HI Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

Transkript

1 HI Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat 6868 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 HI / oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Emnekode HI-116 Vurderingsform HI-116 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :47 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 5 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Section one 1 OPPGAVE HI / generell informasjon Emnekode: HI-116 Emnenavn: Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Dato: 01. juni 2016 Varighet: 09:00-11:00 Tillatte hjelpemidler: ingen Merknader: Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei HI Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Page 2 av 5

3 2 OPPGAVE HI / oppgave Du skal svare på én av følgende to oppgaver: 1. Bosettingen av Sør-Afrika før Anglo-boer-krigen : årsaker, forløp og resultat Skriv ditt svar her... BESVARELSE 2. På slutten av 1800-tallet kappet de europeiske maktene om kolonier, særlig i Afrika. På kun 30 år gikk europeerne fra å kun ha områder langs kysten til å underlegge seg nesten hele Afrika. Storbritannia var den største kolonimakten, med kolonier på hvert kontinent. For britene var det viktig å sikre handelsrutene med koloniene i Australia og India. Hovedruten gikk gjennom Suezkanalen, men dersom det brøt ut krig ville denne lett kunne stenges. Om det skjedde ville handelsrutene gå rundt Kapp det gode håp. Det var derfor viktig for britene å sikre kontrollen over Sør-Afrika. Britene hadde siden 1806 kontroll over Kappkolonien, men lenger inne i landet lå boerrepublikkene Transvaal og Oranjefristaten, som potensielt kunne utgjøre en trussel mot Kappkolonien. Det var frykt blant britene for at rivalen Tyskland, som hadde kolonier i Namibia, ville bruke Transvaal som springbrett for angrep på Kappkolonien. Det var derfor i britenes interesse å sikre kontrollen over boerrepublikkene. I tillegg hadde Transvaal store mineralforekomster fra gruvedrift som ville tjene britene godt. Globalt kappløp, strategiske interesser og økonomiske interesser var de viktigste grunnene til at Anglo-boer-krigen, også kjent som bare boerkrigen, brøt ut. I 1895 ble Transvaal utsatt for et kupp- og invasjonsforsøk. Cecil Rhodes, som var statsminister i Kappkolonien og storaksjonær i gullgruver, ønsket kontrollen over gruvene i Transvaal. Han betalte derfor en leiehær for å angripe og ta kontrollen over Transvaal. Angrepet mislyktes og Rhodes måtte gå av som statsminister. I Transvaal førte angrepet til økt antibritiske holdninger. Boerne her hadde tidligere bodd i Kappkolonien, men dratt lenger inn i landet pga. anglifisering og opphevelsen av slaveri som gikk hardt utover økonomiene deres. Blant mange boere var det frykt for at britene ville forsøke å overta republikkene deres. I Transvaal og Oranjefristaten var boerne i flertall, mens britene var en raskt voksende minoritet, takket være økt gruvedrift. Boerne hadde den politiske makten, mens britene hadde kapitalen. De store inntektene fra gruvedriften førte til strid om fordelingen av overskuddet. Britiske kapitaleiere ønsket et mer vennligsinnet styre i boerrepublikkene. Det ble større og større tro på at krig var uunngåelig. Samtidig forberedet britene seg på krig. Erobringen av Egypt og Sudan var ferdig og kolonihæren var ledig. HI Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Page 3 av 5

