JUR202 1 Velferdsrett

Transkript

1 KANDIDAT 3529 PRØVE JUR202 1 Velferdsrett Emnekode JUR202 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :31 Opprettet av Digital Eksamen 1/22

2 JUR202 generell informasjon Emnekode: JUR202 Emnenavn: Velferdsrett Dato: Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: a. Inntil 2 utgaver/eksemplarer av Norges lover (utgitt av det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo). Studenten er selv ansvarlig for å ha med seg lovsamling og at denne er siste utgave. b. Rettskrivingsordliste: nynorsk eller bokmål (ikke synonymordbok). c. Ukommenterte særtrykk av lover og forskrifter (utskrift fra lovdata er ikke lovlig hjelpemiddel til eksamen). Merknader: Oppgaven består av to deler. Del I har fire spørsmål og del II er en teorioppgave. Både del I og del II skal besvares. Del I skal utgjøre ca. 2/3 av eksamen og del II skal utgjøre ca. 1/3 av eksamen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 JUR202, del I Praktikum (skal utgjøre ca. 2/3 av besvarelsen) Spørsmål 1: Har familien rett til å få et tilbud om avlastningstiltak? Spørsmål 2: Har kommunen brutt forsvarlighetskravet? Spørsmål 3: Er kommunen forpliktet til å vurdere «barnets beste» for hver av de tre søsknene? Spørsmål 4: Kan fylkesmannen prøve alle sider av saken? Skriv ditt svar her... Spørsmål 1 Den overordnede problemstillingen er om familien har rett til å få et tilbud om avlastningstiltak. Det rettslige grunnlaget følger av Lov 2 juli 1999 nr. 63 omm pasient- og brukerettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) (heretter pbrl.). 2/22

3 Pbrl. 1-2 slår fast at loven gjelder for alle som oppholder seg i riket, noe Åse og Tor gjør. De vil også falle inn under lovens definisjon om brukere, da de er personer som anmoder om tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesten, jf. pbrl. 1-3 bokstav f. Det følger av pbrl. 2-8 at de som har "særlig tyngende omsorgsarbeid" kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer et vedtak om at det skal sette i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden, og hva disse tiltakene skal bestå i. Det fremgår av ordlyden "særlig tyngende omsorgarbeid" at det vil være en høy terksel for når dette vilkåret er innfridd. At noe er særlig tilsier at det skal være over det som må anses som normalen. Det kan legges vekt på de ulike problemer som den med omsorgen har, og hvordan situsjonen er for de som har omsorgen for barnet er. At det må være tyngende tilsier at det også må være mer enn det som anses som normalt ved omsorg av barn, det må være av en slik art og form at det vil skape en større utfordring enn det som regnes som normen. Det vil også være anledning til å se flere situasjoner i sammenheng, hvor det kan trekkes inn flere momenter slik som at det er flere barn eller problemer inne i bildet. I dette tilfellet må det vurderes om familien har et "særlig tyngende omsorgarbeid". Det blir fra kommunens side anført at det ikke er tale om særlig tyngende omsorgarbeid, og dette underbygges med at det for babyer på noen uker vil kreve døgnkontinuerlig omsorg. Dette menter de at underbygger at bistandsbehovet ikke overstiger det andre foreldre for barn på samme alder har. 3/22

4 Familien på sin side mener det er lagt for lite vekt på hva spesialisthelsetjenesten og fastlegen mener. Disse mener at den samlede belastning som foreldrene har er en psykisk påkjenning, og at den er betydelig mer belastende enn det er for foreldre med et friskt barn på samme alder. Det må derfor vurderes om omsorgsarbeidet til familien er særlig belastende. Det fremgår av faktum at familien har tre barn i ulik alder, hvor alle barna sliter med sykdomer av ulik alvorlighetsgrad. De to eldste barna har en sjelden sykdom med behov for jevnlig oppfølging. Dette vil nok ikke være av en slik art at det tilsier at familien får en særlig tyngende omsorgsoppgave. Det er ikke sjeldent at foreldre får eller har syke barn, men i dette tilfellet trenger ikke barna en døgnkontinuerlig omsorg eller oppfølging av noen spesiel art døgnet rundt. Det trengs bare jevnlige kontroller. Dette trekker i rettning av foreldrene ikke har en særlig tyngende omsorgsoppgave. Kommuen anfører også at de to eldre barna i all hovedsak var friske. Dette vil nok ikke anses som korrekt, da det er uttalt at disse to barna har en sjelden sykdom som vil kreve jevnlig oppføgling. Det taler for at det er snakk om en sykdom som vil vare over tid, og vil kreve oppfølging. Følgleig er ikke de to andre barna å anse som friske. Det siste barnet har derimot en alvolig kromosonfeil, som medførte komplikasjoner og hjerneskade. Det er ganske klart at en slik sykdom og et slikt sykdomsbilde vil kreve mer av foreldrene enn den vanlige omsorgen de må ha for et barn. Et barn med slike spesielle behov vil kreve mer enn det normale friske barnet. Dette understrekes også av uttalelsen fra spesilhelstjenesten. Det vil påligge foreldre med et slikt sykt barn andre og mer spesielle 4/22

