektefeller og samboere som har barn under 16 år, må ha gyldig meklingsattest før fylkesmannen innvilger separasjonen (jf. ekteskapsloven 26 og barneloven 51). Det samme gjelder i de tilfeller hvor sak om foreldreansvar, fast bosted eller samværsrett skal bringes inn for domstolen (jf. barneloven). Det kan tilbys inntil 7 timers gratis mekling. Første meklingstime er obligatorisk, og det er etter denne at mekleren skriver ut meklingsattesten. Attesten er gyldig i 6 måneder. Alle familievernkontorer tilbyr mekling. Finn det familievernkontoret nærmest deg ved å trykke på linken under; 9 av 39

11 Separasjonsbegjæringen Etter ekteskapsloven 20 kan «en ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarig forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen». Siden det ikke er noe krav om saklig grunn eller lignende for å kreve separasjon, trenger separasjonsbegjæringen ikke å begrunnes. De eventuelle spørsmål i sammenheng med ekteskapet trenger således ikke være avklart, men spørsmål tilknyttet barn bør så langt som mulig være klarlagt under den forutgående meglingen. Begjæringen sendes til fylkesmannen i det fylket hvor ekteparet sist bodde sammen (evt. hvor en av partene nå bor), hvor vigselsattest og evt. meglingsattest skal vedlegges. Begjæringen må underskrives av begge ektefellene, men der man ikke er enige om separasjonen er kun den enes underskrift tilstrekkelig. Underskriften/underskriftene skal bekreftes av to vitner over 18 år, advokat eller offentlig tjenestemann. Søknadsskjema for separasjon finnes her; Rettsvirkningene av en separasjon er betinget av samlivsbrudd Rettsvirkningene av en separasjon er betinget av samlivsbrudd. I dette ligger det et krav om at ektefellene ikke bor/lever sammen. At ektefellene bor fra hverandre av naturlige årsaker grunnet arbeid, studier osv, innebærer ikke i seg selv samlivsbrudd. I atskillelseskravet er utgangspunktet at partene økonomisk og praktisk har innrettet seg i henhold til separasjonen. Graden av kontakt vil spille inn som et moment. Hvis ektefellene etter separasjonsbevillingen fortsetter samlivet eller gjenopptar det, vil denne falle bort. Virkningen av bevilgningen vil også falle bort hvis ektefellene etter ett år gjenopptar samlivet. Man har i en viss grad akseptert samliv i en overgangsperiode uten at separasjonsbevillingen faller bort. Det godtas en avviklingstid på rundt 2 måneder. Ved lengre avviklingstid, vil man kreve spesielle grunner for at separasjonen ikke skal anses som brutt. Det kan blant annet omhandle tvist av bolig, press, tvang, sykdom, spesielle bosituasjoner osv. Momenter i atskillelseskravet kan for det første være at man melder flytting til folkeregisteret. Dette er et sterkt holdepunkt for atskillelse, og en enkel og effektiv måte å bevise at partene rent faktisk har flyttet fra hverandre, men ikke avgjørende i den forstand. Et annet moment er at man har fastsatt en ordning med omsorg/samvær med barn og bidrag. 10 av 39

12 Graden av kontakt etter samlivsbrudded Graden av kontakt etter samlivsbruddet er verdt å merke seg. En viss grad av kontakt er selvfølgelig tillat, og i alle fall i de tilfeller hvor man har felles barn. Hvor grensen mellom tillat og ikke tillat kontakt går, beror på en helhetsvurdering. Det blir her ofte lagt vekt på graden og hyppigheten av kontakten, og en viss grad av ektefellenes motiver. Jf. Ekteskapsloven 21 kan «hver av ektefellene kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år» Det henvises her til da fylkesmannens bevilling er gitt, og der man har holdt seg innenfor kravene i henhold til 20. Søknaden sendes til fylkesmannen. Søknadsskjema for skilsmisse ved separasjon finnes her; Etter ekteskapsloven 22 kan «hver av ektefellene kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år» Krav om skilsmisse uten formell separasjon Som nevnt tidligere kan man kreve skilsmisse uten å være formelt separert, ved at samlivet har vært brutt i minst to år. I slike tilfeller er det klart at man ikke kan legge separasjonsbevilgningen til grunn, og en må derfor kreve klarhet for at den ene eller begge anser samlivet for brutt. Dette gjøres praktisk sett ved at man bor på to forskjellige adresser i nevnt tidsperiode. Søknaden sendes til fylkesmannen. Søknadsskjema for skilsmisse ved samlivsbrudd finnes her; Et ekteskap kan også oppløses forutgående av separasjon i medhold av ekteskapsloven 23. Det er her tale om oppløsning grunnet overgrep eller tvangsekteskap. Ekteskap kan videre oppløses i medhold av 24. Her gis det rett til oppløsning hvis ekteskapet er inngått mellom nære slektninger, eller i tilfeller av bigami. Fylkesmannens vedtak om skilsmisse forkynnes for begge parter, ved at de får beskjed på en formell måte. Man har her en klagefrist på tre uker fra forkynnelsen. Når denne fristen har gått ut, kan det utferdiges en endelig bevilgning for skilsmisse. 11 av 39

13 Skifte Deling av verdier og gjeld ved skilsmisse I denne artikkelen skal vi gå gjennom reglene for hvordan verdiene skal deles ved separasjon og skilsmisse. Vi gir en grundig gjennomgang av alle de sentrale reglene for deling av formuen, slik at du lettere kan skaffe deg oversikt over hvordan de økonomiske konsekvensene blir ved en skilsmisse. Gjennom praktiske eksempler vil du under se hvordan formue og gjeld skal fordeles. Innholdsoversikt: Under finner du: Reglene for når fordelingen av verdiene skal skje (tidspunktet for skiftet) Reglene om likedeling av verdier, og fradrag for gjeld Hvem som har rett til innboet Hvordan skifteavtaler inngås. Avtalefrihet på skiftet Gjennomføring av delingen ved skilsmisse Praktiske eksempler / regneøvelser som viser hvordan verdiene fordeles. Tidspunkt for deling av verdier og eiendeler Skilsmisseoppgjøret skjer normalt ved at en av ektefellene krever deling. Spørsmålet er derfor i praksis når en ektefelle kan kreve at den samlede formue skal deles. Reglene om tidspunktet for deling finner vi i ekteskapsloven 57. Bestemmelsen lyder: 57.Når deling skal skje. En ektefelle kan kreve deling av ektefellenes samlede formue som er felleseie i følgende tilfeller: a. Når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse. b. Når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje. c. Dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet. Dersom ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke. Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under. Reglene om behandling av 12 av 39

14 skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter. d. Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet er ugyldig. e. Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet skal oppløses i medhold av 24 første eller andre ledd. Er en ektefelle død etter at vilkårene for å kreve deling etter bokstav a eller b foreligger, eller etter at det foreligger endelig avgjørelse etter bokstav c, d eller e, kan ektefellens arvinger kreve delingen gjennomført. I slike tilfeller kan også en ektefelles kreditor kreve delingen gjennomført dersom det er nødvendig for at han eller hun skal få dekning. Det vanligste er at skilsmisseoppgjøret påbegynnes etter avtale mellom ektefellene, eller at den ene av partene krever at skifteoppgjøret påbegynnes for eksempel med henvisning til at det er gitt separasjonsbevilling. Likedeling Det er den samlede nettoformuen ektefellene har hatt som skal deles ved skiftet. Med nettoformuen menes alle verdier med fradrag for gjeld. Ekteskapslovens hovedregel er at ektefellenes samlede formuer som utgangspunkt skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld som er knyttet til de deler av boet som er felleseie. La oss ta det siste premisset igjen; Det skal altså foretas fradrag for gjeld på de enkelte eiendelene. Selve delingen gjennomføres så ved at man lager en oppstilling av hva hver av ektefellene har av verdier / eiendeler, og tilhørende gjeld. Under ser du et eksempel på slik oppstilling: Deling ved skilsmisse - eksempel 1 Kvinnen Mannen Formue , ,- Gjeld , ,- Til deling , ,- 13 av 39

