Adopsjon med besøkskontakt

Transkript

1 Det juridiske fakultet Adopsjon med besøkskontakt Haakon Rognsaa Arnesen Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2015 Til sammen ord

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING TEMA OG PROBLEMSTILLING BEGREPSAVKLARING AVGRENSNING KILDER OG METODE DEN VIDERE FRAMSTILLING BARNERETTSLIGE PRINSIPPER INNLEDNING BARNETS BESTE DET BIOLOGISKE PRINSIPP MILDESTE INNGREPS PRINSIPP BARNS RETT TIL Å UTTALE SEG OVERSIKT OVER VILKÅRENE FOR TVANGSADOPSJON INNLEDNING FORELDREANSVARET MÅ VÆRE FRATATT DE BIOLOGISKE FORELDRE VARIGHETS- OG TILKNYTNINGSKRAVET Kravet til varighet Tilknytningskravet Beviskravet ADOPSJON MÅ VÆRE TIL BARNETS BESTE ADOPTIVSØKERNE MÅ HA VÆRT FOSTERFORELDRE FOR BARNET VILKÅR ETTER ADOPSJONSLOVEN ADOPSJONSSAMTYKKE KAN GIS ADOPSJON MED BESØKSKONTAKT INNLEDNING HISTORISK BAKGRUNN Innledning Høyesteretts oppfordringer og debatten rundt problemstillingen Særlig om Høyesteretts vurderinger av adoptivforeldrenes lovnader om kontakt Tilblivelsen av 4-20a HVA ER BESØKSKONTAKT? VILKÅR FOR Å FASTSETTE BESØKSKONTAKT

3 4.4.1 Innledning Noen av partene må ha krevd besøkskontakt Adoptivforeldrene må ha samtykket til slik kontakt Besøkskontakt må være til barnets beste BARNEVERNETS BISTAND VED GJENNOMFØRING AV BESØKSKONTAKTEN ADGANGEN TIL NY BEHANDLING AV SAKEN Innledning Særlige grunner Hvem kan bringe spørsmålet opp til ny behandling? ADGANGEN TIL RETTSLIG PRØVING AV FYLKESNEMNDAS VEDTAK OM BESØKSKONTAKT ADOPSJON MED BESØKSKONTAKT TIL BARNETS BESTE? INNLEDNING ER TERSKELEN FOR ADOPSJON SENKET? OMSORGSOVERTAKELSE MED SAMVÆRSRETT ELLER ADOPSJON MED BESØKSKONTAKT? IVARETAKELSEN AV BARNS RETTIGHETER VED ADOPSJON MED BESØKSKONTAKT KILDER LITTERATUR ARTIKLER I TIDSSKRIFTER LOVER KONVENSJONER GENERELLE KOMMENTARER TIL BARNEKONVENSJONEN FORARBEIDER Norges offentlige utredninger Proposisjoner Stortingsdokumenter RETTSPRAKSIS Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) Høyesterett Lagmannsrettsavgjørelser Tingrettsavgjørelser FYLKESNEMNDSAVGJØRELSER NETTDOKUMENTER VEDLEGG

4 1. Innledning 1.1 Tema og problemstilling I Norge bor det per 2014 over 1.1 millioner barn mellom 0-17 år. 1 Etter barnelova 30 første ledd første punktum er utgangspunktet for disse barna at de har rett på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. 2 Som regel er dette barnets biologiske foreldre. 3 Av alle disse barna bor over av dem i fosterhjem. 4 En omsorgsovertakelse etter barnevernloven 4-12 er et unntak fra utgangspunktet om at de biologiske foreldrene har ansvaret for barnet. 5 I mange tilfeller blir fosterhjemsplasseringene langvarige, og barnet har liten kontakt med de biologiske foreldrene. I disse situasjonene kan det oppstå et spørsmål om det skal gis samtykke til adopsjon etter barnevernloven Dersom det gis adopsjonssamtykke kan det også kreves at det fastsettes en besøkskontakt etter adopsjonen, jf. bvl. 4-20a. Det er slik adopsjon med besøkskontakt som er temaet for oppgaven. Bestemmelsen er forholdsvis ny, og av den grunn er det skrevet lite om den. Bakgrunnen for 4-20a er ønsket om en økt bruk av adopsjon som barneverntiltak. Bestemmelsen og bruken av den reiser en rekke problemstillinger. En del av disse er knyttet til bestemmelsens innhold. Dette gjelder for det første hva besøkskontakt er, hvem det kan fastsettes kontakt for og hvilken bistand barneverntjenesten skal gi. I tillegg reiser adopsjon med besøkskontakt spørsmål knyttet til om terskelen for å gi adopsjonssamtykke er senket. Grensen mellom når det skal være omsorgsovertakelse med samværsrett eller adopsjon med besøkskontakt er vanskelig å fastslå. Til slutt vil noen spørsmål knyttet til barns rettssikkerhet ved besøkskontakt bli drøftet. 1.2 Begrepsavklaring Denne avhandlingen omhandler adopsjon av barn, og det er derfor nødvendig å si noe om hvem barn er. Etter barnekonvensjonen artikkel 1 er et barn ethvert menneske under ?fane=tabell&sort=nummer&tabell= (lest 3. mai 2015). 2 Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova eller bl.). 3 bl. 2 og (lest 3. mai 2015). 5 Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barnevernstjenester (barnevernloven eller bvl.). 4

5 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet. 6 Etter vergemålsloven 8 er myndighetsalderen i Norge nettopp 18 år. 7 Denne definisjonen følger også av bvl Videre vil det være hensiktsmessig å si noe om hvem som er barnets foreldre. For denne avhandlingen er det snakk om tre typer foreldre. De rettslige foreldre, fosterforeldre og adoptivforeldre. Hvem de rettslige foreldrene er fastslås i bl. 2 og 3. Svært ofte vil dette være de biologiske foreldrene. Fosterforeldrene er de som tar i mot barn på oppfostring etter barnevernloven For den videre drøftelse har fosterforeldrene nær sammenheng med hvem som er adoptivforeldre. Dette fordi denne avhandlingen bare omfatter adopsjoner hvor adoptivforeldrene er tidligere fosterforeldre for barnet. Adoptivforeldrene er de rettslige foreldrene etter gjennomført adopsjon. 8 Av hensyn til enkelhet og variasjon vil samtykke til adopsjon også bli omtalt som adopsjonssamtykke. Videre vil åpen adopsjon tidvis bli benyttet som et synonym for adopsjon med besøkskontakt. Åpen adopsjon er et begrep som benyttes i de tilfeller hvor det eksisterer en direkte kontakt mellom barnet og dets biologiske foreldre etter adopsjonen Avgrensning I avhandlingen vil det bli redegjort for vilkårene for å gi adopsjonssamtykke etter bvl. 4-20, samt vilkårene for å fastsette besøkskontakt etter at adopsjonssamtykke er gitt, jf. bvl. 4-20a. Siden temaet knytter seg til adopsjon som barnevernstiltak vil andre adopsjoner etter adopsjonsloven ikke bli behandlet. Tematikken har nær sammenheng med reglene om omsorgsovertakelse med samvær. Av hensyn til avhandlingens omfang er det ikke mulig å gi en fremstilling av reglene for omsorgsovertakelse etter 4-12 eller samvær etter FNs konvensjon om barnets menneskerettigheter med protokoller (barnekonvensjonen), inkorporert ved Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) 2 og 3. 7 Lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven). 8 Lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon (adopsjonsloven) Bendiksen (2008) s

