Vår dato: Vår referanse: 2010/5082. SRY-møte

Transkript

1 Vår saksbehandler: Olav Reiersen Telefon: E-post: Vår dato: Vår referanse: 2010/5082 SRY-møte Dato: Sted: Arbeidsgiverforeningen Spekter, Oslo SRY-sak Forslag fra BNL om endringer i fag og struktur i utdanningsprogram for bygg- og anleggsfag Dokument Til behandling Innstilling Punkt 1 og 2: SRY tar Utdanningsdirektoratets framgangsmåte til orientering. Punkt 3 SRY støtter prinsippet om at læreplaner for Vg3 kan ha fordypninger. Fordypninger påtegnes ikke fag- eller svennebrevet. Vedlegg: Brev fra BNL Sammendrag Byggenæringens Landsforening (BNL) har sendt Utdanningsdirektoratet et brev med en rekke forslag til endringer i fag og struktur i utdanningsprogram for bygg- og anleggsfag. Med bakgrunn i dialog med BNL, ble det satt opp tre punkter som Utdanningsdirektoratet i første omgang vil arbeide videre med: 1. Konsentrering av Vg1 (å kunne bruke ett lærefag som arena for å fylle kompetansemålene i læreplanene) 2. Opprettelse av nasjonale eller regionale opplæringssentra for noen av fagene 3. Mulighet for fordypning i noen av lærefagene (i læreplanen for Vg3) Utdanningsdirektoratet vil arbeide videre med disse forslagene på denne måten: Punkt 1 Utdanningsdirektoratet ønsker at spørsmålet om fagkonsentrering utredes. Vi vil se på muligheten for å få gjennomført en ekstern utredning. Utredningen skal omfatte: 1. Er økt fagkonsentrering ønskelig? 2. Hvordan brukes handlingsrommet i dag? 3. Formelle hindre. 4. Praktiske hindre. 5. Strukturelle hindre. Punkt 2 Utdanningsdirektoratet vil foreta en undersøkelse av fordeler og ulemper ved nasjonale eller regionale sentra for små fag i videregående opplæring. De faglige rådenes og fylkeskommunenes syn må innhentes som del i undersøkelsen. På bakgrunn av innspillene, må undersøkelsen eventuelt omfatte nødvendige regelverksendringer og økonomiske konsekvenser ved en endring. Hensynet til rekruttering og til kvalitet på opplæringen må være avgjørende. Punkt 3 SRY støtter prinsippet om at læreplaner for Vg3 kan ha fordypninger. En forutsetning er at det skal finnes ett fagbrev i faget, det vil si at fordypninger ikke påtegnes fag- eller svennebrevet.

2 Saksfremlegg Oppfølging av krav fra Byggenæringens Landsforening BNL om endringer i struktur og innhold i utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Byggenæringens Landsforening har sendt Utdanningsdirektoratet et brev hvor de hevder at dagens opplæring i Kunnskapsløftet ikke gir arbeidslivet og bedriftene den fagkompetansen de har behov for. De fremmer en rekke forslag til endringer. På bakgrunn av denne henvendelsen hadde Udir et møte med to direktører fra BNL i desember Med bakgrunn i møtet som ble holdt i desember, ble det satt opp tre punkter som vi i første omgang vil arbeide videre med. 1. Konsentrering av Vg1 (å kunne bruke ett lærefag som arena for å fylle kompetansemålene i læreplanene) 2. Opprettelse av nasjonale eller regionale opplæringssentra for noen av fagene 3. Mulighet for fordypning i noen av fagene 1. Konsentrering av Vg1 BNL viser til undersøkelser (Grete Haaland Sund, HiAk) som viser at elever som har bestemt seg for hvilket fag de ønsker lærekontrakt i lett kan miste motivasjonen når de både i Vg1 og Vg2 blir tvunget (begrepet er brukt av BNL) gjennom et opplæringsløp som inkluderer mange lærefag som ikke oppleves relevante for eget valg. BNL ønsker derfor en læringsmetode hvor opplæringen fylles med læreplanmål med utgangspunkt i ett eller flere lærefag etter elevenes valg. Ved å bruke ett lærefag som arena for å nå læreplanmålene, vil læringen bli praktisk, virkelighetsnær og mer relevant for elevene. I Kunnskapsløftet er det lagt opp til stor lokal metodefrihet når det gjelder tolkning av læreplan og hvilke innholdselementer som legges i kompetansemålene. En konsekvens