5 omsorgsoppgaver, enn det som blir pålagt den alminnelige forelder. Dette komibinert med at det er snakk om et slikt alvorlig sykdomsbilde taler for at det er snakk om særlig tyngede omsorgarbeid. Det er i tillegg vanlig at foreldre med små barn må stå opp om natten for å gi dem omsorg, og mate dem. Dette er ikke noe særegent ved Pål. Dette trekker i rettning av en slik belastning er normal og kan ikke regnes som særlig tyngende. I dette tilfellet er det derimot snakk om noe mer enn å bare stå opp 1-2 ganger om natten for å gi barnet litt mat. I dette tilfellet må de stå opp hver tredje time for å mate Pål, noe som tar opptilt en time om gangen. Barnet skal heller ikke mates med flaske, grøt eller ammes, noe som er vanlig for små babyer. I dette tilfellet skal barnet mates intravenøst, noe som er tidkrevende. Dette er ikke en oppgave vanlige småbarnforeldre generellt har. Det er også snakk om å utføre dette arbeidet nokså hyppig taler, og det taler for at det bør anses som en særlig tyngende omsorgsoppgave. Dette vil i tillegg tære på foreldrene på en helt annen måte enn for andre normale trebarnsforeldre. I dette tilfellet har de tre unger, noe som i seg selv er en ekstra belastning, men ikke noe utover det som er normalt når du har omsorgen for tre barn. Denne familien har en ekstra omsorgsoppgave, som kan anses for ekstra tyngende, da alle de tre barna er kronisk syke. Dette er noe de sjeldeneste opplever. Dette vil medføre en omrsorgsoppgave som er utvidet fra det normale til noe mer. Dette taler for at den omorsgsoppgaven foreldrene har en særlig tyngende. Kommuen mener på den andre siden at det kun er meromsorgen for Pål som måtte vurderes som særlig tyngende. Selv om det bare kan legges vekt på Pål i vurderingen, vil omsorgen som knytter seg til han, klar gå utover det som kan anses som det normale. 5/22

6 Det vil trekke i rettning av at familien har en særlig tyngende omsorgsoppgave. Det må legges vekt på de ekstre utfordringene som følger må Pål, men også legges vekt på de utfordringer som er knyttet til hans søksen, og etter en vurdering må det anses som at familien har en særlig tyngede omsorgsoppgave. Familien har en særlig tyngende omsorgsoppgave. Videre må det vurderes om familien har et krav på slike tiltak som de etterspør fra kommunen. Familien anfører at kommunen ikke hadde lagt vekt på foreldrenes øsnker om hjelp i hjemmet, og at dette var lovstridig. Det følger av ordlyden i pbrl. 2-8 at de "kan kreve" at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer et vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbryden, og hva disse titlakene skal bestå i. "Kan kreve" knytter seg til et rettskrav, altså noe man har krav på å få oppfylt. Det følger likevel av bestemmelsen av de bare har krav på et vedtak. Det er opp til kommunen selv å bestemme hva tiltaket eventuelt skal bestå i. Det vil ikke være rettskrav på de tiltakene foreldrene ønsker, med mindre disse tiltakene er de eneste som kan regnes som forsvarlige. Foreldrene skal likevell høres, og det skal tas hensyn til brukermedvirkning etter pbrl Etter denne bestemmelsen har bruker rett til å medvirke. Det betyr at kommunen må legge vekt på hva familien mener, og det vil være rettstridig å se bort fra dette. Det er likevel ikke lovstiridg av kommunen og ikke oppfylle disse, da kommunen bestemmer hva som skal ligge i vedtaket. 6/22