15 Hvis gjelden overstiger formuen for den ene ektefellen blir det ikke noe til deling. Samtidig blir et slikt eventuelt underskudd heller ikke overført til den andre ektefellen. Eksempel: Deling ved skilsmisse - eksempel 2 Kvinnen Mannen Formue , ,- Gjeld , ,- Til deling ,- 0,- Gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved anskaffelse eller påkostning av eiendeler som er særeie eller ellers gjenstand for skjevdeling, kan normalt ikke trekkes fra i formuen som skal deles. Avtalefrihet ved gjennomføring av delingen Ektefellene har full avtalefrihet i forbindelse med skiftet, og det er ingen spesielle formkrav. Juridisk sett kan man derfor gjennomføre skiftet kun ved muntlige avtaler, selv om dette selvsagt ikke er å anbefale. Denne avtale- og formfriheten ved selve skilsmisseoppgjøret skiller seg fra forhåndsavtaler når skiftet ikke er påbegynt. En forhåndsavtale om fordelingen av formue og eiendeler ved separasjon og skilsmisse er per definisjon en ektepakt, og for ektepakter gjelder det strenge formkrav. Avtalefriheten som gjelder ved skiftet gir partene frihet og fleksibilitet ved skilsmisseoppgjøret, men kan også være en felle. Den som ikke er bevisst sine rettigheter kan bli fanget av en ugunstig avtale. Vår anbefaling er selvsagt å få hjelp av en erfaren skilsmisseadvokat for å sikre seg at skiftet skjer på en rettferdig og korrekt måte. Når skal skilsmisseoppgjøret gjennomføres? I loven omtales dette som spørsmålet om tidspunktet for skiftet. Eksempel på skifteoppgjøret Under har vi laget et litt mer detaljert oppsett for et ektepar som har hatt et kostbar villa, biler og en fritidsbåt. I tillegg har begge hatt hvert sitt personlige firma. Vi har sett for oss at Han har en legepraksis der det er opptjent betydelige verdier. Hun har akkurat startet en virksomhet der det er tatt opp en del lån, slik at den netto verdien av hennes enkeltpersonforetak er på minus av 39

16 Partene ble enige om at han overtar boligen og fritidsbåten, mot å betale ut henne. De beholder hver sine biler. Partene besluttet skilsmisse etter en voldsom krangel på nyttårsaften. Skjæringstidspunktet ble derfor satt til 1. januar. Dette gjorde det enklere å finne tallene for selskapene partene hadde, i det man har tatt utgangspunkt i årsregnskapene pr 1.1., som ble ferdigstilt for å få satt opp skifteoppgjøret. Bolig og biler er også taksert ut fra denne datoen, selv om det kan ha forekommet mindre verdiendringer i mellomtiden. 15 av 39

17 Hvem beholder hva etter skilsmissen? Skifteoppgjøret etter skilsmisse består av to ulike deler. Dels skal det foretas en fordeling av verdiene mellom ektefellene, dels skal gjenstandene fordeles. Ofte kan det finnes gjenstander i boet som begge ektefellene ønsker å beholde. Hvem har da rett til å beholde hva ved skifteoppgjøret i en skilsmisse? Avtalefrihet De tidligere ektefellene står fritt til å avtale hvem som skal beholde hvilke gjenstander. Avtalefriheten gjelder bare avtaler inngått på skiftetidspunktet. Det er ikke adgang til å lage en forhåndsavtale om hvordan fordeling av gjenstander skal skje ved et eventuelt skifte. Avtaler inngått på skiftetidspunktet kan helt eller delvis settes til side dersom de vil virke urimelig overfor en av partene. Dette er et strengt vilkår, og det skal mye til før denne regelen kommer til anvendelse. Søksmål må være reist innen tre år dersom en av ektefellene ønsker å påberope seg denne regelen. Blir sak reist kan retten komme til at den part som er urimelig stilt tilkjennes et beløp fra den andre i stedet for å sette avtalen til side. Ektefellene beholder egne eiendeler Dersom ektefellene ikke blir enige kan begge ektefellene kreve å få beholde eiendeler som vedkommende fullt ut eier. Man skal få lov til å beholde sine egne ting ved et skifte. Eier ektefellene en gjenstand i sameie, kan i utgangspunktet ingen av ektefellene kreve å få overta eiendelen. Blir ikke ektefellene enige om hvem som skal beholde gjenstanden må den selges. Der den ene ektefellen eier gjenstanden «for det vesentlige», kan vedkommende kreve å få beholde den. Det er antatt at eierandelen må ligge over 75% for at ektefellen skal kunne anses å eie noe «for det vesentlige». Dersom fordelingen er «åpenbart urimelig» etter forholdene kan retten til naturalutlegg falle bort for den som eier gjenstanden. «Åpenbart urimelig» er et svært strengt vilkår og det skal mye til for at denne regelen kommer til anvendelse. I vurderingen vil man se på den andre ektefellens behov for eller interesse i tingen. 16 av 39

18 Felles bolig og innbo Dersom særlige grunner taler for det kan en ektefelle kreve å få overta felles bolig og innbo. I praksis må det her foretas en interesseavveining mellom partene. Det skal også tas hensyn til barnas behov. Dersom en av partene skal ha barna fast boende hos seg, er det et moment som kan tale for at vedkommende bør få overta boligen. Regelen gjelder ikke for eiendom den ene part har odelsrett til eller fast eiendom som er gitt som arv eller gave fra den enes slekt. Regelen gjelder også kun for det som regnes som «vanlig innbo». Hva som faller inn under dette begrepet kan ikke fastslås med sikkerhet. Når grensen skal trekkes må man blant annet ta hensyn til ektefellenes formuesforhold. Innholdet i begrepet vil også endre seg over tid. Som eksempel vil de fleste i dag anse TV for å være en del av et «vanlig innbo», men det har ikke alltid vært like selvsagt. Rett til å kreve salg Har ingen av ektefellene krav på å få overta en gjenstand og de heller ikke blir enige om fordelingen, kan hver av dem kreve eiendelene solgt. Dette gjelder ikke private brev og andre eiendeler som det ville være støtende om ble solgt til fremmede. Ved et salg har begge ektefellene forkjøpsrett. Verdsettelsen Ektefellene kan bli enige om verdien på de ulike gjenstandene. Blir de ikke enige, kan verdien kreves fastsatt ved skiftetakst. Hvis ikke annet er særskilt bestemt skal verdien settes til eiendelens omsetningsverdi. Beholder ektefellen eiendeler som han eller hun eier skal verdien settes til verdien gjenstanden hadde på skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet er da samlivet ble brutt eller da begjæring om skilsmisse eller separasjon ble inngitt, avhengig av hva av som skjedde først. Ellers skal verdien settes til verdien gjenstanden hadde da det ble avklart hvem av ektefellene som skulle overta den ved et privat skifte. Ved et offentlig skifte skal verdien settes til verdien gjenstanden hadde på utlodningstidspunktet. 17 av 39