av dette er at læreplanene kan tolkes ulikt, og at praksisen på dette området varierer mellom skoler, fylker og utdanningsprogram. I følge BNL er det skoler som tolker læreplanen dit at det må gis litt opplæring i hvert av lærefagene. St.meld. nr. 30 inneholder formuleringer som kan anses å berøre dette spørsmålet. I avsnittet om læreplaner for fag står det blant annet at læreplanene skal inneholde klare, forpliktende kompetansemål, og at det er et profesjonelt ansvar hvilke metoder og virkemidler som tas i bruk for å nå disse målene. Utdanningsdirektoratet ønsker å avklare hva vi mener er mulig innenfor dagens regelverk og med dagens læreplaner, spesielt angående hva som ligger innenfor den lokale friheten, og hva som må sies å være nasjonale føringer. I avsnittet om departementets vurderinger om tilbudsstrukturen i videregående opplæring står det: Departementet mener at strukturen i større grad enn i dag må gi mulighet til å få den ønskede opplæringen uavhengig av bosted, økonomi og alder. Inngangene til videregående opplæring må være brede nok til dette, og til at de som ikke er sikre på sine utdanningsvalg, kan utsette valget lengst mulig. Samtidig må de som har bestemt seg for et yrke før de begynner på videregående opplæring, få mulighet til å praktisere faget allerede fra det første året i videregående opplæring. 1 I det samme avsnittet står det: Tilbudsstrukturen må også i større grad enn i dag bidra til at arbeidslivet får den kompetansen det har behov for. Et av grunnlagene for strukturen i Reform 94, som er blitt videreført i Kunnskapsløftet, var muligheten fylkeskommunene har til å kunne gi et bredt tilbud til elevene. Med vår lille og spredte befolkning, ble det ansett å være nødvendig med brede Vg1 og Vg2.. På denne måten håpet en å ytterligere redusere behovet for omvalg med medfølgende forsinkelse i opplæringen Det har videre vært et utgangspunkt for arbeidet med utvikling av læreplanene i Kunnskapsløftet at disse skulle utvikles på fagenes premisser. Det vil derfor være forskjeller mellom de forskjellige utdanningsprogrammene, både i struktur og innhold. For eksempel rekrutterer Vg1 medier og kommunikasjon kun til to lærefag, mens Vg1 TIP rekrutterer til nærmere 60 lærefag. Videre er kompetansemålene forskjellige innrettet. På Vg2 byggteknikk peker en del av kompetansemålene i retning av hvert av de fire overliggende lærefagene. Kompetansemålene på Vg2 overflateteknikk er på den annen side helt generelle med tanke på de overliggende lærefagene, uten å peke spesielt i retning av noen av de tre overliggende lærefagene. I St.meld. nr. 30 skriver departementet om fordypning: Bredden i utdanningsprogrammene gjør det nødvendig å tydeliggjøre de faglige felleselementene og den faglige fordypningen. Departementet foreslår derfor at de faglige felleselementene samles i felles programfag og at fordypningen skjer i prosjekt til fordypning. På dette grunnlaget har departementet videreutviklet og presisert den modellen utvalget har foreslått. I utredningen som anbefales i punkt 1.5 må det vurderes nærmere hvordan stortingsmeldingen skal tolkes. 1 St.meld. nr. 30 side 67

3 1.1. Reguleringene i læreplanen I formålet til læreplanen for Vg1 bygg- og anleggsteknikk er det en setning som sier at Felles programfag skal fungere som en bred inngang til bygg- og anleggsfagene og danne grunnlag for videre valg av utdanning og yrker. En annen setning sier videre: Praktisk arbeid og helhetlige tverrfaglige arbeidsoppgaver skal vektlegges. Direktoratet anser at kompetansemålene for fagene i Vg1 bygg- og anleggsteknikk er utformet slik at en konsentrering av opplæringen er fullt mulig Forhold som innvirker på skolenes praksis I tillegg til skolenes tolkning av læreplanene, er det andre forhold som innvirker på om skolene tilbyr opplæring konsentrert om