Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd

Transkript

1 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2005

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Våren 2005 forberedelser og pilotprosjekt... 4 Interne diskusjoner... 4 Definerte satsningsområder og styrking av kompetanse... 4 Kursing av personalet... 4 Pilotprosjekt... 5 Avtaleverk... 5 Evaluering... 5 Høsten Innføring av storfag... 6 Innføring av elevsamtaler... 7 Evaluering... 7 Elevsamtalen... 7 Elevmedvirkning... 8 Uformell vurdering... 8 Formidling og erfaringsdeling... 8 Økonomi og bruk av ressurser Vedlegg Progresjon og møteaktivitet i Våren Høsten

3 Innledning Toneheim folkehøgskole innledet høsten 2004 et større utviklingsprosjekt som avsluttes våren I løpet av disse tre årene skal vi se nærmere på innhold, organisering og praksis i skolens pedagogiske arbeid. Dette arbeidet skal føre fram til en ny pedagogisk plattform for skolen. Prosjektet er delt inn i tre faser. Den første fasen var skoleåret 2004/2005. Vi brukte dette året til å legge grunnlaget for endringsarbeidet gjennom skolering av personalet, interne diskusjoner, studiebesøk og pilotprosjekt. I løpet av året ble vi enige om en del områder hvor vi satte i gang endringer fra høsten Skoleåret 2005/2006 er et prøveår hvor vi utforsker noen arbeidsmåter og føler litt på hvordan endringene oppleves. Samtidig videreføres arbeidet med å videreutvikle sider ved skolens pedagogiske plattform. I skoleåret 2006/2007 ser vi for oss at vi har ferdig en modell som vi vil prøve ut. Hovedutfordringen i dette skoleåret blir å justere teoriene slik at de passer overens med hverdagen vi møter, samt å jobbe aktivt med å formidle utad hva vi har jobbet med siden Prosjektet hviler på noen generelle grunnprinsipper. 1. Vi har tatt utgangspunkt i det personalet og den kompetansen som allerede er på skolen. Vi har ikke forsøkt å jobbe fram endringer som vil kreve nyansettelser, men vi har også innsett at kompetanse ikke er noe som er gitt en gang for alle. Derfor har vi jobbet aktivt med å videreutvikle den kompetansen som allerede finnes i personalet. 2. Vi skal ha en åpen og demokratisk prosess som skal være godt forankret i det pedagogiske personalet. Dette har vi forsøkt å ivareta gjennom å gi alle ansatte god informasjon om hva som skjer og reell medbestemmelsesrett, både i hvilke endringer som skal gjøres og når det gjelder valg av medlemmer til forskjellige råd og undergrupper. I den grad det har vært hensiktsmessig har vi brukt allerede eksisterende forum, som for eksempel lærerråd og planleggingsdager, til å jobbe med prosjektet. 3. Vi erkjenner at vi ikke trenger å endre på alt. Toneheim er en skole med stabilt og godt elevtilfang og har et godt renommé i musikkmiljøer. Dette er noe vi vil bevare, så alle forslag til endringer i skolens pedagogiske opplegg har blitt grundig vurdert opp mot hvordan skolen organiserer undervisningen i dag. 3