6 Tematikken har også sammenheng med reglene om tilbakeføring i 4-21, siden tilbakeføring noen ganger kan være krevd av foreldrene i disse sakene og siden adopsjonssamtykke fordrer at tilbakeføring ikke er aktuelt. Av kapasitetshensyn vil ikke tilbakeføring bli behandlet som sådan, bare berørt der det er aktuelt. 1.4 Kilder og metode Avhandlingen er basert på en rettsdogmatisk metode. Spørsmålet blir hva som ligger i dette. En rettsdogmatisk metode går ut på å beskrive og vurdere hva som er gjeldende rett i samfunnet. 10 Avhandlingen vil etter dette gjøre rede for de rettsregler som kan utledes av de aktuelle rettskildene på barnevernrettens område. Den rettsdogmatiske metoden fordrer at de relevante rettskildene tolkes og avveies mot hverandre. Som for andre rettsområder er lov, forarbeider, rettspraksis, litteratur og reelle hensyn relevante kilder på barnerettens område. Særlig gjeldende gjør den internasjonale retten seg. Inkorporeringen av EMK og barnekonvensjonen som norsk lovgivning med forrang etter mnskrl. 2 og 3, samt praksis fra den internasjonale menneskerettighetsdomstolen (EMD), styrer hvordan nasjonal rett skal tolkes. 11 Hva gjelder temaet for avhandlingen er EMK artikkel 8 den mest sentrale. Også barnekonvensjonens artikkel 3 om barnets beste, artikkel 9 om barns rett til familieliv, artikkel 12 om retten til å uttale seg og artikkel 21 om at barnets beste skal være det overordnede hensyn ved adopsjon, er sentrale for avhandlingens tematikk. Videre har barns rettigheter et særlig vern etter grunnloven 104, noe som er sentralt for vurderingen av om det skal gis samtykke til adopsjon med besøkskontakt. 12 Reglene i barnevernloven har også betydning for tematikken. Særlig gjelder dette barnevernloven 4-1 om barnets beste. For denne framstillingen er barnevernloven 4-20 og 4-20a de viktigste bestemmelsene. Utenom lovteksten vil også forarbeidene til 4-20a være en viktig kilde. Det finnes lite høyesterettspraksis på bestemmelsen i 4-20a, men tidligere høyesterettspraksis fra tiden før bestemmelsen trådt i kraft, samt underrettspraksis og praksis fra fylkesnemndene vil være aktuell for å klarlegge gjeldende rett. Det har vært diskutert hvorvidt 10 Fleischer (1998) s. 211 og Bernt og Doublet (2008) s Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon med protokoller, inkorporert ved menneskerettsloven. 12 Lov 17. mai 1814 Kongeriket Norges Grunnlov (grunnloven eller grl.). 6

7 underrettspraksis og praksis fra fylkesnemndene har rettskildemessig vekt. 13 I denne fremstillingen er praksisen brukt som illustrasjon av hvilke momenter som vektlegges i vurderingen av om det skal gis samtykke til adopsjon, og en eventuell besøkskontakt etter at slikt samtykke er gitt. Som en del av avhandlingen vil det foretas en rettspolitisk vurdering av bestemmelsen om adopsjon med besøkskontakt i barnevernloven 4-20a. Rettspolitiske vurderinger går ut på å vurdere og drøfte hvordan gjeldende rett bør være. 14 Disse vurderingene kommer jeg tilbake til i kapittel Den videre framstilling Avhandlingen er bygd opp i fem kapitler. Første kapittel er innledning. I kapittel to behandles de barnerettslige prinsippene som gjør seg gjeldende innenfor tematikken, mens det i kapittel tre redegjøres for vilkårene for å gi adopsjonssamtykke. Kapittel to og tre er ment å danne en ramme og et utgangspunkt for den videre drøftelsen og forståelsen av reglene om adopsjon med besøkskontakt etter barnevernloven 4-20a. I kapittel fire blir det redegjort for den historiske bakgrunnen og formålet med en regel om besøkskontakt etter adopsjon, samt innholdet i denne regelen. I kapittel 5 skal jeg foreta en rettspolitisk drøftelse av enkelte av de særlige problemstillingene som oppstår i skillet mellom omsorgsovertakelse med samværsrett, adopsjon og adopsjon med besøkskontakt. 13 Se nærmere i Eckhoff (2001) s. 162 og 233, samt Fleischer (1998) kapittel Bern og Doublet (2008) s

8 2. Barnerettslige prinsipper 2.1 Innledning I barnevernretten er det en rekke prinsipper og hensyn som har betydning i de vurderinger som skal gjøres. I det følgende vil det bli gjort rede for de prinsippene som er mest sentrale på rettsområdet og som har betydning i spørsmålet om hvorvidt det skal gis samtykke til adopsjon med besøkskontakt eller ikke. Hensikten med å redegjøre for disse er å få fram hvilke hensyn som ligger bak reglene om adopsjon og vise hvilke hensyn som gjør seg gjeldende i tolkningen av bestemmelsen og i den konkrete vurderingen. Dette vil også ha betydning i de rettspolitiske drøftelsene, hvor vurderingen blant annet vil knytte seg til i hvilken grad prinsippene blir ivaretatt ved åpen adopsjon. 2.2 Barnets beste Barnets beste er et internasjonalt anerkjent prinsipp med stor betydning. Prinsippet om barnets beste favner vidt, og helt kort dreier det seg om å finne tiltak som er til det beste for barnet. 15 Innholdet kan tidvis være vanskelig å klarlegge ettersom prinsippet vil ha ulikt meningsinnhold ut fra sammenhengen det brukes i. 16 Forståelsen og innholdet i hva som er barnets beste vil variere fra tid, sted, kultur og hvem som anvender prinsippet. Videre er prinsippet dynamisk. 17 Dette betyr at det er ment å kunne følge samfunnets utvikling og variasjoner slik at barns interesser til enhver tid er sikret best mulig. Prinsippet om barnets beste har ulike funksjoner. Både som menneskerettighet, som et grunnleggende hensyn for loven og ved lovtolkningen, som avveiningsnorm og til sist som vilkår for adopsjon. 18 Som følge av menneskerettighetenes stilling i norsk rett og barns behov for et særskilt vern er prinsippet nedfelt i grl. 104 annet ledd. Her heter det at ved handlinger og avgjørelser som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Av forarbeidene til den nye 15 Se blant annet BK art. 3, grl. 104, bvl. 4-1 og bl Haugli (2009) s NOU 2008: 9 s Bendiksen (2008) s. 170 flg. og Gording Stang (2007) s