ett eller få fag, eller om de tilbyr opplæring med smakebiter fra en rekke fag innen utdanningsprogrammet. Lærerkompetanse og utstyr Det kan være vanskelig for en lærer å ha god nok kompetanse til å kunne veilede elevene i i alle aktuelle lærefag. For å kunne overkomme denne utfordringen, vil det ofte være nødvendig for skoler å etablere lærerteam. I tillegg vil et godt samarbeid med lokalt næringsliv kunne bidra. Tilsvarende kan det være en stor praktisk og økonomisk utfordring for skolene å ha nødvendig utstyr, materialer og egnete verksteder for en rekke fag. Eksamen Det kan synes som om det kan være noen uklarheter om tverrfaglig eksamen i yrkesfag på Vg2. Noen fylker tolker læreplaner slik at det skal være trekkeksamen, hvor det blir trukket hvilket fag som skal være gjenstand for oppgaven som skal løses. En slik tolkning vil umuliggjøre fagkonsentrasjon, da elevene må være forberedt på å få eksamen i flere av fagene som omfattes av kurset. Prosjekt til fordypning I forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet, pågår det en evaluering av innføringen av prosjekt til fordypning for perioden 2007 til 2011 (Fafo). Foreløpige funn fra delrapportene i prosjektet (2009 og 2010) viser blant annet at skolene som er med i undersøkelsen legger til rette for og gjennomfører prosjekt til fordypning ulikt. De fleste velger i liten grad å gi tilbud til elevene om faglig fordypning på Vg1, mens elevenes valgmuligheter utvides på Vg2 med blant annet praksisperioder i bedrift knyttet til det faget de sikter seg mot på Vg3. Undersøkelsen viser samtidig at gjennomføringen av prosjekt til fordypning krever et nært samarbeid mellom videregående skoler og det lokale arbeidslivet. Bekymringen BNL viser i søknaden om at det ser ut til at elevene ikke får et tilstrekkelig tilbud om faglig fordypning som var tiltenkt ved innføringen av prosjekt til fordypning, er en relevant problemstilling utfra foreløpige funn og vurderinger i Fafos evaluering Eksempler på praksis fra skoler som i stor grad konsentrerer opplæring i henhold til elevenes ønsker Det finnes eksempler på skoler som har organisert opplæring i tråd med BNLs ønske. Hellerud videregående skole i Oslo lar elevene stort sett utføre praktisk opplæring i eget fag. Metoden går ut på å presentere en problemstilling for elevene. Elevene arbeider ut fra denne innen sitt fag. Deretter samles alle til erfaringsutveksling hvor de deler erfaringene med hverandre. Alle elevene vil dermed få opplæring i eget fag og samtidig en breddeforståelse innen bransjen Konklusjon Vi mener at dagens regelverk gir åpning for å tilby opplæring slik at elevene på Vg1 kan oppnå læreplanmålene ved å utføre praktiske oppgaver for det meste knyttet til faget de ønsker å utdanne seg til. Det har oppstått uklarhet om dette standpunktet er forenlig med prinsippene og føringene for læreplanreformen. For å gjøre dette klarere, kan det vurderes å utdype formuleringen bred inngang til bygg- og anleggsfagene og danne grunnlag for videre valg av utdanning og yrker siden denne setningen kan tolkes som et hinder. Det kan også vurderes å innføre en setning i formålet for faget som i større grad gir uttrykk for nytten av fagkonsentrasjon i opplæringen. Kompetansemålene i yrkesfagene i enkelte Vg2-kurs (for eksempel Vg2 byggteknikk) kan i større grad oppfattes som et hinder for fagkonsentrasjon enn tilfellet er på Vg1. For andre Vg2-kurs (for eksempel Vg2 overflatebehandling), er kompetansemålene utformet slik at fagkonsentrasjon framstår som mindre krevende Anbefaling Utdanningsdirektoratet ønsker at spørsmålet om fagkonsentrering utredes. Vi vil se på muligheten for å få gjennomført en ekstern utredning. Denne skal omfatte: 1. Er økt fagkonsentrering ønskelig? 2. Hvordan brukes handlingsrommet i dag? 3. Formelle hindre. 4. Praktiske hindre.