4 Våren 2005 forberedelser og pilotprosjekt Våren 2005 var prosjektet vårt allerede startet opp. Vi hadde prosjektleder i 30% stilling 1 på plass og en arbeidsgruppe som besto av rektor, prosjektleder og tre lærere. Høsten 2004 hadde vi vært på studietur og besøkt flere skoler i Nord-Trøndelag. Prosessene var derfor allerede godt i gang når vårsemesteret 2005 startet. Interne diskusjoner Noe av det viktigste vi gjorde våren 2005 var å ha mange interne diskusjoner rundt det pedagogiske utviklingsarbeidet. Vi brukte både lærerråd og planleggingsdager til grundige drøftinger rundt forskjellige sider ved skolens pedagogiske arbeid. I første omgang fokuserte vi på hvordan vi gjorde ting i dag, for så å finne bedre måter å arbeide på i tiden framover. For å sikre god informasjon samt dokumentere arbeidet som ble gjort, førte vi referat fra alle møter hvor det pedagogiske utviklingsarbeidet ble diskutert. Disse referatene ble gjort tilgjengelige for alle ansatte i en perm på personalrommet og på et internt nettsted. Definerte satsningsområder og styrking av kompetanse De interne diskusjonene ledet etter hvert fram til tre satsningsområder: legge bedre til rette for lærersamarbeid legge til rette for økt elevaktivitet og større reelt ansvar for egen læring legge til rette for mer samspill og annen utøvende virksomhet, for eksempel gjennom en tettere integrering av praktiske og teoretiske fag Når det var blitt enighet om satsningsområdene jobbet vi for å finne strukturelle endringer som kunne bidra til at vi i skoleåret 2005/2006 skulle komme nærmere målet. I tillegg gjorde vi noen grep for å styrke kompetansen til personalet, slik at de sto bedre rustet til å møte oppgavene. De to viktigste grepene var kurs i kollegaveiledning og pilotprosjekt for å trene på nye arbeidsmåter. Kursing av personalet Våren 2005 gjennomførte vi et kurs i kollegabasert veiledning i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Kurset gikk over tre planleggingsdager og ga oss en teoretisk og praktisk innføring i veiledning. Det meste av kurset var rettet inn mot kollegabasert veiledning, det vil si lærere som veileder andre lærere, men vi fikk også kjennskap til generelle veiledningsprinsipper som kan overføres direkte til arbeidet med elever. Kurset hadde flere formål. Stimulere til kollegaveiledning Gi økt kompetanse og større trygghet i veiledning av elever Gi nye perspektiver og pedagogisk refleksjon 1 Prosjektleder er en lærer ved skolen som har konvertert ca 30% av sin stilling til å planlegge, gjennomføre og evaluere det pedagogiske utviklingsarbeidet. 4

5 Pilotprosjekt Etter hvert som det pekte seg ut noen nye arbeidsformer som vi ville prøve ut i skoleåret 2005/2006 fant vi fram til pilotprosjekt. I disse tidsavgrensede prosjektet skulle vi trene på nye arbeidsformer og skaffe oss nye erfaringer. Våren 2005 gjennomførte vi disse pilotprosjektene Vi ere en Nation - Prosjektet fokuserte på ensemblespill og tverrfaglig samarbeid. Vi prøvde også ut en modell for organisering av lærerne i arbeidslag Faglig, didaktisk og metodisk erfaringsutveksling blant lærere som underviser i hørelære Pilotprosjektet skulle se på hvilket potensiale som lå i erfaringsutveksling og prøve ut lærersamarbeid i større grupper Ny organisering av jazzfaget Teori og praksis knyttes tettere sammen i undervisningen. Endringene blir gjort av et arbeidslag som bruker kollegaveiledning som et virkemiddel i utviklingsarbeidet Alle pilotprosjektene ble gjennomført. Den viktigste funksjonen til pilotprosjektene var å gi lærerne mulighet til å trene på nye arbeidsformer. Vi høstet erfaringer som var nyttige å ha med seg når vi satte i gang forberedelsene til høsten Avtaleverk Våren 2005 hadde rektor og fagforeningene flere møter hvor de forhandlet fram en tidsbegrenset forsøksavtale om lærernes arbeidstid. Denne arbeidstidsavtalen beholder det totale årsverket, men stiller skolen noe friere i forhold til leseplikt. De viktigste avvikene fra den standariserte arbeidstidsavtalen er: Arbeidstiden deles inn i bundet og ubundet tid. Bundet tid er all tid som brukes til direkte arbeid med elevene. I den bundne tiden skal lærerne være tilstede på skolen. Ubundet tid er lærernes forberedelsestid. Denne tiden er ikke bundet til spesielle tidspunkt eller steder. Det innføres et skille mellom undervisning og veiledning. Undervisningstid er arbeid med elevene som utløser forberedelsestid. Veiledningstid er timeplanfestet arbeidet med elevene som ikke utløser forberedelsestid. Evaluering Det pedagogiske utviklingsarbeidet våren 2005 ble evaluert fortløpende. Vi hadde en rekke muntlige evalueringer (som finnes bevart i referatene fra møtene). Pilotprosjektet Vi ere en Nation ble grundig evaluert i en formativ dybdeevaluering som munnet ut i en skriftlig rapport. 5