7 Det følger også av Lov 24 juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (heretter hol.) 3-6 at kommunen når noen personer har særlig tyngende omsorgarbeid skal de tilby nødvenidng pårørendestøtte, blant annet i form av avlastningstiltak. Dette kan trekke i rettning av at familien kan ha rett på slike tiltak, om kommunen finner at det foreligger særlig tynende omsorgarbeid. Da det står "blant annet" i lovteksten taler dette for at det ikke er en utømmende liste, og følgelig kan kommunen selv bestemme hva som skal anses som nødvendig for familien. Det må fremstå som noe nødevnidng, og et rettskrav vil bare stiftes om det fremgår som det eneste forsvarlige. I dette tilfellet anfører kommunen at selv om det ikke var tale om særlig tyngede omsorgarbeid, så kunne familien få en natt i uken med avlastning av Pål på en instusujson. Det følger både av hol. 3-6 og pbrl. 2-8 at det er en inngangsvilkår at det foreligger særlig tyndende omsorgarbeid, og det må følgleig foreligger for at et tilbud om avlastning skal kunne gis. Det må derfor drøftes om et avlastningstltak vil være nødvenidng etter hol. 3-6, da det legges til grunn at familien har et særlig tyngende omsorgarbeid. Ordlyden nødvending taler for en høy terksel. Det må være noe som ikke kan unnvære, og må ses på som det eneste rikige å gjøre. Nødvending tilsier at det er bare det spesifikke tiltaket som kan være riktig, og da må det følgelig benyttes. I dette tilfellet blir foreldrene utsatt for en slik belastning at de ikke får sove da de må stå opp hele tiden for å ta seg av den ene sønnen. Dette kan løses ved at sønnen sendes en natt i institusjon slik at foreldrene kan 7/22

8 få seg søvn, og ta vare på de andre barna. Det å sende et barn på et slik avlastningstiltak vil være av en slik art at det ses som et meget stort tiltak. Det er andre alternativer som kunne løst denne situasjonen på en lik eller bedre måte. Det kunne blitt gitt andre avlastningstiltak slik som at det kom en ansatt og tok seg av sønnen i hjemmet til foreldrene. Dette ville blitt mindre inngripende ovenfor sønnen, og han kunne blitt tatt vare på i nærmiljøet. Dette taler for at avlastning i isntiusjon ikke er det eneste forsvarlige, og de har følgelig ikke et krav på det. Og det vil heller ikke ses som nødvendig, da andre alternativer kan anses like gode. Spørsmålet er om det er nødevending med slik avlastning. For at det skal være nødvenidng må det legges vekt på den helhetlige situajsonen. Det er belastende både for mor og far, men også får de andre barna i familen som nok vil oppleve at foreldrene er reduserte. Dette taler for at det vil være nødvending med avlastningstiltak for å ivareta familien. Det er likevel en høy terksel for når slik hjelp skal gis. Men sett på den helhetlige situajsonen til familien med tre kronisk syke barn taler det for at det er nødevnding med slik hjelp. Dette trekker i rettning av at familien har krav på en eller annen form for avlastningsvedtak. Det er fremdeles opp til kommunen og bestemme hva dette tiltaket skal bestå i, men det må likevell være forsvarlig. Kommunen kan tilby avlastningstiltak i form av insitussjonopphold med hjemmel i hol Som nenvt tidligere må det være det eneste forsvarlige om det skal skapets et rettskrav, da pbrl. 2-8 bare gir rett på et vedtak, men ikke 8/22

9 hva som skal stå i det. I dette tilfellet er det vanskelig å se hvordan familien skal få hjelp med Pål på en annen måte. Dette taler for at familien har krav på å få et tilbud på avlastningstiltak for Pål. Det er derimot ikke gitt at dette tilbudet må bestå i den insitusjonaliseringen som blir nenvt av kommunen. Det blir bare spurt om avlasnitngstiltak, ikke om de har krav på tilbud om det tilbudet de allerede har fått. Det kan gis andre former for avlasnting. Men det er vanskelig å se at det finnes andre løsninger på den avlastningen som må finne sted, slik som med omsorgsstønad eller opplæring og veiledning, jf. hol Derimot finnes det flere måter de andre barna kan ivaretas på, i dette tilfellet er det etterspurt veldige spesifikke ting, og de må anses som å kunne bli løst på andre tilfredstillende måter. Det gir dermed ikke familien et krav på å få tilbud om avlasntingstitlak for de to eldste barna. Konklusjon: Familien har krav på å få et tilbud om avlastingstiltak for Pål, men ikke for de to andre barna. Spørsmål 2: Har kommuen brutt forsvarlighetskravet? Det følger av pbrl. 2-1a trejde ledd at paient og bruker har rett på et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenestenloven 4-1 første ledd bokstav b. Det må derfor foretas en vurdering om de tjenester kommunen tilbyde familien vil falle inn under dette verdighetskravet, avlastningstiltaket på natt i uken. Hol. 4-1 første ledd b oppstiller også det verdighetskravet som blir oppstilt for pasient og brukere i pbrl. 2-1a tredje ledd. Det blir også poengtert i hol. 4-1 første ledd at tilbud eller tjenester som ytes etter denne loven skal være forsvarlige. 9/22