4 5. Strukturelle hindre. 6. Om prosjekt til fordypning kan imøtekomme utfordringene. 2. Opprettelse av nasjonale eller regionale opplæringssentra for noen av fagene Mange fag i utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk er, i likhet med fag i andre utdanningsprogram, små målt i antall elever. Etter BNLs oppfatning er det ikke mulig å gi god og relevant opplæring i alle fag i alle fylker når elevgrunnlaget er lite. De foreslår derfor å konsentrere opplæringen til regionale og/eller nasjonale opplæringssentre Politiske føringer relatert til etablering av nasjonale opplæringssentre Dagens tilbudsstruktur er fastsatt av Kunnskapsdepartementet, hovedsakelig som en del av Kunnskapsløftet. Hovedtrekkene i tilbudsstrukturen hadde tilslutning fra partene i arbeidslivet ved innføringen av Kunnskapsløftet i Stortingsmelding 33 om Kunnskapsløftet sier blant annet at hovedmodellen skal videreføres. Ett av argumentene bak Kunnskapsløftet var et ønske om bedre rekruttering til små fag. Tanken var at brede utdanningsprogrammer med færre Vg1 og Vg2 og innføringen av prosjekt til fordypning, skulle gi tilbud rettet mot små fag ved flere skoler og derved gi flere søkere. Etablering av nasjonale opplæringssentre kan være å gå motsatt vei. Flere av de nasjonale opplæringssentrene innen fag- og yrkesopplæringen er mer eller mindre private tilbud drevet av organisasjoner og bedrifter, eller som private skoler. Regjeringen har ønsket å begrense muligheten til etablering av privatskoler. Enkelte nasjonale opplæringssentre er organisert som landsdekkende tilbud for elever, finansiert av fylkeskommunene, eller som landslinjer, finansiert av staten. Selv om det er tverrpolitisk enighet om at videregående opplæring skal være et fylkeskommunalt ansvar, har Stortinget valgt å videreføre landslinjeordningen, og de har også etablert enkelte nye tilbud. Når det gjelder bruk av nasjonale opplæringssentre ved opplæring av lærlinger, er det med hjemmel i opplæringsloven åpnet for at bedrifter kan kjøpe opplæringstjenester av skoler og andre Eksempler på nasjonale opplæringssentre som er etablert Nasjonale opplæringssentre kan ha ulik innretning og organisering. Selv om BNL stort sett omtaler bransjebaserte tilbud, gis det her noen eksempler på ulik organisering av opplæring som grenser opp mot BNLs forslag: Landslinjer Målet med landslinjene er å bidra til å gi elever fra hele landet et nasjonalt tilbud i små og/eller kostbare kurs i videregående opplæring. Tilskudd gis av Staten til drift av landslinjene og innkjøp av utstyr, og det er for 2011 bevilget vel 173 millioner til formålet. Landslinjene omfatter om lag 11 ulike kurs fordelt på 29 skoler med en samlet opptakskapasitet på vel 1400 elevplasser. Blant annet gis det tilbud innen flyfag, yrkessjåfør, urmaker, instrumentmaker, anleggsfag og anleggsmaskinmekaniker. Tilbudet er for elever på Vg2- og Vg3-nivå. Landsdekkende linjer Landsdekkende linjer er kurs som det ikke er grunnlag for å ha i mer enn ett eller noen få fylker, og som opprettes etter avtale mellom fylkeskommunene. Landsdekkende linjer omfatter 22 kurs fordelt