9 grunnlovsbestemmelsen fremgår det at barn har behov for et særskilt vern i grunnloven, i tillegg til de generelle menneskerettighetene. 19 Bakgrunnen for grunnlovsrevisjonen var å styrke menneskerettighetene i grunnloven. 20 Dette innebærer også en styrking av barns menneskerettigheter. Forarbeidene utdyper ikke nærmere hva som ligger i barnets beste i grunnloven. Dette har nok sammenheng med at det kun dreier seg om en prinsipperklæring. 21 Prinsippet om barnets beste er internasjonalt forankret i BK artikkel 3 nr. 1 og er sammen med prinsippet om rett til liv og utvikling, retten til ikke-diskriminering og retten til å bli hørt, et av fire grunnprinsipper som barnekonvensjonen bygger på. 22 I artikkel 3 nr. 1 heter det at Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barnets beste kommer også til uttrykk i barnevernloven. I barnevernloven 4-1 heter det at Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er det beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Etter ordlyden fremkommer det at prinsippet skal være avgjørende når det treffes tiltak etter kapittel 4 i barnevernloven. Dette innebærer at prinsippet også får anvendelse når det skal vurderes om samtykke til adopsjon skal gis. Barnevernloven 4-20 tredje ledd bokstav b stiller opp som vilkår at adopsjon må være til barnets beste. 23 Dette kommer jeg tilbake til nedenfor i punkt 3.4. Det kan stilles spørsmål om hva som ligger i barnets beste. Begrepet indikerer kun at barnets beste skal vektlegges eller ha avgjørende vekt, men utdyper ikke det nærmere innholdet. For å fastlegge innholdet i prinsippet om barnets beste må det gjøres en begrepstolkning. Rent språklig er barnets beste det som på best mulig måte ivaretar barnets interesser og behov. I barnvernretten handler det om å finne det tiltak som ivaretar disse hensyn på best mulig måte. For å klarlegge dette må barnets mening og synspunkter være relevante og betydningsfulle, jf. 19 Innst. 169 S ( ) pkt og Innst. 186 S ( ) pkt Innst. 203 S ( ) s Rt s. 155 avsnitt 40 og Rt s. 93 avsnitt 57 og I General Comment No. 5 (2003) CRC/GC/2003/5 på s. 3 4 fremgår disse fire prinsippene. 23 BK art

10 bvl Etter bvl. 4-1 skal det i den konkrete vurderingen legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Dette må forstås slik at det å vokse opp i gode og trygge forhold der barnets behov og interesser blir tilfredstilt gjennom stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen er en ivaretakelse av barnets beste. I forarbeidene er det presisert at dette er et viktig moment i de tilfeller der barnet skal flyttes ut av det biologiske hjem. 24 Barn har ulike behov og forutsetninger, og dermed vil barnets beste variere i hvert enkelt tilfelle. Det må altså gjøres en konkret vurdering. Videre kan det stilles spørsmål om det bare er barnets interesser som skal trekkes inn i vurderingen. Etter ordlyden er det barnets beste som skal vurderes. Dette tyder på at det kun er barnets interesser som er relevante for vurderingen. Særlig i spørsmål om det skal gis samtykke til adopsjon kommer de biologiske foreldrenes interesser som motstykke til barnets interesser. Forarbeidene har uttrykkelig sagt at det bare er momenter ved barnets interesser som er relevante i vurderingen av hva som er barnets beste. 25 Som nevnt er barnets beste et grunnleggende hensyn bak barnevernloven. I forarbeidene fremgår det klart at hovedfokuset i loven er barns interesser og barnets beste. 26 I Sosiallovutvalgets innstilling ble det vist til at barnets beste er et av de grunnleggende prinsipper bak loven. 27 Det at barnets beste er en grunnleggende verdi bak loven betyr at det må tas hensyn til å finne den løsningen som best ivaretar dette ved barnets beste ved lovtolkningen. Hvor stor vekt hensynet vil ha ved lovtolkningen avhenger av en rekke forhold og vil være en konkret vurdering. 28 Det at 4-1 nevner avgjørende vekt betyr ikke at andre hensyn ikke får anvendelse. Der det er tvil vil andre hensyn kunne gjøre seg gjeldende i følge Sosiallovutvalgets uttalelser. 29 Det kan hevdes at det har lite for seg å trekke inn andre hensyn når barnets beste uansett vil ha avgjørende vekt. Imidlertid vil det ha en opplysende effekt at andre hensyn trekkes inn slik at den løsning som velges faktisk er til det beste for barnet Ot.prp. nr. 44 ( ) s L.c. 26 Op.cit. s NOU 1985: 18 s Bendiksen (2008) s NOU 1985: 18 s Bendiksen (2008) s