10 For avgjøre om dette tilbudet både er forsvarlig og verdig må det først klarlegges hva som ligger i begrpene. I begepet forsvarlig vil nok naturlig begrept verdighet inngår. Det skal bli lagt vekt på hva paisenten eller brueren selv mener, da dette er en av de grunnleggende rettighetene i denne rettstaten. I forsvarlig vil det også ligge et krav om at tilbudet som blir gitt skal svare til en viss minstensandar som vil ivareta det enkelte individet på en god måte. Det skal legges vekt på hvordan ingrepene og vedtaken vil bli oppfattet av den enkelte. Ved at et tjenestetilbud skal være verdig siter det til å sørge for at hver enkelt får ivaretatt sin integritet på en god måte, smatidig som tilbudet ivaretar dem på en slik måte at de får tilstrekkelig hjelp. Disse kravene til at hver person sin integritet skal bli ivaretatt blir understreket av Grunnloven (heretter grl.) 102 som sier at enhver har rett til respekt for sitt privatliv. Dette underbygger at i et forsvarlighetskrav og i at tjenesten skal være verdig skal det legges vekt på å ivareta personen på en slik måte at disse rettighetene ikke blir krenket. Da det også nenves faglig forvarlig vil dette knytte seg til hva en tjenestemann i det yrket eller på det området vil kunne oppfatte som en handlemåte som sikrer personer på en god nok måte i forhold til hvilket område man befinner seg på. Det blir oppstilt en grense som tilsier at det skal legges mye vekt på individets verdighet når vedtak blir utformet med hjemmel i hol. eller pbrl. Samtisig skal det legges vekt på at hvert vedtak skal svare til en minstestandard, og det er denne minstestandarden som må være innenfor det som er forsvarlig. 10/22

11 Spørsmålet er om vedtaket på avlastning i insitusjon i en natt fører til at kommunen bryter forsvarlighetskravet. I dette tilfellet vil sønnen bli sendt på institusjon en natt hver uke. Kommunen mener at dette tjenestetilbudet vil være faglig forsvarlig. Det er en tanke i velferdsretten at det skal legges vekt på det biologiske prisnipp, barn og foreldre skal være sammen. Da sønnen blir sendt på insitusjon vil dette båndet brytes denne natten. Det er også en grunntanke om at det er foreldrene som er best rustet til å ta seg av barnet. Om barnet da blir sendt ut av familien, om bare for en natt, vil det likevell føre til at det kan oppså utrygghet blant barnet da det må vende seg til helt nye omgivelser. Kommunen kunne heller ha tilbydt familien hjelp i nærmiljøet og hjemmet i form av en hjelpepleier eller lignende som tar seg av gutten om natten i hjemmet. Dette vil bidra til at sønnen passes på i trygge omgivelser, og forldrene får den avlasntingen de trenger. På den andre siden kan det være mer ressurkrevnede for kommunen å tilby hjelp i nærmiljøet, men det er fastslått i rettpraksis at kommunen ikke kan gå under det forsvarlige minstekravet med henvisning til økonomien, dette følger blant annet av Fusa-dommen. Det må så foretas en helthesvrudering hvor det må legges vekt på det familien trenger og hva som er best for dem, opp mot hva kommunen tilbyr. Kommunen tilbyr jo et tilbud de ikke vil ha rettskrav på, sett fra kommunens side. Det er derimot kommet frem i drøfting av oppgave 1 at de vil ha krav på et tilbud om avlastning. 11/22