på 19 skoler. I motsetning til landslinjene, som finansieres av Staten, finansieres de landsdekkende linjene av fylkeskommunene. Etablering og drift av linjene skjer via samordningsutvalget i KS. Eksempel på fag som har tilbud i landsdekkende linjer er gullsmed, duodji og børsemaker. Statlige videregående skoler Det finnes også noen få statlig finansierte videregående skoler som kan sies å fungere som nasjonale opplæringssentre i yrkesfag. Dette er blant annet Statens gartner- og blomsterdekoratørskole og Samisk videregående skole og reindriftsskole. Private skoler I motsetning til hvordan det er i andre land, er det forholdsvis få private skoler i Norge som tilbyr opplæring i yrkesfag på videregående nivå. Noen private skoler er etablert: Pluss-skolen i Fredrikstad, med tilbud på Vg2- og Vg3-nivå i gullsmedfaget og skomakerfaget. Hjerleid videregående skole/senter for bygdekultur AS på Dovre, som nylig er godkjent som friskole med tilbud innen treskjæring og tredreiing. Østfold møbelsnekkerskole gir tilbud innen trearbeid. Innen frisørfag finnes også private skoletilbud. Nordisk samarbeid Det er et omfattende nordisk nettverk hvor samarbeid om utdanning i små fag drøftes, og det er flere forslag om felles nordiske opplæringssentre. I enkelte fag har det lenge vært et nordisk samarbeid, et eksempel er støperfaget (Guteriskolan). Tillskärarakademin i Göteborg tilbyr blant annet heltidskurs i modistfaget, mønsterkonstruksjon, skredderfaget og kostymefaget. I Frederikshavn ligger den danske låsesmedskole NUSA, som har inngått i et nordisk samarbeid om låsesmedutdanningen. Særlig omfattende har imidlertid det nordiske samarbeidet aldri blitt.

5 Bransjebaserte nasjonale opplæringssentre. Norges brannskole i Tjellsund ved Narvik er tilknyttet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Skolen tilbyr lærlingskole i feierfaget, som er særløp. Tilbudet omfatter 17 ukers undervisning fordelt på fire perioder. Eksamen avlegges i samarbeid med Lødingen videregående skole og Nordland fylkeskommune. Utdanningen betales av lærebedriften, som i de fleste tilfeller er kommunale feiervesen. De aller fleste lærlingene i feierfaget får opplæring ved brannskolen. Kranskolen Rogaland Kranskole gir opplæring i Vg3 kranfaget. Inntakskrav er Vg1 teknikk og industriell produksjon og Vg2 produksjons- og industriteknikk. Deltakerne har følgende opplegg for sin opplæring: 14 uker ved kranskolen, ett år praksis i lærebedrift, seks uker ved kranskolen, et halvt års praksis i lærebedriften og deretter fagprøve. Skolen er en selvfinansierende stiftelse, hvor lærebedriften betaler lærlingenes deltakelse. Glassfagsentret Glassfagsentret Tinius på Kongsberg er glassbransjens kurs- og opplæringssenter, og tilbyr lærlingskole i glassfagene som er særløpsfag. Dette innebærer at lærlingene tegner lærekontrakt etter fullført Vg1 bygg- og anleggsteknikk. Bedriften sender deretter lærlingen til Glassfagsenteret som gir opplæring etter læreplanen i glassfaget. BIS kompetansesenter BIS industrier et av Europas største firmaer innen blant annet isolering. Morselskapet er Bilfinger Berger