19 Betaling av mellomlegg Dersom verdien av det den ene ektefellen kan kreve utlagt ved fordelingen av gjenstandene i boet overstiger det vedkommende har krav på etter den økonomiske fordelingen, må ektefellen betale den andre part mellomlegget. I de tilfellene der bolig overtas får den andre ektefellen i stedet for et kontantoppgjør en fordring med pantesikkerhet i eiendommen. Denne fordringen kan sies opp med seks måneders varsel. I tillegg skal det betales renter av beløpet. Bruksrett til boligen I noen tilfeller kan en ektefelle tilkjennes bruksrett til boligen, selv om den andre kan kreve denne utlagt til seg på skiftet. Dette gjelder også selv om den ene ektefellen har boligen som sitt særeie. Det må foreligge «særlige grunner» som gjør det rimelig at vedkommende tilkjennes en slikt bruksrett. I vurderingen legges det vekt på både ektefellenes og barnas behov. Forhold som kan tale for at en slik bruksrett tilkjennes er at boligen er nødvendig på grunn av sykdom eller arbeidssituasjon. Tilkjennes en bruksrett skal det betales full markedsleie fra tidspunktet leie blir krevet. Kan du kreve å beholde boligen etter skilsmisse? En sak fra Høyesterett viser hvordan det kan oppstå vanskelige spørsmål når man skal finne ut av hvem som har krav på boligen etter en skilsmisse. I denne saken hadde ekteparet fått en tomt som var fradelt konas foreldres småbruk. Mannen hadde stått for byggingen av huset. Det var klart at de var sameiere og eide huset 50/50. Men hvem skulle få rett til å overta huset? Det hadde gått 10 år siden kvinnens foreldre hadde gitt paret tomten, og gaven hadde som formål at paret skulle bruke den til å oppføre en felles bolig. Så ble paret skilt og det oppstod uenighet om det økonomiske oppgjøret. De eide boligen sammen, med en halvpart hver og begge gjorde krav på å få boligen utlagt til seg etter ekteskapsloven 67 første ledd, bokstav a. «Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: a. fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave» 18 av 39

20 Tingretten ga mannen, A, rett til boligen. Det ble da vektlagt hans særlige tilknytning til huset og området. Samt at det kunne være vanskelig for ham å anskaffe ny bolig i nærheten. Det at tomten var en gave fra B sine foreldre var ikke til hinder, etter tingrettens syn, for at han kunne få boligen utlagt til seg. B anket til lagmannsretten som ga henne rett til å få boligen utlagt til seg. Gaveunntaket i 67 første ledd, bokstav a fikk ikke anvendelse, men slektstilknytningen til boligeiendommen ble tillagt avgjørende vekt. Heller ikke Høyesterett kom til at gaveunntaket kunne få anvendelse i denne saken. Det Høyesterett da måtte avgjøre var «hvem som har de beste grunner for å kreve eiendommen utlagt til seg». De hadde begge interesse av fortsatt å bo i fellesboligen, det var et prosjekt de delte. Selv om innsatsen knyttet til opparbeidelsen av boligen var forskjellig i hensyn til deres evner og kunnskaper. Etter Høyesteretts vurdering står partene ganske likt. Forskjellen er at boligeiendommen ble skilt ut fra familiegården som B nå eier, samt at den ligger i umiddelbar nærhet til denne. Høyesterett kom da til det resultat at hun derfor burde gis rett til å få boligen utlagt til seg. 19 av 39

21 Skjevdeling Skjevdelingsreglene er av stor praktisk betydning ved det økonomiske oppgjøret ved skilsmisse. Gjennom skjevdeling kan hver ektefelle holde verdier vedkommende hadde før ekteskapets inngåelse, samt verdier som senere er ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, utenfor delingen etter lov om ekteskap 59. Skjevdeling regulerer fordeling av verdier / formue Regelen gir ektefellen kun rett til verdien av skjevdelingsposten, og ikke en rett til selve gjenstanden. Hvem som skal ha hva, avgjøres av andre regler - se forrige artikkel. Skjevdeling må kreves Skjevdeling inntrer ikke automatisk, og må derfor kreves av den som ønsker å holde slike midler utenfor ved skifteoppgjøret. Regelen ble tidligere kun brukt unntaksvis, men er nå blitt normalordningen ved økonomiske oppgjør. Verdier ved ekteskapsinngåelsen og senere arv og gave fra andre Det som kan kreves skjevdelt er for det første verdier ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått. Dette vilkåret endres ikke av at partene har vært samboere forut for ekteskapsinngåelsen. Videre kan verdien av arv eller gave som vedkommende har mottatt under ekteskapet fra andre enn ektefellen kreves skjevdelt. Gavesalg skal regnes som gave, men da slik at det bare er gavedelen som kan holdes utenfor delingen. Spillgevinster faller utenfor. Gaver som ektefellene har gitt hverandre faller også utenfor, det er kun gaver fra andre omfattes. Skjevdelingskravet er et nettokrav. Litt forenklet vil dette si at opprinnelig gjeld knyttet til gjenstanden trekkes fra skjevdelingskravet. Verdistigning eller verdifall på den aktuelle gjenstanden påvirker hva som kan kreves skjevdelt. Krav om dokumentasjon For at skjevdeling skal kunne kreves må det finnes en forbindelse mellom den opprinnelige skjevdelingsposten og verdiene som er i boet på skiftetidspunktet. Er den opprinnelige skjevdelingsposten intakt ved skiftetidspunktet vil dette kravet være oppfylt. Er den opprinnelige skjevdelingsposten byttet ut med en annen gjenstand kan også skjevdelingskravet være i behold. Dette vil være tilfelle der feriestedet 20 av 39

22 ved sjøen er solgt, og pengene er brukt til å kjøpe ny hytte på fjellet. Også der arvede midler er brukt til å betale ned gjeld på eiendeler som tilhører ektefellens rådighetsdel, vil skjevdelingskravet være i behold. Retten til skjevdeling gjelder uansett hvor mange ombytninger som er foretatt. Imidlertid kan det lett oppstå tvil om skjevdelingsposten er i behold der ombytningene er mange, og det ikke er lett å følge skjevdelingspostens utvikling. Er skjevdelingsmiddelet brukt opp, finnes det ikke lenger verdier som kan føres tilbake til den opprinnelige skjevdelingsposten. Kravet er derfor tapt. Verdiendring I mange tilfeller vil skjevdelingsverdiene ha endret seg i løpet av ekteskapet. Fast eiendom kan ha steget i verdi eller en bil kan ha tapt seg i verdi. Verdiøkning eller avkastning av skjevdelingsmidler kan også skjevdeles. Har det skjedd en verdiøkning, og verdiøkningen derimot skyldes innsats fra ektefellene kan denne normalt ikke kreves skjevdelt. Dette fordi en slik innsats gjør at vilkåret om at nåverdien skal kunne tilbakeføres til den opprinnelige skjevdelingsposten ikke er oppfylt. Har en av ektefellene arvet en bolig, og denne under ekteskapet har økt i verdi etter at ektefellene sammen har påkostet boligen, vil ikke økningen som skyldes ektefellenes innsats kunne kreves skjevdelt. Dette kan være annerledes dersom boligen er arvet som særeie, men da kan det tenkes at den andre ektefellen kan ha et vederlagskrav. Skyldes derimot verdiøkningen markedssvingninger, kan nåverdien kreves skjevdelt. I slike tilfeller kan man føre nåverdien tilbake til den opprinnelige verdi. Dette vil også kunne gjelde der eiendelen er ombyttet. Har skjevdelingsposten sunket i verdi er det alltid kun nåverdien som kan kreves skjevdelt. Unntak fra retten til å kreve skjevdeling Dersom skjevdeling vil føre til et åpenbart urimelig resultat, kan denne retten helt eller delvis falle bort. Dette er imidlertid en snever unntaksregel. Momenter i vurderingen vil være ekteskapets varighet, ektefellenes innsats for familien og hvordan den økonomiske situasjonen til dem begge er. Har ektefellene vært samboere en lang tid før ekteskapsinngåelsen, og den ene har bidratt til å øke den andre parts skjevdelingspost før ekteskapet vil denne unntaksregelen kunne være aktuell. 21 av 39