11 Barnets beste er også et vilkår for å gi adopsjonssamtykke, jf. bvl tredje ledd bokstav b. I forarbeidene heter det at adopsjon bare må skje i de tilfeller det er bedre for barnet å bli adoptert enn å vokse opp som fosterbarn. 31 Et spørsmål som kan stilles er hvorfor barnets beste er tatt inn som et konkret vilkår etter bvl tredje ledd bokstav b. Dette er nettopp fordi adopsjon er et tiltak som er alvorlig og meget inngripende det er irreversibelt. 32 I følge litteraturen er årsaken til at barnets beste er tatt inn som et vilkår både et pedagogisk og politisk poeng da det gir større trygghet for at barnets beste faktisk blir vurdert, samtidig som at det gjør det lettere å få legitimitet for tiltaket utad. 33 Dette støttes i Bendiksen sin undersøkelse av praksis fra domstolene og fylkesnemndene, som viser at det gjøres en mer konkret og grundig vurdering av barnets beste når det gjelder adopsjon enn de øvrige tiltakene etter barnevernloven. 34 Barnets beste er altså et vidt prinsipp som gir retningslinjer for hva som skal være avgjørende når det treffes tiltak som har betydning for barn. Prinsippet har ulike funksjoner alt etter hva som vurderes, og til tider vil prinsippet gå over i andre prinsipper som det biologiske prinsipp, det mildeste inngreps prinsipp og barns rett til å uttale seg. 2.3 Det biologiske prinsipp Det biologiske prinsipp er et sentralt prinsipp i barnevernretten og er nært tilknyttet prinsippet om barnets beste. En oppfatning som er dypt forankret i våre røtter er at barn skal vokse opp med sin biologiske familie. 35 Forholdet mellom barnet og biologiske foreldre har et vern etter EMK art. 8 og har sammenheng med en rekke bestemmelser i barnekonvensjonen. Særlig gjelder dette BK artikkel 7 om barnets rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem, artikkel 8 om partenes plikt til å respektere barnets rett til å bevare sitt familieforhold og artikkel 9 om at partene skal sikre at barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot sin vilje. At forholdet mellom 31 Innst. O. nr. 80 ( ) s Ofstad og Skar (2004) s. 172, Lindboe (2012) s. 128 og Bendiksen (2008) s Sandberg (2003a) s Bendiksen (2008) s Op.cit. s

12 barnet og foreldrene er et viktig element i retten til respekt for familielivet følger klart av EMDs praksis. 36 Grl. 104, inneholder også elementer av det biologiske prinsipp. Her heter det at Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie. I barnevernloven og i dens forarbeider kommer ikke prinsippet eksplisitt fram noen plass, men i forarbeidene er det lagt til grunn at loven må forstås slik at det har en egenverdi for barn å vokse opp sammen med sine foreldre. 37 I barnevernretten er ikke bare prinsippet grunnleggende verdi, men også et argument ved lovtolkningen og ved skjønnsutøvelsen. 38 Høyesterett har i sin praksis også lagt til grunn at det har egenverdi for barn å vokse opp med sine foreldre, og at det å flytte barnet ut av det biologiske hjem krever strenge vilkår, tungtveiende grunner eller sterke grunner. 39 At Høyesterett legger vekt på at det har egenverdi for barnet å vokse opp med sine biologiske foreldre må forstås som at det ligger et biologisk prinsipp til grunn for deres vurderinger. Likevel har det i teorien blitt stilt spørsmål ved om det finnes et biologisk prinsipp. 40 Utgangspunktet er at barn skal vokse opp med sine biologiske foreldre, men det kan gjøres unntak der hensynet til barnets beste tilsier det. Dersom barnet må flyttes ut av hjemmet må det også vurderes hvorvidt barnet skal ha kontakt med sine biologiske foreldre i form av samvær, jf. bvl eller 4-20a ved adopsjon. På denne måten har det biologiske prinsipp innvirkning på avgjørelsene som treffes i forbindelse med adopsjonsvedtak. 2.4 Mildeste inngreps prinsipp Barnevernloven bygger videre på det mildeste inngreps prinsipp. Prinsippet kommer ikke direkte til uttrykk i loven, men det ligger til grunn i enkelte bestemmelser. 41 Heller ikke i forarbeidene kommer prinsippet uttrykkelig fram, men de bygger på den forutsetningen om å 36 Johansen v. Norway, application no. 1783/90 Judgement 07. august 1996 avsnitt NOU 2012:5 s Bendiksen (2008) s Se avgjørelsene i Rt s. 668, Rt s. 289 og Rt s Både Sandberg og Smith har brukt betegnelsen det biologiske prinsipp. Dette tyder på at det eksisterer et slikt prinsipp, jf. Sandberg (2003a) s. 67, Sandberg (2005) s. 146 og Smith (1994) s Se særlig 4-12 annet ledd om at tiltak bare kan treffes når det er nødvendig. 12

13 ikke bruke for inngripende tiltak mot barnet. 42 En naturlig forståelse av begrepet taler for at det mildeste tiltaket som virker i det aktuelle tilfellet skal anvendes. Dette innebærer at tiltak ikke må gjøres mer vidtgående enn nødvendig. 43 Befring-utvalget omtaler i sin redegjørelse en vær varsom-verdi. 44 Dette er i juridisk teori blitt tolket som et uttrykk for det mildeste inngreps prinsipp. 45 Rettspraksis legger også til grunn prinsippet, men heller ikke her er det eksplisitt nevnt. 46 Det betyr at det må gjøres en konkret vurdering av hvilke tiltak som skal iverksettes i hvert enkelt tilfelle. På denne måten kan det sies at prinsippet har en sterk tilknytning til hva som inngår i barnets beste-vurderingen. Nødvendighetsvurderingen etter EMK art. 8 nr. 2 henger nært sammen med det mildeste inngreps prinsipp. Kriteriene er at tiltaket er et nødvendig samfunnsbehov og at det er forholdsmessighet mellom mål og middel. Dette er en annen måte å beskrive det mildeste inngreps prinsipp på. Det mildeste inngreps prinsipp får betydning både ved lovtolkningen og skjønnsutøvelsen i den konkrete sak. Dette innebærer at man ved lovtolkningen og skjønnsutøvelsen søker å finne de tiltak som er minst inngripende i barnets liv. 2.5 Barns rett til å uttale seg Det følger av BK art. 12 nr. 1 at barn som er i stand til å danne egne synspunkter fritt skal få gi uttrykk for disse i alle forhold som vedrører barnet, og at disse synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder. Videre inneholder andre punkt retningslinjer for hvordan dette mål skal sikres. Prinsippet følger også av grunnloven 104 første ledd andre punkt. Etter bestemmelsen skal barn bli hørt i saker som gjelder dem selv og deres uttalelser skal vektlegges etter alder og utvikling. Barnets rett til å uttale seg er også en forutsetning for å anerkjenne at barn er selvstendige individer som også kan ha meninger om forhold som berører dem. 47 Retten til å uttale seg følger også av forvaltningsloven Denne gjelder også for barn, men som følge av menneskerettighetenes stilling i norsk rett ble retten presisert ytterligere i 42 Ot.prp. nr. 44 ( ) s Kjønstad og Syse (2012) s NOU 2000: 12 s Kjønstad og Syse (2012) s Se blant annet Rt s. 557 på s. 561 og Rt s. 14 på s Høstmælingen, Kjørholt og Sandberg (2013) s Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven eller fvl.). 13