Industrial Services AG (Rheinhold & Mahla AG) med hovedkontor i München. Bedriften har opprettet et eget kompetansesenter som gir opplæring av egne lærlinger i blant annet isolatørfaget og industrirørleggerfaget Vurdering av faglige og rekrutteringsmessige konsekvenser ved etablering av nasjonale opplæringssentre Etablering av nasjonale opplæringssentre i små bygg- og anleggstekniske fag vil gi både faglige og rekrutteringsmessige konsekvenser. Kvalitet i opplæringen. Nasjonale opplæringssentre kan styrke kvaliteten på opplæringen fram til fagbrev, men det er ikke undersøkt om opplæring ved opplæringssentre gir bedre læringsutbytte enn tilsvarende opplæring ved videregående skole eller i lærebedrift. Opplæringssentrene kan knytte til seg personale med gode kvalifikasjoner og ha moderne utstyr, noe som kan gi økt kvalitet på opplæringen og økt læringsutbytte for elever og lærlinger. Dersom etablering av nasjonale opplæringssentre i små fag samtidig innebærer at faget går fra å følge hovedmodellen til å bli særløpsfag, betyr dette at læreplanene på Vg2- nivå vil rette seg mot færre lærefag. Dette åpner for økt yrkesretting på Vg2-nivå. Rekruttering til små fag Nasjonale opplæringssentre kan virke rekrutteringsfremmende ved at tilbud om deler av utdanningen ved opplæringssentre blir oppfattet som et attraktivt tilbud og kan gi økt søkning. På den annen side kan det å måtte flytte hjemmefra og bo på internat være en barriere for unge lærlinger, og kan derved gi svekket rekruttering Økonomiske konsekvenser ved etablering av nasjonale opplæringssentre Etablering av nasjonale opplæringssentre som statlige skoler eller landslinjer for elever vil føre til økte kostnader for staten. Samtidig kan det gi reduserte utgifter for fylkeskommunene ved at det blir behov for færre klasser. Hvorvidt etablering av nasjonale opplæringssentre som landsdekkende linjer for elever vil gi økte kostnader for fylkeskommunene er vanskelig å anslå, siden elevene uansett vil ha rett til opplæring, enten ved et nasjonalt senter eller i et ordinært fylkeskommunalt tilbud. Det vil imidlertid påløpe kostnader til reise og opphold for elever som må bo hjemmefra. Etablering av nasjonale opplæringssentre som bransjebaserte tilbud for lærlinger kan gi økte kostnader for lærebedriftene. Det vil ikke føre til økte utgifter for utdanningsmyndighetene, siden kostnadene ved undervisning dekkes av lærebedriften gjennom lærlingtilskuddet. BNL antyder i sitt forslag at nasjonale opplæringssentre skal være statsfinansierte og at opplæringen ved disse skal være obligatorisk. En slik modell vil naturligvis gi økte kostnader for staten Utdanningsdirektoratets anbefaling Utdanningsdirektoratet vil foreta en undersøkelse av fordeler og ulemper ved nasjonale eller regionale sentra for små fag i videregående opplæring. De faglige rådenes og fylkeskommunenes syn må innhentes som del i undersøkelsen. På bakgrunn av innspillene, må undersøkelsen eventuelt omfatte nødvendige regelverksendringer og økonomiske konsekvenser ved en endring. Hensynet til rekruttering og til kvalitet på opplæringen må være avgjørende.