6 Høsten 2005 Høsten 2005 tok vi imot elevene med litt større spenning enn vanlig. I en uvanlig intens og hektisk forarbeidsuke hadde vi nemlig gjort ferdig planene for høsten 2005, og det var en god del ting som vi skulle prøve for første gang. De håndfaste endringene vi gjorde var: alle elever har elevsamtaler hver 14. dag alle lærere organiseres i arbeidslag innføring av et nytt fag som vi kaller storfag. Arbeidslagene har ansvaret for organisering og innhold i storfaget. lærerne har en forsøksordning med ny arbeidstidsavtale Innføring av storfag Storfaget er et samlefag hvor vi har slått sammen en rekke musikkfag. De fagområdene som er inne i storfaget er: hørelære satslære musikkteori ensemblespill elevkveldforberedelser konsertproduksjon Storfaget legger beslag på 12 timer hver uke. Elevene er delt inn i tre store grupper. Storfag A er elever som spiller blåseinstrumenter og slagverk, Storfag B er i hovedsak sangere, strykere og pianister, og storfag Jazz er elever som har valgt jazz som fordypningsområde. Hvert storfag har knyttet til seg en gruppe lærere. Disse lærerne er delt inn i arbeidslag. Arbeidslaget har ansvar for å gi elevene et godt faglig tilbud innenfor fagområdene som er nevnt over. Vektingen mellom de forskjellige fagområdene er opp til det enkelte arbeidslag. Timene til lærerne ble gitt som en pott, og arbeidslaget måtte selv bestemme hvordan timene skulle fordeles gjennom året Inndelingen i storfagsgrupper og arbeidslag har gitt lærerne en rekke nye utfordringer. For det første fikk de større administrativt ansvar. Arbeidslagene lager sine egne timeplaner i storfagstiden. De bestemmer vektingen mellom de forskjellige fagområdene, hvordan undervisningen skal organiseres og hvordan lærerressursene skal brukes.. Den nye organiseringen har gitt arbeidslagene stor frihet innenfor storfagstiden, men det har også gjort at mange lærere har fått endrede arbeidsoppgaver. For eksempel har enkelte lærere som tidligere bare jobbet med en-til-en undervisning nå vært nødt til å jobbe med større grupper. Dette har vært et år med eksperimenter og utprøving. Derfor har vi hatt forskjellige løsninger på organiseringen av storfaget i A, B og Jazz. Storfag A har funnet en løsning hvor det nesten alltid er mer enn en lærer som jobber med de samme elevene, 6