12 Det vil være bedre for hele famiien om de får hjelp, men det er langt ifra sikkert at den beste hjelpen er å ta den ca. 3 måneder gamle gutten ut av familen og inn i et helt nytt miljø. Dette taler for at forsvarlighetskravet er brutt, da dette er det tilbudet familien får av kommunen. Konklusjon: Kommunen har brutt forsvarlighetskravet. Spørsmål 3: Er kommunen forpliktet til å vurdere "barnets beste" for hver av de tre søskene? Det er et grunnleggende syn i norsk rett at det skal legges vekt på hva som vil være barnets beste, dette følger blant annet av Grl Dette er et grunnleggende hensyn som det skal legges vekt på i all utvøing av offentlig myndighet hvor et barn er involvert. Det følger av Grl. 102 annet ledd at ved handlinger eller avgjørelser som berører barn skal barnets beste være et grunnlegende hensyn. Da loven bruker ordlyden "skal" taler dette for at dette er noe som skal etterleves og følges. Dette taler for at det er noe staten og kommunen er forpliktet til å følge. Barnets beste er et grunnleggende prsinipp, og når et vedtak retter seg mot et barn skal det alltid vurderes hva som er til barnets beste. Dette trekker i rettning av at kommunen skulle legge vekt på barnets beste i forbindelse med hva som er best for Pål. Kommunen er forliktet til å vurdere barnets beste for Pål. Spørsmålet blir om kommunen er forpliktet til å legge vekt på hva som er til barnas beste når det kommer til Pia og Petter. Pia og Petter (heretter P&P) er ikke dirkete berør av avgjørelsen i den form at den ikke retter seg mot dem. De er på den andre siden berørt av handlingen om at broren skal flyttes ut av hjemmet. 12/22

13 De er i tillegg berørt av den ekstra belastningen på påhviler foreldrene. Da de også blir berør av at foreldrene har et særlig tyngede omsorgarbeid, vil et vedtak som letter på dette også berøre dem, og følgelig skal det også vurderes hva som er til det beste for dem. Dette taler for at kommunen er forpliktet til å vurdere hva som er barnets beste også for P&P. Selv om vedtaket om avlasnting ikke retter seg mot dem har det blitt lagt vekt på barnet beste i saker hvor barnet ikke var den som ble direkte påvirket av vedtaket, men indirkete påvirket. Det ble i Maria-saken gitt partsrettighet til et barn i forbindelse ved morens utvisningssak, noe som trekker i rettning at barns beste skal vurderes uvahening om vedtaket eller saken retter seg mot barnet direkte. Dette trekker i rettning av det i denne saken skal det legges vekt på hva som er barnets beste også når det kommer til søskene. Konklusjon: Kommunen er forpliktet til å vurdere barnets beste for hverav de tre søskene. Spørsmål 4: Kan fylkesmannen prøve alle sider av saken? Det følger av pbrl. 7-2 at dersom en bruker mener at bestemmelsene i kapittel 2 er er brutt kan klage til Fylkesmannen. Det fremgår ikke av denne bestemmelsen hva Fylkesmannen kan prøve. I pbrl. 7-6 første ledd andre pkt. står at det Fylkemsannen ved prøving av et kommunalt vedtak om helsetjenester skal legge vekt på hensynet til kommunalt selvstyre. Dette taler for at Fylkemsannen også kan overprøve det frie skjønn. Det er derimot bare nevnet helsetjenester, og den stønaden det søkes om her vil falle inn under betegnelsen omsorgstjenester, og vil dermed falle utenfor bestemmelsen. 13/22

14 Videre i bestemmelsen står at at ved andre vedtak skal klageinstansen legge stor vekt på ensynet til kommunalt selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34. Dette taler for at Fylkesmannen i begrenset grad kan overprøve alle sider av saken. Det følger av Lov 10 feb 1967 om behandlingsmåten i forvaltningsaker (forvaltningsloven) (heretter fvl.) 34 hva som er klageinstansens kompetanse. Det følger som nevnt at pbrl. subpleres av fvl. så langt reglene passer. Det skal derfor legges vet på det kommunale selvstyret, selv om klageinstansen i utgnaspunktet kan overprøve hele vedtaket. Det følger av fvl. 34 annet ledd at klageinstansen kan prøve alle sider av saken. Videre følger det at der et statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommunen, skal klageinstansen legge stor vekt på hensyenet til det kommuneale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. Dette taler for at Fylkesmannen i utganspunktet kan prøve alle sider av vedtaket, men Fylkesmannen bør likevel ikke overprøve det frie skjønnet på en slik måte at den kommunale selvstyringsmuligheten faller helt bort. Dette taler for at Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, men at han likevel bør begrense seg når det kommer til det frie skjønn. Da det kommer til vedtak etter 2-8 vil Fylkesmannen overprøve om det skal gis et vedtak, men vil i alle hovedsak basert på tidligere praksis være mer tilbakeholden med å prøve innholdet i vedtaket da dette i stor grad er fritt skjønn som kommunen selv regulerer. Konklusjon: Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, men vil være tilbakeholden ved å prøve det frie skjønn. 14/22