14 barnevernloven Etter ordlyden i bvl. 6-3 skal barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter (...) informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Etter ordlyden i 6-3 skal barnet gis informasjon og anledning til å uttale seg. Informasjonen må være tilpasset og på et nivå som gjør at barnet forstår hva det uttaler seg om, slik at det i mest mulig grad får snakke fritt. 50 Barn har en ubetinget rett til å få uttalt seg, og bestemmelsens formål er å sikre at barn gis anledning til å få uttale seg før avgjørelse treffes. 51 Det er imidlertid ikke nødvendig at barnet har en mening om sakens utfall, men at det skal få uttale seg dersom det ønsker dette. Retten bygger på den forutsetning at barnet ikke presses til å uttale seg om saken. 52 Barnet vil kunne ha interesse i å uttale seg om hva det mener om adopsjon og kontakt med biologisk familie etter adopsjon. Problematisk er om barnet forstår forskjellene mellom fortsatt fosterhjemsplassering med samvær, adopsjon uten kontakt og adopsjon med besøkskontakt. Det kan være utfordrende å gi god nok informasjon om dette slik at barnet selv klarer å ivareta sine interesser. Likevel må barnets mening ha betydning i de tilfeller der barnet er i stand til å gjøre seg opp en mening om hva det ønsker og der det forstår hvilke konsekvenser tiltaket har for det. Hvilken vekt barnets uttalelser skal ha følger av bvl. 6-3 første ledd annet punktum som sier at barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Ettersom barn er ulike må det gjøres en konkret vurdering av barnets uttalelser. Det kan være stor forskjell på et barn på syv år og et barn på tolv år, men også to barn på samme alder kan ha forskjellig modenhet. Derfor er det nødvendig å vurdere hver uttalelse konkret. Barnets mening vil aldri være avgjørende, men vil inngå som et moment i vurderingen av hva som er barnets beste. Rettspraksis viser at vektingen av barnets uttalelser varierer noe, og har begrenset vekt særlig i de saker der barnet har vært uenig i barneverntiltakene. 53 Høyesterett har selv uttalt at prinsippet har mindre vekt i barnevernssaker enn i saker etter barneloven grunnet de to lovenes forskjellige oppbygning. 54 Denne begrensede vektingen kommer til uttrykk i flere avgjørelser fra Høyesterett, og det bekrefter at prinsippet til en viss grad 49 Ot.prp. nr. 45 ( ) s Kjønstad og Syse (2012) s Ot.prp. nr. 45 ( ) s og Prop. 43 L ( ) Kap. 8, merknad til 6-3 annet ledd. 52 Lorange Backer (2008) s. 193, Lindboe (2012) s. 51, Ofstad /Skar (2004) s. 273, Bendiksen (2008) s. 179 flg. og Haugli (2009) s Lindboe (2012) s Rt s premiss

15 tilsidesettes. 55 På den ene siden kan det tyde på at barnets mening ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, mens det på den andre siden kan det virke som om Høyesterett konkret vurderer hver enkelt uttalelse. 55 Se blant annet Rt s. 289 på s. 301, Rt s. 657 på s. 659, Rt s på s. 1693, Rt 1998 s på s. 1711, Rt s. 999 avsnitt 54 og Rt s avsnitt

16 3. Oversikt over vilkårene for tvangsadopsjon 3.1 Innledning I dette kapitlet vil det bli gitt en oversikt over vilkårene for tvangsadopsjon etter bvl Siden adopsjonssamtykke er en forutsetning for at retten skal kunne ta stilling til om det skal være besøkskontakt, jf. bvl. 4-20a første ledd, blir en oversikt over vilkårene nødvendig for helhetsbildet. Adopsjon er et av de mest inngripende tiltakene som kan iverksettes etter barnevernloven, og EMD har gjennom sin praksis vist at det stilles strenge krav for å gi samtykke til adopsjon. 56 Vilkårene etter bvl er kumulative, og må alle være oppfylt før det kan gis samtykke til adopsjon. I det følgende vil det bli redegjort for disse. 3.2 Foreldreansvaret må være fratatt de biologiske foreldre Det følger av bvl annet ledd at Når det er fattet vedtak om fratakelse av foreldreansvar kan fylkesnemnda gi samtykke til adopsjon i foreldrenes sted. Det første vilkåret for å gi adopsjonssamtykke er således at foreldreansvaret er fratatt de biologiske foreldrene. Dette har sammenheng med utgangspunktet som følger av adopsjonsloven 7 første ledd hvor det heter at den som er under 18 år kan ikke adopteres uten samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret. Etter denne bestemmelsen er det altså foreldrene som i utgangspunktet har kompetansen til å gi samtykke til adopsjon. Dette utgangspunktet kan det gjøres unntak fra etter bvl første ledd dersom foreldreansvaret er fratatt foreldrene. Etter ordlyden heter det at dersom fylkesnemnda har vedtatt å overta omsorgen for barnet, kan nemnda også vedta å frata foreldreansvaret. Vilkårene for omsorgsovertakelse følger av bvl I utgangspunktet er fratakelse av foreldreansvar og adopsjon to ulike tiltak, men i praksis er det helt vanlig at vedtak om fratakelse av foreldreansvaret treffes sammen med adopsjonsvedtaket Johansen v. Norway avsnitt Bendiksen (2008) s

17 3.3 Varighets- og tilknytningskravet Kravet til varighet Etter 4-20 tredje ledd bokstav a stilles det som vilkår at det må regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller at barnet har fått en slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet Ordlyden inneholder to alternative vilkår og det er tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt. Det første er at foreldrene varig er ute av stand til å gi barnet forsvarlig omsorg. Det andre er at en tilbakeføring vil få alvorlige problemer for barnet. Dette andre vilkåret kommer jeg tilbake til i punkt Utgangspunktet er at når foreldrene er skikket til å ha omsorgen for barnet igjen, så skal det tilbakeføres til sitt biologiske hjem. 58 Vilkåret i bvl tredje ledd bokstav a representerer et unntak fra dette tilbakeføringsformålet fordi omsorgsovertakelsen må regnes som varig. Etter EMDs praksis skal adopsjon bare brukes i exceptional circumstances og omsorgsovertakelsen er i utgangspunktet ment å være et midlertidig inngrep. 59 Etter ordlyden i 4-20 tredje ledd bokstav a følger det at samtykke kan gis dersom foreldrene ikke vil kunne gi forsvarlig omsorg. Det blir dermed et spørsmål om hva som ligger i forsvarlig omsorg. Etter ordlyden fremgår det ikke hvor terskelen for hva som er god omsorg er, men etter en naturlig forståelse må forsvarlig omsorg være at barnet får alminnelig god omsorg, der barnet får dekket sine grunnleggende behov slik at dets rett til et godt liv, helse og en god utvikling ivaretas på best mulig måte. 60 Det er det enkelte barns rett til forsvarlig omsorg som er det sentrale, jf. barnet. Dette betyr at det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle hva barnet har behov for, og om disse behovene blir ivaretatt. Alle barn har ulike behov, og det som er forsvarlig for et barn, kan være uforsvarlig for et annet. Det er mange forskjeller som spiller inn og har betydning i vurderingen. Barnevernloven 4-12 kan tjene som veiledning for hva som regnes som forsvarlig omsorg. I denne bestemmelsen trekkes det fram mangler ved omsorgen, manglende kontakt og trygghet, behandling ved sykdom og opplæring, vold i hjemmet og alvorlige helse- og utviklingsproblemer, som grunnlag for å frata foreldrene omsorgen for barnet. Dette sier helt klart noe om hva som er forsvarlig 58 Barnevernloven 4-21 sier at vedtak om omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal oppheves når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. 59 Johansen v. Norway avsnitt 78 og K. and T. v. Finland avsnitt Se blant annet BK art. 3, 6 og