7 mens de andre storfagene har funnet løsninger hvor lærerne jobber mer isolert. Alle arbeidslagene har hatt to timer fast møtetid hver uke for å planlegge og evaluere undervisningen. Et av formålene med å organisere i storfag var åpne opp for tettere lærersamarbeid og flerlærersystem i timene. Dette målet har blitt nådd i varierende grad. Den mest markante endringen for elevenes del har vært at det har blitt et mye sterkere fokus på ensemblespill i små grupper. Den andre store forskjellen er at elevene får arbeide friere og i lengre strekk enn tidligere. Innføring av elevsamtaler Alle elever har hatt elevsamtaler hver fjortende dag i høstsemesteret Elevsamtalene har hatt fokus på elevens læring og læringssituasjon. Gjennom elevsamtalene skal elevene få hjelp til å definere både kortsiktige og langsiktige mål. Disse målene danner utgangspunkt for en samtale rundt elevens egeninnsats. På elevsamtalene er imidlertid ikke mål en statisk størrelse; de endrer seg hele tiden, og for mange elever er det nettopp det å være på søken som er målet. Når vi bruker en stor del av undervisningstiden til Storfaget, blir det ekstra viktig at elevene følges opp godt. Storfaget legger opp til stor grad av selvstendighet og evne til selv å definere og gjennomføre arbeidsoppgaver. Dette følges selvsagt opp av lærerne i den konkrete undervisningssituasjonen, men elevsamtalen bidrar til at elevene ser de enkelte delene av undervisningen i et større perspektiv. Hva en elev velger å gjøre i løpet av en uke er et slags svar på spørsmålet: hva vil du ha ut av året på Toneheim? Elevsamtalene foregår på elevenes premisser. De bringer med seg tema inn til samtalen og legger innholdet for samtalen. Det viste seg etter hvert at mange elever ville bruke elevsamtalen som et pusterom hvor de fikk ro til å se seg selv oppi alt som skjer i skolehverdagen. Evaluering Elevsamtalen Vi har hatt en grundig evaluering av elevsamtalen. Evalueringen har bestått av to store brukerundersøkelser blant elevene, en runde med dybdeintervju av en gruppe elever, en brukerundersøkelse blant lærerne og en runde med felles diskusjon blant lærerne. Evalueringen har vist at elevene er fornøyd med elevsamtalene, men at det er behov for ytterligere diskusjoner blant lærerne rundt elevsamtalens form, innhold og organisering. 7

8 Elevmedvirkning Høsten 2004 gjennomførte vi en brukerundersøkelse blant elevene for å kartlegge graden av elevmedvirkning. Undersøkelsen fra høsten 2004 har vi brukt som et nullpunkt når vi har evaluert graden av elevmedvirkning etter at vi la om undervisningen. Evalueringen høsten 2005 viser at vi har en tydelig økning av graden av elevmedvirkning. Evalueringen skilte mellom flere former for elevmedvirkning. Vi ser at elevene har fått vesentlig større grad av medvirkning på disse tre områdene: elevene er med på å bestemme arbeidsmengden i fagene elevene er med på å bestemme progresjonen i fagene elevene har anledning til å vurdere sitt eget arbeid Uformell vurdering I løpet av høsten har det foregått en kontinuerlig uformell vurdering av storfaget. Temaet har vært oppe på de fleste storfagsmøtene, og arbeidsgruppa for pedagogisk utviklingsarbeid har diskutert temaet på alle sine møter. I tillegg har vi hatt noen eksperimenter som fungerte som en slags uformell evaluering. Vi inviterte for eksempel til en intern ensemblekonsert mot slutten av semesteret. Dette ble en formidabel framvisning av ensembleaktiviteten i storfaget: de aller fleste elevene var med i et eller flere ensembler, og vi fikk en konsert som varte i tre timer. Formidling og erfaringsdeling Folkehøgskolene i Norge har en rekke felles møtepunkter. Eksempler på slike møtepunkter i 2005 var: Fefor-samlingen, styremøter i NF, rektormøtet, PUkonferansen i april og landsmøtet på Ringerike folkehøgskole. På disse felles møtepunktene har Toneheim vært representert. Vi har brukt anledningene til å snakke med andre folkehøgskolefolk om prosjektet vårt. Både for å fortelle om hva vi driver på med, men vel så mye for å få innspill som vi kan jobbe videre med. Vi har hatt inntrykk av at interessen for prosjektet har vært stor i folkehøgskolelandskapet. Derfor beklager vi at vårt interne prosjektnettsted, som vi hadde planlagt å gjøre offentlig i løpet av 2005, på grunn av knappe ressurser ikke ble åpnet for allmennheten. I januar 2006 informerte prosjektleder og rektor alle deltagere på distriktsmøtet i distrikt 7 om innholdet og progresjonen i prosjektet. Vi hadde også besøk av Rune Sødal, Pedagogisk utviklingsleder i Norsk folkehøgskolelag, i januar 2006, så vi regner med at vi vil kunne drive mer og bedre formidlingsarbeid i inneværende år. Vi innser at vi kunne vært mer aktive med formidlingen i 2005, men tror at vi har gjort det kjent blant folkehøgskolene at vi driver med et større utviklingsprosjekt. Når vi har samlet enda flere erfaringer vil det være lettere å jobbe aktivt med formidling og erfaringsdeling. 8