15 Besvart. 2 JUR202, del II Teorioppgave (skal utgjøre ca. 1/3 av besvarelsen) Fratakelse av foreldreansvaret og adopsjon etter barnevernloven Skriv ditt svar her... Det rettslige grunnlaget for å frata en omsorgsperson enten omsorgen eller å vedta adopsjon følger av ulike bestemmelser i Lov 17 juli 1992 nr. 100 om barnevernstjenester (barnevernsloven) (heretter bvl.). I begge disse bestemmelsene ligger det strenge krav for når disse inngrepene kan foretas. Denne oppgaven vil redegjøre for de to ulike bestemmelsene, deretter kort se på likeheter og ulikheter ved de, og de hensynene som ligger bak dem. Det første som redegjøres for er hensynene bak omsrogsovertakelse og adopsjon. Det er et prinsipp i den norske velferdsretten at barn i utgangspunktet skal vokse opp med de personene som er deres bilogiske foreldre. Dette kalles det biologiske prsinipp, og et av grunnprisnippene på barnevernslovens område. Prinsippet er fremgår også i Barnekovnensjonen og i Grl. 102 som sier at alle skal ha rett til repsekt for sitt privatliv og familieliv. Dette ses som et utrykk for det biologiske prinsipp. Barn bør vokse opp hos de biologiske foreldrene, da dette er det beste både for barn og foreldrene. Det stilles også høye krav i bestemmelsene for omsorgsovertakelse og for adopsjon, og dette følger av at det er sterke inngrep i den private sfære, og vil krenke retten til familieliv. Det er også en utrykk for legalitetsprisnippet, om at inngrep må ha hjemmel i lov. Jo større og mer inngripende vedtaket er, jo klare må lovhjemmelen være. Da det stilles strenge krav i begge bestemmelsene, er dette et utrykk for at det skal mye til før det vedtas, samtidig som det igjen gir utrykk for det biologiske prisnipp. 15/22

16 Da det likevel åpnes for å overta omsrogene for barn er dette et utrykk for bvl. sitt formål som er å sikre barn og unge som lever under forhold som kan påføre dem skade, og samtidig bidra til at barn og unge får trygge oppvektsvilkår, jf. bvl. 1. Et annet grunnleggende prisnipp er hensynet til barnets beste. Det baserer seg på at barn skal bli hørt, og det skal legges vekt på hva barnet mener. Så lenge barnet er i stand til å forstå og danne seg en mening om saken skal det høres, og legge vekt på hva barnet mener. Det skal alltid legges vekt på hva som vil være det beste med tanke på barnet. Dette er vektalgt i blant annet Grl. 104 annet ledd og i FNs Barnekonvensjon. Omsorgsovertakelse etter bvl Bvl åpner for at omsorgen for et barn kan overføres fra de biolgiske foreldrene til enten barnevernet eller fosterforeldre. Før vilkårene om overdragelse fremstilles, vil det først måtte klarlegges i hva som menes med omsorg. Med omsorg er det snakk om den personen eller personene som tar seg av barnet til daglig. Å ha omsorgen for et barn tilsier at man skal følge opp barnas daglige behov slik som mat, stell og sosialisering. Det er denne personen som skal ta var på og passe på barnet fra dag til dag. Dette er som regel de bilogiske foreldrenes oppgave. Det at de biologiske foreldre beholder omsrogen vil styrkets barnets mulighet til å beholde kontakten til sin kulture og underbygget barnets etnistet. I det følgende fremstilles det hva som skal til for at denne daglige omsorgen kan overdras til andre, eksmepelvis barnevernet. Det fremgår av bvl at det kan treffes vedtak om å overta omsorgen for et barn når et av vilkårene i alternativ a-d er oppfylt. Det vil nå bli gitt en fremstilling av de ulike vilkårene og hva som ligger i dem. 16/22

17 Det første vilkåret for å kunne overta omsorgen for et arn følger av bokstav a som sier at dersom det er alvorlige mangeler ved den dalgie omsorgen, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som trengs kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse. Da bestemmelsen bruker ordet "alvorlige mangler" tilser det en høy terksel for hva som skal anses som alvorlig nok for at slik overtakelse skal se. Den høye terkselen må også ses i lys av det biologiske prisnipp. Dette er mangler som må overstide små bagatelmessige detaljer, det må være snakk om omsorgssvikt. Det betyr at det må være betydlige mangler med hvordan barnet blir ivaretatt. Ordlyden tilsier en høy terskel, og det skal mye til før overtakelse med hjemmel i denne bestemmelsen finner sted. Det neste laternativet følger av bokstav b som sier at dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn fpr dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring kan det fattes vedtak om omsorgsovertakelse. Dette vilkåret sikter til de tilfeller hvor det er snakk om at foreldre ikke klarer eller tar seg av et barn med sørlige behov. Dersom et barn blir unholdt fra nødvending helsehjelp vil dette være en svikt i hva som forventes av omrsorgspersoner og overtakelse kan skje med hjemmel i dette vilkåret. Det neste vilkåret følger av bvl bokstav c som at det et barn som blir utsatt for mishandling eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, kan det fattes vedtak om omsorgsovertakelse. Ordlyden i dette vilkåret er streng, det skal noe mer til før noe anses som mishandling eller alvorlige ovegrep. Ordlyden stiller en høy terksel for når vedtak etter denne bestemmelsen kan finne sted. Det er i forarbeidene lagt til grunn av "andre alvolrige overgrep" skal omfatte både psykiske og fysiske overgrep, såvell som seksuelle overgrep. Det må likevell være snakk om handlinger av en viss art før barnevernet 17/22