23 Rett til utvidet skjevdeling Dersom sterke grunner taler for det kan skjevdelingskravet utvides til å også omfatte verdier som er skapt under ekteskapet. Dette unntaket vil svært sjeldent være aktuelt i praksis, da vurderingen av om det foreligger sterke grunner er svært streng. I praksis er det det for vanskelig å få gjennomslag for en slik form for skjevdeling. 22 av 39

24 Barnefordeling - fra A til Å Denne artikkelen er skrevet for deg som vil ha en grundig men samtidig lett forståelig oversikt over hva som skjer når foreldre er uenige om hvor barn skal bo fast, og hvor mye samvær de skal ha med den av foreldrene de ikke bor fast hos. Målet med artikkelen er altså å gi deg en innføring i barnefordeling fra A til Å, slik at du blir kjent med alle de viktigste begrepene i barnefordelingssaker, og hvordan spørsmål om barn og foreldreansvar løses utenfor og innenfor domstolene. Innledning «Barnefordeling fra A til Å» er en krevende tittel på en artikkel, og det vil på tross av overskriften ikke være mulige å berøre alle temaer og problemstillinger som kan oppstå i en barnefordelingssak. Dette henger selvsagt også sammen med at reglene i barneretten for en stor del er dynamiske og lite faste, noe som igjen skyldes at ingen barn er like og at behovene er forskjellige fra familie til familie. Sentrale begreper innen barnefodeling Innledningsvis kan det være greit innledningsvis å få orden på noen begreper sentrale begreper som vi bruker når vi snakker om barnefordelingssaker. Foreldreansvar Foreldreansvaret gir den som har del i det rett til å delta i viktige beslutninger, og å få viktige opplysninger om barnets liv og helse. Foreldreansvaret gir rett til å nekte barnet å flytte ut av landet, krav om godkjenning for utstedelse av pass til barnet mv. De fleste foreldre har felles foreldreansvar. Det skal svært mye til for å få dom på at foreldreansvaret kun skal være hos en av foreldrene. Jeg vil i det videre ikke berøre spørsmålet om foreldreansvar. Foreldreansvaret har ikke betydning for spørsmålet om hvor et barn bor fast eller hvor mye samvær det skal ha. 23 av 39

25 Fast bosted/daglig omsorg Man ser og leser en del forskjellige begreper som skal beskrive hvor et barn bor fast. Dagens regler legger opp til at vi stort sett bruker begrepet «fast bosted» og ikke «daglig omsorg», men betydningen er den samme. Den som har fast bosted har som regel barnet boende hos seg, og er den som tar de fleste daglige avgjørelsene i barnets liv. Jeg liker å si at det er denne forelderen som følger opp barnet fra dag til dag. Den som har fast bosted vil i teorien etter at den andre forelderen er varslet, kunne flytte med barnet innad i landet. Jeg skriver «i teorien» fordi det i praksis er mange unntak fra utgangspunktet. Delt fast bosted ( ordning ) Det er mange barn som bor like mye hos hver av sine foreldre (såkalt barnefordeling ). Barnet har da delt fast bosted. Selv om naturlig nok er en vanlig løsning, er det fullt mulig å avtale andre ordninger, som f eks En ordning med delt fast bosted krever at foreldrene har et lavt konfliktnivå og at de samarbeider i alle fall greit, i og med at begge foreldre ved delt fast bosted tar de daglige beslutningene for barnet. Det krever som regel også at foreldrene ikke bor for langt fra hverandre. Ved delt fast bosted står foreldrene i utgangspunktet «likt» når det gjelder bestemmelsesrett. Samvær Den av foreldrene som ikke har fast bosted skal som den store hovedregel ha samvær. Samvær er vanligvis forbundet med annen hver helg på en eller annen måte. Det kan være fra fredag til mandag eller fra torsdag til mandag, fra fredag til søndag eller fra onsdag til mandag. Her har vi alle mulige variasjoner. Hvis det er stor geografisk avstand mellom mor og far kan man også legge opp til sjeldnere samvær over lengre perioder. Jeg opplever vel at man nå for tiden har gått noe bort fra det som fremdeles omtales som «lovens normalordning», nemlig en ettermiddag i uken og hver annen helg. De aller fleste synes, i alle fall når barnet ikke er helt lite, at ettermiddagssamvær kan være masete, og utvider heller samværet som ligger til helgen. Men dette er helt opp til den aktuelle familien og det finnes ingen faste regler for hvordan samværet skal legges opp. Det er normalt at den som har samvær har halvparten av feriene og at ferien følger skolens ferier. Det er bare helt unntaksvis at det ikke skal være samvær eller at det settes inn tilsyn under samvær. Tilsyn under samvær betyr at det er en nøytral tredjeperson til stede som passer på under samværene. 24 av 39

26 Momenter i en barnefordelingssak Når vi snakker om momenter i en barnefordelingssak mener vi hvilke opplysninger og faktiske grunnlag vi ser på når vi vurderer og avgjør hvor et barn skal bo fast og hvor mye samvær det skal ha. Den listen av momenter jeg gjennomgår nedenfor er ikke uttømmende. Som jeg nevnte innledningsvis er det ingen barnefordelingssaker som er like, og det er derfor ikke mulig og behandle alle momenter som kan dukke opp i en barnefordelingssak, likevel slik at et eller flere av de momenter jeg behandler her som oftest dukker opp i prosessen. Miljø/status quo Man er tilbakeholden med å flytte barn bort fra et miljø de kjenner. Momentet omtales også som «status quo» prinsippet, altså at man i utgangspunktet ikke skal endre status quo hva angår nærmiljø. Dette gjelder primært for barn som har blitt eldre enn ca. 3 5 år, fordi det antas at miljø ikke er så viktig for de yngste barna som primært har sine foreldre og sine familier som sitt viktigste «miljø». For barn som har blitt eldre enn 5 6 år, er det vanlig at venner, skole, aktiviteter mv. blir stadig viktigere faktorer i deres liv. Dersom begge foreldre har bodd i nærheten av hverandre og den ene ønsker å flytte til et nytt sted og ta barnet med seg, vil dette momentet være viktig men ikke alltid avgjørende. Det betyr at dersom en av foreldrene har fast bosted og den andre samvær, og den som har fast bosted ønsker å flytte med barnet bort fra barnets nærmiljø, er det ikke gitt at en domstol vil tillate det. Det er fryktelig vanskelig å skrive noe om dette fordi det så mange nyanser i disse sakene, men la oss si at man har et barn på 12 år med skilte foreldre som begge bor på Røa, og at barnet har hatt fast bosted hos mor og samvær med far hver annen helg fra torsdag til mandag. Barnet har sin skole, sine venner og sine aktiviteter på Røa, og barnet ønsker ikke å flytte fra dette området. Så ønsker mor å flytte med barnet til Trondheim. Det er da ikke gitt at hun vil vinne frem i en sak om dette selv om hun alltid har hatt fast bosted for barnet etter skilsmissen. Avgjørelsen vil selvsagt også avhenge av mange andre forhold. Barnets mening Barn kan etter barneloven høres fra de er veldig små. Fra de er 12 år gamle skal det legges stor vekt på deres mening. Også dette er et utgangspunkt med mange praktiske unntak. Det er sjelden de små barna høres, men de sakkyndige pleier å møte også de minste barna. Dette kommer jeg tilbake til. At eldre barn skal høres er en selvfølge, men mange barn synes det er vanskelig å si hvor de ønsker å bo fast. De kan slite med sin lojalitet til begge foreldrene, de kan være påvirket eller satt under press. Et barn som har 25 av 39

