Forholdet mellom varemerke og firma (foretaksnavn) etter norsk rett

Transkript

1 Forholdet mellom varemerke og firma (foretaksnavn) etter norsk rett XXIX NIR-møtet 26 august 2008 Advokat Arne Ringnes Lovgivningen Foretaksnavneloven av 21. juni 1985 nr. 79 regulerer foretaksnavnene og andre forretningskjennetegn i deres primærfunksjon som kjennetegn for virksomheten Varemerkeloven av 3. mars 1961 regulerer foretaksnavnenes stilling når de brukes som varekjennetegn som naturlig varekjennetegn samt forholdet mellom foretaksnavn og yngre varemerke Regelsettene er søkt harmionisert gjennom flere lovendringer i de senere år 2 Definisjonen av foretaksnavn og andre forretningskjennetegn Foretaksnavn (firma) er det offisielle navn på en næringsdrivende juridisk person og kjennetegnet for et enkeltpersonsforetak, jfr. foretaksnavneloven 1-1 første ledd Sekundært forretningskjennetegn er andre forretningsnavn som er innarbeidet for selskapet, jfr. foretaksnavneloven 1-1 annet ledd I denne presentasjonen vil omtalen av foretaksnavn som regel også omfatte de sekundære forretningskjennetegnene 3 1

2 Erverv av rett til foretaksnavn Et foretaksnavn er vernet fra den dag navnet tas i bruk i riket Det er ikke et vilkår at virksomheten er hjemmehørende i Norge eller driver sin virksomhet fra Norge; også utenlandske selskaper som tar sitt foretaksnavn i bruk i Norge får vern Foretak som skal eller kan registrere foretaket i foretaksregisteret får vern for navnet fra den dag melding om registrering kommer inn til Foretaksregisteret Hvis navnet ikke tas i bruk innen ett år, bortfaller vernet ex tunc. 4 Vernets opphør Vernet opphører når faktisk bruk opphører Kortvarig opphør medfører ikke at retten bortfaller (Høyesteretts dom i Rt s. 135 Norges Is, NIR 1999 side 573) For registrerte foretak opphører vernet alltid når foretaket slettes i Foretaksregisteret, med mindre foretaksnavnet og virksomheten overtas av andre eller foretaket registreres på ny innen 6 måneder 5 Erverv og opphør av rett til sekundært forretningskjennetegn Et sekundært forretningskjennetegn oppnår vern ved innarbeidelse: - kjennetegnet innen vedkommende omsetningskrets her i riket er godt kjent som særlig kjennetegn for et foretak Vernet opphører når forretningskjennetegnet ikke lenger er innarbeidet 6 2

3 Foretaksnavn som varemerke og naturlig varekjennetegn Et foretaksnavn og sekundært forretningskjennetegn kan være registrert eller innarbeidet som varemerke Et foretaksnavn og sekundært forretningskjennetegn brukt som varekjennetegn er et naturlig varekjennetegn, jfr. vml. 3, som har beskyttelse uten registrering eller innarbeidelse Foretaksnavnet må ha særpreg, se foretaksnavneloven 3-1 jfr. varemerkeloven 13 Et naturlig varekjennetegn er beskyttet mot yngre foretaksnavn som brukes på en slik måte at det medfører fare for forveksling 7 Kollisjon mellom foretaksnavn og eldre varemerke Foretaksnavneloven 2-6 nr. 4: Et foretaksnavn må ikke være egnet til å forveksles med et varemerke med eldre rett som er vernet etter varemerkeloven Ved forvekselbarhetsvurderingen må det foretas en sammensatt vurdering av kjennetegnslikhet og bransjelikhet, Se bl.a Høyesteretts dom i Rt s. 641 Superlek, NIR 1999 s. 582 Skal bestemmelsen tolkes innskrenkende i lys av varemerkedirektivet art a og varemerkeloven 5 annet ledd? 8 Kollisjon mellom foretaksnavn som naturlig varekjennetegn og eldre varemerke Etter vml. 3 kan et foretaksnavn som naturlig varekjennetegn ikke brukes på en slik måte at det medfører forveksling med et eldre varemerke 3 står tilbake for varemerkeloven 5, som gjennomfører varemerkedirektivet artikkel 6.1 a Et foretaksnavn kan altså brukes selv om det medfører forveksling med et eldre varemerke, såfremt det skjer i samsvar med god forretningskikk Bestemmelsen skal tolkes og anvendes i samsvar med EFdomstolens praksis Den konkurranserettslige beskyttelsen etter markedsføringsloven 1 ( god forretningskikk ) hjemler ikke noen ytterligere begrensning i retten til bruk av foretaksnavn, se Høyesteretts dom i Rt side 1315 Norges-Is, NIR 1999 side