18 kan gripe inn og vedtak omsorgsovertakelse. Det må være noe mer enn bare en enkel irettesettelse. Det siste alternative vilkåret følger av bokstav d som sier at det er overveidende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli avlorlig skadde, fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet, kan det treffes vedtak om overtakelse. Dette er i likehet med de andre vilkårene meget strengt, det skal noe mer en bare bagatelmessige ting til før dette kan vedtas. Det er i forarbeidne siktet til at dette vilkåret kan brukes der foreldre har psykiske eller fysike problemer som gjør dem ute av stand til å ta seg av barnet. Det skal likevel en del til før barn kan bli flyttet på grunn av dette. Dette er understreket av at det i praksis har blitt utalt at selv om foreldre har utviklingshemninger skal de ha muligheten til å ha ansvaret for og ha egne barn. Dette begrunner noe av den høye terkselen for det kan gripes inn. Vilkårene i bvl bokstav a til c skiller seg fra bokstav d, ved at de tar sikte på hendelser som har skjedd. Bokstav d tar derimot sikte på å kunne gripe inn dersom det vil kunne foreligge fare for skade i fremtidien, det er til forskjell fra de andre vilkårene et fremtidigsrettet vilkår. Det gir barnevernet muligheten til å gripe inn før omsrogsvikten faktisk finner sted. For at en slik omrosgovertakelse må et av vilkårene være oppfylt, da de er alternative. Men det skal likevel etter bvl annet ledd føretas en vurdering om at det er nødvenidng ut fra barnets situasjon at omsorgovertakelse skal finne sted. Det kan ikke treffes vedtak om det kan oppnås tilfredsstillende tiltak ved hjelpetiltak etter 4-4. Dette vil ikke bli videre nenvt her. 18/22

19 At det må være nødvending tilsier at det er en høy terksel for når det kan finnes sted. Hensynenet til barnet beste, som er et grunnleggene prinsipp i norsk rett, må veie tyngre enn hensynet til det biologiske prinsipp. Om barets beste veier tyngst i retning av omsorgsovertakelse vil det måtte kunne fattes vedtak etter bvl Adopsjon etter bvl Det kan etter bvl fattes vedtak om at foreldre skal frates foreldreansvaret, etter at omsorgsansvaret har blitt overført til andre. Bvl oppstiller flere kumulative vilkår i bokstavene a-d. Vilkårene ligner litt på de som følger av bvl om omsorgsovertakelse, men det er lagt til grunn at vilkårene etter bvl skal tolkes strengere enn vilkårene for omsorgsovertakelse. Inngangsvilkåret for at adopsjon skal finne sted er at omsrogsovertakelsen er tatt fra de biologiske foreldrene, og dette er en vurdering som gjøres etter bvl Det følger av bvl tredje ledd at samtykke til adopsjon kan gis dersom det mår regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi banret forsvarlig omsorg, eller barnet har fått en slik tilknyttning til menensker og miljø, at det etter en samlet vurdering vil føre til alvorlige probemer for barnet om det blir flyttet. Ordlyden i bestemmelsne tilsier at det er en høy terskel for om vilkråene i bokstav a er oppfylt. Det første vilkåret i bokstav a legger vekt på omsorgsevnen til foreldrene, og det må foretas en vurdering om den er varig nedsatt, og barnet ikke vil få sine behov oppfylt. Det er et strengt krav, da adopsjon bryter de jursidiske båndende mellom biologiske foreldre og barnet for godt. Det kan vedtas besøkskontat mellom barnet og de bilogiske foreldre etter adopsjon etter bvl. 4-20a, 19/22