27 et oppriktig ønske som fremstår som barnets eget skal vektlegges av domstolen i den grad man tenker at barnet forstår konsekvensen av sitt ønske og det ikke er andre grunner til at man ikke bør vektlegge ønsket. I forbindelse med en barnefordelingssak blir et barn som regel hørt av en sakkyndig psykolog hjemme hos både mor og far. Krangling og bråk/best samlet foreldrekontakt Det er forholdsvis naturlig at det i forbindelse med et brudd mellom to mennesker kan oppstå uenigheter og krangling. De aller fleste barn som har forstått eller fått med seg krangling mellom mor og far i forbindelse med et brudd, kommer greit over dette dersom kranglingen og konfliktene mellom mor og far avtar etter bruddet. Man vet i dag at barn i større eller mindre grad tar skade av at foreldrene fortsetter å krangle og snakke stygt om hverandre etter et brudd. Foreldre kan krangle høylytt og «tydelig», eller de kan vise barnet at de ikke liker den andre forelderen på forskjellig eller mere stilltiende måter. Dette er ikke bra for et barn, og det blir nå i barnefordelingssaker satt mer og mer fokus på at et barn bør bo fast hos den av foreldrene som klarer å la barnet få være glad i begge sine foreldre uten å legge føringer for hvordan den andre forelderen er ved å snakke negativt eller involvere barnet i sitt eget syn på den andre forelderen. Det er også slik at det kan vektlegges hvem av foreldrene som klarer å legge fortiden bak seg og ha fokus på barnets beste ved å samarbeide med den andre. I mange saker er dette overhodet ikke et problem og foreldrene samarbeider godt eller greit nok. Tilknytning Det er et moment hvem av foreldrene er sterkest tilknyttet barnet. Helt små barn er som regel mest tilknyttet sin mor, litt eldre barn kan godt være like sterkt knyttet til begge sine foreldre. Men også her er det mange nyanser og forskjeller fra sak til sak. Egnethet Egnethet går på foreldrenes personlige egenskaper. Noen få foreldre er rett og slett uegnet til å ha fast bosted og også i noen tilfeller til å ha samvær med barnet. Hvis det siste er tilfelle kan det settes inn tilsyn under samværene slik at det opprettholdes i alle fall noe kontakt mellom forelderen og barnet. Det skal selvsagt mye til før en forelder er uegnet til å ha omsorg for sitt eget barn. Forhold som kan være relevant her er rus, vold, andre straffbare forhold, alvorlige psykiske problemstillinger mv. 26 av 39

28 Ekstrem involvering av barn i sitt negative syn på den andre forelderen kan også i enkelte tilfeller tilsi svært begrenset samvær eller samvær under tilsyn. Andre momenter Momentene jeg har trukket frem ovenfor er som nevnt ikke ment som en uttømmende liste. Svært mange andre momenter kan ha relevans i en barnefordelingssak, men momentene ovenfor er det normalt at vi tenker på i de aller fleste saker, herunder ser om de foreligger og om de bør vurderes. Mekling på Familievernkontoret Hvis man har barn sammen som er under 16 år gamle, må man ved et brudd til mekling ved et Familievernkontor. Man kan få flere meklingstimer på Familievernkontoret, og man kan også be om separat mekling altså slik at mor og far møter hver for seg, for så kanskje og ha felles time etterpå. Mekleren kan ikke pålegge noen av partene å signere på en barnefordelingsavtale. Ofte er avtalene som skrives på Familievernkontoret lite grundige, og det kan være bedre om man selv eller i samråd med advokat utarbeider utkast til en avtale som er noe mer detaljerte. Grunnen til at vi er opptatt av dette er at vi tenker det er gunstig dersom det er så lite som mulig å være uenige om. Når meklingen ikke fører til barnefordelingsavtale Hvis man fremdeles er uenige etter avsluttet mekling, er det ingen som kommer med løsninger. Man må ta tak selv. Det er viktig å huske på at barna i de aller fleste tilfeller ikke har godt av at alt bare flyter, vider er det ofte slik at konfliktnivået mellom foreldrene øker hvis man ikke har en avtale eller en enighet. Det kan da være fornuftig å kontakte advokat for å høre litt om hvordan denne tenker. 27 av 39

29 Barnefordelingsprosess for domstolen Kontakt med advokat i barnefordelingssaker Før vi ser nærmere på reglene for hvordan selve barnefordelingssaken gjennomføres i domstolene, ønsker jeg å komme med et par korte bemerkninger om advokatens rolle i disse sakene. Barnefordelingssaker er som jeg har nevnt ovenfor aldri like. Mange tar kontakt med barnefordelingsadvokater fordi de bare har et par spørsmål om disse belastende og ofte komplekse sakene. Personlig foretrekker jeg alltid å innledningsvis ha et møte med en ny klient som har spørsmål om barnefordeling. Jeg synes det kan være uheldig å svare på annet enn helt korte og enkle spørsmål per epost før jeg kjenner saken og klienten. Slike saker har ofte et krevende og sammensatt bakgrunnsteppe, og for å gi gode og forsvarlige råd må man ha best mulig oversikt over hele saken. Også advokater kan forsøke å mekle mellom partene, enten skriftlig eller ved at begge foreldre bruker samme advokat. Jeg selv er det som heter rettsmekler og kan ta inn to foreldre for å se om det er mulig å finne frem til en enighet. Vi kontakter så godt som alltid den andre forelderen med et forslag til løsning, forsøk på dialog og eventuelt med et utkast til en avtale. Dersom vi får negativ respons fra den andre forelderen, må vi vurdere om vi mener saken bør bringes inn for retten. Barnefordelingssaker følger et annet system i domstolen enn andre saker. Hensikten med dette er at man også her forsøker å hjelpe foreldene med å unngå en full hovedforhandling (rettsak med vitner, prosedyrer mv), men heller ser om man klarer å bli enige om en løsning. Dette kommer jeg tilbake til. Barnefordelingssaken bringes inn for rettsapparatet Hvis vi sammen med mor eller far har bestemt oss for at saken må bringes inn i rettsapparatet, skriver vi det som heter en «stevning». 28 av 39

30 For å få en stevning inn for retten må vi ha en gyldig meklingsattest. Det er en attest man får på Familievernkontoret etter gjennomført mekling. Meklingsattesten må ikke være mer enn 6 måneder gammel. Dersom man ikke har gyldig Meklingsattest må mor eller far ta kontakt med Familievernkontoret for å få en ny meklingstime der det blir meklet og utstedt attest dersom man ikke kommer frem til en enighet. Stevningen sendes til den domstol i det området der barna har sitt faktiske bosted. Når retten mottar en stevning i en barnefordelingssak, er dette en sak som skal prioriteres. Retten skal sende ut brev til den andre forelderen og gi vedkommende en tilsvarsfrist. Et tilsvar er et svar på en stevning. Dommeren skal etter barneloven påskynde saken så mye som mulig. Når det haster med avgjørelse Noen ganger har man behov for å få en rask avgjørelse av et spørsmål. For eksempel at et barn ikke skal få flytte fra sitt nærområde før en sak er grundig utredet, eller hva man skal gjøre med et barn som motsetter seg samvær. I disse tilfellene sender vi inn noe som heter «begjæring om midlertidig avgjørelse». Vi ber på denne måten retten om å foreta en midlertidig avgjørelse av et spørsmål. Avgjørelsen skal som regel gjelde frem til dom eller rettsforlik. Det er ikke krav om meklingsattest for å be domstolen vurder en begjæring om midlertidig avgjørelse i en barnefordelingssak. Saksforberedende møte(r) Så kommer vi til det punktet der barnefordelingssaker skiller seg vesentlig fra andre saker. Nå berammes det noe som vi kaller et saksforberedende møte, men som egentlig heter «konflikt og forsoningsmøte». Dette finner sted i domstolen og enten i en rettsal eller i et møterom. Til dette møtet kommer det en dommer som har lest stevning og tilsvar samt eventuelle ande dokumenter som advokatene har sendt til retten, så kommer mor og far med hver sin advokat (man kan også møte uten advokat og altså føre saken sin selv), også møter det i de aller fleste tilfellene en sakkyndig psykolog som skal hjelpe oss. Under møtet får både mor og far sagt sitt, også forsøker man å finne frem til en løsning som kan gjelde i alle fall for en periode. Under denne perioden vil den sakkyndige psykologen ha samtaler med begge foreldre hver for seg, han eller hun vil treffe barnet 29 av 39