4 Det ble gjort forsøk på forhandlinger mellom britene og boerne, men ingen førte frem. Da det ble klart at krig var nært forestående, valgte boerne å starte en forkjøpskrig. I 1899 allierte Transvaal seg med Oranjefristaten og sammen krysset de grensen til Kappkolonien og Natal. Boerne beleiret tre byer, men fikk ikke den støtten fra afrikaantalende som de hadde håpet. I London ga forkjøpsangrepet politikerne en unskyldning for å sende tropper til Sør-Afrika. Da britene fikk samlet seg og nye tropper ankom, snudde krigen raskt. I en serie trefninger ble boerne beseiret og etter kort tid var hovedstaden i Oranjefristaten og Transvaal inntatt. I London var man overbevist om at krigen var over og vunnet og ved parlamentsvalget i 1900 vant de konservative, som hadde styrt under krigen, en overlegen seier. Men til tross for at Transvaal og Oranjefristaten var okkupert var krigen ikke over. Boernes kommandoenheter kjempet geriljakrig i eget terreng i to år. Boerne var gode hesteryttere og godt kjent i terrenget, noe som ga dem en fordel. Britenes hester døde av et annerledes klima, fôr og anstrengelser og kjente ikke terrenget. Mange britiske soldater ble drept i bakholdsangrep. For boerne var overgivelse uaktuelt. Deres hjem var inntatt og de hadde ingen steder å dra. For britene var tilbaketrekkning ikke et alternativ. For den konservative regjeringen sto hele imperiets fremtid på spill og de fortsatte krigen til tross for en mer delt opinion i Storbritannia britiske soldater ble satt inn i krigen mot stridene boere.boerkrigen ble den mest omfattende krigen for britene mellom 1814 og Selv Krimkrigen mot Russland krevde mindre enn boerkrigen. Dette var ikke bare en krig for briter og boere, men også for afrikanere. Mer enn afrikanere hjalp til bak frontlinjene med å bære utstyr, skaffe mat og bidra med informasjon. De fleste afrikanere gikk på britenes side. I boerrepublikkene var det skarpt skille mellom hvite og afrikanere, afrikanerne måtte jobbe hardt på gårdene og fikk ikke eie egen jord. For afrikanerne var krigen et sosialt opprør og et håp om at britene ville hjelpe dem. Da boere dro ut i krigen sto mange afrikanere klare til å overta gårdene deres. For å vinne krigen gikk britene hardt til verks for å ødelegge boernes livsgrunnlag. Jord og avlinger ble ødelagt, hus ble brent og kveg ble slaktet. Over gårder ble rasert. I tillegg ble sivile boere sperret inne bak piggtråd så de ikke skulle gi informasjon til stridene boere eller gi dem forsyninger. Dette inkluderte kvinner og barn. Disse leirene ga opphavet til navnet "konsentrasjonsleir". Forholdene i leirene var elendige og så mange som døde av sykdommer og underernæring. Flere boere døde i leirene enn i kamp. Da situasjonen i leirene ble kjent i Storbritannia ble de forbedret. Leirene kom under sivil administrasjon og fikk bedre sanitære forhold. Mange afrikanere mistenkt for å samarbeide med boerne ble sperret inne i egne leirer, men deres forhold var det få i Storbritannia som brydde seg om. Våren 1902 innså boergeneralene at krigen ikke kunne fortsette. Krigen hadde rasert de to republikkene og mange la ned våpnene og gikk over på britenes side. For britene hadde krigen også krevd sitt soldater hadde dødd, halvparten av dem av sykdommer. Krigsviljen sank raskt og kravet om forhandlinger ble sterkere. Mai 1902 startet forhandlingene. For boerne ble krigsoppgjøret mye bedre enn de hadde forestilt seg. De slapp å betale krigsskadeerstatninger og krigsgjeld, de fikk hjelp til å bygge opp landet og til å ta tilbake gårder overtatt av afrikanere. I en overgangsperiode på fem år fikk Transvaal og Oranjefristaten beholde det meste av sin suverenitet og etter fem år ville de bli en del av det britiske imperiet. Britene behandlet boerne godt fordi de ønsket et bredt samarbeid mellom hvite. Lenge hadde britene ønsket enn føderasjon i Sør-Afrika og nå fikk de muligheten. For at denne føderasjonen skulle fungere måtte man legge bak seg gammelt hat mellom boere og briter. Retorikken mellom boere og briter før og under krigen hadde HI Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Page 4 av 5

5 vært hard, men nå startet samarbeid om å sikre hvit dominans. I det nye Sør-Afrika fikk hvite maktmonopol, dvs. kun hvite fikk stemmerett og rett til å sitte i parlamentet. I Kappkolonien hadde afrikanere hatt begrenset stemmerett, men for Transvaal og Oranjefristaten var dette uaktuelt. Dermed ble den begrensede stemmeretten fjernet. Et reservatsystem som begrenet afrikanernes rett på land ble også slått fast. Anglo-boer-krigen førte til samlingen av det som i 1910 ble et selvstendig Sør-Afrika. Britene sikret seg kontrollen over hegemoniet i det sørlige Afrika og kontroll over gullgruvene. For afrikanerne ble krigens utfall dårlig. De fikk ikke den hjelpen de hadde håpet på av britene og i den nye staten ble de annenrangsborgere uten politisk makt eller innflytelse. Grunnlaget for det som senere skulle bli apartheidstaten ble lagt her. Boerne mistet sin selvstendighet og blant mange fryktet man anglifisering. Dette førte til sterk støtte til boernasjonalistiske partier. HI Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Page 5 av 5