9 Økonomi og bruk av ressurser. Regnskap Pedagogisk Utviklingsprosjekt 2005 Toneheim folkehøgskole KOSTNADER Lønnskostnader Lønn prosjektleder ,93 Lønn prosjektgruppe 40 timer ,62 Lønn pilotprosjekter 35 timer ,97 Andre kostnader ,52 Studiedager Høgskolen i Hedmark ,00 Litteratur 1 105,00 Sum ,15 INNTEKTER Tilskudd PU-midler ,00 Egenandel ,15 Ridabu, Jon Krognes rektor 9

10 Vedlegg Progresjon og møteaktivitet i 2005 Våren : Kurs i kollegaveildning på planleggingsdag : Lærerråd vedtar å gjøre pilotprosjektene til områder for evaluering : Møte i arbeidsgruppa : På lærerråd inviteres lærerne til å være med i studiegruppe om kollegaveiledning : Møte i arbeidsgruppa : Bøker om kollegaveiledning er kjøpt inn og gjort tilgjengelige for lærerne : Alle lærerne får notat om organisering av team i posthylla og inviteres til å komme med innspill : Frivillig studiegruppe i kollegaveiledning startes opp : Temasamling med lærerne: Våre sterke sider : Møte i arbeidsgruppa : Kurs i kollegaveiledning på planleggingsdag : SWOT-analyse av det pedagogiske utviklingsarbeidet på Toneheim gjennomført på planleggingsdag : Avrunding av temasamlingen Våre sterke sider på lærerråd : Lærerråd diskuterer modeller for organisering av lærerne i team : Møte i arbeidsgruppa : Temasamling med deler av lærerkollegiet : Temasamling med deler av lærerkollegiet : Planleggingsdag. Presentasjon av hvor langt vi har kommet. Diskusjon : Pilotprosjektet "Vi ere en Nation" gjennomføres : Prosjektleder informerer om prosjektet på skolens representantskapsmøte : Muntlig evaluering av "Vi ere en Nation" på lærerråd : Rektor og prosjektleder deltar på nasjonal konferanse for pedagogisk utviklingsarbeid i folkehøgskolen i regi av NF : Møte i arbeidsgruppa : Informasjon om planene for skoleåret lagt i posthylla til alle lærerne : Planer for neste år diskuteres på lærerråd : Møte i arbeidsgruppa : Forslag til ny arbeidstidsavtale ferdig : Ny arbeidstidsavtale underskrives : To dager av etterarbeidsuka settes av til diskusjoner. Høsten : Storfag diskuteres i forarbeidsuka : Elevsamtaler diskuteres i forarbeidsuka : Valg av arbeidsgruppe for skoleåret 2005/ : Møte i arbeidsgruppa : Planleggingsdag viet pedagogisk utviklingsarbeid : Møte i arbeidsgruppa : Møte i arbeidsgruppa : Møte i arbeidsgruppa : Møte i arbeidsgruppa : Møte i arbeidsgruppa : Elevsamtalen og bruk av kurstiden diskuteres på planleggingsdag : Møte i arbeidsgruppa : Brukerundersøkelse om elevmedvirkning 10