31 både hos mor og far og dersom det er riktig, ha samtaler med barnet uten mor og far tilstede. Den sakkyndige kan også ha samtaler med det vi kaller «komparenter», som kan være skole, barnehage, helsesøster, mv. Den sakkyndige har dermed skaffet seg mye informasjon til det neste rettsmøtet. Under rettsmøte nummer to, vil den sakkyndige gjøre greie for hva han eventuelt har snakket med barnet om, og vedkommende vil nå dersom det ligger til rette forsøke å se om vi kan klare å bli enige om en avtale. Videre prosess, enten løsning eller hovedforhandling Dersom vi ikke blir enige under det andre rettsmøtet kan vi be om nye prøveperioder der den sakkyndige fortsetter sitt arbeide og der vi møtes på nytt i retten. Ser vi at vi ikke kommer til enighet enten allerede ved det første møtet eller senere, ber vi retten beramme en hovedforhandling. Går saken til hovedforhandling settes det av tid i retten til en ordinær rettsak der det vil bli avsagt en dom. De aller fleste saker jeg har løser seg uten hovedforhandling, enten ved det andre eller tredje saksforberedende møtet. Noen saker ser vi fort at ikke lar seg løse, og ber allerede i det første saksforberedende møtet om at det berammes en hovedforhandling, men det er sjelden. Vi gjør selvsagt aldri noe uten at klienten har sagt seg enig, og vi har under de saksforbedende møtene god tid til å konferere underveis. Hovedforhandling i barnefordelingssaker - generelt Dersom vi ikke klarer å løse saken ved de saksforberedende møtene kan den enten trekkes, eller så går den til hovedforhandling. En hovedforhandling er som nevnt ovenfor en «vanlig» rettsak med dommer, advokater, parter (mor og far) og vitner. Som regel settes det av 1 eller 2 dager til en barnefordelingssak. Etter at hovedforhandlingen er avsluttet vil dommeren «ta saken opp til doms». Det betyr at vedkommende vil bruke noe tid på vurdere saken, samt rent faktisk skrive dommen. Vi får altså aldri dom med en gang hovedforhandlingen er avsluttet. En dom i en barnefordelingssak kan ankes på samme måte som andre dommer. Anke over en dom avsagt av tingretten går til lagmannsretten. Ankefristen er 4 uker. 30 av 39

32 Hovedforhandling - sakkyndige I de aller fleste tilfeller vil det til hovedforhandlingen oppnevnes en sakkyndig psykolog som får et mandat som advokatene skal være enige om. Dette kan være den samme som har bistått tidligere, eller en ny. Som regel benyttes den samme psykologen som allerede er inne i saken. Vedkommende psykolog skal i de aller fleste tilfeller, og i god til før hovedforhandlingen, utarbeide en skriftlig sakkyndig rapport med anbefalinger for løsning på saken. Også i dette arbeidet er det vanlig at den sakkyndige innhenter informasjon fra aktuelle komparenter, har nye samtaler med foreldrene og eventuelt med barnet. Den sakkyndige er et fagkyndig vitne under hovedforhandlingen og vil avsi sin forklaring etter de andre vitnene og før prosedyrene. Avtale, forlik eller ny dom i saken Også på andre områder skiller barnefordelingssakene seg fra andre saker. Vanligvis er det slik at når man har en rettskraftig dom eller et rettsforlik i en sak, kan man ikke bringe den samme saken inn for retten på nytt. I barnefordelingssaker kan man det dersom det foreligger særlige grunner. Som eksempel på en særlig grunn kan nevnes at en av foreldrene ønsker å flytte og ta barnet med seg, eller at en samværsforelder har flyttet slik at barnet får veldig lang reisevei til og fra samvær. Dersom man har en utenrettslig avtale om barnefordeling, som man har skrevet den selv, hos advokat eller på et Familievernkontor, og ikke lenger mener denne fungere til barnets beste kan avtalen forandres. Man kan ta kontakt med Familievernkontoret eller med en advokat for å få hjelp. Barnets beste Hva ligger i prinsippet om Barnets beste? Alle avgjørelser som vedrører barn og saker som har med barn å gjøre, enten det er snakk om barnevernssaker eller foreldretvister / barnefordelingssaker, skal avgjøres etter en samlet og konkret vurdering av hva som er barnets beste. Barnets beste-prinsippet er en grunnsetning både i norsk lovgivning og i internasjonale konvensjoner. 31 av 39

33 I FNs barnekonvensjon artikkel 3. 1 uttales: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» I barnelovens 48 fastslås det: «Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet». Videre fremgår det av barnelovens 43 i forhold til samvær at retten ikke skal idømme samvær dersom samvær ikke vil være til barns beste. Denne bestemmelsen tar særlig sikte på å ramme overgrepssituasjoner i form av psykisk eller fysisk vold eller seksuelle overgrep eller fare for slike. Det skal alltid foretas en konkret helhetsvurdering av hva som er det enkelte barns beste. Ved denne vurderingens spiller alle momenter som er av betydning for det aktuelle barnets beste inn. De mest relevante momentene som går igjen ved rettsavgjørelser om barns bosted og samvær er hensynet til tilknytning til foreldrene, foreldrenes egnethet/personlige egenskaper, miljø/ status quo, best samlet foreldrekontakt/konfliktnivå og barnets mening. Barns rett til å bli hørt er et utsalg av barnets beste-prinsippet i spørsmål om hvor barnet skal bo og hvor mye samvær barnet skal ha med foreldrene. Ved barnekonvensjonen art 12 kreves det at medlemslandene «skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» I barneloven 31 heter det: «Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er.» Et annet utslag av barnets beste-prinsippet er at barnefordelingsadvokater også må ha dette perspektivet i minne. Det er ikke kun snakk om å fremme forelderens egne ønsker. For å få til et godt resultat må man se forelderens ønsker opp mot hvilken løsning som er barnets beste og hvordan domstolene vil vurdere hva som er barnets beste, og legge en realistisk strategi ut fra dette. Det er viktig at vi barnefordelingsadvokater har et bevist forhold og tar på alvor det ansvaret vi har for å fremme barnets beste i hver enkelt sak. 32 av 39

34 Barnets rett til å bli hørt i barnefordelingssaker Når saker vedrørende barn blir brakt inn for domstolene skal barn enkelte ganger gis anledning til å uttale seg og si sin mening om de spørsmål som saken reiser. Barn skal få uttale seg om alle forhold som vedrører barnet, hvilket innebærer at retten til å uttale seg er vid og gir barn mulighet til å komme med sine synspunkter på alle spørsmålene saken reiser som vedrører barnet. Når barn ikke får komme med sine synspunkter på alle forhold barnefordelingssaken gjelder, kan det bidra til at saken ikke blir godt nok opplyst og innebærer en fare for at det fattes avgjørelser eller forlik som ikke er til barnets beste. Hvem har rett til å uttale seg? Retten til å uttale seg gjelder for alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter og meninger. Reglene om barn og foreldres rettigheter i forbindelse med barnefordelingssaker finner vi i barneloven. Etter barnelovens 31 har domstolen plikt til å sørge for at alle barn over 7 år blir hørt. Fra og med 1. januar 2014 er det tilføyd en setning til denne bestemmelsen som sier at også barn under 7 år kan høres. Det skal foretas en skjønnsmessig vurdering av om barn under 7 års skal høres ut ifra deres modenhet og evne til å danne egne synspunkter. Det er samtidig viktig å presisere at ingen barn skal tvinges til å uttale seg, men de har rett til å uttale seg dersom de ønsker det. Høyesterett uttaler at barn, uansett alder og modenhet ikke skal pålegges det ansvar det er å måtte velge mellom sine foreldre, jf. Rt s.376. Hvordan høres barna? Det er dommeren på saken som har ansvaret for at barn blir hørt. Det er opp til dommeren om han ønsker å høre barna selv eller om han ønsker å benytte fagkyndig bistand ved å oppnevne en sakkyndig psykolog til å snakke med barna. Det er mest vanlig at det oppnevnes en psykolog som er godkjent som sakkyndig i saker etter barneloven til å snakke med barna. Fra og med 1. januar 2014 er det dommeren som også har ansvaret for at barna får informasjon om resultatet og for å forklare hvordan barnets mening/ønske er tatt hensyn til ved avgjørelsen når barn har blitt hørt. Dette skal bidra til at barnet får korrekt informasjon om resultat og at den informasjon som gis er minst mulig farget av foreldrenes eget syn på resultat av saken. Hvordan skal barnets mening vektlegges? Dersom barn uttaler seg i en sak og har en bestemt mening så skal barnets mening vektlegges i samsvar med barnets modning og alder. Det følger av barneloven 31 at fra barn er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. 33 av 39