18 omsorg. Får ikke barnet dekket disse behovene er det tale om omsorgssvikt. Forhold som kan virke inn på foreldrenes omsorgsevne er blant annet at foreldrene er tilbakestående, sinnslidende eller sterkt belastet av rusmiddelmisbruk/kriminalitet. 61 I tillegg til kravet om at foreldrene ikke kan gi barnet forsvarlig omsorg er det et vilkår at dette er en varig situasjon. Spørsmålet blir hva som menes med varig. Med varig forstås at foreldrene for framtiden ikke vil være i stand til å kunne gi barnet den omsorgen det har krav på. At det er brukt varig tilsier at det må være snakk om en manglende omsorgsevne som ikke vil bortfalle med det første, men at det er forhold som gjør seg gjeldende hele oppfostringstiden. Etter en alminnelig språklig forståelse er det altså tale om en permanent tilstand. Når kravet er at foreldrene varig ikke kan gi barnet forsvarlig omsorg, synes det klart at det er en fremtidsvurdering som må gjøres. Dette fremgår også eksplisitt av forarbeidene. 62 I vurderingen er det sentrale at barnet ikke vil flytte tilbake til sine biologiske foreldre som følge av deres manglende evne til å ivareta barnets omsorg. Rettspraksis gir ikke noe entydig svar på hva som menes med varig. Begreper som langvarig, varig, svært langvarig og i mange år fremover er i rettspraksis brukt for å beskrive hva som forstås med varig. 63 Høyesterettspraksis drøfter altså bare hvorvidt vilkåret er oppfylt, men sier svært sjeldent noe om varigheten som sådan. Lindboe hevder at varighetskriteriet må knyttes opp mot barnets myndighetsalder Tilknytningskravet Det alternative vilkåret for adopsjon som oppstilles i 4-20 tredje ledd bokstav a, er at barnet har fått en slik tilknytning til mennesker og miljø at det kan føre til alvorlige problemer om barnet blir flyttet. Vilkåret viser at det ikke er nødvendig å fastslå at foreldrene ikke kan gi forsvarlig omsorg frem til barnet er myndig. Barnets tilknytning til fosterhjemmet kan også gjøre plasseringen varig. Kravet er at en flytting kan gi alvorlige problemer. Vurderingen av om barnet vil få alvorlige problemer må gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle og det må sees hen til barnets framtid. 65 Selv om barnet ikke får problemer under selve flyttingen, må vilkåret likevel anses oppfylt dersom det får problemer i ettertid. 61 NOU 1985: 18 s. 167, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ) s Ot.prp. nr. 44 ( ) s Se blant annet Rt s. 561, Rt s. 14 og Rt s Lindboe (2012) s Ot.prp. nr. 44 ( ) s

19 Det neste som må drøftes er hvilke momenter som inngår i vurderingen av om barnet har fått tilstrekkelig tilknytning til mennesker og miljø. En naturlig forståelse av mennesker og miljø tilsier klart at fosterfamilien faller inn under ordlyden, men også skole, venner og naboer er omfattet av ordlyden. Dette innebærer at dersom barnet har fått en slik tilknytning til mennesker og miljø der det er at en flytting vil medføre at barnet får alvorlige problemer, vil vilkåret være oppfylt. For eksempel vil dette være at barnet ikke klarer å tilpasse seg på skolen eller at kontakten med øvrig familie frafaller. Høyesterettspraksis har trukket fram barnets tilknytning til fosterfamilien og biologiske foreldrene, tiden det har vært i fosterhjemmet samt barnets individuelle forutsetninger som momenter i vurderingen av om kravet til tilknytning er oppfylt. 66 Videre kan de momenter som kommer inn i vurderingen etter bvl grunnet dens likelydende ordlyd, tjene som veiledning i vurderingen etter 4-20 tredje ledd bokstav a. I forarbeidene til 4-21 er det vist til at en tilbakeføring av barn vil kunne føre til problemer, men at det bare er i de tilfeller der det kan oppstå alvorlige problemer at en tilbakeføring må forhindres. 67 Sandberg har trukket frem tre momenter som går igjen i Høyesterettspraksis ved vurderingen av Det er særlig barnets tilknytning til fosterforeldrene og biologiske foreldre, barnets sårbarhet og evnene foreldrene har til å håndtere de problemer som kan oppstå i forbindelse med flyttingen som er relevante. 68 Ordlyden etter 4-20 er likelydende og vurderingen vil i stor grad være den samme, slik at disse momentene også har betydning for vurderingen etter 4-20 tredje ledd bokstav a Beviskravet Etter ordlyden må det regnes som sannsynlig at foreldrene varig mangler omsorgsevnen eller at det vil føre til alvorlige problemer for barnet å blir flyttet barnet fra der det er. Ordlyden taler for at det må være alminnelig sannsynlighetsovervekt, jf. regnes. Med dette forstås at det må være mer sannsynlig at foreldrene varig mangler omsorgsevnen eller at det vil føre til alvorlige problemer for barnet å bli flyttet, enn at de får tilbake omsorgsevnen eller at barnet ikke vil få alvorlige problemer med flytting. I Rt s stilte Høyesterett opp et strengere beviskrav enn det som fulgte av tidligere praksis. På dommens side 1279 sier Høyesterett at det må være åpenbart at foreldrene ikke 66 Se blant annet Rt s. 534, Rt s. 14 og Rt s Ot.prp nr. 44 ( ) s Sandberg (2003a) s