20 men dette blir ikke gått nærmere innpå i denne oppgaven. Det andre laternativet i bvl bokstav a er at det vil føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet ut av det miljøet den befinner seg i. Da ordlyden bruker "alvorlig" tilsier det en høy terksel for når det kan sises at barnet kan få slike problemer. Denne bestemmelsen knytter seg som regel til når unge barn har blitt flyttet fra familien til et nytt miljø hvor de har oppholdt seg i mange år vurderes å flyttes tilbake til foreldrene. Da kan barna ha fått en slik tilknytnting til det nye miljøet, hvor de i all hovedsak har vokst opp, at det ikke vil være til barnets beste å flytte dem tilbake. Dette er også et utrykk av prinsippet om barnets beste. Vilkåret i bokstav b legger også vekt på hva som vil være til barns beste. Det er som sagt et grunnleggende prisnipp i barneretten at barn skal høres og det skal legges vekt på hva de mener. Da må likevell tas i betrakning at barn er lojale til sine foreldre, og de kan derfor ikke alltid være klar over hva som vil være til deres beste. Dette er en vurdering som må foretas, og det skal være en høy terksel for hva som er til barnets beste. Det neste vilkåret fremgår av bvl bokstav c, som legger som vilkår at adoptivsøkerne må ha vært forsterfordlre for barnet, og har vist seg sikket til å oppdra barnet som sitt eget. Det at de må ha vist seg sikket betyr at de må ha utvist en slik evne til å ivareta omsorgen for barnet på en slik måte at barnet er sikret et trygt oppvesktmiljø og den tryggehet man forventer av foreldreskikkelser. Det er likvel et krav som må tolkes strengt i likehet med de andre, da det vil føre til permanent atskillelse mellom barn og bilogiske foreldre. Det siste kumulative vilkåret er at vilkårene om å invilge adopsjon etter adopsjonsloven er til stede. For at dette vilkåre skal anses oppfylt må det undersøkes om vilkårene i adopsjonloven er oppfylt. I denne oppgaven 20/22

21 gåes det ikke nærmere inn på dette. Det skal understrekes at alle vilkårene i bvl tredje ledd bokstav a til d må være oppfylt for at det skal kunne fattes vedtak om adopsjon. Det skal til slutt understrekes at etter Adele Johanesn saken i EMD utviste mynighetene større forsikrighet med bruk av denne bestemmelsen. Det ble i denne saken funnet at vilkårene for å overta foreldreansvaret for barnet ikke forelå, men vedtaket om omsorgsovertakelse bel oppdrethold. Det har virket inn på den måten at det utvises større forsikitghet og mindre bruk av bestemmelsen i bvl fordi konsekvensene er permanente, og vil føre til permanent atskillels emellom barn og de biologiske foreldrene. Det utvises også forsikrighet fordi det kan føre til at barn mister kontakten min sine røtter, sin kultur og sin etnisistet. Det er likevell en bestemmelse som er det for å sikre at barn kan blir adoptert bort, dersom vilkårene foreligger. Bvl og 4-20 Det er som sagt at disse to bestemmelsen baserer seg på de samme hensynene. Det er hensynet til barnets beste som ligger bak bestemmelsene, og de er der for å kunne sikre et barnet trygt og stabilt oppevekstmiljø. Det er likevel lagt itl grunn at det skal være strengere vilkår for å adoptere vekk et barn, enn for å overta omsorgsavnsvaret. Dette er grunngitt med at ved en aopsjon brytes bånd helt, mens ved en omsorgsovertakelse kan det tenkes at barnet skal føres tilbake til familien igen. Omsorgovertakelse kan også utføre med tanke på at barnet bare midelrtidig skal holde utenfor familien, og kontakten mellom barn og bilogiske foreldre vedlikeholdes ved samsvær en gitt antall ganger i året, 21/22

22 og med en bestmet lengde. Dette gjør at omsorgsovertakelse skiller seg enda mer fra adopsjon. Adopsjon har derimot muligheten til o gså sørge for at kontakt mellom biologiske foreldre finner sted etter adopsjonen, men dette blir ikke utdypet i denne oppgave som tidligere nenvt. Det bør likevel utvises stor forsiktigehet fra barnevernets side, da det i senere tid har vist seg at barnevernet har gått inn og fratatt omsorg eller adoptert bort barn på grunnlag av et faktum som ikke var tilstrekkelig opplyst eller at de faktiske forhold ikke var korrekte. Dette er inngrep som utsetter barn for større endringer, og bør bare brukes der det strengt nødvending, samtidig som det utvises forsiktighet ved bruk av begge alterantivene. Besvart. 22/22