35 Likevel skal det alltid uavhengig av barnets alder foretas en konkret vurdering av hva som er barnets beste. Barnets mening skal inngå i vurderingen av barnets beste og veies opp mot andre hensyn av betydning for vurderingen av hva som er barnets beste. For eldre barn viser rettspraksis at barnets mening ofte blir et avgjørende hensyn, men det er likevel ikke alltid slik at avgjørelsen fattes i samsvar med barnets uttalte mening. Ved vurderingen av hvilken vekt barnets mening skal få i den enkelte sak må det også foretas en vurdering av om det er samsvar mellom barnets reelle og uttalte menig. Rettspraksis viser at påvirkning og lojalitetskonflikter stadig oftere belyses og får betydning ved rettsavgjørelser der barn har uttalt seg. I Rt s.682 kom Høyesterett til at en 10 år gammel jente skulle bo fast hos far selv om hun ønsket å bo hos moren. Høyesterett begrunner avgjørelsen slik: «At endring i daglig omsorg går imot det C sterkt har gitt uttrykk for som sitt ønske, har gjort avgjørelsen vanskelig. Hun er en ganske stor jente nå, og hennes meninger har betydning. Men ut fra det totalbilde denne saken gir, ville det etter min mening ikke være riktig overfor C å la hennes ønske i dag være avgjørende. C og far har ikke hatt et naturlig forhold til hverandre på flere år. Hennes oppfatning er dannet i en konfliktfylt situasjon mellom foreldrene, og i disse årene har hun ikke hatt noen reell mulighet til å oppleve far som omsorgsperson.» I Rt 2007 s. 376 la Høyesterett avgjørende vekt på en gutt på tolv år og en jente på ni års ønsker om hvem de skulle ha fast bosted hos. Høyesterett drøftet om barnas ønske var et resultat av påvirkning, men kom i denne saken til at barnas mening ikke var et resultat av påvirkning: «B har pekt på faren for at slike utsagn kan være påvirket av den av foreldrene som har fordel av det, og kan bli manipulert. Videre er det pekt på at barn ikke nødvendigvis gir uttrykk for sin egentlige mening, men kan være styrt av at de synes synd på eller føler omsorg for en av foreldrene. Jeg er enig i at dette generelt kan være en fare. Jeg kan likevel ikke se at slike forhold er til stede i denne saken, ut over den naturlige påvirkning foreldre alltid vil ha overfor sine barn. Den sakkyndige for Høyesterett fikk som mandat nettopp å utrede dette». I barnefordelingssaker har vi advokater et spesielt ansvar for å bidra til å få belyst om barnets menig er deres reelle blant annet ved utforming av mandat for den sakkyndige psykologens arbeid og ved øvrig bevisførsel. Påvirkning lar seg ofte avsløre ved å bygge opp saken med en grundig og kronologisk bevisførsel. 34 av 39

36 Foreldreansvar, barnets bosted og samvær ved samlivsbrudd Barnefordeling, barnets bosted og spørsmålet om hvem som skal ha foreldreansvaret er temaer vi ofte for spørsmål om. Ved samlivsbrudd der parten i ekteskap eller samboerskap har felles mindreårige barn, oppstår spørsmål eller konflikt om hva som skal skje med foreldreansvaret, hvor barnets faste bosted skal være, og omfanget av eventuell samværsrett for den forelderen barnet ikke bor fast sammen med. Barneloven - barnet har rett til samvær Barneloven gir barnet rett til samvær med begge foreldrene, selv om foreldrene ikke bor sammen. Foreldrene kan fritt avtale seg i mellom spørsmål om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og omfanget av samvær. Utgangspunktet er at samværet skal skje ut fra hva som vil være best for barnet. Blir ikke foreldrene enige, kan hver av dem reise sak for retten og få avgjort disse spørsmålene. Foreldreansvar og barnefordeling Hvem har foreldreansvar? Gifte foreldre har foreldreansvar for felles barn. Så lenge samlivet består, kan foreldrene ikke avtale at bare den ene skal ha foreldreansvaret eller at ansvaret skal deles på en bestemt måte. Hvis foreldrene blir separert eller skilt, fortsetter foreldrene å ha felles foreldreansvar inntil de eventuelt avtaler noe annet, eller en domstol kommer til at bare en av foreldrene skal ha foreldreansvar. Hvis partene avtaler noe annet enn felles foreldreansvar ved separasjon eller skilsmisse, må en avtalen meldes inn til folkeregisteret for å være gyldig. Også foreldre som er samboere uten å være gift, har foreldreansvaret sammen. Forutsetningen for at samboende foreldre skal få foreldreansvaret sammen, er at farskapet er fastsatt og at samboerne er registrert på samme adresse hos folkeregisteret eller har sendt erklæring om samboerskap til folkeregisteret. Hvis foreldrene ikke er gift, og ikke bor sammen, må mor få foreldreansvaret alene. Hva innebærer foreldreansvaret? Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets behov og interesser. Med personlige forhold, menes blant annet foreldrenes rett til å bestemme oppdragelsen til barnet, hvor 35 av 39

37 barnet skal bo, barnets religiøse og verdslige utdannelse, medisinsk behandling, tannlegebehandling og gi samtykke til ekteskap hvor de er umyndige og spørsmål om adopsjon m.m. Når foreldrene har foreldreansvaret sammen, må begge foreldrene samtykke til viktige beslutninger vedrørende barnet. Etter hvert som barnet utvikler seg og modnes, skal foreldrene høre på hva barnet har å si, før de tar beslutninger vedrørende barnets personlige forhold. Barnet er myndig ved fylte 18 år, og kan da fullt ut bestemme over seg selv. Hvor barnet skal bo? Ved samlivsbrudd mellom foreldrene, vil den daglige omsorgen gå enten til mor eller far. Den forelderen som bor fast sammen med barnet, får da det daglige omsorgsansvaret alene. Den forelderen som bor sammen med barnet, kan og skal treffe beslutninger i spørsmål som til daglig angår og opptar barnet, det gjelder blant annet spørsmål knyttet til mat, venner, påkledning, bruk av barnehage og hvor i landet forelderen skal bo med barnet. Foreldrene kan imidlertid også avtale at barnet skal bo fast hos begge foreldrene, såkalt delt bosted. Dette innebærer at barnet skal bo tilnærmet like mye hos hver av foreldrene, for eksempel annenhver uke, annenhver måned etc., og at foreldrene er likestilte med hensyn til å ta beslutninger på barnets vegne, som blant annet valg av skole, barnehage, flytting innenlands og større avgjørelser i dagliglivet. Samvær og samværsrett - samværsavtale Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om foreldrene bor hver for seg. Samværsretten inntrer ikke automatisk og foreldrene må derfor inngå avtale om samvær og hvordan samværet skal utøves. Foreldrene avtaler omfanget av samværsretten på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. I avgjørelser om omfanget av samvær skal det blant annet legges vekt på hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers. Ofte avtaler foreldrene vanlig samvær. Første juli trer barnelovens nye regler i kraft. I dag utgjør «vanlig samvær» en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien, og jul eller påske. Minstesamvær eller «vanlig samvær» etter loven endres med virkning fra 1. juli Barneloven 43 andre ledd fjerde punktum, lyder da: «Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.» Samværsretten etter lovens definisjon utvides derved til å innebære overnatting ved ettermiddagssamværet hver uke. I tilegg utvides retten til samvær i sommerferien med en ekstra uke. Dette vil bidra til å gjøre det enklere å stykke 36 av 39