20 vil kunne ta omsorg for barnet. Beviskravet fra denne dommen er ikke fulgt opp i senere Høyesterettspraksis. Dette kan nok ha sammenheng med at beviskravet for 4-20 tredje ledd bokstav a ofte ikke er omtvistet i adopsjonssaker. Beviskravet har vært diskutert i teorien og det har vært hevdet at kravet til sannsynlighet må forstås strengt. 69 Likevel ser det ut til at det kravet i dag er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Lindboe sier at hvis det er tvil om vilkårene for tvangsadopsjon foreligger, er det tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt. 70 Bendiksen hevder også at det for vurderingen av 4-20 tredje ledd bokstav a må stilles krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt. 71 Dette harmonerer godt med hva som er barnets beste og at det er vanskelig å kunne sette en høy terskel for hva som vil være sannsynlig i fremtiden. Etter dette må beviskravet være alminnelig sannsynlighetsovervekt. 3.4 Adopsjon må være til barnets beste Videre er det et vilkår etter 4-20 tredje ledd bokstav b at adopsjon må være til barnets beste. Etter bvl. 4-1 skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til barnets beste. Dette er et utslag av prinsippet om barnets beste og Norges folkerettslige forpliktelser, jf. BK art. 3 og grl Som vist i punkt 2.2 er barnets beste oppstilt som et særlig vilkår her fordi adopsjon er et irreversibelt inngrep. 72 Etter forarbeidene heter det at adopsjon må fremstå som et bedre alternativ for barnet enn fortsatt fosterhjemsplassering. 73 Videre følger det av samme proposisjon at det etter en samlet vurdering av det enkelte barns behov må være klart bedre for barnet å bli adoptert enn å vokse opp som fosterhjem. 74 Forarbeidene legger opp til at samtykke til adopsjon bare skal gis i de tilfeller der det er til barnets beste å bli adoptert i stedet for å vokse opp som fosterbarn. 75 Vurderingen av om adopsjon er til barnets beste er en vanskelig og komplisert vurdering. Det er ulike hensyn som står opp mot hverandre og til tider kan det være vanskelig å fastslå om 69 Skoghøy(2001) s Smith (1991) s Lindboe (2012) s Bendiksen (2008) s BK art Ot.prp. nr. 44 ( ) s Op.cit. s Fremgår også i rettspraksis, jf. Rt s

21 det ene hensynet må vike for det andre. Det må foretas en bred vurdering der ulike momenter kommer inn. Spørsmålet er hvilke momenter som inngår i denne vurderingen. Rettspraksis har utpenslet en rekke momenter som er sentrale i vurderingen. Dersom barnet ble plassert i fosterhjem i tidlig alder er det ansett til barnets beste å bli adoptert. 76 Rettspraksis har også vektlagt momenter som barnets tilhørighet til både foreldre og fosterforeldre, lengden på fosterhjemsplasseringen, barnets kontakt med biologiske foreldre, barnets egen mening og oppfatning og å avklare forholdene rundt barnet rettsstilling. 77 I vurderingen av hva som er barnets beste må det gjøres både generelle og individuelle betraktninger. 78 De generelle momentene vil for det første være at adopsjon gir økt, trygghet, stabilitet og tilhørighet. For det andre vil en adopsjon kunne likestille barnet med andre barn i familien. Et tredje moment er som nevnt varigheten av fosterhjemsplasseringen. Jo lengre barnet har vært i fosterhjem, jo større grunn er det til å gi samtykke til adopsjon. For det fjerde at det er hensiktsmessig å samle ansvaret hos dem som har omsorgen for barnet, nemlig fosterforeldrene. Dette skaper stabilitet og god voksenkontakt samt kontinuitet i hverdagen, jf. bvl Et siste generelt moment er at en adopsjon vil bryte med de biologiske foreldrene. Dette er et moment som taler mot adopsjon, men som helt klart må vurderes. Det biologiske prinsipp legger til grunn at det i vårt samfunn er regnet som et gode å vokse opp med biologiske foreldre. Dette betyr at konsekvensene av adopsjon må vurderes nøye før samtykke gis. Det neste spørsmålet er hvilke individuelle momenter som kommer inn i barnets bestevurderingen. Først og fremst vil tilknytningen mellom barn og foreldre være av betydning. Sentralt blir hvor sterke bånd barnet har til de biologiske foreldre. Barnet kan ha hatt samvær og bygget opp en tilknytning som vil bli ødelagt dersom barnet adopteres. Dermed bør det vurderes hvorvidt et samtykke bør gis på bekostning av denne tilknytningen. Dernest vil det bli et spørsmål om denne kontakten eller tilknytningen blir opprettholdt etter adopsjon. Kontakt med biologiske familie er et sentralt moment i vurderingen av om adopsjon er til barnets beste. 79 Også barnets tilknytning til eventuelle søsken vil kunne ha betydning for hva som er barnets beste. Dette gjelder tilknytningen både til søsken i det biologiske hjem og til 76 Lengden på fosterhjemsplasseringene er vektlagt i blant annet Rt s. 805, Rt s. 85, Rt s. 14 og Rt s Se blant annet Rt s. 561, Rt s. 85 og Ofstad og Skar (2004) s Bendiksen (2008) s Ofstad og Skar (2004) s

22 søsken i fosterhjemmet. Særlige forhold hos barnet er også et moment som kan ha betydning for vurderingen av om adopsjon er det beste for barnet. Dette kan knytte seg til usikkerhet eller sårbarhet hos barnet. 80 Videre er også barnets mening om saken sentral. Etter BK art. 12, jf. bvl. 6-3 har barnet en rett til å uttale seg om forhold som vedrører det. Dersom barnet har et sterkt ønske om å bli adoptert, må dette tas hensyn til. Hvor mye vekt som skal tillegges barnets mening beror på barnets alder, modenhet og utvikling. 81 Barnets etniske forhold har også betydning for vurderingen av om adopsjon er til barnets beste. Det kan være at barnet har foreldre av utenlandsk opprinnelse, og at en adopsjon vil føre til at kontakten brytes slik at barnet ikke får vite om sin kulturelle bakgrunn. Et siste moment vil være hensynet til andre medlemmer av familien. Det kan være at barnet gjennom samvær har fått god tilknytning til sine biologiske besteforeldre og at en adopsjon vil utgjøre en fare for at denne kontakten ikke opprettholdes. Dette er også et moment som vil være av betydning når man vurderer hva som er barnets beste. Vurderingen av barnets beste er en bred og sammensatt vurdering. Det er mange momenter som spiller inn, og det må foretas en konkret vurdering. I praksis er det ofte spørsmålet om adopsjon er til barnets beste, som er det tvilsomme Adoptivsøkerne må ha vært fosterforeldre for barnet Barnevernloven 4-20 tredje ledd bokstav c stiller også som vilkår at adoptivsøkerne har vært fosterforeldre for barnet og har vist seg skikket til å oppdra det som sitt eget Etter ordlyden er det to kumulative krav som begge må være oppfylt. Adoptivsøkerne må ha vært fosterforeldre for barnet og de må være skikket til å oppdra det. Det første spørsmålet blir hvor lenge adoptivsøkerne må ha vært fosterforeldre. Ordlyden sier ingenting om hvor lenge de må ha vært fosterforeldre for barnet, men det må legges til grunn at fosterhjemsforholdet må ha hatt en viss varighet. Dette henger sammen med at fosterforeldrene i denne perioden må få mulighet til å bli kjent med barnet og vise at de er egnet til å oppdra det som sitt eget barn. 80 Se Rt s. 306 på s. 311, Rt s. 561 avsnitt 58 og 59 og Rt s. 110 avsnitt Rt s. 657 og Rt s Se blant annet Rt s. 14, Rt s. 561 og Rt s