6 3. Mulighet for fordypning i noen av fagene BNL mener at et tiltak som vil bidra til å gi arbeidslivet nødvendig og relevant faglig kompetanse, er at det åpnes for fordypning i Vg3-læretiden for de fagene som kan ha behov for det. Med dagens bedriftsstruktur er det oftere behov for å skifte lærebedrift for å fylle alle kompetansemålene i læreplanen. En fordypning vil kunne løse deler av denne utfordringen. Eksempler på fag som kan ha nytte av en fordypning er: - Betongfaget kan ha fordypning i forskaling, armering og betongindustri. - Malerfaget kan ha fordypning i maling og gulvbelegg. - Tømrerfaget kan ha fordypning i industrielt bygget næringsbygg som en fordypning, trehus som en annen og rehabilitering og restaurering som den tredje Formelle forhold Det kan argumenteres for at spesialisering har en annen betydning enn fordypning. Fordypninger i et fag innebærer et mindre omfang av særegenhet fordypningene i mellom enn spesialiseringer. 12. oktober 2006 fattet SRY følgende vedtak: Det innføres ikke spesialiseringsområder i tilbudsstrukturen. I brev fra Kunnskapsdepartementet 6. november fremgår det at det ikke innføres spesialiseringsområder i Kunnskapsløftet. Vi kan ikke finne formuleringer i St.meld. nr. 30 som er til hinder for fordypning i læreplanene for Vg3/opplæring i bedrift. Tvert i mot heter det i stortingsmeldingen: Tilbudsstrukturen må i større grad enn i dag bidra til at arbeidslivet får den kompetansen den har behov for. Dette skulle tilsi at når arbeidslivet, slik det kommer til uttrykk i BNLs ønsker, har behov for større spesialisering gjennom fordypning, bør myndighetene strekke seg langt for å imøtekomme ønsket. I flere skoleutdanninger er det innført valgfrihet som kan synes å være tilsvarende med fordypninger i lærefag. Her er eksempler på dette: - Studieforberedende Vg3 innen medier og kommunikasjon har tre valgfrie programfag. - Studieforberedende Vg3 innen naturbruk har tre valgfrie programfag. - I studiespesialisering Vg1 kan elevene velge mellom praktisk eller teoretisk matematikk, matematikk 1P eller matematikk 1T. Vi anser at det ikke bør være formelle hindre for å innføre fordypninger i fag der bransjene ønsker det. Slike ønsker bør komme fra det faglige rådet og sendes på høring. Når det gjelder SRYs vedtak fra 2006, mangler den begrunnelser, og i vedtaket brukes begrepet spesialisering og ikke fordypning. Dette kombinert med at det har gått lang tid siden vedtaket ble fattet, gjør at vi mener det kan være riktig at SRY på prinsipielt grunnlag vurdere innføring av fordypninger i læreplanene for Vg3/opplæring i bedrift Praktiske og økonomiske konsekvenser Slik vi ser det, er innføring av fordypning i noen fag et forslag som vil medføre få negative praktiske konsekvenser. Tvert i mot vil det bli lettere å skaffe læreplasser, i og med at det ikke stilles like store krav til at bedrifter har en meget bred aktivitet som dekker alle målene i dagens læreplaner. Innføring av fordypning vil kreve en justering av læreplanene. De økonomiske konsekvensene vil utgjøres av utgiftene til justering av læreplanene Forutsetninger Vi mener at en forutsetning for å innføre fordypninger er at det gjøres på en måte som ikke levner tvil om at det er ett fag. Det skal hete svennebrev i tømrerfaget, ikke svennebrev i tømrerfag rehabilitering eller svennebrev i tømrerfag industribygg. En konsekvens av dette vil være at en kandidat som har valgt én fordypning ikke kan melde seg til prøve i en annen fordypning innen samme fag Anbefaling Utdanningsdirektoratet ber SRY på prinsipielt grunnlag vurdere innføring av fordypninger i læreplanene for Vg3/opplæring i bedrift Forslag til vedtak SRY støtter prinsippet om at læreplaner for Vg3 kan ha fordypninger. Fordypninger påtegnes ikke fag- eller svennebrevet.