38 opp samværet utover flere deler av ferien. I tillegg gis det rett til samvær annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Først og fremst innebærer dette at samværsretten utvides til også å gjelde høst- og vinterferie. I tillegg skal retten til å være sammen med barnet i de forskjellige feriene, endres til annenhver gang for hver av de respektive feriene. Selv om foreldrene avtaler en slik ordning, kan det være hensiktsmessig å avtale nærmere når barnet skal hentes og bringes tilbake, hva som menes med julesamvær og lignende. En detaljert skriftlig samværsavtale mellom foreldrene kan virke konfliktforebyggende. Nærmere om samvær og samværsrett Når vi snakker om samværsreglene i en barnefordelingssak, tenker mange intuitivt på foreldrenes rett til samvær med barnet. Det er feil innfallsvinkel. Barneloven gir nemlig barnet har rett på samvær med begge foreldrene. I dette kapittelet skal vi gi en kort oversikt over reglene for samvær. Hva innebærer regelen om samvær? Ved samlivsbrudd har barnet rett til samvær med den av foreldrene som ikke har den daglige omsorg, og forelderen på sin side en tilsvarende samværsrett til samvær med barnet. Siden reglen er laget for å ivareta barnets interesser, skaper den en plikt for begge foreldrene til å legge til rette for at barnet kan ha samvær med begge foreldrene, og at samværet gjennomføres på en hensiktsmessig måte, Barneloven 42: Barnet sin rett til samvær. Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga. Utforming av samværet Foreldrene har i utgangspunktet avtalefrihet, og kan dermed fritt avtale form og utstrekning av samværet. Loven har likevel en normalregel som dannet et naturlig utgangspunkt: Samvær finner etter lovens «standardordning» sted annenhver helg, en ettermiddag i uken og deler av ferier (barneloven 44). Selvsagt kan utstrakt samvær bli vanskelig å gjennomføre når den geografiske avstanden er stor. Arbeidstid- og sted spiller også en rolle. De individuelle omstendighetene varierer sterkt. Et annet spørsmål er hvor passende regelen er der foreldrene har stilt opp tilnærmet likt under samlivet, og samværsforelderen ønsker å tilbringe like mye tid med barnet fremover. Det blir mer og mer vanlig at barnet er 50/50 hos hver av foreldrene, både gjennom frivillige avtaler og rettsavgjørelser. 37 av 39

39 Avveiningene når samværssaker havner i retten Det er alltid hensynet til barnets beste som skal legges til grunn for avgjørelsen. Begrepet barnets beste åpner for et vidt skjønn. Det positive med det vide skjønnet, er at det åpner for individuelle løsninger etter behov. Det negative er at utfallet av saken ikke er særlig forutsigbart. Her presenteres imidlertid de vanligste momentene. Barnets mening skal tillegges vekt fra det er 12 år, men det skal høres allerede ved 8- årsalderen (barneloven 31). Videre skal løsningen innebære mest mulig samlet foreldrekontakt. Foreldrenes personlige egenskaper kan være relevante for omsorgskompetansen; at man er stabil og forutsigbar, har tid til barnet, kan samarbeide og ikke minst evner å sette barnets behov foran sine egne. Konfliktnivået mellom foreldrene spiller en rolle; nyere rettspraksis viser at det kan straffe seg å til stadighet hause opp konflikter. Risikoene ved miljøskifte er et svært aktuelt moment; en bør søke å unngå at større barn som har det godt i et lokalmiljø må flytte. Videre kan momenter som barnets venner, geografiske avstander, søsken, kjønn og økonomi vurderes. Det hender også at retten ser hen til hvem som tidligere har tatt seg av barnet. Er det tilfeller hvor samvær ikke skal finne sted? Hovedregelen om samvær oppstiller en absolutt rettighet. For å nekte samvær, må det foreligge helt spesielle og alvorlige omstendigheter. Slike omstendigheter kan være seksuelt misbruk og vold mot barnet. Det finnes dessverre også alvorlige tilfeller hvor forelderen med fast omsorg har satt samværsforelderen i et så dårlig lys at barnet har utviklet traumer. Rusmisbruk er også problematisk. Det avgjørende er hvorvidt omstendighetene påvirker forelderens samværskompetanse, og om dette kan eller bør avhjelpes. En kan oppnevne en tilsynsperson på midlertidig eller fast basis. Personen fyller to funksjoner: Han er en trygghet for barnet, og ser til at ikke noe galt finner sted. Samvær med de minste barna Forskning viser at de minste barna er sårbare og har et større behov for stabilitet enn eldre barn. På bakgrunn av denne forskningen ble det i forarbeidene til barneloven uttalt at det normalt ikke vil være aktuelt å idømme delt bosted for barn under 7 år. På tross av dette blir det stadig mer og mer vanlig med avtaler om delt bosted også for de minste barna og det finnes også i eksempler i rettspraksis på at det er fattet avgjørelser hvor det idømmes delt bosted også for barn under 7 år, f.eks LH Foreningen for sakkyndige psykologer, en faggruppe i Norsk psykologforening, kom i september 2014 med sine anbefalinger for samvær med barn under 3 år. Anbefalingene er skrevet basert på deres erfaringer fra arbeid med barn, familier og aktuell utviklings psykologisk kunnskap. 38 av 39

40 Psykologene anbefaler at barn under tre år ikke har delt bosted, men at barn har en fast omsorgsbase, et fast bosted. Det vil si at barna for det meste bor og sover samme sted, og har en hovedomsorgsperson. Det anbefales hyppige -men forholdsvis korte -samvær med den andre av foreldrene. I veilederen gis det anbefalinger for hvert halvår frem til barna fyller tre år, se: Den konkrete opptrappingen som foreslås fra psykologforeningen tar utgangspunkt i situasjonen hvor foreldrene bor fra hverandre når barn blir født. Situasjonen blir annerledes dersom foreldrene bor sammen når barnet blir født. Når barn har bodd sammen med begge foreldrene er de tilknyttet til dem begge og det må i disse situasjonene også tas hensyn til at barnets tilknytning til begge foreldrene opprettholdes. Vi vil påpeke at det alltid må foretas en konkret helhetsvurdering av hvilken bosteds og samværsløsning som er det beste for det enkelte barn. For de minste barna er vår anbefaling at man utarbeider en avtale med en detaljert opptrappingsplan for samværene, som ihensyntar barnets alder, tilknytningen til begge foreldrene og om barnet blir skadelidende ved fravær fra barnets hovedomsorgsperson. Avsluttende ord Det er selvsagt umulig å dekke alt rundt en skilsmisse i denne vesle boken, men jeg håper likevell den har vært nyttig og informerende. Hva det naturlige steget videre for deg bør være er selvsagt avhengig av situasjon om omstendigheter, men på et generelt grunnlag kan det være hensiktmessig for de aller fleste å ta et innledende møte med en advokat. Klikk her og fyll ut skjemaet så kontakter vi deg i løpet av 1-2 virkedager. 39 av 39