23 Det følger av forarbeidene at det skal gjøres en konkret vurdering av lengden på fosterhjemsplasseringen før samtykke til adopsjon gis. Derfor er det ikke gitt noen nærmere regler om varigheten. 83 Rettspraksis sier lite om hvor lenge en fosterhjemsplassering må ha vart før det kan gis samtykke til adopsjon. Det er som regel ikke dette vilkåret partene strides om og det legges ofte til grunn at vilkåret er oppfylt. I dommen inntatt i Rt s. 534 vurderte ikke Høyesterett vilkåret i bokstav c, men la til grunn at en fosterhjemsplassering på 8 år var tilstrekkelig. Også i Rt. 2001s. 14 som gjaldt spørsmål om adopsjon av en syv år gammel jente som hadde vært i fosterhjem i 5 ½ år var det enighet om at vilkåret var oppfylt. 84 Vurderingstemaet er hvor lang tid som trengs for at fosterforeldrene skal vise at de er skikket til å oppdra barnet som sitt eget. 85 Adoptivsøkerne må vise at de er i stand til å oppdra barnet på en forsvarlig og god måte, slik at barnets behov blir ivaretatt på samme måte som om barnet var deres eget. Adopsjon innebærer at barnet blir fosterforeldrenes eget, jf. adl. 13. Forskjellen fra å være fosterforeldre og adoptivforeldre er at adoptivforeldrene må ta beslutninger i barnets liv, et ansvar som tidligere har hvilt på barnevernet som nå blir overført til de rettslige foreldre, nemlig adoptivforeldrene. Adopsjon er ingen midlertidig situasjon, og av den grunn må det stilles krav til at adoptivsøkerne er i stand til å gi barnet den omsorg og oppfølging som et barn krever. Etter en adopsjon vil barnet være hos adoptivforeldrene på andre vilkår og adoptivsøkerne må vise at de behersker denne situasjonen. Rettspraksis sier lite om hva innholdet i skikket er. Dette har nok sammenheng med at vilkåret bare kort fastslås eller at det henvises til enigheten om at vilkåret er oppfylt Vilkår etter adopsjonsloven Etter bvl tredje ledd bokstav d må vilkårene etter adopsjonsloven være oppfylt før samtykke til adopsjon kan gis. Tidligere var det slik at adopsjonsmyndighetene i etterkant av 83 Ot.prp. nr. 44 ( ) s Både i Rt s. 561 og i Rt s. 110 var også tidsperspektivet oppfylt. 85 Bendiksen (2008) s Bendiksen (2008) s. 324, jf. Rt. 2001s.14 og Rt s

24 fylkesnemndas vedtak prøvde om vilkårene etter adopsjonsloven var til stede. Ved lovendring 1. januar 2006 er det nå slik at fylkesnemnda prøver dette samtidig som vedtak treffes. 87 Det som prøves er om vilkårene etter adopsjonsloven 1-7, 11, 14, 17 og 18 er oppfylt. I stor grad er dette de samme vilkår som inngår i vurderingen av bvl og i praksis har de dermed liten betydning. Den største vurderingen er om adopsjon er til barnets beste, jf. adl. 2. Denne vurderingen er den samme som etter bvl tredje ledd bokstav b, og vil dermed allerede være vurdert. I praksis er det sjeldent uenighet om at disse vilkårene er oppfylt. Bestemmelsen er bare ment som en forenkling av det to-sporede systemet. Likevel må ikke vilkårene i adopsjonsloven sees bort fra. 3.7 Adopsjonssamtykke kan gis Det følger av bvl tredje ledd at adopsjonssamtykke kan gis. Dette betyr at det må gjøres en konkret skjønnsmessig vurdering. Denne må gjøres i samsvar med 4-1 og barnets beste vil være det avgjørende hensyn. Vurderingen må sees i sammenheng med bokstav b om at adopsjon må være til barnets beste. Ordlyden taler for at vurderingen etter tredje ledd er mer overordnet enn vurderingen etter bokstav b. Likevel vil vurderingene gli over i hverandre. Videre henger vurderingen sammen med kravet om sterke grunner, som er utpenslet i rettspraksis etter barnevernloven av I den nye loven er ikke vilkåret eksplisitt nevnt og det fremgår heller ikke direkte av forarbeidene. Likevel er det fremhevet at adopsjon er et svært inngripende tiltak. 88 Dette taler for at adopsjonssamtykke krever at sterke grunner foreligger. Kravet har blitt videreført i nyere rettspraksis, og etter dette er gjeldende rett at adopsjon krever sterke grunner. 89 Kravet om sterke grunner følger av EMDs praksis. I Johansen v. Norway er det i premiss 78 uttalt at adopsjon kun kan brukes som tiltak i exceptional circumstances and should only be justified if they were motivated by an overriding requirement pertaining to the child s best 87 Forarbeidene fremhever behovet for en forenkling av det to-sporede systemet, jf. Ot.prp. nr. 64 ( ) s Ot.prp. nr. 44 ( ) s Rt s. 534 s , Rt s. 14 s. 21, Rt s. 561 premiss 47 og Rt s. 110 premiss

25 interests. Dette er fulgt opp i Rt s. 561 premiss 51 og Rt s. 110 premiss 46 hvor Høyesterett ikke har utledet mer enn at det kreves særlig tungtveiende grunner for å benytte adopsjon som tiltak etter barnevernloven. Om det foreligger slike grunner er en del av barnets beste-vurderingen for om det kan gis samtykke til adopsjon Bendiksen (2008) s. 332 og Sandberg (2003b) s