4 Kollisjon mellom foretaksnavn og yngre varemerke Foretaksnavneloven 3-2: Rett til særpreget foretaksnavn har vern mot at andre tar i bruk foretaksnavn og varemerker som er så likt foretaksnavnet (kjennetegnslikhet) at det er egnet til å forveksles med det i den alminnelige omsetning.. Utgangspunktet er at det må foreligge bransjelikhet Men særlig kjente og ansette foretaksnavn har Kodak vern, foretaksnavneloven 3-3 annet ledd Etter varemerkeloven er vareslagslikhet ikke en nødvendig betingelse når foretaksnavnet har eldst rett, jfr. 6 Men i forvekselbarhetsvurderingen er vareslags- og bransjelikhet relevante momenter 10 Registreringshindrene Varemerkeregistrering: Et varemerke kan ikke registreres dersom det inneholder noe som er egnet til å oppfattes som en annens foretaksnavn. (varemerkelovens 14 nr 4), eller er egnet til å forveksles med en annens.. foretaksnavn. (varemerkeloven 14 nr. 6), Foretaksnavneregistrering Et foretaksnavn skal ikke være egnet til å forveksles med et varemerke som er beskyttet ved registrering eller innarbeidelse etter varemerkeloven (foretaksnavneloven 2-6 nr. 4 se foil 4). I dette tilfelle kan registreringen oppheves 11 Beskyttelsen av utenlandske foretaksnavn og gjennomføringen av Pariskonvensjonens art. 8 i norsk rett Et foretaksnavn får vern når det tas i bruk her i riket, jf. foretaksnavneloven 3-1 Innehaveren av navnet må ha en rimelig aktuell interesse i at navnet vernes i vedkommende land, jfr. Høyesteretts dom i Rt s. 390, NIR 1972 s. 99 HENNES. Ved den nærmere fastleggelse av vernet må reelle hensyn tillegges stor vekt, jfr. Lassen og Stenvik, Oversikt over norsk varemerkerett side 458 flg. med videre henvisninger Ved vurderingen av om en annen kan registrere et varemerke som inneholder (dominanten) i det utenlandske navnet, stilles det små krav når det gjelder det utenlandske foretaks interesse for det norske marked. Et moment er om Norge er et naturlig ekspansjonsområde. Et annet moment er om det dreier seg om internasjonalt kjente varemerker som representerer goodwillverdier i Norge (Oslo byretts dom i DAVIDOFF-saken, NIR 1987 s. 385), se også NIR 1973 s. 84. Det stilles strengere krav for at et utenlandsk handelsnavn skal få enerett i Norge. 12 4

5 Supplerende konkurranserettslig beskyttelse for foretaksnavn Markedsføringslovens 1 om god forretningsskikk (og også 8a om urimelig etterligning av kjennetegn m.v) kan i noen tilfelle gi et vern som går lenger enn den beskyttelsen som følger av varemerkeloven og foretaksnavneloven Norges-Is saken (Rt side 1315 Norges-Is, NIR 1999 side 573): I strid med god forretningskikk å bruke foretaksnavnet Norges-Is AS som varekjennetegn i forhold til foretaksnavnet Norsk Iskrem AS og slagordet Hele Norges iskrem Oslo tingretts dom 8. februar 2007 Norwegian Property: Retten er negativ til at et ikke-distinktivt foretaksnavn, som ikke er vernet mot lignende, forvekselbare foretaksnavn etter foretaksnavneloven, kan få slikt vern etter mfl Kontaktdetaljer Arne Ringnes, advokat (H) Thommessen Krefting Greve Lund AS, Advokatfirma Haakon VIIs gate 10, Oslo Postboks 1484 Vika, 0116 Oslo Telefon: Mobil: ari@thommessen.no 14 5